Tilknytning av Facility Management til Institutt for økonomi og administrasjon

Transkript

1 Tilknytning av Facility Management til Institutt for økonomi og administrasjon Rapport delprosjekt A i prosjektet Ny faglig organisering ved Fakultet for helsefag 1

2 2

3 Innhold 1. Innledning... 4 Bakgrunn... 4 Mandat og sammensetning av arbeidsgruppe Sammendrag og anbefalinger Fagmiljøer, studier og økonomiske rammer FOU og EVO Alternativer for samordning av studiene Intern organisering og ledelse av det sammenslåtte instituttet Konklusjoner

4 1. Innledning Bakgrunn Ved sammenslåingen mellom Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus fikk Høgskolen i Oslo og Akershus økonomisk-administrative studietilbud ved to fakulteter og på to studiesteder. På Fakultet for helsefag (HF) har Institutt for helse, ernæring og ledelse (HEL), som er lokalisert på Kjeller, ansvar for Bachelorstudiet i Facility Management (tidligere husøkonomi og kostøkonomi). På Fakultet for samfunnsfag (SAM) i Pilestredet har Institutt for økonomi og administrasjon (ØA) ansvar for studier på master- og bachelornivå og for to årsstudier Fakultet for helsefag tilbyr sykepleierutdanning både ved Institutt for sykepleie og ved HEL. Fakultetsledelsen og ledelsen ved HiOA har sett behov for en vurdering av hva som vil være en god organisering av sykepleierutdanningene og tilknyttede fagmiljøer. I dette inngår en vurdering av tilknytning til Institutt for økonomi og administrasjon ved SAM for studielederområdet Facility Management. Etablering av Bachelorstudiet i Facility Management (FM) ble vedtatt av høgskolestyret i oktober Studiet viderefører viktige elementer fra Bachelorstudiet i husøkonomi og serviceledelse og Bachelorstudiet i kostøkonomi, ernæring og ledelse. Bakgrunnen for omleggingen var at de to tidligere studiene ved Høgskolen i Akershus (HiAk) hadde for få søkere totalt, for få førsteprioritetssøkere og for mange søkere med for lavt faglig nivå. Tildelte studieplasser ble ikke fylt opp, antall ferdige kandidater var for lavt. I rapporten fra prosjektgruppen som utredet omleggingen ble fagmiljøet beskrevet som lite og sårbart og uten ansatte med professorkompetanse som kunne drive fagutviklingen og forskningen framover (HiAk juni 2011). Rapporten framholdt videre at framtidig fagutvikling i studieområdet forutsetter et nært FoU-samarbeid med bransjen og bransjeorganisasjonene. NHO Service tilbød i 2012 inntil kr som delfinansiering av en professor II stilling i Facility Management og godkjente i 2013 at dette kunne brukes til delfinansiering av et fulltids professorat. Etablering av stillingen ble vedtatt av høgskolestyret og tilsettingsprosessen pågår. Omleggingen, som ble iverksatt med virkning for opptaket 2013, førte umiddelbart til økt søkning. I 2012 var det til sammen 594 søkere, herav 69 med førsteprioritet, til totalt 60 studieplasser. I 2013 var det til sammen 951 søkere, herav 115 med førsteprioritet, til de 60 studieplassene på FM. Økningen i førsteprioritetssøkere fra 2012 til 2013 var dermed ca 80%. I 2014 er det totalt 1047 søkere. Av disse er det 143 førsteprioritetssøkere (2,4 per studieplass), en økning på 24,3%. Det nye bachelorstudiet skulle i større grad imøtekomme behovet for bredere lederkompetanse på området. Omleggingen skulle også gi muligheter for videre påbygging på masternivå. Det ble derfor lagt vekt på at den nye programplanen for Bachelorstudiet i Facility Management skulle være i samsvar med anbefalte rammer for økonomisk-administrativ utdanning. 4

5 Rammene skal dermed være de samme som ved Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon ved Fakultet for samfunnsfag. Med dette som forutsetning er det grunnlag for å vurdere om en samorganisering mellom studielederområdet FM og Institutt for økonomi og administrasjon kan redusere sårbarheten til fagmiljøet ved FM, gi synergieffekter til nytte for begge fagmiljøene når det gjelder FoU og gi bedre utnyttelse av de samlede undervisningsressursene. Institutt for økonomi og administrasjon og Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag samarbeider om etableringen av Lederskolen for å styrke fakultetets og HiOAs innsats rettet mot lederutdanning. Denne satsingen er også relevant for fagmiljøet knyttet til Facility Management. Blant annet etterspør bransjeorganisasjonen NHO Service etter- og videreutdanningstilbud for ledere og praktikere i servicebransjen med lite formell utdanning. Mandat og sammensetning av arbeidsgruppe Ledelsen ved Fakultet for helsefag (HF) satte høsten 2013 i gang et prosjekt bestående av to delprosjekter: A) Flytting av Facility Management 1 til Institutt for økonomi og administrasjon ved SAM B) Ny organisering av utdanningene og fagmiljøene ved SP og HEL (med unntak av Facility Management) Arbeidsgruppen for delprosjekt A fikk følgende mandat: - Utrede muligheter og risikoer ved en flytting av Facility Management til Institutt for økonomi og administrasjon ved SAM når det gjelder faglig aktivitet, organisering og økonomi. 2 - Foreslå intern organisering og ledelse av instituttet med Facility Management inkludert. Arbeidsgruppen har hatt følgende sammensetning: Instituttleder Trine Ellekjær, Institutt for økonomi og administrasjon (leder) Studieleder Knut Boge, Institutt for helse, ernæring og ledelse Professor Øystein Strøm, Institutt for økonomi og administrasjon Høgskolelektor Håvard Hodne, Institutt for helse, ernæring og ledelse Førsteamanuensis Erik Døving, Institutt for økonomi og administrasjon (organisasjonsrepresentant) Høgskolelektor Svein Fredrik Hjelmås, Institutt for helse, ernæring og ledelse (organisasjonsrepresentant) Seniorrådgiver Sten-Erik Hammarqvist, Fakultetsadministrasjonen SAM (sekretær) 1 Inkluderer gjenværende kull på bachelorstudiene i Husøkonomi og serviceledelse (HUSØ) og Kostøkonomi, ernæring og ledelse (KOSTØ) med tilhørende fagmiljø. 2 Gruppen vil kunne bestille beregninger fra økonomiseksjonen underveis i arbeidet. 5

6 I forståelsen av mandatet har arbeidsgruppen lagt til grunn at den skal utrede tilknytning av studielederområdet Facility Management til Institutt for økonomi og administrasjon. Arbeidsgruppen har ikke vurdert andre mulige organisasjonsløsninger. Arbeidsgruppen har hatt 5 møter i perioden desember 2013 til juni Trine Ellekjær og Knut Boge har hatt møter med NHO Service for å orientere om arbeidet og få synspunkter fra bransjen. Fagmiljøene ved Institutt for økonomi og administrasjon og ved studielederområdet Facility Management er holdt orientert om arbeidet og har diskutert saken på lærermøter. Det er holdt et felles møte mellom fagmiljøene. Delprosjektets styringsgruppe har vært orientert om status og framdrift i arbeidet i to møter. 6

7 2. Sammendrag og anbefalinger Rapporten presenterer kort fagmiljøene som er knyttet til de økonomisk administrative bachelorstudiene ved HiOA. Fagmiljøet ved Fakultet SAM har 23 heltidsansatte som har større eller mindre deler av sin undervisning på Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon/regnskap og revisjon. Ved Fakultet for helsefag dekker studielederområdet Facility Management med åtte stillinger undervisningen ved Bachelorstudiet i Facility Management. Begge bachelorstudier forholder seg til den nasjonale studieplanen som er vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning. Fagmiljøene har samlet sett bred kompetanse med tyngdepunkt i finans, bedriftsøkonomi, organisasjon og ledelse og i strategi og markedsføring. FoU-aktiviteten er knyttet til forskningsgrupper henholdsvis ved Fakultet SAM og ved Fakultet HF. Institutt for økonomi og administrasjon har et godt finansieringsgrunnlag for sin virksomhet. Det har gjort det mulig å styrke bemanningen og etablere nye studier over tid. Om Facility Management legges til instituttet vil inntekter som tilsvarer antall studieplasser og studiepoengproduksjon bli overført. Det knytter seg en viss usikkerhet til kostnadene ved de stillingene som overføres og dermed til det økonomiske handlingsrommet for det sammenslåtte instituttet. Samtidig kan sammenslåing åpne muligheter samordningsgevinster som vil øke det økonomiske handlingsrommet på sikt. Fagmiljøet som helhet, inkludert Institutt for økonomi og velferdsfag (OAV), vil ha en fagprofil som støtter opp SAMs og HiOAs satsing på Lederskolen som tiltak for økt samarbeid med arbeids- og næringsliv. Miljøet ved Facility Management har erfaringer med bransjekontakt som kan bli et viktig tilskudd i denne satsingen. Arbeidsgruppen har vurdert alternative studiemodeller for bachelorstudiene i den sammenslåtte enheten: Alternativ 1: «Som nå: to studier ulike strukturer» Studieprogrammene videreføres som nå uten at det gjøres endringer i struktur, profiler, emner eller opptak. Alternativ 2: «To studier samme struktur» Studieprogrammene videreføres med separate opptak. Emnene i Bachelorstudiet i Facility Management endres fra 10 til 7,5 studiepoeng slik at de to studiene får samme struktur. Enkelte emner samordnes. Alternativ 3: «Felles opptak tre studieprogram med felles basis» Bachelorstudiet i Facility Management får felles opptak med Bachelorstudiene i økonomi og administrasjon og i regnskap og revisjon. Første studieår og store deler av andre studieår er felles for alle studenter. Studentene velger studieprogram i løpet av første studieår. Alternativ 4: «Felles opptak Facility Management som profil i Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon» 7

8 Facility Management videreføres ikke som eget studieprogram, men blir en profil blant flere i Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon med felles opptak og valg av profil i andre studieår. Arbeidsgruppen har vurdert alternative utforminger av ledelsesstruktur i det sammenslåtte instituttet: a) Instituttleder assisteres av koordinatorer som er knyttet til studieprogrammer eller til profiler. Instituttleder ivaretar personalansvaret for alle ved instituttet. Alternativet er særlig aktuelt ved valg av alternativ 3 og 4 som studiemodell. b) Instituttledelsen består av en instituttleder og en studieleder. Studielederen har ansvar for minst ett studieprogram og den tilsvarende personaloppfølgingen. Instituttleder har ansvar for de øvrige programmene og kan eventuelt assisteres av en eller flere koordinatorer uten personalansvar. Alternativet med en egen studieleder for Facility Management er aktuelt med alternativ 1 eller 2 som studiemodell og særlig hvis enheten da blir på Kjeller. c) Instituttledelsen består av instituttleder og flere studieledere. Studielederne har ansvar for sine programmer og tilsvarende personalansvar. Instituttleder har personalansvar bare for studielederne. Arbeidsgruppen vurderer dette som en lite aktuell løsning for instituttet uansett valg av studiemodell. Arbeidsgruppens anbefalinger: Arbeidsgruppen anbefaler at studielederområdet Facility Management slås sammen med Institutt for økonomi og administrasjon. Arbeidsgruppen tilrår alternativ 3 «Felles opptak - tre studieprogram med felles basis» som studiemodell for bachelorstudiene i det sammenslåtte instituttet. Subsidiært kan arbeidsgruppen slutte seg til alternativ 1 og alternativ 2 som mulige løsninger. Ved valg av alternativ 3 som modell for samordning av studiene anbefaler arbeidsgruppen at det ikke etableres flere ledelsesnivåer på instituttet. Instituttleder assisteres av koordinatorer. I en overgangsperiode (t.o.m. våren 2016) opprettholdes stillingen som studieleder for Facility Management. Deretter får Facility Management en egen koordinator. Arbeidsgruppen forutsetter at Instituttet for økonomi og administrasjon sikres administrativ støtte som tilsvarer de økte oppgavene. Arbeidsgruppen forutsetter at det legges fram oppdaterte og mer utfyllende beregninger som bekrefter at finansieringsgrunnlaget er tilfredsstillende, før saken legges fram til behandling i fakultetsstyrene. 8

9 3. Fagmiljøer, studier og økonomiske rammer Institutt for økonomi og administrasjon (ØA) har hatt en sterk ekspansjon i antall studenter, studietilbud og ansatte de siste årene. Instituttet har nå 23 tilsatte i 100 % stilling og 3 tilsatte i 20 % stilling. Instituttet hadde 565 studieplasser i Høsten 2013 var måltallet 610 studieplasser. Det har vært en økning på 165 studieplasser fra Studielederområdet Facility Management ved Institutt for helse, ernæring og ledelse (HEL) I studielederområdet for Facility Management (FM) er det nå til sammen 8 ansatte. Av disse er 7 i 100% stillinger og en i 50% stilling (delt stilling mellom FM og HELs studielederområde for etter- og videreutdanning). Et professorat i Facility Management, delfinansiert med 20% i fire år av NHO Service, ble lyst ut høsten Tilsettingsprosessen pågår. I tillegg blir det tilsatt vikar for studieleder fra Tilsatte ved Institutt for økonomi og administrasjon og ved Facility Management Stillingskategori ØA FM Instituttleder/studieleder 1 0,75 Professor/dosent 3 (+ 1 i 20 %) (1 under tilsetting) Førsteamanuensis/førstelektor 14 (+2 i 20 %) 3, 25 (inkl. fra 1.8.) Høgskolelektor 5 3, 5 Høgskolelærer 1 Fordelingen på fagområder er følgende: ØA FM Finans 6 0,5 Bedriftsøkonomi 4 1,05 Samfunnsøkonomi 2,4* 0,5 Matematikk/statistikk 1 1,0 Organisasjon og ledelse 3 1,5 Strategi, markedsføring og 4 0,25 service management Juridiske fag 1 0,25 Engelsk 2 Innovasjon og 0,125 entrepenørskap Facility Management 1,375 Mat og ernæring 1,0** Pedagogikk 0,25 *Inkludert instituttleder 9

10 **Stillingen har primært vært tilknyttet Bachelorstudiet i kostøkonomi, ernæring og ledelse og vil trolig bli overført til studielederområdet for Samfunnsernæring i Oversikt over studier og studieplasser: INSTITUTT FOR Måltall Måltall Måltall ØKONOMI OG ADMINISTRASJON høst 2012 høst 2013 høst 2014 Bachelor i øk.ad./revisjon 1.år Bachelor i øk.ad./revisjon 2.år Bachelor øk.ad./rev. 3. år Årsstudiet Økonomi og ledelse Årsstudiet Kulturledelse Sum bachelor og årsstudier Master i økonomi og administrasjon SUM Institutt ØA STUDIELEDEROMRÅDET FACILITY MANAGEMENT Måltall høst 2012 Måltall høst 2013 Måltall høst 2014 HUSL og KOST 1.år 55 HUSL og KOST 2.år HUSL og KOST 3.år (inkl. internasjonalisering) Bachelor i Facility Management 1. år Bachelor i Facility Management 2. År HUSL og KOST 3. år (inkl. internasjonalisering) Bachelor i Facility Management 3. år (fra 2015) SUM studielederområdet FM Kort om bachelorstudiene Målgruppe for bachelorstudiet i økonomi og administrasjon er studenter som ønsker en bred og generell grunnutdanning i økonomi og administrasjon, og som har bred faglig interesse for både økonomi, regnskap, strategi og organisasjonsfag på den andre siden. 10

11 Studentene tilegner seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter på et bredt fagområde. De to første studieårene er felles for alle, bortsett fra at studentene har 15 studiepoeng med valgfrie emner. I 3. år velger studentene profil, som bygger på kunnskaper og ferdigheter fra de to første årene. Følgende profiler tilbys: International Business, Bedriftsøkonomisk analyse, Strategi og ledelse, Samfunnsøkonomi (i samarbeid med Universitetet i Oslo). Studiet består av emner á 7.5 studiepoeng og en bacheloroppgave på 15 studiepoeng. Det kvalifiserer for et bredt spekter av stillinger i næringsliv, organisasjoner og offentlig forvaltning. Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon har felles opptak med Bachelorstudiet i regnskap og revisjon. Det er i hovedsak felles undervisning de to første studieårene. Bachelorstudiet i Facility Management skal utdanne kvalifiserte ledere for servicevirksomheter i privat-, offentlig og ideell sektor. Studiet er utviklet i nært samarbeid med bransjeorganisasjonene og noen av de største arbeidsgiverne i privat- og offentlig sektor. Programplanen reflekterer arbeidslivets behov for kompetanseheving og fagutvikling i årene som kommer. Studiet har en fellesdel som gir grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i økonomi, administrasjon og ledelse kombinert med tenkning, relevante problemstillinger og eksempler fra Facility Management-feltet. I 2. semester velger studentene mellom to profesjonsprofiler: «Facility Services» (FS) og «Mat og ernæring» (ME). Studiet består i alt vesentlig av emner på 10 studiepoeng. Bacheloroppgaven gir 15 studiepoeng. I løpet av studiet integreres kunnskap om økonomistyring, organisering, administrasjon, ledelse, metoder og arbeidsmåter med praktiske og teoretiske kunnskaper om profesjonsprofilene slik at det kvalifiserer for å lede virksomheter innen henholdsvis Facility Services (et bredt spekter av tjenester) og mat og ernæring (storkjøkken etc.). Et lite antall studenter har til nå valgt profilen Mat og ernæring slik at det bare er profilen Facility Services som blir gjennomført. Ordinær kvote Poenggrenser høsten 2013 (etter suppleringsopptak juli): Bachelor i økonomi og administrasjon/regnskap og revisjon 52,4 44,6 Bachelor i Facility Management 43,1 32,8 Førstegangs kvote Økonomi I følge budsjett for 2014 har ØA på grunnlag av antall studieplasser og studiepoengproduksjon samt FoU-produksjon 25,7 mill. kr. i inntekter i rammebevilgningen. Kostnadene er på 26,1 mill. kr. Den budsjetterte kostnadsøkningen fra 2013 til 2014 er på kr. Tilsvarende tall for studielederområdet Facility Management ved HF framgår ikke av budsjett for Dersom FM knyttes til SAM vil det det bli overført midler fra HF tilsvarende det antall («nye») studieplasser som overføres. I tillegg kommer inntekter fra studiepoengproduksjonen. I følge beregninger fra økonomiseksjonen ved HF vil en 11

12 overtakelse innebære en inntekt i 2014-kroner til fakultet SAM på ca 8 mill. kr basert på overføring av 150 studieplasser og studiepoengproduksjonen i En viss vekst i studiepoengproduksjonen etter omleggingen til Facility Management vil gi utslag i inntektene fra Arbeidsgruppen forutsetter at det legges fram oppdaterte og mer utfyllende beregninger som bekrefter at finansieringsgrunnlaget er tilfredsstillende, før saken legges fram til behandling i fakultetsstyrene.. 12

13 4. FOU og EVO FoU-aktiviteten ved ØA er knyttet til tre forskningsgrupper. «Styring, organisasjon og ledelse» (SOL) og «Profesjon og ledelse» er etablert ved fakultet og har også med forskere fra Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag (OAV). Den tredje forskningsgruppen er knyttet til instituttet og retter seg mot finans og økonomistyring med temaer som foretaksfinans (særlig kapitalstruktur), eierstyring og god selskapsledelse («Corporate Governance»), mikrofinans (utvikling i fattige land), matematisk finans og husholdningenes finansielle tilpasninger. FoU-publiseringen ved instituttet ga 7,0 publiseringspoeng i 2012 og 5,9 publiseringspoeng i Tilsatte ved Facility Management deltar i Fakultet for helsefags forskningsgruppe «Empowerment». Organisering, ledelse og økonomi i tjenesteytende virksomheter er ett av denne forskningsgruppens tre faglige tyngdepunkter. Tilsatte ved Facility Management er aktivt med i Euro FM, en paneuropeisk paraplyorganisasjon for universiteter og høgskoler med undervisning og forskning på feltet, for FM-bransjen og for de store tjenestekjøperne. I tillegg deltar en av de ansatte ved Facility Mangement i forskningsgruppen «Humane kostforsøk og helseeffekter som er knyttet til HELs studielederområde for Samfunnsernæring. FoU-publiseringen ved FM ga 3,3 publiseringspoeng i 2012 og 1,1 publiseringspoeng i Det er betydelig fellesskap i forskningsinteresser mellom tilsatte ved ØA og tilsatte ved FM. Dersom FM knyttes til ØA etableres det et større fagfellesskap som åpner for nye muligheter i FoU-sammenheng. Økt kapasitet og mer spisskompetanse på flere områder kan gi grunnlag for nye søknader og prosjekter. Det vil gi muligheter for å rekruttere stipendiater og etablere nye forskergrupper. Igangværende prosjekter på FM vil få forankring i et bredere fellesskap. Gjennom forskningsgruppene «SOL» og «Profesjonsledelse» kan fagmiljøet ved FM få koplinger til flere beslektede fagområder ved SAM. Etter- og videreutdanning og oppdragsundervisning (EVO) Lederskolen Ved etableringen av HiOA ble det vedtatt å videreføre de to studielederområdene «Økonomi og administrasjon» og «Offentlig administrasjon og velferdsfag» som to institutter. Det har ved flere anledninger vært diskutert å slå sammen de to enhetene. Det var også tema i utredningen om etablering av «School of Management» (Lederskolen). I stedet for sammenslåing gikk utredningsgruppen inn for et styrket samarbeid mellom de to instituttene ØA og OAV om etter- og videreutdanning. Videre skal de to instituttene samarbeide med andre institutter og fakulteter for å dekke kompetansebehov i profesjoner, yrkesfelt og arbeids- og næringsliv. Spesielt lederutdanning er framhevet som et felt med stor etterspørsel fra et bredt spekter av virksomheter og profesjoner. Fakultetsstyret ved SAM har sluttet seg til utredningsgruppens konklusjoner, og det arbeides nå videre med å etablere Lederskolen som et felles satsingsområde for de to instituttene. 13

14 Ledelsen ved HiOA og de andre fakultetene er positive til satsingen og vil å bidra til utviklingen av etterspurte studietilbud i ledelse på sine områder. I etableringsperioden får Lederskolen tilført sentrale strategimidler bl. a. til finansiering av en prosjektlederstilling. Prosjektleder tilsettes i løpet av vårsemesteret Lederskolen bygger videre på eksisterende EVO-tiltak og får en gradvis oppbygging over en periode på 2-3 år. Samarbeid mellom fagmiljøer på tvers av institutter og fakulteter og tilrettelegging for felles tiltak blir en viktig del av prosjektet. Lederskolen vil bestå av en rekke undervisningstiltak eller delprosjekter av varierende omfang. Det vil variere fra tiltak til tiltak hvilke eksterne og interne samarbeidspartnere som er involvert. EVO-aktiviteten ved Institutt ØU har vært begrenset og kontakten med arbeids- og næringsliv tilsvarende. Den omfattende bransjekontakten ved Facility Management innebærer erfaringer som kan som kan være til betydelig nytte og inspirasjon for Lederskolen og for det økonomiskadministrative fagmiljøet i vid forstand. I HiOAs strategi og planer er det lagt vekt på mulighetene til å bli en ettertraktet samarbeidspartner og kunnskapsleverandør for arbeids- og næringsliv. Reelt bedre koplinger mellom Facility Management som et utadvendt fagmiljø og det økonomisk-administrative fagmiljøet ved SAM kan bidra vesentlig til å utløse det store potensialet for økt samarbeid med næringslivet. Igangværende EVO-tiltak som OAV og ØU har ansvar for, eller medvirker i, vil etter hvert inngå i Lederskolen. Det gjelder også masterstudiet i samhandlingsledelse som er under forberedelse. I sak 25/2012 til fakultetsstyret for HF om etableringen av Bachelorstudiet i Facility Management ble utvikling av studietilbud og forskning relatert til ledelse framhevet. De kravene som samhandlingsreformen stiller til ledelseskompetanse og økonomiforståelse i helsefagene ble spesielt nevnt. Med tilhørighet på SAM vil fagmiljøet på Facility Management få en organisatorisk plassering som åpner for muligheter til å yte faglige bidrag til Lederskolen. Et særlig aktuelt tiltak er utviklingen av et modul- og samlingsbasert årsstudium i ledelse i servicebransjen som et tilbud til ansatte i bransjen med noen års arbeidserfaring. Denne typen etterog videreutdanning etterspørres blant annet av bransjeorganisasjonen NHO Service som organiserer en stor del av den norske servicebransjen. 14

15 5. Alternativer for samordning av studiene Arbeidsgruppen har vurdert fire alternativer for samordning mellom de to bachelorprogrammene. For samtlige alternativer er det forutsatt at studielederomådet Facility Management slås sammen med Institutt for økonomi og administrasjon under en felles ledelse. Alternativene spenner fra å opprettholde status quo for studieprogrammene i den sammenslåtte enheten til en omlegging til et felles studieprogram der Facility Management blir en av profilene ved Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon i tillegg til de eksisterende. Nedenfor presenteres først de alternativene som er vurdert. Deretter drøftes fordeler og ulemper ved dem. Alternativ 1: «Som nå: to studier ulike strukturer» Studieprogrammene videreføres som nå uten at det gjøres endringer i struktur, profiler, emner eller opptak. Alternativ 2: «To studier samme struktur» Studieprogrammene videreføres med separate opptak. Emnene i Bachelorstudiet i Facility Management endres fra 10 til 7,5 studiepoeng slik at de to studiene får samme struktur. Enkelte emner samordnes. Alternativ 3: «Felles opptak tre studieprogram med felles basis» Bachelorstudiet i Facility Management får felles opptak med Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon og Bachelorstudiet i regnskap og revisjon. Første studieår og store deler av andre studieår er felles for alle studenter. Studentene velger studieprogram i løpet av første studieår. Alternativ 4: «Felles opptak Facility Management som profil i Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon» Facility Management videreføres ikke som eget studieprogram, men blir en profil blant flere i Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon med felles opptak og valg av profil i andre studieår. Sterke og svake sider ved alternativ 1 Ved alternativ 1 blir det ikke endringer i studieprogrammene. Omstillingen blir begrenset. Det blir fortsatt to fagstaber som knyttes til hver sine bachelorprogrammer, men fagstabene vil få en felles ledelse og inngår i samme institutt. Omdisponering av personalressurser mellom studier blir mulig, men er neppe hensiktsmessig så lenge studiene opprettholdes som nå. FM kan fortsatt være lokalisert på Kjeller, men det vil begrense mulighetene til å samordne studietilbud og utvikle et mer samlet fagmiljø over tid. 15

16 Når Facility Management fortsetter som et separat studieprogram, vil det framstå på samme gjenkjennelige måte som før overfor studiesøkere og servicebransjen. Forutsetningene for god bransjekontakt lokalt, nasjonalt og internasjonalt påvirkes ikke. Samtidig som disse fordelene ved separate studier blir opprettholdt, vil det virke positivt for FM å framstå utad som en del av et langt større økonomisk-administrativt fagmiljø. At fagstaben blir større, har positive effekter for det samlede miljøet. De UF-tilsattes tilhørighet til studieprogrammer opprettholdes. Men innen en videre organisatorisk ramme med felles ledelse blir det lavere barrierer enn nå for å undervise og forske på tvers av tilhørigheten til studieprogrammer. Fleksibiliteten blir noe større og det åpner seg spesialiseringsmuligheter for de tilsatte. «Som nå-alternativet» har klare begrensninger. De to bachelorstudiene videreføres uendret med 10 studiepoeng per emne på FM og 7,5 studiepoeng per emne på ØA. Det gir minimale muligheter for samordning av undervisning. Ressursbehovet i studiene blir dermed i alt vesentlig som før, og det blir ikke kostnadsreduksjoner av betydning. I teorien kan felles ledelse tenkes å medføre en viss reduksjon av kostnader. Men når FM opprettholdes som eget studium er det fortsatt behov for en egen studieleder (jf. kap. 6 om organisasjon og ledelse). Det er reist spørsmål om Bachelorstudiet i Facility Management kvalifiserer for opptak til Masterstudiet i økonomi og administrasjon. Dette må avklares nærmere dersom studiemodellen videreføres uten nye tilpasninger til BØA. På lengre sikt kan fagstabens tilhørighet til samme institutt under en felles ledelse åpne for å vurdere en mer samlet utvikling og samordning av studietilbud. Det forutsetter i så fall samlokalisering i Pilestredet. Sterke og svake sider ved alternativ 2 Alternativ 2, «to studier samme struktur», medfører en omlegging av Facility Management til emner á 7,5 studiepoeng samtidig som det opprettholdes som eget studium. Dermed framstår studiet lett gjenkjennelig overfor studiesøkere og servicebransjen. Forutsetningene for god bransjekontakt lokalt, nasjonalt og internasjonalt påvirkes ikke. Fordelene ved separate studier blir opprettholdt. Samtidig vil FM framstå utad som en del av et stort økonomisk-administrativt fagmiljø, og omleggingen til 7,5 studiepoengs emner åpner for nye synergieffekter. FM kan fortsatt være lokalisert på Kjeller, men det vil begrense mulighetene til å samordne studietilbud og utvikle et mer samlet fagmiljø over tid. Alternativ 2 gjør det mulig å vurdere nye skritt i retning av felles undervisning etter hvert som det gjøres erfaringer. Alternativet skaper fleksibilitet, og det kan utvikles valgfag på tvers av studiene. Noen basisfag kan utformes som fellesemner for begge studier. Det vil i så fall gi en større stab per emne som skal undervises, og sårbarheten reduseres. Et større innslag av fellesemner vil gjøre det mulig å foreta overganger mellom studiene. Men overgang forutsetter fortsatt søknad om opptak og at det etter opptak søkes fritak for overlappende fag. Dermed skal det forholdsvis omfattende samordning til for at overgangsmuligheten mellom studiene skal bli reell. 16

17 Løsningen gir gode muligheter for å finne en hensiktsmessig balanse mellom samordning av studiene og ivaretakelse av særpreg, bransjekontakt og identitet. Eget opptak ivaretar en forutsigbar studenttilgang til Facility Management gjennom hele studieløpet. Omfattende samordning mellom to studier med egne opptak er imidlertid ikke uproblematisk. Dels vil det dreie seg om praktiske problemer knyttet til timeplanlegging og romdisponering. Vel så viktige er de faglig pedagogiske utfordringene med undervisning for ulike studentgrupper som har noe ulikt nivå ved opptak, kanskje ulik studieprogresjon og ikke minst ulike forventninger til eksemplifisering og konkretisering i emner der undervisningen skal være felles. Tidligere erfaringer bl. a. med felles undervisning for studenter i økonomi og administrasjon og i offentlig administrasjon har vist at dette kan være krevende. Et noe større innslag av undervisning i store kull medfører en viss fare for at oppfølgingen av den enkelte student blir svekket. Det blir derfor behov for tiltak for å opprettholde nærhet til studentene som gruppeundervisning og veiledning individuelt og i grupper. Ettersom det fortsatt vil være to studier, vil løsningen ikke innebære fullstendig utnyttelse av samordningsmuligheter. Det begrenser kostnadsbesparelsene. Synergieffektene i fagmiljøet vil være noe begrenset av at de tilsatte fortsatt vil ha sin primære tilhørighet på ulike studier. Dersom hele fagmiljøet samlokaliseres i Pilestredet vil det medføre langt bedre muligheter for samordning av studier og for synergi i fagmiljøet. Lokalisering av Facility Management i P35 vil dessuten åpne for mer kontakt med beslektede fagmiljøer på Fakultet for teknologi, kunst og design. Ved samordning av undervisningen øker presset på de store undervisningsrommene. Kapasiteten på store undervisningsrom i P 35 og andre nærliggende bygg må derfor vurderes. Sterke og svake sider ved alternativ 3 Alternativ 3 innebærer omfattende samordning basert på felles opptak. Synligheten til Facility Management opprettholdes gjennom navnet på studieprogrammet og tittelen Bachelor i Facility management. Ordningen tilsvarer den velfungerende ordningen med felles opptak og felles undervisning i basisfag på bachelorstudiene i økonomi og administrasjon og i regnskap og revisjon. Alternativet forutsetter at hele fagmiljøet blir samlet i Pilestredet. Store deler av undervisningen blir felles for alle studenter på de tre studieprogrammene. Det blir en reduksjon i det totale antallet timer som den samlede fagstaben skal undervise uten at den enkelte student får færre undervisningstimer. Ressurser kan frigjøres, og det blir et potensiale for reduserte kostnader. At en samlet fagstab under felles ledelse for en stor del underviser de samme studentene, vil stimulere den faglige kontakten og bidra til synergieffekter i undervisning og FoU-arbeid. Den sammenslåtte staben vil utgjøre et robust fagmiljø med god kapasitet på viktige fagområder. Det vil gi grunnlag for en videre kompetansespesialisering av fagmiljøet i spesielt aktuelle temaer. 17

18 Alternativ 3 legger godt til rette for å opprettholde og videreutvikle samarbeidet som Facility Management nå har med servicebransjen og dens organisasjoner. Alternativet imøtekommer dermed innvendinger fra NHO Service og fra fagmiljøet på studielederområdet Facility Management mot en studiemodell som kan gjøre studiet mindre synlig. Ved felles opptak knytter det seg en viss usikkerhet til studentenes valg av studieprogram. Det kan tenkes at studentene i så stor grad vil foretrekke den mest kjente tittelen - Bachelor i økonomi og administrasjon at rekrutteringen til Facility Management svekkes. Men det er også mulig at det blant det store antallet gode studenter som tas opp til det tre studieprogrammene, blir flere enn før som velger Facility Management. Det blir uansett viktig å synliggjøre både for søkerne og for førsteårsstudentene at Bachelorstudiet i Facility Management er et fullverdig og relevant studietilbud på linje med de to andre bachelorstudiene. Etablering av en ordning med «internship» i bransjen er et tiltak som kan øke attraktiviteten til Facility Management som program. Studentkullene som skal ha felles undervisning blir store. For å ivareta studentkontakt, god tilrettelegging og pedagogiske hensyn må det settes inn ressurser som kompenserer for ulemper ved stordrift. Det dreier seg ikke bare om å sikre god undervisningskvalitet, men også om tilstrekkelig studieadministrativ kapasitet. De store kullene medfører også press på store undervisningsrom. I møter med NHO Service har det kommet fram et klart behov for å få etablert et relevant og bransjerettet studietilbud av kortere varighet for praktikere i servicebransjen som ikke ønsker en heltidsutdanning på bachelornivå. Etablering av et modulbasert årsstudium i regi av Lederskolen vil gi muligheter for personell med arbeidserfaring fra servicebransjen til å skaffe seg lederkompetanse på mellomnivå. Med alternativ 3 og tilsetting av en professor i Facility Management kan det bli mulig på sikt å utvikle en ny fordypning i Facility Management på Masterstudiet i økonomi og administrasjon. Sterke og svake sider ved alternativ 4 I alternativ 4 inngår Facility Management som en profil i Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon på linje med eksisterende profiler. Det blir felles opptak, og store deler av studiet blir felles for alle studenter. Som i alternativ 3 blir det en mer samlet fagstab som for en stor del underviser de samme studentene med gode muligheter for faglige synergieffekter, frigjøring av ressurser og kostnadsreduksjoner. Alternativet forutsetter at hele fagmiljøet samles i Pilestredet. Alternativ 4 har langt på vei de samme sterke og svake sider som alternativ 3, og argumentene framgår i hovedsak av drøftingen ovenfor. På samme måte som i alternativ 3 er det aktuelt med etablering av et bransjerettet årsstudium. På et viktig punkt er imidlertid alternativ 4 vesensforskjellig fra alternativ 3. I alternativ 3 opprettholdes Bachelorstudiet i Facility Management som eget studieprogram som gir tittelen Bachelor i Facility Management. I alternativ 4 opphører Facility Management som 18

19 studium med tilhørende tittel og blir redusert til en profil i Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. Selv om det faglige innholdet i stor grad kan videreføres, vil synligheten bli langt mindre. Dette vil ha konsekvenser for bransjekontakten, og det bransjerettede særpreget, som er svært viktig for studiet, vil bli svekket. Arbeidsgruppen ser på denne bakgrunn at bransjens innvendinger mot en studiemodell med denne utformingen er substansielle. Den ser det derfor som lite hensiktsmessig å gjøre Facility Management til én profil blant flere i Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. 19

20 6. Intern organisering og ledelse av det sammenslåtte instituttet Styring og ledelse og den interne organiseringen av instituttene ble utredet i to ulike utredninger forut for etableringen av den sammenslåtte høgskolen. I utredningen om styring og ledelse ble inntil 30 medarbeidere vurdert som maksimalt lederspenn for instituttleder. Det var i det videre arbeidet med instituttorganisering enighet om at de store forskjellene i instituttstørrelse på HiOA tilsier at det må bli variasjoner i ledelsesstruktur fra institutt til institutt. For institutter som har mellom 30 og 60 årsverk, ble det framholdt at det er aktuelt med et fjerde ledelsesnivå på programnivå eller med koordinator som ivaretar bestemte programadministrative oppgaver i en andel av sin stilling. I utredningen om den interne organiseringen av instituttene på HiOA (HiO/HiAk 2011) ble det trukket et skille mellom to måter å ivareta ledelses- og koordineringsoppgaver under instituttleder på: I en modell med tilsetting som studieleder(e) utgjør ledelse vanligvis hele stillingen. Studieleder er en stilling med budsjett- og personalansvar. I en modell med ledelses- og koordineringsoppgaver som en (deltids)funksjon, som inngår i en eller flere stillinger, benyttes betegnelsen koordinator. Budsjett- og personalansvar inngår ikke i koordinatorfunksjonen. Omfanget av oppgaver avtales mellom instituttleder og den som tillegges koordineringsfunksjoner i arbeidsplanen for kommende år. Ved Institutt for økonomi og administrasjon er oppgaver med tilrettelegging, samordning og drift av studieopplegg og undervisning fordelt på flere stillinger med avsatt tid til koordinatorfunksjoner. Nå er det avsatt fra 10% til 20% av de aktuelle årsverkene til koordinatoroppgavene. For studielederområdet Facility Management er det avsatt 75% av en heltidsstilling til studielederoppgaver da studielederområdet er ett av fire studielederområder på HiOAs kanskje mest heterogene institutt. Den administrative støtten til instituttene er viktig. Dels dreier det seg å utvikle et godt samspill med instituttledelsen. Dels dreier det seg om å få til en oppgavedeling der særlig en studieadministrasjon med kapasitet, kompetanse og initiativ kan redusere behovet for at det settes av tid i UF-tilsattes årsverk til å ivareta koordineringsfunksjoner og studieledelse. Med tilstrekkelig studieadministrativ støtte kan ledere og koordinatorer konsentrere seg mer om ledelses- og utviklingsoppgaver. Utformingen av ledelsesstruktur i Institutt for økonomi og administrasjon inkludert FM må ses i sammenheng med hvilket alternativ for samordning av studiene som blir valgt. I tillegg vil det ha betydning om Facility Management blir lokalisert på Kjeller eller i Pilestredet. Dersom FM opprettholdes som eget studium med lokalisering på Kjeller, vil det være et klart behov for at det fortsatt blir en egen studieleder for programmet. Omvendt vil en integrering av FM i Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon med lokalisering i Pilestredet åpne for andre organisasjonsløsninger over tid. Arbeidsgruppen forutsetter at det sammenslåtte instituttet får administrativ støtte som tilsvarer de økte oppgavene. Nedenfor er det skissert tre varianter: 20

21 a) Instituttleder assisteres av koordinatorer. Koordinatorene er vanligvis knyttet til studieprogrammer eller til profiler. Instituttleder ivaretar personalansvaret for alle ved instituttet. b) Instituttledelsen består av en instituttleder og en studieleder. Studielederen har ansvar for minst ett studieprogram og den tilsvarende personaloppfølgingen. Instituttleder har ansvar for de øvrige programmene med tilsvarende personalansvar og kan eventuelt assisteres av en eller flere koordinatorer uten personalansvar. Studielederfunksjonene kan eventuelt utgjøre en andel av en stilling (f. eks. 75%) c) Instituttledelsen består av instituttleder og flere studieledere. Studielederne har ansvar for sine programmer og tilsvarende personalansvar. Instituttleder har personalansvar bare for studielederne. Studielederfunksjonene kan eventuelt utgjøre en andel av stillingene (f.eks. 75 %) Alternativ a) er særlig aktuelt ved valg av alternativ 3 (eller 4) som modell for samordning av studiene. Det forutsettes da at fagmiljøet i sin helhet holder til i Pilestredet. Det blir da mindre hensiktsmessig med en egen studieleder for Facility Management, men det blir viktig med en koordinator for å ivareta særpreg og synlighet og for å videreføre den gode bransjekontakten. Det kan derfor være hensiktsmessig med en større koordinatorandel enn det som ellers benyttes på instituttet. I så fall vil koordinator for FM også kunne bidra til utviklingen av en tettere kontakt med arbeids- og næringsliv mer generelt ved instituttet. Alternativ a) gir stor fleksibilitet med mulighet for tilpasninger av koordinatorfunksjonene til endringer i studieportefølje og programmenes utforming. Koordinatorressurser avtales i arbeidsplanene fra år til år og kan dermed benyttes der behovene er størst til enhver tid. Dette kan formaliseres noe tydeligere enn det er gjort ved instituttet til nå. Med dette alternativet får instituttleder personalansvar for svært mange. Det gir på den ene siden nær kontakt mellom instituttleder og alle tilsatte på instituttet. På den andre siden innebærer det omfattende personaloppfølging for instituttleder. Alternativ b) med en egen studieleder for Facility Management framstår som hensiktsmessig dersom FM opprettholdes «som nå» (alternativ 1). Eventuelt kan stillingen utformes med en relativt høy stillingsandel til studieledelse. Behovet for egen studieleder ved «som nå» alternativet er også til stede om det blir flytting av FM til Pilestredet. Ledelse og koordinering av de øvrige studieprogrammene blir lite berørt av «som nå». Det gjelder uavhengig av lokalisering for FM. Ledelse og koordinering knyttet til andre programmer enn FM kan derfor i alt vesentlig ivaretas som nå. Selv om koordinatorrollen formaliseres noe tydeligere enn hittil, gir dette en betydelig fleksibilitet i disponeringen av ressurser til koordinering. Alternativ b) er også hensiktsmessig dersom Facility Management videreføres med samme struktur som bachelorstudiet i økonomi og administrasjon (alternativ 2 med emner á 7,5 studiepoeng). Dersom FM da ikke flytter til Pilestredet, blir det helt nødvendig med en egen studieleder med sikte på personaloppfølging og tilrettelegging av studieopplegg. Forventninger om en viss samordning vil stille krav både til studieledelse og til 21

22 studieadministrativ koordinering. Ved samlokalisering i Pilestredet og ny struktur for FM er det fortsatt behov for en egen studieleder, men ved økende samordning i felles lokaler over tid kan behovet endre seg. Det kan også forventes at den studieadministrative kapasiteten blir noe bedre ved samlokalisering i Pilestredet, og at studieadministrasjonen dermed kan ivareta enkelte oppgaver som ellers vil falle på koordinatorer eller leder(e). Alternativ c) vil nødvendigvis medføre at det brukes mer ressurser til ledelse enn det som nå brukes til koordinatorfunksjoner. For å få til en slik løsning må dessuten ansvarsområder som nå er fordelt på flere koordinatorer samles hos én studieleder (evt. flere) i tillegg til studieleder for FM. Mens de som nå ivaretar koordineringsfunksjoner er faglig sett tett på «sine» enheter og oppgaver, vil en studieleder med et bredere ansvarsområde ikke være det i samme grad. Alternativ c) er derfor en lite aktuell løsning for instituttet uansett valg av studiemodell. 22

23 7. Konklusjoner Arbeidsgruppen har systematisert sine vurderinger av konsekvensene av valg av studiemodell ved hjelp av 10 kriterier som framgår av sammenstillingen i skjemaet nedenfor. Sammenfattende vurdering Studiemodell Vurderingskriterier Alternativ 1 «Som nå» (separate opptak, ulike strukturer) Alternativ 2 «To studier samme struktur» (separate opptak) Lokalisering Delt eller i P35 I P35 eller midlertidig delt Alternativ 3 «Felles opptak tre studieprogram med felles basis» I P35 Alternativ 4 «Felles opptak FM som profil i Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon» I P35 Faglig integrasjon Svak Middels Sterk Sterk i staben Bransjekontakt Videreføres Videreføres Behov for tiltak Behov for tiltak Samordning Ingen endring Samordningsmuligheter Samordningsgevinster Samordningsgevinster FoU Litt effekt (hvis flytting) Noe effekt (hvis flytting) Noe effekt Noe effekt Synlighet utad og studentrekruttering FM Synlighet utad og studentrekruttering ØA Studieadministrativ koordinering Ledelse Ingen endring Ingen endring Nye muligheter Lite synlig Ingen endring Ingen endring Mindre tydelig Ingen endring Ingen endring Mer komplekst Mer koordinering, men samordnings gevinst Egen studieleder FM Egen studieleder FM inntil videre Koordinator (studieleder i overgangsfase) Mer koordinering, men samordnings gevinst Koordinator (studieleder i overgangsfase) På grunnlag av vurderinger basert på kriteriene i skjemaet har arbeidsgruppen kommet fram til enstemmige anbefalinger om tilknytning av Facility Management til Institutt for økonomi og administrasjon, modell for samordning av studiene og om ledelse av instituttet. 23

24 Sammenslåing Arbeidsgruppen går inn for at studielederområdet Facility Management slås sammen med Institutt for økonomi og administrasjon. Studiemodell Arbeidsgruppen anbefaler alternativ 3 som studiemodell for Bachelorstudiet i Facility Management. Arbeidsgruppen går inn for at det i tillegg opprettes et årsstudium i serviceledelse. Det etableres felles opptak med Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon og Bachelorstudiet i regnskap og revisjon i samordna opptak. Det tas opp 260 studenter i alt til de tre programmene. Studentene velger studieretning i løpet av første studieår. Det forutsettes at det arrangeres gode informasjonsmøter om studieretningene i god tid før studentene skal velge retning. Studiemodellen innebærer at det i løpet av de to første studieårene er felles undervisning i 105 obligatoriske studiepoeng. I det andre studieåret tar studentene som har valgt revisjon 15 studiepoeng i videregående regnskap, studentene som har valgt Facility Management tar 15 studiepoeng i Facility Management, mens de som har valgt økonomi og administrasjon kan velge 15 studiepoeng blant valgfrie emner. I det tredje studieåret deles studentene i tre ulike «klasser» der studentene på Revisjon har 60 obligatoriske studiepoeng i revisjonsfag, studentene på Facility Management har 60 obligatoriske studiepoeng i Facility Management, mens studentene på økonomi og administrasjon går videre på en av fire valgfrie profiler i økonomi og administrasjon. Studentene som fullfører Bachelorstudiet i Facility Management oppnår en bachelorgrad i Facility Management. Studentene som fullfører Bachelorstudiet i regnskap og revisjon oppnår en bachelorgrad i regnskap og revisjon, og studentene som fullfører Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon oppnår en bachelorgrad i økonomi og administrasjon med en av de fire profilene. Alle tre bachelorgradene tilfredsstiller de faglige kravene for opptak til masterstudiet i økonomi og administrasjon (siviløkonom) ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Den samordnede studiemodellen med felles opptak er vist i figuren nedenfor: Bachelor i Facility Bachelor i økonomi og Bachelor i revisjon Management administrasjon Studieår 3 Studieår 3 Studieår 3 Studieår 2 Felles 105 sp/separat 15 sp Studieår 1 Felles 120 sp Felles opptak 24

25 Subsidiært kan arbeidsgruppen gå inn for alternativ 1 og alternativ 2 som mulige løsninger. Instituttets ledelse Valg av modell for samordning av studiene blir langt på vei bestemmende for intern organisering og ledelse ved instituttet. Ved valg av studiemodell 3 anbefaler arbeidsgruppen at det ikke etableres flere ledelsesnivåer. Studieleder assisteres av koordinatorer uten budsjett- og personalansvar. I en overgangsperiode (t.o.m. våren 2016) opprettholdes stillingen som studieleder for Facility Management. Deretter får Facility Management (evt. Inkludert årsstudium) en egen koordinator. Koordinator vil assistere studieleder og ivareta programadministrative oppgaver på samme måte som andre koordinatorer ved instituttet. Oppgavene og koordinatorfunksjonens andel av stilling fastsettes i arbeidsplanen. Betydningen av å ivareta synlighet og bransjekontakt tilsier at koordinatorfunksjonen for Facility Management blir noe mer omfattende enn andre koordinatorfunksjoner ved instituttet. Koordinator for FM settes derfor til 50%, mens de andre koordinatorfunksjonene ved instituttet utgjør 20% av full stilling. Instituttleder ivaretar personalansvaret for alle ved instituttet. Instituttleder Koordinator FM 50% Koordinator master 20% Koordinator revisjon 20% Koordinator kulturledelse 20% 25