School of Management

Transkript

1 School of Management Sammenslåing av institutter eller strategisk satsingsområde? School of Management Profesjonsutdanninger (HiOA) Arbeids- og næringsliv Rapport fra utredningsgruppe April

2 Innhold 1 Mandat, sammensetning og fortolkning av mandatet Sammendrag Bakgrunn Perspektiver og muligheter Et mer synlig og utadrettet fagmiljø Samarbeid med arbeids- og næringsliv Samarbeid med andre institutter og fakulteter om tilbud til HiOAs profesjoner og yrkesfelt Forutsetninger for utadrettet satsing Administrative fag ved andre studiesteder noen eksempler på organisatorisk tilknytning Eksempler Eksemplenes relevans for HiOA Etterspørselen etter administrativ utdanning Instituttene Institutt for økonomi og administrasjon (ØA) Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag (OAV) Instituttenes sterke og svake sider «School of Management» Innledning Sammenslåing av instituttene «School of Management» som strategisk satsingsområde

3 1 Mandat, sammensetning og fortolkning av mandatet Fakultetsstyret ved Fakultet for samfunnsfag (SAM) vedtok i juni 2012 en fakultetsstrategi som inneholdt følgende formulering: Institutt for økonomi og administrasjon (ØA) og Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag (OAV) skal utrede muligheter for sammen å danne det som har fått arbeidstittelen «School of Management». Det ble på denne bakgrunn nedsatt en utredningsgruppe med følgende mandat: 1. Utrede begrunnelse og formål for en «School of Management» sett i forhold til dagens løsning, herunder faglige og markedsmessige utviklingsmuligheter i et perspektiv på år. 2. Skissere og drøfte modell(er) for en «School of Management» 3. Gi anbefaling til fakultetet i spørsmål om dannelse av «School of Management», inklusive navn. Utredningen bes ta i betraktning løsninger ved andre institusjoner. Utviklingsperspektivet bør romme både nasjonale og internasjonale forhold, samt enhetens plass i høgskolen. Utredningsgruppen fikk følgende sammensetning: Knut Sverre Bjørndalen Røang (seksjonssjef økonomi, SAM) Olav Borge Bondal (student ØA) Erik Døving (1. amanuensis, ØA) Gerd Engelsrud (1. lektor, OAV) Gunnar Engelsåstrø (instituttleder, ØA) Jan Grund (professor, SAM) Dag Jenssen (dekan, leder) Asifa Sabuhi Malik (student OAV) Kristel Mari Skorge (instituttleder, OAV) Nina Solli (NHOs regiondirektør for Oslo og Akershus) Sekretær for utvalget har vært seniorrådgiver Sten-Erik Hammarqvist. Tidsfrist for arbeidet ble satt til 28. februar Det har vært holdt 5 møter i utredningsgruppen. Utredningsgruppen har i sin tolkning av mandatet lagt vekt på at mandatet omfatter visjoner for virksomheten og hva som kan oppnås gjennom en organisering som legger til rette for samarbeid internt, med andre fagmiljøer på HiOA og med arbeids- og næringsliv. Profileringen av fagmiljøet er også et viktig hensyn. Mandatet åpner for at det kan være andre organisasjonsløsninger enn sammenslåing av instituttene. I løpet av arbeidet har utredningsgruppen kommet til å ville anbefale «School of Management» som et strategisk satsingsområde. 3

4 Utredningsgruppen har diskutert hva som ligger i «School of Management» og har kommet til at betegnelsen er dekkende for det fagområdet som omfattes av utredningen. Internasjonalt brukes «School of» gjerne om økonomisk-administrativ utdanning (Handelshøgskole, «School of business») I Norge benytter alle de nye universitetene betegnelsen Handelshøgskolen om sine fakulteter/institutter for økonomi og administrasjon. På HiOA skal den aktuelle betegnelsen omfatte utdanninger både for privat og for offentlig sektor. Navnet må indikere bredden i utdanninger og fagmiljø som omfatter mer enn en handelshøgskole. En alternativ betegnelse på engelsk kan være «School of Business and Public Administration», men utredningsgruppen foretrekker «School of Management» som er dekkende og samtidig kortere. Utredningsgruppen ser behovet for en norsk betegnelse, men det er vanskelig å finne en som er tilstrekkelig presis. For eksempel er «lederskolen» for snevert. «Administrasjon og ledelse» stemmer godt med det faglige innholdet og dekker både offentlig og privat sektor. Behovet for en norsk betegnelse vil imidlertid variere med organisasjonsløsning. Det er først og fremst behov for et norsk navn dersom det blir aktuelt å sette navn på et nytt sammenslått institutt. Ved andre løsninger (satsingsområde, prosjekt m.v.) er det mindre behov for navn på norsk. 4

5 2 Sammendrag Utredningen løfter fram utfordringer og muligheter for styrking av HiOAs kontaktflate mot arbeids- og næringsliv med utgangspunkt i fagmiljøet for ledelse, økonomi og organisasjon ved SAM. Den tar også sikte på økt synliggjøring av eksisterende studier på fagområdet. Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag og Institutt for økonomi og administrasjon dekker et bredt flerfaglig område på tvers av privat og offentlig sektor. De to instituttene er små og lite synlige hver for seg på et HiOA som er preget av de store profesjonsutdanningene. Samarbeidet om FoU på området «Styring, organisasjon og ledelse» (SOL) tyder på at det er grunnlag for et mer omfattende faglig samarbeid. OAV og ØA besitter kompetanse på områder som er etterspurte i arbeids- og næringsliv. Fagområder som organisasjon, økonomi og ledelse er aktuelle som påbygging for alle profesjonsstudier, og fagmiljøet kan gi viktige bidrag slik at HiOA framstår som en mer ettertraktet regional aktør og interessant samarbeidspartner for både offentlige og private virksomheter. Gjennom samspill med andre institutter og fakulteter ved HiOA kan fagmiljøet i organisasjon, økonomi og ledelse koples sammen med de aktuelle profesjonsfagene og deres yrkesfelter. Det vil gi tydeligere profilering, bedre forutsetninger for oppdragsvirksomhet, og gi grunnlag for utvidet samarbeid med arbeids- og næringsliv. En «School of Management» vil dermed kunne tilføre HiOA en viktig ny dimensjon når det gjelder institusjonens forhold både til arbeids- og næringsliv, og til profesjonene. Samfunnsendringer, kunnskapsutvikling og teknologiske endringer medfører behov for videreutdanning. De ulike profesjonsutdanningene omfatter i liten grad ledelse samtidig som ledelse peker seg ut som et særlig etterspurt fagområde. HiOA har et fortrinn i de særlig gode mulighetene for kopling mellom et sterkt fagmiljø i organisasjon og ledelse på den ene siden og de ulike profesjonsutdanningene på den andre siden. På denne bakgrunn går utredningsgruppen inn for at «School of Management» etableres som et strategisk satsingsområde. «School of Management» som satsingsområde innebærer styrket innsats ved OAV ØA om etter- og videreutdanning, oppdrag og samarbeid med arbeids- og næringsliv. Satsingen skal også omfatte et aktivt samspill med andre institutter og fakulteter. Samarbeid mellom «School of Management» og andre institutter og fakulteter og samarbeid med arbeids- og næringsliv framstår som to sider av samme sak. Satsingsområdet knytter an til målområdet Samfunnsrettet virksomhet og formidling i HiOAs strategi Samarbeidet etableres uten at de to instituttene slås sammen. Satsingsområdet blir et felles ansvar for de to instituttlederne slik at faglige ressurser skal kunne disponeres på tvers av instituttene. Det blir behov for en koordinator til å forestå praktisk gjennomføring, utadrettet kontakt, akkvisisjon og utviklingsoppgaver. Koplinger til aktuelle fagmiljøer på andre enheter og fakulteter kan best ivaretas gjennom konkrete aktiviteter og prosjekter. 5

6 «School of Management» får ikke en egen permanent bemanning utover koordinatorstillingen, men instituttene må kunne stille faglige stillingsressurser til disposisjon for virksomheten i samsvar med behovene og må styrke bemanningen noe for å ha ledig kapasitet som kan settes inn på inntektsgivende oppdrag og prosjekter. 6

7 3 Bakgrunn Forholdet mellom utdanning for offentlig administrasjon (kommunalkandidatutdanningen, offentlig styring, administrasjon og ledelse) og økonomisk-administrative studier (økonomiutdanningen) har vært oppe til diskusjon ved flere anledninger over et langt tidsrom. Diskusjonen har dels dreid seg om utdanningsprogrammene og dels om organisasjon og styring. Høgskolereformen i 1994 medførte en regionvis sammenslåing av fram til da selvstendige høgskoler. Økonomisk College ved Oslo handelsgymnasium med sin økonomiskadministrative høgskoleutdanning ble en del av Høgskolen i Oslo i samme avdeling som kommunalkandidatutdanningen, forløperen til dagens Bachelorstudium i administrasjon og ledelse. Ledelsen ved den nye Høgskolen i Oslo tok raskt initiativ til en utredning om mulighetene for samordning mellom økonomiutdanningen og kommunalkandidatutdanningen. Etter en gjennomgang som i større grad synliggjorde forskjeller enn likheter mellom de to utdanningene, ble det gjort noen begrensede forsøk på samordning av undervisning. Samordningen var lite vellykket, og det meste ble oppgitt etter kort tid. Felles tiltak begrenser seg nå til samarbeid om enkelte valgemner. De to instituttene deler dessuten funksjonen som koordinator for internasjonalisering, og studenter ved OAV kan benytte noen av ØAs avtaler om utenlandsopphold. I 2005 ble det diskutert i fagmiljøene å føre de to daværende studielederområdene sammen i ett institutt. Fokus var denne gangen først og fremst på det organisatoriske og i mindre grad på undervisning og faglig samarbeid. Det var flere grunner til at heller ikke denne sammenslåingen ble realisert. For daværende «Offentlig styring», som da var den minste enheten i Avdeling for samfunnsfag, var det viktig med åpninger for samarbeidsløsninger og fellestiltak i flere retninger i avdelingen bl. a. for å ivareta det den gang nye velferdsstudiet. En ensidig organisatorisk tilknytning til økonomiutdanningen kunne være en hindring for å utnytte fleksibiliteten fullt ut. Økonomiutdanningen hadde god søkning og god økonomi, og det var ikke åpenbart at det ville være fordelaktig med en sammenslåing med en enhet som var i en helt annen situasjon. Det har også vært forsøk på konkrete og mer avgrensede samarbeidstiltak som å etablere et felles masterstudium. Forsøket måtte oppgis først og fremst på grunn av formelle krav og forutsetninger knyttet til utforming av studieplaner og opptak av studenter fra to ulike bachelorprogrammer. Den faglige organiseringen ved HiOA ble utredet i 2010 som ledd i fusjonsprosessen. I utredningen ble det foreslått å videreføre de to studielederområdene som separate institutter. Studentrepresentantene stilte imidlertid spørsmålstegn ved dette og mente at et skille mellom innretning mot privat og mot offentlig sektor ikke var en tilstrekkelig 7

8 begrunnelse for at fagområdet skulle ha to institutter. Under høringen gikk Avdeling for samfunnsfag inn for to institutter med henvisning til faglige profileringsbehov og til forskjeller i innhold og innretning som blant annet hadde sammenheng med velferdsstudiet. Mens organisatorisk sammenslåing og formell samordning av studieplaner har uteblitt, har mer uformelt faglig samarbeid utviklet seg over tid. Det gjelder særlig samarbeid om FoU under betegnelsen SOL (Styring, organisasjon og ledelse). Ambisjonen er å utvikle et fellesskap for forskningsaktiviteten i fagstabene ved de to instituttene, og å legge et grunnlag for forskningssamarbeid på tvers av utdanninger og institutter. SOL omfatter forskning på både privat og offentlig sektor og spenner over et bredt spekter av temaer på feltet. SOL har en kjerne på ca 10 aktive deltakere fra de to instituttene. Mer sporadisk deltar det flere UF-tilsatte hvorav noen også fra andre institutter og fakulteter. Utvikling av sterkere felleskap mellom de to instituttene kom igjen på dagsorden i fakultetets strategiarbeid våren Begge institutter tilkjennega ambisjoner som ville kreve et slagkraftig fagmiljø (se 5. 4). OAV formulerte mål om å bli «et nasjonalt kraftsentrum i administrasjons- og ledelsesutdanning for offentlig sektor og frivillige organisasjoner». ØU tok sikte på å bli «et toneangivende nasjonalt økonomisk administrativt fagmiljø» ved å se de to fagmiljøene i sammenheng. I fakultetsstrategien kom de to instituttenes ambisjoner til uttrykk i punktet om å utrede muligheter for sammen å danne en «School of Management». Tidligere diskusjoner har hatt fokus på interne relasjoner mellom utdanningene, mens «School of Management» knytter an til HiOAs Strategi 2020 og målformuleringer på området «Samfunnsrettet virksomhet og formidling» om at «HiOA skal markere seg som en ettertraktet regional aktør og spennende samarbeidspartner med offentlige og private institusjoner og bedrifter». Det er dermed fagmiljøets utadrettede rolle i samspill med andre på HiOA som nå har kommet mye tydeligere på dagsorden. 8

9 4 Perspektiver og muligheter Formålet med kapitlet er å synliggjøre muligheter for de to instituttene når de ses i sammenheng. Dette danner en viktig bakgrunn for vurderingen av alternative organisasjonsløsninger i kapittel Et mer synlig og utadrettet fagmiljø Et fagmiljø med mer felleskap, som åpner for en viss bruk av stillinger på tvers mellom instituttene, vil kunne markere fagfeltet organisasjon, økonomi og ledelse sterkere innad på HiOA, utad mot utdanningssøkende og overfor arbeids- og næringsliv. Samarbeidet om FoU ved de to instituttene på området «Styring, organisasjon og ledelse» (SOL) har i noen år vært en felles satsing med forankring i fagmiljøet. SOL omfatter forskning på organisasjoner og institusjoner i både privat og offentlig sektor. Det har vært et første skritt til å gjøre fagmiljøet mer synlig på HiOA og har enkelte deltakere fra andre institutter og fakulteter. SOL-aktiviteten viser at det er grunnlag for et faglig samarbeid mellom instituttene. Ved etablering av en «School of Management» vil dette fellesskapet utvides til flere områder. Fagmiljøene ved de to instituttene dekker et bredt flerfaglig område som omfatter ledelse, økonomi og organisasjon på tvers av privat og offentlig sektor samt statsvitenskapelige og juridiske fagområder. Fagmiljøet har studietilbud som på den ene siden svarer til det meste som finnes ved andre handelshøgskoler (inkludert BI), og på den andre har det viktige utdanningstilbud for offentlig sektor med tydelige innslag av juss og statsvitenskap ved siden av økonomi og ledelse. Fagmiljøene som helhet er store nok til at det kan etableres nye varianter av masterstudier og på lengre sikt kan også utdanning på ph.d.-nivå være aktuelt. De to instituttene er små og lite synlige hver for seg på et HiOA preget av de store profesjonsutdanningene. Et mer samlet og profilert fagmiljø kan framstå som en mer synlig valgmulighet for utdanningssøkere og oppdragsgivere både i og utenfor regionen. Et sterkere fellesskap mellom instituttene i form av «School of management» vil kunne understøtte og supplere kompetanse ved andre institutter og fakulteter. Det vil gi bedre forutsetninger for oppdrag, og for samarbeid med arbeids- og næringsliv gjennom organisatoriske rammer som hele HiOA vil dra nytte av. Med gode koplinger til de ulike fagmiljøene på HiOA som utdanner et bredt spekter av profesjoner (helse, sosial, utdanning, teknologi, kultur), kan det gis profesjonsrettede studietilbud i økonomi, styring og ledelse tilpasset ulike nivåer. Bredden og styrken i fagmiljøet kan virke mer tiltrekkende på fagfolk med høy kompetanse og bidra til økt interesse hos potensielle søkere til stillinger. 9

10 4. 2 Samarbeid med arbeids- og næringsliv HiOA sikter mot å bli et ledende universitet i Norden med profesjons- og arbeidslivsrettet profil. Universitetsstatus skal bidra til faglig frihet og gi økt tyngde til å ivareta viktige utdannings- og forskningsbehov i samfunnet og til at fagmiljøene kan levere utdanning med høy kvalitet og oppnå anerkjennelse i nasjonale og internasjonale kunnskapsnettverk. HIOA skal videre ha utdanninger med høy grad av relevans for arbeidsliv og praksis. Det samme relevanskravet gjelder for FoU-virksomheten. Men forarbeidene til sammenslåingen av HiO og HiAk og senere strategiarbeid peker utover gradsutdanninger og FoU. Et mer omfattende samspill mellom kunnskap, samfunn og arbeidsliv skal være HiOAs særpreg. I HiOAs plan og budsjett for , som ble vedtatt i høgskolestyret i desember 2012, ble det lagt vekt på HiOAs mulighet til å bli en ettertraktet samarbeidspartner og kunnskapsleverandør for arbeids- og næringsliv i samsvar med føringer fra offentlige myndigheter. Samarbeidet med arbeids-og næringsliv skal knyttes til Strategi 2020 med synliggjøring av formål og prioriteringer. Samspillet med arbeids- og næringsliv innebærer at eksternt finansiert utdanning og FoU vil få en større plass i HiOAs virksomhet. Det gjelder ikke minst for de administrasjonsfaglige instituttene (SOL-området). Mulighetene for en slik satsing ved OAV og ØA er gode, men til nå har de begrensende faktorene gjort seg mest gjeldende. Spesielt har det vært lite vekt på samarbeid med aktører i næringslivet. Her er det et stort potensiale ikke minst sett i lys av utviklingen og mulighetene i regionen. I prosjektet Læring i arbeidsliv og utdanning (LAU) ble det anbefalt en rekke tiltak for å styrke samarbeidet med arbeids- og næringsliv bl. a. arbeidsplassbaserte utdanninger basert på forutsetningen om at studentene er i arbeid, samt at arbeidsgiver samarbeider med høgskolen om utdanningen. Et eksempel som nevnes som mulig modell for et slikt samarbeid er Høgskolen i Buskeruds masterstudium for ingeniører. Studentene er da ansatt ved en samarbeidende teknologibedrift samtidig som de går på masterstudiet. 1 Etterspørselen etter oppdrag på fagområder som økonomi, administrasjon og spesielt ledelse er betydelig. Det finnes i høy grad et marked. Uten at det drives aktiv markedsføring får instituttene jevnlig henvendelser om oppdrag. På Doffinbasen for offentlige oppdrag legges det stadig ut invitasjoner til å levere anbud på undervisningsoppdrag i ledelse. Sammenliknet med konsulentbransjen, som har stor aktivitet når det gjelder lederopplæring, er den gode faglige forankringen høgskolens styrke. Ofte er det spørsmål om studiepoenggivende opplegg, og instituttene får også henvendelser fra konsulentfirmaer om 1 Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning (LAU). Notat fra delprosjekt Satsing på læring i arbeidslivet. HiOA februar

11 samarbeid for å utvikle studiepoenggivende tilbud. Kapasiteten til å følge opp henvendelser og oppdragsmuligheter har imidlertid vært begrenset. Satsingen har derfor uteblitt til nå. Oppgaver som formidling av resultater til praksisfeltene, medvirkning til innovasjon og verdiskapning, tilrettelegging av etter- og videreutdanning og deltakelse i anbudsrunder er krevende og forutsetter betydelig kapasitet, bred erfaring og særegen kompetanse. Oppdragsutvalget ved tidligere HiO og HiAk trakk i 2009 fram følgende forutsetninger for vellykket oppdragsvirksomhet 2 : Etablert fagmiljø Forankring i ledelsen Forståelse i fagstaben for rollen som kompetansebyggere på profesjonsfeltene Evne og vilje til innovasjon og fornyelse Forskuttering av stillingsressurser Apparat for støtte og service Spillerom for ildsjeler Inntjente midler kommer fagmiljøet til gode Satsing på ressurser og kompetanse som inngir tillit i markedet At det finnes et marked Når OAV og ØA ses samlet, er fagmiljøet sterkt og besitter bred kompetanse på områder som er relevante for oppdrag både for offentlige og private aktører. Dette potensialet er til nå realisert i beskjeden grad fordi en del andre forutsetninger ikke har vært tilstrekkelig til stede. HiOAs administrasjonsfaglige miljø er så langt ikke godt nok synlig i regionen og i offentligheten generelt. Forklaringene kan være flere og har dels sammenheng med bevisste prioriteringer og dels med utilstrekkelig strategisk handlekraft og svak organisering. Oppdragsutvalgets beskrivelse av utviklingstrekk og utfordringer samsvarer godt med erfaringene på SAM de senere årene: Oppdragsgivere etterspør tilbud til hele personalgrupper, mens interessen for enkeltstående kurs med individuell påmelding har vært dalende. Utfordringene dreier seg om kapasitet til å drive oppdragsvirksomhet, UFpersonalets arbeidsplaner og bortfallet av særavtale, motivasjonstiltak, usikkert marked, og manglende erfaring med anbudskonkurranser med korte frister. I en situasjon med fokus på forutsetningene for å bli universitetet, må oppdragsvirksomheten spisses mot områder der det er gode erfaringer å bygge videre på og mot enkelte andre områder der etterspørselen forventes å bli særlig stor. En viss tematisk spissing vil bidra ytterligere til profilering. 2 På oppdrag Innstilling fra utvalg for utredning av oppdragsvirksomhet og samarbeid med arbeids- og næringslivet i Oslo og Akershus, s 37 11

12 For å øke kapasiteten må bemanningen på de mest aktuelle fagområdene for oppdrag økes. Alternativt må UF-tilsatte få helt andre muligheter til å påta seg oppgaver utover normal arbeidsplikt. Økt bemanning forutsetter vilje til å ta økonomisk risiko i større grad enn til nå, mens alternativet støter mot begrensninger i forhold til avtaleverket. Etablering av «School of Management» vil i seg selv ikke gi økt bemanning i forhold til arbeidsoppgaver, men ved å spille på hele fagmiljøet vil evnen til å tilpasse innsatsen til svingninger i etterspørsel og i kompetansebehov bli bedre. Handlingsrommet øker. Det er ikke desto mindre nødvendig med en høyere prioritering og en viss faglig kapasitetsøkning for å ivareta utadrettet virksomhet og rollen som samarbeidspartner for arbeids- og næringsliv Samarbeid med andre institutter og fakulteter om tilbud til HiOAs profesjoner og yrkesfelt Gode koplinger i et trekantsamarbeid mellom fagområdet økonomi, administrasjon og ledelse, profesjonsfagene og yrkesfeltene vil bidra til kompetanseutvikling for alle parter og styrke relevansen i utdanning på alle nivåer (jf figur). School of Management Profesjonsutdanninger (HiOA) Arbeids- og næringsliv 12

13 Samarbeid med arbeids- og næringsliv og samarbeid mellom «School of Management» og andre institutter og fakulteter ved HiOA er to sider av samme sak. Profesjonsutdanningene ved andre institutter og fakulteter blir i mange tilfeller bindeleddet til arbeids- og næringsliv. Samarbeid mellom «School of Management» og andre institutter og fakulteter kan samtidig gi økt kapasitet til engasjement utad og gi muligheter for bredere satsing overfor flere profesjoner og yrkesfelt. Alle profesjonsutdanninger på HiOA har kontakt med praksisfelt som etterspør etter- og videreutdanning i ledelse, økonomi og organisasjon. Samarbeid mellom «School of management» og andre institutter og fakulteter kan dreie seg om oppdragsundervisning, etter- og videreutdanning, men også om gradsutdanninger, årsstudier og FoU. Samarbeid om erfaringsbaserte masterstudier er særlig aktuelt. Her er det dels igangsatt og dels under planlegging studier som kan danne modell for en bredere satsing. Samarbeid mellom «School of Management» og andre institutter og fakulteter kan styrke utdanningsinnsatsen overfor profesjoner, arbeids- og næringsliv på tre måter. Det kan gi økt kapasitet til å svare på etterspørsel fra et bredt spekter av profesjoner og yrkesfelt. Det kan gjøre det lettere å tilpasse kompetanse og faglig innretning slik at studietilbudene samsvarer godt med kompetansebehov og etterspørsel i yrkesfeltene. Og, fordi andre institutter blir en kanal til de respektive profesjonene og yrkesfeltene, vil samarbeidet bidra til å synliggjøre HiOAs brede fagmiljø på SOL-området overfor yrkesutøvere, etater og organisasjoner i helse -og sosialsektoren, skoleverket, teknologiske fag osv. Behovet for bredere kompetanse enn det som grunnutdanningen gir, vil gjøre seg gjeldende i alle utdanningsgrupper ved HiOA. Etter studiene går mange til arbeid i virksomheter som er preget av spenningsforhold mellom politiske, økonomiske og organisatoriske rammer på den ene siden og faglige ambisjoner og hensyn på den andre siden. De som skal gjøre en god jobb i et sykehus, et NAV-kontor, en videregående skole, et bibliotek eller i private bedrifter må ha forståelse for hvordan virksomheten balanserer mellom eksterne rammebetingelser, spilleregler og interne krav til faglig innhold og kvalitet i yrkesutøvelsen. Betydningen av en slik forståelse vil forsterkes for de som ser for seg en yrkeskarriere i ledende stillinger. Både i næringslivet og i offentlig sektor etterspørres lederkompetanse, lederopplæring og lederutvikling med ulike forstavelser som serviceledelse, samhandlingsledelse, skoleledelse, helseledelse, teknologiledelse, innovasjonsledelse osv. Fagområder som organisasjon, økonomi og ledelse er derfor aktuelt som påbygging for alle profesjonsstudier. Dette kan med fordel ivaretas av et bredt fagmiljø på feltet i samarbeid med profesjonsfagmiljøene. Utfordringen består på den ene siden i å styrke det interne samarbeidet og på den andre siden å tilrettelegge for samspill med fagmiljøene ved andre institutter og fakulteter. Eksempler på dette er samarbeidet om Masterstudiet i bibliotek - styring og ledelse på SAM og mulighetene for samarbeid med Fakultet for helsefag om Masterstudium i 13

14 samhandlingsledelse. En styrking av det interne samarbeidet mellom OAV og ØA slik at ressurser og kompetanse kan disponeres mer samlet, vil samtidig medføre bedre forutsetninger for eksternt rettet aktivitet og samarbeid. «School of management» må utformes med sikte på at fagmiljøet fungerer mer som et felleskap utad enn det gjør i dagens to institutter. Det må etableres en hensiktsmessig organisatorisk ramme for dette slik at fagmiljøet kan ha rollen som et nav i et bredt samarbeid med andre institutter og fakulteter med sikte på å styrke utdanningsinnsatsen overfor profesjoner, arbeids- og næringsliv: Nedenfor følger en kort gjennomgang av virksomhet og muligheter ved andre fakulteter med særlig relevans for et samarbeid med «School of Management. Fakultet for helsefag (HF) har et stort antall profesjonsutdanninger for helsesektoren med sykepleie som den klart største. På masternivå og i videreutdanninger er ledelsesfag et aktuelt innslag. For de fleste helsefaglige profesjonsutøvere kan det være utsikter til å gå inn i lederstillinger etter hvert. Ikke minst kommunene kan ha behov for en bredere kompetanse med innslag av organisasjons- og ledelsesfag. Fakultetet har egen kompetanse på feltet ved enkelte enheter, men det dreier seg om ganske få stillinger. For en bredere satsing er det aktuelt med samarbeid med «School of Management». Ved HF har enkelte av instituttene utdanninger med innslag av ledelsesemner. Det gjelder Institutt for atferdsvitenskap der Masterstudiet i læring i komplekse systemer har faglig basis i atferdsanalyse og selvledelse i komplekse systemer. Omtrent halvparten av i alt ca 100 studenter velger å fordype seg i ledelsesrelevante emner. Det samarbeides med SAM om videreutdanning i personalledelse for helse- og sosialsektoren. Institutt for helse-, ernæring og ledelse setter høsten 2013 i gang Bachelor i Facility Management med valgfrie profesjonsprofiler i Facility Services og Mat og ernæring. Studiet erstatter dagens to studieprogrammer Bachelor i husøkonomi og serviceledelse og Bachelor i kostøkonomi, ernæring og ledelse. Det er tildelt 20 studieplasser til masteremner i samhandlingsledelse. Studietilbudet planlegges som et samarbeid mellom HF og SAM. Utvikling og igangsetting av studier i samhandlingsledelse blir en form for samarbeid som passer godt inn i tenkningen om «School of management» som et nav for ledelsesrettet utdanning ved HiOA. Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) har en stor faglig bredde av utdanningstilbud med ingeniørutdanningene som de største. Fagområder som økonomi, ledelse og entrepenørskap er relevante for de yrkesfeltene som TKD utdanner til. Det er innslag av disse fagområdene ved flere studier, og fakultet har enkelte tilsatte med kompetanse som dekker noe av behovet. I tillegg samarbeides det med eksterne fagmiljøer som UMB og UIO. 14

15 Studietilbudene ved SAM i Økonomi og ledelse og Kulturledelse er av særlig interesse for TKD, mens entrepenørskapskompetansen ved TKD er interessant for SAM (ØA). I tillegg har TKD erfaring og kompetanse knyttet til det å skape samspill mellom flere fagmiljøer. Studier på tre områder peker seg særlig ut som mulige samarbeidstiltak: Industriell økonomi (master med elementer fra finans- og økonomistyring ved SAM) Entrepenørskap (må også inkludere samarbeid med fagmiljøer utenfor HiOA) Kulturledelse Det er dermed et potensiale for samarbeid om å utvikle nye utadrettede tilbud. Planlegging av slike tilbud må vurderes i lys av at det på den ene siden eksisterer konkurrerende alternativer, og på den andre siden HiOAs store fortrinn i og med beliggenheten i Oslo. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) har utdanninger som i varierende grad og på ulike måter knytter an til ledelse som fagområde. Førskolelærere går inn i styrerstillinger som forutsetter ledelseskompetanse, og det er elementer av ledelse i samfunnskunnskap i bachelorstudiet. I lærerutdanningen er ledelse mindre aktuelt på bachelornivå selv om klasseledelse kan være et relevant perspektiv på lærerrollen. Kompetanse i skoleledelse og utdanningsledelse kommer i større grad inn på masternivå og i etter- og videreutdanning. I videreutdanningstilbudene «Rektorskolen» og «Styrerutdanningen» brukes tilsatte med organisasjons- og ledelseskompetanse fra SAM for å supplere den mer profesjonsspesifikke kompetansen ved LUI. På sikt ser en for seg utdanningsledelse som et felt som kan inngå i ph.d. i utdanningsvitenskap. Det er sannsynlig at det fortsatt vil bli nasjonal satsing på rektor- og styrerutdanning og generelt et betydelig fokus på effektivitet og organisasjonsutvikling i skole og utdanning. HiOA bør kunne bidra aktivt i kompetanseutviklingen på området og engasjere seg i nasjonale tiltak. For å ivareta og utvikle ledelse som fagområder vil LUI dels styrke og utvikle eget fagmiljø og dels ha et samarbeid med fagmiljøet ved SAM. I dette samarbeidet vil LUI besitte den ledelseskompetansen som er spesifikk for sine profesjoner, mens SAM vil ha den mer generelle kompetansen på styring, organisasjon og ledelse. Ved siden av koplinger til ledelsesfeltet ved de andre fakultetene, er det potensiale for samarbeid med Senter for profesjonsstudier (SPS). Profesjonsledelse er ikke dekket ved SPS nå, men det er et viktig felt som det er aktuelt å utvikle. SPS vil ha behov for noe egen kompetanse som kan bygge bro til SAMs organisasjons- og ledelsesmiljø. Professor II stilling kan være et aktuelt tiltak. Det kan også tenkes emner i profesjonsledelse som bygges inn i eksisterende ph.d. I Stud. Data-undersøkelsene kan det være materiale som sier noe om de profesjonsutdannedes vei til lederstillinger. HiOA har et viktig fortrinn framfor andre høyere utdanningsinstitusjoner gjennom mulighetene for kopling mellom et sterkt fagmiljø i organisasjon og ledelse på den ene siden 15

16 og de ulike profesjonsutdanningene på den andre siden. HiOAs fortrinn her kan utnyttes til å sette fokus i utdanning og forskning på de særlige utfordringene i profesjonsledelse som dreier seg om: Profesjonenes autonomi Å lede medarbeidere med høy kompetanse Faglig karriere vs. lederkarriere Koplingene til utdanningene på hele HiOA og til Senter for profesjonsstudier gir et særlig godt grunnlag både for teoridannelse og konkretisering om disse utfordringene. 4.4 Forutsetninger for utadrettet satsing OAV og ØA besitter kompetanse og faglige ressurser på områder som er etterspurte i arbeids- og næringsliv. Den utadrettede virksomheten har likevel vært relativt beskjeden. Fagmiljøet kan gi viktige bidrag til at HiOA framstår som en ettertraktet regional aktør og spennende samarbeidspartner med offentlige og private virksomheter. Dette potensialet kan best realiseres gjennom et samspill med andre institutter og fakulteter slik at det brede fagmiljøet i organisasjon, økonomi og ledelse koples sammen med de aktuelle profesjonsfagene og deres yrkesfelter. Et godt samspill forutsetter prioriteringer og tilretteleggende tiltak på Fakultet for samfunnsfag, god kontakt til de andre fakultetene og satsing på institusjonsnivå for å støtte aktivitet på tvers av fakultetene. Instituttene må sikres finansiering og bemanning til å komme i gang med den virksomheten som i neste omgang vil medføre økte eksterne inntekter. Samtidig representerer samspillet mellom fagmiljøet på SAM og den mer spredte kompetansen i organisasjon og ledelse på de andre fakultetene en spesiell utfordring. På den ene siden er tilhørighet i et større miljø viktig for den enkeltes faglige utvikling. Det tilsier at flest mulig av stillingene på feltet samles på Fakultet for samfunnsfag, og at det ikke bør etableres separate miljøer. På den andre siden representerer stillinger i organisasjon og ledelse på de andre fakultetene nyttige bindeledd mellom ledelsesmiljøet på SAM og de aktuelle profesjonsfagene. Det blir en utfordring å finne en balanse mellom disse hensynene som bidrar til gode koplinger på tvers av fakultetene. 16

17 5 Administrative fag ved andre studiesteder noen eksempler på organisatorisk tilknytning 5.1 Eksempler Søk på internett på norske og utenlandske universiteter og høgskoler viser at det er svært få universiteter eller høgskoler som har samorganisert økonomi og administrasjon («business administration») og offentlig administrasjon («public administration») i samme grunnenhet (institutt, «school»). Det lar seg derfor ikke gjøre å finne eksempler med så vidt store likhetstrekk med situasjonen på HiOA at de kan danne modell for en tilsvarende integrering her. Det kan like fullt være nyttig å se litt nærmere på organiseringen av de aktuelle fagområdene ved enkelte høyere utdanningsinstitusjoner som på andre måter har noen trekk felles med HiOA. I sammenheng med HiOAs universitetsambisjoner henvises det ofte til de nye universitetene. Universitetet i Agder (UiA), Universitetet i Nordland (UiN) og Universitetet i Stavanger (UiS) utgjør en referanse for bredden i utdanningsprogrammer, andelen masterstudier og antall ph.d.-programmer samtidig som HiOA strekker seg mot tilsvarende omfang og nivå på FoU-virksomheten. De nye universitetene har i likhet med HiOA, fagmiljøer i økonomi, organisasjon og ledelse som tilbyr økonomisk-administrativ utdanning (siviløkonom) og utdanninger som særlig er relevante for offentlig forvaltning selv om de siste er mindre flerfaglige og anvendte enn studiene ved OAV. Nedenfor redegjøres det kort for organisering og studietilbud ved de nye universitetene på omtrent tilsvarende fagområder som det ØU og OAV dekker. Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) nevnes som en av svært få utdanningsinstitusjoner der fagområdet er organisert samlet på tvers av skillet offentlig privat. Copenhagen Business School (CBS) omtales fordi den har en faglig bredde utover det som er vanlig på en handelshøgskole med blant annet studietilbud rettet mot offentlig forvaltning utviklet i et samarbeid mellom fagmiljøer. I tillegg beskrives situasjonen ved University of Arizona ganske kort fordi det synliggjør noen premisser for det organisatoriske forholdet mellom økonomisk-administrativ utdanning og administrativ utdanning for offentlig sektor. Universitetet i Agder (UiA), Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har et stort innslag av økonomi-, administrasjons-, og ledelsesfag fordelt på to institutter. Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag har hovedvekt på statsvitenskapelige, organisasjonsteoretiske og ledelsesfaglige undervisning og forskning. Studieprogrammene ved instituttet er: Statsvitenskap (bachelor/årsstudium), Samfunnsfag (årsstudium), Offentlig politikk og ledelse (master) og Europeisk integrasjon (30 studiepoeng på masternivå). Ph.d. programmet i Public administration knytter an til instituttets kjernekompetanse innenfor offentlig politikk og administrasjon. 17

18 Institutt for økonomi / Handelshøyskolen i Kristiansand tilbyr følgende studieprogrammer: Bachelor i økonomi og administrasjon, Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Økonomi og administrasjon, Bachelor i rettsvitenskap, Bachelor i regnskap og revisjon, Bachelor i opplevelsesbasert reiseliv. Fakultetet har en egen EVU-enhet som tilbyr det erfaringsbaserte masterstudiet i ledelse med spesialiseringer i bl. a. helseledelse, skoleledelse og barnehageledelse. Universitetet i Nordland har fire fakulteter. Studier i økonomi og administrasjon på den ene siden og studier i politikk, organisasjon og ledelse på den andre siden er fordelt på to av dem: Handelshøgskolen og Fakultet for samfunnsvitenskap. Handelshøgskolen har bachelorstudier i økonomi og ledelse, regnskap og revisjon, business og IT, eksportmarkedsføring og eiendomsmegling. Det gis masterutdanning i økonomi og administrasjon (siviløkonom), og det tilbys erfaringsbaserte masterstudier i økonomi- og ledelsesfaglige emner med innretning som omfatter ledelse både i offentlige og private virksomheter. Fakultetet tilbyr ph.d. i bedriftsøkonomi. Ved Fakultet for samfunnsvitenskap er det bachelorutdanninger og masterutdanninger i sosialfag, sosiolog, statsvitenskap og organisasjonsfag, historie, journalistikk og nordlige studier. Det er et eget Bachelorstudium i organisasjon og ledelse. Masterstudiet i personalledelse er innrettet både mot offentlig og privat virksomhet. Fakultetet har ph.d.- program i sosiologi. Universitetet i Stavanger har tre fakulteter. Utdanninger i økonomi, administrasjon og ledelse er lagt til flere av instituttene ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet som i alt tilbyr 13 grunnutdanninger og 8 masterutdanninger, forskerutdanning og en rekke videreutdanningsprogrammer. Utdanningstilbudet ved fakultetet omfatter økonomi, hotell og reiseliv, mediefag, sosiologi, statsvitenskap, sosialt arbeid, barnevern, sykepleie, endringsledelse, kunst- og kultur, og samfunnssikkerhet. Fakultetet består av fem institutter. Fagområdene økonomi, administrasjon og ledelse er fordelt på tre av dem: Norsk hotellhøgskole har ledelsesstudier både på bachelor- og masternivå. Handelshøgskolen ved UiS har økonomisk administrativ utdanning på bachelorog masternivå (siviløkonom). Institutt for media, kultur- og samfunnsfag har et masterstudium i endringsledelse med innretning både mot offentlig og privat sektor. På Institutt for media-, kultur- og samfunnsfag inngår ledelse i et fagmiljø preget av statsvitenskapelig og sosiologisk kompetanse. Det er etablert en egen enhet (UiS Pluss) for etter- og videreutdanning. Erfaringsbaserte masterstudier i Økonomi og administrasjon, i Risikostyring og sikkerhetsledelse og i Serviceledelse er lagt til denne enheten. 18

19 Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) skiller seg ut ved at det er et organisatorisk samlet fagmiljø på ca 30 personer i Avdeling for økonomi, organisasjon og leiing. Fagmiljøet driver med forskning og utdanning i økonomi og administrasjon, regnskap, sosiologi, organisasjon og ledelse. Avdelingen tilbyr erfaringsbaserte masterstudier i offentlig administrasjon (MPA) og i kunnskapsledelse (MKL), samt bachelorstudier i regnskap og i økonomi og administrasjon. Masterstudiene er utpreget flerfaglige med innslag av økonomi, statsvitenskap, organisasjon og ledelse. Det samarbeides med Copenhagen Business School om masterstudiene. Avdelingen har årsstudier i kommunal økonomi og ledelse, offentlig administrasjon og ledelse, ledelse og personalarbeid og sosiologi. I tillegg tilbys halvårsenheter i ledelse i skolen og kontraktsledelse samt en rekke etter- og videreutdanningstilbud i privat og offentlig sektor. Det arbeides med eksternfinansierte oppdrag både for offentlig- og privat sektor i regionen, og fagpersonalet er involvert i flere kompetanse-/utviklingsprogram i virksomheter i Midt-Norge. Copenhagen Business School (CBS, Handelshøjskolen) har ca studenter og ca 600 tilsatte i undervisnings- og forskningsstillinger. I tillegg knytter CBS til seg kompetanse fra arbeids- og næringsliv gjennom utstrakt bruk av toerstillinger. CBS har en sterk overordnet ledelse og er inndelt i disiplinbaserte institutter (departments). Instituttene er grunnenheter for forskning og leverer lærerkrefter til utdanningene. Utdanningene koordineres av programdirektører som står for innhenting av lærere fra instituttene med relevant kompetanse for undervisningen. Det er ikke personalgrupper knyttet til den enkelte utdanning. Programporteføljen ved CBS omfatter mer enn tradisjonelle økonomisk-administrative fagområder. Det gis studietilbud både på bachelor- og masternivå på fagområder som språk, kultur og kommunikasjon. Institutter (departments) med offentlig privat miks er: Business and Politics og Management, Politics and Philosophy. To erfaringsbaserte masterstudier har innretning mot offentlig sektor: Master of Public Governance og Master of Public Administration. Begge har et bredt faglig innhold, men fagprofilen er noe ulik. Det første har en tydelig statsvitenskapelig innretning, og det samarbeides med Institutt for statskundskap ved Københavns universitet. Det faglige innholdet har en god del felles med Masterstudiet i styring og ledelse ved HiOA. Master of Public Administration er fundert på kjernefagene organisasjon, politologi og økonomi som danner grunnlag for studiets mer tverrfaglige elementer (ledelse og strategi). Det hentes inn lærerkrefter fra fire ulike institutter. Ved University of Arizona hadde School of Management for inntil 3-4 år siden fagmiljø og utdanninger som dekket både privat sektor og offentlig forvaltning. 3 Department of Public 3 Kilde: Programdirektør Brinton Milward, School of Government & Public Policy, University of Arizona i intervju med Trine Ellekjær. Milward var tidligere Associate Dean på School of Management 19

20 Administration and Policy gikk da ut av School of Management for å bli slått sammen med statsvitenskap på det samfunnsvitenskapelige fakultet til School of Government & Public Policy. Begrunnelsen for å flytte Public Administration ut av School of Management var økonomisk. Ved School of Government & Public Policy kom de til lokaler med lavere standard, og lønnsnivået for de tilsatte var lavere. De tilsatte ble også stilt overfor strengere krav til forskning og publisering. I ettertid har det imidlertid vist seg at denne omorganiseringen ble vellykket. Antall studenter har økt betydelig. Samarbeidet med statsvitenskap (og også med sosiologi) er godt. Forskningsaktiviteten har økt, og økonomien ved instituttet er god. Det er blant annet ansatt flere nye professorer de siste årene, noe som ikke har skjedd på School of Management der det nå er stillingsstopp. Sammenslåingen ses på som et eksempel til etterfølgelse for andre institutter. 5.2 Eksemplenes relevans for HiOA I en sammenlikning mellom HiOA og institusjonene som er beskrevet ovenfor finner vi viktige forskjeller. Programmene i offentlig administrasjon ved University of Arizona er mer fokusert på statsvitenskap og juss enn på økonomi. De har ingen stillinger for samfunnsøkonomer og ingen for siviløkonomer. Bare én professor i organisasjons og ledelsesfagene er knyttet både til School of Management og til School of Government & Public Policy. Samarbeidet for øvrig er begrenset. Det vurderes å utvide et av programmene til å omfatte samfunnsøkonomi. I så fall tilsettes en egen økonom uten tilknytning til School of Management. Eksemplet med University of Arizona dreier seg først og fremst om at fagmiljøet i offentlig administrasjon har gått fra ett fagfellesskap til et annet. Det resulterte i en faglig tilknytning som ikke er ulik den vi finner ved de nye universitetene her i landet med offentlig administrasjon organisert sammen med statsvitenskapelige fag. De nye universitetene er breddeuniversiteter med forholdsvis sterke miljøer både i økonomi og administrasjon (Handelshøgskoler) og i statsvitenskap (offentlig administrasjon og ledelse). De har organisert økonomi og administrasjon og utdanninger rettet mot offentlig politikk og administrasjon i ulike enheter. Det er rimelig å se dette som uttrykk for at utdanningene og de faglige tyngdepunktene eller kompetanseprofilen i de ulike fagmiljøene er temmelig forskjellige samtidig som fagmiljøene på hver side er relativt sterke i seg selv. Mens fagmiljøene som gir utdanninger for offentlig forvaltning er preget av statsvitenskap og elementer av sosiologi, setter økonomiske fag, særlig de bedriftsøkonomiske, sitt preg på de økonomisk-administrative fagmiljøene. Det siste understrekes gjennom bruken av betegnelsen «Handelshøgskolen» ved alle de tre nye universitetene. 20