KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015-2018"

Transkript

1 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL BUDSJETT 2015 Rådmannens forslag

2 - 2 -

3 DET POLITISKE ÅRSHJULET POLITISK ÅRSHJUL i SVELVIK KOMMUNE pr Modellen under viser gangen i det politiske årshjulet, gjennom de tre årene det tar fra Kommunestyret vedtar rammesaken, bestillingen for utarbeidelse av Kommuneplanens handlingsdel (dette dokumentet) i juni, til vedtak av Kommuneplanens handlingsdel i desember samme år. Deretter følger rapporteringer på vedtatte mål og tiltak, året etter i juni og september. Evaluering av endelig resultat og måloppnåelse gjøres i forkant av utarbeidelse av neste rammesak, i mai tredje året. 1..ÅR AVKLARING RAMMESAK PRIORITERING HANDLINGSDEL OG BUDSJETT 2. ÅR UNDERVEISRAPPORTERINGER 1. TERTIAL 2. TERTIAL 3. ÅR EVALUERING ÅRSEVALUERING Jan Juni Des RAMMESAK 1. TERTIAL 2. TERTIAL HANDLINGSDEL OG BUDSJETT ÅRSEVALUERING Svelvik kommune har i tråd med bestemmelsene i kommuneloven og plan- og bygningsloven, samt egne vedtatte mål i kommuneplanens samfunnsdel innarbeidet økonomiplanen som en del av handlingsplaner etter plan- og bygningsloven. Dette er anbefalt av lovgiver, og krever årlig rullering. Økonomiplanen og årsbudsjett behandles dermed parallelt og samtidig med rullering av handlingsdelen av planer etter plan- og bygningsloven. Vi kaller dokumentet: Kommuneplanens handlingsdel. Dette muliggjør at kommunestyret kan se og prioritere helhetlig, innenfor de mål, rammer og forutsetninger som er satt

4 OPPBYGGING AV DOKUMENTET: Kommuneplanens handlingsdel består av 5 hoveddeler: Utviklingstrekk; Her framkommer en overordnet oversikt over tjenesteproduksjonen og analyse over demografi, sosioøkonomiske og organisatoriske kjennetegn. Rammebetingelser; Denne delen består av en oversikt over de forutsetninger som ligger til grunn for arbeidet. Profil og prioriteringer; Beskriver prioriteringene, politikken og strategiene for både samfunnsog tjenesteutviklingen. Kommuneplanens samfunnsdel; Her beskrives tiltak som følges for å nå vedtatte mål og strategier i perioden. Rapporteringsområder; Denne delen beskiver tjenestene, deres utfordringsbilde og innsatsområder med tilhørende analyser og produksjonsmål. VEDLEGG: Vedlegg trykkes ikke men finnes på kommunens hjemmesider 1. Organisasjonskart pr Tjenestebeskrivelser 3. Investeringer tiltaksspesifikasjon 4. Fylkesmannens forventingsbrev Budsjettskriv fra Den norske kirke, Svelvik kirkelige fellesråd 6. Kommunebarometer 2014 (Basert på 2013) 7. Oversikt over innbyggernes helsetilstand og kommunediagnose Notat Kommuneoverlegen oktober Tilstandsrapporten Skole Presenteres 1. Tertial

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING Beslutningsgrunnlag Retningslinjer for politisk behandling av kommuneplanens handlingsdel UTVIKLINGSTREKK SOSIOØKONOMISKE OG DEMOGRAFISKE KJENNETEGN KOSTRA-STATISTIKK Renter og avdrag Lønnskostnader Kjøp av tjenester ORGANISASJONEN Organisasjonsutvikling Organisasjonsmodell Kompetanseutvikling Nærværsarbeidet RAMMEBETINGELSER FRIE INNTEKTER Skatteinntekter Inntektsutjevning Inntektsgarantiordningen (ingar) Utgiftsutjevning Tilskudd med særskilt tildeling Skjønnstilskudd FINANSKOSTNADER PENSJONSKOSTNADER Kommunal landspensjonskasse (klp) Statens pensjonskasse (spk)

6 BUDSJETTEKNISKE FORUTSETNINGER LIKVIDITETSUTVIKLING FYLKESMANNENS FORVENTNINGSBREV PROFIL OG PRIORITERINGER EFFEKTMÅL UTFORDRINGSBILDE OG MULIGHETSROM Befolkningsvekst Kvalitet i oppvekst En organisasjon for framtiden Samarbeid og partnerskap Framtidens omsorgstjenester Bærekraftig økonomistyring Bedre beslutningsgrunnlag Tilgjengelige virkemidler Kommunereform PRIORITERINGER I PERIODEN Forutsetninger Ambisjoner Verdigrunnlag Budsjett 2015 driftsbudsjettet Fordeling av driftsbudsjett Budsjett 2015 investeringsbudsjettet OPPSUMMERING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANSTRATEGI MÅL, STRATEGIER OG TILTAK Vekst og utvikling Klima og miljø Levekår Kommuneorganisasjonen

7 TEMAPLANER OG KOMMUNEDELPLANER Trafikksikkerhetsplan Kommunedelplan for kulturhus, anl. og omr. for idrett, nærmiljø og friluftsliv Boligsosial handlingsplan Risiko- og sårbarhetsanalyse Strategisk næringsplan FOREBYGGENDE STRATEGIER RAPPORTERINGSOMRÅDER FOLKEVALGTE STYRINGSOPPGAVER RÅDMANNSFUNKSJONEN OG FELLES AVSETNINGER Rådmannsfunksjonen Fellesutgifter Finansielle transaksjoner BARNEHAGE SKOLE OPPVEKST Oppvekst felles Helsestasjon Folkehelse Barnevern ARBEID OG KVALIFISERING NAV Voksenopplæring Bolig og aktivitet Psykisk helsetjeneste og rusomsorg HELSE OG OMSORG Helse og omsorg - felles Tjenestekontoret Fysio og ergo Døgnkontinuerlige tjenester

8 Hjemmebaserte tjenester Bofellesskap Kjøkken og renhold KULTUR OG BYUTVIKLING Kultur Plan og byggesak Frivilligsentralen TEKNISKE TJENESTER Teknisk drift og teknisk rådgivning Eiendom og renhold VANN OG AVLØP

9 FORORD Kommuneplanens handlingsdel er Svelvik kommunes plan for videre utvikling av tjenester og samfunn. Gode resultater Bakgrunnen for hovedprioriteringene i dokumentet ligger i kommunens oppdrag og økonomiske situasjon: Svelvik kommune brukte i mill kroner mer enn vedtatt, av et budsjett på ca 370 mill kroner Svelvik kommune utredet, drøftet og vedtok 144 tiltak i 2013; kutt i alle tjenester og funksjoner. Korrigert årsregnskap 2013 viste et resultat på -0,8 mill kroner Akkumulert driftsunderskudd, merforbruk fra tidligere år, var ved inngangen til 2014 ca 44 mill kroner I juni 2014 ble driftskreditt redusert fra -60 til -30 mill kroner Kommunestyret har vedtatt flere større strukturelle endringer som er gjennomført i 2014 innen skole og barnehagestruktur, boligsosiale utviklingsprosjekt og endret tjenesteprofil (bygging av omsorgstrappa) for helse- og omsorgstjenestene. Pr. oktober 2014 tilsier prognosen et driftsoveroverskudd på 5 mill kroner i 2014 som benyttes til nedbetaling av akkumulert driftsunderskudd Helse og omsorgstjenesten er i perioden styrket med ca 10 mill. kroner og det foreslås en ytterligere økning. Organisasjonen driver med høy risiko både med hensyn til internkontrollsystematikk, arbeidsmiljø og tjenestekvalitet i og med at det ikke ligger noen buffer for uforutsette hendelser eller tilstrekkelig ressurser til nødvendig innsats for omstillingsarbeidet. Prioritert innsats Hovedstrategiene i Kommuneplanens handlingsdel er en videreføring av kommunestyrets vedtak for budsjett 2014: Rask endring av tjenesteproduksjonen i tråd med de behov vår befolkning har Bred satsing på forebyggende og helsefremmende arbeid Investering i våre medarbeidere, deres kompetanse og arbeidsmiljø Systematisk arbeid for en styrket internkontroll med fokus på kvalitet, effektivitet og brukertilfredshet. Akkumulert driftsunderskudd (ROBEK) fra skal være nedbetalt i 2018 Prioriteringene kommer til syne i mål og tiltak i planen, i økonomiske disponeringer i drifts- og investeringsbudsjettet og beskrivelse av innsatsområder for de enkelte tjenester

10 Dokumentet bærer preg av at kommunestyret har vedtatt å arbeide for en kommunesammenslåing med Drammen og kommuner i Drammensregionen. Det forestående reformarbeidet vil være krevende og omfattende. Vi er motiverte, og ser fram til å bidra til at kommunestyret lykkes i sin ambisjon. Vi ser at det vil være særlig viktig at vi evner å levere de resultat som forventes, både økonomisk og tjenestemessig for å bidra til ønsket vekst og utvikling, også i en ny kommune. Kommunestyret bestemmer Kommunestyret har et krevende oppdrag. Beslutninger tilknyttet både budsjett og kommunereform er deres ansvar. Åpent engasjement og debatt både i organisasjonen og lokalsamfunnet utløser mye energi og hardt arbeid. Det er etter min mening det beste grunnlag for fortsatt å kunne sette gjennomføringskraft bak politiske vedtak. Dette er vårt felles ansvar. Mål, tiltak, prioriteringer og budsjettrammer i kapittel Profil og prioriteringer og Kommuneplanens samfunnsdel fremmes som vedtak for kommunestyret. Det arbeides godt i partsammensatte utvalg, for å sikre omforente, helhetlige og gode løsninger i vår utfordrende situasjon. Tilsvarende hos våre medarbeidere og ledere. De arbeider hardt, de deler sin kunnskap og sine synspunkter slik at vi kan finne den beste veien videre. Det utvises stor profesjonalitet, og det utøves mye godt lederskap og ansvarlighet i vår organisasjon, daglig. En stor takk til alle mine medarbeidere som har bidratt i vårt arbeid med å spisse oppdraget ytterligere. Vi er ikke i mål men kommunestyret har vedtatt en god plan og vi løser oppdraget sammen! Gro Herheim Rådmann Svelvik,

11 INNLEDNING Svelvik kommune er en stor, kompleks og sammensatt organisasjon. Kommunens oppdrag med å sikre gode velferdstjenester og ønsket samfunnsutvikling for Svelvik er viktig og omfattende. Beslutningsgrunnlag Et betydelig antall konkrete tiltak er vurdert og ligger til grunn for årets budsjett. Likeledes er det en rekke styringsdokumenter som ligger til grunn for de vurderinger og forslag som fremmes i planen. Modellen under nevner de mest sentrale: Kommuneproposisjon og Statsbudsjettet 2015 Kommuneplanens samfunnsdel Rammesak 2015 Fylkesmannens forventningsbrev 2015 Årsevaluering 2013 Tertial-rapporter 2014 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL BUDSJETT 2015 Årsregnskap 2013 Tjeneste-analyse 2014 Månedsrapporter 2014 Kommunebarometeret 2014 Risiko- og sårbarhetsanalyse 2014 Ledelsens gjennomgang 2014 Arbeidet med Kommuneplanens handlingsdel startet opp rett etter Kommunestyrets vedtak Rammesak Strukturen fra dokumentet i 2014 er videreutviklet med ambisjon om å gi kommunestyret enda mer detaljert kunnskap om budsjettmessige disponeringer og konsekvenser, samt at budsjettet som verktøy for rammestyring styrkes

12 Det var en ambisjon at det i denne sammenheng skulle være utviklet flere og bedre indikatorsett (produksjonsmål) vedr. utvikling av tjenesteproduksjonen, tilknyttet hvert rapporteringsområde. På bakgrunn av en evaluering av arbeidet med innføring av indikatorsett pr. 2. tertial 2014 vurderes det at indikatorsettene i bør relatere seg til vedtatt budsjett. Kommunestyret vil få framlagt en egen rapport med nye indikatorsett før 1. tertial Retningslinjer for politisk behandling av kommuneplanens handlingsdel Det er utarbeidet retningslinjer for innhold og behandlingen av kommuneplanens handlingsdel. Disse rulleres årlig og vedtas på nytt i første møte i Kommunestyret etter vedtak i sak om Kommuneplanens handlingsdel. Forberedelser (Fram til forslag til Kommuneplanens handlingsdel og budsjett offentliggjøres): BUDSJETTSEMINAR 1 og 2 Innen og KST, HTV og L12 inviteres TEMA er forebyggende arbeid, årsevaluering og kommuneprop. RAMMESAKEN Innen Behandles i KST, FSK, råd/utvalg BUDSJETTSEMINAR 3 Innen KST, råd/utvalg, HTV og L12 inviteres TEMA er konkretisering av vedtatt profil og prioriteringer i rammesaken BUDSJETTSEMINAR 4 Innen KST, HTV og L12 inviteres TEMA er Stats-budsjettet PRESSEKONFERANSE Innen KST, råd/utvalg, HTV, presse og L50 inviteres TEMA er presentasjon av rådmannens forslag til Kommune-planens handlingsdel Behandling (Fra offentliggjøring til endelig vedtak i Kommunestyret): GRUPPEMØTER Perioden Partigruppene eller fraksjonene inviterer rådmannen for oppklarende spørsmål BUDSJETTSEMINAR 5 Innen Åpent budsjettseminar der alle interesserte har mulighet for å stille spørsmål eller kommentere budsjettforslaget RÅD og UTVALG Innen Råd/utvalg avgir sin uttalelse til Formannskapet FORMANNSKAPET Innen Alternative innstillinger skal være kjent minst en uke før møtet Formannskapet innstiller til Kommunestyret. Alminnelig ettersyn i 14 dager KOMMUNESTYRET Innen Alternative innstillinger skal være kjent minst en uke før møtet Kommunestyret vedtar Kommuneplanens handlingsdel Kommunens plandokumenter skal være korrekt, rimelig lett å lese og mulig å forstå for en person uten økonomisk eller regnskapsfaglig utdanning. Kommuneplanens handlingsdel skal videreutvikles slik at den får en oppbygging og struktur som: gir bedre styringskraft for politisk ledelse gir bedre innsyn i hvilke mål og resultat som leveres for kommunens innbyggere forenkler rapporteringsprosessene for administrasjonen Ved å innføre et årshjul for selve budsjettprosessen (gjennomføre budsjettprosessen, evaluere denne og rullere retningslinjene) kan tiltak bidra til en kontinuerlig forbedring av arbeidet slik at effekten og nytten økes mht økt politisk gjennomføringskraft, gode debatter, forenkling og bedre involvering av innbyggere og ansatte. Det er initiert et utviklingsprosjekt der både politisk og administrativ ledelse deltar, sammen med tillitsvalgte og andre råd/utvalg, i den hensikt å styrke den politiske gjennomføringskraften og tydeliggjøre det politiske handlingsrommet. Det vurderes som særlig viktig at nytt kommunestyre høsten 2015 får informasjon og veiledning, slik at de på best mulig vis settes i stand til å ta viktige avgjørelser rett etter valget samme høst, både med hensyn til vedtak tilknyttet Kommunereformen og Kommuneplanens handlingsdel

13 UTVIKLINGSTREKK SOSIOØKONOMISKE OG DEMOGRAFISKE KJENNETEGN Befolkningssammensetningen i Svelvik er fortsatt atypisk i forhold til gjennomsnittet for landet, ved at det stadig er en større andel barn og unge og en lavere andel eldre. Dette er i dramatisk endring. Hovedfunnene er at andelen barn og unge stadig reduseres, mens andelen eldre øker i stort omfang. Dette vil føre til stagnasjon eller nedgang i rammeoverføringene, og en omprioritering av eksisterende ressurser er nødvendig for å møte utfordringene som kommer i helse- og omsorgssektoren. Endringene i befolkningssammensetningen vil fortsette å stille store krav til hvordan organisasjon og politikere prioriterer i budsjettsammenheng Befolkningsutvikling K2 Befolkningsutviklingen i Svelvik kommune er fortsatt meget svak og fra 2013 til 2014 vokste befolkningen med kun 0,15 %. I 2014 har det i de to første kvartalene vært en svak nedgang i befolkningen

14 1600 Aldersgruppe 0-15 år år 6-15 år 0-15 år Nedgangen i aldersgruppen 0-15 år er den som har vært størst i årene Dette er også den aldersgruppen som gir de største rammeoverføringene. På 10 år er nedgangen i antall innbyggere i aldersgruppen redusert med 250 personer, noe som gir en nedgang på ca. 25 millioner kroner i rammeoverføringer pr. år. Fra 2013 til 2014 er reduksjonen på 22 personer, eller ca. 2,2 millioner kroner i reduserte rammeoverføringer i budsjett I realiteten betyr denne utviklingen at behovet for antall barnehager og skoleplasser vil fortsette å synke i årene fremover, selv om man skulle lykkes med å få en veksttakt på 2-3 % årlig Aldersgruppe 67 år Aldersgruppen over 67 år er den som har vokst særdeles raskt de seneste årene, og bare siden 2013 er antallet vokst med 73 personer eller 8 %. Siden 2004 har veksten vært på 39 % eller 280 personer. Den meget raske utviklingen i befolkningen 67 år og over innebærer at strategien som er lagt i forhold til å styrke de hjemmebaserte tjenestene framfor institusjonsbaserte tjenester er helt

15 essensielt for å lykkes økonomisk samtidig som kvaliteten i tjenesteproduksjonen opprettholdes Aldersgruppe 6-15 år og 67 år år 67 år + Forholdet mellom antallet eldre og barn/unge har vært i dramatisk endring de siste 10 årene og utviklingen fortsetter med uforminsket styrke inn i I 2004 var det 0,75 eldre over 67 år pr. barn/unge mellom 0 og 15. år. I 2014 er det 1,26 eldre over 67 år i forhold til antall barn/unge. Denne forskyvningen i befolkningssammensetningen innebærer ikke bare en inntektsmessig utfordring, men stiller også store krav til at flytting av ressurser mellom tjenestene må skje med stor presisjon og meget raskt. 150,0 % %-vis utvikling ,0 % 139 % 130,0 % 129 % 120,0 % 110,0 % 100,0 % 90,0 % 100 % 102,1 % 83 % 80,0 % 70,0 % % Totalt 0-5 år 6-15 år 67 år + Grafen over viser utviklingen i totalbefolkningen fra 2004 til 2014, samt utviklingen i aldersgruppene 0-5 år, 6-15 år og 67 år og eldre

16 Den totale befolkningsveksten i Svelvik har siden 2004 vært på kun 2,1 %, mens det har vært enorme endringer i sammensetningen av befolkningen. Når 2004 benyttes som et nullpunkt med 100 % utgjør kullene i 2014 for aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år kun 83 % og 82 %. Reduksjonen har altså vært på nærmere 20 %. Når det gjelder aldersgruppen 67 år+ har det siden 2011 vært en eksplosiv økning og sammenlignet med 2004 er populasjonen i % høyere. Levekårsdata Svelvik KG07 Andel skilte og separerte år 14,2 11,7 Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden 1,9 1,7 Andel uførepensjonister år 10,7 9,5 Andel enslige innbyggere 80 år og over 64,1 64,4 Forventet levealder ved fødsel, kvinner 82,2 82,9 Forventet levealder ved fødsel, menn 78,3 78,6 Levendefødte per 1000 innbyggere 8,2 11,2 Døde per 1000 innbyggere 7,3 7,4 Innflytting per 1000 innbyggere 68,5 66,5 Utflytting per 1000 innbyggere 67,8 55,4 Samlet fruktbarhetstall 1,7 1,8 Andel innvandrerbefolkning 10,8 11 Andel innvandrerbefolkning 0-5 år 12,2 11,9 Andel innvandrerbefolkning 1-5 år 11 11,7 Andel innvandrerbefolkning 0-16 år 9,2 10,5 Andel av befolkningen år som pendler ut av bostedskommunen 49,3 46,8-16 -

17 KOSTRA-STATISTIKK Renter og avdrag 4 3,5 3,1 3,5 3,2 3,4 3,3 3,3 3 2,7 2,8 2,7 2,5 2,3 2,3 2 2,0 1,6 1,6 1,7 1,5 1,2 1,3 1 0,7 0, Svelvik Sande Kostragruppe 07 Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Netto finans i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter var for Svelvik kommune 6 % lavere enn referansekommunene og 15 % høyere enn Sande kommune. Netto finanskostnader i prosent av brutto driftsinntekter var for Svelvik kommune i % høyere enn Sande og 185 % høyere enn referansekommunene. Årsaken til dette er at Svelvik kommune til tider driver sin virksomhet med kassekreditt, mens de fleste andre kommuner har avkastning på finansielle instrumenter som bankinnskudd, obligasjoner, aksjefond, pengemarkedsfond etc

18 Lønnskostnader 7,1 % 7,0 % 7,0 % 7,0 % 6,9 % 6,9 % 6,8 % 6,8 % 6,8 % 6,7 % 6,7 % 6,7 % 6,6 % 6,6 % Svelvik Sande KG07 Lønn, administrasjon og styring, i % av totale lønnsutgifter, konsern Svelvik kommune benytter en tilnærmet lik andel av lønnskostnadene til administrasjon som Sande kommune og referansekommunene. Når Svelvik kommune allikevel kommer ut med et høyere forbruk pr. innbygger på administrasjon kommer dette av at felleskostnader som IKT, annonsering etc. i mindre grad fordeles ut på andre tjenesteområder. Kjøp av tjenester 8 7 6,8 6,7 6,5 6 5,7 5, ,6 4,6 3,4 4, Svelvik Sande Kostragruppe 07 Andel kjøp av tjenester Figuren over viser andel kjøp av tjenester i forhold til total ressursbruk samlet for kommunen

19 Gjennomgående kjøper Svelvik kommune en høyere andel av tjenestene enn referansekommunene og Sande kommune. Svelvik kommune kjøper 48 % mer tjenester fra eksterne enn Sande kommune og 15 % mer fra eksterne enn referansekommunene. Den høye andelen kjøp av tjenester kan være en utfordring i forhold til det å bygge opp kompetanse i egen organisasjon og i forhold til effektiviseringstiltak. Det er særlig innen helse- og omsorgssektoren hvor andelen kjøp har vært særlig høy og hvor behandlingsplasser innen psykisk helse og rus, avlastningsplasser og tilbud til funksjonshemmede har vært anskaffet eksternt. KOSTRA-tall 2013 Svelvik Sande KG07 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 11,7 8,1 7,6 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,8 7,2 9,2 Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. Funksjon ,9 60,3 55,8 Årsverk av fysioterapeuter pr innbyggere. Funksjon 241 5,5 6,9 6,5 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 19,5 14,8 17,2 Årsverk i sosialtjenesten pr innbygger 1,9 1,0 0,7 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 6,9 4,2 4,8 Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per 1000 innbyggere Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon, konsern Tabellen viser en oversikt over noen av de mest sentrale KOSTRA-indikatorene og en sammenligning i forhold til Sande kommune og referansekommunene i Kostragruppe 7. Et gjennomgående trekk er at Svelvik innen mange tjenester har en høyere dekningsgrad enn sammenlignbare kommuner og mulige årsaker kan være: o o o Behovet for tjenester til innbyggere i Svelvik kommune er høyere Manglende prioritering av tjenestetilbudet Kvantitet er prioritert fremfor kvalitet i tjenesteproduksjonen Et gjennomgående trekk er også at Svelvik kommune ofte har en høy dekningsgrad på tjenester som er dyre å produsere (institusjonsplasser), mens det er lavere dekningsgrad på tjenester som relativt sett er rimeligere å produsere (boliger med heldøgns bemanning)

20 Årsverk - utvikling Svelvik kommune 432,4 434, , Svelvik Antall avtalte årsverk eksklusive lange fravær i kommunen som konsern Grafen over viser utviklingen i antall avtalte årsverk (fast ansatte, vikarer, ekstrahjelp, timelønte etc.) og reduksjonen fra 2012 til 2013 var på ca. 30 årsverk

21 ORGANISASJONEN Organisasjonsutvikling Det drives kontinuerlig organisasjonsutvikling både med hensyn til organisering, arbeidsformer, myndighetsfordeling, systemutvikling m.v. Arbeidet skal bidra til å: Tydeliggjøre at vi er en politisk styrt organisasjon. Tydeliggjøre ansvar og delegere myndighet og hverdagsmakt til alle medarbeidere. Medskaping og samarbeid med tillitsvalgte og verneombud for et godt og inkluderende arbeidsmiljø. Invitere til dialog og deltagelse i organisasjonen og med samfunnsaktører for øvrig. Motivere til felles lederskap på tvers av tjenester og avdelinger, for å styrke medarbeider- og lederskap samt innovasjon i tjenesteutviklingen. Løfte fram arbeidet med å realisere mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel. Styrke systemovergripende kompetanse vedr. mål og resultatoppfølging, kvalitetssystem, arkiv, personal- og økonomistyring. Etablere samarbeidsstrukturer på tvers i organisasjonen, spesielt innen oppvekstfeltet og boog arbeidsmarkedsstrategier. Styrke kapasiteten innen tekniske tjenester, særlig innen byggledelse. Prioritere bruken av kultur- og stjenester for å fremme helse, vekst og verdiskaping. Legge til rette for utvikling av framtidens Svelvikskole. Fremme barnehagen som tiltaksarena og bruk av deres kompetanse i oppvekstfeltet. Prioritere grunnleggende velferdstjenester som å styrke arbeidslinja og botilbud til alle. Bygge en helse- og omsorgstjeneste, med alle trinn i omsorgstrappa. Organisasjonsutviklingen skal bidra til effektivisering, arbeidsglede og kvalitet i tjenesteproduksjonen. Resultatene skal være synlig i tertialrapportene og årsevalueringen til kommunestyret. Organisasjonsmodell Det drives kontinuerlig justering i organisasjonsmodellen, ut fra framdrift i omstillingsarbeidet, tilgjengelige ressurser og prioriteringer. Prinsippene for valgt organisasjonsmodell er: Utstrakt delegering av ansvar og beslutningsmyndighet til tjenesteproduserende ledd nærmest mulig brukerne. Større resultatansvar for ledere i organisasjonen innbefatter personal, budsjett, tjenesteomfang og kvalitet, samt internkontroll. Tverrfaglig resultatansvar, på tvers av fag- og tjenesteområder

22 Organiseringen skal være forståelig for innbyggere og ansatte, og gi grunnlag for god styring for våre folkevalgte. Nytt organisasjonskart pr er vedlagt. Modellen under illustrerer hovedtrekkene i organiseringen, samt hvilke ansvar den enkelte tjeneste har mht eieroppfølging. Rådmann Ass. rådmann Rådmannsfunksjonen Fellestjenester,Økonomi, Personal/HR, Samfunnsutvikling, Kvalitetsleder og Regional utvikling Eierskap Ferjeselskapet DHD AS, Svelviksposten AS, Papirbredden innovasjon AS, Buskerud Kommunerevisjon IKS, IKA Kongsberg IKS, D-ikt 27, Kommuneadvokaten i Drammensregionen 27, Innkjøpssamarbeidet VOIS, Svelvik og Sande interkommunale regnskaps- og lønnstjenester 27, Vestregionen 27, Kemneren i Drammensregionen 27, Osloregionen, Sameiet Svelvik papirfabrikk, Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS, Svelvik kirkelige fellesråd, Legater Skoletjenester Helse- og omsorgstjenester Oppveksttjenester Arbeid- og kvalifiserings tjenester Tekniske tjenester Kultur- og s tjenester Barnehagetjenester Avdelinger: Tangen skole, Tømmerås skole og Svelvik ungdomsskole Avdelinger: Døgnkontinuerlig, Hjemmebasert, Bofellesskap og Kjøkken og renhold Avdelinger: Folkehelse, Barnevern og Helsestasjon Avdelinger: NAV, Voksenopplæring, Bolig og aktivitet, Psykisk helsetjeneste og rusomsorg Avdelinger: Drift, Eiendom, Renhold og Vann og avløp Avdelinger: Plan og byggesak, Kultur og Frivilligsentralen Avdelinger: Støa barnehage, Berger barnehage og Ebbestad barnehage Samarbeid: Frydenhaug skole Eierskap: Drammensregionens interkommunale krisesenter, Vestviken 110 IKS, Samarbeid om sykehjemslegetjenester Eierskap: Legevakta i Drammensregionen IKS, PPT-samarbeid, Buskerudregionens incestsenter, krisesenter, Miljørettet helsevern i Vestfold, Voldtektsmottak, Barnevernsvakta Eierskap: Enter Kompetanse AS, Svelvik ProdukterAS Eierskap: Blindevannverket IKS, Drammensregionens Brannvesen IKS, Renovasjonsselskapet i Drammensregionen IKS, Drammen interkommunale havnevesen, Sameiet Fossekleiva Eierskap: Vestfoldfestspillene AS, Vestfoldmuseene IKS Nord- Jarslbergmusee ne 27, Landbrukskontor (Sande) Ansvar: Tømmerås private barnehage

23 Kompetanseutvikling Vilkårene for systematisk arbeid med kompetanseutvikling og internkontrollsystematikk er i bedring, men er fremdeles svake. Risikoen vurderes å være størst mht internkontrollsystematikk. Det avdekkes stadig nye områder med høy risiko for alvorlig svikt i forvaltning og tjenesteproduksjon. Dette som følge av tidligere års nedprioritering av ressurser til stab- og støttefunksjonene. Arbeidsmiljø og kvalitet er blitt alvorlig skadelidende. Arbeidet med å høyne status og kompetanse på administrasjon, leder- og medarbeiderskap prioriteres høyt innenfor ledige rammer/ressurser. Det vurderes at Kommunestyrets støtte og anerkjennelse av disse rollene og funksjonene vil bidra til at vi lykkes. Innføring av nytt lønns- og personalsystem har gitt bedret systematikk og oversikt over ansatte i kommunen. Dette vil på sikt effektivisere personalforvaltningen. Det er imidlertid fortsatt utfordringer med implementeringen av systemet. Det arbeides etter en organisasjonsovergripende kompetanseplan med fokus på internkontrollsystematikk og opplæring i organisasjonsovergripende verktøy tilknyttet økonomi, personal og kvalitetsarbeid. Dette i tillegg til at det utarbeides tjenestevise kompetanseplaner som rulleres årlig. Nærværsarbeidet 12,00 % 10,00 % Sykefravær 10,20 % 8,00 % 6,00 % 6,30 % 6,02 % 7,68 % 4,00 % 3,90 % 2,00 % 1,66 % 0,00 % Korttid Langtid Totalt År 2013 År 2014 Sykefravær for 2014 er til og med august. Sykefraværet i 2014 er redusert betydelig i forhold til Samlet er fraværet redusert med 2,52 prosentpoeng eller 25 %. Langtidsfraværet er redusert med 0,28 % i forhold til 2013 og pr. august er status 6,02 %. Korttidsfraværet er redusert med 2,24 prosentpoeng eller 57 %. Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om registreringen av korttidsfraværet er korrekt. Ved overgangen til nytt HR-system registrerer hver enkelt ansatt sitt korttidsfravær, mens dette tidligere ble registrert av lønnsmedarbeiderne. Som følge av den krevende økonomiske situasjonen er grunnleggende tryggheter i et arbeidsforhold som arbeidssted, arbeidstid, utbetaling av lønn og godtgjørelser, arbeidsmiljø og organisasjonskulturen over tid blitt sterkt presset. Implementering av nye verktøy gir ennå ikke et godt analysegrunnlag for en spisset satsing vedr. sykefravær, men den overordnede analysen tilsier at

24 organisasjonen i framtiden må ha en styrket satsing på nærværsarbeidet, særlig i helse- og omsorgstjenestene. Resultat av allerede gjennomførte strukturendringer innen skole, barnehage og helse- og omsorgstjenenesten gir erfaringer som tilsier at framtidig og gjenstående endringsarbeid ikke i samme grad som tidligere vil utfordre arbeidsmiljø og sikkerhet vedr. arbeidsforholdene for våre ansatte i de nærmeste årene

25 RAMMEBETINGELSER FRIE INNTEKTER Kommunens inntekter består av skatter og rammetilskudd (ca. 70 %), gebyrer, brukerbetalinger, tilskudd, refusjoner og salgsinntekter. Inntektssystemet for kommunene har som utgangspunkt at alle kommuner skal ha en lik mulighet til å produsere de velferdstjenester som innbyggerne har behov for sett i forhold til befolkningssammensetningen. For Svelvik kommune er anslaget på frie inntekter(eksklusiv rentekompensasjon) for 2015: Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Sum rammetilsk uten inntektsutj Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % -1,2 % -1,1 % 0,0 % 0,0 % Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 4,8 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Skatteinntekter For 2015 er det forventet skatteinntekter for Svelvik kommune på 149,9 millioner kroner. Svelvik kommune har over lang tid hatt en meget svak vekst i befolkningsgrunnlaget og dette gjør at det ikke er noen drahjelp i form av høyere skatteinntekter. Isolert sett øker skatteinntektene fra 2014 med 4,8 %, men dette må sees i sammenheng med inntektsutjevningsordningen og rammetilskuddet. Når Svelvik kommune i tillegg har en skatteinngang som ligger langt under landsgjennomsnittet betyr utviklingen i skatteinngangen for landet som helhet mer enn utviklingen i skatteinntektene i Svelvik isolert. Inntektsutjevning Skatteinntektene utgjør om lag 40 prosent av kommunesektorens samlede inntekter, og har derfor stor betydning for inntektsnivået i hver enkelt kommune. Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet foretas det en delvis utjevning av forskjeller i skatteinntekter mellom skattesvake og skattesterke kommuner. Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. I dagens system blir derfor kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet kompensert for 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet får et trekk på 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet

26 For å skjerme kommuner med lav skatteinngang blir det, i tillegg til den symmetriske delen, gitt en tilleggskompensasjon til kommuner med skatteinntekter under 90 prosent av landsgjennomsnittet. Disse kommunene blir i tillegg kompensert for 35 prosent av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 prosent av landsgjennomsnittet. Inntektsgarantiordningen (ingar) Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang eller systemendringer i kriteriesystemet kan føre til at kommuner får en brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til et annet. Svelvik kommune opplever både endringer i kriteriedata (flere eldre/færre unge) og befolkningsnedgang, noe som fører til en lavere vekst i frie inntekter enn landsgjennomsnittet. For 2015 kompenseres Svelvik kommune med kr ,- for å gi kommunen noe lengre tid i forhold til nødvendige omstillinger som følge av befolkningsendringer. Utgiftsutjevning Utgiftsutjevningen tar utgangspunkt i behovet for offentlige tjenester. Det beregnes en behovsindeks basert på et sett med objektive kriterier bestående av demografi (befolkningssammensetning) og spesielle utfordringer knyttet til sosio-økonomiske forhold. I 2015 er det beregnet at Svelvik kommune har en behovsindeks som gir et trekk i rammetilskuddet med 6,5 millioner kroner. Tilskudd med særskilt tildeling Enkelte tildelinger følger ikke den ordinære fordelingen i kriteriesystemet. Dette benyttes blant annet når enkelte fagfelt/områder skal løftes frem eller ved innføring av nye reformer. For 2015 er Svelvik kommune tildelt særskilt kr ,- til styrking av bl.a. helsestasjonstjenesten. Skjønnstilskudd Skjønnstilskuddet fordeles for å kompensere for forhold som ikke fanges opp av den ordinære fordelingen og som kompensasjon for spesielle lokale forhold. Skjønnstilskuddet fordeles av fylkesmannen på bakgrunn av søknader fra kommunene. For 2015 er Svelvik kommune tildelt kr ,- i skjønnsmidler. Utbetaling av skjønnstilskudd avkortes 50 % som følge av at Svelvik kommune er i ROBEK. Resterende del utbetales når kommunen viser at forpliktende plan følges

27 FINANSKOSTNADER Netto finanskostnader Svelvik kommune har de siste årene hatt lave årlige investeringer. Dette sammen med et fallende rentenivå har ført til at netto finanskostnader er redusert i perioden I 2012 og 2013 var det i store deler av året bruk av kassekreditt som førte til en økning i rentekostnadene. I 2015 utløper 3 lån med fast rente, noe som vil føre til at rentekostnadene reduseres ytterligere. Investeringsbudsjettet (eks. etableringslån) er i 2015 på 36,9 millioner kroner, mens det betales ca. 13 millioner kroner i årlige avdrag. Dette medfører at netto lånegjeld øker med 24 millioner kroner, mens årlige renter og avdrag vil øke med 1,5 millioner kroner. Gjennomsnittlig avdragstid, som beregnes ut fra gjenstående levetid på eiendelene, er på 27 år. Svelvik kommune skal i henhold til finansreglementet sikre minimum 50 % av låneporteføljen med fast rente. Dette kravet oppfylles. Til tross for at Svelvik kommune har sikret en stor andel av låneporteføljen med fast rente er kommunen svært sårbar for økninger i rentenivået

28 PENSJONSKOSTNADER Kommunal landspensjonskasse (klp) PENSJONSKOSTNADER BUDSJETT 2015 Årets opptjening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning ( ) ( ) ( ) Netto pensjonskostnad Sum amortisert premieavvik Administrasjonskostnad Samlet kostnad (inkl. administrasjon) Samlet kostnad for pensjonsordning (KLP) øker med 1,6 millioner kroner fra 2014 til Netto pensjonskostnad reduseres med 0,15 millioner kroner. PREMIEAVVIK BUDSJETT 2015 Innbetalt premie/tilskudd (inkl. adm.) Administrasjonskostnad ( ) ( ) ( ) Netto pensjonskostnad ( ) ( ) ( ) Premieavvik Innbetalt premie reduseres med 1,4 millioner kroner fra 2014 til 2015, noe som gir en svak likviditetsmessig forbedring. PENSJONSFORPLIKTELSE BUDSJETT 2015 Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto forpliktelse før arb.avgift I alle norske kommuner er det en underdekning i forhold til påløpte forpliktelser og ved utgangen av 2014 vil Svelvik ha forpliktelser som er 86,7 millioner kroner høyere enn det er avsatte pensjonsmidler hos KLP. På sikt må denne underdekningen tas inn og dette er en pensjonsbombe i balansen for alle norske kommuner. Statens pensjonskasse (spk) PENSJONSKOSTNADER Årets opptjening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning Netto pensjonskostnad Sum amortisert premieavvik Administrasjonskostnad Samlet kostnad (inkl. adm) Netto pensjonskostnad øker med 1,2 millioner kroner fra 2014 til

29 PREMIEAVVIK Forfalt premie (inkl. adm og avregning) Administrasjonskostnad Netto pensjonskostnad Premieavvik Innbetalt premie øker med 0,57 millioner kroner eller 10,25 % fra 2013 til 2014 Samlet sett for KLP og SPK øker netto pensjonskostnad med ca. 1,0 millioner kroner. Den budsjettmessige virkningen er 0,5 millioner kroner og avsettes på ansvar 1111 Sentrale Avsetninger. BUDSJETTEKNISKE FORUTSETNINGER Beregning av rammetilskudd og skatt i henhold til KS sin beregningsmodell. Økning i frie inntekter i henhold til forutsetninger i statsbudsjettet. Samlet lønns- og prisvekst forutsatt på 3,0 %. Avsatt midler til forventet lønnsvekst med 3,3 %. Tjenestene har i budsjettet for 2015 fått kompensert lønnsutvikling med 2,2 %. Nedbetaling av akkumulert underskudd over 4 år ( ). Resterende del av underskuddet fordelt flatt over 4 år. Eiendomsskatt videreført med sats på 2 promille i årene Maksimal skattesats i henhold til statsbudsjettets forutsetninger utskrevet. Pris for barnehageplass settes lik statens maksimalpris på kr ,- pr. måned. Pris for heldagsplass i SFO økes med kr. 200,- pr. måned. Forutsetning er at SFO skal være selvfinansierende. Avgifter, gebyrer og brukerbetaling som ikke vedtas eksplisitt i budsjett 2015 økes med 4 %. Konsekvenser av Kommuneplanens handlingsdel er lagt inn som utgangspunkt for budsjett Pensjonskostnader for 2015 er lagt inn i henhold til aktuarberegning fra KLP og SPK. Gjennomsnittlig lånerente på 3,5 % er lagt til grunn

30 LIKVIDITETSUTVIKLING Likviditetsutvikling jan. 15. jan. 29. jan. 12. feb. 26. feb. 12. mar. 26. mar. 9. apr. 23. apr. 7. mai. 21. mai. 4. jun. 18. jun. 2. jul. 16. jul. 30. jul. 13. aug. 27. aug. 10. sep. 24. sep. 8. okt. 22. okt. Likviditeten for Svelvik kommune har siden sommeren 2012 vært meget anstrengt og i 2013 var Svelvik kommune avhengig av å utvide trekkfasiliteten med 30 millioner kroner til 60 millioner kroner. I løpet av 2014 har likviditeten bedret seg betraktelig, selv om det i oktober har vært negativ saldo. Dette kommer av at reguleringspremien for pensjon betales i oktober, og denne regningen var på 14 millioner kroner. Rammetilskuddet for kommunene utbetales i 10 like rater gjennom året, med juli og desember som tilskuddsfrie måneder, og siste utbetaling foretas i november måned. Dette betyr at likviditeten vil stramme seg ytterligere til i desember frem til nytt rammetilskudd utbetales i januar Å drive på kreditt er ulovlig i henhold til kommuneloven, og det er svært dyrt å finansiere den kommunale driften på denne måten. For at Svelvik kommune skal få en positiv likviditetssituasjon må det i økonomiplanperioden samlet sett være et driftsoverskudd i størrelsesorden 40 millioner kroner. FYLKESMANNENS FORVENTNINGSBREV 2015 Statens forventningsbrev til kommunene publiseres en gang i året og er et sentralt dokument i myndighetsdialogen mellom regional myndighet og kommunen. Brevet formidler styringssignaler gitt gjennom bl.a. lover, forskrifter, stortingsmeldinger og deres behandling, Rikspolitiske retningslinjer, rundskriv, statsbudsjettet, de tilhørende tildelingsbrev til statsetatene, kommuneproposisjonen - med tilpasninger basert på regionale statsetaters vurdering av status i Vestfold i forhold til gjeldende mål og statlige krav. I brevet angis forventningene som krav (må/skal) eller prioriteringssignaler (bør). Dette skillet er sentralt, for å tydeliggjøre det kommunale handlingsrommet. Pålegg om tiltak er ledsaget av tidsfrister, hvor dette er aktuelt. Brevet er lagt ved i sin helhet som vedlegg til dokumentet, men rådmannen vil særlig påpeke den sterke føringen om å prioritere arbeidet med internkontroll og saksbehandlingsrutiner

31 PROFIL OG PRIORITERINGER Mål, prioriteringer og budsjett i kapittel Profil og prioriteringer fremmes som vedtak for kommunestyret: EFFEKTMÅL For å vurdere om prioritert innsats bidrar til å nærme seg målene satt i Kommuneplanens Samfunnsdel har kommunestyret vedtatt effektmål som i sum skal vise om samfunnsutviklingen går i den retning som er satt i målene. For effektmålene rapporteres det årlig i årsevalueringen. Forklaring: 2012 og 2013 er oppnådd resultat 2014 rapporteres ved årsevaluering for er mål til vedtak. Her settes ambisjon for disse effektindikatorene i perioden fram til utgangen av VEKST OG UTVIKLING Økt folketall Årlig befolkningsvekst i %. Balansert befolkningsvekst Andel av befolkningen i aldersgruppen 6-15 år Økt takt i boligbyggingen Antall nye boenheter Attraktivt for næringslivet Plassering i NHO NæringsNM KLIMA OG MILJØ Redusere behov for bilkjøring økt trafikksikkerhet Antall m gang/sykkelvei kommunalt ansvar LEVEKÅR Flere i arbeid og utdanning Antall brukere i kvalifiseringsprogrammet NAV Mestring av eget liv Antall ungdom (18-24 år) som har mottatt økonomisk sosialhjelp i løpet av siste 12 mnd. God helse Legemeldt sykefravær i Svelvik kommune som samfunn Økt gjennomføringsgrad videregående skole Viser: % fullført og bestått Vg1 Svelvik (U.dir.) KOMMUNEORGANISASJONEN Høyere inntekter Viser: Skatteinntekten vs. andre kommuner i % Attraktivitet og lokal vekstkraft Plassering i NHO`s kommunenm

32 UTFORDRINGSBILDE OG MULIGHETSROM Med bakgrunn i kjente utfordringer, rammebetingelser og utviklingstrekk vurderes det som viktig å prioritere enkelte satsinger. Disse er også å forstå som potensielle mulighetsrom, der en ekstra innsats vil kunne utløse nødvendig energi for bedret kvalitet i tjenester og samfunnsutvikling. Befolkningsvekst Svelvik har hatt en meget liten befolkningsvekst siste 10 år. Ambisjonen er å legge til rette for en større befolkningsvekst, med fokus på yngre aldersgrupper. Dette skal bidra til en mer optimal alderssammensetning, øke kommunens inntekter og bedre de generelle levekårene. Gode bomiljø, egnede boliger, skoler og barnehager er de mest sentrale innsatsfaktorene. Kvalitet i oppvekst Fullført videregående opplæring er den viktigste faktoren for unge menneskers evne til egen livsmestring, god helsetilstand, arbeid og inntekt. Andelen unge som fullfører videregående skole er for lav. Det er viktig at den videregående skolen og grunnskolen har gode rutiner og kultur for samarbeid for å skape den beste kvaliteten i barn og unges læringsmiljø. Kvalitets- og utviklingsprosjektet Svelvikskolen må sikre at barn har en god forutsetning for å lykkes når de starter sin videregående opplæring. En organisasjon for framtiden Det arbeides kontinuerlig med å utvikle effektive arbeidsprosesser både i et bruker- og økonomisk perspektiv. Det er identifisert store mangler i implementering og systematikk i internkontrollarbeidet og ansatte har over år ikke vært tilbudt nødvendige kompetansetiltak. En langsiktig satsing på kompetanseutvikling, internkontrollsystematikk og nærværsarbeid er nødvendig. All organisasjonsutvikling må ha til hensikt å styrke medarbeider- og lederskap, skape trygghet og løse ut kraft til det pågående omstillings- og endringsarbeidet. Når kommunestyret har fattet endelig vedtak mht kommunereformen vil arbeid med å etablere en ny kommuneorganisasjon prioriteres. Samarbeid og partnerskap Samfunnsutfordringene tilsier behov for helhetlig innsats fra flere samfunnsaktører enn Svelvik kommune. Det er behov for å utvikle nye arbeidsformer og etablere sterke og forpliktende partnerskap som styrker vår evne til å utvikle samfunnet i tråd med vedtatte mål. Svelvik bygger videre på sterke tradisjoner for samarbeid mellom private og offentlige aktører. Dette fortrinnet må opprettholdes og videreutvikles. Samtidig er det behov for å prioritere innsats, mål og ønsket effekt av de eierskap og samarbeid som er etablert. Det er behov for en særlig og snarlig vurdering mht våre eierskap sett i lys av kommunereformen. Framtidens omsorgstjenester For å sikre grunnleggende velferdstjenester i et samfunn der behovet for disse er økende er det nødvendig med en betydelig innovasjon både i utvikling av selve organisasjonen og i videreutvikling av tjenestene. Dette omfatter både velferdsteknologiske tiltak, planarbeid, arbeidsformer, turnusordninger og brukerdialog. Svelvik kommune er nå i gang med å bygge flere trinn nedover i omsorgstrappa. Forebyggende arbeid, boligsosiale prosjekter og rehabilitering er prioriterte innsatser. Arbeidet må preges av at kvaliteten, arbeidsforholdene og ressursutnyttelsen holdes eller bedres. Bærekraftig økonomistyring Svelvik kommune er i ferd med å etablere et realistisk rammeverk for budsjettering og økonomistyring. Prognosene i 2014 og regnskap 2014 vil kunne gi enda nærmere indikasjon slik at organisasjonen fom budsjett 2015 vil kunne ha realistiske rammer for økonomistyring. Føringene fra årets

33 Statsbudsjett endrer ikke vesentlig på kommunens rammebetingelser. Forutsetninger for budsjettkontroll vil fortsatt være: Følge den demografiske utviklingen tett, som grunnlag for prioriteringer i tjenestetilbudet Fortløpende implementere mest effektive arbeidsformer og arbeidstidsordninger Dreie mot mer egenproduksjon mht lettere omsorgstjenester Prioritere forebyggende arbeid, framfor å reparere Bedre beslutningsgrunnlag Organisering av kommunesektoren og utviklingen av inntektssystemet krever at kommunen har en god kunnskapsbasert innsikt i hva som driver de forskjellige kostnadene i tjenesteproduksjonen. Likeledes kreves det detaljert kunnskap om hvilke helse- og levekårsindikatorer som preger lokalsamfunnet, og sammenhengen mellom disse. De økonomiske rammebetingelsene tilsier også at det ikke er rom for å eksperimentere, men at en kommune på Svelvik kommunes størrelse bør prioritere å innføre tiltak det finnes god kunnskap om virker for de prioriterte innsatsområdene. Svelvik kommune må derfor fortsette arbeidet med å bedre beslutningsgrunnlaget for politiske og administrative vedtak. I denne sammenheng er det særlig spennende å få mer kunnskap om sammenhenger mellom levekårsindikatorene, identitet og lokalsamfunnsutviklingen. Tilgjengelige virkemidler Verktøykassen for å lykkes i gjennomføringen av kommunestyrets vedtak er stor. Tradisjonelt har det vært et ensidig fokus på økonomiske virkemidler for å nå vedtatte mål og strategier. Potensialet for å lykkes er større dersom flere virkemidler benyttes samtidig. Det søkes derfor å prioritere innsatser innen alle virkemiddelstrategier, inkludert: Ledelse (hvor godt leder vi) Ansatte (hvor godt utvikler vi våre ansatte) Partnerskap (har vi forpliktende samhandling med våre viktigste partnere) Økonomi (hvor godt utnytter vi våre økonomiske ressurser) Bygg og anlegg (hvor effektiv og hensiktsmessig er vår struktur) Teknologi (hvor godt utnytter vi tilgjengelig teknologi) Arbeidsform (hvordan utfører vi oppgavene og sikrer fokus på innbyggere og brukere) Planstrategi (hvilke planer og utredninger prioriteres utarbeidet for å styrke beslutningsgrunnlag for ny politikk og administrativ gjennomføringskraft) Kommunereform Det pågående kommunereformarbeidet vil være krevende å gjennomføre for organisasjonen. Det er viktig å skape trygghet for kvalitet i tjenesteproduksjon og arbeidsplasser underveis i arbeidet. Svelvik kommune som organisasjon har vist seg meget endringsdyktig, og med betydelig kompetanse hos medarbeidere i de enkelte tjenestene. Det er en selvfølgelig å sikre best mulig kvalitet i sentrale institusjoner som skoler, barnehager, sykehjem og bofellesskap i reformarbeidet. I tillegg til trygghet for eksisterende arbeidsplasser og kommunestyrets syn på valg av politiske styringsformer i ny kommune vil etablering av et mulig lokalsamfunns-senter være viktige debatter i tiden som kommer

34 PRIORITERINGER I PERIODEN Forutsetninger Prioriteringer i perioden forutsetter at: Alle tjenester driver et kontinuerlig omstillings- og effektiviseringsarbeid Det gjennomføres omfattende strukturendringer i helse-, sosial- og omsorgstjenestene Det gjennomføres en gjennomgang av resterende formålsbygg (Skole- og barnehagetjenestene er ferdig) med mål om ytterligere arealeffektivisering og økt kvalitet. Ressurser til kompetansetiltak, arbeidsmiljø, ledelse og nærværsarbeid prioriteres. Mål og strategier satt i Kommuneplanens samfunnsdel følges. Å få resultater av arbeidet vil ta tid. Hovedfokus i 2013 var å få begynnende budsjettkontroll. Resultatene så langt i 2014 tilsier at dette langt på vei er oppnådd. Samtidig oppdages det stadig områder der det ikke er kvalitet i systematikk eller tilstrekkelig innsikt i hva som driver økonomien til enkelttjenester. Omstillingsarbeidet og behovet for økte ressurser til implementering av god internkontrollsystematikk er omfattende. Ambisjoner Følgende ambisjoner og kjennetegn settes for budsjettarbeidet i planperioden: 2014: Budsjettbalanse Svelvik kommune leverer et regnskap i tråd med vedtatt budsjett. (Vedtatt i Korrigert regnskap 2013 og prognose 2014 tilsier at dette er oppnådd.) 2015: Likviditetsforbedring Svelvik kommune har levert driftsoverskudd i (Vedtatt i Prognose 2014 tilsier at dette er oppnådd.) 2016: Effektivitet Svelvik kommune ser positiv effekt i driftsregnskapet 2016 av gjennomførte strukturtiltak. (Vedtatt i Regnskap 2013 og prognose 2014 tilsier at dette oppnådd mht skole- og barnehagestruktur. ) 2017: Forutsigbarhet Svelvik kommune gjennomfører en bred evaluering av omstillingsarbeidet med fokus på læring og forbedringsområder. 2018: Sterk og stolt Svelvik kommune nedbetaler siste del av tidligere års driftsunderskudd, er likvid og driver effektivt i balanse i tråd med vedtatte budsjett. Tjenesteutviklingen kjennetegnes av et kontinuerlig innovasjons- og forbedringsarbeid. Verdigrunnlag Planperioden blir preget av store omstillingsprosesser i hele organisasjonen, både som følge av vedtatt ambisjon for tjenesteutvikling, men også grunnet kommunereformarbeidet. Det er en stor utfordring og samtidig en forutsetning å tilpasse kvantitet og kvalitet i tjenesteytingen i tråd med tilgjengelige økonomiske ressurser. Etter mange år med manglende ressurser til arbeid med kompetanse- og organisasjonsutvikling, og hvor ressurser til ledelse, stab og støttefunksjoner er nedprioritert, har ikke kommuneorganisasjonen den nødvendige gjennomgående kvalitet i sitt internkontrollarbeid. Både kompetanse og kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt. Det er også mangel i systematikk og tilgjengelige praktiske verktøy for effektiv styring/rapportering

35 Organisasjonen er utsatt for et stort press, både organisatorisk, ressurs- og omdømmemessig. Kommuneorganisasjonens evne til å sette nødvendig gjennomføringskraft bak kommunestyrets vedtak og levere de ønskede resultat er i denne perioden i stor grad avhengig av et samlet kommunestyre, kommunestyrets støtte, og hvilken forutsigbarhet som praktiseres ved politiske veivalg. Likeledes vil kommunestyrets praktisering av styringsdialogen påvirke grad av måloppnåelse, både med hensyn til tjenesteproduksjon, omdømme og arbeidsmiljø. Det blir med henvisning til Svelvik kommunes vedtatte etiske retningslinjer og verdigrunnlag, samt visjon vedtatt i Kommuneplanens samfunnsdel, viktig å balansere de behov organisasjonen har for å bygge omdømme, trygghet, systematikk og kompetanse med samfunnets behov for tjenesteutvikling, vekst og verdiskaping. Dette i en situasjon der det ikke er økonomisk bærekraft til å legge nødvendige ressurser til grunn. Tre verdier må prege virksomheten i perioden: Åpenhet gjennom å invitere og informere Delegering av hverdagsmakt til medarbeidere Brukerdialog for best mulig kvalitet. Budsjett 2015 driftsbudsjettet Svelvik kommune Folkevalgte organer Rådmannsfunksjonen Fellesutgifter Barnehage Skole Oppvekst Arbeid og kvalifisering Helse og omsorg Kultur og Tekniske tjenester Vann og avløp Sum Figuren viser foreslåtte driftsrammer pr. tjeneste (eksklusive finanskostnader, nedbetaling av akkumulert underskudd, skatt og rammetilskudd). Skatt og rammetilskudd er for 2015 anslått til 317,4 millioner kroner, mens det for perioden er en nedgang med 2,2 millioner kroner som følge av at inntektsgarantiordningen bortfaller. Nedgangen i driftsbudsjett fra 2014 til 2015 forårsakes av: Avvikling av samhandlingsreformen Demografiske endringer, som fører til at tiltak for barn og unge må redusere aktiviteten Effekt av ny skolestruktur I tillegg til endringer som følge av demografiske endringer, lønns- og prisvekst og vekst i pensjonsutgiftene er noen av hovedsatsningene: Kompetanseutvikling Forebyggende tiltak i barnehager Styrking av helse og omsorg

36 Fordeling av driftsbudsjett Fordeling av driftsbudsjett Tilskudd/samarbeid Pensjon (regulering) Netto finanskostnader Akkumulert underskudd Driftsbudsjett ; 9 % ; 4 % ; 8 % ; 3 % ; 76 % Fordelingen som er vist over tar utgangspunkt i tjenestenes netto budsjettrammer. Ca. 9 % av netto budsjett benyttes til eiertilskudd, betaling for samarbeidsløsninger, kontingenter etc. 4 % av netto budsjett går til dekning av reguleringspremie pensjonsutgifter. 8 % av netto driftsutgifter går til dekning av finanskostnader. 3 % av netto budsjett benyttes til nedbetaling av akkumulert driftsunderskudd. Dette tilsvarer et netto driftsresultat (budsjettert) på 3 % som er i tråd med vedtak i rammesak 2014 og

37 Budsjett 2015 investeringsbudsjettet Investeringsbudsjett Rådmannsfunksjon Fellesutgifter Skole Oppvekst Arbeid og kvalifisering Helse og omsorg Kultur og Tekniske tjenester Totalt Rådmannen foreslår samlede investeringer, eksklusive etableringslån og VA-investeringer) på 29,3 millioner kroner i 2015 og samlede investeringer på 82 millioner kroner i hele perioden. Det er avsatt 17 millioner kroner i 2015 og 8 millioner kroner i 2016 til realisering av boligsosiale prosjekter. Rullering av ordning med pc er til alle elever i ungdomsskolen er lagt inn med 0,6 millioner kroner i perioden og 2,8 millioner kroner samlet. Rådmannen foreslår å sette av 0,75 millioner kroner årlig til investeringer i velferdsteknologiske hjelpemidler. Rådmannen foreslår å avsette 65 millioner kroner i perioden til investeringer i vann- og avløpssektoren

38 Investeringsnivået som det legges opp til er ambisiøst i den økonomiske situasjonen som Svelvik kommune er i. En utfordring vil være av likviditetsmessig karakter i gjennomføringen av prosjektene, og ikke minst muligheten til å få gode rentebetingelser i et marked hvor kredittilgangen er presset. Samtidig må alle Svelvik kommunes investeringer godkjennes av Fylkesmannen før de settes i gang. Det foreslås en ramme til startlån fra Husbanken på 7,5 millioner kroner pr. år i økonomiplanperioden til utlån. Dette er utlån det i liten grad har vært knyttet tap til, og innbetalinger fra låntagere dekker kommunens omkostninger i form av renter og avdrag. Eget vedlegg til Kommuneplanens handlingsdel beskriver i detalj de ulike investeringsprosjektene. OPPSUMMERING Strategien i budsjett 2015 og Kommuneplanens handlingsdel følger den allerede vedtatte strategien fra Kommuneplanens handlingsdel Forpliktende plan er lagt slik at akkumulert driftsunderskudd (ROBEK) fra skal være nedbetalt i Det er tre hovedperspektiv i rådmannens forslag til Kommuneplanens handlingsdel : JUSTERE DRIFTEN FOR Å IVARETA EN BÆREKRAFTIG ØKONOMISTYRING Hovedelementene i dette perspektivet er: Styrking av budsjett til helse og omsorg som følge av demografiske endringer Stram økonomi- og rammestyring, styrket budsjettdisiplin og beslutningsgrunnlag Jevn nedbetaling av akkumulert driftsunderskudd for forutsigbarhet i drift og tjenesteproduksjon SIKRE FRAMTIDIG VEKST- OG VELFERDSUTVIKLING Hovedelementene i dette perspektivet er: Midler til kommunestyrets disposisjon til satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak Svelvikskolen Utviklingsprosjekt for kvalitet og helhet i opplæringa Kultur- og utviklingsstrategi Tiltak for partnerskapsbasert vekst- og utviklingsarbeid Styrking av budsjettet for barnehagesektoren som forebyggende og helsefremmende arena Styrking av rammevilkårene for forebyggende arbeid for barn og unge i oppvekstfeltet Bred satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak innen alle tjenester Styrke eiendomskapitalen - satsing på vedlikehold av kirker, kommunale boliger og formålsbygg Investere i boligsosiale prosjekt og virkemidler Prioritere lokalsamfunnsutvikling på Tangen, i sentrum og på Berger OMSTILLING OG UTVIKLING AV TJENESTER OG ORGANISASJON Hovedelementene i dette perspektivet er: Kraftig styrking av avsetning til kompetanseheving, arbeidsmiljø og nærværsarbeid Kontinuerlig endring av tjenesteproduksjonen i tråd med de behov vår befolkning har Internkontroll Systematisk arbeid for bedre kvalitet, høyere effektivitet og brukertilfredshet Kommunereform Legge til rette for gode prosesser i politiske organer, i lokalsamfunnet og i kommuneorganisasjonen

39 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Planstrategi, tiltak og prioriteringer i kapittel Kommuneplanens samfunnsdel fremmes som vedtak for kommunestyret, inkludert valg av forebyggende strategier (s. ): PLANSTRATEGI Planprosesser er en av strategiene som kan benyttes i arbeidet med å nå valgte mål. Planstrategien viser en oversikt over hvilke planer som er sentrale i perioden og hvordan disse forholder seg til kommunens plansystem. PLANSYSTEM Kriterier: Kommuneplanens samfunnsdel Skal bygge på målene i kommuneplanen og angi politisk retningsvalg og viktige strategier eller være politiske strategidokumenter Må gjelde for kommunens myndighetsområde / et område vi kan påvirke Skal bestilles og behandles politisk Må ha et målbart handlingsprogram med tidsperspektiv Temaplan / kommunedelplan Kommuneplanens handlingsdel Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan (områdeplan/detaljplan) Nr. Planoppgave Ansvar/ kommentar Kommuneplan Kommunal planstrategi (utarbeides hvert 4. år) Rådmann 2 Kommuneplanens samfunnsdel (evt revidering vurderes i Rådmann fbm kommunal planstrategi) 3 Kommuneplanens arealdel (delvis revidering i 2015, evt Kultur og ytterligere rullering vurderes i fbm kommunal planstrategi) 4 Kommuneplanens handlingsdel med årsbudsjett Årlig rullering. Rådmann Tema- og kommunedelplaner 5 Omsorgsplan (inkl Rusmiddelpolitisk handlingsplan) (ny) Handlingsprogram rulleres årlig. 6 Temaplan for barn og unge - ivaretar tverrfaglig samarbeid i oppvekstfeltet (ny) Handlingsprogram rulleres årlig. 7 Folkehelseplan (ny) Handlingsprogram rulleres årlig. 8 Kommunedelplan for kulturhus, anlegg og områder for idrett, nærmiljø og friluftsliv (revideres) Handlingsprogram rulleres årlig. 9 Boligsosial handlingsplan (revideres) Handlingsprogram rulleres årlig Helse og omsorg Oppvekst Oppvekst Kultur og Arbeid og kvalifisering

40 10 Kultur- og utviklingsstrategi (ny) Handlingsprogram rulleres årlig. 11 Temaplan for enhetlig og helhetlig utvikling av Svelvikskolen (ny) Handlingsprogram rulleres årlig. 12 Trafikksikkerhetsplan (revideres) Handlingsprogram rulleres årlig. 13 ROS-analyse (revideres) Handlingsprogram rulleres årlig. Kultur og Skole Tekniske tjenester Rådmann Reguleringsplaner Kommunens planer 14 Ny reguleringsplan Syversvollen Formål: Nærsenter, kombinert bolig/næring 15 Endring av reguleringsplan Tømmerås - Trostemyra (Brenna) B5. Formål: Bolig, ny adkomst 16 Endring av reguleringsplan Tømmeråsen Vest Formål: Fornyelse av gammel reguleringsplan. Bolig/boligsosiale prosjekt 17 Ny reguleringsplan Isdamveien Formål: Regulere fra industri til boligformål 18 Endring av reguleringsplan for Berger, Fossekleiva ref. bestemmelser for bruk til bolig/næring. Formål: Tydeligere bestemmelser for kombinert formål næring/bolig. 19 Gjennom samarbeidsprosjekt med Sande kommune avklares det evt utarbeiding av reguleringsplan for Hovet (Berger). Formål: Sikre felles utvikling av Hovet-området med Sande kommune. Bolig. Kultur og Kultur og Kultur og Kultur og Kultur og Kultur og Temaplaner og kommunedelplaner vil revideres hvert 4.år. Alle vil ha et handlingsprogram som vil rulleres årlig i forbindelse med kommuneplanens handlingsdel. Slik vil tiltak fra handlingsprogrammene prioriteres og sikres gjennomføring

41 MÅL, STRATEGIER OG TILTAK Kommuneplanens samfunnsdel er en plan med mål som skal realiseres innen Under følger handlingsprogrammet med tiltak for oppfølging av de mål og strategier som er vedtatt i Kommuneplanens samfunnsdel. Samfunnsmålene i tabellen under tilsvarer Sånn vil vi ha det i kommuneplanens samfunnsdel, og undertekstene tilsvarer strategiene Sånn vil vi gjøre det. Det er kun de strategiene som vil prioriteres i 4-årsperioden det er laget tiltak til. Vekst og utvikling Svelvik skal være et trygt, inkluderende og levende lokalsamfunn i kontinuerlig utvikling. Svelvik har 6576 innbyggere pr. august Kommunen har hatt en svært lav befolkningsvekst de siste 10 årene sammenlignet med nabokommunene. Prognosene viser en fortsatt nedgang i antall barn og unge samt en økning av andelen av befolkningen som er over 67 år. Svelvik trenger vekst og en balansert befolkningsutvikling. Flere innbyggere vil kunne bidra til å bevare eksisterende næringer, og samtidig skape grunnlag for flere arbeidsplasser. Dette vil også bidra til å opprettholde et tilfredsstillende nivå på offentlige tjenester og en stabil økonomi. Sammen vil dette være med på å øke attraktivitet og trivsel i kommunen. 1 Samfunnsmål: Økt og balansert befolkningsvekst 1.1 Tilrettelegge for økt boligbygging Ansvar/ kommentar Kommuneplanens arealdel er ferdigstilt Kultur og Det er søkt om tilskudd for å finansiere bistand til utarbeidelse av et konsept med sikte på realisering av Svelvik Brygge Det er igangsatt et samarbeidsprosjekt med Sande med sikte på boligutbygging i Hovet-området på Berger Infrastrukturbehov i fht arealbruk er avklart Strateginotat framlegges Styrke kommunens rolle som pådriver og 1.2 tilrettelegger i boligutviklingen Kommunens rolle i fht boligutvikling er avklart Strateginotat framlegges Tilrettelegge for dialog med aktuelle aktører om temaer knyttet til fremtidig boligutvikling. Kultur og Kultur og Kultur og Kultur og Kultur og Videreføre dialog med utbyggere/investorer Kultur og 1.3 Sikre en variert boligmasse og sirkulasjon i boligmassen Det er utarbeidet en analyse over boligtyper i kommunens ulike tettsteder for å få en variert boligmasse samt sikre sirkulasjon Boligsosial profil er sikret i alle utbyggingsprosjekter gjennom gode interne rutiner og bestemmelser i Kommuneplanens arealdel Kultur og Kultur og

42 Legge til rette for å få flere unge og 1.4 barnefamilier til kommunen Det er avklart hvordan kommunen kan bidra for å markedsføre boligprosjekt for unge Det er igangsatt et omdømmeprosjekt for å tiltrekke unge og barnefamilier Kultur og Kultur og 2 Samfunnsmål: Svelvik skal være attraktivt som bosted og besøksmål Ansvar Tilrettelegge gode transportløsninger for pendlere Det er gjennomført en pendlerundersøkelse for å Rådmannen kartlegge markedspotensial for ekspressbuss til Oslo Det er igangsatt en prøveordning med Rådmannen ekspressbuss til Oslo Det er etablert pendlerparkering Tekniske tjenester Fortsette samarbeidet om Fv 319 Rådmannen Prioritere Svelvik sentrum som levende 2.2 møteplass + ta vare på viktige kvaliteter i eksisterende områder + bruke kulturarven som ressurs i stedsutviklingen + synliggjøre, bevare og videreutvikle Svelviks særegenheter knyttet til sentrum Det er utarbeidet en mulighetsstudie med sikte på samlokalisering av offentlige publikumsrettede og frivillige aktiviteter i området Kinogården/SBV/Storgata Det er lagt planer for hvordan Kirkeparken skal utvikles, inkl. forstudie inv-/driftskostnader Kultur og Kultur og Kirkeparken: prosjektering/byggeplan igangsettes Tekniske tjenester Kirkeparken er oppgradert i fht ønskede funksjoner Tekniske tjenester Det er lagt planer for hvordan Snekkerbekken kan Kultur og utvikles, inkl forstudie inv./driftskostnader Tiltak i fht Snekkerbekken igangsettes (avhenger av Tekniske planen, kan være prosjektering) tjenester Snekkerbekken er opparbeidet som gangvei til Tekniske sentrum tjenester Det er lagt planer for hvordan branngatene i Kultur og sentrum skal utvikles, inkl. forstudie inv./driftskostnader Tiltak i fht branngater igangsettes (avhenger av Tekniske planen) tjenester Opparbeiding av branngater er påbegynt Tekniske tjenester Mulighetene for gjestebrygger i sentrum er kartlagt Kultur og Tiltak i fht gjestebrygger igangsettes (avhenger av Tekniske tjenester

43 planen) Det er tilrettelagt for korttidsopphold for båt i sentrum, på kommunal eiendom/grunn Tekniske tjenester Det er gjennomført tiltak for å øke kunnskapen Kultur og lokalt, om stedegen byggeskikk Sjøbod i Øvre Svelvik er rehabilitert til kystledhytte Kultur og Kvaliteter og kulturarv i sentrum er kartlagt Kultur og Det er utarbeidet en byggeskikkveileder for sentrum Kultur og Det er utarbeidet en byggeskikkveileder og bevaringsplan for Øvre Svelvik Kultur og Det er utarbeidet en helhetlig strategi for utvikling av kaifronten i sentrum inkl. forstudie inv./driftskostnader Tiltak i fht kaifronten igangsettes (avhenger av strategien) Kultur og Tekniske tjenester Det er utredet behov for formålsbygg. Rådmannen 2.3 Styrke fellesskapet og vi-følelsen i Svelvik Videreføre utgivelse av Årbok for Svelvik i Kultur og samarbeid med historielag og museumsforeninger Videreutvikle samarbeidet med foreninger/lag om Kultur og gjennomføring av historiske vandringer - Månedens post Videreføre markering og felles 17.mai-tog i sentrum Kultur og Sette fokus på og videreutvikle positive tiltak som Skole og styrker fellesskap og vi-følelse barnehage 2.4 Fremme gode bomiljøer i ny bebyggelse og ta vare på viktige kvaliteter i eksisterende områder Revidere statuttene for byggeskikkprisen for å målrette fokus mot ønsket utvikling Kultur og Det er etablert rutine som sikrer at Barnetråkk Kultur og synliggjøres i alle reguleringsplaner og byggeprosjekter Kartlegge nærmiljøaktiviteter på Berger og Kultur og Ebbestad Kartlegge nærmiljøaktiviteter i Sentrum og på Kultur og Tangen 2.5 Synliggjøre, bevare og videreutvikle Fossekleiva og Bergers kulturmiljø Videre ekstern finansiering er sikret Rådmannen Byggeprosjektene i Fossekleiva er videreført i perioden (avhengig av ekstern finansiering) Tekniske tjenester Berger museum er offisielt åpnet Kultur og Fossekleiva kultursenter holder åpent fra mai nov: Kultur og 24/5-18/8 Nasjonalmuseets vandreutstilling Under

44 4/9-2/11 Nasjonalmuseets vandreutstilling Dysthe design Ytterligere forfall av Nedre fabrikker på Berger er stoppet Digital informasjon om kulturmiljøet på Berger er tilgjengelig Det er lagt en strategi for hvordan Berger kulturmiljø skal ivaretas Fornminner (gravrøyser, gravkammer) er sikret, i samarbeid med Sande kommune 2.6 Ha fokus på positiv omdømmebygging Kultur og Kultur og Kultur og Kultur og Gjennomføre 10 tiltak som synliggjør, bevisstgjør og videreutvikler Svelviks kvaliteter, og for å framsnakke Svelvik Det planlegges tiltak for å øke bruken av tur- og friområder som er blant Svelviks viktige kvaliteter Det er gjennomført tiltak for å øke bruken av tur- og friområder Det er etablert informasjonssentral for besøkende til Svelvik i forbindelse med SOA Det er utarbeidet felles brosjyre om de kommunale barnehagene, på flere språk Svelviks kvaliteter knyttet til frukt og bær er et viktig bidrag i profilering av kommunen Kultur og Kultur og Kultur og Arbeid og kvalifisering Barnehage Kultur og 3 Samfunnsmål: Svelvik skal være attraktivt for næringsvirksomhet Ansvar Styrke kommunens rolle som pådriver og tilrettelegger i næringsutviklingen Videreføre samarbeid i: Rådmannen D5 (Drammensregionens femkommunesamarbeid) Vestregionen Osloregionen Buskerudbyen DNF (Drammen næringslivsforening) Næringssamarbeidet i Vestfold Fortsette samarbeidet med Svelvik Næringsråd Rådmannen Fortsette samarbeidet med Handelsstandsforeningen Grunnane næringsområde er tilgjengelig for næringsaktører som ønsker å kjøpe næringsareal Det er etablert et system for å holde oversikt over ledige næringsarealer Det er etablert dialog med gårdeiere i sentrum for samarbeid mht sentrums- og næringsutvikling Kultur og Kultur og Rådmannen Rådmannen Kultur og

45 Klima og miljø Svelvik skal være en klima- og miljøbevisst kommune Det forventes et varmere, villere og våtere klima fremover. Lokalt vil det innebære mer nedbør, større rasfare og høyere vannstand. Globalt innebærer det større og alvorligere konsekvenser. Alle kan vi bidra til å redusere klimautfordringene og vi kan tilrettelegge for å forebygge og være i beredskap for lokale utfordringer. Resultatene gir vi i gave til neste generasjon. Det kan bli en mer intensiv kamp om arealer som vil gi et stadig større press på rekreasjonsområder, grønnstruktur, sårbar natur og det biologiske mangfoldet. Det er nødvendig å forvalte arealene på en bærekraftig måte slik at framtidige generasjoner også får muligheter til å dekke sine behov og benytte attraktive arealer. 4 Samfunnsmål: Redusere behovet for bilkjøring Ansvar Tilrettelegge for økt bruk av kollektivtransport Informasjonstiltak for å øke kollektivbruken Rådmannen Det er igangsatt prøveordning med nattbuss Rådmannen 4.2 Tilrettelegge for å bygge gang- og sykkelveier Tiltak inngår i trafikksikkerhetsplanen. 5 Samfunnsmål: Bygge mer klima og miljøvennlig Ansvar 5.1 Redusere bruken av energi og tilrettelegge for effektiv utnyttelse av fornybare og lokale energikilder Utrede mulig utnyttelse av Svelvikstrømmen som Rådmannen fornybar energikilde (Tidevannskraftprosjektet) Det er etablert rutiner i oppstartsmøter med Kultur og utbyggere for å stimulere til bruk av fornybare og lokale energikilder, og om klima- og energivennlige løsninger ved bygging Den totale energibruken i kommunens egne bygg og leide arealer skal reduseres med 20 % pr. m2 (basisår 2006) Det er etablert SD-anlegg (Sentralt Driftskontrollanlegg) og system for EOS (verktøy for å følge energibruk) i alle kommunale formålsbygg Tekniske tjenester Tekniske tjenester Samfunnsmål: Forvalte spesielt verdifulle 6 arealer og naturressurser på en bærekraftig måte 6.1 Sikre kulturlandskapet og verne sårbar natur Kulturlandskapet er kartlagt Kultur og Det er utarbeidet nytt, oppdatert temakart for Kultur og biologisk mangfold i områder som inneholder spesielle naturverdier, truede og sjeldne arter Ansvar, roller og oppgaver i krise-, samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeidet er gjennomgått og implementert Ansvar Tekniske tjenester

46 6.1.4 Kriseplanen er rullert Tekniske tjenester 6.2 Sikre verdifulle rekreasjonsområder og sammenhengende grønnstrukturer Det er utarbeidet oversikt over rekreasjonsområder og allmenninger i Svelvik. Prioriterte rekreasjonsområder innarbeides i Kommunedelplan for kulturhus, m.v Det iverksettes tiltak for prioriterte rekreasjonsområder Kultur og Tekniske tjenester Levekår Innbyggerne i Svelvik skal ha opplevelsen av et godt liv Det er viktig å gi barn og unge et godt fundament slik at de er forberedt til voksenlivet. Manglende oppfølging av sårbare barn og unge medfører utfordringer både samfunnsøkonomisk og for den enkelte. Statistisk skiller Svelvik seg ut med antall unge uføre og sosialhjelpsmottakere, og antall og kompleksitet i barnevernssaker. I tillegg har en stor andel av befolkningen grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Endring i levekår tar lang tid å dreie og krever målrettet innsats over år. Utvikling viser at behov for omsorgstjenester øker, samtidig som framtiden vil kreve utvikling og mer mangfold i tjenestetilbud. Det medfører også et betydelig behov for flere helse- og omsorgsarbeidere og bruk av frivillig innsats. Utviklingen krever en sterk satsing på forebyggende og helsefremmende tiltak. Det forventes også at hver innbygger tar større ansvar for egen helse. 7 Samfunnsmål: Flere Svelvikinger har god helse lenger Ansvar Legge til rette for fysisk aktivitet og helsefremmende tiltak Det er skaffet oversikt over innbyggernes Oppvekst helsetilstand og kommunediagnose Det er planlagt rundløyper i tilknytning til Svelvik Oppvekst sentrum Det er opprettet frisklivssentral Oppvekst Det er igangsatt lavterskeltilbud for fysisk aktivitet, Oppvekst som er åpne for alle, men spesielt rettet mot utsatte grupper Det er igangsatt lavterskeltilbud i fht kosthold, som Oppvekst er åpne for alle, men spesielt rettet mot utsatte grupper Skolenes uteområder er tilrettelagt slik at de Skole fremmer god fysisk aktivitet i ulike årstider Skolene har plan for fysisk aktivitet på alle trinn Skole Deltagelse i forskningsprosjekt for å fremme inntak av grønnsaker blant barnehagebarn Det er utarbeidet plan for barnehagenes uteområde, inkl. forstudie inv./driftskostnader Barnehage Barnehage

47 8 Samfunnsmål: Innbyggerne trives i Svelvik Ansvar Legge til rette for boformer og områder som fremmer sosial kontakt og tilhørighet Det er avklart hvordan boligsosialt arbeid skal Arbeid og brukes som aktivt virkemiddel kvalifisering Det er bygget egnede boliger for unge i Kultur- og etableringsfasen 8.2 Styrke sosial nettverksbygging og inkludering Videreutvikle barsel- og foreldregrupper for nyfødte Oppvekst Videreutvikle gruppetilbud for småbarnsforeldre Oppvekst Det er etablert aktive og felles rutiner for arbeid med et trygt og inkluderende skolemiljø i Svelvikskolen Det er igangsatt stimuleringstiltak for å få familier til å søke barnehageplass alle barn i barnehage Det er utredet hvordan kommunen kan tilrettelegge for en transportordning slik at innbyggere med funksjonsnedsettelse i større grad kan delta på felles arenaer/arrangement Skole Barnehage Helse og omsorg Det er etablert pårørendekurs Helse og omsorg Det er etablert brukerutvalg/pårørendemøter Helse og omsorg Det er etablert møteplasser, som er åpne for alle, Arbeid og men spesielt rettet mot utsatte grupper kvalifisering Ordningen med Opplevelseskort til barn og unge Arbeid og er videreført. kvalifisering Kvalifiseringsprogrammet viser resultat jf. flere i Arbeid og arbeid. kvalifisering Revidere rutiner for mottak av flyktninger Arbeid og kvalifisering Legge til rette for bredde i organiserte og 8.3 uorganiserte aktivitetstilbud Det er søkt eksterne midler med mål om å utlyse Kultur- og Frivillighetsmidler Samfunnsmål: Flere bidrar til et enda bedre lokalsamfunn (frivillighet) Ansvar Stimulere frivillige til aktivt å bidra til positive tiltak i lokalmiljøet Det er avklart hvordan de som henvender seg til Kultur og kommunen med ønske om å bidra frivillig kan få mulighet til å bidra positivt i nærmiljøet Frivillig Børs er videreført som et årlig arrangement Kultur og Valgfagprogrammet Innsats for andre er videreutviklet, i samarbeid med Svelvik ungdomsskole Kultur og

48 10 Samfunnsmål: Barn og unge skal gis et godt utgangspunkt for å mestre voksenlivet Ansvar Legge til rette for at alle barn og unge opplever faglig og sosial mestring Sosial kompetanseplan for barnehagene er revidert Barnhage Læringsplattformen Fronter er implementert. Skole Arbeidslivsfag er innført på u-trinnet og det er opprettet kontakt mellom skole og lokalt næringsliv (praksisplasser) Det er etablert funksjoner i skolene som ivaretar barnas sosiale utvikling, skolemiljø og psykiske helse, også gjennom tverrfaglig ressursutnyttelse Det er gjennomført en vurdering av organisering og innhold i spesialundervisning Svelvikskolen har nødvendig utstyr og gir elevene god digital opplæring Svelvikskolen har gode digitale verktøy for kvalitetsutvikling og oppfølging Innføring av «Lærerløftet» Pedagoger i Svelvikskolen tilbys etter- og videreutdanning i basisfag Innføring av «Lærerløftet»; Pedagoger i Svelvikskolen har fordypning i basisfag de underviser i UngJobb, ordning for ungdom mht sommerjobb, gjenopprettes Avklare løsning for å oppfylle læreplanens mål om svømmeopplæring i klasse Satsingsområdene i ny Giv, program for økt grad av fullført vgo, er implementert i ordinær drift Åpen barnehage, et gratis leke- og samværtilbud for barn i alderen 0-6 år i følge med en omsorgsperson, er etablert. Arbeide for at unge i Svelvik fritt skal kunne 10.2 velge utdanning og arbeid, på tvers av fylkesgrenser Det er etablert en ordning slik at unge fra Svelvik kan velge å søke videregående skole i Buskerud på lik linje med unge som bor i Buskerud, for linjer som ikke er tilgjengelige ved Sande videregående skole Det er etablert en ordning som gir arbeidssøkende som trenger bistand fra NAV like rettigheter i Buskerud og Vestfold Skole Skole Skole og barnehage Skole Skole Skole Skole Arbeid og kvalifisering Skole Skole Barnehage Oppvekst Arbeid og kvalifisering Alle under 30 år har tilbud om arbeid eller aktivitet Arbeid og kvalifisering Samfunnsmål: Helhetlig innsats for barn og unge med særlige behov Tidlig identifisering av behov og igangsetting av tiltak for barn og deres familier Ansvar

49 Det er innført tiltak for tidlig innsats og forebygging i forhold til faglig- og sosial læring Skole og barnehage PPT har styrket innsatsen for tilpasset opplæring. Oppvekst Utvikle gode organiseringsformer og sikre 11.2 koordinert og samordnet innsats for barn og unge med særlige behov Det er etablert lavterskel aktivitetstilbud for sårbare Arbeid og unge kvalifisering Det er etablert en struktur som sikrer tett dialog Oppvekst med oppfølgingstjenesten Tverrfaglig FAMN-prosjekt gjenopprettes (forebyggende arbeid mot narkotika) Oppvekst Utarbeide beslutningsgrunnlag for helsefremmende Oppvekst og forebyggende arbeid med fokus på å vurdere levekårsindikatorene med sammenlignbare kommuner Prosjekt Forebyggende barnevern videreføres Oppvekst Det er etablert nettverk for ansatte i skolene for utvikling av kvalitetsheving i arbeid med barn og unge med særlige behov Avklare ansvarsfordeling og etablere rutiner rundt barn med medisinske og sammensatte behov Skole Barnehage, Skole og Helse og omsorg Verktøyet SAMPRO (for koordinering av arbeid med individuell plan) er implementert Delta som samarbeidskommune for utvikling av oversiktsarbeid innen folkehelse i regi av H.dir og Vestfold fylkeskommune Helse og omsorg Oppvekst 12 Samfunnsmål: Forutsigbare og tilfredsstillende tilbud til en voksende gruppe Ansvar omsorgstrengende 12.1 Kartlegge framtidige omsorgs- og kompetansebehov Det er kartlagt behov for rekruttering av Helse- og helsepersonell omsorg 12.2 Gi riktig tjeneste på riktig omsorgsnivå, og til riktig tid (omsorgstrappa) Det er opprettet forebyggende team for eldre Helse- og omsorg Det er opprettet helsestasjon for eldre Helse- og omsorg Det er utredet strategier og rutiner for vilkår Arbeid og tilknyttet økonomisk sosialhjelp og sosial-lån kvalifisering Samarbeidsavtalen med NAV-Vestfold er vurdert Arbeid og kvalifisering Det er utarbeidet strategier for sterkere kommunal Arbeid og styringslinje og prioritering av ressurser i NAV kvalifisering Det er utredet behov for velferdsteknologi i private boliger og institusjon Helse og omsorg

50 Igangsette aktive tiltak for å utvikle, rekruttere 12.3 og beholde kompetanse innen helse- og omsorgstjenesten Det er utarbeidet ordning og rekruttert 10 lærlinger innen helse- og omsorgsfaget Det er etablert avtaler om hospitering/utveksling av sykepleiere med f.eks sykehuset Ansatte i Helse og omsorg har økt kompetanse i bruk av velferdsteknologi Arbeid og kvalifisering Helse og omsorg Helse og omsorg

51 Kommuneorganisasjonen Svelvik kommune skal være i stand til å håndtere dagens og framtidens utfordringer Klare mål, retning og visjon for oppdraget som kommune er viktig for alle ansatte. Realistiske og forutsibare rammer for drift, satsing på arbeidsmiljø, kompetanseutvikling, rekruttering og nærværsarbeidet vil styrke Svelvik kommune som en attraktiv arbeidsgiver. Vi satser på våre medarbeidere, den viktigste ressursen for videre organisasjonsutvikling. Det er rådmannens ansvar å definere og følge opp de fleste av strategiene for å nå de måla som er satt for utvikling av kommuneorganisasjonen. Tiltak for dette beskrives i den enkelte tjenestes virksomhetsplan og rapporteres direkte til rådmannen. De tiltak som er beskrevet under ønskes rapportert særskilt til kommunestyret. 13 Samfunnsmål: Klare mål og retninger Ansvar Bygge en organisasjon som arbeider mot felles mål, og kontinuerlig evaluerer og korrigerer retning Overordnet organisasjonsutviklingsplan/strategi for legges fram for administrasjonsutvalget til drøfting Det er utarbeidet melding til formannskapet vedr. måleindikatorer for rapporteringsområdene Etablere et plan- og rapporteringssystem Rådmannen Rådmannen Rutine for politisk behandling av kommuneplanens Rådmannen handlingsdel er evaluert Utarbeide årshjul for ordførers oppgaver Rådmannen 13.3 Formidle tydelig forventninger og krav Arbeidsgiverpolitikk og personalansvar Sak legges fram til Administrasjonsutvalget til drøfting. Rådmannen 14 Samfunnsmål: En robust og dynamisk organisasjon 14.1 Skape en vi-kultur Ansvar Gjennomføre samarbeidsprosjekt Økt politisk Rådmannen gjennomføringskraft i samarbeid med KS Gjennomføre program Ny som folkevalgt Rådmannen 14.2 Avklare roller på alle nivå Nytt delegeringsreglement fremmes for behandling Rådmannen til kommunestyret Sikre god informasjons- og kommunikasjonsflyt, både internt og eksternt Det er laget en informasjons- og Rådmannen kommunikasjonsstrategi for kommunen som organisasjon Rekruttere, beholde og utvikle dyktige ansatte og ledere I forbindelse med kommunereformen vurderes Rådmannen

52 etablering av felles lederutviklingsprogram med Drammen kommune Det er etablert en klasse for helsefagarbeidere. Arbeid og kvalifisering 14.5 Gjennomføre gode prosesser som er forankret hos ansatte og politikere Det er utarbeidet plan for orienteringer i alle råd og Rådmannen utvalg Videreutvikle et godt arbeidsmiljø og redusere sykefravær Strategi for nærværsarbeid drøftes i Rådmannen Administrasjonsutvalget Skape rom for helhetlig og langsiktig Rådmannen planlegging Det er laget oversikt over alle kommunale bygg og Rådmannen eiendommer, langsiktige behov er definert og effektiv arealbruk er vurdert Løpende 15 Samfunnsmål: En offensiv kommune med fokus på fremtiden Ansvar Være en tydelig aktør i steds- og samfunnsutviklingen Etablere system for utviklingssamtaler med Rådmannen næringslivet og frivillige aktører Definere Svelviks rolle i regionen og utvikle gode samarbeidsrelasjoner Etablere et omdømmeprosjekt i samarbeid med Rådmannen næringslivet Det er utarbeidet sak om det Nordiske Rådmannen vennskapsby-samarbeidet Svelvik kommune er vertskap for det Nordiske Rådmannen vennskapsby-samarbeidet 15.3 Legge til rette for en god balanse mellom økonomi og vekst 15.4 Legge til rette for involvering, medvirkning og dialog med innbyggerne Involvering av råd, utvalg, ansatte, brukere og Rådmannen innbyggere implementeres i kommunens årshjul Det er utarbeidet informasjonsmateriell for brukere Helse og og rutiner for Tjenestekontorets arbeid omsorg Barnetråkk er etablert som fast ordning Skole Det er etablert rutine for brukerråd Helse og omsorg Det er etablert felles vedtekter for skolenes Skole rådsorganger Det er utarbeidet handlingsplan for utvikling av Skole skolens rådsorganer for å sikre økt brukermedvirkning UngKom er etablert. Kultur og

53 15.5 Tilby innbyggerne forutsigbare tjenester og god service Orienteringssak til kommunestyret om utvikling av kommunetorg og bibliotektjenesten 15.6 Vurdere fylkestilhørighet i løpet av planperioden Kommunereform Fremme saker i tråd med vedtatt framdrift i arbeidet. Rådmannen Rådmannen 16 Samfunnsmål: Økonomisk handlefrihet Ansvar Sørge for god økonomiplanlegging og - oppfølging 16.2 Sikre samsvar mellom tjenestenivå og økonomi 16.3 Stimulere til økt samarbeid internt og eksternt 16.4 Legge til rette for vekst, både i befolkning og næringsliv 16.5 Arbeide aktivt for å øke bruken av tilgjengelige økonomiske tilskuddsordninger Det er utarbeidet strategi og årshjul for tilskuddssøknader for utvikling av tjenester og lokalsamfunn. Rådmannen Kultur og

54 TEMAPLANER OG KOMMUNEDELPLANER Temaplaner og kommunedelplaner skal bygge på målene i Kommuneplanens samfunnsdel og angi nærmere om politiske retningsvalg og strategier for området. De skal revideres hvert fjerde år, og ha et handlingsprogram som rulleres årlig gjennom kommuneplanens handlingsdel. Under følger prioriterte tiltak fra handlingsprogrammene til vedtatte temaplaner og kommunedelplaner: Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i Kommunestyret Sak 52/13 Nr. Tiltak Ansvar Gang og sykkelvei Bergeråsen/Hellinga Tekniske Strømmheimen Fv. 319 er ferdig tjenester 2 Gang og sykkelvei Gamlehaugen - Ferjeleiet (Fv.319-Fergeveien) er ferdig 3 Gang og sykkelvei Skjønheim - Fugletårnet er ferdig. Tekniske tjenester Tekniske tjenester Kommunedelplan for kulturhus, anl. og omr. for idrett, nærmiljø og friluftsliv Vedtatt i Kommunestyret Sak 80/04 Nr. Tiltak Ansvar Oppgradering pistolbane (idrettsanlegg) Kultur og Svelvik sportsskytterklubb 2 Støtte til løypemaskin på Berger (idrettsanlegg) Berger IL 3 Utbedre traseen i lysløypa på Berger (idrettsanlegg) Berger IL 4 Utvikle skileikanlegg i tilknytning til Seterkleiva på Berger (idrettsanlegg) Berger IL 5 Anlegg (klubbhus/utstyrslager) for seiling (idrettsanlegg) Svelvik seilerforening Kultur og Kultur og Kultur og Kultur og 6 Skatepark (nærmiljøtiltak) Kultur og

55 Boligsosial handlingsplan Vedtatt i Kommunestyret Sak 43/14 Nr. Tiltak Ansvar Lille Åsgata 3 10 omsorgsboliger, Arbeid og avlastningsleilighet, treningsleilighet, personalbase og fellesareal kvalifisering 2 Vannverksveien 8 omsorgsboliger Rus/psyk. Arbeid og kvalifisering 3 Strandgata 10 nye omsorgsboliger. Byggestart avventes. Arbeid og kvalifisering 4 Eikveien 17 1: Omsorgsbolig/Bofellesskap Helse- og personer med demens omsorg 5 Eikveien 17 2: Omsorgsbolig/Bofellesskap Eldre Helse- og med psykisk utviklingshemming omsorg 6 Midlertidige boliger NAV: Benytte kommunal bolig Arbeid og kvalifisering 7 Kommunale boliger Fremme sak om avhending, evnt. nye boliger som del av sak om Kommunale bygg og eiendommer. Rådmannen 8 Kjøp av leiligheter på Fabrikkjordet. Fortløpende vurdering. Tekniske tjenester Risiko- og sårbarhetsanalyse 2009 Vedtatt i Kommunestyret Sak 35/09 Nr. Tiltak Ansvar Behov for mobilt strømaggregat er utredet Tekniske tjenester 2 Mobilt strømaggregat er etablert Tekniske tjenester 3 Områder med risiko for jord- og leirras i forbindelse Kultur og med flom er kartlagt 4 Årlig oppdatering /revisjon av kriseplanen innarbeides i kommunens årshjul Rådmann Strategisk næringsplan Strategisk næringsplan i regi av Svelvik Næringsforening er under rullering. Dette er ikke Svelvik kommunes plan, men rådmannen vil løfte inn Næringsforeningens prioriterte tiltak i 1. Tertial, slik at Svelvik kommunes eventuelle bidrag for å styrke arbeidet kan synliggjøres

56 FOREBYGGENDE STRATEGIER Kommunestyret har både i Kommuneplanens samfunnsdel , i Rammesaken 2015 og i budsjettseminar høsten 2014 vedtatt og spilt inn forebyggende arbeid som et prioritert politikkområde. Rådmannen foreslår en gjennomgående satsing på forebyggende arbeid i foreslåtte tiltak. (Se under Kommuneplanens samfunnsdel og innsatsområder i Rapporteringsområder i dette dokumentet.) Satsingen forutsettes løst innen de foreslåtte økonomiske rammer. I tillegg til dette er det avsatt 0,9 millioner til kommunestyrets disposisjon (se rapporteringsområde Folkevalgte styringsorganer.) Midlene er ikke foreslått disponert fra rådmannens side, men varierer noe i størrelse gjennom planperioden fram mot Kommunestyret anmodes til å benytte midlene til å forfølge noen av de viktigste forebyggende strategiene. Rådmannen ber samtidig kommunestyret være forsiktig med å vedta tiltak som kan øke det permanente driftsnivået. I tillegg til den satsingen som står beskrevet for forebyggende strategier og tiltak i Kommuneplanens samfunnsdel og Rapporteringsområder kan det på bakgrunn av forskning, erfaring og lokalkunnskap vurderes at følgende strategier vil være nyttige i en slik satsing: Strategi Beskrivelse A Barnehagene først Barnehagen skal forsterkes som tiltaksarena for forebyggende innsats for barn og unge. B Kommunepsykolog Økt satsing på forebyggende arbeid særlig innen psykisk helse og barnevern, samt nærværsarbeidet i helse- og omsorgstjenestene. Innsats både i klinisk arbeid, veiledning/undervisning og kvalitetsarbeid på strukturnivå. Tilskudd fra Helsedir. krever kommunal egenandel. C Innovativ sykepleie Utviklingsprosjekt ledet av nyutdannede/nyansatte sykepleiere (Rekrutteringstiltak) D Frivillig innsats Gi stimuleringsmidler til frivillige organisasjoner i Svelvik som prioriterer å etablere og videreutvikle møteplasser for alle, herunder idrett. E Forebygge demens Utarbeide tilbud med fokus på fysisk aktivitet, deltagelse/møteplasser, den kulturelle spaserstokken og sang/musikk. F I samarbeid med NAV: Utrede ordninger som sikrer unge mennesker (18 24) arbeid og/eller aktivitet i påvente av videre avklaringer mht helse, arbeid eller utdanning. G Grønn resept Etablere ordning med Grønn resept i legetjenestene. Forutsetter etablering av Frisklivsentral. H Ekstrem kulturdeltagelse Identifisere og redusere barrierer for ungdoms deltagelse (eks transport og økonomi) i kulturlivet

57 RAPPORTERINGSOMRÅDER Kommunens tjenesteproduksjon og budsjettrammer er strukturert i 10 rapporteringsområder: 1. Folkevalgte styringsorganer 2. Rådmannsfunksjonen og felles avsetninger: Rådmannsfunksjonen/Fellestjenesten, Fellesutgifter, Finansielle transaksjoner 3. Barnehager: Berger barnehage, Ebbestad barnehage og Støa barnehage 4. Skole: Tømmerås skole, Tangen skole og Svelvik Ungdomsskole 5. Oppvekst: Helsestasjon, Folkehelse og Barnevernstjenesten 6. Arbeid og kvalifisering: NAV, Voksenopplæring, Bolig og aktivitet, Psykiatrisk helsetjeneste og rusomsorg 7. Helse og omsorg: Døgnkontinuerlige tjenester, Hjemmebaserte tjenester, Fysio og ergo, Tjenestekontoret, Bofellesskapene, Kjøkken og renhold 8. Kultur og : Kultur, Plan- og byggesak og Frivilligsentralen 9. Tekniske tjenester: Teknisk drift og teknisk rådgiving og Eiendom 10. Vann og Avløp For hvert rapporteringsområde beskrives: Måleindikatorer Styringsinformasjon om aktivitet i tjenesteproduksjon Rådmannen vil fremme nytt indikatorsett for tjenesten på bakgrunn av erfaringer fra 2. tertialrapport Formannskapet vil behandle et utkast før endelig forslag fremmes i 1. tertialrapport Endringsøkonomi - Økonomisk ramme for alle tjenesteområder, justert budsjett pr. 2. tertial 2014 er lagt til grunn = Basis. Det er så foretatt en vurdering av prognose for 2014, videreføring av salderingstiltak fra 2014, nye behov i 2015 og endrede rammebetingelser for perioden Hva tjenesten i hovedsak består av Utfordringer i 4-årsperioden Aktuelle tjenestebeskrivelser Gir informasjon om hva innbyggerne kan forvente seg når de mottar den enkelte tjeneste, herunder formål med tjenesten, hvem som kan motta tjenesten, beskrivelse av tjenestens innhold og praktiske opplysninger. Innsatsområder i perioden Analyser i form av KOSTRA-data eller andre kilder

58 FOLKEVALGTE STYRINGSOPPGAVER Folkevalgte organer Saksref /basis Fremskr Deflator lønn 2,2 % Lønnsvekst Deflator prisvekst 1,0 % Prisvekst Valg 2015 Ekstra kostnader KiV Vedtak 2. tertial Valg 2015 KHD Kommunereform Frikjøp politisk Kommunereform Frikjøp adm/tillitsvalgte Kommunereform Frikjøp utredning Kommunestyrets disposisjon Frie midler Sum Folkevalgte organer inkluderer revisjon, kontrollutvalg og politiske styringsorganer. Avvikling av kommunevalg i 2015 er lagt inn med kr ,- i 2015 og kr ,- i Valget i 2017 kan bli langt dyrere hvis det som følge av arbeidet med ny kommunestruktur blir både et kommune- og stortingsvalg. Svelvik kommune har vedtatt å melde seg ut av Kommunesamarbeidet i Vestfold, i behandling av 2. tertialmelding 2015 og er trukket ut med kr ,-. Rådmannen foreslår at det avsettes kr ,- årlig i perioden til arbeidet med kommunereformen. I 2015 er det 0,9 millioner kroner som ikke er foreslått disponert fra rådmannens side og hvor rådmannen anmoder kommunestyret om å forfølge noen av de viktigste forebyggende strategiene, men være forsiktig med å øke det permanente driftsnivået

59 RÅDMANNSFUNKSJONEN OG FELLES AVSETNINGER Rådmannsfunksjonen BESKRIVELSE AV ENDRINGSØKONOMI Rådmannsfunksjon Saksref /basis Fremskr Deflator lønn 2,2 % Lønnsvekst Deflator prisvekst 1,0 % Prisvekst Helårseffekt web- og iktressurs 1. tertial Flytting ressurser til Helse og omsorg Flytting ressurser til Helse og omsorg Opptrapping kompetansemidler KHD Sum Helårseffekt av kommunestyrevedtak fattet i 1. tertial 2014 om opprettelse av 1 stilling til å håndtere internett, intranett, intern- og ekstern informasjon/kommunikasjon lagt inn med kr ,-. I tråd med vedtak fra kommuneplanens handlingsdel økes avsetning til kommuneovergripende kompetansemidler med kr ,-. Rådmannen foreslår å overføre ressurser fra rådmannsfunksjonen tilsvarende kr ,- til helse- og omsorgstjenesten for å styrke kvalitets- og utviklingsarbeidet i tjenesten. Tjenesten består i hovedsak av: Rådmannen Fellestjenesten - Støttefunksjon for rådmannens stab og administrative organisasjonsovergripende oppgaver Økonomistyring Personal/ HR (Human Relation) Samfunnsutvikling Kvalitetsleder Regional utvikling Ansvarlige: Rådmannsfunksjonen, herunder Fellestjenesten Beskrivelse av tjenesten: Rådmannsfunksjonen består av rådmannen, ass. rådmann/øknomisjef, controller, 2 HR-rådgivere, Kommunalsjef Regional utvikling, samfunnsplanlegger/kvalitetsleder og fellestjenesten med 6,8 årsverk. Fellestjenesten Avdelingen har ansvaret for betjening av kommunens kommunetorg (både telefon og kundehenvendelser), kommunens postmottak, post inn og ut i kommunen, journalføring og skanning, arkivering av arkivverdig post som skal i EDB Sak og Arkiv (ESA). Driver brukerstøtte og opplæring på ESA for organisasjonen. Systemansvar og arkivansvaret for hele kommunen er tillagt avdelingen i tillegg til funksjon som politisk sekretariat og møtesekretærfunksjonen for alle politiske møter

60 Ansatte håndterer også oppgaver tilknyttet valg, IKT, salgs- og serveringsbevilling, telefoni, eiendomsskatt, diverse oppgaver tilknyttet økonomistyring, innkjøp, systemadministrator for diverse administrasjonssystem og administrativ bistand for tjenesteledere i skole og barnhage. Økonomi Ansvaret for økonomirapportering, tertialrapporter (økonomi), bistand til tjenesteledere, oppfølging av finansforvaltning, bistand for ledergruppe(r) i økonomiske saker, likviditetsoppfølging, budsjettarbeid, regnskapsavslutning, koordinerer innkjøp i Svelvik kommune (VOIS). Avdelingen har også ansvaret for bestillerfunksjon bolig/formålsbygg og prosjektledelse i tillegg til saksbehandling. Controllerfunksjonen er pt. 40% tilknyttet helse- og omsorgstjenesten. Personal/HR Gir bistand, veiledning og rådgivning vedrørende saker som angår personalområdet generelt, pensjon, lov- og avtaleverk, til rådmannen, tjenesteledere, avdelingsledere, tillitsvalgte og øvrige ansatte. Er kontaktledd mot hovedtillitsvalgte, arbeidsmiljøutvalg og eksterne samarbeidspartnere som for eksempel bedriftshelsetjenesten, arbeidslivssenteret og ibedrift Forestår saksbehandling innen personalforvaltning. Samt utarbeider, utvikler og oppdaterer rutiner og retningslinjer som omhandler området. Tilrettelegger for og koordinerer utvikling av og implementering av kommunens overordnete systemer, bl.a. HR-system og HMS-system Koordinerer og bistår ved lønnsforhandlinger Utarbeide og vedlikeholde kompetanseutviklingsplan Ansvaret for implementering av LEAN og Medarbeiderskap i organisasjonen Samfunnsplanlegging Bidrar til samordning på tvers i organisasjonen innen alle tjenesteområder, og mellom kommune og innbyggere, gjennom å: Initiere prosjekter som inkluderer flere tjenesteområder Bygge opp prosjekt-/prosesskompetanse i organisasjonen Utvikle dialogarenaer for samhandling i organisasjonen Tilrettelegge for dialog mellom kommune og innbyggere Bistå andre tjenester med faglig kompetanse innen samfunnsplanlegging, plan- og prosessarbeid Bidra til å sikre helhetlig og langsiktig planlegging i organisasjonen gjennom å: Koordinere innsatsen for å realisere mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel Tilføre kompetanse vedr. mål- og resultatoppfølging Legge grunnlag (planer, utredninger) som er nødvendig for å realisere mål Ivareta system- og utviklingsansvar for organisasjonens kvalitetsysstem: EQS, Kvalitetslederfunksjon Regional utvikling Samarbeid mellom kommunen og andre kommuner og offentlige instanser eller etablerte selskaper for å ivareta viktige samfunnsmessige interesser og for å samle og sikre økt spisskompetanse for å gi en mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon Næringsutvikling Samferdselspolitikk Følge opp kommunens eierskap Samfunnssikkerhet og beredskap

61 Sikre kommunens regionale behov innen alle fagområder Bistå andre tjenester med faglig kompetanse innen området regional utvikling og gi prosjektbasert bistand som problemløser etter behov Bidra til realisering av målene i kommuneplanens samfunnsdel i hht ansvarsområdene Organisasjonsutvikling Rådmannsfunksjonen har sammen med ledergruppa det overordnede ansvaret for organisasjonsovergripende prosesser, ledelsesverktøy og støtte til kommunestyret. Herunder: Videreutvikling og implementering av gode internkontroll-system. Videre utvikling og implementering av gode og effektive arbeidsformer. Videreutvikle og implementere organisasjonsjusteringer. Å løfte fram at medarbeiderskap dreier seg om å ta ansvar og lede organisasjonen videre i et forpliktende samspill med fokus på: o Arbeidsglede og engasjement o Åpenhet og tillit o Fellesskap og samarbeid o Ansvarlighet og handlingsevne At politiske saker som legges fram for folkevalgte er forsvarlig utredet og at vedtak blir iverksatt i tråd med lover, forskrifter og overordnede instrukser. Hovedhensikten med tjenestene er å drive samarbeidsstrukturer på tvers i organisasjonen og lede prosesser og arbeid som skal løse ut resultat for våre brukere og innbyggere med bred deltakelse fra organisasjonen både politisk og administrativt og i samarbeid med eksterne aktører som; næringsliv, lag/foreninger, våre eierskap, partnerskap samt regionale og nasjonale myndigheter. Tjenestebeskrivelser: 45. Innsynsrett i offentlige dokumenter 85. Salgsbevilling for alkohol Utfordringer: Kompetanse i organisasjonen på bruk av økonomistyringssystem og andre relevante verktøy for å utarbeide bedre beslutningsgrunnlag og analyser, herunder kunnskap om rammestyring. Helhetlig styringssystem, som grunnlag for gode administrative og politiske beslutningsprosesser. Manglende kunnskap og praksis i bruken av arkiv og dokumenthåndtering og andre fagsystem i organisasjonen. Feil og mangler i tidligere HR og lønnssystem gir omfattende utfordringer både for kapasitet og kvalitet i arbeidet. Manglende risikovurderinger og tiltaksplaner for å redusere uakseptabel risiko og gode planer for operativ håndtering av uønskede hendelser i tjenestene. Innsatsområder i perioden: Fellestjenesten Det er innført sentralarkiv og elektronisk arkiv og gjennomført opplæring og bevissthet på rutiner ved bruk av alle fagsystemer for ansatte Det er etablert system for håndtering av eksterne henvendelser for tekniske tjenester og byggesak Kommunenes hjemmesider er oppdatert Kommunetorget er bygget om for å bedre servicenivået for kommunens innbyggere

62 Personal/HR Nytt HR-system for hele kommunen er utviklet og implementert Overordnet HMS-system er gjennomgått og ajourført Økonomi: Implementere forståelse og kunnskap om Rammestyring i alle tjenester. Implementert nytt økonomisystem (Agresso M3) Utarbeidet økonomihåndbok Organisasjonsutvikling: Det er laget en strategi for utvikling av medarbeiderskap og innføring av LEAN som arbeidsform. Det er utarbeidet ROS-analyser for alle tjenester og denne fungerer som verktøy for prioriteringer i både administrative og politiske beslutningsprosesser. Nye nettsider, med dialogverktøy og selvbetjeningsløsninger er implementert. Kommunen har utviklet et helhetlig mål- og styringssystem, der virksomhetsstyring, internkontroll og kvalitetsarbeid inngår. System for systematisk brukerundersøkelser er innført for alle tjenester. OU-plan utarbeidet for hele organisasjonen, forankret i alle tjenester og organisasjoner. Årshjulsdokumentene; Det er utarbeidet maler og veileder for alle prosessene, på EQS. LED-MED, verktøy for ledelse og medarbeiderskap gjennomføres årlig. I forbindelse med kommunereformen vurdere samordning av tjenester med Drammen kommune. Regional utvikling. Godt eierskap og oppfølging av eiermelding. Aktiv deltagelse i regionale samarbeid, med særlig fokus på vekst- og utviklingsarbeid. Bidra til framdrift i prioriterte næringsprosjekter

63 Fellesutgifter Fellesutgifter Saksref /basis Fremskr Deflator lønn 2,2 % Lønnsvekst Deflator prisvekst 1,0 % Prisvekst Svelvik Kirke Lønn og prisvekst Lønnsvekst Økte pensjonskostnader D-Ikt Nye Ikt-systemer Eierbidrag D-ikt Eierbidrag D-ikt Svelvik kirke Styrking driftsbudsjett I henhold til KHD KHD Sum Avsetning til lønns- og prisvekst i 2015, reguleringspremie pensjon og økte pensjonskostnader er avsatt med til sammen 15 millioner kroner. Rådmannen foreslår å kompensere lønns- og prisvekst for Svelvik kirkelige fellesråd med kr ,- og styrke driftsbudsjettet med kr ,-. I forhold til opprinnelig budsjett 2014 er dette en styrking med 14,7 %. Dette gir Svelvik kirkelige fellesråd en god anledning til å redusere tidligere års akkumulerte underskudd. Som følge av innføring av nytt læringsverktøy (Fronter) i skole, igangsetting av prosjekt med skole-pc-er, bruk av flere moduler i Gerica (fagsystem helse og omsorg) og innføring av nytt HR-system økes overføring til Drammensregionens IKT med 0,4 millioner kroner i tillegg til justering av eierbidrag mellom kommunene. ANALYSER Kirkelige formål , , ,22 1, , ,15 1, , ,05 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0, , , Svelvik Sande Kostragruppe 07 0 Netto driftsutgifter til funksjon 390,393 pr. innbygger i kroner Sysselsatte i kirken i årsverk pr innbygger Svelvik kommune bruker mindre pr. innbygger på kirkelige formål enn Sande kommune, men mer enn referansegruppen. Hvis Svelvik kommune skulle brukt det samme på kirkelige formål som Sande kommune ville dette utgjort en tilskuddsøkning på 0,65 millioner kroner

64 Finansielle transaksjoner Skatt og rammetilskudd Saksref /basis Fremskr Statsbudsjett 2015 KS-modell Rentekompensasjon Rentekompensasjon investeringer Sum Samlet skatt- og rammetilskudd og rentekompensasjon for investeringer er beregnet til 318,9 millioner kroner i Utover i perioden vil inntektene falle (beregnet i 2015-kroner) som følge av inntektsgarantiordningen som slår inn i 2015 og fallende kompensasjon for investeringer. Finanskostnader Saksref /basis Fremskr Investeringsplan KHD Nye investeringer Investeringsplan Sum Finanskostnadene er beregnet med en gjennomsnittlig rente på 3,5 %. Et generelt lavt rentenivå over flere år har medført at finanskostnadene ikke har økt i samme takt som gjeldsbyrden. Samlede finanskostnader i planperioden er beregnet til 98,2 millioner kroner. Årsoppgjørsdisposisjoner Saksref /basis Fremskr Nedbetaling av akkumulert underskudd ROBEK Sum I henhold til godkjent nedbetalingsplan for akkumulert underskudd foreslås det en nedbetaling av akkumulert underskudd med 9,9 millioner kroner i hele planperioden. I tråd med vedtaket fra kommunestyret vil Svelvik kommune da ha nedbetalt akkumulert underskudd ved utgangen av

65 BARNEHAGE BESKRIVELSE AV ENDRINGSØKONOMI Barnehage Saksref /basis Fremskr Deflator lønn 2,2 % Lønnsvekst Deflator prisvekst 1,0 % Prisvekst Økning tilskudd private barnehager Pris- og lønnsvekst Styrking spesialpedagogisk hjelp KHD IKT - ressurser (GAT) Forslag til nytt tiltak Fra Øk Plan 2014 KHD Sum Tilskudd til private barnehager økte med kr ,- som følge av at det nå er tilnærmet likebehandling mellom kommunale og private barnehager. Som følge av økningen i antall barn med spesialundervisning foreslås budsjettet økt med 1,25 millioner kroner. Det foreslås avsatt kr ,- til bedring av IKT- situasjonen for barnehagene, inkl bredbåndstilknytning. Økningen i foreldrebetaling vil for 2015 bety en styrkning av inntektsbudsjettet uten at dette er trukket ut av rammen. Reduksjon av 1 avdeling som følge av færre barn høsten 2014 betyr også en styrking av barnehagebudsjettet for Tjenesten består i hovedsak av: Barnehagetilbud til barn i alder 0-6 år. Ansvarlige: Barnehagetjenesten: Berger barnehage, Ebbestad barnehage, Støa barnehage Beskrivelse av tjenesten: Barnehagen er en pedagogisk tilrettelagt tilbud. Tilbud om barnehageplass gis i et samordnet opptak for alle barnehager, og ved løpende opptak avhengig av ledig kapasitet gjennom året. Tilbudene gis i 3 kommunale barnehager og 1 privat barnhage: Berger barnehage 2,5 avdeling Ebbestad barnehage 4 avdelinger Støa barnehage 4 avdelinger Tømmerås barnehage (privat) 3 avdelinger Svelvik kommune har full barnehagedekning. Daglig åpningstid er 10 timer og 15 minutter (kl ) De kommunale barnehagene holder stengt 3 uker i juli måned, samt i romjulen og påskeuken. 50,5 årsverk

66 Tjenestebeskrivelser: 4. Barnehage etablering og drift 5. Barnehageplass Utfordringer: Opprettholde en driftseffektiv barnehagestruktur med et synkende barnetall. Uforutsigbare utgifter knyttet til barn med barnehageplass i andre kommuner Sterkt økende antall barn med spesielle behov, som krever økt tilrettelegging og økte ressurser. Skape bevissthet om barnehagen som forebyggende arena (jf. tidlig innsats). Rekruttering til fagstillinger, både pedagogiske ledere og spesialpedagoger. Sykefraværet er høyt. Dette er med på å skape en uforutsigbar hverdag for både barna og de ansatte. Høy snittalder i personalgruppen på en fysisk belastende arbeidsplass. Svake digitale løsninger mht tilgang på ulike fagsystemer. Innsatsområder i perioden: Det er utarbeidet felles visjon, mål og retningslinjer for barnehagene. Det er gjennomført kompetansehevingstiltak for ansatte. Ved hvert hovedopptak må driften tilpasses søkermassen. Øke rekrutteringen til kommunale barnehageplasser. Økt kvaliteten på det spesialpedagogiske tilbudet. Videreutvikle tiltak for tidlig innsats. Rullering av IKT/PC i barnehagene Utarbeide tiltak for å redusere og forebygge sykefravær, herunder arbeidstidsordninger. Utarbeide tiltak for å få eldre arbeidstakere til å stå lengre i jobb

67 ANALYSER Barnehage Svelvik Sande Kostragruppe 07 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn (f 211) per barn som får ekstra ressurser, alle barnehager Netto driftsutgifter for barnehagene i Svelvik kommune falt med ca. 11,5% fra 2012 til 2013 som følge av tilpasning av kapasitet og effektiviseringstiltak. Netto driftsutgifter ligger fortsatt noe høyere enn referansekommunene i KOSTRA-gruppe 7 og Sande kommune. Når det gjelder ekstraressurser til styrket tilbud er nivået på linje med referansekommunene i 2013, men betydelig lavere enn i Sande kommune. Dette som følge av kraftige innstramninger i

68 SKOLE BESKRIVELSE AV ENDRINGSØKONOMI Skole Saksref /basis Fremskr Deflator lønn 2,2 % Lønnsvekst Deflator prisvekst 1,0 % Prisvekst Mottaksklasse flyktninger Tangen skole Forslag til nytt tiltak Utviklingsmidler Svelvikskolen Forslag til nytt tiltak Uttrekk i henhold til KHD KHD Sum Mottak av flyktninger i 2014 innebærer at det er opprettet en mottaksklasse for elever uten norsk språk ved Tangen skole. Finansieres ved tilskudd til flyktninger som inntektsføres på NAV under Arbeid og kvalifisering. Det avsettes kr ,- til organisasjonsutvikling for Svelvikskolen. Uttrekk i henhold til KHD som følge av omlegging av skolestruktur: o Inkluderer økning av budsjett for etter- og videreutdanning av lærere i henhold til KHD med kr ,-. Tjenesten består i hovedsak av: Ansvarlige: Grunnskoleopplæring Skolefritidstilbud Lekselesingstilbud Tilbud til elever utfor ordinær grunnskole Skoletjenesten; Tangen skole, Tømmerås skole og Svelvik ungdomsskole Beskrivelse av tjenesten: Grunnskoleopplæring Tjenesten består av 3 skoler med totalt 792 elever To barneskoler med elever fra 1.-7.klasse, til sammen 538 elever og 21 klasser En ungdomsskole med elever fra klasse, til sammen 250 elever og 10 klasser Tjenesten skal gi opplæring på grunnskolenivå til barn fra 6 16 år. Opplæringen skal utvikle barns kunnskaper, ferdigheter og holdninger, legge grunnlag for videre utdanning og være tilpasset det enkelte barns evner og forutsetninger slik at de opplever mestring. Skolefritidsordningen (SFO) SFO er et omsorgs- og fritidstilbud som gis ved barneskolene for elever fra klasse. Ordningen benyttes i dag av 120 barn og er åpen før og etter skoletid i tidsrommet Lekselesingstilbud Ved barneskolene gis det tilbud om gratis leksehjelp for elever fra 2.-7.klasse i til sammen 8 t/u. Tilbudet er frivillig og arrangeres før eller etter undervisning. Tilbudet skal bidra til bedre læring gjennom tidlig innsats, og styrke skolens rolle som verktøy for sosial utjevning

69 Ansatte i tjenesten Skoletjenesten har i dag totalt 96,55 årsverk og 111 personer tilknyttet tjenesten. Disse fordeler seg på følgende måte: Pedagoger 67,5 årsverk og 74 ansatte Pedagogiske medarbeidere/assistenter 19,05 årsverk og 25 ansatte Ledelse og administrasjon 10 årsverk og 12 ansatte Tjenestebeskrivelser: 13. Brukermedvirkning i skole 24. Elevens psykososiale skolemiljø 41. Grunnskoleopplæring - retten til gratis opplæring 60. Leirskoleopphold 61. Leksehjelp i grunnskolen 73. Opplæring i grunnskole og videregående skole innhold og antall timer 74. Ordensreglement for grunnskolen 77. PP- tjeneste 84. Rådgivning i skolen 88. Skolefritidsordning 90. Skolemiljøet 91. Skoleskyss 92. Skolestart 93. Skoletilhørighet 94. Spesialundervisning Utfordringer: Arbeid med utvikling av Svelvikskolen. Skolene er nå satt sammen i ny struktur og som en ny organisasjon. Det er et stort stykke arbeid som må gjøres for å få strukturer, rutiner og samarbeid på plass. At skolene fungerer godt i daglig drift, er vesentlig før man iverksetter nye utviklingstiltak. Tidlig innsats, forebygging og spesialundervisning Andelen elever med behov for spesialundervisning er økende og tiltar i omfang med økende alder. Dette medfører at stadig større deler av ressursene knyttes opp til elever med rettigheter etter 5 i Opplæringsloven, Spesialundervisning. Det er da en særlig utfordring å samtidig vri ressursbruken fra reparasjon til forebygging/tidlig innsats og etablere gode tverrfaglige samarbeid. Tilbud til elever uten norskkunnskaper Svelvik kommune har siden skolestart mottatt flere barn med begrenset eller ingen tidligere norskkunnskaper. Forskning viser at det tar fra 5-7 år å lære seg et nytt språk. For å integrere elevene så raskt som mulig i ordinær opplæring, er det viktig å tilrettelegge for intensiv norskopplæring ved starten i norsk grunnskole. Dette tiltaket er igangsatt høsten 2014 og må videreføres og videreutvikles i årene framover. Innsatsområder i perioden: Fortsette arbeidet med etablering av gode strukturer, felles rutiner, kultur og samhandling i Svelvikskolen. Tiltak i forhold til tidlig innsats, samarbeid og spesialundervisning fremkommer i oppfølging av

70 kommuneplanens samfunnsdel. Innsats for mer tilpasset opplæring skal prioriteres. Videreføre og videreutvikle mottaksgruppe for nye elever uten tidligere kunnskaper i norsk. Lærere er tilbudt kompetansegivende videreutdanning. Det er progresjon i skolens resultater jf. indikatorer. ANALYSER Grunnskole Svelvik Sande Kostragruppe 07 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år, konsern Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år, konsern Fra 2012 til 2013 var det en flat utvikling i netto driftsutgifter til skole, noe som i realiteten betyr en nedgang på 3,5 %. Til tross for den positive utviklingen fra 2012 til 2013 hadde Svelvik kommune fortsatt betydelig høyere kostnadsnivå enn referansekommunene. Som det fremgår av tabellen er mye av årsaken utgiftene til lokaler og SFO. Effekt av ny skolestruktur vil vises for fullt i

71 Spesialundervisning ,9 11,7 22,1 20,1 9,6 9,4 18,5 8,1 21,3 9,7 15,2 15,5 15,9 16,3 8 7,6 7,8 7, Svelvik Sande Kostragruppe 07 0 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Svelvik kommune har både en høy andel elever som mottar spesialundervisning og en stor andel av lærertimene brukes til spesialundervisning. Fra 2012 til 2013 ble andel lærertimer som ble benyttet til spesialundervisning redusert med 5,4 %, samtidig som andel elever som mottar spesialundervisning økte med 21,8 %. I realiteten betyr dette at tilgjengelige ressurser bare er smurt tynnere utover

72 OPPVEKST BESKRIVELSE AV ENDRINGSØKONOMI Oppvekst Saksref /basis Fremskr Deflator lønn 2,2 % Lønnsvekst Deflator prisvekst 1,0 % Prisvekst Fra Øk Plan 2014 KHD Sum Uttrekk i henhold til KHD som følge av stadig synkende barnetall. Forventet regnskapsresultat for 2014 for barnevernet innebærer at dette anses som en realistisk budsjettramme. Satsning på helsestasjons- og skolehelsetjeneste forutsettes i budsjettrammen som følge av en stadig synkende barnebefolkning og lave fødselstall. Oppvekst felles Tjenesten består i hovedsak av: Oppvekst - samordningsansvar Barnehagetilsyn Skoleeierfunksjon PPT Ansvarlige: Oppveksttjenesten Beskrivelse av tjenesten: Oppvekst Barn og ungdom skal sikres gode og trygge oppvekst- og levekår. Alle skal ha likeverdige tilbud og muligheter. Sentralt står arbeid for å motvirke marginalisering, bidra til utjevning av levekårsforskjeller og fremme barn og ungdoms deltakelse og innflytelse på ulike samfunnsområder. Å legge til rette for at barn og unge får en god oppvekst er et samfunnsansvar som deles av mange. Et godt oppvekstmiljø skapes gjennom tett samspill mellom offentlig aktører, familie, nærmiljø og positive krefter i lokalsamfunnet. Det helsefremmende og forebyggende arbeidet for et godt oppvekstmiljø må sikres gjennom et bredt samarbeid på tvers. Tjenesten har som hovedoppgave å sikre at alle tjenester bidrar til en helhetlig og koordinert innsats for barn og unges oppvekst- og levekår. Barnehagetilsyn Kommunen skal gjennom aktiv veiledning, godkjenning og tilsyn påse at barnehagene i kommunen drives i tråd med kravene i barnehageloven med tilhørende forskrifter. Kommunen har en plikt til å føre tilsyn med den enkelte barnehage, jf. barnehageloven 16. Plikten til å føre tilsyn skal bidra til å sikre at barna har det trygt mens de er i barnehagen og at målene om barnehagens innhold kan nås. Kommunen bestemmer selv hvordan og hvor ofte tilsyn skal gjennomføres. Oppdraget løses i nært samarbeid med Barnehagetjenesten. Ansvarsområdet er under utvikling

73 Skoleeier Det er kommunestyret som er skoleeier og ansvarlig for at hele kommuneorganisasjonen etterlever reglene i opplæringsloven og kommuneloven. Det er satt krav til skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen for å påse at lovens intensjon følges. Oppdraget løses i nært samarbeid med Skoletjenesten, som skolefaglig ansvarlig. Ansvarsområdet er under utvikling. PPT Den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) skal sørge for at det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering der loven krever det. Dette gjelder bl.a. vurdering om behov for spesialpedagogisk hjelp for barn i førskolealder og spesialundervisning for elever i grunnskolen. Tjenesten leveres i samarbeid med Drammen kommune. Utfordringer: Mangler i rutiner, kapasitet og kompetanse jf. forvaltningslovens krav innen oppvekstfeltet Mangler i samhandlingsrutiner i oppvekstfeltet Mange unge som ikke fullfører videregående skole Høy andel barn med spesialpedagogiske tiltak Høy andel barn i barnevernstiltak Mangler i rutiner for praktisk oppfølging av skoleeierfunksjonen Mangler i rutiner for praktisk oppfølging av rollen som barnehagemyndighet Innsatsområder i perioden: Det er utviklet strategier slik at pedagogisk-psykologisk tjeneste bistår skolen og barnehagene med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling til beste for barn og unge med særskilte behov. Det er utviklet strategier slik at arbeids- og velferdsforvaltningen bidrar til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Kvalitetssikring av rutiner mht forvaltningslovens krav innen oppvekstfeltet. Utarbeide samhandlingsrutiner i oppvekstfeltet. Styrke skolene i arbeidet med å øke satsingen på tilpasset opplæring. Styrke den forebyggende innsatsen for barn og unge i både helsestasjon, barnevern og andre tjenester. Revidere rutiner for praktisk oppfølging av skoleeierfunksjonen. Revidere rutiner for praktisk oppfølging av rollen som barnehagemyndighet

74 Helsestasjon Tjenesten består i hovedsak av: Helseundersøkelser Skolehelsetjeneste Vaksinasjoner Svangerskapskontroll Foreldreveiledning Smittevern arbeid Ansvarlige: Avdeling for helsestasjon i Oppvekst Beskrivelse av tjenesten: Helsestasjonen gir tilbud til alle barnefamilier i kommunen. Tjenesten er gratis og drives etter forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tjenesten skal fremstå som et helhetlig tilbud til barn og ungdom 0-20 år. Tilbudet skal omfatte helseundersøkelser, både somatiske og psykiske, rådgivning, veiledning, opplysningsvirksomhet rettet mot gravide, spedbarn, småbarn og skolebarn / ungdom, samt miljøarbeid mv. Avdelingen har ansatt 7 personer i 6 årsverk. Avdelingslederen er leder for kommunens kriseteam. Svangerskapsomsorg: Rapporteringsområdet består av tilbud om oppfølging av mor og foster i svangerskapet, forberede til fødsel og den nye foreldrerollen. Helsestasjon: Alle nyfødte barn/ adoptivbarn har rett på hjembesøk av helsesøster innen to uker etter hjemkomst. Alle mødre med nyfødt barn får tilbud om å delta i barselgruppe. Nasjonal veileder gir alle barn rett til helsekontroller på helsestasjonen av helsesøster og lege minst 14 ganger i alderen 0-6 år. Fysioterapitjenesten er også delaktig i dette. Alle barn 0 18 år har rett til vaksinering etter det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Fra 1.september 2014 er det kommet inn ny vaksine i vaksinasjonsprogrammet, Rotavirusvaksine, som skal gis når barnet er 6 uker og 10 uker. Dette medfører flere kontroller enn beskrevet i veileder. Skolehelsetjeneste: Tjenesten er et viktig lavterskeltilbud som skal være lett tilgjengelig for alle elever i Norge som går på skolen. Tjenesten utøver planmessig helsefremmende og forebyggende arbeid og har som formål å arbeide for å fremme elevenes totale helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. Tjenesten skal samarbeide med hjem, skole og det øvrige hjelpeapparatet. Tjenestebeskrivelser: 6. Barselgrupper 37. Gravide rusmisbrukere bruk av tvang 43. Helsestasjon 63. Melding til barnevernstjenesten 89. Skolehelsetjeneste 97. Svangerskapskontroll

75 Utfordringer: Mor og barn sendes tidlig hjem fra føde/barselavdeling, ofte før amming er etablert. Tett oppfølging i starten er svært viktig for å gi foreldre og barn et godt og trygt utgangspunkt. Elektronisk samhandling mellom sykehus og helsestasjon er ikke etablert. Det innebærer at relevant informasjon ikke er på plass i tide, og risikoen er da at man kommer sent inn. Mange foreldre er usikre i foreldrerollen, og trenger og ønsker råd og veiledning. Tiltak tidlig kan bidra til å reduseres saker til barnevernet. Det avdekkes livsstilsproblematikk hos barn og unge, som gir utslag i blant annet undervekt og overvekt/ fedmeproblematikk. Det er etablert få tiltak i fht problematikken. Barn, unge, foreldre og lærere ber om hjelp, støtte, veiledning og samtaler. Ofte kan dette gi anledning til å komme tidlig inn og avverge/redusere potensiell problematikk. Innsatsområder i perioden: Fortsatt sikre tilbud om hjemmebesøk til alle innen 2 uker etter fødsel. Etablere tilfredsstillende systemer for samhandling mellom sykehus og helsestasjon. Videreutvikle tilbudet om foreldreveiledning. Tverrfaglig fokus på livsstilsproblematikk hos barn og unge. Utarbeide strategier mot vold i nære relasjoner. Tilrettelegge for å gjenopprette fast treffetid for helsesøster på kommunens tre skoler, og å opprette helsestasjon for ungdom. ANALYSER , ,9 101, ,5 78,4 72,9 74, ,3 60,3 59,6 60,3 59,5 55, , ,5 33, Svelvik Sande Kostragruppe 07 Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. Funksjon 232 Årsverk av jordmødre pr fødte. Funksjon

76 3000 Kommunehelsetjeneste og helsestasjon Svelvik Sande Kostragruppe 07 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år, konsern Svelvik kommune bruker relativt sett mer på helsestasjonstjenesten sammenlignet med referansekommunene. Sammenlignet med Sande kommune brukes det langt mer på helsestasjonstjenesten, mens kommunehelsetjenesten i 2013 var relativt lik. I forhold til skolehelsetjenesten kan det være et uttrykk for at kapasiteten ikke er tilpasset i samme tempo som endringene i befolkningssammensetningen

77 Folkehelse Tjenesten består i hovedsak av: Legetjenester Legevakt Miljørettet helsevern Smittevern Helsemessig beredskap Ansvarlige: Avdeling for folkehelse i Oppvekst tjenesten Beskrivelse av tjenesten: Kommunen skal fremme folkehelse innen de tjenester og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Tjenesten skal ha oversikt over innbyggernes helsetilstand og kommunediagnose. Tjenesten koordinerer folkehelsearbeidet i organisasjonen og er kontaktpunkt ovenfor regionale og statlige myndigheter på området. Avdelingen består av kommuneoverlege i 50 %, folkehelsekoordinator i 20 %, helsestasjons lege en dag i uken (utenom skolens ferie), samt turnuslege i 100% stilling (skifter hvert halvår). Tjenestebeskrivelser: 28. Fastlege 59. Legevakt Utfordringer: Fra folkehelseprofilen: Høy arbeidsledighet blant unge Høy andel unge uføre Høyt skolefrafall Lavt utdanningsnivå Høyt sykefravær i befolkningen Mange unge sosialhjelpmottakere Mange som røyker daglig Høy forekomst av psykiske symptomer og lidelser i befolkningen Høyere forekomst av diabetes Høyere forekomst av KOLS og astma Høyere forekomst av demens Innsatsområder i perioden: Folkehelseprofilen viser at innbyggerne i Svelvik kommune skiller seg negativt ut innen noen områder, i fht kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Årsaken til dette vil undersøkes nærmere. Igangsette tiltak i forhold til psykiske lidelser, hjerte-karsykdommer, diabetes, kreft, KOLS og demens

78 ANALYSER Kilde: Folkehelseprofil 2014 Folkehelseinstituttet Januar

79 ,8 9,8 9,8 6,8 7,2 7,4 9,2 8,8 8,4 8,6 8,1 7,9 7,9 7,9 7,2 7,3 7,5 7, Svelvik Sande Kostragruppe 07 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Barnevern Tjenesten består i hovedsak av: Tiltak i hjemmet Tiltak utenfor hjemmet Ettervern for ungdom mellom 18 og 23 år Tilsyn med fosterhjemsplasserte barn Ansvarlige: Barneverntjenesten i Oppvekst tjenesten Beskrivelse av tjenesten: Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Herunder: Tiltak rettet mot barn og ungdom Veiledning og oppfølging av foresatte Tilsyn og kontroll av fosterhjem Veiledning og oppfølging av fosterhjem Føre saker for fylkesnemd og tingrett Barneverntjenesten består av totalt 7 årsverk. En 60% stilling er for tiden underlagt helsestasjonen, og tilbyr forebyggende hjelp til barn og familier. Barneverntjenesten arbeider etter generalistmodellen hvor saksbehandlere utfører både saksbehandling og tiltak

80 Tjenestebeskrivelser: 7. Besøkshjem / å være besøkshjem 33. Fosterhjem / å være fosterhjem 44. Hjelpetiltak fra barnevernstjenesten 63. Melding til barnstjenesten 72. Omsorgsovertakelse av et barn 86. Samvær med barn under offentlig omsorg Utfordringer: Kartlegge sårbare barn og unge så tidlig som mulig, for å forebygge omsorgssvikt Klare å snu arbeidsform fra reparasjon til forebygging for å redusere skader hos barna/de unge. Klager på samarbeid mellom klient og barnevern Prioritering av ressurser Innsatsområder i perioden: Prosjekt: Forebyggende barnevern ; Systematisere og utvikle nye former for forebyggende barnevernsarbeid. Komme tidlig inn med veiledning og tiltak i familiene. Høy kvalitet på saksbehandling og gode rutiner for internkontroll. Etablere kultur for mer åpenhet, bedre brukermedvirkning og god håndtering av klager. ANALYSER Barnevern , ,9 6,7 6, ,3 4,2 4, , ,7 7,0 6,0 5,0 4,0 3, , Svelvik Sande Kostragruppe 07 Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251 og 252) per barn i barnevernet, konsern Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 1,0 - Netto driftskostnader pr. barn i barnevernet har falt kraftig siden 2011, men samtidig har andel barn som mottar tjenester øket med 4,5 %. Sammenlignet med referansekommunene og Sande kommune ligger kostnaden pr. barn langt under deres nivå, men samtidig er andelen barn som mottar bistand mer enn 40 % høyere enn referansekommunene og mer enn 50 % høyere enn Sande kommune. På bakgrunn av tallene i grafen over er det grunn til å spørre seg om tiltaksmidlene smøres for tynt utover og om det er et uttrykk for at tjenester settes i verk for sent

81 ARBEID OG KVALIFISERING BESKRIVELSE AV ENDRINGSØKONOMI Arbeid og kvalifisering Saksref /basis Fremskr Deflator lønn 2,2 % Lønnsvekst Deflator prisvekst 1,0 % Prisvekst Mottaksklasse flyktninger Tangen skole Forslag til nytt tiltak Uttrekk i henhold til KHD KHD Sum Uttrekk i henhold til KHD med kr ,- i Det forutsettes nedgang i utbetaling til økonomisk sosialhjelp. Psykisk helse må redusere kjøp av tjenester utenfor kommunen for at de boligsosiale prosjektene skal kunne realiseres. Tilskudd til flyktninger (kr ,-) overføres til skolesektoren for å finansiere mottaksklasse ved Tangen skole. NAV Tjenesten består i hovedsak av: Sosialtjeneste råd, veiledning, økonomisk stønad og tiltak Kvalifiseringsprogrammet (KVP) Integrering av flyktninger Bostøtte Gjeldsrådgivning Midlertidig bolig og boliger til vanskeligstilte Ansvarlige: NAV i tjenesten Arbeid og kvalifisering Beskrivelse av tjenesten: Råd og veiledning, økonomisk stønad, tiltak Generelle råd og veiledning ut i fra hva personen er i behov av Kartlegging av personens hjelpebehov Vurdering av behovet for økonomisk stønad inntil annen inntekt er på plass Søke personer inn til ulike tiltak som NAV kan tilby Kvalifiseringsprogrammet For personer i yrkesaktiv alder som har vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne Alle må gjennomgå en obligatorisk arbeidsevnevurdering Det forutsettes at NAV kan tilby tilpasset program som er hensiktsmessig og nødvendig for å styrke personens muligheter for å delta i det ordinære arbeidslivet på sikt Programmet kan ha en varighet på inntil 2 år. Integrering av flyktninger Alle flyktninger får ved ankomst en tilpasset bolig

82 Alle flyktninger skal delta på språkopplæring. Alle voksne flyktninger skal inngå kontrakt med Sande kommune om introduksjonsprogram. Et tilpasset introduksjonsprogram skal gi hver enkelt flyktning mulighet til å kvalifisere seg for arbeidslivet og innen overskuelig framtid (5-årsperiode) komme i arbeid Alle flyktninger skal ha mulighet for sosial utvikling i fritiden. Gjeldsrådgivning Informere om ulike hjelpemidler personen selv kan benytte seg av Være behjelpelig med å sette opp månedsbudsjett samt å følge opp at personen blir i stand til å leve etter dette Kartlegge gjeld samt være behjelpelig med å ta kontakt med kreditorer Lage en nedbetalingsavtale og følge opp denne Henvise videre til å søke gjeldsordning hos Namsmannen Bostøtte Bostøtte skal bidra til å redusere boutgiftene for husstander med lav inntekt. Husbanken og kommunen samarbeider om bostøtteordningen Være behjelpelig med å fylle ut søknadsskjema, samt gi råd og veiledning om hvilke vedlegg som skal være med Midlertidig bolig og boliger til vanskeligstilte Skaffe til veie overnattingsmuligheter for en og en natt til personer som er uten fast bolig Samtidig skal det arbeides med å få til en varig bolig Tjenesten har 5.5 årsverk, fordelt på 6 personer ansatt i den kommunale delen av NAV Tjenestebeskrivelser: 11. Bostøtte 47. Individuell plan 50. Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger 55. Kommunalt lån (sosialt lån) 56. Kvalifiseringsprogrammet 64. Midlertidig botilbud 107. Økonomisk rådgivning 108. Økonomisk sosialhjelp Utfordringer: Stadig flere unge brukere henvender seg til NAV. Stadig flere unge dropper ut av skolen, og mange har lite nettverk, er i behov av bolig, sliter psykisk og har ingen inntekt. Det er en økende andel innbyggere i Svelvik som mottar trygdeytelser som for eksempel uførepensjon, arbeidsavklaringspenger, overgangsstønad og dagpenger. Denne gruppen har lav inntekt, og enkelte klarer ikke å betale boutgifter som husleie og strømutgifter. En del av utfordringsbildet er at husleieprisene har økt betraktelig det siste året. NAV har fått flere «nye» brukere som en følge av dette, og bistand til å kunne betale husleier og husrestanser har dermed økt betraktelig. Det er økning i gjeldsproblemer i befolkningen. NAV kommer ofte sent inn, og det medfører store konsekvenser som å miste hus, at strømmen stenges, psykiske belastninger mm

83 Svelvik kommune skal etter avtale med Imdi ta imot en større andel flyktninger i årene som kommer. Dette krever kompetanse og samordnet innsats fra alle tjenester i oppvekst- og omsorgsfeltet. Innsatsområder: Informere om plikter/rettigheter i NAV for elevene i 10. klasse på ungdomskolen Bruk av introduksjonsprogrammet for integrering av flyktninger. Bruk av kvalifiseringsprogrammet for økt deltagelse i arbeidslivet. Samarbeide med videregående skole for å motvirke drop-out. Ungdomskontakt som skal jobbe mer aktivt med å få unge brukere ut i arbeidslivet. Dialog med næringslivet for å knytte kontakter som igjen kan bidra til at NAV er i posisjon når det kommer ledige stillinger i nærområdet, og bidra med arbeidskraft. Økt fokus på barn av tjenestemottakere. Avklare nærmere hvordan Svelvik kommune kan bidra til å redusere husleieutgifter for den enkelte. Herunder strategier for boligsosialt arbeid og utleiepriser for kommunale boliger. Gjeldsrådgivning, råd/veiledning så tidlig som mulig i prosessen for brukere som henvender seg til NAV, gjøre gode kartlegginger av den enkeltes økonomi. ANALYSER ,5 5, ,5 3,9 5, ,2 6, ,6 5, ,9 4, , ,6 4, ,2 4, Svelvik Drammen Sande 0 Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Svelvik kommune har en gjennomsnittlig utbetaling som er marginalt høyere pr. måned enn Drammen kommune og betydelig høyere enn Sande kommune. Utbetalingslengde for aldersgruppen år er lengre i Svelvik enn i Drammen og betydelig lengre enn i Sande. For aldersgruppen år er stønadslengden i Svelvik lavere enn i Drammen, men betydelig høyere enn i Sande kommune

84 Voksenopplæring Tjenesten består i hovedsak av: Norskopplæring for personer med rett og plikt til opplæring Råd og veiledning til voksne som ønsker utdanning Grunnskoleopplæring for voksne Spesialundervisning for voksne Opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne Ansvarlige: Voksenopplæringen i tjenesten Arbeid og kvalifisering Beskrivelse av tjenesten: Svelvik kommune skal tilby norskopplæring for flyktninger/innvandrere som har rett og plikt til opplæring. Pr. i dag kjøper kommunen opplæringen fra andre kommuner. Tjenesten gir råd og veiledning til voksne som henvender seg med ønske om opplæring. Opplæringslovens 4A-1 gir alle voksne rett til grunnskoleopplæring, uansett grunn. Voksenopplæringen tilbyr undervisning som kan gi voksne grunnskoleferdigheter i ett eller flere fag. Opplæringslovens 4A-2 gir de som ikke kan får tilstrekkelig utbytte av ordinær opplæringstilbud rett til spesialundervisning. Voksenopplæringen gir opplæring i grunnleggende ferdigheter. Dette kan være lese- og skriveopplæring, dataopplæring, matematikk og muntlig kommunikasjon. Voksenopplæringen består av 1.5 årsverk. Tjenestebeskrivelser: 40. Grunnskoleopplæring for voksne Utfordringer: En del voksne mangler grunnleggende ferdigheter for å kunne møte samfunnets krav til kompetanse (for eksempel oppgir arbeidstakere ofte mangel på datakompetanse som grunn til å velge førtidspensjon) Voksne som mangler grunnleggende ferdigheter har også ofte helsemessige problemer, som psykiske lidelser og rusproblematikk. Undersøkelser av leseferdigheter hos voksne viser at en stor andel av arbeidsledige eller personer som går på ulike trygdeordninger, har lese- og skrivevansker. Innsatsområder i perioden: Tilbudet og kapasiteten i avdelingen er endret for å møte et økende behov for kompetanse i samfunnet. Voksenopplæringen har fast ressurs tilknyttet lavterskeltilbud. Voksenopplæringens tilbud og voksnes rettigheter er synliggjort for innbyggerne i kommunen. Det er avholdt BKA-kurs (Basis Kunnskap i Arbeidslivet) Det avholdes gratis datakurs og lese-/skrivekurs for voksne

85 Bolig og aktivitet Tjenesten består i hovedsak av: Forvaltning av Husbankens virkemidler. Tildeling/ koordinering av arbeid med kommunale boliger Arbeids- og aktivitetstilbud Ansvarlige: Bolig og aktivitet i tjenesten Arbeid og kvalifisering Beskrivelse av tjenesten: En trygg og egnet bolig er et nødvendig utgangspunkt for å kunne delta i arbeid, aktivitet, opplæring eller behandling. Derfor er arbeidet med bolig grunnsteinen for å arbeide med kvalifisering til arbeid og samfunnsliv forøvrig. Bolig er et premiss som må være tilstede for å kunne bli mest mulig selvhjulpen. Avdelingen leverer tjenester på det boligsosiale feltet, og vil arbeider videre med å utvikle lavterskel arbeids- og aktivitetstilbud for å bidra til at flere kvalifiseres til å delta i arbeid/ aktivitet. Forvaltning av Husbankens virkemidler består av saksbehandling av startlån og tilskudd, samt råd og veiledning rundt dette. Avdelingen søker om midler til videre utlån, og rapporterer på bruken av midlene. Den enkelte bistås ut ifra sine behov. Der lån ikke er aktuelt gis veiledning om alternative løsninger. Avdelingen bistår med søknad om lån og tilskudd til kommunale utleieboliger og omsorgsboliger, samt deltagelse i planarbeid, herunder rullering og realisering av boligsosial handlingsplan. Tjenesten har hovedansvaret for koordinering av det boligsosiale arbeidet i organisasjonen, og driver kontinuerlig vurdering av behov for boligsosiale satsinger og tiltak. Tildeling og koordinering av arbeid med kommunal bolig består i alt fra ren saksbehandling til kartlegging av behov for oppfølging og bistand til etablering. Det innebærer også å være kontaktperson, ha oversikt over, og å koordinere arbeidet med boligmassen. Svelvik Opplærings- og Aktivitetssenter (SOA) leverer opplærings- og aktivitetstilbud til personer med behov for varig tilrettelagt oppfølging. Avdelingen består av 3.7 årsverk fordelt på 4 personer. Tjenestebeskrivelser: 18. Dagtilbud aktivitetstilbud 52. Kommunal bolig 95. Startlån bolig 102. Tilskudd til tilpasning av bolig Utfordringer: Kapasitet til oppfølging av personer med dårlig boevne. Kriteriene for tildeling av kommunal bolig stadfester at søker skal ha særskilte behov fysisk, psykisk eller sosialt, og være ute av stand til å skaffe seg en bolig på det private markedet. Det vil si at de som bor i kommunal bolig ofte er i behov av oppfølging, både i boligen og gjennom NAV. Dette krever mer

86 kontinuitet, kapasitet og kompetanse enn avdelingen har i dag. Mangel på egnede boliger i egen kommune: Det er økt pågang av søknader fra eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne / helsesvikt som søker tilrettelagt bolig. På bakgrunn av at de tidligere Serviceboligene blir omgjort henholdsvis til bofellesskap for eldre funksjonshemmede og bofellesskap for demente, har antallet tilrettelagte boliger for eldre sunket. Det er per i dag boligene i Eikveien og på Sørjordet som egner seg. Flere ønsker å kjøpe seg en mer egnet bolig på det private markedet, og ventelisten på kjøp av bolig på Fabrikkjordet er lang. Det er behov for flere rimelige boliger med livsløpsstandard i Svelvik. Lavterskel arbeids- og aktivitetstilbud for de som faller utenfor skole og arbeidsliv. For å unngå at personer som står utenfor arbeidslivet blir passive mottakere av ytelser, er vi i behov av et tilbud hvor tilnærming til arbeid er målet, gjennom fokus på mestring og tett oppfølging av den enkelte. Utvikling av nye tilbud må samordnes med Svelvik produkter for å unngå dublering. Mange personer med behov for bistand til å skaffe seg egen bolig. Behovet for startlån og tilskudd til etablering/tilpasning er stort. Flere har så lav inntekt at de ikke får lån i ordinær bank, men er henvist til leiemarkedet. Dette medfører at mange har behov for sosialhjelp som supplering til sitt livsopphold. Ved å kjøpe egen bolig ved hjelp av startlån og tilskudd ser vi at kostnadene går ned, og flere kan bli økonomisk selvhjulpne. Sakene kan være svært arbeidskrevende da mange har et stort behov for bistand i prosessen med å skaffe, beholde, eller få tilpasset boligen. Levekårsutfordringer Levekårsutfordringene i Svelvik tilsier at arbeidet med startlån og tilskudd er et viktig innsatsområde, fordi det er mange mennesker med lav inntekt og alvorlige gjeldssaker. Ved hjelp av statlige midler kan vi bidra til økt livskvalitet. For å kunne fortsette dette arbeidet i det omfang vi har gjort til nå, kreves en omstrukturering i tjenesten. Innsatsområder i perioden: Samarbeid på tvers av tjenester for å sikre tett oppfølging av leietakere i kommunale boliger. Fokus på botrening og økonomistyring. Utarbeide klare mål og prioriteringer i arbeid med startlån og tilskudd. Disse skal gjøres kjent for innbyggerne. Rammen til utlån vurderes til 1. tertial. Realisere byggeprosjekter i henhold til Boligsosial handlingsplan for å møte behovet for tilrettelagte boliger, samt styrke kommunens evne til å levere tjenester vi i dag må kjøpe av private helseforetak. Utarbeide rutiner for årlig rullering og oppfølging av vedtatte tiltak i Boligsosial handlingsplan. Videreutvikle arbeidet med lavterskel arbeids- og aktivitetstilbud både gjennom samarbeid i organisasjonen, med frivillige og næringslivet. Tilbudet skal være et tillegg til eksisterende tilbud, og bidra til å fange opp de som faller utenfor de tilbud man har gjennom NAV. Et slikt tilbud vil kunne bidra til at den enkelte raskt kan komme i målrettet arbeid og aktivitet. Gjøre utstyrsbanken bedre kjent for innbyggerne i Svelvik Økt kunnskap om levekårsutfordringene i Svelvik

87 ANALYSER , , ,00 5,00 4, ,90 1,7 2,9 2,1 2,4 2,6 2,2 3,00 2,00 5 1, Svelvik Sande Kostragruppe 07 Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per 1000 innbyggere Antall boliger godkjent av kommunen for finansiering med startlån, per 1000 innbyggere - Psykisk helsetjeneste og rusomsorg Tjenesten består i hovedsak av: Gi bistand til mennesker med forskjellig typer psykisk helsesvikt og avhengighetsproblematikk på grunn av psykisk sykdom, krisesituasjoner, traumatiske opplevelser / erfaringer. Støttesamtaler Praktisk bistand Hjelp til å søke psykiatri- og rusbehandling. Råd og veiledning til pårørende. Veiledning internt i kommunen Ansvarlige: Psykisk helsetjeneste og rusomsorg i tjenesten Arbeid og kvalifisering. Beskrivelse av tjenesten: Psykisk helsetjeneste og rusomsorg har som målsetning å bidra til at mennesker mestrer eget liv. Tjenesten gir - etter faglig vurdering - nødvendig helsehjelp til mennesker med psykisk helsesvikt og rusproblematikk. Herunder: Tilbud om samtaler Innsøkning til spesialisthelsetjenesten Miljøarbeid Aktivitetstilbud; Dagsenter åpent 3 dager pr. uke, gruppe for menn 2 dager pr. uke, trimgruppe 1 dag pr. uke Tverrfaglig prosjekt Åsgaten 8 (Tidl. Nordvest). Prosjektet tilbyr lavterskeltilbud til den voksne delen av befolkningen. Målet er å skape en felles arena for samvær og gi tilbud om ulike type kurs og aktiviteter - alt etter hvilke interesser og behov deltakerne har. Intensjonen er å tilby gode mestringsopplevelser, sosialt samvær, meningsfylte fritidsaktiviteter og arbeidstrening til dem som

88 ønsker det. Det gis råd og veiledning til pårørende. Tjenesten har 9 ansatte fordelt på 8 årsverk. Tjenestebeskrivelser: 18. Dagtilbud aktivitetstilbud 47. Individuell plan 78. Psykiske helsetjenester 83. Rusmiddelavhengighet tiltak Utfordringer: Pr. i dag kjøpes tjenester fra private aktører for særlig ressurskrevende brukere tilhørende rus og psykiatri. Grunnen til dette er at vi ikke kan tilby den bistand disse trenger i egen kommune. For å kunne dreie tjenesteproduksjonen fra reparasjon til styrking av forebyggende tjenester er det viktig å unngå at brukergruppen er innskrevet i psykiatrien lenger enn nødvendig. Kapasitet til å yte bistand slik at flere brukere kan komme ut i arbeid eller stå i arbeid, og at den enkelte kan mestre livet med psykisk helsesvikt. Mangler kompetanse i forhold til flerkulturelt arbeid. Tjenesten har også behov for kompetanseheving innen enkelte andre spesifikke områder. Innsatsområder i perioden: Vurdere/utrede tilbud til særlig ressurskrevende brukere i egen kommune. Tidlig intervensjon for å forebygge alvorlig psykisk sykdom og rusproblematikk, eksempelvis mht depresjonsmestring, gi bistand raskest mulig og avslutte bistand raskest mulig etter faglig vurdering. Øke oppmerksomhet på foreldre som har omsorg for barn, for å redusere levekårsutfordringene knyttet til barn og unge. Prosjektet Åsgaten 8 etableres i samarbeid med NAV, voksenopplæring, Bolig og aktivitet. Etablere rutiner for tverrfaglig arbeid for å få flere brukere i arbeid, og stimulere til at flere kan ønske seg deltakelse i arbeidslivet. Tett oppfølging av brukere som får tjenester fra tjenester fra andre leverandører enn Svelvik kommune. Øke kompetansen mht flerkulturelt arbeid

89 ANALYSER Psykisk helse og rus , ,6 5, , , , , Svelvik Sande Kostragruppe 07 Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb år, konsern Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere (khelse+plo) Det har de senere årene vært en kraftig økning i utgiftene til psykisk helsevern og rusomsorg, selv om utgiftene gikk noe ned fra 2012 til Sammenlignet med referansekommunene har Svelvik kommune et utgiftsnivå som er 82 % høyere

90 HELSE OG OMSORG BESKRIVELSE AV ENDRINGSØKONOMI Helse og omsorg Saksref /basis Fremskr Deflator prisvekst 1,0 % Lønnsvekst Deflator lønnsvekst 2,2 % Prisvekst Samhandlingsreformen Statsbudsjett Styrkingsmidler - overføring fra rådmannsfunksjon Forslag til nytt tiltak OU-midler Forslag til nytt tiltak BSH og demografiske endringer KHD Sum Samhandlingsreformen (medfinansiering) trekkes ut med 7,5 millioner kroner. Rådmannen foreslår å styrke tjenesten også i 2015 med overføring av 0,9 millioner kroner fra rådmannsfunksjonen, til arbeid med samhandlingsreformen og øvrig fag, kvalitets- og utviklingsarbeid. Rådmannen foreslår å avsette kr ,- til organisasjonsutvikling i Styrking som følge av demografiske endringer med 2,0 millioner kroner, mens det i tråd med kuttkatalogen fra 2013 forutsettes en innsparing på 2,5 millioner kroner som følge av strukturendringer. Dette gjelder blant annet en satsning på hjemmebasert omsorg og boligsosial handlingsplan (BSH). Det er igangsatt et arbeid i 2014 med tanke på å få en mer effektiv turnus som både vil redusere behovet for små stillingsbrøker og ufrivillig deltid, samtidig som den vil gi større kontinuitet i personalgruppene for brukerne. Dette skal gi et kvalitetsmessig løft i tjenesteproduksjonen. Det er iverksatt prosess for tjenestekontoret for å bidra til ytterligere utvikling og tydeliggjøring av bestiller/utfører-modellen i løpet av Helse og omsorg - felles Tjenesten består i hovedsak av: Fag, kvalitet og støttefunksjoner inkl. Fysio og Ergo og Tjenestekontoret Avdeling for Døgnkontinuerlige tjenester Avdeling for Hjemmebaserte tjenester Avdeling for Bofellesskaper Avdeling for Kjøkken og Renhold Ansvarlige: Helse- og Omsorgstjenesten Beskrivelse av tjenesten: Helse & Omsorg yter tjenester til personer fra år. Søknader om helse og omsorgstjenester går via tjenestekontoret etter prinsippet en dør inn. Bestående av 4 avdelinger, samt fag-, kvalitet- og støttefunksjoner. Hver avdeling har selvstendig rapporteringsansvar. I tillegg rapporterer Fysio/ergo og Tjenestekontret direkte til Tjenesteleder. Fag-, kvalitet- og støttefunksjoner har 2 merkantile funksjoner som bistår med kontorfaglige oppgaver for tjenesten, samt Controller i 40 %, egen fagrådgiver som er systemansvarlig for

91 tjenestens fagprogram, samt ansvarlig for implementering av Sampro og koordinering av nødvendig internopplæring. Tjenestens avdelinger er beskrevet under egne avdelingsvise rapporteringsområder. Antall årsverk i Helse- & Omsorgstjenesten er ca 99. Tjenestebeskrivelser: Er nevnt under hver enkelt avdeling Utfordringer: Rekruttere og beholde tilstrekkelig med kvalifisert personell Høyt sykefravær Sikre kvalitativ god dokumentasjon. Ressurser til å kunne etablere/rekruttere lavterskeltjenester som støttekontakt/avlastere. Tilstrekkelige arealer/kontorfasiliteter til å drive gode kvalitative tjenester. Sikre at bruker/pårørende er delaktig i planlegging og evaluering av hjelpetiltak. Mangelfulle system for å sikre brukes tilbakemelding på tjenestekvalitet. Eks. Brukerundersøkelser. Økonomiske, etiske og praktiske utfordringer vedr. tildeling av tjenester mht lovverk, tilgjengelige tjenester og ressurstilgang. Innsatsområder i perioden: Videreutvikle ny organisering. Delta i KS-nettverk Helhetlig pasientforløp. Utarbeide ny helhetlig og hensiktsmessig grunnturnus for tjenesten. Utarbeide plan for kompetanseheving for å sikre kvalitet i tjenesten. Videreutvikle arbeidet med Etisk Kompetanseheving. Mål er økt fokus og opplæring til hele tjenesten. Gjennomgang av LEAN og medarbeiderskap i hele tjenesten. Økt fokus på samhandling og oppdrag. Etablere/revidere og implementere tidsriktige og gode rutiner, prosedyrer for hele tjenesten Videreutvikle tverrfaglig kvalitativt samarbeid i hele tjenesten. Etablere et forebyggende team for tidlig identifisering av hjelpebehov og tilrettelegging. Implementering av velferdsteknologi. Etablere system for brukerundersøkelser og deltagelse i planlegging og evaluering av tiltak. Utvikling av tjenestekontoret i samarbeid med relevante avdelinger. Økt brukerfokus (bruk av SAMPRO i samarbeid med eks. skole og barnehage), god ressursstyring, kontinuerlig forbedring av tildelingsprosessen og evaluering av vedtak

92 ANALYSER Andel kjøp av tjenester helse og omsorg 15, ,3 9,5 8,3 6,4 6,9 6,7 7, Svelvik Sande Kostragruppe 07 Andel kjøp av tjenester fra private, helse og omsorg, konsern Svelvik kommune har som følge av manglende tilbud om omsorgsboliger/avlastningsboliger etc. i egen kommune hatt en stor andel av tjenesteproduksjonen utenfor egen kommune. Gjelder i hovedsak brukergrupper innen rus/psykiatri og unge funksjonshemmede. Sammenlignet med referansekommunene er andelen kjøp 9 prosentpoeng høyere i helse- og omsorgssektoren. Å ha en stor andel kjøp utenfor egen kommune kan være en strategi for å slippe å bygge opp spesialiserte tjenester i egen kommune og for å redusere risiko ved svingninger i behov, men kommunen gir samtidig opp kontrollen over virkemidlene. Tjenestekontoret Tjenesten består i hovedsak av: Saksbehandling av søknader om pleie- og omsorgstjenester Informasjon om pleie- og omsorgstjenester Ansvarlige: Tjeneste Helse & Omsorg: Fag, kvalitet og støttefunksjon v/tjenestekontoret Beskrivelse av Tjenesten: Tjenestekontoret er et servicekontor for innbyggerne i Svelvik kommune. Ved tjenestekontoret får de som har behov for pleie- og omsorgstjenester svar på spørsmål, hjelp til søknader og informasjon om tjenestene og veiledning. Tjenestekontoret mottar og behandler alle søknader og klager på vedtak om helse- og omsorgstjenester etter prinsippet En dør inn. Tjenestekontoret skal bidra til at valgte beslutningsprosess ved tildeling av helse og omsorgstjenester blir forankret på alle nivå innenfor

93 tjenesteområdet. Dette innebærer mottak av søknader, kartlegging av behov, og bestilling av de tjenester som bruker har behov for. Vedtak skal beskrive type tjeneste som gis, hvor mye og hvor ofte søker kan forvente å motta tjenester. Tjenestekontoret er også behjelpelig med å fremføre klage dersom bruker har behov for det. Tjenestekontoret er kommunens Koordinerende Enhet (KE) for habiliterings- og rehabiliteringsarbeidet. KE skal bidra til å sikre god tverrfaglig og enhetlig samordning, og utvikling av helhetlige og målrettede tjenestetilbud. Dette innebærer at tjenestekontoret har ansvar for søknader om individuell plan for å sikre helhetlig tilbud til pasienter og brukere med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. Tjenestekontoret skal bidra til å sikre felles forståelse av utfordringene for barn og unge med spesielle behov, utvikle gode organiseringsformer og sikre koordinering og samordnet innsats for barn og unge med særlige behov. Tjenester det kan søkes om: o hjemmesykepleie o praktisk bistand/ hjemmehjelp o Brukerstyrt Personlig Assistanse BPA o trygghetsalarm o middagslevering o praktisk bistand/ opplæring o støttekontakt o dagsenter for demente o opplærings- og aktivitetssenter SOA o støttesamtaler psykisk helse o særlige tiltak rus o avlastning o omsorgslønn o institusjonsopphold, korttidsopphold, avlastningsopphold, langtidsopphold o omsorgsbolig/ bofellesskap o Individuell plan og koordinator o Fylkeskommunens transportordning, parkeringstillatelse, ledsagerbevis Tjenestekontoret har 3,8 årsverk fordelt på 4 ansatte. I tillegg er det 0,2 årsverk tillagt ansatt ved helsestasjonen som behandler søknader om Parkeringstillatelse, ledsagerbevis og Fylkeskommunens transportordning. Utfordringer: Sikre publikumsvennlig informasjon og tilgjengelighet. Evaluering av eksisterende vedtak, eventuelt avslutte tjenester. Innsatsområder: Tilrettelegge for optimal bruk av kommunens fagsystem, herunder SAMPRO og GERICA. Sikre tilgjengelig og publikumsvennlig informasjon om tjenester. Videreføre arbeidet med prinsippet En dør inn, med særlig fokus på unge med omfattende omsorgsbehov. Prioritere gjennomgang av vedtak i fht omfang og behov hos den enkelte. Sikre optimal ressursbruk og bruk av refusjonsordninger innenfor gjeldende budsjettrammer. Se for øvrig innsatsområder for Helse & Omsorg

94 Fysio og ergo Tjenesten består i hovedsak av: Fysioterapi, ergoterapi/hjelpemidler og hjelpemiddeltekniker Ansvarlige: Tjeneste Helse & Omsorg: Fag, kvalitet og støttefunksjon v/ Fysio- og ergoterapitjenesten og Privatpraktiserende fysioterapeuter Beskrivelse av tjenesten: Fysioterapi: Vurdering/undersøkelse og behandling av pasienter år i hjemmet, i skole/barnehage eller på institusjon. Forebyggende tjenester som styrketreningsgruppe, barselgruppe og 8-ukerskontroller på helsestasjon. Hjelpemiddelformidling til egne pasienter. 2 ansatte, 1,8 årsverk. I tillegg 3 privatpraktiserende fysioterapeuter 2,81 årsverk med ansvar for pasienter som er i stand til å komme seg til og/eller nyttegjøre seg behandling på privatinstitutt og ikke har behov for koordinerte tjenester. Ergoterapi: Vurdering av funksjon og behov for hjelpemidler. Hjelpemiddelformidling. 1 ansatt, 0,5 årsverk. Hjelpemiddeltekniker: Montering, vedlikehold og reparasjoner av hjelpemidler. Utkjøring/innhenting. Montering og oppfølging av trygghetsalarmer Syn- og hørselskontakt: vurdering av funksjon og behov for hjelpemidler samt hjelpemiddelformidling på syn og hørselsområdet 1 ansatt, 1 årsverk Tjenestebeskrivelser: 25. Ergoterapi 35. Fysioterapi Utfordringer: Utlevering av hjelpemidler som f. eks senger blant annet på grunn av størrelse og vekt. Endret etterspørsel på hjelpemiddelvurderingene. Flere og større oppgaver, mer kompliserte og krever mer utredning og arbeid. Tjenesten opplever også mer monteringsarbeid og reparasjoner av hjelpemidler fra Hjelpemiddelsentralen. Fokusendring fra reparerende til forebyggende virksomhet vil kreve mer ressurser fra fysio- og ergoterapitjenesten. Økende behov for innsats mht rehabilitering/hjemmerehabilitering. Ressurser til innkjøp av hjelpemidler til korttidsutlån for tilrettelegging av brukeres hjem. Økt kompetanse og ressurs i ergoterapi ang rehabilitering (ergo brukes i dag kun til vurdering og hjelpemiddelformidling, ikke i terapi)

95 Innsatsområder i perioden: Delta i utvikling av gode rehabiliteringstjenester. Opprette hjelpemiddelkontakter i hver avdeling for bedret samarbeid og bedre flyt i saker. Etablere prioriteringsnøkkel for oppgaver. Legge til rette for at brukere i større grad må hente og levere hjelpemidler selv. Se på mulighet for gruppebaserte tiltak i stedet for individuelle tiltak. Se for øvrig innsatsområder for Helse & Omsorg Døgnkontinuerlige tjenester Tjenesten består i hovedsak av: Korttidsopphold: Tidsbegrenset opphold med et klart mål for den enkelte pasient Palliativt/lindrende opphold Opptrening etter skade eller sykdom Rehabiliteringsopphold Avlastningstilbud Langtidsopphold: Tilbud om langtids opphold for pleie og omsorg Skjermet enhet for pasienter med demens Ansvarlige: Tjenesten Helse og Omsorg: Avdeling for Døgnkontinuerlige Tjenester Beskrivelse av tjenesten: Tjenesten har som hovedoppgave å gi tjenester tilpasset den enkelte pasient eller beboers behov innenfor heldøgns pleie og omsorg i institusjon ved Svelvik Sykehjem. Tjenesten tilpasses den enkelte pasient etter individuell vurdering, ut fra vedtak. Avdeling for Døgnkontinuerlige Tjenester har 43 plasser, hvorav 8 plasser er skjermede langtidsplasser, 1 plass er lindrende/palliativ, øvrige plasser er langtid/korttid. Svelvik Sykehjem har egen aktivitør alle hverdager mellom kl Avdelingen har avtale med Sykehjemstjenesten i Drammen Kommune og har legevisitt 2 dager pr uke, samt vaktordning alle hverdager kl Svelvik kommune har avtale om Mobilt Røntgen. Avdelingen har 40 årsverk fordelt på 60 ansatte (inkl. lærlinger/lærerkandidater). Beskrivelse av typer korttidsopphold ved Avdeling for Døgnkontinuerlige Tjenester: Korttidsopphold: målrettet og tidsavgrenset opphold i sykehjem Avlastningsopphold: tidsavgrenset avlastning for personer som medfører tyngende omsorgsoppgaver hos pårørende Palliativ plass: Øremerket plass for alvorlig syke og døende pasienter og deres pårørende

96 Beskrivelse av typer Langtidsopphold ved Avdeling for Døgnkontinuerlige Tjenester: Langtidsavdelingen er et bo- og behandlingstilbud som varer så lenge behovet er tilstede for pasienter / brukere med omfattende pleie- og omsorgsbehov. Skjermet enhet er en avdeling for pasienter med demensdiagnose hvor hovedoppgaven er å jobbe miljørettet for denne pasientgruppen Tjenestebeskrivelser: 2. Avlastning 23. Eldreomsorg verdighetsgarantien 76. Pleie i livets sluttfase 98. Sykehjem avlastningsopphold 99. Sykehjem korttidsopphold 100. Sykehjem langtidsopphold Utfordringer: Høyt sykefravær Lave ressurser til administrasjon og ledelse Tilrettelegge for arbeid med internkontrolloppgaver, inkl. refusjoner, vaktordning, rapportering, dokumentasjon, rutiner m.v. mht tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Små pasientrom uten dusj Innsatsområder i perioden: Innføre nye og moderne arbeidstidsordninger Frigjøre tid til nødvendig administrasjons- og ledelsesoppgaver Videreføre prioritering av kompetansetiltak og fagutvikling for økt kvalitet i tjenesteproduksjonen. Fortsatt arbeid på kvalitativ aktivisering av beboere/pasienter i avdelingene. Hensiktsmessig utforming av avdelingen. Se for øvrig innsatsområder for Helse & Omsorg

97 ANALYSER Institusjonstjenester 25,00 20,00 15, , ,60 21, ,80 15,20 15, , ,70 17, , , Svelvik Sande Kostragruppe 07 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over - Utviklingen i Svelvik kommune fra 2012 til 2013 viser effekten av kuttkatalogen hvor en vridning fra institusjonsbasert til hjemmebasert omsorg ble vedtatt. Andel institusjonsplasser ble redusert, men ligger fortsatt langt over referansekommunene og Sande kommune. Prismessig har Svelvik kommune alltid driftet institusjonsplassene effektivt, men samhandlingsreformen har de senere årene gjort at kostnadene har økt mer enn den generelle prisstigningen

98 Hjemmebaserte tjenester Tjenesten består i hovedsak av: Hjemmesykepleie, hjemmehjelp og Dagsenter for demente Ansvarlige: Tjenesten Helse og Omsorg: Avdeling for hjemmebaserte tjenester Beskrivelse av tjenesten: Hjemmesykepleie: Hjemmesykepleie er et tilbud til innbyggere som er utsatt for akutt eller kronisk sykdom og som følge av at de ikke klarer å håndtere egen helse og/eller dagligdagse oppgaver i hjemmet. Hjelpen gis av helsepersonell 24 timer i døgnet og tildeles etter en individuell vurdering av brukerens behov. Hjelpetiltak evalueres fortløpende. For å få hjemmesykepleie må en bo eller oppholde seg i Svelvik kommune. Tjenesten er gratis. Eksempler på oppgaver hjemmesykepleien utfører: Stell av sår Hjelp til medisinhåndtering etter avtale Personlig stell/toalettbesøk Hjelp ved ernæringssvikt Tryggende tilsyn Bistår fastlege med kartlegging og observasjoner ved sykdomsutvikling Støttesamtaler i form av faglig råd og veiledning ved alvorlig sykdom Diverse sykepleietekniske oppgaver Omfattende sårbehandling hvis helsesvikt hindrer muligheten for å oppsøke lege Hjemmesykepleien består av 21,67 årsverk fordelt på 23 faste ansatte. Hjemmehjelp/praktisk bistand/rengjøring: Innbyggere i Svelvik kommune kan ha krav på praktisk bistand hjemmehjelp hvis de er avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie rengjøring/husarbeid. Det må være et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemning, alder eller av andre årsaker. Vanlig standard er hjelp til rengjøring hver 3. uke. Kommunen tildeler hjelp til renhold av de rom som er mest i bruk. Eks; bad, kjøkken stue, gang, soverom. Det forutsettes at den enkelte husstand har hensiktsmessig utstyr. Hjemmehjelp/praktisk bistand/rengjøring har 5 årsverk fordelt på 7 faste ansatte. Tjenesten betales av bruker. Dagsenter for demente: Dagsenter for demente er et tilbud for hjemmeboende som har en demensdiagnose, er under utredning og/eller har klare symptomer på kognitiv svikt. Ingen begrensninger ifht fysisk funksjonsnivå eller alder. Formålet med tilbudet er å skape meningsfull aktivitet i hverdagen for brukeren samt fungere som en avlastning for pårørende. Bruker må kunne nyttiggjøre seg tilbudet for å kunne bli prioritert. Funksjonsnivå evalueres underveis og tjenestetilbudet justeres etter endret behov for bistand. Dagsenteret er åpent 2 dager i uken fra kl Brukere blir fraktet til og fra dagsenteret i samarbeid med Svelvik Produkter. Dagsenteret har 1 årsverk fordelt på 3 ansatte. Det samarbeides tett med Svelvik Produkter

99 Tjenestebeskrivelser: 18. Dagtilbud aktivitetstilbud 45. Hjemmehjelp 46. Hjemmesykepleie 47. Individuell plan 52. Kommunal bolig 70. Omsorgsbolig 103. Trygghetsalarm Utfordringer: Implementere og tilrettelegge for å gjennomføre dokumentasjonsplikten for alle ansatte (hjemmehjelpere). Pasienter kommer raskere hjem fra sykehus enn tidligere, det krever høyere og mer kompleks kompetanse for håndtering av medisinskfaglige oppgaver. Høy andel unge (0-66 år) brukere med omfattende omsorgsbehov. Innsatsområder knyttet til utfordringer: Videreføre arbeidet med elektronisk samhandling med fastlegene jfr. Pasientsikkerhetskampanjen 24/7 Videreutvikle Demens-dagtilbudet. Opplæringsplan for hjemmehjelpere innen elektronisk dokumentasjon Tilrettelegge for tilstrekkelig med egnede arealer for personalet i hjemmebaserte tjenester Prosjekt Hjemmerehabilitering er startet opp. Kartlegging mht innsats for unge med omfattende omsorgsbehov. Se for øvrig innsatsområder for Helse & Omsorg

100 ANALYSER Andel brukere hjemmetjenester Svelvik Sande Kostragruppe 07 Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over. Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år. Svelvik kommune har en atypisk sammensetning av hjemmetjenestene i forhold til referansekommunene og Sande kommune. I aldersgruppen år er det relativt likt. I aldersgruppen 0-66 år er det nesten dobbelt så stor andel som mottar tjenester i Svelvik kommune sammenlignet med de andre kommunene. I aldersgruppen 80 år+ er det langt færre i Svelvik kommune som mottar hjemmetjenester sammenlignet med de andre kommunene, men det er en langt større andel av disse i Svelvik som har tilgang på institusjonsplasser, jf. analysen for døgnkontinuerlige tjenester Svelvik Sande Kostragruppe 07 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år - Svelvik kommune bruker relativt sett lite pr. mottaker av hjemmetjenester, men har en stor andel brukere mellom 0-66 år som gjør at total ressursbruk allikevel er stor. Som innen mange andre tjenester er det formålstjenlig å spørre seg om tilbudet smøres tynt utover i stedet for å prioritere brukerne med de største behovene

101 Bofellesskap Tjenesten består i hovedsak av: Brinchsgate Bofellesskap Bofellesskap for eldre psykisk utviklingshemmede Kommunal Avlastning Døgnkontinuerlig miljøarbeidertjeneste Ansvarlige: Avdeling for bofellesskap er organisert i Tjenesten Helse & Omsorg. Beskrivelse av tjenesten: Avdeling for bofellesskap har i dag 2 enheter; Brinchsgate Bofellesskap og Bofellesskap for eldre psykisk utviklingshemmede, som er plassert i Eikveien 17 B (serviceboligen). Brinchsgate Bofellesskap har kommunens eneste døgnkontinuerlige miljøarbeidertjeneste. De utfører praktisk bistand hos kommunens tjenestemottakere rundt i kommunen. Avdelingen har også systemansvar for turnusprogrammet Gat. Brinchsgate Bofellesskap koordinerer og drifter støttekontakter, privat og kommunal avlastning, private og kommunale BPA ordninger (brukerstyrt personlig assistanse). I Brinchsgate Bofellesskap bor det i dag 10 brukere + 1 i avlastning Bofellesskap for eldre psykiskutviklingshemmede i Eikveien har pr brukere. Avdeling for bofellesskap har i dag ca. 21 årsverk. Tjenestebeskrivelser: 2. Avlastning (Privat og kommunal) 14. Brukerstyrt Personlig Assistanse 70. Omsorgsbolig 96. Støttekontakt 47. Individuell plan. Målrettet miljøarbeid (Under utarbeidelse). Praktisk bistand (Under utarbeidelse) Utfordringer: Arealer til personalbase og kontorer, garderober og lagringsplass i Brinchsgate. Egnede arealer til å kunne drive kommunal avlastning. Mange tjenestemottakere uten egnet bo- og tjenestetilbud. Økt antall barn og unge med behov for særlig ressurskrevende tjenester. Innsatsområder i perioden: Det må etableres egnede arealer for kontorer, samt personalbase i tilknytning til bofellesskapet, og for avlastningsplasser Se for øvrig innsatsområder for Helse & Omsorg og Boligsosial handlingsplan

102 Kjøkken og renhold Tjenesten består i hovedsak av: Avdeling for Kjøkken og Renhold Ansvarlige: Tjeneste Helse & Omsorg: Avdeling for kjøkken og renhold Beskrivelse av tjenesten: Kjøkkenet har ansvaret for å levere trygg, ernæringsmessig riktig mat, produsert i hht gjeldene lover og forskrifter, til kommunens innbyggere. Kjøkkenet kan bistå med kostveiledning/oppfølging, samt tilrettelegging av spesialkost. Kjøkkenet leverer: Alle måltider til sykehjemmets beboere og beboere i Serviceboligene Varm middag, påsmurt frokost og kvelds, suppe, grøt og næringsdrikk til hjemmeboende med behov for hjemkjørt mat. Smørbrød, kaker og middag til Cafe på Fabrikkjordet tirsdag og torsdag Frokost og middag til Dagsenter for demente på Fabrikkjordet mandag og torsdag Helgemiddag til beboere i Brinchsgate bofellesskap Møtemat til andre tjenester i kommunen. Kjøkkenet er bemannet med 4,5 årsverk fordelt på 5 ansatte Renhold har ansvar renhold og vedlikehold av alle pasientrom (3250 m2), fellesareal og kontorer i Døgnkontinuerlige tjenester, samt møterom og kontor i sykehjemmet og hjemmetjeneste. Vaskeriet vasker alt av pasienttøy, sengetøy, håndklær, duker, gardiner etc til pasienter i sykehjemmet Vaskeriet vasker alt av arbeidstøy til alle ansatte i døgnkontinuerlige tjenester og i hjemmetjenesten Vaskeriet vasker noe tøy til hjemmeboende etter behov. Vaskeriet vasker noe gardiner til andre tjenester i kommunen. Renhold og vaskeri har ansvar for å forebygge smitte, og for å håndtere smitte, dersom smitte oppstår, på en riktig måte. Renholdet og vaskeriet er bemannet med 2,55 årsverk fordelt på 4 personer. Fabrikkjordet: Det er en ansatt i 100% stilling på Fabrikkjordet delt på Dagsenteret for Demente, Cafe og renhold. Tjenestebeskrivelser: 62. Matombringing Utfordringer: Kjøkken: Nytt regelverk mht merking av allergener Merkevareforskriften

103 Ny programvare for næringsberegning for å kunne oppfylle nye forskrifter. Det er en høy andel av brukere med behov for tilrettelagt kost både i institusjon, hjemmeboende og gjester i Cafe n på Frabrikkjordet, dette er tidkrevende. Renhold: Økt trussel mht smitte og nye typer smitte og resistente bakterier. Økt krav til dokumentasjon mht internkontrollsystemet på kjøkkenet. Innsatsområder i perioden: Kjøkken: Merkevareforskriften er implementert. Ny programvare for næringsberegning er implementert. Modul for varebestilling fra avdelingene bør være implementert i løpet av perioden. IKMattest.no en test som skal implementeres / tas av alle i helse og omsorg som produserer eller serverer mat. Dette for å oppfylle Forskrift om næringsmiddelhygiene og Matlovsforskriften. Revisjon av Haccap (IK mat) er gjennomført med alle ansatte i kjøkkenet. Flytskjema og alle reviderte rutiner er lagt inn i EQS. Renhold: Det er laget ny renholdsplan. Det er gjennomført kompetanseheving på smitte-håndtering / smitte-forebygging i samarbeid med hygienesykepleier ved sykehuset i Vestfold. Se for øvrig innsatsområder for Helse & Omsorg

104 KULTUR OG BYUTVIKLING BESKRIVELSE AV ENDRINGSØKONOMI Kultur og Saksref /basis Fremskr Deflator lønn 2,2 % Lønnsvekst Deflator prisvekst 1,0 % Prisvekst Vestfoldmuseene, prosjektmedarbeider Forslag til nytt tiltak Uttrekk i henhold til KHD KHD Strategisk kulturplan Utarbeidelse og iverksetting av tiltak Arealdel av kommuneplan Forslag til nytt tiltak Sum Andel av kostnad til Berger museum, kr ,- i samarbeid med Sande kommune og Vestfoldmuseene. Uttrekk i henhold til KHD på kr ,- i o Avsatte midler til arbeid med kommuneplanen. o Kulturskoletimen avviklet i med helårseffekt i o Kunst rett Vest Det er lagt inn kr ,- til oppfølgende tiltak for planlagt kultur- og utviklingsstrategi. Hovedfokus på vekst, utvikling og helsefremmende arbeid. Arbeid med arealdelen av kommuneplanen ikke ferdigstilt i 2014 og det foreslås en avsetning på kr ,- i Kr ,- til Ungdommens kommunestyre ligger inne i budsjettet. Kapasitet til å løse dette oppdraget forutsettes løst innenfor budsjettrammen til tjenesten. Kultur Tjenesten består i hovedsak av: Lokalsamfunnsutvikling Bibliotek Kulturskole Den kulturelle skolesekken Ferie og fritidstilbud for barn og unge Kulturminnevern Fossekleiva kultursenter og Berger museum Oppfølging av lag/foreninger Andre kulturaktiviteter og prosjekter Ansvarlige: Avdeling for kultur i tjenesten Kultur og. Beskrivelse av tjenesten: Det er en rekke lover som regulerer ulike deler av kulturområdet. Kulturlova (2007) er en generell lov som understreker ansvaret som offentlige styresmakter har for kulturvirksomhet. Kulturloven sier at alle skal kunne delta og oppleve et mangfold av kulturaktivitet. Kulturavdelingen har mange ulike roller

105 og ansvarsområder som krever ulik fagkompetanse. Avdelingen har ansvar for følgende tjenester: Folkebiblioteket skal fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Kulturskolen gir undervisningstilbud av profesjonell utøvere til barn og unge opp til 20 år bosatt i Svelvik kommune. Kulturskolen gir i skoleåret undervisning i slagverk, messinginstrumenter, piano, gitar og visuell kunst. Den kulturelle skolesekken (DKS) gir alle elever i grunnskolen et møte med profesjonelt kulturliv. DKS er et satsingsområde fra departementet og et samarbeid med Vestfold fylkeskommune. Ferie og fritidstilbud for barn og unge gir opplevelser innen kulturlivet, der det legges til rette for utfoldelse, egenaktivitet og medbestemmelse i eget nærmiljø. Sommersnacks er Svelvik kommunes sommerferietilbud for barn og ungdom. Det gis tilbud om aktiviteter og opplevelser i tre av skolens ferieuker. Sommersnacks er arrangert i Svelvik i snart 30 år. 150 barn deltok på Sommersnacks i Underground Cafe ble etablert i kjelleren på Svelvik samfunnshus i Tilbudet erstatter Klubba og gir barn og unge opplevelser innen kulturlivet, der det legges til rette for utfoldelse, egenaktivitet og medbestemmelse. Underground Cafe har åpent tirsdag til torsdag kl og fredager kl Kulturminnevern gir grunnleggende kjennskap til tradisjonene, kulturminnene og vår egen historie. Fossekleiva kultursenter og Berger museum er et felles satsingsområde mellom Svelvik og Sande kommuner, Vestfoldmuseene og Berger museumsforening. Prosjektet får god støtte fra Vestfold fylkeskommune og Vestregionen og blir sett på som et viktig regionalt prosjekt. Andre kulturaktiviteter og prosjekter omhandler bl.a. samarbeid og tilrettelegging for frivillig aktivitet, større arrangementer, utsmykking av offentlige bygg samt kultur- og stedsutviklingsprosjekter. UKM (Ungdommens Kulturmønstring) er et nettverk av små lokale festivaler hvor ungdom kan delta med alle slags kulturuttrykk. Svelvik kommune samarbeider med Sande, Holmestrand, Hof og Horten om arrangering av Ungdommens kulturmønstring. Ungdommens kulturmønstring er et årlig arrangement og for nordre vestfold arrangeres mønstringen på Bakkenteigen kulturhus i Horten. I forkant av mønstringen arrangeres Åpen Scene i Svelvik. Åpen scene gir barn og unge påmeldt til UKM samt andre som ønsker en mulighet til å vise sitt kulturuttrykk på en mindre lokal scene i Svelvik. Lokal samfunnsutvikling skal følge opp målene satt i kommuneplanens samfunnsdel knyttet til utvikling av Svelviksamfunnet Avdelingen har ca. 6 årsverk fordelt på 10 personer. Tjenestebeskrivelser: 19. Den kulturelle skolesekken 68. Musikk- og kulturskole opptak Utfordringer: Avklare innhold og omfang kulturtjenesten i Svelvik kommune skal gi. Kunst og kultur har stor verdi i seg selv, samtidig som kultursektoren er et virkemiddel for å realisere mål innenfor andre samfunnsområder. Kulturavdelingen har det siste året hatt mange innsatsområder knyttet til ulike fagområder som helse og omsorg, forebygging og stedsutvikling. For å sikre innbyggere et profesjonelt møte med kunst og kultur i kommunen må det gjennomføres en skarpere prioritering av innsatsområder samt kompetanseheving i tjenesten i kommende periode

106 Sikre egnede kulturarenaer for utøvelse av kunst- og kulturaktivitet. Kulturskolen har lokaler som ikke er tilpasset kulturskoledrift med tanke på lyddemping, temperatur, belysning, inneklima, romstørrelse osv. Biblioteket skal jf. Lov om folkebibliotek (ny endring 1. januar 2014) øke fokuset på bibliotekets samfunnsrolle. Biblioteket skal fungere som uavhengige møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. I tilegg til flere arrangement og tilstelninger og økt fokus på læring må bibliotekrommet i framtiden i større grad inspirere og være tilgjengelig i lokalsamfunnet enn i dag. Lag og foreninger i Svelvik har tatt et stort medansvar for kommunens kulturarenaer. Dette tærer på og går utover foreningenes kulturelle aktiviteter. Sikre utviklingen av Fossekleiva kultursenter Det er viktig at kulturarven med de verdiskapningsmuligheter det har tar vare på og videreutvikles. Etter suksessen med åpning av senteret i 2014 og Kunst rett vest opplever avdelingen en stor pågang av lag/foreninger og private som ønsker å leie Fossekleiva for ulike typer arrangementer. Det er også mange kunstnere som tar kontakt med ønske om å stille ut i Fossekleiva samt ønske om atelierer i området. Det krever ressurser å følge opp disse henvendelsene. Avdelingen har foreløpig skaffet 3,1 mill til investering i bygg, men har ikke lyktes med å skaffe ekstern støtte til driftsmidler. Få tilskuddsordninger gir midler til drift, men avdelingen jobber videre med mål om å få Fossekleiva inn på statsbudsjettet. Inntil videre må avdelingen omdisponere ressurser og finne andre løsninger til drift. Innsatsområder i perioden: Avklare innhold og omfang kulturtjenesten i Svelvik kommune skal gi. Kulturavdelingens oppgaver er gjennomgått og det er foretatt en tydelig prioritering av fokusområde for avdelingen. Det er utarbeidet en 4-årig kompetanseplan. Biblioteket gir tilbud om ett arrangement pr. mnd. i samarbeid med andre tjenester, lag/foreninger, enkeltpersoner og grupper. Biblioteket har gjennomført brukerundersøkelse for å få innspill til åpningstider og innhold. Biblioteket har tilrettelagt for økt bruk av digitale verktøy og opplæring av disse til befolkningen. Biblioteket har gjennomgått den totale boksamlingen for å redusere antall bøker fremfor plass til arrangement og tilstelninger. Kulturskolen har etablert dans som tilbud skoleåret 2014/2015. Det er gjennomført ulike kunst- og kulturprosjekt i samarbeid mellom fritidstilbud barn og unge og kulturskolen. Det er gjennomført ulike prosjekter og arrangement for og med ungdom. Sikre egnede kulturarenaer for utøvelse av kunst- og kulturaktivitet. Det er gjennomført en arealeffektivisering av kommunes kulturbygg med sikte på færre, men bedre egnede arenaer for utøvelse og kunst, kultur og frivillig arbeid. Sikre utviklingen av Fossekleiva kultursenter Det er utarbeidet en driftsavtale mellom Svelvik og Sande kommuner samt Vestfoldmuseene. Det er utarbeidet reglement og rutiner for utleie av Fossekleiva kultursenter. Det er utarbeidet ny avtale med drivere av Kafe Jebsen

107 ANALYSE Kultur 4 3,6 3,4 3,2 3,2 3,1 2, , , Svelvik Sande Kostragruppe 07 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Svelvik kommune brukte i 2013 langt mindre på kultur enn referansekommunene. Pr. innbygger utgjør forskjellen til referansekommunene kr. 294,- eller 1,9 millioner kroner. Plan og byggesak Tjenesten består i hovedsak av: Veiledning og saksbehandling og utarbeidelse av arealplaner etter plan- og bygningsloven. Veiledning og saksbehandling av alle søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven. Produksjon og vedlikehold av den offentlige kart- og oppmålingstjenesten innen kommunen. Tilrettelegge for boligvekst og samfunnsutvikling Ansvarlige: Avdeling for plan og byggesak i tjenesten Kultur og Beskrivelse av tjenesten: Avdelingen bidrar til å realisere kommunens vekst og utviklingsstrategier ved å ta en aktiv rolle som pådriver og tilrettelegger for fremtidig boligutvikling, øke samarbeidet med private aktører og å legge til rette for involvering av innbyggere. Sentrale oppgaver er: Kommuneplanens arealdel / kommunedelplaner Områdereguleringer Detaljreguleringer offentlige og private planforslag Diverse temautredninger og prosjektarbeid Utbyggings- og gjennomføringsavtaler Tiltak som krever søknad og tillatelse etter plan- og bygningsloven. Opprettelse av grunneiendom m.fl. etter plan- og bygningsloven og lov om

108 eiendomsregistrering. Seksjonering av eiendommer (eierseksjonsloven) Private avløp Private drikkevannskilder Grunnforurensning (forurensningsloven) Klager (forvaltningsloven) Forvaltning av kart- og eiendomsopplysninger Avdelingen har 3 årsverk fordelt på 3 personer. Tjenestebeskrivelser: 01. Allemannsretten 10. Bolig oppføring av ny bolig. 16. Byggetiltak som ikke krever søknad og tillatelse 22. Eierseksjonering 30. Forhåndskonferanse 32. Forurenset grunn bygging og graving Fradeling av eiendom 66. Mindre byggetiltak på bebygd eiendom. 69. Nabovarsel byggesak 80. Reguleringsplan rett til å fremme forslag 87. Selvbygger Utfordringer: Sikre kvalitet og effektivitet i plan og byggesaksbehandling Det er en utfordring å få til en enkel og mer effektiv behandling av plan og byggesaker. Det mangler gode verktøy, digitaliserte løsninger og standardmaler som kan brukes i saksbehandlingen. Sikre ønsket vekst og utvikling i Svelvik Kommunal planlegging har til formål å legge til rette for utvikling og samordnet oppgaveløsning i kommunen gjennom forvaltning av arealene og naturressursene i kommunen (pbl 3-3). For å få til ønsket utvikling må kommunens rolle som planmyndighet tydeliggjøres. Innsatsområder i perioden: Byggsøk er etablert for enklere saksbehandling og dialog med innbyggerne. Det er utarbeidet flere maler i ESA som effektiviserer saksbehandlingen Det er gjennomført en gjennomgang av kart i forhold til behov i saksbehandlingen Det er gjennomført kartlegging av antall klagesaker hvor vedtak omgjøres. Kommunens rolle som planmyndighet er tydeliggjort både internt og eksternt. Det er gjennomført kompetanseheving innen miljø og energispørsmål og flom/skred. Alle aktuelle tjenester har en felles plattform vedrørende kommunens arealpolitikk. Det er utarbeidet rutiner som sikrer forankring og involvering av aktuelle tjenester i plansaker og større byggesaker. God framdrift i saksbehandling og arbeid med private reguleringsplaner

109 Frivilligsentralen Tjenesten består i hovedsak av: Tilrettelegging og koordinering av frivillig innsats i kommunen Ansvarlige: Avdelingsleder Frivilligsentralen i tjenesten Kultur og. Beskrivelse av tjenesten Frivilligsentralen i Svelvik er kommunalt eid og organisert under tjenesten Kultur og. Frivilligsentralen har en daglig leder og et eget styre. Frivilligsentralen utløser statstilskudd. Frivilligsentralen er en møteplass og samhandlingsarena for frivillighet i lokalmiljøet. Frivilligsentralen bidrar til å samordne den frivillige innsatsen som privatpersoner i kommunen utfører, og dermed styrke og fremme det frivillige arbeidet. Frivilligsentralen er et kontaktsenter for alle som ønsker å delta i frivillig virksomhet uansett alder, kjønn, økonomisk status og etnisk tilhørighet. Det er ett årsverk tilknyttet avdelingen Frivilligsentralen. Oversikt over antall registrerte frivillige på Frivilligsentralen: 2011: 172 frivillige utførte 6900 timer frivillig innsats. 2012: 174 frivillige utførte 6986 timer frivillig innsats. 2013: 170 frivillige utførte ca timer frivillig innsats. Utfordringer: Sikre at potensialet som ligger i frivillighet blir utløst. Det er mange som ønsker å bidra frivillig i Svelvik. Mange av de initierte frivillige aktivitetene gjennomføres uten oppfølging fra kommunen. Samtidig krever flere av aktivitetene koordinering og tilrettelegging fra kommunen. Utfordringen er å tilrettelegge slik at alle som ønsker det kan bidra inn i Svelvik-samfunnet. Kapasitet til oppfølging av frivillig deltakelse er sårbar og det er viktig at flere settes i stand til å ivareta frivillige medarbeidere. Kommuneorganisasjonen må settes i stand til å ivareta de frivillige på en positiv måte, både ved økt kompetanse og avsatte ressurser. Innsatsområder i perioden: Sikre at alle som ønsker å delta frivillig får mulighet til det ved å utarbeide rutiner for hvordan forskjellige tjenester skal ta i mot de frivillige. Sikre god oppfølging av frivillige ved å utarbeide rutiner for hva administrasjonen skal gjøre ved behov for frivillig deltakelse, herunder HMS-hensyn

110 TEKNISKE TJENESTER BESKRIVELSE AV ENDRINGSØKONOMI Tekniske tjenester Saksref /basis Fremskr Deflator lønn 2,2 % Lønnsvekst Deflator prisvekst 1,0 % Prisvekst Uttrekk i henhold til KHD KHD Sum Kompensasjon for lønns- og prisvekst med henholdsvis 2,2 % og 1 %. Reduksjon av ramme som følge av helårseffekt av nedleggelse av Berger skole og Ebbestad skole. Lave energikostnader og gradvis høyere leieinntekter for kommunale boliger medfører kompensasjon for noe av nedtrekket. Det er iverksatt prosess for å flytte ressurser til tjenesten i løpet av 2015 for å løse oppgaver tilknyttet samfunnssikkerhet og beredskap. Teknisk drift og teknisk rådgivning Tjenesten består i hovedsak av: Drift og vedlikehold av kommunale veier og plasser, inkludert gatelys Drift og vedlikehold av uteareal ved kommunale bygg, parker, friområder, badeplasser og idrettsanlegg inkludert preparering av skiløyper Drift og forvaltning av kommuneskogen, etter utarbeidet driftsplan Teknisk rådgivning Kommunal byggherrefunksjon Ansvarlige: Driftsavdelingen og teknisk rådgiver i Tekniske tjenester Beskrivelse av tjenesten: Samferdsel har ansvar for sommer- og vintervedlikehold av kommunale veier inklusiv fortauer, gangog sykkelveier. Vinterstid har disse brøyte-/strøvakt og besørger bortkjøring av snø fra sentrum ved behov. Totalt har kommunen ca 38 km asfaltveier og 5 km grusveier. Park/friluft har ansvar for vedlikehold av kommunale grøntarealer, idrettsanlegg, badeplasser, friområder og skiløypekjøring. Totalt vedlikeholdes det ca m 2 med grønt/friluftsarealer, 12 stk større friområder og badeplasser og ca 45 km med skiløyper, hvorav Berger IL kjører ca 15 km. Den kommunale skogen forvaltes etter en 10-årig driftsplan. Mesteparten av det løpende vedlikeholdet gjøres med egne ansatte, og noe bruk av sommervikarer. Svelvik kommune kjøper i dag inn tjenester til brøyting vinterstid og drift av gatelysene, men tar i hovedsak annet vedlikehold med egne mannskaper. Disse mannskapene inngår også i den tekniske vakten på VA samtidig som de har vintervedlikehold i sentrum

111 Avdelingen består av 5 ansatte i totalt 4,7 stillinger, alle ansatte inngår i teknisk vaktordning (VA). Tekniske rådgiver: Jobber med teknisk rådgivning og saksbehandling innenfor samtlige ansvarsområder i Tekniske tjenester. Stillingen er spesielt tillagt ansvar for trafikksikkerhetsplaner, konkurransegrunnlag ved tilbudskonkurranser (offentlige anskaffelser), IK/HMS- koordinering og prosjektleder for utvalgte prosjekter. Tjenestebeskrivelser: 56. Miljøsertifisering 106. Veivedlikehold Utfordringer: Det er et stort etterslep på veivedlikeholdet, og flere av kommunens asfaltdekker er over 35 år gamle. Grusveiene er dyrere å vedlikeholde enn asfalterte veier. Parkavdelingen har ikke kapasitet til å ivareta et tilfredsstillende vedlikehold av kommunens parkarealer. Med hjelp av sommervikarer ivaretas et minimum av driftsoppgaver. Friarealer gror igjen fordi det ikke er kapasitet til å kunne utføre dette på en tilfredsstillende måte. I tillegg er behovet for rydding/hugst økende. På grunn av kapasitetsproblemer må tjenesten i stor grad leie inn ekstern kompetanse til prosjekter. Det medfører at prosjekter ofte utsettes og de som gjennomføres blir kostbare. Dette reduserer muligheten for egenkontroll og oppfølging, samt at det bidrar til at tjenesten ikke klarer å bygge opp egen kompetanse. Innsatsområder i perioden: Det er utarbeidet en langsiktig plan for grunnleggende vedlikeholdsoppgaver. Fokusere på langsiktig planlegging og tydelig prioritering av grunnleggende vedlikeholdsoppgaver. Søke løsninger for å sikre rydding/hogst i friarealer og vedlikehold av parkarealer Styrke og utvikle kommunens prosjektleder- og byggherrefunksjon Eiendom og renhold Tjenesten består i hovedsak av: Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens formålsbygg og boliger Snørydding og strøing av utearealer ved kommunale bygg vinterstid, samt feiing om våren Generelt vedlikehold og tilsyn av lekeapparater ved skoler og barnehager Forvaltning av kommunens grunn- og festeeiendommer Renhold av alle kommunale bygninger som skoler, barnehager, rådhus, idrettshaller og renseanlegg. Periodisk renhold/vedlikehold og hovedrengjøring Ansvarlige: Eiendomsavdelingen i Tekniske tjenester Renholdsavdelingen i Tekniske tjenester

112 Beskrivelse av tjenesten: Eiendomsavdelingen har 4,5 vaktmestere som utfører daglig drift/vedlikehold ved kommunens skoler, barnehager, adm. bygg og noen tekniske anlegg. Totalt omfatter dette ca m 2 bygningsareal. Det er i tillegg til dette 1,5 stillinger som har ansvaret for vedlikehold av kommunens ca 85 boenheter. Renholdsavdelingen leverer i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m. v. Renholdsavdelingen har 11,4 årsverk fordelt på 13 personer. Ansvar for renhold av ca m 2 formålsbygg. Tjenestebeskrivelser: 20. Eiendomsskatt klage 21. Eiendomsskatt krav om omtaksering 22. Eierseksjonering Utfordringer: Svelvik kommune har i dag en eiendomsmasse som i varierende grad er tilpasset behovet. Deler av eiendomsmassen er i en slik stand at den ikke kan sies å være tilfredsstillende. Flere av eiendommene er i dårlig forfatning grunnet manglende vedlikehold over flere år. Dette innebærer at store deler av budsjettmidlene brukes til uforutsette og akutte hendelser. Skoler og barnehager er den delen av bygningsmassen som kan sies å ha best standard etter de siste års påkostninger. Deler av Tangen skole har behov for oppgradering. Vaktmestertjenesten har de siste årene blitt kuttet med ca 30 %, uten at bygningsmassen er redusert i samme omfang. Dette medfører færre tjenester ut til brukerne av byggene og mindre vedlikehold i egen regi. Vedlikeholdsnivået ligger i dag på ca 25 kr/kvm. Anbefalt norm ligger på kr/kvm I renholdstjenesten er den største utfordringen å øke nærværet blant de ansatte. Sykefraværet sterkt synkende, men er fortsatt noe høyt. Innsatsområder i perioden: Etablere et systematisk forebyggende vedlikehold for den kommunale bygningsmassen, slik at eiendommenes verdier sikres best mulig, innenfor gitte økonomiske rammer. Internhusleie er innført. Opptrapping av vedlikehold av bygningsmassen fra dagens ca 25,- kr/m 2 til 100,- kr/m 2. Vaktmestertjenesten videreutvikles slik at virksomheten kan utføre flere drift- og vedlikeholdsoppgaver med egne ressurser Fortsatt fokus på nærværsarbeidet. Stimulere til arealeffektivisering, deriblant innføre kostnadsdekkende husleie på utvalgte bygg

113 ANALYSER Boliger Svelvik Sande Kostragruppe 07 Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger i kr, konsern Som det fremgår av grafen over har alle kommunene i tallgrunnlaget tilsynelatende en netto inntjening på kommunale boliger. I realiteten er det snakk om en graf som viser hvordan kommunene reduserer vedlikeholdet til et minimum og dermed bygger ned sin kapital. I budsjett 2011 og 2012 ble det avsatt mer vedlikeholdsmidler og dette ga seg utslag i en lavere netto inntjening. Dette ble redusert til et minimum i 2013 som følge av den økonomiske krisen som følge av regnskapsresultatet for Formålsbygg , , , , ,6 4, ,5 4,5 4, Svelvik Sande Kostragruppe 07 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern 0 Svelvik kommune har hatt høye driftsutgifter til formålsbygg sammenlignet med andre kommuner, men dette kommer først og fremst av stort areal og høye investeringer i skole- og barnehagebygg

114 (store avskrivninger) og ikke at man har avsatt mer vedlikeholdsmidler eller har mer eget personell til å ta seg av formålsbyggene. Nedgangen fra 2012 til 2013 er en kombinasjon av redusert vedlikehold og redusert areal (Svelvik barnehage). Ytterligere nedgang vil vise seg i 2014 når effekten av nedleggelsen av Berger skole og Ebbestad skole viser seg i regnskapene

115 VANN OG AVLØP BESKRIVELSE AV ENDRINGSØKONOMI Vann og avløp Saksref /basis Fremskr Deflator lønn 2,2 % Lønnsvekst Deflator prisvekst 1,0 % Prisvekst Korrigering selvkostberegning Korrigering selvkostberegning Selvkostberegning Selvkost Sum Budsjett lagt i henhold til prinsippene om selvkost for tjenesten. Tjenesten består i hovedsak av: Vedlikehold og oppgradering av kommunens vann og avløpsnett (VA) Drifting av Bokerøya renseanlegg og pumpestasjoner Vaktordning Fakturering av vann- og avløpsgebyrer Ansvar for kommunens damanlegg Ansvarlige: Vann- og avløpsavdelingen i Tekniske Tjenester Beskrivelse av tjenesten: Tjenesten, som drives til selvkost, har som hovedoppgave å trygge kvaliteten på og leveransen av drikkevann, samt håndtere avløpsvannet på en sikker måte. Svelvik kommune har ca 120 km med kommunalt vann og avløpsnett. Tjenesten består av 6 årsverk hvor 5 inngår i teknisk vaktordning. Vann- og avløpsavdelingen er underlagt en rekke lover og forskrifter som regulerer og påvirker planlegging, utførelse og drift av VA - anlegg. Vannverk har ansvar for vedlikehold på vannettet og tilsyn av dammer og høydebasseng. Vi har i dag 3 høydebasseng; Mariås, Markveien og Stomperudveien. Kommunen kjøper vann til abonnentene fra BIKS (Blindvannverket interkommunale selskap). BIKS eies sammen med Sande kommune. Avløpsanlegg vedlikeholder og drifter avløpsnett, pumpestasjoner og Bokerøya renseanlegg. Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen er en kjøpt tjeneste som VA benytter til tilsyn og oppfølging av private avløpsanlegg. Administrative oppgaver som tjenesten har ansvar for: Fakturering av vann- og avløpsgebyrer Innrapportering til Mattilsynet Innmålinger og registrering av vann- og avløpsnettet i VA-kartverket Gemini Innregistrering av vannmålere

116 Avdelingen har et samarbeid med åtte andre kommuner i regionen og Glitrevannverket IKS(Godt Vann Drammensregionen - GVD); GVD samarbeider om en felles VA-plattform og samarbeidsverktøy som bedrer drift og vedlikehold av nettet. Tjenestebeskrivelser: 3. Avløp offentlige avløpsanlegg 104. Vannforsyning Drikkevann 105. Vann- og avløp abonnementsvilkår Utfordringer: Gjennomføring/oppfølging av større prosjekter krever tid og ressurser, slik at det er behov for å benytte innleid byggherrekapasitet for å få en økning i utskiftningstakten. Det er et stort etterslep på utskiftning av gammelt vann- og avløpsnett. Det er i dag ledninger i drift som er over 100 år gamle. Det kommunale vann- og avløpsnettet er per i dag ikke tilgjenglig for alle eksisterende boligområder i kommunen. Overvannshåndteringen er ikke godt nok separert i avløpsanlegget. Dette blir et økende problem i forhold varslede økte nedbørsmengder (klimaendringer). Flere ansatte med lang erfaring og god lokalkunnskap har sluttet de senere årene. Innsatsområder i perioden: Kommunens byggherrefunksjon styrkes og utvikles slik at utskiftningstakten på ledningsnettet kan økes. Fokus på langsiktig planlegging og tydelig prioritering av grunnleggende vedlikeholdsoppgaver. Veilede og stille tydeligere krav til vann- og avløpshåndtering i nye utbyggingsprosjekter. Etablere tiltak som sikrer at nødvendig lokal erfaring og kompetanse er tilgjengelig for andre/nye ansatte

117

118 TERTIAL-RAPPORT Januar-april TERTIAL-RAPPORT Mai-august 2015 ÅRSEVALUERING

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018 Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 DAGSORDEN Innledning v/gh Utviklingstrekk og Rammebetingelser v/las Utfordringsbilde og mulighetsrom v/gh

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2016 2019, BUDSJETT 2016. Pressekonferanse 03.11.15

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2016 2019, BUDSJETT 2016. Pressekonferanse 03.11.15 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2016 2019, BUDSJETT 2016 Pressekonferanse 03.11.15 PRESENTASJON PROSESS KOMMUNESTYRETS BESTILLING PROFIL OG PRIORITERING DRIFTSBUDSJETT INVESTERINGSBUDSJETTET PRIORITERTE PROSJEKT

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Arne Steingrimsen Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/1570

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Arne Steingrimsen Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/1570 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Arne Steingrimsen Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/1570 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015-2018 Formannskapets innstilling til kommunestyrevedtak: 1. Kommunestyret godkjenner

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 Endelig saksframlegg pr. 18.11.13. Behandling i FSK 02.12.13 og KST 09.12.13 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Svelvik kommune velger som framtidig struktur for Svelvikskolen

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Månedsrapport økonomi

Månedsrapport økonomi Månedsrapport økonomi Oktober Prognoseutvikling Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Folkevalgte organer - - - - 200 200 250 300 250 400 Rådmannsfunksjon - 200 200 300 500 500 975 590 315 150 Felles

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Formannskapsmøte 14.10.2015 14.10.2015 1 Gjennomføring og agenda TEMAER: Prosess Hovedutfordringer og strategier Statsbudsjettet Forutsetninger og konsekvenser

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014-2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014-2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014-2017 BUDSJETT 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 OPPBYGGING AV DOKUMENTET: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 består av 5 hoveddeler: Kommuneplanens samfunnsdel; Her beskrives

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1667-8 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i:

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

2. TERTIALRAPPORT 2013

2. TERTIALRAPPORT 2013 2. TERTIALRAPPORT 2013 Arkivsaksnr.: 13/3450 Arkiv: 210 Saksnr.: Utvalg Møtedato 126/13 Formannskapet 15.10.2013 / Kommunestyret 31.10.2013 Forslag til vedtak: 1. 2. Tertialrapport 2013 tas til orientering

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

RAM M ESAK 2015. Budsjett 2015

RAM M ESAK 2015. Budsjett 2015 RAM M ESAK 2015 Kommuneplanens handlingsdel Budsjett 2015 2015 2017 Innhold Hva er Rammesaken?... 4 Kommuneplanens samfunnsdel gjennomføringskraft... 4 Økonomiske rammebetingelser... 5 Beslutningsgrunnlag

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 19.11.2009 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 26.11.2009 95/09 Kommunestyret 15.12.2009

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Kommunestyrets arbeidsseminar 2013

Kommunestyrets arbeidsseminar 2013 Kommunestyrets arbeidsseminar 2013 HP prosessen Videre tidsplan slik den er lagt fram i sak til formannskapet Formannskapet 15. mai - Kommuneproposisjonen a. Presentasjon - konsekvenser av kommuneproposisjonen

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/814 HØRING NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Notat fra KS fra 14 januar

Detaljer

Kommunalt plan- og styringssystem

Kommunalt plan- og styringssystem Kommunalt plan- og styringssystem Levanger og Verdal 7. juni 2012 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plan- og styringssystemet... 3 3. Årshjulet... 4 4. Plan- og styringssystemets dokumenter... 5 4.1 Planlegging...

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 %

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 % SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 01152 : : Hilde Vikan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 22.06. 93/10 INNDEKNING AV SKATTESVIKT OG ØKONOMISKE UTSIKTER FOR 2011-2014

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1 SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Ungdomsrådet Kultur- og fritidsutvalget

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015 Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan - 19, økonomiplan -19 og budsjett 29. oktober 2015 Befolkningsutvikling Klæbu 9000 350 8000 300 7000 6000 250 5000 4000 3000 2000 1000 200 150 100 50

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 og budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 og budsjett 2014 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2013/733-10 Arkiv: 151 Saksbeh: Emma Smeland Nygårdseter Dato: 20.11.2013 Utv.saksnr Utvalg Formannskap Kommunestyret Møtedato Økonomiplan 2014-2017 og budsjett

Detaljer

Budsjett og økoplan 2012-2015

Budsjett og økoplan 2012-2015 Budsjett og økoplan 2012-2015 Den politiske prosessen Strategimøte i formannskapet Hensikt: Sikre at formannskapet med utgangspunkt i partiprogram, kommuneplanen, driftserfaringer og kunnskaper om endrede

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Sel kommune Utskrift av møtebok. Budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017. Arkivsak: 2013/268-36 Arkiv: 145 Saksbehandler: Dato: 08.11.

Sel kommune Utskrift av møtebok. Budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017. Arkivsak: 2013/268-36 Arkiv: 145 Saksbehandler: Dato: 08.11. Sel kommune Utskrift av møtebok Arkivsak: 2013/268-36 Arkiv: 145 Saksbehandler: Solveig Nymoen Dato: 08.11.2013 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 116/13 Formannskapet 26.11.2013 55/13 Driftsutvalget 02.12.2013

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

Om viktigheten av å være godt gift, og Skifte dekk i fart og å ha store ambisjoner

Om viktigheten av å være godt gift, og Skifte dekk i fart og å ha store ambisjoner Om viktigheten av å være godt gift, og Skifte dekk i fart og å ha store ambisjoner Kommunal- og forvaltningskomiteen Vestfold og Holmestrand 04.11.15 v/gammelordfører Jonn Gunnar Lislelid, rådmann Gro

Detaljer

Økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012. Marnardal kommune

Økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012. Marnardal kommune Økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012 Marnardal kommune Rådmannens forslag 1 Dokumentets inndeling og innhold Innledning med rådmannens forord og sammendrag Del I Betalingssatser og hovedoversikter Del II

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 14.11.2010 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 23.11.2010 115/10 Kommunestyret 14.12.2010 77/10

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 188 543 185 219 3 324 261 351 72,1 % 3 645

Detaljer

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Politiske prioriteringer Politiske prioriteringer - DRIFT UTGIFTER INNTEKTER 2014 2015 2016 2017 2014 2015 2016

Detaljer

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 10.09.2014

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11. Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Fellesforslag Høyre og Fremskrittspartiet EIENDOMSSKATT Årsbudsjettet 2012: Endring: 1. Skattesatsen for boliger reduseres fra 4,1 promille til 3,5 promille.

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Versjon 2.0 av Norges Beste Barnehage og Norges Beste Skole orientering for oppvekst- og utdanningskomiteen 10. november 15 12.11.2015 1 Konsolidere og justere

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer