Månedsrapport økonomi

Transkript

1 Månedsrapport økonomi Oktober

2 Prognoseutvikling Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Folkevalgte organer Rådmannsfunksjon Felles utgifter Barnehage Skole Oppvekst Arbeid og kvalifisering Helse og omsorg Kultur og byutvikling Tekniske tjenester Vann og avløp Skatt, finans og årsoppgjør Prognoseutvikling Pr. oktober meldes det om et overskudd på kr ,- etter at det er nedbetalt 9,9 millioner kroner på tidligere års akkumulerte underskudd. Endringen fra september til oktober tilsvarer en bedring av resultatet med 0,4 millioner kroner. Ved utgangen av oktober meldes det et positivt resultat for 4 av 7 tjenesteområder i tillegg til Folkevalgte organer og Rådmannsfunksjonen som også har et positivt resultat. I prognosen tas det fortsatt høyde for en skattesvikt på 1,25 millioner kroner, til tross for at skatteinntektene for Svelvik og landet som helhet pr. oktober har skatteinngang som ligger over anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Årsaken til dette er at Svelvik kommune er en lavinntektskommune og får kompensasjon for at skatteinntektene ligger under gjennomsnittet. Når det i 2015 ser ut til at det er noen av de skattesvake kommunene som ligger over anslaget i RNB, inkludert Svelvik kommune, mens noen av de skattesterke kommunene på Vestlandet er de som opplever en nedgang. Dette vil således føre til at det blir et mindre gap mellom de skattesterke og skattesvake kommunene og dermed mindre behov for omfordeling. Rådmannen er etter økonomirapportering i oktober relativt sikker på at årsresultatet for 2015 vil medføre at det kan nedbetales på tidligere års underskudd som forutsatt, men vil allikevel peke på noen forhold som kan resultere i endringer: Avregning av skatteinntekter for 2015 og beregning av endelig inntektskompensasjon. Endelig beregning av kompensasjon for ressurskrevende brukere. Gjennomføring av jule- og nyttårshelga i tjenester med døgnkontinuerlig drift. Endelig pensjonsberegning for Avslutning av vann- og avløpsregnskapet. Forholdene nevnt over kan påvirke resultat i begge retninger, men ikke i så stor grad at det endelige resultatet vil avvike veldig fra budsjettet.

3 Lønnskostnader Lønnskostnader 2014/ Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober Årslønnsveksten fra 2014 til 2015 har vært på 4,5 %, etter at konsekvensene av årets lønnsoppgjør er innarbeidet. Det betyr at den underliggende kostnadsveksten er høyere enn lønnsoppgjøret skulle tilsi, men forklares av følgende forhold: Regnskapsavdeling tilbakeført til Svelvik kommune Flere stillinger innen barnevern som er eksternt finansiert. Flere stillinger i skole som er eksternt finansiert. Prosjektstillinger som er eksternt finansiert Overgang til Agresso som lønnssystem har medført at det er et mindre etterslep på timelister enn det var i det gamle systemet.

4 1000 kr. Pensjonskostnader Akkumulerte pensjonskostnader Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Sept. Oktober Pensjonskostnadene i 2015 er 5,2 % høyere enn ved samme periode i 2014 og utgjør en stor utfordring likviditetsmessig og resultatmessig. KLP har varslet at pensjonskostnadene for 2015 blir noe lavere enn det som var forutsatt i budsjettet som følge av god avkastning på pensjonsmidlene i 2014 og lavere lønnsvekst i 2015 enn forutsatt. I forhold til budsjett er det en innsparing i 2015 og midlene er benyttet til styrking av Oppvekst og Helse og omsorg. Rådmannsfunksjonen og folkevalgte organer Pr. oktober meldes det nå om et overskudd i 2015 på kr ,-. Årsaken til at mindreforbruket har vært synkende gjennom året var at tjenestekontoret frem til og med august var tilknyttet rådmannsfunksjonen. Innsparing i forhold til budsjett: Kompetansemidler Kommunereform Controller tiltenkt å være dedikert til helse og omsorg utsatt. Fellesutgifter Her meldes det nå om et budsjett i balanse etter at gjenværende lønnsreserve og innsparte pensjonskostnader i 2. tertial ble benyttet til å styrke Helse og omsorg med 1,0 millioner kroner og Oppvekst med 0,75 millioner kroner. Barnehager Barnehagene melder om et lite overskudd i Utviklingstrekkene for tjenesten kan oppsummeres på følgende måte:

5 Noe lavere kostnader til private barnehager enn budsjettert. Innføring av nye moderasjonsordninger ser ut til å holde innenfor de økonomiske rammer som staten har stilt til rådighet. For 2 halvår er det forutsatt en reduksjon fra 20 barn i andre kommuner i 1. halvår til 8 barn i 2. halvår. Endringen innebærer en positiv virkning i forhold til budsjettert antall på 11 barn under forutsetning av at det ikke dukker opp nye brukere i perioden. Ukjente endringer kan rokke ved prognosen for året. Høyt sykefravær i barnehagene med mye langtidsfravær. Som del av innsparingstiltakene er det en restriktiv bruk av vikarer. Det er også innført innkjøpsstopp ved barnehagene med unntak av helt nødvendig materiell Jan Apr Aug Sep Okt Antall barn med enkeltvedtak Antall årstimer spesialpedagogisk hjelp Andel HELTIDSBARN under 3 år i % 34,5 % 32,3 % 35,60 % 28,3 % 28,3 % 28,6 % Antall barn på venteliste uten tilbud Utnyttelsesgrad (andel plasser i bruk) 100,4 % 100,9 % 101.1% 92,9 % 96,9 % 97,3 % Antall barn fra andre kommuner ,0 0,0 Antall barn i andre kommuner Merk at det nå er et utvalg av måneder som måltallene fremvises for. Antall barn med enkeltvedtak er i oktober på 13, mens antall årstimer spesialpedagogisk hjelp har vært relativt stabilt fra april og utover. Det er ingen barn fra andre kommuner i de kommunale barnehagene. Utnyttelsesgrad på 97,3 %. 8 barn i andre kommuner som det betales for. Usikkerhet rundt dette tallet siden kommunene som har barna i sine kommuner ikke har noen plikt til å melde dette til bostedskommunen.

6 1000 kr. Arbeid og kvalifisering Tjenesten melder pr. oktober om et positivt resultat på kr ,-. Hovedårsaken til dette er at utbetalingene til økonomisk sosialhjelp er stabilisert og at inntektene knyttet til mottak av flyktninger er forsiktig budsjettert i 2015 og at dette vil gi en positiv virkning på driftsresultatet. Hvis resultatet for 2015 blir så godt at det er mulig å sette av til fond er det fra rådmannens side ønskelig at noe av inntektene fra mottak av flyktninger kan avsettes slik at de kan benyttes til å utjevne utgifter som vil påløpe i årene som kommer Økonomisk sosialhjelp - akkumulert Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Pr oktober ligger akkumulerte utbetalinger til økonomisk sosialhjelp kr ,- lavere enn ved samme periode i Selv om utbetalingsnivået i Svelvik fortsatt ligger høyt er det positivt at det kan se ut som den oppadgående trenden de siste årene har stoppet opp.

7 1000 kr 1800 Kvalifiseringsprogram og introduksjonsstønad Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Kvalifiseringsprogrammet er et tilbud om opplæring for personer som har mottatt økonomisk sosialhjelp i lengre tid og som ønsker å komme over i vanlig lønnet arbeid. Introduksjonsprogrammet er et tilbud til nyankomne flyktninger med opplæring i grunnleggende ferdigheter som trengs i det norske samfunnet og med tanke på å kvalifisere deltakerne til å delta i det norske arbeidslivet. Som det vises av figuren over har det vært en vekst i kostnadene fra 2014 til En nedgang i utgiftene til økonomisk sosialhjelp og vekst i kostnadene til kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsprogrammet er i tråd med den ønskede og logiske utviklingen som følge av vedtak om å ta i mot flere flyktninger. Utfordringen i et økonomisk perspektiv er at tilskuddet til flyktninger trappes ned over 5 år og innen denne tiden må en stor andel være økonomisk selvhjulpne for at det ikke skal gå ut over andre velferdsgoder som kommunen skal produsere Jan Mar Apr Aug Sep Okt NAV Total utbetaling økonomisk sosialhjelp pr. måned Antall samlet mottakere av sosialhjelp 106,0 85,0 98,0 97,0 67,0 48,0 76,0 Gjennomsnittlig utbetaling økonomisk sosialhjelp pr. måned Antall mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 54, ,0 50, Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 50,9 % 52,9 % 44,9 % 51,5 % 52,2 % 52,1 % 52,6 % Antall mottakere av sosialhjelp som har trygd 36, ,0 30, Andel mottakere av sosialhjelp som har trygd 34,0 % 32,9 % 34,7 % 30,9 % 28,4 % 31,3 % 28,9 % Antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp ,0 8,0 6,0 6,0 8,0 3,0 3,0 Andel langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp ,7 % 9,4 % 6,1 % 6,2 % 11,9 % 6,3 % 3,9 % Antall deltakere Kvalifiseringsprogram (gj.snitt pr. måned) Antall deltakere Introduksjonsprogram (gj.snitt pr. måned) Mottak av flyktninger Merk at det kun er et utvalg av måneder som vises. Antall mottakere har i 2015 ligget langt under det som var resultatet for Gjennomsnittlig utbetaling pr. mottaker varierer kraftig fra måned til måned. Andel mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde ligger relativt stabilt rundt 50 %, men det er ned fra 54 i 2014 til 40 i oktober 2015.

8 I oktober var det kun 3 langtidsmottagere av økonomisk sosialhjelp mellom 18 og 24 år og dette utgjør kun 3,9 % av de som mottar hjelp. Hittil i 2015 er det mottatt 6 flyktninger, men det er en familie på 6 personer bosatt i november og det er planlagt for ytterligere mottak i desember. Måltallet for 2015 er på 24 personer. Tekniske tjenester Tjenesten melder pr. oktober om et overskudd på 0,8 millioner kroner. Hovedårsaken til dette er: Flere vakante stillinger Lave energipriser Avventet igangsetting av vedlikeholdsprogrammer Mest sannsynlig vil overskuddet i tekniske tjenester i 2015 bli noe høyere enn det som er meldt. Kultur og byutvikling Tjenesten melder pr. oktober om et overskudd på 0,5 millioner kroner. Dette kan i all hovedsak tilskrives avdeling for kultur gjennom ledige lønnsmidler. Plan og bygg lå tidligere i 2015 an til et større overskudd, men har i andre halvdel av 2015 vært nødt til å kjøpe kapasitet til å ta unna restanser på byggesaker. Helse og omsorg Tjenesten melder pr. oktober om et merforbruk i størrelsesorden 1,7 millioner kroner. Dette er en forverring i forhold til september, men det er allikevel slik at aktivitetsnivået de siste månedene er under budsjett, men merforbruk pådratt tidligere i år klarer man ikke å ta inn. Budsjett styrket med 1,0 millioner kroner i 2. tertial Tjenestekontoret med et mindreforbruk i 2015 overført fra rådmannsfunksjonen. Innstramming av innleie i turnus. Inntekter for salg av plasser til andre kommuner oversteget budsjett og inntektene som nå kommer er bedring av prognose. Inntekter knyttet til ressurskrevende brukere blir noe høyere enn budsjettert. Innføring av ny turnus har medført at det forbrukes færre timer. Feb Apr Aug Sep Okt Antall langtidsplasser belagt 24,3 26,3 26,5 24,2 24,2 Antall korttidsplasser belagt 12,1 10,6 7,7 7,9 7,6 Antall korttidsplasser solgt 1,4 2,3 2,2 3,1 2,8 Gjennomsnittlig belegg sykehjem 37,8 39,2 36,4 35,2 34,6 Antall søknader mottatt Total Antall søknader mottatt Fysio Antall søknader mottatt Hjelpemiddel Antall vedtakstimer hjemmesykepleie Andel gjennomførte vedtakstimer hjemmesykepleie Antall snittbesøk pr mnd Antall vedtakstimer Praktisk bistand Andel gjennomførte vedtakstimer Praktisk bistand Antall brukere som mottar hjemmesykepleie og praktisk bistand Antall brukere som mottar tjenesten Trygghetsalarm I oktober har 34,6 av de 40 plassene ved Svelvik sykehjem vært belagt.

9 Av disse plassene har 2,8 plasser vært solgt til Sande kommune. Antall vedtakstimer hjemmesykepleie redusert fra toppen i august på 2298 timer til 1907 timer i oktober. Antall gjennomførte vedtakstimer har gått markant opp, fra 901 i februar til 1543 i oktober. Dette er nok først og fremst et uttrykk for at fokuset på rapportering ser ut til å gi effekt. Oppvekst Oppvekst har fra ikke vært en egen tjeneste. Helsestasjon har organisasjonsmessig vært knyttet til Arbeid og kvalifisering, mens barnevern, forebyggende team og kommunelegen har vært tilknyttet rådmannsfunksjonen. Samlet sett meldes det om et budsjett i balanse. I forhold til 2. tertial er dette en bedring, men dette er først og fremst knyttet til budsjettjusteringer vedtatt av kommunestyret. Barnevernet har i oktober fått mange nye bekymringsmeldinger, både på barn som ikke har vært i barnevernet og på barn som allerede har aktive saker i barnevernet. Barnevernet og forebyggende team er nå fulltallige og har i større grad anledning til å være ute på skoler og barnehager, samtidig som det kan være tett dialog med andre tjenester og dette vil naturlig føre til en økning i bekymringsmeldinger. I et forebyggende og tidlig innsats perspektiv er dette en god utvikling når barnevernet kommer tidligere inn i flere saker. Helsestasjonen driver i 2015 med et lite overskudd som følge av ledige lønnsmidler, mens folkehelse og eksterne helsetjenester drives i balanse. Forebyggende team og barnevern har til sammen et merforbruk på 0,15 millioner kroner og ble tilført 0,5 millioner kroner i 2. tertial. Eksterne helsetjenester ble styrket med 0,25 millioner kroner i 2. tertial for å dekke avregning for pasientskader for Jan Apr Aug Sep Okt HELSESTASJON: Antall konsultasjoner 0-6 år Antall konsultasjoner Skolehelsetjenesten Antall konsultasjoner Generell Journal Antall konsultasjoner Jordmortjenesten Antall konsultasjoner Smittevern Antall nyfødte BARNEVERN: Antall barn i fosterhjem Herav i forsterkede fosterhjem Antall barn med hjelpetiltak (i familien) herav barn over 18 år Antall barn i institusjonsplasser Sum antall barn med barnevernstiltak Bekymringsmeldinger - nye barn Antall henlagte bekymringsmeldinger Antall undersøkelsessaker under arbeid (akkumulert) Antall undersøkelsessaker avsluttet uten tiltak Antall undersøkelsessaker avsluttet med tiltak Antall undersøkelsessaker over frist Tilsynsbarn fra andre kommuner, alle fosterhjem i Svelvik Merk at det er et utvalg av måneder som fremvises i tabellen. Kraftig økning i antall konsultasjoner til skolehelsetjenesten.

10 Antall fosterhjem har gått ned fra 27 i januar til 19 i oktober, mens antall forsterkede fosterhjem er redusert fra 22 til 14. Antall barn med barnevernstiltak er redusert gjennom året og ligger nå på 56, noe som er 6 færre enn i august og 9 færre enn ved utgangen av Antall bekymringsmeldinger og undersøkelsessaker har vært kraftig økende i 2015, men ved å komme tidlig inn i sakene har barnevernet og forebyggende team muligheter for å sette inn tiltak og/eller veilede slik at dyre plasseringer unngås. Skole Tjenesten melder pr. august 2015 om et budsjett med et underskudd på 0,3 millioner ved årets slutt. Første hele driftsår med ny skolestruktur ser ut til å komme i havn i henhold til de økonomiske kalkylene. Ingen elever ved Frydenhaug skole i Drammen høsten Stram bruk av vikarer. Noe innsparinger på tildelte kompetansemidler. Alle som har søkt om videreutdanning har fått dette innvilget, men det har ikke vært nok søkere til å bruke opp potten. Merforbruk SFO, men allikevel bedring av resultat i forhold til tidligere år. Nedbemanning av assistentressurser som følge av færre barn som benytter SFO-ordningen enn det som var forutsatt i budsjettet. Færre barn plassert i andre kommuner gjennom barnevernet og som fører til lavere utgifter til grunnskoleopplæring. Ubenyttede midler til utvikling av Svelvik-skolen søkes overført til Tjenesten har fått tildelt kr ,- i skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Midler som ikke benyttes i 2015 overføres til Måltall rapporteres ved hvert tertial og ved årsslutt.

11 1000 kr Skatteinntekter Skatteinngang Svelvik kommune Jan. Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt 2014-akkum akkum bud Kommunesektoren ble i revidert nasjonalbudsjett kompensert for skattesvikten i forhold til anslagene i statsbudsjettet, men det er fortsatt stor usikkerhet om anslaget som da ble lagt til grunn holder for For å ta høyde for usikkerheten knyttet til inntektsutjevningen er det fortsatt lagt inn en sikkerhetsmargin på 1,25 millioner kroner. For Svelvik kommune er skatteinntektene pr. oktober 5,8 % høyere enn ved samme periode i 2014, men som lavinntektskommune som avhenger av utjevningstilskudd vil skatteinntektene for landet være mer avgjørende. Når det tas hensyn til inntektsutjevningen er skatteinntektene 4,6 % høyere enn ved samme periode i fjor. Hvis dette holder seg ut året betyr det at det vil bli et lite negativt avvik i forhold til budsjett. Finansutgifter I prognosen pr. oktober er det budsjettert med et overskudd på 0,4 millioner kroner. Rentene på lån med flytende rente har sunket marginalt i 2015 og fører til lavere renteutgifter enn budsjettert. Isolert sett vil overskuddet bli større i 2015, men reklassifisering av eiendeler i balansen kan føre til at det må avsettes mer til avdrag på lån enn det nedbetalingsplanene tilsier. Det tas ikke opp nye lån i 2015, med unntak av det som lånes ut i form av startlån og som skal være selvfinansierende. Årsoppgjørsdisposisjoner I 2015 er det budsjettert med 9,9 millioner kroner i nedbetaling av tidligere års underskudd, mens ikke disponerte midler (kr ,-) fra budsjettbehandling er meldt som mindreforbruk. Likviditet Likviditetssituasjonen gjennom 2015 har vært god og det går lengre og lengre tid mellom hver gang Svelvik kommune trenger å trekke på kassekreditten. Dette gir også et bedre forhold mellom finanskostnader og finansinntekter. I perioder har likviditeten vært såpass god at det har vært vurdert andre finansielle instrumenter enn bankinnskudd, men hensynet til risikoprofilen har vært avgjørende for at dette ikke har vært gjennomført.

12 Konklusjon For første gang i 2015 meldes det i oktober om et lite overskudd for året. Dette betyr at Svelvik kommune i 2015 vil nedbetale 9,9 millioner kroner på tidligere års underskudd og som er 1,0 millioner kroner mer enn den forpliktende planen godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet la opp til. Fra rådmannens side er det viktig å observere at flertallet av tjenestene holder seg innenfor sine rammer, mens tjenestene som har et merforbruk har strategier som gjør at de er på vei til å tilpasse utgiftene til de budsjettrammene som kommunestyret har stilt til rådighet. Økonomirapporteringen med måleindikatorer gjør også at det over tid bygges opp en kunnskap om tjenesteproduksjonen som vil føre til at år for år blir lettere å intervenere tidlig hvis den økonomiske utviklingen skulle gå feil vei. Rådmannen vil også påpeke at rammene for alle tjenester er stramme og at det balanseres på en knivsegg i mange tilfeller, men det å bruke mer penger enn inntektene tilsier er helt uaktuelt. Det vil bare føre til at kuttene i neste omgang må bli mer omfattende og ha en mer ødeleggende virkning.