Utviklingsretninger for Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklingsretninger for Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag"

Transkript

1 Utviklingsretninger for Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag Rapport fra arbeidsgruppe September

2 Innhold 1 Innledning, mandat og sammensetning Bakgrunn Utviklingstrekk Tidligere utredninger Evalueringer av bachelorstudiene Sosialfaglige utredninger Forholdet til økonomiutdanningen Virksomheten ved instituttet Fagstab og økonomisk situasjon FoU Studiene Bachelorstudiet i administrasjon og ledelse Bachelorstudiet i velferdsfag Årsstudiene Masterstudiet i styring og ledelse Etter- og videreutdanning og oppdragsundervisning Utfordringer for studiene Bachelor i administrasjon og ledelse Bachelor i velferdsfag Årsstudiene Masterstudiet i styring og ledelse Etter- og videreutdanning og oppdragsundervisning Koplinger mellom masterprogram og videreutdanningstilbud Sammenfatning av utfordringer Alternative utviklingsretninger Hovedalternativer: «Stø kurs» eller «Ny giv» Utviklingsmuligheter med «Stø kurs» Utviklingsmuligheter med «Ny giv» Konsekvenser for Institutt for sosialfag Sammenfatning og anbefalinger Flertallets anbefaling Mindretallets dissens

3 1 Innledning, mandat og sammensetning Fakultetsstyret for Fakultet for samfunnsfag (SAM) vedtok (sak 11/11) å oppnevne en arbeidsgruppe for å utrede og vurdere strategiske muligheter for OAV i et lengre perspektiv. Høgskolen i Oslo og Akershus har samtidig med dette utredningsarbeidet utviklet en ny strategi fram mot Et viktig fokus i strategiprosessen har vært å identifisere svakheter, styrker, muligheter og trusler som grunnlag for beslutninger om strategisk retning. Et punkt i strategien er at Institutt for økonomi og administrasjon (ØA) og Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag (OAV) skal utrede organisatorisk samarbeid i form av en «School of Management». OAV har også faglige koplinger til Institutt for sosialfag (SF) gjennom ansvaret for Bachelorstudiet i velferdsfag som omfatter både sosialfaglige og administrative emner. To hovedretninger for OAVs utvikling framsto som særlig aktuelle ved igangsettingen av utredningsarbeidet: En mulighet er at virksomhet og fagmiljø ved OAV knyttes nærmere til studier og fagmiljø ved Institutt for økonomi og administrasjon (ØA), mens velferdsstudiet nærmer seg de sosialfaglige utdanningene ved Institutt for Sosialfag. Alternativt kan OAV ta sikte å opprettholde sin posisjon mellom økonomiskadministrative og sosialfaglige studier og videreutvikle det eksisterende studietilbudet. «Velferdsfag» videreføres da som eget studium eventuelt med en sterkere samordning med «Administrasjon og ledelse». Utredningsarbeidet har tatt sikte på å klarlegge forutsetninger for og konsekvenser av ulike utviklingsretninger og gi mer utfyllende beskrivelser av aktuelle alternativer som grunnlag for beslutninger. I fakultetsstyrets møte fikk arbeidsgruppen for utredning av strategiske muligheter for OAV følgende mandat: -Identifisere og beskrive to eller flere utviklingsretninger for OAV -Vurdere konsekvenser / scenarier knyttet til alternativene -Anbefale retning Gruppen fikk følgende sammensetning: Instituttleder Kristel M. Skorge (OAV), leder Høgskolelektor/koordinator Gunnar Jahren (OAV) Høgskolelektor Elin Berg (OAV) Førsteamanuensis Einar Belsom (ØA) Studieleder Marianne Ranger (Institutt for sosialfag) Uddanelsesjef Hanne Sandahl (Via University College, Danmark) Rådgiver Christian Hellevang (Kommunesektorens organisasjon) Student Reidar Mysen (Masterstudiet i styring og ledelse) 3

4 Student Steinar Halvorsen Engen (Bachelorstudiet i velferdsfag) Førstekonsulent Audun Westad (Fakultet for samfunnsfag) Seniorrådgiver Sten-Erik Hammarqvist har bistått arbeidsgruppen i skrivefasen. 4

5 2 Bakgrunn 2.1 Utviklingstrekk Utdanning i administrasjon og ledelse for offentlig sektor (tidligere kommunalkandidatutdanningen) har vært en del av Høgskolen i Oslo siden etableringen i 1994 da Norges Kommunal- og Sosialhøgskole ble en del av avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag. Utdanningen og fagmiljøet kan vise til gode resultater. Kommunalkandidatutdanningen ga helt fra starten i 1950 et svært godt grunnlag for stillinger og karriere innen administrasjon og ledelse i kommunesektoren med sin kombinasjon av juridiske, statsvitenskapelige og økonomiske fag med innretning mot kommunal virksomhet. Den brede fagkretsen har vært et kjennetegn ved studiet fra tallet da statsvitenskapelige fag gjorde sitt inntog ved siden av de juridiske og økonomiske fagene. Etter noen år fra 2003 til 2008 med benevnelsen «Offentlig styring» er navnet på utdanningen nå Bachelorstudium i administrasjon og ledelse. Den kommunale innretningen er ikke lenger så tydelig, og studiet har mer preg av et administrativt studium for alle nivåer i offentlig forvaltning. Søkningen til studiet har variert mye over tid. Etter et tiår med svak søkning og økende frafall, har studiet de siste årene hatt svært god søkning og noe bedre gjennomstrømning. Bachelorstudiet i velferdsfag ble etablert som et svar på reformarbeidet som førte fram til opprettelsen av NAV. Studiet fikk fra starten i 2003 en todelt innretning. System- og forvaltningsrettede fag utgjør ett tyngdepunkt, mens en mer individorientert innretning mot sosialfaglig arbeid og veiledning av klienter utgjør et annet tyngdepunkt. De første årene hadde sosionomutdanningen ansvaret for den sosialfaglige delen av studiet. Velferdsstudiet skal gi en grunnleggende forståelse av samfunnsforhold, levekår og politiske og økonomiske rammevilkår for velferdstjenester. Studiet er tilpasset kompetansebehov i arbeids- og velferdsforvaltningen og omtrent halvparten av velferdsviterne får etter hvert arbeid i NAV. 1 Velferdsstudiet har likevel ikke opparbeidet den søkningen som kunne forventes på bakgrunn av kompetansebehovene i arbeids- og velferdsforvaltningen. Frafallet er betydelig. Masterstudiet i styring og ledelse (90 studiepoeng) ble etablert i 2007 som et erfaringsbasert studium på deltid og bygger på relevant yrkeserfaring i tillegg til bachelorgrad. Det faglige innholdet omfatter statsvitenskapelige emner og organisasjons- og ledelsesfag med innslag av juridiske emner. Studentene kan ha et bredt spekter av bachelorstudier som grunnutdanning. Søkningen til studiet er god. Men kombinasjonen av studier og arbeid har vist seg krevende for mange av studentene med konsekvenser for studieprogresjonen. I tillegg til gradsstudiene har instituttet årsstudier, etter- og videreutdanninger og undervisning basert på oppdrag. 1 Anslag basert på undersøkelser som studieadministrasjonen ved fakultetet har foretatt. 5

6 2.2 Tidligere utredninger Evalueringer av bachelorstudiene Bachelorstudiet i offentlig styring ble relativt grundig evaluert i 2007 da daværende forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), Inger Stigen leverte en omfattende rapport om søkning, frafall, studentvurderinger og jobberfaringer. Søkningen til studiet var på dette tidspunktet svak. En forholdsvis lav andel av søkerne hadde studiet som sitt førstevalg, og frafallsproblemene var store. Den faglige bredden framsto som en styrke ved studiet. Men bredden ga samtidig forholdsvis lite rom for fordypning på spesielle fagområder. Dermed var studentenes muligheter for overgang til masterstudier med krav til fordypning fra tilsvarende bachelorstudium svært begrenset. Dette var et hinder for rekruttering av motiverte studenter med ambisjoner om videre studier. Evalueringen viste videre at studiet særlig konkurrerte med «Økonomi og administrasjon» (HiO) og «Offentlig administrasjon og ledelse» (UiO) om søkere. «Offentlig styring» ble etter evalueringen til «Administrasjon og ledelse». Studiet har de siste årene hatt svært god søkning og frafallsproblemene er redusert. En tilsvarende evaluering av Bachelorstudiet i velferdsfag ble gjennomført i Svært mange av tilbakemeldingene fra studentene var positive. Mange søkte seg til studiet ut fra et ønske om å skaffe seg relevant utdannelse for en jobb i Nav. Samtidig ble studiet sett på som et relevant utgangspunkt for alternative yrkeskarrierer, enten i privat sektor eller i frivillige organisasjoner. Søkningen kunne ha vært bedre, men ble vurdert som foreløpig tilfredsstillende for et relativt nytt studium. En god del studenter sluttet underveis, og studieprogresjonen kunne ha vært bedre. Mye av frafallet kunne tilbakeføres til at studentene hadde problemer med fag som samfunnsøkonomi og samfunnsvitenskapelig metode. Evalueringen konkluderte med at studiet burde kunne videreutvikles uten omfattende endringer i studieprogrammet. I motsetning til «Administrasjon og ledelse har Velferdsstudiet ikke hatt en positiv utvikling i søkningen de siste årene. Forventninger om en viss økning over tid har ikke slått til, og studentrekrutteringen og frafall framstår nå som større utfordringer enn ved evalueringen i 2008 (se kap. 4) Sosialfaglige utredninger Våren 2010 forelå en rapport om «Strategiske utfordringer for sosialfaglige studier» fra en intern utredningsgruppe («Sosialfagutvalget») ved Avdeling for samfunnsfag på HiO. Rapporten omfattet samtlige sosialfaglige studier, forholdet mellom dem og spørsmålet om integrering av studiene. Rapporten pekte på at fagmiljøet ved velferdsstudiet oppfattet den organisatoriske forankringen i den enheten som nå er Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag som faglig god. En samordning med sosionomutdanningen, som ville medføre en ny tilknytning for velferdsfagmiljøet, ble ikke sett som hensiktsmessig på dette tidspunktet. En omfattende samordning og felles opptak med «Administrasjon og ledelse» ble også nevnt i rapporten, men ville i realiteten føre til en formell avvikling av velferdsstudiet som eget studium, mens kompetanseutfordringene i NAV skulle tilsi at studiet opprettholdes. 6

7 På den annen side reiste rapporten, ut fra situasjonen ved studiet, tydelig tvil om søkningen og gjennomstrømningen av studenter med gode faglige resultater er tilstrekkelig. Utvalget framholdt at et alternativ til avvikling kunne være å redusere opptaket i en periode med svak søkning. Med færre studieplasser og noe redusert opptak vil det bli vanskeligere å komme inn på studiet forutsatt at søkertallene ikke går ned tilsvarende. Studentenes faglige forutsetninger kunne forventes å bli noe bedre og avstanden i faglig nivå studentene i mellom ville bli noe mindre. Frigjorte studieplasser kunne i følge rapporten benyttes til å etablere et nytt velferdsfaglig tilbud i form av årsstudium eventuelt på deltid som i sin tur kunne være en alternativ vei inn til bachelorstudiet. På denne måten kunne det være mulig å nå fram til nye målgrupper. Like etter at «Sosialfagutvalget» hadde avsluttet sitt arbeid, forelå en utredning fra Rambøll Consulting Management (RMC) på oppdrag fra Arbeidsdepartementet. Utredningen («Rambøllrapporten») omhandlet hvordan høyere utdanning kan bidra til å dekke langsiktige kompetansebehov i arbeids- og velferdsforvaltningen og viste blant annet at velferdsstudiet hadde en svært relevant fagsammensetning og nyttig kompetanse for arbeid i NAV. «Rambøllrapporten» pekte på kompetansebehov ved Nav-kontorene knyttet til IKT, arbeidslivskunnskap med veiledning og formidling til arbeid og kompetanse på ytelsesveiledning, herunder kartlegging, arbeidsoppgavevurdering og oppfølging av brukerne. Mer kompetanse på skjønnsutøvelse og på relasjonsbygging ble også etterlyst. Ved forvaltningsenhetene i Nav ble det pekt på kommunikativ kompetanse, IKT-ferdigheter og administrativ skjønnsutøvelse. På bakgrunn av de to nevnte rapportene nedsatte dekan etter fullmakt fra avdelingsstyret en arbeidsgruppe som skulle vurdere sterke og svake sider ved velferdsstudiet og sosionomutdanningen, skissere fagprofiler i lys av rapportene og forslå samarbeidsområder. I rapporten om Forholdet mellom sosionomutdanningen og velferdsutdanningen ble det anbefalt å se på muligheten for å etablere fellesemner som kan danne en felles faglig basis for de to utdanningene, og som kan bidra til en tydeligere faglig profil som retter seg mot NAV. Det ble ikke anbefalt en umiddelbar sammenslåing av de to studiene. Tanken om en årsenhet, som foreslått av «Sosialfagutvalget», kunne videreutvikles for de to utdanningene. Utvikling av flere fagprofiler kan være en vei å gå for å svare på ulike kompetansebehov og samtidig ivareta studienes styrke og egenart. En samordning kunne etter utvalgets oppfatning øke muligheten til å dra nytte av høyskolens faglige spisskompetanse. «Rambøllrapporten» ble en del av grunnlaget for Stortingsmelding nr. 13 ( ) Utdanning for velferd, samspill i praksis. Meldingen framhever at det i arbeids- og velferdsforvaltningen legges vekt på bredde og mangfold i utdanning- og erfaring. Medarbeidere bør ha ulik bakgrunn og kompetanse. I følge meldingen kan «ingen utdanning kan dekke alle kompetanseområdene ved NAV-kontorer eller forvaltningsenheter». Meldingen henviser videre til «Rambøllrapporten» der ledere peker på særlig fire områder med behov for styrket kompetanse: arbeidsmarked og arbeidsliv, veilednings- og 7

8 oppfølgingskompetanse, systemkunnskap og grunnleggende juridiske kunnskaper samt IKTkompetanse. Meldingen gir føringer for utviklingen av bachelor i velferdsfag ved å framholde at det bør «skje en utvikling i retning av en samordning av dagens sosionomutdanning og velferdsviterutdanning i en bachelor i sosialt arbeid. Samordningen vil sørge for at kompetansebehovene som er forsøkt ivaretatt gjennom velferdsviterutdanningen, vil inngå i kompetansen til langt flere studenter ved flere utdanningsinstitusjoner i landet. Slik vil ikke bare arbeids- og velferdsforvaltningen, men også andre tjenester få tilgang på økt sosial- og arbeidsfaglig kompetanse.» 2 Stortingsmeldingen signaliserer dermed tydelig at det bør utvikles en sosialfaglig utdanning som i sterkere grad tar opp i seg velferdsfaglige emner og problemstillinger. Et eget velferdsstudium vil da ikke lenger være hensiktsmessig Forholdet til økonomiutdanningen Forholdet mellom utdanning for offentlig administrasjon (kommunalkandidatutdanningen, offentlig styring, administrasjon og ledelse) og økonomisk administrative studier (økonomiutdanningen) har vært oppe til diskusjon ved flere anledninger over et langt tidsrom. Høgskolereformen i 1994 medførte en regionvis sammenslåing av fram til da selvstendige høgskoler. Økonomisk College ved Oslo handelsgymnasium med sin økonomiskadministrative høgskoleutdanning ble en del av Høgskolen i Oslo i samme avdeling som kommunalkandidatutdanningen, forløperen til dagens Bachelorstudium i administrasjon og ledelse. Ledelsen ved den nye Høgskolen i Oslo tok raskt initiativ til en utredning om mulighetene for samordning mellom økonomiutdanningen og kommunalkandidatutdanningen. Etter en gjennomgang som i større grad synliggjorde forskjeller enn likheter mellom de to utdanningene ble samordningen begrenset til matematikk og samfunnsøkonomi. Forsøket på å kombinere flerfagligheten i kommunalkandidatutdanningen med et høyere nivå i økonomifagene gjennom felles undervisning, viste seg snart å by på problemer, og samordningsbestrebelsene ble raskt reversert. I 2005 forelå det forholdsvis konkrete planer om å føre de to daværende studielederområdene sammen i et felles institutt. Fokus var denne gangen først og fremst på det organisatoriske og i mindre grad på undervisning og faglig samarbeid. Det var flere grunner til at heller ikke denne sammenslåingen ble realisert. For daværende «Offentlig styring», som da var den minste enheten i Avdeling for samfunnsfag, var det viktig med åpninger for samarbeidsløsningene og fellestiltak i flere retninger og å opprettholde fleksibilitet overfor faglige koplinger på kryss og tvers i avdelingen. En ensidig organisatorisk 2 8

9 tilknytning til økonomiutdanningen kunne være en hindring for å utnytte fleksibiliteten fullt ut. Det har også vært forsøk på konkrete samarbeidstiltak som å etablere et felles masterstudium. Forsøket måtte oppgis først og fremst på grunn av formelle krav og forutsetninger knyttet til utforming av studieplaner og opptak av studenter fra to ulike bachelorprogrammer. Mens organisatorisk sammenslåing og formell samordning av studieplaner har uteblitt, har mer uformelt faglig samarbeid utviklet seg over tid. Det gjelder særlig samarbeid om FoU under betegnelsen SOL (Styring, organisasjon og ledelse). Ambisjonen er å utvikle et fellesskap for forskningsaktiviteten i fagstabene ved de to instituttene, og å legge et grunnlag for forskningssamarbeid på tvers av utdanninger og institutter. SOL omfatter forskning på både privat og offentlig sektor og spenner over et bredt spekter av temaer på feltet, inkludert juridiske perspektiver. Det er omkring 20 aktive medarbeidere på området og publiseringen er betydelig. Publiseringen ved OAV og ØU de to siste årene framgår av tabell 2 i kap. 3.2). I arbeidet med HiOAs strategi fram mot 2020 har kompetansebehovene i samfunnet vært en viktig føring. I følge beregninger Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort i forbindelse med rapporten Tilbud og etterspørsel etter høyere utdanning, ser etterspørselen etter personer med økonomisk-administrativ utdanning ut til å øke i årene fram mot Dette gir seg også utslag i offentlig sektor. For utdanningsinstitusjonene reflekteres utviklingen i en økende søkning til ulike former for økonomisk-administrative studier. I rapporten sies det videre at Kunnskapsdepartementet vil arbeide for at utdanningstilbudet utvides på fagområder der etterspørselen er større enn tilbudet (s. 83). Her nevnes høyere økonomisk-administrativ utdanning sammen med lærere og teknologisk og naturvitenskapelig utdanning, inkludert ingeniører. Departementet legger samtidig vekt på at institusjonenes selv fordeler sine midler internt, basert på egne strategier og i tråd med regionale og nasjonale behov. En nyere publikasjon fra SSB (Økonomiske analyser 3/2012) gir et noe annet bilde av situasjonen for økonomisk-administrativ utdanning. Gjefsen, Gjelsvik, Roksvaag og Stølen viser her at det har vært en kraftig vekst i utdanningskapasiteten siden begynnelsen av tallet. Selv med forutsetninger om uendrede utdanningstilbøyeligheter, vil tallet på nyutdannede med økonomisk-administrativ utdanning være langt større enn tallet på de som går av med pensjon og innebære en betydelig tilvekst. Til tross for forventninger om økt etterspørsel, kan det dermed reises spørsmål om det ikke utdannes for mange. I samme artikkel vurderes overproduksjonen i samfunnsvitenskapelige fag å bli enda større enn for økonomisk-administrativ utdanning. 3 9

10 3 Virksomheten ved instituttet Kapittelet gir en kort oversikt over instituttets fagstab, økonomiske situasjon og FoUvirksomheten. De ulike studiene presenteres før det gis en beskrivelse av de utfordringene som studiene står overfor. 3.1 Fagstab og økonomisk situasjon Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag er med 20 tilsatte i faste stillinger et av de minste instituttene på Høgskolen i Oslo og Akershus og det minste på SAM. 11 av instituttets tilsatte er mellom 50 og 60 år, mens 5 over 60 år. Tabell 1: Tilsatte ved Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag Stillingskategori Antall Professor 3 Førsteamanuensis 8 Førstelektor 3 Høgskolelektor 6 Instituttleder 1 De tilsatte har faglig bakgrunn i juss (4), statsvitenskap/organisasjon og ledelse (8), økonomi (3), sosialt arbeid (3), sosiologi (2) og sosialantropologi (1). Noen har kompetanse på flere av fagområdene. Instituttets økonomiske situasjon er i alt vesentlig knyttet til forholdet mellom antall stillinger på den ene siden og inntekter som genereres av studieplasser og studiepoengproduksjon på den andre siden. I 2012 har instituttet på grunnlag av antall studieplasser og studiepoengproduksjon ca 16 mill. kr. i inntekter i rammebevilgningen. Det er budsjettert med kostnader på ca 17,5 mill. kr. Det gir et overforbruk på ca 1,5 mill. kr. Den budsjetterte kostnadsøkningen fra 2011 til 2012 er på ca 1,3 mill. kr. I 2011 ble det gitt interne tildelinger på ca. kr. 1.4 mill. kr for å dekke overforbruket. Instituttet har følgelig vesentlig høyere kostnader enn det inntektene tilsier. På den ene siden har Instituttets økonomiske situasjon sammenheng med at det er foretatt tilsettinger forskuttert på forventede avganger. På den andre siden har instituttet over flere år hatt utfordringer knyttet til studentgjennomstrømning og lav studiepoengproduksjon. Avgang fra en til to stillinger, vil bringe instituttet nærmere balanse selv om studiepoengproduksjonen ikke øker fra dagens nivå. Økt studiepoengproduksjon er likevel viktig for å kunne opprettholde tilfredsstillende bemanning. 3.2 FoU FoU-aktiviteten spenner fra individuelle prosjekter til deltakelse i større forskningsprogram eller andre samarbeidsprosjekter. Instituttet har en særlig satsing innen området Styring, 10

11 organisasjon og ledelse (SOL). Dette omfatter forskning på organisasjoner og institusjoner, innenfor både privat og offentlig sektor. Tilsatte ved instituttet har videre engasjert seg i utgivelse av fagbøker med potensiale som lærebøker. Ofte har bøkene vært resultat av bred innsats innad i fagmiljøet og samarbeid med eksterne fagmiljøer. SOL- gruppen har deltakere fra flere institutter ved fakultetet og fra enkelte andre fakulteter, men de fleste er ansatt på OAV og ØA. SOL framstår i det vesentlige som et fellesskap for forskningsaktiviteten i fagstabene ved de to instituttene med ambisjoner om å legge et grunnlag for forskningssamarbeid på tvers av utdanninger og institutter. SOL omfatter forskning på både privat og offentlig sektor og spenner over et bredt spekter av temaer på feltet, inkludert juridiske perspektiver. Det er omkring 20 aktive medarbeidere på området. Publiseringen er betydelig, men noe varierende over tid. Tabell 2: Publiseringspoeng ved enhetene Offentlig styring og velferd og Økonomi og administrasjon i 2010 og Utdanning/enhet Økonomi og administrasjon 9,68 3,5 Offentlig styring og velferd 7,75 4,9 Alle enheter ved tidligere Avdeling SAM 58,13 49, Studiene Instituttet har 410 studieplasser. Fordelingen på studier og studieår framgår nedenfor: Tabell 3: Fordeling av studieplasser og studenter Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag Studieplasser 2011 Studieplasser 2012 Studenter per Velferdsfag 1. år Velferdsfag 2. år Velferdsfag 3. år Adm. og ledelse 1. år Adm. og ledelse 2. år Adm. og ledelse 3. år

12 Politikk og forvaltning Organisasjon og ledelse Styring og ledelse 1.år * Styring og ledelse 2. år * Styring og ledelse 3. år * SUM INSTITUTT *De aller fleste studentene ved masterstudiet er halvtidstudenter Bachelorstudiet i administrasjon og ledelse Bachelorgrad i administrasjon og ledelse kvalifiserer først og fremst for stillinger innenfor offentlig virksomhet, men gir også kompetanse for arbeid innen organisasjoner og næringsliv. Vanlige arbeidsområder er økonomistyring, administrasjon, personalforvaltning, utredninger, analyser og planlegging. Studiet består av økonomiske, juridiske og samfunnsfaglige emner og er inndelt i emner på 10, 15 eller 20 studiepoeng (se oversikt). Alle emnene i de to første studieårene er obligatoriske. Studenten må dessuten gjennomføre praksisperioden i slutten av fjerde semester. 1.sem 2.sem 3.sem 4.sem 5.sem 6.sem *Juridisk metode og forvaltningsrett Kommunal forvaltningsrett 20 sp Økonomistyring i offentlig sektor 15 sp *Samfunns vitenskapelig metode 10 sp Arbeidsrett 15sp 10 sp Offentlig politikk og administrasjon 20 sp Organisasjon og ledelse 10 sp Forkurs i matematikk Grunnleggende samfunnsøkonomi10 sp Regnskap, budsjettering og resultatstyring 15 sp Organisasjonsendring og endringsledelse 10 sp Praksis 10 sp Valgfag:2x10 sp -Ledelse og kommunikasjon -Prosjektorganisering og prosjektledelse -Offentlige anskaffelser -Samfunnsøkonomisk analyse Bacheloroppgave 15 sp 30 sp 30 sp 30 sp 30 sp 30 sp 30 sp *Emner som er felles med velferdsfag 12

13 Søkertall: Antall primærsøkere (mai) 2010/2011/2012: 379/441/467 Poenggrense ordinær kvote/førsteganskvote 2012: 50,5/44,2 Gjennomstrømning: % 42 % 43 % 48 % 64 % * *Foreløpige tall for 2012, ikke direkte sammenliknbare med foregående år Studiepoengproduksjon i % av hva antall studieplasser tilsier: % 69 % 78 % 88 % Studiet har utvekslingsavtale med Haagsee Hogeschool (undervisning på engelsk). I tillegg kan OAVstudenter benytte seg av økonomistudiets avtaler med studiesteder i Europa dersom det er ledige plasser. Studentene må da være forberedt på å ta noen økonomifag. Studentene kan også benytte HIOAs institusjonsavtaler for å reise til land i og utenfor Europa Bachelorstudiet i velferdsfag Bachelorstudiet velferdsfag retter seg særlig mot studenter som ønsker å arbeide i arbeidsog velferdsforvaltningen. Studiet gir bred oversikt over velferdsordninger og hjelpetiltak og gir kompetanse for brukerrettet arbeid, saksbehandling og administrasjon. Det gir kunnskap og ferdigheter i oppfølging av personer som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Den faglige bredden i studiet gir også et godt grunnlag for personalarbeid, og annet arbeid innen velferdsfeltet og humanitære organisasjoner. Valgemner i 6. semester er hovedsakelig emner som tilbys fra Institutt for sosialfag. Yrkestittel etter fullført bachelorgrad er velferdsviter. 1. semester 2. semester 3. semester 4.semester 5.semester 6.semester *Juridisk metode og forvaltningsrett 10 sp Velferdspolitikk og offentligforvaltning 20 sp Sosialmedisin 10 sp Arbeidslivskunnskap 10 sp Velferdssosiolog i og sosialpsykologi 10 sp Dialog 10 sp 13 Velferdsrett 15 sp Praksis 15 sp Oppfølging i samarbeid med bruker 15 sp Arbeids- og diskrimineringsrett 10 sp *Samfunnsvitenskapelig metode 10 sp Samfunnsøkonomi 10 sp Boligpolitikk 10 sp Bacheloroppgave 15 sp Valgemner 10 sp 30 sp 30 sp 30 sp 30 sp 30 sp 30 sp

14 *Emner som er felles med administrasjon og ledelse Søkertall: Antall primærsøkere (mai) 2010/2011/2012: 103/99/77 Poenggrense ordinær kvote/førstegangskvote 2012: 41,3/alle Gjennomstrømning: % 71 % 60 % 57 % 67 % * *foreløpige tall for 2012, ikke direkte sammenliknbare med foregående år Studiepoengproduksjon i % av hva antall studieplasser tilsier: % 92 % 96 % 81 % Studiet har utvekslingsavtaler med Haagse Hogeschool (undervisning på engelsk), FH Campus Wien (undervisning på tysk), Alice-Salomon Fachhochschule Berlin (undervsining på tysk). Studentene kan også reise til land i og utenfor Europa på HIOA s institusjonsavtaler Årsstudiene Årsstudiet i organisasjon og ledelse svarer i hovedsak til 3. studieår i «Administrasjon og ledelse» og er en videreføring av en langvarig tradisjon for ekstern rekruttering til det siste studieåret. Studiet har en forholdsvis bred rekruttering av søkere med varierende utdanningsbakgrunn som oftest på bachelornivå. Årsstudiet i Politikk og forvaltning tilsvarer 1. studieår og ble opprettet for ca 10 år siden i en situasjon da søkningen til det treårige studiet var sviktende. Et eget årsstudium basert på første studieår skulle derfor gi en bedre utnyttelse av kapasiteten og opprettholde studiepoengproduksjonen. Studentene ved Årsstudiet i politikk og forvaltning tas opp gjennom Samordna opptak. Søkertall for «Politikk og forvaltning»: Antall primærsøkere (mai) 2010/2011/2012: 64/76/58 De to siste årene har det vært tatt opp ca studenter hvorav omtrent halvparten har fullført. «Organisasjon og ledelse» har 35 studieplasser. Ca 20 har fullført de siste årene. 14

15 Masterstudiet i styring og ledelse Masterstudiet i styring og ledelse gir kompetanse for arbeid i offentlig sektor og private virksomheter og frivillige organisasjoner som samarbeider med eller er rettet mot offentlig sektor. Studiet er erfaringsbasert og forutsetter at studentene har relevant arbeidserfaring (jf 5 i Forskrift om masterstudier). Det har et omfang på 90 studiepoeng og består av fellesemner (obligatoriske) på 3 x 10 studiepoeng, fordypningsemner med valgmuligheter på 3 x 10 studiepoeng og masteroppgave på 30 studiepoeng. Studiet er basert på at studentene har relevant arbeidserfaring fra administrasjon, ledelse eller utredningsarbeid og vil videreutvikle sin kompetanse på disse områdene. Studentene kan ha ulike grunnutdanninger, men det forutsettes en viss kjennskap til administrative fag. Studieorganiseringen legger til rette for at studiet normalt kombineres med arbeid og tas på deltid over 3 år, men det er også mulig med en raskere studieprogresjon. Heltidsstudenter vil kunne fullføre studiet i løpet av ca. 1 1/2 år ved å ta to emner á 10 studiepoeng i hver studieperiode. August November Desember Mars April Juni 1. studieår (deltid) MSL100 Styring former og reformer (obligatorisk fellesemne) MSL201 Organisasjon, lederskap og endring i offentlig virksomhet (obligatorisk fellesemne) MSL200 Økonomi-, budsjett- og resultatstyring i offentlig sektor (valgemne)* 2. studieår (deltid) MSL102 Forskningsmetoder og vitenskapsteori (obligatorisk fellesemne) MSL204 Arbeidsrettslige perspektiver (valgemne) MSL203 Evalueringer og brukerundersøkelser som styringsverktøy (valgemne)* MSL101 Strategisk ledelse i offentlig virksomhet (valgemne)** MSL205 Juridiske perspektiver på markedseksponering av offentlig virksomhet (valgemne)** MSL202 Praktisk ledelse (valgemne) 3. studieår MSL300 Masteroppgave * = Tilbys annet hvert år (2012, 2014) ** = Tilbys annet hvert år (2013, 2015). Våren 2012 er det 215 søkere. Antallet søkere kan virke høyt sammenholdt med antall studieplasser. Men erfaringsmessige vil ikke alle kvalifisere for opptak, og det kan bli problemer med å få fylt opp plassene med kvalifiserte søkere. Masterstudiet har hatt problemer med gjennomstrømning og et betydelig frafall i studieløpet. Studentene har vansker med å tilpasse studiene til arbeidssituasjonen og familieforpliktelser for øvrig. Ikke minst er arbeidet med masteroppgaven en «bøyg» for mange av studentene. 15

16 3.3.5 Etter- og videreutdanning og oppdragsundervisning Fagmiljøet som nå utgjør Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag har engasjert seg i etter- og videreutdanning lenge før det erfaringsbaserte masterstudiet ble etablert. Ledelse, organisasjon og arbeidsrett (LOA, 30 sp) er samlingsbasert og har eksistert siden 1980-tallet. Det har særlig vært rettet mot ledere i helse- og sosialsektoren. Fra 2011 har instituttet på oppdrag fra Arbeiderbevegelsens arbeidsgiverforening (AAF) tilbudt programmet Ledelse og organisasjon for Arbeiderbevegelsen (LeA) på 60 sp. Dette studiet er også samlingsbasert. 3.4 Utfordringer for studiene Bachelor i administrasjon og ledelse Evalueringen i 2007 pekte på lave søkertall og stort frafall som utfordringer Bachelorstudiet i offentlig styring. Andelen av søkere som hadde studiet som sitt førstevalg var særlig lav. Videre kom det fram i evalueringen at det var særlig to andre studier som var attraktive for studenter som søkte Bachelorstudiet i Offentlig styring. Nærmere 1/4 av studentene som ble tatt opp på «Offentlig styring» hadde Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon ved HiO som sitt førstevalg, men ingen hadde økonomisk administrative studier andre steder som førstevalg. Nærmere 1/5 av de som ble tatt opp hadde Bachelorstudiet i offentlig administrasjon og ledelse ved UiO som førstevalg. Utover dette var det stor spredning av førstevalgene, men nesten alle førstevalg rettet seg mot utdanninger i Oslo. Situasjonen har endret seg en del i ettertid. Studiet har hatt betydelig høyere søknadstall etter at det skiftet navn. Først og fremst er antallet førstevalgsøkere til «Administrasjon og ledelse» nå langt høyere enn det var til «Offentlig styring». Antallet førstevalgsøkere til «Økonomi og administrasjon» ved HiOA har også økt noe, mens søkningen til «Offentlig administrasjon og ledelse» ved UiO har vært stabil. Mens «Administrasjon og ledelse i 2012 har 7,9 førstevalgsøkere per studieplass har de to konkurrentene omtrent det halve. Frafallet fra studiet er fortsatt betydelig, men den samlede studiepoengproduksjonen har tatt seg kraftig opp i løpet 2010 og særlig Årsakene til frafall er sammensatte. Svake forkunnskaper i matematikk og manglende kunnskapsgrunnlag for økonomiske fag kan særlig ha vært medvirkende i perioder med liten søkning. Men fortsatt frafall i en periode med god søkning tyder på at studiet kan gis en mer spennende og motiverende utforming f.eks. ved å tilby valgmuligheter mellom ulike studieretninger. Videre har en del studenter nevnt at de ikke var forberedt på et så sterkt fokus på offentlig sektor. Samtidig mangler det en motivasjonsfaktor ved at det ikke er mulig å gå direkte videre fra bachelorstudiet til et tilvarende masterstudium (se 4.3.4). Kompetansebehovene øker, og flere av de som starter på et bachelorstudium vil ta sikte på en mastergrad. For å gjøre studiet mer attraktivt for studenter som sikter mot en mastergrad er det derfor viktig å åpne for direkte overgang fra bachelorstudium til masterstudium. Dagens studenttall er minste laget med sikte på rekruttering til et eget masterstudium selv om det må forutsettes at masternivået i et nytt sammenhengende løp, samordnes med det eksisterende masterstudiet. Studieplanen er ikke tilstrekkelig godt tilrettelagt for internasjonal utveksling. Selv om det nå er flere utreisende studenter enn tidligere, er det nødvendig med bedre tilrettelegging for 16

17 internasjonalisering i studiet. Det bør også utvikles avtaler som omfatter ansattutveksling og FoU-samarbeid i tillegg til studentutveksling. Aktuelle samarbeidspartnere kan for eksempel være VIA University College og Metropol i Danmark Bachelor i velferdsfag I 2012 har velferdsstudiet 77 førstevalgsøkere til 70 studieplasser. Vi kan regne med at mange av studentene har ønsket seg en annen utdanning i utgangspunktet. I evalueringen fra 2008 var det ca 1/3 av studentene som oppga at de ikke hadde kommet inn på det studiet de hadde som førstevalg. Mange av disse har ønsket å bli tatt opp på sosionomutdanning som i alle år har vært langt mer etterspurt hos utdanningssøkerne enn velferdsstudiet. I tillegg til HiOA tilbyr også Diakonhjemmet og høgskolene i Østfold og Lillehammer sosionomutdanning. Høgskolen i Østfold opprettet Bachelorstudium i arbeidsog velferdsfag i 2011 med 30 studieplasser og fikk 40 førstevalgsøkere i 2011 og 49 i Søkning og poenggrenser ved studiet i Østfold er ikke vesentlig svakere enn ved studiet i Oslo. I sammenlikning med andre studier i Østfold er søkningen til «Arbeids- og velferdsfag» bra. Men også i Østfold er søkningen langt bedre til sosionomutdanningen. Søkningen er relativt sett mindre blant førstegangssøkere enn søkningen i den ordinære kvoten. I den ordinære søkerkvoten er det mange med en god del arbeidserfaring. Samtidig har en del av de relativt få førstegangssøkerne svake forkunnskaper. Det som er av frafall må ses i sammenheng med at det er liten søkning til studiet, og at det i alle år har vært lave poenggrenser først og fremst i kvoten for førstegangssøkere. Studiepoengproduksjonen ved velferdsstudiet har vært rimelig bra, men det er en vesentlig reduksjon i For første gang etter 2003 kommer alle førstegangssøkere inn på studiet høsten Samtidig har poenggrensen i ordinær kvote gått ned fra 46,3 i 2011 til 41,3. På grunn av liten søkning er det en del av studenten som har svake forutsetninger for en så vidt teoretisk utdanning. Dette kompenseres ikke i tilstrekkelig grad av at en stor del har mye arbeidserfaring. Forventninger om flere søkere over tid, etter hvert som studiet har blitt mer kjent, har ikke slått til. Politiske signaler om samordning med sosionomutdanningen til ett studium vil heller ikke bidra til å øke studenttilstrømningen. Studieplanene er ikke tilstrekkelig godt tilrettelagt for utveksling. Likevel er det nå flere utreisende studenter enn tidligere. I tillegg til bedre tilrettelegging for studentutveksling bør det utvikles avtaler som omfatter ansattutveksling og FoU-samarbeid. Det har vært over tid vært en jevn økning av studenter med innvandrerbakgrunn til HiO/HiOA, SAM og særlig til velferdsstudiet. En stor andel av disse studentene har en innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land (minoritetsstudenter). En studie der minoritetsstudenter fra velferdsfag er godt representert synliggjør at forhold utenfor studiestedet kan ha stor betydning for fullføring. Studiens hovedfunn synes å være at svakere skriveferdigheter i norsk og lønnet arbeid ved siden av studiet hindrer både gjennomføring og gode karakterer for disse studentene (Bitta 2010). 17

18 3.4.3 Årsstudiene Situasjonen for årstudiene har endret seg på flere måter de siste årene. De første årene hadde «Politikk og forvaltning» langt bedre søkning enn bachelorstudiet og gjennomstrømningen var god. De siste årene har situasjonen vært den motsatte. Argumentene som gjaldt ved opprettelsen av studiet har derfor ikke lenger den samme gyldigheten. En omlegging av studieplanen for «Administrasjon og ledelse» har fått konsekvenser for «Organisasjon og ledelse» fra 2011/2012 og har medført at studietilbudet nå er mindre egnet som årsstudium enn det har vært tidligere. Organisasjons- og ledelsesprofilen er også mindre tydelig enn den har vært. Denne situasjonen medfører behov for en nærmere vurdering av årsstudienes rolle framover Masterstudiet i styring og ledelse Masterstudiet i styring og ledelse har i nasjonal sammenheng konkurrenter i de tre Master of Public Administration-utdanningene på henholdsvis Høgskolen i Hedmark, Høgskolene i Sør- og Nord-Trøndelag og Høgskolen i Lillehammer. Andre relevante erfaringsbaserte masterstudier finnes ved Høgskolen Østfold og ved Høgskolen i Volda. De fleste av disse masterstudiene er på 120 studiepoeng. Det gjør det mulig for kandidatene å gå videre til doktorgradsstudier på feltet. I østlandsområdet er dessuten Handelshøgskolen BI en sterk aktør i mastermarkedet med sine executive masters of management (90 sp), bl.a i skoleledelse. Ordinære (ikke erfaringsbaserte) masterstudier på 120 sp med fokus på offentlig administrasjon tilbys ved universitetene i Oslo, Bergen og Agder og ved høgskolene i Lillehammer og Hedmark. Masterstudiet kunne ha vært mer synlig for omverdenen. Spesielt bør det framstå som mer attraktivt for de som etter noen år i arbeidslivet ønsker å styrke sin kompetanse når det gjelder administrativt arbeid, styring og ledelse. I forbindelse med videreutdanning (se 3.3.5) er aktuelle oppdragsgivere og samarbeidspartnere ofte interessert i at høyskolens tilbud skal gi uttelling i en gradssammenheng gjerne på masternivå. Det gir et potensiale for koplinger mellom mer avgrensede videreutdanningstilbud og masterstudiet. Eksempler på dette kan være fagmiljøets bidrag til Rektorprogrammet og Styrerprogrammet via Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. De som tar bachelorgrad i administrasjon og ledelse har begrensede muligheter til å gå direkte videre til masternivå. For eksempel har de ikke tilstrekkelig fordypning i statsvitenskapelige emner til å gå videre på ordinære masterstudier i statsvitenskap. De tilfredsstiller heller ikke kravene til opptak på masterstudier i økonomi og administrasjon (siviløkonom). Det stilles stadig høyere krav til kompetanse ved tilsetting i stillinger i offentlig sektor. Særlig i statsforvaltningen er det vanligvis krav om mastergrad. Kompetansebehovene i kommunal administrasjon er behandlet i en rapport fra Agenda til Kommunal- og 18

19 regionaldepartementet i 2006 som peker på at «strategi og utvikling» er svakt dekket. Det vil si et arbeidsområde som vanligvis forutsetter utdanning på masternivå. På denne bakgrunnen er det behov for å videreutvikle Masterstudiet i styring og ledelse slik at fakultetet også kan tilby direkte opptak fra bachelorstudiet til et 120 studiepoengs masterstudium etter 3 i Forskrift om masterstudier. Betydningen av at studentene skal ha mulighet for direkte sammenhengende studieløp framgår av fakultets strategi for der følgende formuleringer inngår under målområdet utdanning: 3. Fakultetet skal utvikle gjennomgående studieløp Alle fakultetets studenter som oppfyller krav til faglig nivå, skal kunne fortsette direkte fra bachelor- til masterstudier Etter- og videreutdanning og oppdragsundervisning Mens individuell påmelding til kurs etablert av høyskolen tidligere var det mest vanlige, dreier det det seg nå i hovedsak om utdanningsoppdrag for bestemte målgrupper ofte etter offentlige utlysninger og anbudskonkurranser. Å komme dette i møte forutsetter at etterog videreutdanning dreies mer i retning av å forholde seg fleksibelt til etterspørselen etter oppdrag. Etterspørselen etter kompetansetiltak på områder som er relevante for fagmiljøet er stor. Det gjelder spesielt for lederopplæring. På Doffinbasen er det hyppig utlyst oppdrag på fagområder som er aktuelle for instituttet. Men deltakelse i anbudskonkurranser om tilbud til offentlige etater er svært krevende og samtidig usikkert med hensyn til uttelling. Instituttet har heller ikke tilstrekkelig faglige ressurser til å engasjere seg noe særlig utover dagens aktivitetsnivå. Utfordringen er derfor ikke først og fremst at konkurransen er hard, men at både den administrative og den faglige kapasiteten til å satse på etterutdanning og oppdrag er begrenset. Et nærmere samarbeid om undervisningsoppdrag på tvers av institutter kan bidra til optimal utnyttelse av eksisterende faglig kapasitet. Et eksempel i denne sammenhengen er samarbeidet mellom OAV og ØA om et omfattende anbud til Riksrevisjonen på videreutdanning i offentlig revisjon våren Koplinger mellom masterprogram og videreutdanningstilbud I årene framover bør det arbeides målrettet med masterprogram og videreutdanning. Det kan utvide rekrutteringsgrunnlaget for Masterstudiet i styring og ledelse med studenter som har deltatt på ulike videreutdanninger på masternivå. Vi kan f.eks. tenke oss at de som har deltatt på Rektorprogrammet (rettet mot ledere i grunnskolen), Styrerprogrammet (rettet mot ledere i barnehager og førskoler) eller videreutdanning for ledere i helse- og sosialsektoren (VIP/LOA) kan få godkjent (deler av) sitt undervisningsopplegg som en del av den erfaringsbaserte masteren. Dette vil kreve et tett samarbeid og en bedre samordning med det helsefaglige fakultetet og lærerutdanningsfakultetet ved HIOA. 19

20 3.4.7 Sammenfatning av utfordringer Velferdsstudiet har i økende grad problemer med studentrekruttering og gjennomstrømning. Både bachelorstudiet i administrasjon og ledelse og sosionomutdanningen har langt bedre søkning. Stortingsmeldingen om utdanning for velferd gir signaler om at viktige elementer i velferdsstudiet bør inngå i et samordnet bachelorstudium i sosialt arbeid slik at det ikke lenger vil være hensiktsmessig med et eget velferdsstudium (jf 2.2.2). «Administrasjon og ledelse» har fortsatt et betydelig frafall. Valgmuligheter i form av ulike studieretninger og bedre tilrettelegging for internasjonal utveksling er ønsket. Slike tiltak kan skape motivasjon underveis og bedre gjennomstrømningen. Mulighetene for å gå videre til masterstudier er ikke tilfredsstillende. Antall studenter på dagens bachelorstudium er lite som rekrutteringsgrunnlag for et eget masterstudium. Flere studieplasser vil gi et bedre rekrutteringsgrunnlag for et masterstudium basert på sammenhengende løp bachelor-master. Samtidig vil muligheten for et sammenhengende løp bidra til å opprettholde den gode søkningen til bachelorstudiet. Masterstudiet i styring og ledelse har et frafall som må ses i sammenheng med at de aller fleste studentene er i lønnet heltidsarbeid. Både i statsforvaltningen og i kommunal forvaltning er det behov for administrativ kompetanse på masternivå. Et sammenhengende studieløp (bachelor-master) i tillegg til, og samordnet med, det erfaringsbaserte masterstudiet er en utfordring, samtidig som det framstår som en nødvendig styrking av instituttets utdanningstilbud som helhet. 20

21 4 Alternative utviklingsretninger I HiOAs strategi for perioden fram mot 2020 legges det overordnede føringer og mål for institusjonen og fakultetene som skal følges opp i handlingsplaner på instituttene. Høgskolen tar sikte på å søke om universitetsstatus i løpet av de neste fem år. Det nye universitetet skal ha en tydelig profesjonsprofil. Det betyr at det fortsatt vil bli satset på studier med praksisorientering og yrkesrettet profil basert på kunnskapsgrunnlag fra flere disipliner. Fakultet for samfunnsfag har i forbindelse med strategiprosessen også identifisert egne strategiske tiltak. Her inngår det at fakultetet skal utrede organisatorisk samarbeid mellom OAV og ØA i form av en «School of Management». På bakgrunn av de overordnede føringene og gitt de utfordringene som er beskrevet foran, kan det tenkes ulike utviklingsretninger for instituttet. I det følgende skisseres to hovedretninger i utviklingen av OAV Hovedalternativer: «Stø kurs» eller «Ny giv» Den første utviklingsretningen innebærer en videreføring av de eksisterende studiene ved instituttet, men med noen tilpasninger for å møte situasjon og utfordringer som er beskrevet i kap. 4. OAV opprettholdes også på lengre sikt som en enhet på linje med de andre instituttene ved fakultetet. Den andre retningen innebærer endringer i studieporteføljen og større omlegginger av studieplaner. Endringene gir instituttet en mer rendyrket administrasjonsfaglig profil for offentlig sektor. På sikt kan det være aktuelt med et organisatorisk fellesskap med ØU i en «School of Management». I det følgende er den første retningen betegnet som «Stø kurs» og den andre som «Ny giv». Begge betegnelser er å anse som likeverdige når det gjelder positive assosiasjoner, og begge retninger inneholder elementer av henholdsvis «Stø kurs» og «Ny giv», men i ulik grad. Viktige hovedtrekk ved de to retningene kan plasseres i følgende skjema: Bachelorstudium i administrasjon og ledelse (BAL) Bachelorstudium i velferdsfag (VEL) Masterstudium i styring og ledelse 90 sp ( 5) Masterstudium i 120 sp ( 3) Etter- og videreutdanning og oppdragsundervisning «STØ KURS» Videreføres i hovedtrekk med noe mer samordning med «Velferdsfag» Videreføres i hovedtrekk med noe mer samordning med «Administrasjon og ledelse» Ingen endringer Aktuelt Ingen endring «NY GIV» Ny struktur, flere retninger, flere studieplasser Utgår. Elementer ivaretas i BAL og sosionomutdanningen Ingen endringer Aktuelt. Bredere rekrutteringsgrunnlag fra «nytt» bachelorstudium Tydeligere fokus gir økt potensiale for samarbeid med ØU 21

22 FoU Som før Tydeligere fokus Instituttorganisering «School of management» sammen med ØA Utredes (mindre aktuelt) Utredes (mer aktuelt) I begge alternativer er det bachelorstudiene som vil stå overfor de største endringene. Den øvrige virksomheten vil bli mindre direkte berørt. I det følgende vil derfor to ulike scenarier for bachelorsstudiene bli beskrevet forholdsvis utførlig, mens framstillingen på de andre punktene er kortfattet. Arbeidsgruppen har ikke foretatt systematiske vurderinger av kostnader knyttet til de ulike alternativene, men både «Stø kurs» og «Ny giv» innebærer redusert ressursbehov til bachelorstudiene sammenliknet med den samlede ressursbruken på de to bachelorstudiene i dag. 4.2 Utviklingsmuligheter med «Stø kurs» «Stø kurs» innebærer i store trekk en videreføring de eksisterende studiene. Instituttet opprettholder en hovedvekt på administrative fagområder med innslag av perspektiver og kompetanse på fagområder som dialog, sosialmedisin og tverrprofesjonelt samarbeid. De faglige og økonomiske utfordringene som instituttet står overfor, forutsetter likevel en del tilpasninger og endringer med sikte på å sikre et godt økonomisk fundament over tid og å utvikle en tydeligere faglig profil. Endringene knytter seg til en sterkere samordning av de to bachelorstudiene som vil ha som formål å gjøre studiene mer attraktive samtidig som kostnadene holdes nede. Flere felles fag for de to bachelorstudiene vil kunne bidra til å gjøre studiene, og spesielt velferdsstudiet tydeligere og mer faglig attraktivt for studenter som ønsker seg en yrkeskarrierer der arbeidsfaglig kompetanse står sentralt. Det foreslås derfor at studentene på de to bachelorstudiene har felles undervisning i semester, og at de i 3. semester starter på sine fagretninger som gir ulike yrkestitler. Felles undervisning i første studieår kan gi faglig gevinster. Studentene får en felles faglig plattform i første studieår og det åpner seg muligheter for studieopplegg som oppøver evnen til samarbeid på tvers av faggrenser. Samtidig vil mer bruk av felles undervisning gi kostnadsreduksjoner. Det bør samtidig åpnes opp for mer samarbeid med andre institutter, f.eks. Institutt for økonomi og administrasjon og Institutt for sosialfag. Studenter ved de to instituttene kan være interessert i å ta fag ved OAV, og OAV-studenter bør kunne oppnå fordypning eller spesialisering ved å ta fag ved henholdsvis Institutt for økonomi og administrasjon og Institutt for sosialfag. I hovedsak vil velferdsfagsstudenter og studenter i sosialt arbeid da velge ett knippe av felles valgfag og studenter fra «Administrasjon og ledelse og «Økonomi og administrasjon fra et annet knippe. Generelt bør det legges bedre til rette for valgfrihet enn i dagens organisering. Økt fleksibilitet kan gi studentene muligheter for å velge gode fagkombinasjoner samtidig som det gi grunnlag for samarbeid på tvers av faggrenser. 22

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Til fakultetsstyret. Innledning VEDTAKSSAK MASTER I ADMINISTRASJON OG LEDELSE, 120 SP SAMMENDRAG

Til fakultetsstyret. Innledning VEDTAKSSAK MASTER I ADMINISTRASJON OG LEDELSE, 120 SP SAMMENDRAG Til fakultetsstyret Dato: 11. juni 2015 VEDTAKSSAK Saksnr.: 18/15 Journalnr.: 14/05649 Saksbehandler: Kristel Mari Skorge, Sten-Erik Hammarqvist MASTER I ADMINISTRASJON OG LEDELSE, 120 SP SAMMENDRAG Studentene

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014 Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Målet med studiet er å gi kunnskap om og grunnlag

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 52 / 13 10.09.2013 Dato: 02.09.2013 Arkivsaksnr: 2013/9096-BGR Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

For bevaring av velferdsfag!

For bevaring av velferdsfag! Høringsnotat fra studenter på velferdsfag (3.klasse) For bevaring av velferdsfag! På vegne av alle studenter på bachelorutdanningen i Velferdsfag vil vi først og fremst få understreke vår motstand mot

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

School of Management

School of Management School of Management Sammenslåing av institutter eller strategisk satsingsområde? School of Management Profesjonsutdanninger (HiOA) Arbeids- og næringsliv Rapport fra utredningsgruppe April 2013 1 Innhold

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksliste

MØTEINNKALLING. Saksliste Arkivref: 2013/588 GTU000 MØTEINNKALLING Møtetid: 12.11.13 kl. 12.30 Møtested: Møterom J-100 Saksliste Saksnr Arkivref. Tittel/beskrivelse. IIS-S 42-13 2013/588 Referatsaker IIS-S 43-13 2011/3126 Endring

Detaljer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: D-sak 1 Møtenr.2/2013 Møtedato:14.04.2013 Notatdato:15.03.2013 Arkivsaksnr.: Saksbehandler:

Detaljer

Utredning om sammenslåing av Institutt for radiografi og tannteknikk og Institutt for farmasi og bioingeniørfag

Utredning om sammenslåing av Institutt for radiografi og tannteknikk og Institutt for farmasi og bioingeniørfag Utredning om sammenslåing av Institutt for radiografi og tannteknikk og Institutt for farmasi og bioingeniørfag Bakgrunn for arbeidet: Mandat Utredningsgruppen har fra dekan fått følgende mandat: 1) Utrede

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Tilknytning av Facility Management til Institutt for økonomi og administrasjon

Tilknytning av Facility Management til Institutt for økonomi og administrasjon Tilknytning av Facility Management til Institutt for økonomi og administrasjon Rapport delprosjekt A i prosjektet Ny faglig organisering ved Fakultet for helsefag 1 2 Innhold 1. Innledning... 4 Bakgrunn...

Detaljer

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Offshore systemer omfatter utforming,

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA Isabelle-Louise Aabel Medlem STA

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA Isabelle-Louise Aabel Medlem STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 01.11.2011 Tidspunkt: 09:15-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Ikke-opptak til studier ved Fakultet for allmennvitenskaplige fag. Vi viser til epost sendt torsdag 20.04.2012 med gjengitt styrevedtak i S-sak 50/11:

Ikke-opptak til studier ved Fakultet for allmennvitenskaplige fag. Vi viser til epost sendt torsdag 20.04.2012 med gjengitt styrevedtak i S-sak 50/11: Høgskolen i Telemark Avdeling for allmenne fag Saksbehandler: Intern tlf.: E-post: Journalnummer: Dato: Helle Friis Knutzen 35 95 27 12 helle.f.knutzen@hit.no 26.04.2012 Ikke-opptak til studier ved Fakultet

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Siviløkonomstudiet

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Bachelor-utdanning Endring fra 2-årig kandidatutdanning (120 studiepoeng) til ba-utdanning (180 studiepoeng)

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Målet med bachelorprogrammet

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Introduksjon: Bachelorprogrammet gir

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Mål for studiet:

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Studiet gir spennende muligheter for den som er interessert

Detaljer

Omlegging til 3+2. - Tidligere vurderinger, og Strandbakkenutvalgets. 1. Innledning. 2. Femårsordningen

Omlegging til 3+2. - Tidligere vurderinger, og Strandbakkenutvalgets. 1. Innledning. 2. Femårsordningen 1. Innledning Omlegging til 3+2 - Tidligere vurderinger, og Strandbakkenutvalgets Spørsmålet om en bedre overgang til masterstudiene i jus for studenter som har tatt en treårig bachelorutdanning i juss

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Generell øk.adm.utdanning eller spesialiserte utdanningsretninger?

Generell øk.adm.utdanning eller spesialiserte utdanningsretninger? Generell øk.adm.utdanning eller spesialiserte utdanningsretninger? Karianne Brøndbo Bergheim AØR Styreseminar 7. mai 2008 Organisering av AØR Dekan Avdelingsråd Rådgiver Konsulent Seksjon for økonomi og

Detaljer

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM STUDIEPLAN FOR MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM 2012-13 Akkreditert av NOKUT. Godkjent av Kunnskapsdepartement 2002 Revidert og godkjent av avdelingsstyret 29.03.2012 1 MASTER I ØKONOMI OG

Detaljer

2015 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap

2015 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap 05 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap Navn: Bokmål: Bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap Nynorsk: Bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitskap Engelsk: Bachelor

Detaljer

Sosiologi - bachelorstudium

Sosiologi - bachelorstudium Sosiologi - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning

Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 200604428 Vår ref.: 06/3500.2/KRH.heb Stavanger, 13.des 2006 Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning

Detaljer

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:22 Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

Hotelledelse - bachelorstudium

Hotelledelse - bachelorstudium Hotelledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i hotelledelse Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Norsk hotellhøgskole er en av de eldste hotellskolene i verden. Hotell,

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

Rammeplan for treårig revisorutdanning

Rammeplan for treårig revisorutdanning Rammeplan for treårig revisorutdanning Fastsatt 25. juni 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. Innledning...3 2. Formålet med utdanningen...3 3. Mål for studiet...3 4. Innhold...4 5. Struktur

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Studieprogram B-ØKAD, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:36 Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid:

Detaljer

Modeller for erfaringsbasert master. Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB

Modeller for erfaringsbasert master. Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB Modeller for erfaringsbasert master Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB Kort om videreutdanning ved UiB Erfaringsbasert master bakgrunn kjennetegn Erfaringer og modeller

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Rundskriv I henhold til liste Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013 Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsatte med hjemmel i lov 1. april

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Høgskolen i Nord - Trøndelag i dag status og faktainformasjon Fakta

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon

Detaljer

Endringsledelse - masterstudium

Endringsledelse - masterstudium Studieprogram M-ENDLED, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Endringsledelse - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Sosiologi - bachelorstudium

Sosiologi - bachelorstudium Studieprogram B-SOSIOL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Sosiologi - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Endringsledelse - masterstudium

Endringsledelse - masterstudium Endringsledelse - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i endringsledelse Heltid/deltid: Heltid Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Gjennomsiktige markeder, mobil arbeidskraft,

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg a. Notat fra instituttleder ved IØR om Handelshøyskolen ved UMB Formalisering av navnet

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg a. Notat fra instituttleder ved IØR om Handelshøyskolen ved UMB Formalisering av navnet US-SAK NR: 59/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: ASS UNIVERSITETSDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): JAN OLAV AASBØ ARKIVSAK NR:2009/13 Endelig fastsetting

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 62/15 27.10.2015 Dato: 16.10.2015 Arkivsaksnr: 2015/11358-INC Orientering om opptak

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-BYUTV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing.

Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger studieåret 2010/2011

Opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger studieåret 2010/2011 Universitetet i Stavanger Styret US 103/09 (ephortesak 2009/3386) Opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger studieåret 2010/2011 Utgreiing. Styret selv må, etter Lov

Detaljer

Bachelor i Facility Management

Bachelor i Facility Management Bachelor i Facility Management En helt ny utdanning som gir gode arbeidsmuligheter i sterkt voksende bransjer. Studiet åpner dørene til mange velrenommerte masterprogrammer. To valgfrie profesjonsprofiler

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hvorfor ny lærerutdanning 1. Grunnskolens utfordringer Elevenes svake kunnskaper i sentrale fag Lærernes kompetanse Rekruttere og beholde lærere 2. Lærerutdanningens

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Vår saksbehandler: Vår dato: Deres dato:

Vår saksbehandler: Vår dato: Deres dato: Vår saksbehandler: Vår dato: Deres dato: Anne Bang Lyngdal 22.06.2015 27.03.2015 Telefon: Vår referanse: Deres referanse: 15/01017-2 10/6077 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Svar på

Detaljer

Til fakultetsstyret HF

Til fakultetsstyret HF Til fakultetsstyret HF Dato: 06.08.2012 VEDTAKSSAK Saksnr.: FSHS-sak 25/2012 Journalnr.: 2012/4715 Saksbehandler: Monica Melhus OPPRETTELSE AV BACHELOR I FACILITY MANAGEMENT NEDLEGGELSE AV BACHELOR I HUSØKONOMI

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Reiselivsledelse - bachelorstudium

Reiselivsledelse - bachelorstudium Reiselivsledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i reiselivsledelse Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Norsk hotellhøgskole

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis

Detaljer

SAK 26/13: Referat fra møtet i studieutvalget ved Fakultet for samfunnsfag, 11. mars 2013.

SAK 26/13: Referat fra møtet i studieutvalget ved Fakultet for samfunnsfag, 11. mars 2013. SAK 26/13: Referat fra møtet i studieutvalget ved Fakultet for samfunnsfag, 11. mars 2013. Til stede: Aase Hjelde, Elin Kristin Hansen, Gunnar Engelsåstrø, Siri B. Søberg, Ellen Hjortsæter, Inger- Lise

Detaljer

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Camilla Nereid Dato: 23.11.2011 A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13 I studieåret 2012/13 skal siste kull med ALU-studenter gå ut fra ALT. Samtidig

Detaljer

REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60 STUDIEPOENG

REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60 STUDIEPOENG Til fakultetsstyret Dato: 13.10.2011 VEDTAKSSAK Saksnr.: FSHF11/2011 Journalnr.: 2006/1242 Saksbehandler: Hege Nedberg REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Orientering fra Utdanningsdirektoratet v/ Anne-Ma Grønlie og Jørgen Nicolaysen Avdeling for skoleutvikling Kompetanse for kvalitet t Rektorutdanningen Lederutdanning

Detaljer

Journalistikk - bachelorstudium

Journalistikk - bachelorstudium Studieprogram B-JOURNAL, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:14 Journalistikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer