ARBEIDSSEMINAR OM FEM TEMAER

Transkript

1 Civitas / IN BY Samarbeidsprosjektet om areal og transportplanlegging i Gjøvik ARBEIDSSEMINAR OM FEM TEMAER BOLIGUTVIKLING I SENTRUM NÆRINGER I SENTRUM TRANSPORT OG SENTRUM GRØNNSTRUKTUR OG STEDSUTVIKLING SENTRUM OG CC Oppsummering av idéverksted nr 3 den 20. januar

2 Innledning Gjøvik kommune, Oppland fylkeskommune, Statens vegvesen og næringslivet gjennom foreningen Byen vår Gjøvik har etablert et samarbeidsprosjekt innenfor areal og transportplanlegging. Det skal gjennomføres tre idéverksteder og dette er en kortfattet oppsummering av det tredje idéverkstedet som fant sted på Grand Hotell den 20. januar 2011 hvor fem temaer ble konkret drøftet. Temaer og gruppeledere var: Boligutvikling i sentrum leder Bjørn Evensen Næringer i sentrum leder Einar Amlie Karlsen Transport og sentrum leder Paul Berger Grønnstruktur og stedsutvikling leder Roy Fossum Sentrum og CC leder Geir Skari Idéverkstedet samlet ca 40 personer. Deltakerliste er vedlagt. Innleide konsulenter fra Civitas og IN BY sto for prosessledelsen av seminaret. På forhånd var det utarbeidet et diskusjonsgrunnlag med forslag til mål og midler, viktige problemstillinger og aktuelle spørsmål til drøfting og vurdering innenfor hvert av de fem temaene. Diskusjonsgrunnlaget var utarbeidet av Bjørn Evensen (bolig), Einar Amlie Karlsen (næring) og Roy Fossum (grønnstruktur) i samarbeid med konsulentene. Gruppearbeidene var organisert som kafésamtaler som innebar at gruppene sirkulerte mellom temaene og diskuterte med respektive gruppeledere. Resultatet av gruppediskusjonene ble konkretisert med stikkord på flipover ark. Disse ligger til grunn for oppsummeringen. I tillegg har Bjørn Evensen laget et mer dyptgående referat fra drøftingen av boligspørsmålet. Dette er tatt inn som eget vedlegg til oppsummeringen. Diskusjonsgrunnlaget som ble utsendt før seminaret er i sin helhet å finne på hjemmesiden til Gjøvik kommune og ligger på Planer Rapporter. By og transportutvikling. Et fjerde og avsluttende seminar vil bli gjennomført i juni måned med bredere deltakelse enn det var anledning til ved seminar nr. 3. 2

3 ÅPNING Ordfører Bjørn Iddberg, Gjøvik Hovedmålet med arbeidet med arealutviklingen er å lage mer by i Gjøvik og knytte byen nærmere til Mjøsa. Dagens arbeidsseminar må følges opp med et fjerde seminar fordi vi trenger en bredere konkluderende samling hvor vi kan bestemme løsninger, avtaler, etc. for gjennomføringen. Utfordringene er mange: Stor kontrast mellom CC og det gamle sentrum Storgata utarmes Rv4 blir mer og mer en intern bygate og barriere Farverikvartalet, skysstasjonen, parkeringsmuligheter Arealendringer Når vi skal forme framtidens Gjøvik er det viktig med forankring på ulike politiske nivåer og i samarbeid offentlig privat. BOLIGUTVIKLING I SENTRUM Hovedutfordringer Det er markedet som styrer hva slags boliger som bygges/ombygges og hvor dette skjer. Det er kostbart å etablere seg i sentrum. Derfor er det mange tomme kvartaler. Men nærhet til Mjøsa viser seg å selge. Hvilke grep kan man for øvrig ta for å påvirke boligmarkedet i Gjøvik? Viktige tiltak Lag rekkefølgebestemmelser som sier når bynære arealer i kommuneplanen kan bygges ut og prioriter boligutbygging i sentrum og fortetting av eksisterende byområde før nye områder åpnes for utbygging Lag rekkefølgebestemmelser som sier når arealer i kommuneplanen skal tas i bruk til boliger Innfør parkeringsnormer med lavere krav enn i dag til hvor mye parkering det skal tilrettelegges for Tillat økte byggehøyder og økt utnyttelsesgrad Lag utendørs oppholdsarealer med kvalitet Enkle tiltak: 1. Endre parkeringsbestemmelsene, inkludert frikjøpsordningen. Gi parkeringsamnesti for ombygging av eldre bygninger, eventuelt også for prosjekter i tomme kvartaler. Opphev dispensasjonsordning for bruk av områder regulert til bolig/næring til parkeringsformål. 2. Tillat høyere utnyttelsesgrader, dvs. flere etasjer i boligprosjekter i sentrum. Vanskeligere tiltak: 1. Se på kravene som påvirker boligkostnadene for om mulig å reduserer grunnlagsinvesteringene for slik å stimulere til bevegelse i boligmarkedet, gjennom reduksjon av prisen for sentrumsboliger. 2. Gjennomfør systematisk fortettingsplanlegging som tilrettelegger og stimulerer ønsket fortetting. Innfør ordninger som reelt oppfattes som attraktiv gulrot for dagens arealbesittere, gjerne for eneboligeiere med stor hager. 3

4 NÆRINGER I SENTRUM Hovedutfordringer Mer samhandling med høgskolen i Gjøvik for å få til samvirke mellom studentliv, kompetanse og næringsutvikling og utvikle kulturnæringer i sentrum med konsertarena, konsertscene og variert kulturtilbud Viktige tiltak Få ordnet parkering i sentrum med et felles regime der kommunen tar lederansvar Tilrettelegg for sykkel, gange og kollektivtrafikk Utnytt næringseiendommer nær Mjøsa. Få fram mulighetsstudiersom kan ligge til grunn for kommunedelplan for sentrum Enkle tiltak Etabler en brun kafé og trekk studenter til sentrum Etabler samarbeid mellom næringsliv høgskolen kommunen Viderefør denne ATPprosessen inn i en partnerskapsfase Vanskeligere tiltak Se for dere en utvikling av Gjøvik på lang sikt. Forsøk bl.a. å transformer store næringseiendommer til annen bruk Få inn mer kultur som kan gjøre sentrum mer vitalt. Næring trenger kultur Transport og sentrum Hovedutfordringer Å få ordnet med forbindelseslinjer til sentrum fra sør (Sørbyen og Rv33), fra vest (Hunndalen og Rv4)og fra nord (Nordbyen og Rv4) samt skjerme sentrum for unødig biltrafikk. Etablere parkeringsanlegg i forbindelse med innfartene til sentrum og ordne en helhetlig parkeringspolitikk for øvrig. Utvikle skysstasjonen og gi en god kollektivdekning samt etablere gode gang og sykkelforbindelser mellom sentrum og Kallerud. Viktige tiltak Øk kunnskapen om trafikkstrømmer i byen mellom hvilke målpunkter? Planlegg og prosjekter nye forbindelseslinjer til sentrum (Sentrum nord og Sentrum vest) samt aktuelle parkeringsanlegg Undersøk aktuelle alternativer for framtidig Rv4: Tunnel under byen, i kulvert forbi Mjøsstranda eller som bygate langs Mjøsstranda Enkle tiltak Etabler innfart og parkering fra vest ved Hunton og fra nord Etabler sykkel og gangforbindelse mellom sentrum og Kallerud Få bedre oversikt over trafikkstrømmer (kombinasjon av reisevaneundersøkelse og modellkjøring) Vanskeligere tiltak Håndtering av transport mellom sørbyen og nordbyen (lage en ringveg?) Løs opp traffikkork på Rv33 fra sør. Bypass med Rv4 løser nemlig ikke trafikkproblemene på Rv33 Legg Rv4 i kulvert langs Mjøsstranda 4

5 GRØNNSTRUKTUR OG STEDSUTVIKLING Hovedutfordringer Etablere en overordnet grønnstruktur (elvasentrummjøsa) som også krysser barrierene, samt et komplett nett av gang og sykkelveger. Det siste vil kreve prioritering av myke trafikanter på bekostning av harde. Videre er det en utfordring å utvikle små grøntareal i kvartaler og gode forbindelser mellom disse og større parker og grøntområder. Det er behov både for oppfølging av en verneplan for bevaringsverdige bygninger og en fjerneplan for ikke bevaringsverdige. Gjøvik som innlandets kulturhovedstad krever skjerpet sans for kvalitet og steder å være for musikere og andre kulturarbeidere. Viktige tiltak Overordnet plan for grønnstruktur med vekt på å knytte sammen små og store grøntområder og å fjerne barrierer Plan for sykkelbyen må også ha med gående i planen Stolthet for byen må anspore engasjement for godt bymiljø og skape arenaer for kultur Enkle tiltak Inkluder gange i utvikling av sykkelbyen Skilt sentrumsgatene med 30 km/t slik at man kan sykle trygt i bygatene Vanskeligere tiltak Endre dagens arealabruk i elveoset Endre dagens arealbruk og fjerne barrierer mot Mjøsa (veg og jernbane) 5

6 SENTRUM OG CC Hovedutfordringer Hvordan skal vi gjøre Gjøvik til Mjøsregionens mest komplette bysentrum for boende og besøkende? Delmål: 1. Hvordan skal vi gjøre Gjøvik til Mjøsregionens mest publikumsvennlige, tilgjengelige, og lettfattelige bysentrum? 2. Hvordan får vi samlet utviklet sentrumsområdet rundt Strandgata (CC) og Storgata som både handels og opplevelsesområde? Viktige tiltak Omgjør tomme kontorlokaler til boliger uten parkeringskrav Kartlegg aktiviteten (trafikk, handel, promenade) på strekningen fra CC Strandgata, til Storgata/ Hunnsveien slik at man best mulig kan knytte sammen disse bydelene Kartlegg trafikken på Rv4 og nøkkelkryss ved CC Planlegg for innkjøring fra Rv4 i sør over Hunton Planlegg for lokalisering av to parkeringspoler (ved CC og ved Farverikvartalet) Utvikl Storgata og Strandgata samlet (handel, opplevelse, felles åpningstider, estetikk og skilting\fasader) Etabler Town Management. Byen vår Gjøvik viktig i den forbindelse og må styrkes Flytt studenthuset til sentrum Utvikle Mjøsstranda som attraktivt boligområde, men uten handel og øvrige sentrumsfunksjoner Sørg for sterk politisk styring av prosessen rundt å ivareta et vitalt sentrum. Enkle tiltak Sentrum må bli mer tilgjengelig. Statens vegvesen må tallfeste trafikken i Strandgata. Hvor mye vil en avkjøring til sentrum i sør bety for avlasting av Strandgata? To eller tre åpenbare parkeringsarealer identifiseres De 100 m mellom CC og Storgata må utvikles for å knytte CC og Storgata tettere sammen, Ikke tillat handel på Mjøsstranda Vanskeligere tiltak Flytt studenthuset ned i sentrum Sentrumshandelen må konkurrere med Kallerud 6

7 Vedlegg 1 Seminar om by og transportutvikling i Gjøvik 20.januar 2011 Oppsummering fra temabord BOLIG Bjørn Evensen, 31.januar 2011 I dette notatet oppsummeres innspill og hovedsynspunkter fra kafésamtaler om bolig 20.januar 2011: Utgangspunkt spørsmålsstillinger Et eget faktahefte var blitt distribuert til seminardeltakerne med følgende spørsmålsstillinger mht. bolig: Boligmarkedet i Gjøvik: 1. Hvordan er boligmarkedet i dag? Hvilke boligtyper etterspørres og omsettes hvor? Behovsdekning? 2. Hvordan skape bevegelse i boligmarkedet slik at bolig i sentrum blir attraktiv slik at for eksempel eldre mennesker vil flytte til sentrum og frigjøre eneboliger for overtakelse av yngre barnefamilier? 3. Gir det som kommer fram i innbyggerundersøkelse informasjon av betydning for vurderinger av markedet? Hva trenger vi å vite mer om? 4. Hvem er de viktigste aktører i markedet? Og hvilke rolle/hvilket ansvar bør de ta? Den kommunale areal og boligpolitikk i Gjøvik: 1. Med utgangspunkt i kommuneplanens by og arealpolitikk nedfelt i kommuneplanen: hva må kommunen og aktørene i boligmarkedet konkret gjøre for å få til og stimulere ønsket utvikling? 2. Hvor ligger det til rette for nye boligprosjekter med høg utnyttelse i sentrum? Hvilke type bygg hvor? 3. Hvilke eksisterende områder bør vurderes for transformasjon til urban boligbebyggelse? 4. Hvilke grep må tas for å få til en fortetting av eneboligområdene rundt sentrumskjernen? 5. Bør rekkefølgebestemmelser brukes mer aktivt for å få til en mer konsentrert utbygging? Kan det eventuelt være hensiktsmessig å ta ut noen reserveområder for bolig i kommuneplanen? I så fall hvilke? 7

8 Synspunkter fra kafésamtalene Samtalene ved bordet frigjorde seg fra spørsmålsstillingene, men kom allikevel inn på flere av dem. Forsøk på en kort tematisk oppsummering av hovedsynspunkter som var framme rundt bordet: Boligmarkedsbetraktninger Det er markedet som styrer boligpriser og etterspørsel etter boligtyper. Store 3roms leiligheter med Mjøsutsikt går først. Prisen er avgjørende for omsetningen av mindre leiligheter. Det er januar ledige leiligheter i sentrumsområdet. Prishierarkiet for eneboliger i byområdet er Nordbyen Sørbyen Hunndalen. Eiendomsbesittere vet om eiendomsverdien og vil ikke gi bort denne. Må finne fram til vinnvinn grep for å stimulere boligprosjekter og omsetning. Attraktivitet mht. bosetting i sentrum vil gjenspeile seg i boligprisene. Gjøvik kommune kan stimulerer til samarbeidsprosjekter gjennom for eksempel områdeplanlegging. Gjøvik kommune bør vurdere sin rolle som utleier og boligaktør vs. det private marked særlig i forhold til boligsosial. Vurder Industribygg som mulig kommunalt boligverktøy i sentrum. Kostnad og prisnivå Prisene er en utfordring framover er i dag et problem vs. det å få til en levende by med beboere. Eneboligsalg er ikke nok for finansiering av leilighetskjøp i sentrum. Prisnivået på leilighet i sentrum medfører et Gjøvik sentrum i hovedsak får eldre beboere. Nye forskrifter har gitt dyrere leiligheter. Grunnlagsinvesteringer for boligprosjekter er i dag høye: de bakenforliggende rammeforutsetninger er prisdrivende og virker begrensende prosjekter og investeringer. Tomme kvartaler i sentrum skyldes at det er dyrt å bygge dem ut. Parkering og frikjøp Gjøvik kommune bør se på parkeringsbestemmelsene, inkl. frikjøpskrav, for å stimulere sentrumsprosjekter og påvirke prisnivå for sentrumsleiligheter. Vurder om kravene kan endres i sentrum jfr. andre byer hvor det legges opp til boligtilbud uten/med redusert krav til biloppstillingsplass. Et grep kan være å sette maks norm framfor min norm. Ta bort parkeringskravet for gamle bygårder. Gi parkeringsamnesti ved ombygging av gamle prosjekter/bygg. Innta en mer fleksibel holdning. Si nei til omregulering av arealer/tomter avsatt til bolig til parkeringsformål. Opphev dispensasjoner for bruk av sentrumsarealer til parkering. Felles løsninger for (eldre) bebyggelse med parkeringsplasskrav, med leie av plasser litt unna bolig. Bygg noen sentrale og lett tilgjengelige Phus, eventuelt med tilrettelagt kollektivtilbud, framfor omfattende parkeringsplasstilrettelegging rundt de enkelte boligprosjekter og forretninger. Utbygging struktur og form Nasjonal politikk for fornying av byene tilsier å bygge innover med fortetting og et utbyggingsmønster som støtter opp om utbygging av kollektivtransportakser. Det må tas jordvernhensyn. Energikrav tilsier løsninger som gir mindre driftsutgifter over tid. Det er lite aktuelt å ta perifert beliggende områder ut av kommuneplanen. Med et langsiktig perspektiv for byutvikling vil det være vanskelig å få inn igjen bynære områder som i dag er frigitt til utbygging områder som er attraktive i forhold til Mjøsutsikt og nærhet til friluftsområder. Her må kommunen selv tenke strategisk. La områdene ligge inne som langsiktig arealreserve og styr utbygging i kort og mellomlangt perspektiv til sentrum og innenfor eksisterende byområde. Dvs. helt til kapasitetsvurderinger m.m. tilsier at ny områder bør knyttes til den da betydelig mer urbaniserte Mjøsbyen Gjøvik. 8

9 Bør legge opp til høgere/tettere bebyggelse i sentrum og i sentrumsnære områder. Det er mye å gå på når det gjelder å bygge høgere i sentrum. Økt byggehøgde kan imidlertid forringe bokvalitet mht. lysinnslipp i de underste etasjene. Må hensyntas: vurdere innføring av differensierte byggehøgder for ulike deler av sentrum? Mulig å satse på det indre liv i bygårder: trivsel er viktig. Vurdere å legg plan/dekke for beboeropphold over bakkearealer for næringsaktivitet/varelevering? Vurder kombinasjonsbygg bolig og næring i sentrum, med næring på gateplan og boliger i etasjene over. Viktig med levende fasader med skiftninger i bygningsveggen. Innbyggere i sentrum bokvalitet Nødvendig at sentrum ikke bare blir for eldre barnefamiliene må også få sin plass; disse uteblir i dag. Boliger i sentrum med barnefamilier krever at parkene rustes opp og blir tatt i bruk og at skolene i sentrum framstår som attraktive og gode. Bygg og form nabolag med særpreg. Med trygge og tilgjengelige utearealer. Registrerer at innvandrere vil bo i sentrum av byene. Anbefaler å gjøre grep som bringer både studentene inn i sentrum. Folk som bor i et bysenter må akseptere og tåle noe støy. Tiltak: støyisolering av bygg. Områdene mellom sentrumsboligene Bør satse på større boligprosjekter. Hvor disse skal lokalisere kan skje gjennom nærmere mulighetsstudier. Må sette krav til felles uteoppholdsarealer rundt boligprosjekter. Bygge ut oppholdsarealer med kvaliteter tilsvarende CC oppe i byen hyggelige trivselselementer. Arealbehovsvurderinger for boliger Gjøvik kommune bør ha en aktiv strategi mht. arealbruk for å påvirke til lavere priser i sentrum. Har i dag nok arealer, men bør allikevel sikre/beholde langsiktige arealer for neste bølge av boligsøkende framtidig byvekst. I forhold til dagens arealbrukspolitikk kan det vare strategisk uklokt å fjerne arealreserver på lang sikt. Det er imidlertid nødvendig med rekkefølgebestemmelser som styrer mot boligutbygging i sentrum før videre utbygging for eksempel i Nordbyen og bruk av framtidige arealreserver nord for byen. Prioriter utbygging av boligprosjekter i aksen Kallerudsentrum de nærmeste årene. Fortetting i byområdet Gjøvik har gode muligheter for fortetting. Fortsatt eneboligutbygging er en utfordring vs. jordvern og ønske om reduksjon av transportbehov. Bør satse på fortetting for å stimulere et bybussystem som gir boligområdene bedre sammenheng med byen. En fortettingsstrategi i byområdet er å ikke legge ut nye tomter for eneboliger. (Delte synspunkter på dette!) Bør legge inn en gulrot i fortettingsplanleggingen. Fortetting bør skje frivillig. Skjer i dag ofte ved enkeltprosjekter etter oppkjøp av hagearealer. Sørg for stedstilpasset fortetting som ivaretar grønnstruktur og parkarealer. Eneboligutbygging i byområdet Områder som ikke er bygd ut i byområdet oppleves som hull i boligbebyggelsen. I forhold til et samordnet arealog transportløsning medfører dette lett en dårligere utbygd transporttilbud enn om hvis full utbygging. 9

10 Mjøsstranda og bolig/utbygging Nærhet til Mjøsa selger. Huntonstranda og Vikodden er områder med Mjøsutsikt som gjennom utbygging bidrar til å vende byen mot Mjøsa. Gjør en mulighetsstudie for tilrettelegging for bolig framfor næring langs Mjøsa. Gjøvik bør bygges med en profilert waterfront. Med ny adkomst fra rundkjøring rv 4 ved CC kan nye muligheter åpnes på utsiden av CC. Ref. tidligere skisser for bebyggelse og næring som bryggene i Bergen. Ikke bygg fysisk ut i Mjøsa behold en randsone langs Mjøskanten som gir befolkningen har tilgang til arealene langs/nærmest Mjøsa. 10

11 Vedlegg 2 Deltagerliste Vedlegg 2: Deltakerliste Epost adresser Etternavn Fornavn Organisasjon/Enhet Gruppe njal.arge@civitas.no Arge Njål Civitas Prosessleder gyda.austin@vegvesen.no Austin Gyda Oppland fylkeskommune 4.Stedsutvikler paul.berger@vegvesen.no Berger Paul Statens vegvesen 3.Transport Gruppeleder ola.bettum@inby.no Bettum Ola In'by Prosessleder audun.bjornsgard@gjovik.kommune.no Bjørnsgard Audun Gjøvik kommune 3.Transport halvor.bjaaland@gjovik.kommune.no Bjaaland Halvor Gjøvik kommune 1.Næringsutvikling ogd@skogplanter.no Dæhlen Ola Gram Gjøvik kommune ALT 3.Transport laeide@vegvesen.no Eide Lars Statens vegvesen 3.Transport lars.engelien@gjovik.kommune.no Engelien Lars Gjøvik kommune 2.Bolig bjorn.evensen@gjovik.kommune.no Evensen Bjørn Gjøvik kommune 2.Bolig Gruppeleder arilev@vegvesen.no Evensen Arild Statens vegvesen 3.Transport magne.flo@oppland.org Flø Magne Oppland fylkeskommune 4.Stedsutvikler per.erik.fonkalsrud@oppland.org Fonkalsrud Per Erik Oppland fylkeskommune 1.Næringsutvikling roy.fossum@gjovik.kommune.no Fossum Roy Gjøvik kommune 4.Stedsutvikler Gruppeleder lise.hammerud@gjovik.kommune.no Hammerud Lise Varaordfører Gjøvik kommune2.bolig egil.holen@oppland.org Holen Egil Oppland fylkeskommune 3.Transport bjorn.iddberg@gjovik.kommune.no Iddberg Bjørn Gjøvik kommune 1.Næringsutvikling roar.jacobsen@kontur.as Jacobsen Roar Kontur AS 1.Næringsutvikling einar.amliekarlsen@gjovik.kommune.no Karlsen Einar Amlie Industribygg 1.Næringsutvikling Gruppeleder torejan@gjovikregionen.no Killi Tore Jan Gjøvik regionen 1.Næringsutvikling ketil@venstre.no Kjenseth Ketil Gjøvik kommune ALT 5. Gjøvik Sentrum sveinh@gjovikby.no Korshavn Svein Håvar Byen Vår Gjøvik 5. Gjøvik Sentrum Gruppeleder einar.kulsvehagen@gjovik.kommune.no KulsvehagenEinar Gjøvik kommune 3.Transport trond.lesjo@gjovik.kommune.no Lesjø Trond Gjøvik kommune 5. Gjøvik Sentrum kjetil.lundemoen@oppland.org Lundemoen Kjetil Fylkesutvalget i Oppland 2.Bolig lillebill.marshall@vegvesen.no Marshall Lillebill Satens vegvesen Region øst 4.Stedsutvikler ageandre.michaelsen@gjovik.kommune.no Michaelsen Åge Andre Gjøvik kommune 4.Stedsutvikler arne.moen@gjovik.kommune.no Moen Arne Gjøvik kommune 1.Næringsutvikling kmo@fmop.no Moltubakk Kjersti Fylkesmannen i Oppland 4.Stedsutvikler dag.norberg@hig.no Norberg Dag Gjøvik kommune ALT 4.Stedsutvikler ketil@ccgjovik.no Norheim Ketil CC Gjøvik 5. Gjøvik Sentrum arne.naess@oa.no Næss Arne Oppland Arbeiderblad 1.Næringsutvikling nils.raddum@kontur.as Raddum Nils Kristian Kontur AS 3.Transport jorn.reiner@kontur.as Reiner Jørn Kontur AS 5. Gjøvik Sentrum oistein.schjellerud@gobb.no Schjellerud Øystein Gjøvik boligbyggelag 2.Bolig geir@skari.no Skari Geir Byen Vår Gjøvik 5. Gjøvik Sentrum arne@turistinnlandet.no Skurdal ArneJørgen Næringsrådet i Gjøvikregionen4.Stedsutvikler even.solhaug@norgespost.no Solhaug Even Gjøvik formannskap 2.Bolig terje.solheim@mustad.no Solheim Terje Mustad Eiendom 1.Næringsutvikling joridsonste@gmail.com Sønstegård Jorid Gjøvik formannskap 5. Gjøvik Sentrum joran.odegaard@gmail.com Ødegaard Jøran Gjøvik formannskap 3.Transport bjorg.aarvold@gjovik.kommune.no Aarvold Bjørg Gjøvik kommune 4.Stedsutvikler 10 11