KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014-2017"

Transkript

1 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL BUDSJETT 2014 Rådmannens forslag

2 OPPBYGGING AV DOKUMENTET: Kommuneplanens handlingsdel består av 5 hoveddeler: Kommuneplanens samfunnsdel; Her beskrives tiltak som følges for å nå vedtatte mål og strategier i perioden. Utviklingstrekk; Her framkommer en overordnet oversikt over tjenesteproduksjonen og analyse over demografi, sosioøkonomiske og organisatoriske kjennetegn. Rammebetingelser; Denne delen består av en oversikt over de forutsetninger som ligger til grunn for arbeidet. Profil og prioriteringer; Beskriver prioriteringene, politikken og strategiene for både samfunnsog tjenesteutviklingen. Rapporteringsområder; Denne delen beskiver tjenestene, deres utfordringsbilde og innsatsområder med tilhørende analyser og produksjonsmål. VEDLEGG: Trykkes ikke. Tjenestebeskrivelser Avgifter, gebyrer og brukerbetaling Fylkesmannnes forventningsbrev Rapport; Sammenligning av kommunenes administrative stillinger. Agenda Analyse 2013 Organisasjonskart pr Obligatoriske budsjettskjema Tiltaksspesifikasjon investeringer - 2 -

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Innledning KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Hovedmål og strategier Vekst og utvikling Klima og miljø Levekår Kommuneorganisasjonen Planstrategi Plansystem Effektmål UTVIKLINGSTREKK Demografiske kjennetegn Sosioøkonomiske kjennetegn KOSTRA-statistikk Organisasjonen Organisasjonsutvikling Kompetanseutvikling Nærværsarbeidet RAMMEBETINGELSER Frie inntekter Finanskostnader Eiendomsskatt Pensjonskostnader Kommunal Landspensjonskasse (KLP) Statens Pensjonskasse (SPK) Budsjettekniske forutsetninger

4 Likviditetsutvikling Fylkesmannens forventningsbrev PROFIL OG PRIORITERINGER Utfordringer Prioriteringer i Perioden Budsjett 2014 Driftsbudsjettet Budsjett 2014 Investeringsbudsjettet ROBEK - Forpliktende plan Verdigrunnlag oppsummering RAPPORTERINGSOMRÅDER Sentrale funksjoner og felles avsetninger Samfunn Interne tjenester Folkevalgte styringsoppgaver Barnehage Skole Helsefremmende tjenester Helsestasjon Folkehelse Barneverntjenesten Arbeid og kvalifisering NAV Voksenopplæring Bolig og aktivitet Tekniske tjenester Teknisk drift og teknisk rådgivning Eiendom Vann og avløp Helse og Omsorg

5 Døgnkontinuerlige tjenester Hjemmebaserte tjenester Støtte- og servicefunksjoner Kultur og byutvikling Kultur Plan og byggesak Frivilligsentralen VEDLEGG

6 FORORD Svelvik kommune hadde ved utgangen av 2012 et samlet driftsunderskudd på ca 34 mill. kroner. Vi har fra våren 2013 foretatt omfattende kutt tilsvarende 28 mill/år - i alle tjenester, i administrasjon og ledelse, i alle sektorer. Til tross for disse kuttene ligger kommunen an til et underskudd på ca 10 mill kr i 2013, som vil innebære et samlet akkumulert driftsunderskudd på 44 mill kr ved utgangen av året. Belastningen for våre innbyggere, brukere og medarbeidere er stor. Samtidig er det fortsatt et stort behov for ytterligere kutt og omstillinger. FORBEDRING KREVER ENDRING Svelvik kommune har over mange år brukt mer penger enn inntektene tilsier og dette har ført til at vi pr driver ulovlig, på kreditt. For at vi skal komme oss ut av denne situasjonen så gjennomfører vi et omfattende og langsiktig omstillingsarbeid, i alle våre tjenester. De største omstillingene i forhold til tjenesteproduksjonen skjer innen helse og omsorg. Vi skal bygge alle trinn i omsorgstrappa, slik at vi kan levere trygge, gode og effektive tjenester i framtida. Et krevende, viktig og motiverende arbeid. Skal vi få bedre tjenester og bedret økonomi så må vi gjøre endringer i måten vi prioriterer og arbeider på, i alle tjenester. Kommunestyret vedtok en rekke kutt og effekten av disse er god. Men, selv om den negative økonomiske spiralen ikke går så fort nedover som den gjorde vinteren 2013, så er ikke dette nok til å snu utviklingen og skape grunnlag for en sunn kommuneøkonomi. Flere av de vedtatte tiltakene gir bare midlertidig effekt. I sum så trenger vi å kutte for ytterligere mill. Dette har vært en av hovedoppgavene i arbeidet med budsjettet for HELHETLIG VURDERING Våre ledere i utdanningssektoren og hovedtillitsvalgte har samlet seg om vurderingene om at den nødvendige reduksjonen i utgifter på mill ikke kan tas ut andre steder i tjenesteproduksjonen enn i utdanningssektoren, og i første rekke gjennom en endring av skolestrukturen. Kommunestyret vedtok som en forutsetning for at vi skal kunne utarbeide et realistisk budsjett for 2014 å fremme en utredning om endring av utdanningssektoren i Svelvik kommune med minste innsparingseffekt på mill/år. En helhetlig vurdering av barnehage- og skolestruktur er i saken beskrevet som kjernen i dette. Utredningen er sendt på høring med frist Endelig vedtak i denne saken planlegges , og er lagt inn med forutsatt effekt i Budsjett Jeg vet at dette er krevende og vonde prosesser for et lokalsamfunn, for våre brukere, ansatte og medarbeidere. Å miste en nærskole eller barnehage midlertidig eller permanent, kan føles som et tap for det enkelte lokalsamfunn. Det oppleves av mange som tap av en god arbeidsplass og som lokalpolitiker ønsker man å vedta saker som skaper vekst og verdiskaping, og ikke saker som omhandler upopulære kutt og salderinger. Min vurdering er at det er helt nødvendig å gjennomføre disse endringene for å kunne få en reell endring av vår driftsøkonomi. Vi er ikke i en posisjon der vi kan ta oss råd til å betale for bygg vi ikke har barn og unge nok til å fylle, på bekostning av kvaliteten av våre oppvekst- eller helse- og omsorgstjenester. Jeg er ikke presentert for forsvarlige og realistiske alternativer. ENDRINGER I SKOLESTRUKTUR EN FORUTSETNING MEN IKKE NOK Kuttene vi har gjennomført fram til nå har vært innen alle tjenester og områder. Vi har så langt det har vært mulig søkt å skjerme de svakeste blant oss; rus og psykiatri. Behovene for tjenester i helse- og omsorgstjenestene er økende. Totalt sett bruker ikke Svelvik kommune mer på helse- og omsorgstjenester enn sammenlignbare kommuner, men våre budsjetter tilknyttet omsorgssektoren har vært for små i forhold til de reelle behovene kommunens innbyggere har

7 Innen utdanningssektoren er det motsatt. Der har vi over tid brukt mer penger pr. elev enn sammenlignbare kommuner fordi vi har mange skoler med få elever og fordi vi har hatt et dramatisk synkende barnetall over de 10 siste årene. Samtidig så ser vi at våre oppveksttjenester ikke har tilstrekkelig med ressurser til å levere den kvalitet på tjenestene som er nødvendig. Vi må sikre ressurser slik at vi kan gi våre barn og unge gode oppveksttjenester i framtida. Pengesekken vi har til rådighet for dette vil være mindre i årene som kommer, fordi vi må betale tilbake den gjelda vi har opparbeidet oss på drift, og fordi pensjonsutgiftene øker og inntektene våre reduseres. Det vedtatte effektiviserings- og omstillingsarbeidet vil derfor fortsette, i alle tjenester. DEBATT OG ENGASJEMENT MOTIVERER Svelvik kommune vedtok ny Kommuneplanens samfunnsdel i desember Dette er en ambisiøs og god plan, med strategier og mål for ønsket utvikling av Svelvik-samfunnet. I utarbeidelsen av planen lå det et stort innbyggerengasjement til grunn. Det samme engasjementet møter vi nå, når hele lokalsamfunnet Svelvik må igjennom store og krevende omstillinger, som følge av at det over mange år har blitt brukt mer penger på kommunale tjenester enn det vi har inntekter til. Frivillige krefter bidrar sterkt. Dette motiverer, det gir energi og helt konkret praktisk støtte og hjelp i det oppdraget vi som kommune er satt til å løse. Mange blir urolige over at det er så mange endringer, i arbeidshverdagen, i lokalsamfunnet og i tjenestetilbudet. Endringene må gå og går raskt, noe som er en belastning for mine ledere og medarbeidere som skal gjennomføre alle endringene, uten å miste den trygghet og faglig forankring som er nødvendig for å kunne ta ansvar. Ennå mer alvorlig er det faktum at endringene berører våre innbyggere og brukere av kommunale tjenester. Det er et meget krevende arbeid vi gjennomfører. DET ER KOMMUNESTYRET SOM BESTEMMER Det arbeides godt, også blant de hovedtillitsvalgte og kommunestyrets representanter, for å sikre omforente, helhetlige og gode løsninger i denne utfordrende situasjonen. Tilsvarende hos våre medarbeidere og ledere. De arbeider hardt, de deler sin kunnskap og sine synspunkter slik at vi kan finne den gode veien videre. Det utvises stor profesjonalitet, og det utøves mye lederskap og ansvarlighet i vår organisasjon, daglig. Kommunestyret har et krevende oppdrag, og beslutninger tilknyttet både budsjett og skolestruktur er deres ansvar. Så langt er jeg trygg på at det engasjementet og den debatten som føres i Svelviksamfunnet utløser mye energi og hardt arbeid. Dette er etter min mening det beste grunnlag for å kunne sette fortsatt gjennomføringskraft bak viktige politiske vedtak. Vårt felles ansvar. Gro Herheim Rådmann Svelvik,

8 INNLEDNING Svelvik kommune er en stor, kompleks og sammensatt organisasjon. Kommunens oppdrag med å sikre gode velferdstjenester og ønsket samfunnsutvikling for Svelvik er viktig og omfattende. Et betydelig antall konkrete tiltak er vurdert og ligger til grunn for årets budsjett. Økende forventninger og mer omfattende behov utfordrer de kommunale tjenestene. For å møte utfordringene må det omstilles og effektiviseres. Det er et særlig behov for utvikling av tjenester innen skole, helse og omsorg. For å lykkes med å håndtere omfattende oppgaver og en helhetlig utvikling må kommunen prioritere å styrke sitt internkontrollarbeid og prioritere kompetanseutvikling hos ledere og medarbeidere i perioden. Prioriteringene i Kommuneplanens handlingsdel ; Budsjett 2014 har to hovedambisjoner: Sette kraft bak arbeidet med å realisere de mål og ambisjoner som ligger i kommuneplanens samfunnsdel. Legge grunnlag for et realistisk budsjett 2014, gjennom omfattende omlegging av skolestrukturen, jf. vedtak Rammesak Arbeidet med Kommuneplanens handlingsdel ; Budsjett 2014 ble startet opp rett etter kommunestyrets vedtak Rammesak Det er utarbeidet ny organisasjonsuavhengig struktur/oppbygging av budsjettets rapporteringsområder, med ambisjon om å gi kommunestyret en mer detaljert kunnskap om budsjettmessige disponeringer og konsekvenser, samt at budsjettet som verktøy for rammestyring styrkes. Kommuneplanens handlingsdel ; Budsjett 2014 forholder seg til økonomiske virkemidler, men søke å identifisere og legge fram for kommunestyret en breiere verktøykasse, der også Svelvik kommunes prioriteringer i forhold til andre strategiske verktøy, som partnerskap, kompetanse, planstrategi, medarbeidere, ledelse, bygg, teknologi og arbeidsform vurderes

9 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HOVEDMÅL OG STRATEGIER Kommuneplanens samfunnsdel er en plan med mål som skal realiseres innen Kommuneplanens handlingsdel er en 4-årig plan og omfatter årene Under følger handlingsprogrammet med tiltak for oppfølging av de mål og strategier som er vedtatt i Kommuneplanens samfunnsdel. Samfunnsmålene i tabellen under tilsvarer Sånn vil vi ha det i kommuneplanens samfunnsdel, og undertekstene tilsvarer kulepunktene. Det er kun de kulepunktene som vil prioriteres i 4-årsperioden det er laget tiltak til. Tiltakene vil beskrives nærmere under det respektive rapporteringsområdet. Vekst og utvikling Samfunnsmål: Økt og balansert befolkningsvekst Tilrettelegge for økt boligbygging Kommuneplanens arealdel er ferdigstilt Ansvar Kultur og byutvikling Det er utarbeidet et konsept med sikte på realisering av Svelvik Brygge Det er bygd 200 boliger i Nesbygda i 4-årsperioden Det er igangsatt et samarbeidsprosjekt med Sande med sikte på boligutbygging i Hovet-området på Berger Det er bygd 40 boliger på Berger Rådmannen Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Det er bygd 100 boliger på Ebbestad Kultur og byutvikling Infrastrukturbehov i fht vekst er avklart Rådmannen Styrke kommunens rolle som pådriver og tilrettelegger i boligutviklingen Kommunens rolle i fht boligutvikling er avklart Rådmannen Det er etablert dialog med utbyggere/investorer Rådmannen Det er opprettet rutiner for samarbeid med grunneiere Kultur og byutvikling Rådmannen Det er utarbeidet en temaplan for vekst- og utviklingsområdet Sikre en variert boligmasse og sirkulasjon i boligmassen Det er utarbeidet en analyse over boligtyper og ønskede Kultur og boformer (for å få en variert boligmasse + sirkulasjon) byutvikling Boligsosial profil er sikret i alle utbyggingsprosjekter Rådmannen Legge til rette for å få flere unge og barnefamilier til kommunen Det er avklart hvordan kommunen kan bidra for å markedsføre mot unge når boligprosjekter er avklart Kultur og byutvikling - 9 -

10 Samfunnsmål: Svelvik skal være attraktivt som bosted og besøksmål Tilrettelegge gode transportløsninger for pendlere Det er gjennomført en pendlerundersøkelse for å kartlegge markedspotensial for ekspressbuss til Oslo Det er igangsatt en prøveordning med ekspressbuss til Oslo Det er etablert pendlerparkering på Brennatoppen Prioritere Svelvik sentrum som levende møteplass + ta vare på viktige kvaliteter i eksisterende områder + bruke kulturarven som ressurs i stedsutviklingen + synliggjøre, bevare og videreutvikle Svelviks særegenheter knyttet til sentrum Det er utarbeidet en mulighetsstudie med sikte på samlokalisering av offentlige publikumsrettede og frivillige aktiviteter i området kinogården/sbv/storgata 55 Kirkeparken er oppgradert i fht ønskede funksjoner Lallaparken er oppgradert Snekkerbekken er opparbeidet som gangvei til sentrum Ansvar Rådmannen Rådmannen Tekniske tjenester Rådmannen Tekniske tjenester Tekniske tjenester Tekniske tjenester Det er lagt planer for hvordan branngatene i sentrum skal Kultur og utvikles byutvikling Opparbeiding av branngatene er påbegynt Teknisk Mulighetene for gjestebrygger i sentrum er kartlagt Kultur og byutvikling Det er tilrettelagt for korttidsopphold for båt i sentrum, på Tekniske kommunal eiendom/grunn tjenester Kvaliteter og kulturarv i sentrum er kartlagt Kultur og byutvikling Det er utarbeidet en byggeskikkveileder for sentrum Det er utarbeidet en byggeskikkveileder for Øvre Svelvik Sjøbod i Øvre Svelvik er rehabilitert til kystledhytte Styrke fellesskapet og vi-følelsen i Svelvik Det er arrangert historiske vandringer - Månedens post KN-appen er utarbeidet (Kultur- og naturapp) Det er avholdt en felles markering av grunnlovsjubileet Fremme gode bomiljøer i ny bebyggelse og ta vare på viktige kvaliteter i eksisterende områder Statuttene for byggeskikkprisen er revidert Det er planlagt avbøtende tiltak i nærmiljø som blir berørt av skolenedleggelse Det er etablert avbøtende tiltak i nærmiljø som blir berørt av skolenedleggelse Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Rådmannen Rådmannen X

11 Synliggjøre, bevare og videreutvikle Fossekleiva og Bergers kulturmiljø Ytterligere forfall av Nedre fabrikker på Berger er stoppet Kunst Rett Vest er avholdt i Fossekleiva Fossekleiva kultursenter og Berger museum er offisielt åpnet og utviklet til et levende kunst og kultursenter Det er lagt en strategi for hvordan Berger kulturmiljø skal ivaretas Fornminner (gravrøyser, gravkammere) er sikret, i samarbeid med Sande kommune Ha fokus på positiv omdømmebygging Det er gjennomført 10 tiltak som stimulerer til å framsnakke Svelvik og som setter Svelvik på kartet Det er planlagt tiltak for å stimulere til mer bruk av kvaliteter, aktiviteter og tilbud Svelvik har å by på (strender, turløyper, sentrum, lettere å orientere seg/finne fram) Det er etablert informasjonssentral for besøkende til Svelvik Boplikten tas opp til vurdering Boplikten er vurdert for sentrum Boplikten er vurdert for hele kommunen Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Rådmannen Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Arbeid og kvalifisering Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Samfunnsmål: Svelvik skal være attraktivt for næringsvirksomhet Ansvar Styrke kommunens rolle som pådriver og tilrettelegger i næringsutviklingen Kommunens rolle i fht næringsutvikling er definert Rådmannen Grunnane næringsområde er tilgjengelig for Kultur og næringsaktører som ønsker å kjøpe næringsareal byutvikling Det er etablert dialog med gårdeiere i sentrum med sikte på Kultur og samarbeid for å sikre gode kår for næring byutvikling Det er etablert et system for å holde oversikt over ledige Rådmannen næringsarealer Eierskapsmeldingen for kommunens eierskap i selskaper Rådmannen er vedtatt og målene med eierskapene er klarlagt Det er laget en oversikt over kommunens regionale og Rådmannen interkommunale samarbeid og samarbeidsavtaler Bidra til gode rammevilkår for bedrifter og landbruk Planarbeidet angående ny Fv 319 er igangsatt Rådmannen

12 Klima og miljø Samfunnsmål: Redusere behovet for bilkjøring Tilrettelegge for økt bruk av kollektivtransport Ansvar Mulige virkemidler for nattbuss er kartlagt Rådmannen Det er igangsatt prøveordning med nattbuss Rådmannen Tilrettelegge for å bygge gang- og sykkelveier Det er utarbeidet strategier som intensiverer arbeidet med bygging av gang- og sykkelveier Tekniske tjenester Samfunnsmål: Bygge mer klima og miljøvennlig Redusere bruken av energi og tilrettelegge for effektiv utnyttelse av fornybare og lokale energikilder Det er etablert rutiner i oppstartsmøter med utbyggere for å stimulere til bruk av fornybare og lokale energikilder, og om klima- og energivennlige løsninger ved bygging Den totale energibruken i kommunens egne bygg og leide arealer skal reduseres med 20 % pr. m2 (basisår 2006) Oljeforbruk i kommunale bygg er faset ut Det er etablert SD-anlegg (Sentralt Driftskontrollanlegg) og system for EOS (verktøy for å følge energibruk) i alle kommunale bygg Ansvar Kultur og byutvikling Tekniske tjenester Tekniske tjenester Tekniske tjenester X X Samfunnsmål: Forvalte spesielt verdifulle arealer og naturressurser på en bærekraftig måte Sikre kulturlandskapet og verne sårbar natur Kulturlandskapet er kartlagt Sikre verdifulle rekreasjonsområder og sammenhengende grønnstrukturer Det er laget en plan for sikring av verdifulle rekreasjonsområder og sammenhengende grønnstrukturer Det er iverksatt tiltak i hht plan for verdifulle rekreasjonsområder Ansvar Kultur og byutvikling Tekniske tjenester Tekniske tjenester Levekår Samfunnsmål: Flere Svelvikinger har god helse lenger Legge til rette for fysisk aktivitet og helsefremmende tiltak Det er laget en plan for folkehelsearbeidet i Svelvik kommune Det er skaffet oversikt over innbyggernes helsetilstand og kommunediagnose Det er planlagt rundløyper i tilknytning til Svelvik sentrum Ansvar Helsefremmende Helsefremmende Helsefremmende

13 Samfunnsmål: Innbyggerne trives i Svelvik Legge til rette for boformer og områder som fremmer sosial kontakt og tilhørighet Det er avklart hvordan boligsosialt arbeid skal brukes som aktivt virkemiddel Det er bygget egnede boliger for unge i etableringsfasen Styrke sosial nettverksbygging og inkludering Det er laget en strategi for mottak av flyktninger Legge til rette for bredde i organiserte og uorganiserte aktivitetstilbud Det er etablert skateanlegg i sentrum Ansvar Rådmannen Kultur- og byutvikling Arbeid og kvalifisering Kultur- og byutvikling Samfunnsmål: Flere bidrar til et enda bedre lokalsamfunn (frivillighet) Stimulere frivillige til aktivt å bidra til positive tiltak i lokalmiljøet Det er avklart hvordan de som henvender seg til kommunen med ønske om å bidra frivillig kan få mulighet til å bidra positivt i nærmiljøet Det er arrangert FrivilligBørs Det er arrangert temadag om frivillighet for administrasjon og politiske ledelse Ansvar Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling Samfunnsmål: Barn og unge skal gis et godt utgangspunkt for å mestre voksenlivet Ansvar Legge til rette for at alle barn og unge opplever faglig og sosial mestring Sosial kompetanseplan for barnehagene er revidert Barnhage Det er lagd opplegg for å fremme aksept for ulikheter blant Barnhage barna Det er etablert rutiner for å sikre at barn får delta og ha Barnhage innflytelse over barnehagehverdagen Det er laget tiltaksplan mot mobbing i barnehagen Barnhage Tiltaksplan for å gi gutter og jenter like muligheter brukes Barnhage aktivt i alle barnehagene Det er utarbeidet en plan for enhetlig og helhetlig utvikling Skole av Svelvikskolen Satsingsområdene i Ny Giv er implementert i ordinær drift Skole Det er etablert funksjoner i skolene som ivaretar barnas Skole skolemiljø som for eksempel miljøarbeider, aktivitetstiltak Det er etablert en fast kontakt mellom skole og lokalt Skole næringsliv (praksisplasser) Det er opprettet helsestasjon for ungdom Helsefremmende

14 Arbeide for at unge i Svelvik fritt skal kunne velge utdanning og arbeid, på tvers av fylkesgrenser Det er etablert en ordning slik at unge fra Svelvik kan velge å søke videregående skole i Buskerud på lik linje med unge som bor i Buskerud, for linjer som ikke er tilgjengelige ved Sande videregående skole Det er etablert en ordning som gir arbeidssøkende som trenger bistand fra NAV like rettigheter i Buskerud og Vestfold Rådmannen Rådmannen Samfunnsmål: Helhetlig innsats for barn og unge med særlige behov Tidlig identifisering av behov og igangsetting av tiltak for barn og deres familier Det er utarbeidet en temaplan som ivaretar tverrfaglig samarbeid i oppvekstfeltet Det er etablert et fast tilbud om foreldreveiledning Ansvar Rådmannen Helsefremmende Utrede flytting av PPT fra Drammen til Svelvik. Rådmannen Utvikle gode organiseringsformer og sikre koordinert og samordnet innsats for barn og unge med særlige behov Det er etablert et lavterskel aktivitetstilbud for unge med behov for tett oppfølging i en periode Alle under 30 år har tilbud om arbeid eller aktivitet Arbeid og kvalifisering Arbeid og kvalifisering Samfunnsmål: Forutsigbare og tilfredsstillende tilbud til en voksende gruppe omsorgstrengende Kartlegge framtidige omsorgs- og kompetansebehov Det er utviklet system for rekruttering av helsepersonell Det er utarbeidet oversikt over fremtidig bemanningsbehov for helse og omsorg Gi riktig tjeneste på riktig omsorgsnivå, og til riktig tid (omsorgstrappa) Det er utarbeidet en omsorgsplan Boligsosial handlingsplan er oppdatert Det er opprettet forebyggende team for eldre Det er opprettet helsestasjon for eldre Det er etablert dagsenter for demente Det er opprettet frisklivssentral Det er etablert to nye bofellesskap i Eikveien Det er bygget omsorgsboliger i Lille Åsgata Det er bygget bofellesskap i Murgården Det er bygget kommunale boliger i Strandgata Ansvar Helse- og omsorg Helse- og omsorg Helse- og omsorg Arbeid og kvalifisering Helse- og omsorg Helse- og omsorg Helse og omsorg Helse fremmende Helse og omsorg Helse og omsorg Helse og omsorg Helse og omsorg

15 Igangsette aktive tiltak for å utvikle, rekruttere og beholde kompetanse innen helse- og omsorgstjenesten Det er lagd en plan for å rekruttere og ivareta lærlinger innen helse og omsorgfaget Det er rekruttert 10 lærlinger innen helse- og omsorgsfaget Helse og omsorg Helse og omsorg Kommuneorganisasjonen Det er rådmannens ansvar å definere og følge opp de fleste av strategiene for å nå de måla som er satt for utvikling av kommuneorganisasjonen. Tiltak for dette beskrives i den enkelte virksomhetsplan og rapporteres direkte til rådmannen. Samfunnsmål: Klare mål og retninger Ansvar Bygge en organisasjon som arbeider mot felles mål, og kontinuerlig evaluerer og korrigerer retning Rådmannen Løpende Etablere et plan- og rapporteringssystem Rådmannen Løpende Formidle tydelige forventinger og krav Rådmannen Løpende Samfunnsmål: En robust og dynamisk organisasjon Ansvar Avklare roller på alle nivå Rådmannen Løpende Sikre god informasjons- og kommunikasjonsflyt, både Rådmannen Løpende internt og eksternt Det er laget en kommunal informasjonsstrategi Rådmannen Rekruttere, beholde og utvikle dyktige ansatte og Rådmannen Løpende ledere Skape rom for helhetlig og langsiktig planlegging Rådmannen Løpende Det er laget oversikt over alle kommunale bygg og Rådmannen eiendommer, langsiktige behov er definert og effektiv arealbruk er vurdert Det er avklart en hensiktsmessig driftsform i fht kommunale Tekniske bygg og eiendommer tjenester Det er gjennomført en evaluering av behovet for kirkebygg i Svelvik kommune Rådmannen Samfunnsmål: En offensiv kommune med fokus på fremtiden Definere Svelviks rolle i regionen og utvikle gode samarbeidsrelasjoner Eierskapsmeldingen for kommunens eierskap i selskaper er vedtatt og målene med eierskapene er klarlagt Det er laget en oversikt over kommunens regionale og interkommunale samarbeid og samarbeidsavtaler Ansvar Rådmannen Løpende Rådmannen Rådmannen

16 Legge til rette for involvering, medvirkning og dialog Rådmannen Løpende med innbyggerne Det er etablert en særskilt ordning for å ivareta barn og Rådmannen unges interesser i planleggingen (pbl 3-3) Barnetråkk er etablert som fast ordning Skole Det er etablert rutiner for å sikre at innbyggere involveres i saker som angår dem og at brukere får de tjenester de trenger Rådmannen Samfunnsmål: Økonomisk handlefrihet Ansvar Sørge for god økonomiplanlegging og -oppfølging Rådmannen Løpende Sikre samsvar mellom tjenestenivå og økonomi Rådmannen Løpende Stimulere til økt samarbeid internt og eksternt Rådmannen Løpende

17 PLANSTRATEGI Planprosesser er en av strategiene en kan benytte i arbeidet med å nå valgte mål. Planstrategien omhandler en oversikt over hvilke planer en ser for seg er sentrale i perioden og hvordan disse forholder seg til kommunens plansystem. Plansystem Kriterier: Kommuneplanens samfunnsdel Skal bygge på målene i kommuneplanen og angi politisk retningsvalg og viktige strategier eller være politiske strategidokumenter Må gjelde for kommunens myndighetsområde / et område vi kan påvirke Skal bestilles og behandles politisk Må ha et målbart handlingsprogram med tidsperspektiv Temaplan / kommunedelplan Kommuneplanens handlingsdel Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan (områdeplan/detaljplan) Planoppgave Ansvar Lovpålagte planer ( ) Vedtas 2014 Vedtas 2015 Vedtas 2016 Vedtas 2017 Kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel (rulleres) Rådm Pbl 11-2 Kommuneplanens arealdel (delvis revidering) Rådm Pbl 11-2 Kommuneplanens handlingsdel med Rådm Pbl 11-2 og årsbudsjett (årlig rullering) komm.loven Tema- og kommunedelplaner Omsorgsplan (inkl Rusmiddelpolitisk H&O Alkoholloven handlingsplan) (ny) 1-7 Temaplan for barn og unge - ivaretar tverrfaglig Rådm samarbeid i oppvekstfeltet (ny) Temaplan for vekst og utvikling (ny) Rådm Folkehelseplan (ny) (inkl eksisterende Helsefr. kommunedel for kulturhus, anlegg og områder for idrett, nærmiljø og friluftsliv) Handlingsdel rulleres årlig. Boligsosial handlingsplan (revideres) A&K ROS-analyse (revideres) Rådm Temaplan for enhetlig og helhetlig utvikling av Skole Svelvikskolen (ny) Trafikksikkerhetsplan (revideres) Rådm Handlingsdel rulleres årlig Reguleringsplaner Områderegulering for Berger (inkl kulturmiljø) K&B Områderegulering for sentrum K&B Områderegulering for Ebbestad K&B Områderegulering for Nesbygda K&B

18 EFFEKTMÅL For å vurdere om prioritert innsats bidrar til å nærme seg målene satt i Kommuneplanens Samfunnsdel foreslås effektmål som i sum skal vise om samfunnsutviklingen går i den retning som er satt i målene. For effektmålene skal det rapporteres årlig i årsmelding. Forklaring: 2012 er oppnådd resultat 2013 rapporteres ved årsmelding for er mål til vedtak. Her settes ambisjon for disse effektindikatorene i perioden fram til utgangen av VEKST OG UTVIKLING Økt folketall Årlig befolkningsvekst i %. Balansert befolkningsvekst Andel av befolkningen i aldersgruppen 6-15 år Økt takt i boligbyggingen Antall nye boenheter Attraktivt for næringslivet Plassering i NHO NæringsNM KLIMA OG MILJØ Redusere behov for bilkjøring økt trafikksikkerhet Antall m gang/sykkelvei kommunalt ansvar LEVEKÅR Flere i arbeid og utdanning Antall brukere i kvalifiseringsprogrammet NAV Mestring av eget liv Antall ungdom (18-24 år) som har mottatt økonomisk sosialhjelp i løpet av siste 12 mnd. God helse Legemeldt sykefravær i hele Svelvik kommune Økt gjennomføringsgrad videregående skole Viser: % drop-out (KOSTRA) KOMMUNEORGANISASJONEN Høyere inntekter Viser: Skatteinntekten vs. andre kommuner i % Presenteres til 1. Tertial Det skal fram mot 1. tertial som del av arbeidet med utvikling av kommunens mål- og styringssystem (jf. vedtak i Rammesak 2014) utarbeides produksjonsmål for alle tjenester. Det vil deretter bli rapportert på produksjonsmålene tertialvis. I motsetning til effektmålene skal produksjonsmålene være tilknyttet tjenesteproduksjonen

19 UTVIKLINGSTREKK DEMOGRAFISKE KJENNETEGN Svelvik kommune har i perioden hatt en svak befolkningsvekst og i perioder en svak nedgang i innbyggertallet. Fra har det vært en samlet befolkningsvekst med 125 personer eller 1,94 %. Fra 2012 til 2013 har det vært en nedgang i innbyggertallet med 11 personer De demografiske endringene i Svelvik kommune har i perioden vært meget store og det har vært en forskyvning i befolkningen fra en ung befolkning til en stadig eldre befolkning

20 I aldersgruppen 0-5 år vært en nedgang med 70 personer eller 15,05 %. I aldersgruppen 6-15 år har det vært en nedgang med 161 personer eller 16,58 %. I aldergruppen 67 år+ har det vært en økning med 207 personer eller 28,51 %. For Svelvik kommune har dette i perioden betydd at behovet for tjenestetilbud til barn og unge har vært synkende, samtidig som inntektene gjennom rammetilskudd er redusert år for år. For aldersgruppen 67 år+ har det i perioden vært en stor økning som gir en øket etterspørsel etter tjenester. Til tross for de dramatiske demografiske endringene de siste 10 årene har fortsatt Svelvik en befolkning med en lavere gjennomsnittsalder enn landsgjennomsnittet, men i løpet av 5-10 år vil Svelvik kommune ha en mer aldrende befolkning enn landsgjennomsnittet hvis nåværende trend fortsetter. Rammetilskudd til kommunene fordeles gjennom fastsatte kriterier hvor aldersgruppeinndeling er viktigste parametre. De store endringene som Svelvik har hatt de siste 10 årene og utsiktene for årene fremover krever at budsjettallokeringen tar opp i seg endringene og følger de demografiske endringene. SOSIOØKONOMISKE KJENNETEGN Svelvik 2012 Svelvik 2011 Svelvik 2010 Befolkningsdata pr Folkemengden i alt Andel kvinner 50,0 49,8 49,8 Andel menn 50,0 50,2 50,2 Andel 0 åringer 1,0 0,8 0,7 Andel 1-5 år 5,0 5,2 5,4 Andel 6-15 år 12,3 12,9 13,1 Andel år 4,0 4,0 4,4 Andel år 7,3 7,4 6,7 Andel år 56,1 56,0 56,6 Andel år 10,7 10,2 9,6 Andel 80 år og over 3,5 3,6 3,5 Svelvik kommune har fortsatt en relativt ung befolkning i landssammenheng, men som tabellen over viser er andelen barn og unge på vei nedover, mens andelen eldre er stigende

21 Svelvik 2012 Sande 2012 Levekårsdata Andel skilte og separerte år 13,3 12,0 Andel enslige innbyggere 80 år og over 69,7 65,7 Forventet levealder ved fødsel, kvinner 82,2 82,2 Forventet levealder ved fødsel, menn 78,3 78,3 Levendefødte per 1000 innbyggere 9,4 10,6 Døde per 1000 innbyggere 9,6 7,5 Innflytting per 1000 innbyggere 64,4 69,9 Utflytting per 1000 innbyggere 65,3 55,6 Samlet fruktbarhetstall 1,5 2,0 Andel innvandrerbefolkning 10,7 10,1 Andel innvandrerbefolkning 0-5 år 13,2 11,5 Andel innvandrerbefolkning 1-5 år 13,0 11,1 Andel innvandrerbefolkning 0-16 år 9,5 9,1 Bosettingsstruktur Andel av befolkningen som bor i tettsteder 90,6 67,0 Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter 5,3 5,3 Arbeidsmarked Andel arbeidsledige år 3,8 2,3 Andel arbeidsledige år 1,5 1,8 Andel av befolkningen år som pendler ut av bostedskommunen 47,6 52,2 KOSTRA-STATISTIKK 4 4 3,5 3,3 3 2,8 3 2, ,6 1,2 1 0 Svelvik 2012 Sande 2012 Kostragruppe Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Netto finans i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter var for Svelvik kommune 6 % høyere enn referansekommunene og 25 % høyere enn Sande kommune

22 Netto finanskostnader i prosent av brutto driftsinntekter var for Svelvik kommune i % høyere enn Sande og 92 % høyere enn referansekommunene. Årsaken til dette er at Svelvik kommune driver sin virksomhet med kassekreditt, mens de fleste andre kommuner har avkastning på finansielle instrumenter som bankinnskudd, obligasjoner, aksjefond, pengemarkedsfond etc. 8 7, ,9 6, Svelvik 2012 Sande 2012 Kostragruppe Lønn, administrasjon og styring, i % av totale lønnsutgifter, konsern Svelvik kommune benytter en lavere andel av lønnsutgiftene på administrasjon og styring enn referansekommunene og Sande kommune. Når Svelvik kommune allikevel kommer ut med et høyere forbruk pr. innbygger på administrasjon kommer dette av at felleskostnader som IKT, annonsering etc. i mindre grad fordeles ut på andre tjenesteområder , ,6 6,4 6, ,8 3 1,2 3,1 0 Svelvik 2012 Sande 2012 Kostragruppe Andel kjøp fra andre offentlige virksomheter, grunnskole Andel kjøp av tjenester fra private, sosialtjenesten Andel kjøp av tjenester fra private, helse og omsorg Figuren over viser andel kjøp av tjenester i forhold til total ressursbruk innen de ulike tjenesteområdene

23 Gjennomgående kjøper Svelvik kommune en høyere andel av tjenestene enn referansekommunene og Sande kommune. Innen grunnskolesektoren var andel kjøp i Svelvik kommune 7,6 %, mens det for referansekommunene var 3 % og for Sande kommune 2,8 %. Dette er et uttrykk for at Svelvik kommune har flere elever i fosterhjem som det kjøpes skoleplasser til og en hyppigere bruk av spesialskoler. Andel kjøp av tjenester innen helse og omsorg er bortimot det dobbelte av andelen i Sande kommune og referansekommunene. Sannsynligvis er dette et uttrykk for en lite utbygd omsorgstrapp i Svelvik kommune, som fører til at kommunen ender opp med å kjøpe tilbud i andre kommuner og/eller hos private aktører. Den høye andelen kjøp av tjenester kan være en utfordring i forhold til det å bygge opp kompetanse i egen organisasjon og i forhold til effektiviseringstiltak. KOSTRA-tall 2012 Svelvik Sande Kostragruppe 7 Svelvik vs. Sande Svelvik vs. KG7 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 93,4 86,1 90,6 108,5 % 103,1 % Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 9,6 9,7 7,8 99,0 % 123,1 % Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,8 7,3 8,8 134,2 % 111,4 % Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 7,2 8,1 7,9 88,9 % 91,1 % Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 17,7 11,5 12,7 153,9 % 139,4 % Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år 4,6 3,7 : 124,3 % Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 6,7 4,2 : 159,5 % Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 18,0 18,0 17,0 100,0 % 105,9 % Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år ,8 % 160,0 % Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år ,2 % 93,8 % Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over ,7 % 94,8 % Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning ,1 % 30,8 % Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over ,1 % 125,6 % Brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass ,2 % 88,6 % Tabellen viser en oversikt over noen av de mest sentrale KOSTRA-indikatorene og en sammenligning i forhold til Sande kommune og referansekommunene i Kostragruppe 7. Et gjennomgående trekk er at Svelvik innen mange tjenester har en høyere dekningsgrad enn sammenlignbare kommuner og mulige årsaker kan være: o o o Behovet for tjenester til innbyggere i Svelvik kommune er høyere Manglende prioritering av tjenestetilbudet Kvantitet er prioritert fremfor kvalitet i tjenesteproduksjonen Et gjennomgående trekk er også at Svelvik kommune ofte har en høy dekningsgrad på tjenester som er dyre å produsere (institusjonsplasser), mens det er lavere dekningsgrad på tjenester som relativt sett er rimeligere å produsere (boliger med heldøgns bemanning)

24 ORGANISASJONEN Organisasjonsutvikling Det har vært gjennomført organisasjonsendringer, som vist i vedlegg; Organisasjonskart pr Hovedhensikten med organisasjonsutviklingsarbeidet har vært å styrke tjenesteproduksjonen, gjennomføringskraft for politiske vedtak og rigge oss for utfordringer vi står overfor. ORGANISASJONSJUSTERINGENE SKAL BIDRA TIL Å: Tydeliggjøre ansvar og delegere myndighet og hverdagsmakt til medarbeidere i organisasjonen. Styrke rådmannsfunksjonens rolle i organisasjonen med systemovergripende kompetanse vedr. mål- og resultatoppfølging, kvalitetssystem, arkiv, post, personal, økonomistyring og politisk sekretariat. Løfte fram arbeidet med å realisere mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel. Etablere samarbeidsstrukturer på tvers i organisasjonen spesielt innen oppvekstfeltet og regionale utviklingsoppgaver som næringsutvikling, kultursamarbeid, samferdselspolitikk, boog arbeidsmarkedsstrategier m.v. Styrke kapasiteten innen tekniske tjenester, særlig innen ledelse av byggeprosjekt. Prioritere bruken av kultur- og byutviklingstjenester for å fremme vekst og verdiskaping. Prioritering av helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og barnevern. Tilgjengeliggjøre barnehagenes kompetanse i oppvekstfeltet. Legge til rette for utvikling av framtidens Svelviksskole. Prioritere grunnleggende velferdstjenester som å styrke arbeidslinja og boligtilbud for alle. Bygge en helse- og omsorgstjeneste, med alle trinn i omsorgstrappa. PRINSIPPENE FOR VALGT ORGANISASJONSMODELL ER: Utstrakt delegering av ansvar og beslutningsmyndighet til tjenesteproduserende ledd - nærmest mulig brukerne. Større resultatansvar for ledere i organisasjonen - innebefatter personal, budsjett, tjenesteomfang og kvalitet samt internkontroll. Tverrfaglig resultatansvar på tvers av fag- og tjenesteområder. Organiseringen skal være forståelig - for innbyggere og ansatte og gi grunnlag for god styring for våre folkevalgte. Medskaping og samarbeid med tillitsvalgte og verneombud - for et godt og inkluderende arbeidsmiljø. Invitere til dialog og deltagelse i organisasjonen og med samfunnsaktører for øvrig. Team-ledelse som arbeidsform - for å styrke medarbeider-, lederskap og innovasjon i tjenesteutviklingen. Organisasjonsutviklingen skal bidra til effektivisering, arbeidsglede og kvalitet i tjenesteproduksjonen synlig i tertialrapportene og årsevalueringene til kommunestyret. Som utgangspunkt for videre arbeid med organisasjonsutvikling legges følgende til grunn: VI SOM JOBBER I SVELVIK KOMMUNE KJENNETEGNES VED: At vi alltid har brukernes og borgernes behov i fokus At vi engasjerer brukerne i løsningen av egne behov At vi engasjerer oss i dialogen og den gode samtalen At vi er prestasjons- og resultatorientert At vi tar et aktivt ansvar for helheten i tjenesteyting og samfunnsbygging At vi gir hverdagsmakt til alle

25 At vi er synlige, engasjerte og bryr oss At vi har tillit til og støtter andres vurderinger og beslutninger At vi står for etisk refleksjon og åpenhet LEDELSE I SVELVIK KOMMUNE ER Å: skape forståelse for oppdraget som er å ha ansvar for en helhetlig utvikling av lokalsamfunn og velferdstjenester skape forståelse og aksept for folkevalgtes oppgave og demokratiske prosesser formidle organisasjonens egenart og kvaliteter og å utvikle positivt omdømme skape en organisasjon som er orientert mot utvikling og nyskaping bidra til at medarbeiderne har kunnskaper om brukere, innbyggere og partnere samt deres ressurser, forventninger og krav til medvirkning utvikle dialogarenaer for samhandling involvere og legge til rette for medvirkning og å utløse medarbeidernes kunnskaper, kreativitet og engasjement arbeide for at åpenhet og integritet kjennetegner våre handlinger og holdninger levere resultater i tråd med politiske vedtak akseptere det ansvaret og den myndigheten som følger av lederrollen Kompetanseutvikling Svelvik kommune har over mange år bygget ned satsingen på kompetanseutvikling. Kompetansen innen viktige administrasjons- og ledelsesoppgaver har vært nedprioritert i et slikt omfang at det på bakgrunn av foreløpige funn (regnskap, innmeldte behov, tilsyn, forvaltningsrevisjonsrapporter m.v.) er grunn til å tro at det flere steder i organisasjonen er store mangler i: grunnleggende forvaltningskunnskap, som kravene til fullført saksbehandling kompetanse i bruk av fagsystemer kompetanse i bruk av fellessystemer som økonomistyringssystem, personalhåndteringssystem, kvalitetssystem, avvikssystem, arkivsystem m.v. Det må utvikles strategier for de ulike virkemidlene kommunen kan benytte seg av i arbeidet med å nå sine mål. Innsatsområder vil støtte seg på analyseverktøyet EFQM Ecellence Model. Innsatsområdene i modellen er: resultatorientering, innbygger- og brukerfokus, tydelig og målrettet ledelse, ledelse tuftet på fakta og prosesser, utvikling og involvering av ansatte, kontinuerlig læring og innovasjon, utvikling av partnere, samt samfunns- og sosialt ansvar. Nærværsarbeidet Som følge av den krevende økonomiske situasjonen er grunnleggende tryggheter i et arbeidsforhold, som arbeidssted, arbeidstid, utbetaling av lønn og godtgjørelser. Arbeidsmiljøet og organisasjonskulturen er sterkt presset. Dette har allerede medført at Svelvik kommune over år har hatt et relativt høyt sykefravær

26 Figuren over viser utviklingen i totalt sykefravær for kommuneorganisasjonen siste år

27 RAMMEBETINGELSER FRIE INNTEKTER Kommunens inntekter består av skatter og rammetilskudd (ca. 70 %), gebyrer, brukerbetalinger, tilskudd, refusjoner og salgsinntekter. Inntektssystemet for kommunene har som utgangspunkt at alle kommuner skal ha en lik mulighet til å produsere de velferdstjenester som innbyggerne har behov for sett i forhold til befolkningssammensetning. For Svelvik kommune er anslaget på frie inntekter for 2014: Ordning Anslag 2014 Skatteinntekter Innbyggertilskudd før omfordeling Utgiftsutjevning Korreksjon for elever i statlige og private skoler Tilskudd med særskilt fordeling Inntektsgarantiordningen Skjønnstilskudd Anslag frie inntekter SKATTEINNTEKTER For skatteanslaget tas det utgangspunkt i skattenivået for 2012 og for den enkelte kommune er skatteanslaget for 2014 fremskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. For 2014 er det forventet skatteinntekter for Svelvik kommune på 160,8 millioner kroner. Svelvik kommune har over lang tid hatt en meget svak vekst i befolkningsgrunnlaget og dette gjør at det ikke er noen drahjelp i form av høyere skatteinntekter. Når Svelvik kommune i tillegg har en skatteinngang som ligger langt under landsgjennomsnittet betyr utviklingen i skatteinngangen for landet som helhet mer enn utviklingen i skatteinntektene i Svelvik isolert. INNTEKTSUTJEVNING Skatteinntektene utgjør om lag 40 prosent av kommunesektorens samlede inntekter, og har derfor stor betydning for inntektsnivået i hver enkelt kommune. Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet foretas det en delvis utjevning av forskjeller i skatteinntekter mellom skattesvake og skattesterke kommuner. Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. I dagens system blir derfor kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet kompensert for 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet får et trekk på 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. For å skjerme kommuner med lav skatteinngang blir det, i tillegg til den symmetriske delen, gitt en tilleggskompensasjon til kommuner med skatteinntekter under 90 prosent av landsgjennomsnittet. Disse kommunene blir i tillegg kompensert for 35 prosent av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 prosent av landsgjennomsnittet

28 Inntektsutjevning Skatt Andel av landsgj. før inntektsutjevning 82,0 % 82,1 % 82,1 % 82,1 % 82,1 % Andel av landsgj. etter inntektsutjevning 94,2 % 94,2 % 94,2 % 94,2 % 94,2 % Netto skatteutjevning Landsgj. skatt For 2014 er det anslått at Svelvik kommune vil ha kr ,- i skatteinntekter pr. innbygger og dette er 82,1 % av landsgjennomsnittet og betyr at Svelvik kommune nyter godt av både den symmetriske inntektsutjevningen og tilleggsutjevningen. Til sammen er det anslått at Svelvik kommune i 2014 vil bli kompensert for lavt skattenivå med kr ,- pr. innbygger og etter inntektsutjevningen komme opp på en andel av inntektsutjevning på 94,2 % av landsgjennomsnittet. INNTEKTSGARANTIORDNINGEN (INGAR) Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang eller systemendringer i kriteriesystemet kan føre til at kommuner får en brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til et annet og inntektsgarantiordningen sikrer at denne nedgangen ikke blir større enn kr. 300,- under veksten på landsbasis. Svelvik kommune opplever både endringer i kriteriedata (flere eldre/færre unge) og befolkningsnedgang, noe som fører til en lavere vekst i frie inntekter enn landsgjennomsnittet. For 2014 kompenseres Svelvik kommune med kr ,- for å gi kommunen noe lengre tid i forhold til nødvendige omstillinger som følge av befolkningsendringer. UTGIFTSUTJEVNING Utgiftsutjevningen tar utgangspunkt i behovet for offentlige tjenester og det beregnes en behovsindeks basert på et sett med objektive kriterier bestående av demografi (befolkningssammensetning) og spesielle utfordringer knyttet til sosio-økonomiske forhold. I 2014 er det beregnet at Svelvik kommune har en behovsindeks på 0,9807 og som gir et trekk i rammetilskuddet med 5,9 millioner kroner. En behovsindeks på 0,98 betyr at Svelvik kommunes innbyggere er 2 % billigere å produsere tjenester til enn landsgjennomsnittet. På kun fire år har Svelvik kommune gått fra å ha en befolkning som ble ansett å være 1,23 % dyrere å produsere tjenester for, til en befolkning det er 2 % rimeligere å produsere tjenester for. Dette skyldes i sin helhet endringen i befolkningssammensetning og forskyvningen mellom unge 6-15 år og eldre over 67 år. I kriteriesettet teller unge under 15 år ca. 40 % av det beregnede utgiftsbehovet, mens eldre over 67 år kun teller ca. 11 %. TILSKUDD MED SÆRSKILT TILDELING Enkelte tildelinger følger ikke den ordinære fordelingen i kriteriesystemet, dette benyttes blant annet når enkelte fagfelt/områder skal løftes frem eller ved innføring av nye reformer. For 2014 er Svelvik kommune tildelt særskilt kr ,- til styrking av helsestasjonstjenesten. SKJØNNSTILSKUDD Skjønnstilskuddet fordeles for å kompensere for forhold som ikke fanges opp av den ordinære fordelingen og som kompensasjon for spesielle lokale forhold. Skjønnstilskuddet fordeles av fylkesmannen på bakgrunn av søknader fra kommunene. For 2014 er Svelvik kommune tildelt kr ,- i skjønnsmidler. KORREKSJONSORDNINGEN FOR ELEVER I PRIVATE OG STATLIGE SKOLER Kommuner som har elever i statlige og/eller private skoler får et trekk i sin ramme, siden dette er elever som kommunen ikke har utgifter til. Etter at midlene for disse elevene er trukket inn blir de

29 senere fordelt etter vanlig kostnadsnøkkel. Dette medfører at Svelvik først får et trekk på kr ,- og deretter tildelt en andel på 1,43 millioner kroner som følge av ordinær fordeling. FINANSKOSTNADER Långiver Lånebeløp Renter 2014 Avdrag 2014 Saldo 31/ Saldo 31/ Saldo 31/ KBN KLP Husbanken TOTAL: Opprinnelig lånesaldo for dagens låneportefølje var på 379 millioner kroner I 2014 er det beregnet renter på 9,9 millioner kroner og avdrag på 18,6 millioner kroner. Lån fra husbanken er i hovedsak startlån/etableringslån og finansieres av låntakerne. I tillegg til finanskostnader knyttet til låneporteføljen vil likviditetssituasjonen i 2014 også være anstrengt og gi netto finanskostnader på ca. 1,0 millioner kroner. Opptak av nye lån i 2013 og 2014 vil øke netto finanskostnader pr. år med ca. kr ,- pr. år for en økning i lånesaldo med 1,0 millioner kroner. Pr var låneporteføljen satt sammen med lån hvor 58 % hadde fast rente og 42 % flytende rente. Ved opptak av nye lån beregnes det en kalkulasjonsrente på 5 % og en gjennomsnittlig avdragstid på 20 år

30 EIENDOMSSKATT Eiendomsskatt akkumulert Eiendomsskatt ble innført i Svelvik kommune i 2010 og det er i perioden innkrevd 32,6 millioner kroner, mens det frem til 2016 vil være innkrevd 56,9 millioner kroner. Skattesats er på 2 promille, mens lovens maksimum er 7 promille. Det er åpnet for å benytte formuesgrunnlag som utgangspunkt for utskriving av eiendomsskatt, noe som ville gitt en positiv inntektsutvikling år for år, men kommunestyrets vedtak (sak 42/13) om avvikling av eiendomsskatten i 2017 gjør at det ikke er hensiktsmessig med en omlegging fra takst til formuesgrunnlag. PENSJONSKOSTNADER Kommunal Landspensjonskasse (KLP) PENSJONSKOSTNADER BUDSJETT 2014 Årets opptjening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning Netto pensjonskostnad Sum amortisert premieavvik Administrasjonskostnad Samlet kostnad (inkl. administrasjon) Samlet kostnad for pensjonsordning (KLP) øker med 2,6 millioner kroner fra 2013 til

31 Økning tilsvarer en vekst med 11,6 % fra 2013 til 2014 og dekkes innenfor økning i frie inntekter. PREMIEAVVIK BUDSJETT 2014 Innbetalt premie/tilskudd (inkl. adm.) Administrasjonskostnad Netto pensjonskostnad Premieavvik Innbetalt premie øker med 11 millioner kroner fra 2013 til 2014 Økningen i innbetalt premie får ikke en direkte resultatmessig effekt, men er en stor likviditetsmessig utfordring PENSJONSFORPLIKTELSE Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto forpliktelse før arb.avgift I alle norske kommuner er det en underdekning i forhold til påløpte forpliktelser og ved utgangen av 2014 vil Svelvik ha forpliktelser som er 93,5 millioner kroner høyere enn det er avsatte pensjonsmidler hos KLP. På sikt må denne underdekningen tas inn og dette er en pensjonsbombe i balansen for alle norske kommuner. Statens Pensjonskasse (SPK) Statens Pensjonskasse Årets opptjening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning Netto pensjonskostnad Sum amortisert premieavvik Administrasjonskostnad Samlet kostnad (inkl. adm) Forfalt premie (inkl. adm og avregning) Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto forpliktelse før arb.avg Samlet kostnad øker med 0,4 millioner kroner eller 6 % fra 2013 til Pensjonsforpliktelser 28,8 millioner kroner høyere enn innestående pensjonsmidler ved utløpet av Innbetalt premie øker med 0,57 millioner kroner eller 10,25 % fra 2013 til

32 BUDSJETTEKNISKE FORUTSETNINGER Beregning av rammetilskudd og skatt i henhold til KS sin beregningsmodell. Økning i frie inntekter i henhold til forutsetninger i statsbudsjettet; dvs. en økning med 3,5 %. Kommunal deflator på 3,0 %. Avsatt midler til forventet lønnsvekst med 3,5 %. Nedbetaling av akkumulert underskudd over 3 år ( ). I forhold til rammesak budsjett 2014 (sak 42/13) er det av salderingsmessige hensyn foreslått å nedbetale 8,6 millioner kroner i 2014, 12 millioner kroner i 2015 og 14 millioner kroner i Eiendomsskatt prolongert med sats på 2 promille i årene Fra 2017 avsettes det 3 % av netto budsjettramme til disposisjonsfond. Maksimal skattesats i henhold til statsbudsjettets forutsetninger utskrevet. Avgifter, gebyrer og brukerbetaling som ikke vedtas eksplisitt i budsjett 2014 økes med 3 % (kommunal deflator) effekt av salderingstiltak 2013 tatt med i henhold til vedtak i kommunestyret i sak 41/13. Pensjonskostnader for 2014 lagt inn i henhold til aktuarberegning fra KLP og SPK

33 LIKVIDITETSUTVIKLING ,00 Likviditet , ,00 0, , , , ,00 Likviditeten for Svelvik kommune har siden sommeren 2012 vært meget anstrengt og i 2013 er det benyttet trekkfasilitet i bank i 205 av 219 dager og i sak 46/13 vedtok kommunestyret å utvide trekkfasiliteten fra 30 til 60 millioner kroner. Gjennomsnittlig trekk på bankkonto i 2013 har vært på 15,3 millioner kroner 2 dager har det i løpet av 2013 vært nødvendig å benytte utvidet kassekreditt Rammetilskuddet for kommunene utbetales i 10 like rater gjennom året, med juli og desember som tilskuddsfrie måneder, og siste utbetaling foretas i november måned. Dette betyr at likviditeten vil stramme seg ytterligere til i desember og i henhold til likviditetsprognosen vil samlet trekk nærme seg 50 millioner kroner ved slutten av året. Å drive på kreditt er ulovlig i henhold til kommuneloven og det er svært dyrt å finansiere den kommunale driften på denne måten. I løpet av 2013 vil Svelvik kommune betale over 1 million kroner i renter på kassekreditten, mens det i 2012 var netto renteinntekter knyttet til driftskontoen. For at Svelvik kommune skal få en positiv likviditetssituasjon må det i økonomiplanperioden samlet sett være et driftsoverskudd i størrelsesorden 40 millioner kroner

34 FYLKESMANNENS FORVENTNINGSBREV 2014 Statens forventningsbrev til kommunene publiseres en gang i året og er et sentralt dokument i myndighetsdialogen mellom regional myndighet og kommunen. Brevet formidler styringssignaler gitt gjennom bl.a. lover, forskrifter, stortingsmeldinger og deres behandling, Rikspolitiske retningslinjer, rundskriv, statsbudsjettet, de tilhørende tildelingsbrev til statsetatene, kommuneproposisjonen; med tilpasninger basert på regionale statsetaters vurdering av status i Vestfold i forhold til gjeldende mål og statlige krav, (kilder for slike vurderinger er bl.a.: kommunal rapportering og regional statsforvaltnings tilsyn og innsyn gjennom klage- og annen saksbehandling). Fylkesplanmål kan inkluderes om de tydelig framstår som konkretiseringer av nasjonale styringsmål. I brevet angis forventningene som krav (må/skal) eller prioriteringssignaler (bør). Dette skillet er sentralt, for å tydeliggjøre det kommunale handlingsrommet. Pålegg om tiltak er ledsaget av tidsfrister, hvor dette er aktuelt. Brevet er lagt ved i sin helhet som vedlegg til dokumentet, men rådmannen vil særlig påpeke den sterke føringen om å prioritere arbeidet med internkontroll og saksbehandlingsrutiner. Forventning Kommunen bør på alle saksfelt der det fattes enkeltvedtak etablere behandlingsprosedyrer som inneholder maler, standarder m.v. tilpasset forvaltningslovens krav. Kommunene bør sørge for at alle ledere/saksbehandlere har tilstrekkelig kunnskap om forvaltningslovens krav og eventuelle spesielle saksbehandlingsregler tilknyttet den faglige virksomhet på det enkelte saksfelt. Kommunene må sørge for at rutinene for praktisering av offentlighetsloven ivaretas av alle som håndterer krav om innsyn. Det bør også gis opplæring i lovens sentrale prinsipper, særlig i forhold til arkivpersonale og de som håndterer krav om innsyn. Forholdene som påpekes i forventningsbrevet for 2014 har Svelvik kommune prioritert i 2013 gjennom deltakelse i KS sitt internkontrollnettverk som vil fortsette inn i Det er i tillegg igangsatt et forbedringsarbeid sammen med Fylkesmannen i Vestfold for å heve kompetansen knyttet til forvaltningsloven og dermed saksbehandlingskompetansen for å sikre kvalitet på vedtak knyttet til enkelt personer

35 PROFIL OG PRIORITERINGER UTFORDRINGER Det er utfordringer med å nå vedtatte mål for samfunns- og tjenesteutvikling. I den forbindelse rettes oppmerksomheten mot følgende i planperioden : BEFOLKNINGSVEKST Ambisjonen er en større befolkningsvekst enn de siste år. Dette skal bidra til en mer optimal alderssammensetning, til å øke gjennomsnittsinntekten, og til et høyere utdanningsnivå. KVALITET I OPPVEKST Fullført videregående opplæring viser seg å være den viktigste faktoren for unge menneskers evne til egen livsmestring, god helsetilstand, arbeid og inntekt. Andelen unge som fullfører videregående skole er for lav. Det er viktig at den videregående skolen og grunnskolen har gode rutiner og kultur for samarbeid for å skape den beste kvaliteten i barn og unges læringsmiljø. Kvalitets- og utviklingsprosjektet Svelvikskolen må sikre at barn har en god forutsetning for å lykkes når de starter sin videregående opplæring, som skjer i regi av fylkeskommunen. Helhetlig, forebyggende og tidlig innsats prioriteres. EN ORGANISASJON FOR FRAMTIDEN Svelvik kommune er den største virksomheten i Svelvik, med om lag 400 ansatte. Det arbeides kontinuerlig med å utvikle effektive arbeidsprosesser både i et bruker- og økonomisk perspektiv. De budsjettmessige prioriteringene de siste årene har medført en nedbygging av både struktur- og kunnskapskapitalen i organisasjonen. Det er identifisert store mangler i implementering og systematikk i internkontrollarbeidet, og ansatte har over år ikke vært tilbudt nødvendige kompetansetiltak. Dette gjelder både organisasjonsovergripende struktur/system, og flere større fagsystem. Dette medfører mangel på kvalitet både i tjenesteproduksjonen og i den enkeltes arbeidsforhold. SAMARBEID OG PARTNERSKAP Samfunnsutfordringene tilsier behov for helhetlig innsats fra flere samfunnsaktører enn Svelvik kommune. Det er behov for å utvikle nye arbeidsformer og etablere sterke og forpliktende partnerskap som styrker vår evne til å sikre en samfunnsutvikling i tråd med vedtatte mål. Svelvik bygger videre på sterke tradisjoner for samarbeid mellom private og offentlige aktører, dette fortrinnet må opprettholdes og videreutvikles. Samtidig er det behov for å prioritere innsats, mål og ønsket effekt av de eierskap og samarbeid som er etablert. FRAMTIDENS OMSORGSTJENESTER For å sikre grunnleggende velferdstjenester er det behov for en betydelig innovasjon både i utvikling av selve organisasjonen og videreutvikling av tjenestene. Svelvik mangler flere trinn i omsorgstrappa; Forebyggende arbeid, boligsosiale og hjemmerehabilitering er svakt utbygd. Det er mangel på fleksible og brukerorienterte løsninger og lavterskel- og beredskapstilbud. En prioritering av disse områdene ville bidra til både bedre kvalitet i tjenestene, bedre arbeidsforhold og mer effektiv ressursbruk. BUDSJETTBALANSE Svelvik kommune mangler et realistisk rammeverk for budsjettering og økonomistyring. Det er gjennom 2013 vedtatt og gjennomført omfattende kutt og omstillinger i den hensikt å kunne fremme et budsjett for 2014 som rådmannen vurderer det vil være en viss realisme i å skulle kunne levere

36 innenfor tilgjengelige rammebetingelser i balanse. Forutsetningene i Statsbudsjettet for 2014 har endret/strammet inn rammebetingelsene satt i Rammesaken 2014, vedtatt av kommunestyret Statsbudsjettet forutsetter at vi må: følge den demografiske utviklingen ennå tettere, som grunnlag for prioriteringer i tjenestetilbudet ha økt fokus på effektiv tjenesteproduksjon dreie mot egenproduksjon mht lettere omsorgstjenester prioritere forebyggende arbeid vs.reparere kompensere for lavere andel skjønnsmidler og regionale utviklingsmidler kompensere for økt utgifter som følge av omlegginger mht Pensjonskostnadene Dette har medført at vi må snu nedbetalingsplanen for det akkumulerte dirftsunderskuddet vedtatt i rammesaken og at det også i 2014 må gjennomføres kutt og salderinger for å kunne levere et budsjett i balanse. PRIORITERINGER I PERIODEN Den meget krevende økonomiske situasjonen i Svelvik kommune i perioden forutsetter at: Alle tjenester effektiviserer Alle tjenester omstiller Det gjennomføres omfattende strukturendringer i de store sektorene Det satses på kompetansehevingstiltak Det satses på arbeidsmiljøtiltak Det utarbeides grunnlag for å øke inntektene Mål og strategier satt i kommuneplanens samfunnsdel iverksettes Å få resultater av dette arbeidet vil ta tid. Hovedfokus på 2013 har vært å få begynnende budsjettkontroll. Oversikt og trygghet for dette vil ikke kunne vurderes endelig før etter regnskapsavslutning 2014, forutsatt at budsjett for 2014 er basert på forsvarlige og realistiske rammer og forutsetninger. Bakgrunnen er at omstillingsarbeidet og behov for kutt og implementeringsbehov for betryggende internkontroll er for omfattende. Følgende ambisjoner og kjennetegn settes for budsjettarbeidet i planperioden: 2014: Budsjettbalanse Svelvik kommune leverer et regnskap i balanse i 2014 som følge av internkontrollarbeidet 2015: Likviditetsforbedring Svelvik kommune har levert driftsoverskudd i 2015 som følge av realistiske budsjettrammer 2016: Effektivitet Svelvik kommune ser positiv effekt i driftsregnskapet 2016 av gjennomførte strukturtiltak 2017: Forutsigbarhet Svelvik kommune er ute av Robek i 2017 og evaluerer omstillingsarbeidet

37 BUDSJETT 2014 DRIFTSBUDSJETTET Sektor, tall i kr Folkevalgte organer Rådmannsfunksjonen Felles avsetninger Barnehage Grunnskole Helsefremmende tjenester Arbeid og kvalifisering Helse og omsorg Kultur og byutvikling Tekniske tjenester Vann og avløp Skatt, Finans Årsoppgjørs disp Totalt kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (fysioterapi/kvalifiseringsprog) Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg RNB2009 / RNB2010 / Prop 59S / RNB Sum rammetilsk uten inntektsutj Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Skatt og rammetilskudd er for perioden anslått til 316,4 millioner kroner i 2014 og uendret i 2015 og 2016, mens det er lagt inn en utfasing av eiendomsskatten i I figuren øverst vises foreslåtte driftsrammer for de ulike tjenesteområdene i perioden Detaljert informasjon om endringer i rammene finnes under det enkelte tjenesteområde. Økningen i frie inntekter på 3,5 % i forhold til 2013 må benyttes til: Økning i pensjonsutgifter Økning i finanskostnader Kompensasjon for demografisk utvikling

38 BUDSJETT 2014 INVESTERINGSBUDSJETTET Investeringer eks. Vann og Avløp Egenkapitalinnskudd KLP Kjerneinvesteringer D-ikt Egeninvesteringer D-ikt Ungdomsskolen Utelager Utvidelse av Parkering Uteareal Ungdomsskolen Skoleutredning Modell A Tilskudd Løypemaskin Startlån/etableringslån Husbanken Boligsosialt arbeid - Strandgata Boligsosialt arbeid - Bofelleskap Lille Åsgaten Boligsosialt arbeid - Klubba Boligsosialt arbeid - Murgården Oppgradering gulvbelegg, Sykehjem Utkjøp leiligheter Fabrikkjordet Oppgradering ventilasjon med kjøling, Sykehjem Ny avfallshåndtering, inkl kjølerom, Sykehjem Oppgradering 40 patientrom, Sykehjem Oppgradering Fossekleiva Opprustning Lallaparken og Elias Kræmers park Kommunal Veigrunn Grunnerverv HMS Lekeplasser Idrettens Anleggsplan Påkostning Byggninger Biler til Eiendom Intern Byggeledelse Universell Utforming Rådhuset, fuktskader Digitalisering Tegninger Nytt tak Berger Bhg Ny Avfallshåndtering Asfaltering Oppgradering Eikdammen Trafikksikkerhet Gatelys Snøscooter Parkklipper Gravemaskin Strøapperat Lastebil Nødstrømsaggregat Tilfluktsrom - Oppgradering G/S ved Ferjeveien Videoovervåking Skolebygg Overvannsystem Eikveien Mobilt Nødstrømsaggregat, pluss VA Lift, brukt 18 m Ny garasje Teknisk Drift Brenna Bergerbanen Forstøtningsmur Oppgradering Friluftsområder Oppgradering Bokerøyveien Totalt

39 Investeringer Vann og Avløp Bil Vann Hellumvannet Kløfta Sankedammen Oppgradering nett Vann Havnevikveien Etablering av VA-pumpestasjon Sonevannmålere Husvannmålere til alle Værstasjon Bokerøya PLS Bokerøya Tilknyttning avløp Storgaten Oppgradering nett Avløp Skjønheim Avløp BIKS-tiltak, fargefjerning Sanere Slettveien Bjerklyveien, Nye ledninger og avløp Sanere Homansbekken og Skjønheim Totalt Rådmannen foreslår samlede investeringer (eks VA, startlån og egenkapitalinnskudd KLP) på 32,7 millioner kroner i 2014 og samlede investeringer på 95,2 millioner kroner i økonomiplanperioden. Det er prioritert investeringer i infrastruktur som kan gi en bedre driftsøkonomi i et langsiktig perspektiv. De store investeringsprosjektene er oppfølging av Boligsosial Handlingsplan med 33,3 millioner kroner og ombygging som følge av forslag til endring i skolestruktur med 18 millioner kroner. Investeringer i forhold til Boligsosial Handlingsplan og endret skolestruktur er netto investeringsbeløp etter tilskudd fra Husbanken og refusjon av investeringsmoms. Rådmannen foreslår 10,5 millioner kroner til investeringer i Vann og avløpssektoren i 2014 og samlet 49,6 millioner kroner i økonomiplanperioden. Investeringsnivået som det legges opp til er ambisiøst i den økonomiske situasjonen som Svelvik kommune er i og en utfordring vil være av likviditetsmessig karakter i gjennomføringen av prosjektene og ikke minst muligheten til å få gode rentebetingelser i et marked hvor kredittilgangen er presset. Samtidig må alle Svelvik kommunes investeringer godkjennes av fylkesmannen før de settes i gang. Det foreslås en ramme til startlån fra Husbanken på 15 millioner kroner pr. år i økonomiplanperioden til utlån. Dette er utlån det i liten grad har vært knyttet tap til og innbetalinger fra låntagere dekker kommunens omkostninger i form av renter og avdrag

40 ROBEK - FORPLIKTENDE PLAN ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som må ha godkjenning fra Kommunal- og regionaldepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. Svelvik kommune har over en 10-års periode hatt store økonomiske utfordringer og har siden 2010 vært innmeldt i ROBEK-registeret. Ved inntreden i registeret kreves det at kommunen skal nedbetale det akkumulerte underskuddet over 2 år, men Svelvik kommune har ikke lyktes med dette og siden 2009 har det akkumulerte underskuddet økt fra 22,7 millioner kroner til 34,6 millioner kroner ved avslutningen av kommuneregnskapet for Årsakene til at Svelvik kommune har kommet i den vanskelige økonomiske situasjonen som den nå er i er det mange forklaringer til, men noen av hovedårsakene er: Svelvik kommune har et inntektsnivå som ligger på ca. 95 % av landsgjennomsnittet, men aktiviteten er ikke tilpasset dette nivået Store demografiske omveltninger de siste 10 årene som ikke har resultert i en omfordeling av rammene mellom fagområdene som påkrevet Investeringer i en infrastruktur tilpasset en ønsket utvikling og ikke den faktiske utviklingen i kommunen. Figuren under viser brutto investeringer i perioden og det har i perioden blitt investert 133,6 millioner kroner i skole- og barnehagelokaler, mens det i samme periode har vært investert 8,9 millioner kroner i bolig- og institusjonstilbud. Dette samtidig med at antallet barn og unge er redusert kraftig og befolkningen over 67 år øker i rask takt. Brutto investeringer Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak Botilbud i institusjon Førskolelokaler Kommunalt disponerte boliger Skolelokaler Refundert investeringsmoms benyttet i sin helhet til å finansiere en ubalanse i driftsbudsjettet og ikke til finansiering av investeringer. Dette har ført til at det har vært et unaturlig høyt driftsnivå i perioder med høyt investeringsnivå og en ubalanse i økonomien når investeringsnivået fra 2011 begynte å falle, samtidig som regnskapsreglene ble endret slik at

41 det ble foretatt en nedtrapping i forhold til andel av investeringsmoms som kan overføres fra investering til drift. Fra og med 2014 skal investeringsmomsen i sin helhet benyttes til finansiering av investeringer og ikke en lite bærekraftig oppblåsing av driftsnivået. Investeringsmoms overført driftsregnskap I årene ble investeringsmoms tilsvarende 29,3 millioner kroner benyttet til å finansiere et lite bærekraftig driftsnivå, mens det grunnet fallende investeringsnivå fra 2010 og utover samtidig som regnskapsreglene ble endret, kun ble overført 3,0 millioner kroner fra investering til drift. Den siste treårsperioden ( ) har det altså vært et inntektsbortfall på 26,3 millioner kroner samtidig som det er etablert en infrastruktur som ikke er tilpasset den demografiske utviklingen i kommunen, samtidig som lånegjeld pr. innbygger har økt med 35 % på 5 år. I økonomplanperioden legger rådmannen opp til at Svelvik kommune i løpet av skal nedbetale akkumulert gjeld på 34,6 millioner kroner, fordelt på 8,6 millioner kroner i 2014, 12 millioner kroner i 2015 og 14 millioner kroner i Fra 2017 foreslås det, i tråd med kommunstyresak 42/13 å avvikle eiendomsskatten og samtidig ha et driftsmessig overskudd som kan benyttes til egenfinansiering av investeringer og avsetning til fond for å ha buffere til å håndtere uforutsette utgifter. I februar/mars 2013 hadde Svelvik kommune et prognostisert merforbruk på 22,3 millioner kroner og en utvikling som gikk i gal retning, med en stadig verre likviditetssituasjon som resultat og en underskuddssituasjon i størrelsesorden millioner kroner for Ved rapportering for 2. tertial var det prognostiserte merforbruket for 2013 redusert til 10 millioner kroner og det er en buffer i form av avsetning på 6,25 millioner kroner til nedbetaling av tidligere års akkumulerte underskudd og høyere skatteinntekter som gjør at det er håp om å avslutte 2013 uten ytterligere økning av det akkumulerte underskuddet. Økonomiplanen som rådmannen legger frem har fortsatt en ubalanse i 4-årsperioden med 6,8 millioner kroner, hvorav 3,8 millioner kroner er knyttet til Dette må tas inn i løpet av 2014 for å få et budsjett i balanse. For perioden er følgende vurderinger foretatt:

42 1. OPPFØLGING AV KUTTKATALOG 2013 (KST-SAK 41/13) Tiltakene som kommunestyret vedtok i sak 41/13 er vurdert i forhold til om det er sannsynlig at helårseffekt kan tas ut i Sektor Beskrivelse Rådmannsfunksjon 2014-effekt av Salderingstiltak Nr 102,103,107,112,113, Helsefremmende tjenester 2014-effekt av Salderingstiltak Nr Helsefremmende tjenester 2014-effekt av Salderingstiltak Nr 20-21, 27,36, Helsefremmende tjenester 2014-effekt av Salderingstiltak Nr Arbeid og kvalifisering 2014-effekt av Salderingstiltak Nr Tekniske tjenester 2014-effekt av Salderingstiltak Nr 44, Kultur og byutvikling 2014-effekt av Salderingstiltak Nr Tekniske tjenester 2014-effekt av Salderingstiltak Nr Barnehage 2014-effekt av Salderingstiltak Nr 61-63,77-80, Skole 2014-effekt av Salderingstiltak Nr 66-68,88-89,91-92,95, Helse og omsorg 2014-effekt av Salderingstiltak Nr 7,10-11,18-19,22-23,25, Helse og omsorg 2014-effekt av Salderingstiltak Nr 8,16, Kultur og byutvikling 2014-effekt Salderingstiltak Nr 42-43, Sum Det ble vedtatt 144 tiltak i sak 41/13 som skulle gi en effekt i 2013 på ca. 16 millioner kroner og en effekt i 2014 på ca. 26 millioner kroner. Pr. 2. tertial 2013 viste rapporteringen fra tjenestene at innsparingstiltakene gir en effekt på 13 millioner kroner av maksimal effekt. I 2014 er det vurdert at tiltak med en effekt på kr ,- kan videreføres. 2. PROGNOSE 2013 VS. BUDSJETT 2014 Prognosen på et merforbruk i tjenestene med 10 millioner kroner i 2013 viser at det blir krevende å komme inn på budsjett også i 2014 uten at de mest krevende områdene styrkes. Det er derfor foretatt en vurdering av budsjettramme for 2014 sett i lys av regnskap 2013 og utsiktene for 2014 basert på salderingstiltak og kunnskap om nye myndighetskrav, endringer i rammebetingelser, endringer i befolkningssammensetning og nye brukerbehov. På bakgrunn av disse forholdene er tjenestene styrket med følgende summer: Sektor Beskrivelse Tekniske tjenester Justert 2014 og underdekning DRBV Helsefremmende tjenester Styrking i henhold til prognose Arbeid og kvalifisering Styrking i henhold til prognose Helse og omsorg Styrking i henhold til prognose Kultur og byutvikling Styrking i henhold til prognose Sum Helse- og sosialtjenestene styrkes med 7,5 millioner kroner i 2014 og med en opptrapping i perioden opp til 9,75 millioner kroner i SKOLESTRUKTUR Vedtaktsype Beskrivelse Rådmannens forslag til nye tiltak Finanskostnader Skolestruktur Rådmannens forslag til nye tiltak Skolestruktur Modell A I budsjettet er det innarbeidet en effekt av omlegging skolestruktur på 3,0 millioner kroner i 2014 og en optimal effekt fra 2016 med 9,0 millioner kroner. I tillegg er det innarbeidet økte finanskostnader som

43 følge av nødvendige investeringer i nye lokaler, opparbeiding av utearealer, trafikksikringstiltak etc. Økte finanskostnader er lagt inn med årseffekt i 2014 med kr ,- og kr ,- fra 2015 og fremover. Forutsetningene som er lagt til grunn er netto investeringer på 18 millioner kroner samlet i 2014 og 2015 og med en avskrivningstid på 20 år og en gjennomsnittlig rente på 5 %. 4. LØNNSKOSTNADER I mars 2013 ble det innført ansettelsesstopp og overtids- og vikarkontroll. Dette har gitt god effekt og vil bli videreført i 2014 med de tilpasninger som er nødvendige. Fast lønn 2012 og Figuren over viser utbetalt fast lønn pr. måned for 2012 og Av figuren fremgår det at lønnsnivået er tatt ned betydelig. I årets 5 første måneder var samlede utbetalinger på 71 millioner kroner, mens det i samme periode i 2012 var en samlet utbetaling på 69,8 millioner kroner. I perioden juni til oktober var utbetalingen i 2012 på 56 millioner kroner, mens det i samme periode for 2013 ble utbetalt 54 millioner kroner. Hensyntatt lønnsveksten i perioden på ca. 4,5 % betyr dette at det har vært en realnedgang i lønnskostnadene til fast ansatte med 5,3 %

44 Akkumulert overtid, vikarer, ekstrahjelp, sykelønnsrefusjon I mars 2013 ble det innført restriksjoner på bruk av vikarer, ekstrahjelp og overtid og dette har gitt en meget god økonomisk effekt i Pr. oktober er netto akkumulert utbetaling (inkl. sykelønnsrefusjon) 3,7 millioner kroner lavere enn ved samme periode i 2012, noe som utgjør en reduksjon med 54 %. Effekten av tiltaket vil akkumuleres ytterligere de siste 2 månedene av året og vil videreføres i 2014, men rådmannen vurderer at det innen alle tjenester ikke er forsvarlig med en like restriktiv linje neste år. Det må derfor påregnes at kostnadene kan gå noe opp i forhold til inneværende år. 5. ØKONOMISK SOSIALHJELP Økonomisk sosialhjelp I sak 41/13 (1. tertial) ble det vedtatt en reduksjon i utbetalinger til økonomisk sosialhjelp med 1,0 millioner kroner. Det ble da iverksatt et prosjekt hvor målsettingen var å avklare situasjonen for

45 sosialhjelpsmottagere i aldersgruppen år. De som ikke skulle over på andre ytelser skulle ikke være passive mottagere av økonomisk sosialhjelp, men komme over i aktive tiltak, skolegang eller lignende. Prosjektet har gitt gode resultater og utbetalingene samlet sett er redusert med 26 % de siste 5 månedene sammenlignet med årets 5 første måneder. Budsjett for 2014 forutsetter en utvikling i tråd med utbetalingene i perioden juni-oktober ØKONOMIOPPFØLGING Kommunestyret bevilget i budsjett for 2013 midler til styrking av økonomifunksjonen i Svelvik kommune og dette har medført en langt bedre kostnadskontroll i 2013 enn foregående år. Det er fortsatt mange forbedringspunkter i forhold til å få full oversikt over den økonomiske utviklingen i Svelvik kommune, men effekten av en tettere økonomisk oppfølging kan spores i alle tjenester. 7. BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Svelvik kommune har en dårlig utbygd infrastruktur for å håndtere tjenesteyting til utsatte grupper innen rus, psykisk helse, eldreomsorg og tiltak for funksjonshemmede. Dette har ført til at Svelvik kommune i for stor grad har vært avhengig av å kjøpe tjenester fra private leverandører og har ikke hatt kapasitet til å bygge opp nødvendig kompetanse i egen kommune til å ivareta behovene på en kvalitativ god måte og samtidig på en økonomisk optimal måte. I økonomiplanperioden er det foreslått å investere i ulike boligprosjekter med 16 millioner kroner i 2014 og 17,25 millioner kroner i Økte finanskostnader er innarbeidet i budsjett for 2014, mens effekten av tiltakene er lagt inn fra 2015 og fremover. 8. BARNEVERN Tiltaksutgifter barnevern Utgiftene til tiltak i og utenfor hjemmet har fra 2007 til 2012 hatt en eksplosiv vekst, samtidig som befolkningsutviklingen burde tilsi en nedgang i samlet ressursbruk målt i nominelle kroner. Som grafen over viser økte kostnadene fra 2007 til 2012 med 8,7 millioner kroner eller 426 % i denne perioden. Søylen for 2013 viser regnskapstall til og med september måned, men en lineær fremskrivning av dette indikerer et sluttregnskap rundt 9 millioner kroner. Det vil være et visst etterslep på innkommende fakturaer, men på årsbasis er det sannsynlig med et resultat i størrelsesorden 10-10,5 millioner kroner. Dette vil i så fall bety at en langvarig trend med stadig økende utgifter brytes og en dreining over til mer forebyggende tiltak og en styrking av oppfølgingen av familiene i Svelvik, gjennom styrkingsmidlene fra Fylkesmannen, vil kunne få utgiftene ytterligere ned. Samtidig er barnevern et område hvor store uforutsette utgifter kan påløpe

46 Til tross for at det er tatt ut god effekt av de vedtatte salderingstiltakene og øvrig forbedringsarbeid i økonomioppfølgingen vil budsjetter for 2014 være meget stramt og forutsetter at følgende gjennomføres: Økonomisk ubalanse på 3,8 millioner kroner i 2014-budsjettet må det finnes inndekning for innen rapportering for 1. tertial Forventet effekt av omlegging av skolestruktur Helårseffekt av salderingstiltak fra 2013 tas ut i 2014 Boligsosial handlingsplan gjennomføres i tråd med vedtatt plan Fortsatt stram styring med bruken av vikarer og overtid Dreining fra reparasjon til forebygging innen alle tjenester Tett og god økonomioppfølging av alle tjenester VERDIGRUNNLAG Planperioden blir preget av store omstillingsprosesser både på tvers i organisasjonen og i tjenestene. Det er samtidig en utfordring å tilpasse kvantitet og kvalitet i tjenesteytingen opp mot tilgjengelig økonomiske ressurser. Etter mange år med manglende ressurser til arbeid med kompetanse- og organisasjonsutvikling og hvor ressurser til lederskap og administrasjon er nedprioritert, har ikke kommuneorganisasjonen den nødvendige kvalitet på sitt internkontrollarbeid. Både kompetanse og kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt. I tillegg er organisasjonen merket av et stort press, både organisatorisk, ressurs- og omdømmemessig. Kommuneorganisasjonens evne til å sette nødvendig gjennomføringskraft bak kommunestyrets vedtak og levere de ønskede resultat er i denne perioden er i stor grad avhengig av et samlet kommunestyre, kommunestyrets støtte og hvilken forutsigbarhet som praktiseres ved politiske veivalg. Likeledes vil kommunestyrets praktisering av styringsdialogen og etiske grunnprinsipper påvirke grad av måloppnåelse. Det blir med henvisning til Svelvik kommunes vedtatte etiske retningslinjer og verdigrunnlag, samt visjon vedtatt i Kommuneplanens samfunnsdel sentralt å balansere de behov organisasjonen har for å bygge omdømme og kompetanse, utvikling av organisasjonskulturen og internkontrollsystematikken med samfunnets behov for tjenesteutvikling, vekst og verdiskaping. Dette i en situasjon der det ikke er økonomisk bærekraft til å legge nødvendige ressurser til grunn

47 OPPSUMMERING Oppsummert kan en si at det er tre hovedperspektiv i rådmannens forslag til Kommuneplanens samfunnsdel : JUSTERE DRIFTEN FOR Å IVARETA EN BÆREKRAFTIG ØKONOMISTYRING Hovedelementene i dette perspektivet er: Følge Forpliktende plan kommunestyrets strategi for å løse den økonomiske krisen. Etablere realistiske budsjettrammer i tråd med anbefalingene i forvaltningsrevisjonens rapport av mars Investere i og implementere omfattende strukturendringer i de store tjenesteområdene for en effektiv driftsøkonomi. SIKRE FRAMTIDIGE INNTEKTER GJENNOM VEKST OG UTVIKLING Hovedelementene i dette perspektivet er: Utarbeide planer for boligbygging med klar boligsosial profil. Ta ut større effekt av våre eierskap og forpliktende partnerskap Følge kommunens interesser mht samferdsel og veibygging OMSTILLING OG UTVIKLING AV TJENESTER OG ORGANISASJON Hovedelementene i dette perspektivet er: Stimulere til omstilling av helse- og omsorgstjenestene, inklusiv implementering av omsorgsteknologi, prioritering av forebyggende arbeid Tverrfaglig samarbeid i oppvekstfeltet, inklusiv omlegging av skolestruktur og oppstart av kvalitetsprosjektet Svelvikskolen. Kompetente ledere og ansatte, bruk av effektive informasjons-, styrings- og kontrollverktøy og metoder for bruker- og innbyggerinvolvering

48 RAPPORTERINGSOMRÅDER Kommunens tjenesteproduksjon og budsjettrammer er strukturert i 10 rapporteringsområder: 1. Ledelse, støttefunksjoner og felles avsetninger 2. Folkevalgte organer og kontrolloppgaver 3. Barnehager 4. Skole 5. Helsefremmende tjenester 6. Arbeid og kvalifisering 7. Tekniske tjenester 8. Vann og Avløp 9. Helse og omsorg 10. Kultur og byutvikling For hvert rapporteringsområde beskrives: Basis for alle tjenesteområder er justert budsjett pr. 2. tertial 2013 lagt til grunn, før det er foretatt en vurdering av prognose for 2013, videreføring av salderingstiltak fra 2013, nye behov i 2014 og endrede rammebetingelser. Endringer i økonomiske rammebetingelser fra 2013 for perioden Hva tjenesten i hovedsak består av Utfordringer i 4-årsperioden Aktuelle tjenestebeskrivelser Innsatsområder i perioden Analyser i form av KOSTRA-data eller andre kilder

49 SENTRALE FUNKSJONER OG FELLES AVSETNINGER NETTO RAMME DRIFT ØKONOMI, PERSONAL OG FELLESTJENESTER Rådmannsfunksjonen Økonomi, Personal og Fagstab Felles funksjoner Totalt Budsjettet for Rådmannsfunksjonen skal deles i o o o Lønn og refusjoner tillitsvalgte Økonomi, personal og fagstab Fellesfunksjoner ENDRING I DRIFTSØKONOMI Ansvar Beskrivelse Økonomi, Personal og Fagstab Bedriftshelsetjenester - fra regionalt samarbeid Ansvar Beskrivelse Felles 14/basis Felles Beredskap - tekniske tjenester til Felles Samfunnsplanlegger - fra Plan og Bygg Felles 2014-effekt av Salderingstiltak Nr 102,103,107,112,113, Felles Utviklings- og kompetansemidler Betaling for bedriftshelsetjenesten flyttet fra regionale samarbeid til personalavdeling. Merkostnader for tekniske tjenester knyttet til beredskap overflyttet fra rådmannsfunksjon. Samfunnsplanlegger overflyttet fra Plan og Bygg til rådmannsfunksjonen. Helårseffekt av vedtatte salderingstiltak innarbeidet i budsjett 2014 med kr ,-. Lagt inn opptrapping av kompetansemidler fra 2014 med kr ,- til kr ,- i NETTO DRIFTSRAMME FELLES AVSETNINGER Felles avsetninger Sentrale avsetninger Kirke og trossamfunn Regionalt samarbeid og næringsutvikling Drammensregionen IKT Totalt

50 ENDRING I DRIFTSØKONOMI Ansvar Beskrivelse Sentrale avsetninger 14/basis Sentrale avsetninger Lønns- og prisøkning Sentrale avsetninger Udekket i driftsbudsjettet Sentrale avsetninger Reguleringspremie Avsetninger til reguleringspremie pensjon, premieavvik, lønnsøkning i 2014 med deflator på 3,5 %. Det er synliggjort en underdekning i budsjett 2014 med 3,8 millioner kroner det må finnes inndekning for i første tertial NETTO DRIFTSRAMME Ansvar Beskrivelse Kirke og trossamfunn 14/basis Tilskudd til Svelvik kirkelige fellesråd med kr ,- Tilskudd til andre menigheter kr ,- Det er forutsatt at kirkelig fellesråd tar i bruk lokaler i rådhuset og kompensasjon for husleie med kr ,- trekkes ut. Kr ,- lagt inn som kompensasjon for lønns- og prisvekst. ENDRING I DRIFTSØKONOMI Ansvar Beskrivelse Regionalt samarbeid og næringsutvikling 14/basis Regionalt samarbeid og næringsutvikling Bedriftshelsetjenesten - til personal Uttrekk av budsjettpost til bedriftshelsetjeneste på kr ,- overført til personalavdeling. Kontingent til KS, IKA Kongsberg, VOIS, Oslofjordens friluftsråd, Visit Drammensregionen m.flere. NETTO RAMME DRIFT Ansvar Beskrivelse Drammensregionen IKT 14/basis Driftstilskudd til D-ikt Betaling for fellessystemer i kommunen som ikke driftes av D-ikt

51 Samfunn Består i hovedsak av: Oppvekst Regional utvikling Samfunnsplanlegging Ansvarlige Rådmannsfunksjonen Beskrivelse av tjenestene Tjenesten består av samfunnsplanlegger, kommunalsjef Oppvekst og kommunalsjef Regional utvikling. Hovedhensikten med tjenestene er å drive samarbeidsstrukturer på tvers i organisasjonen og lede prosesser og arbeid som skal løse ut resultat for våre brukere og innbyggere med bred deltakelse fra organisasjonen både politisk og adm og i samarbeid med eksterne aktører som; næringsliv, lag/foreninger, våre eierskap, partnerskap samt regionale og nasjonale myndigheter. Oppvekst Skoleeierfunksjonen: Opplæringsloven pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for å vurdere om og følge opp at skoleeier etterlever opplæringslovverket Barnehagemyndighet: Kommunen som lokal barnehagemyndighet har et overordnet ansvar for å sikre at barna får et godt og forsvarlig barnehagetilbud. Kommunen skal gjennom aktiv veiledning, godkjenning og tilsyn påse at barnehagene i kommunen drives i tråd med de krav som settes i barnehageloven med tilhørende forskrifter. Aktiv og god veiledning er et viktig virkemiddel for å oppnå gode barnehager og effektiv etablering og drift. Helhetlig koordinert innsats på oppvekstfeltet: Barn og ungdom skal sikres gode og trygge oppvekst- og levekår. Alle skal ha likeverdige tilbud og muligheter. Sentralt står arbeid for å motvirke marginalisering, bidra til utjevning av levekårsforskjeller og fremme barn og ungdoms deltakelse og innflytelse på ulike samfunnsområder. Å legge til rette for at barn og unge får en god oppvekst er et samfunnsansvar som deles av mange. Et godt oppvekstmiljø skapes gjennom tett samspill mellom offentlig aktører, familie, nærmiljø og positive krefter i lokalsamfunnet. Det helsefremmende og forebyggende arbeidet for et godt oppvekstmiljø må sikres gjennom et bredt samarbeid på tvers. Regional utvikling Samarbeid mellom kommunen og andre kommuner og offentlige instanser eller etablerte selskaper for å ivareta viktige samfunnsmessige interesser og for å samle og sikre økt spisskompetanse for å gi en mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon Næringsutvikling Samferdselspolitikk Følge opp kommunens eierskap Samfunnssikkerhet og beredskap Sikre kommunens regionale behov innen alle fagområder Bistå andre tjenester med faglig kompetanse innen området regional utvikling og gi prosjektbasert bistand som problemløser etter behov

52 Bidra til realisering av målene i kommuneplanens samfunnsdel i hht ansvarsområdene Samfunnsplanlegging Tjenesten skal bidra til samordning på tvers i organisasjonen innen alle tjenesteområder, og mellom kommune og innbyggere, gjennom å: Initiere prosjekter som inkluderer flere tjenesteområder Bygge opp prosjekt-/prosesskompetanse i organisasjonen Utvikle dialogarenaer for samhandling i organisasjonen Tilrettelegge for dialog mellom kommune og innbyggere Bistå andre tjenester med faglig kompetanse innen samfunnsplanlegging, plan- og prosessarbeid Tjenesten skal bidra til å sikre helhetlig og langsiktig planlegging i organisasjonen gjennom å: Koordinere innsatsen for å realisere mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel Tilføre kompetanse vedr. mål- og resultatoppfølging Legge grunnlag (planer, utredninger) som er nødvendig for å realisere mål Tjenesten skal ivareta kommunens overordnede ansvar som samfunnsutvikler gjennom: Samarbeid og nettverksbygging (lokalt og på tvers av kommuner) Utfordringer Oppvekst Mangler i rutiner og kompetanse i fht forvaltningslovens krav innen oppvekstfeltet Mangel på samhandlingsrutiner i oppvekstfeltet Manglende helhetlig fokus på barn/unge Lite forebyggende arbeid tidlig innsats For mange unge som ikke fullfører videregående opplæring Høy andel barn med spesialpedagogiske tiltak Regional utvikling Mange regionale samarbeid, eierskap og partnerskap som skal følges opp Mange av funksjonene Svelvik har behov for ligger i Buskerud, mens kommunen er forvaltningsmessig tilknyttet Vestfold Nødvendig gjennomføringskraft i regionale utviklingsprosjekter innen samferdsel, både i Buskerud og Vestfold. Tilrettelegging for pendlere Samfunnsplanlegging Informasjon og kommunikasjon eksternt er tilfeldig og lite målrettet I en tid hvor kommunens økonomiske situasjon krever umiddelbare og ressurskrevende tiltak i tillegg til dagligdrift, er det utfordrende også å skulle vektlegge langsiktig og helhetlig planlegging For dårlig beslutnings- og analysegrunnlag Tjenestebeskrivelser 54. Kommunal planlegging medvirkning

53 Innsatsområder i perioden (knyttet både til utfordringer og samfunnsmål) Oppvekst skal bidra til at det utvikles strategier i fht at: Barnehagene skal ha en helsefremmende og forbyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Skolene skal sørge for at elever og lærlinger utvikler kunnskap, kompetanse og holdninger for å kunne mestre livet og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet Den pedagogiske-psykologiske (PPT) skal hjelpe skolen med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling slik at opplæringen kan legges til rette for elever med særskilte behov. Den fylkeskommunale oppfølgingstjeneste (OT) tar ansvar for å følge opp og gi tilbud til ungdom som har rett til opplæring, men som ikke er i opplæring eller arbeid Arbeids- og velferdsforvaltningen bidrar til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Kommunens helse- og omsorgstjenester fremmer helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Den kommunale barneverntjenesten avdekker omsorgssvikt, adferdsproblemer, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig som mulig. Bufetat bistår barneverntjenesten i kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet og bistå kommunene med å rekruttere og formidle fosterhjem. Det statlige familievernet gir tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien ifølge lov om familievernkontor. Politiet driver forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet som et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettsikkerhet, trygghet og alminnelig velferd for øvrig. Andre oppgaver i perioden: Det er utarbeidet en plan som ivaretar tverrfaglig samarbeid i oppvekstfeltet Det er en progresjon i skolens resultater jf indikatorer Det er utredet flytting av PPT fra Drammen til Svelvik Regional utvikling Eierskapsmeldingen for kommunens eierskap i selskaper er vedtatt og målene med eierskapene er klarlagt Det er laget en oversikt over kommunens regionale og interkommunale samarbeid og samarbeidsavtaler Planarbeidet angående ny Fv 319 er igangsatt Kommunens rolle ifht næringsutvikling er definert Det er etablert et system for å holde oversikt over ledige næringsarealer Det er gjennomført en pendlerundersøkelse for å kartlegge markedspotensial for ekspressbuss til Oslo Det er igangsatt en prøveordning med ekspressbuss til Oslo Mulige virkemidler for nattbuss er kartlagt Det er igangsatt prøveordning med nattbuss Det er gjennomført en evaluering av behovet for kirkebygg i Svelvik kommune Det er etablert en ordning som gir arbeidssøkende som trenger bistand fra NAV like rettigheter i Buskerud og Vestfold

54 Samfunnsplanlegging Det er utarbeidet en temaplan for vekst- og utviklingsområdet Temaplanen vil konkretisere målene om vekst og utvikling i kommuneplanens samfunnsdel. Planen vil inneholde tiltak og prioritering av disse, for hele kommuneplanperioden. Akselerering av boligbyggingen og innflytting vil inngå (jf. k.st. sak 77/11) Det er etablert en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen I hht plan- og bygningsloven 3-3 skal kommunestyret sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Det er ikke ivaretatt i Svelvik i dag. Barnetråkk, ivaretakelse av barn og unges interesser i kommunal saksbehandling er tiltak som vil inngå i ordningen. Ordningen vil bygges opp trinnvis. Det er laget en kommunal informasjonsstrategi Det er laget oversikt over alle kommunale bygg og eiendommer, langsiktige behov er definert og effektiv arealbruk er vurdert Hensikten med prosjektet Kommunal eiendomsutvikling er å vurdere alle kommunens eiendommer og arealer under ett med mål å drive god eiendomsforvaltning, som er å gi brukerne gode og effektive bygg til lavest mulig kostnad. Det er utarbeidet et konsept med sikte på realisering av Svelvik Brygge Det er svært viktig for kommune- og sentrumsutviklingen at transformasjonsområdet Svelvik Brygge realiseres og at det utvikles på en måte som bygger opp under vekst og utviklingsstrategiene i kommuneplanens samfunnsdel. Det vil derfor initieres et utviklingsprosjekt for området i samarbeid med tiltakshavere og grunneiere. Utviklingsprosjektet skal legge til rette for å sikre realisering av Svelvik brygge gjennom å vurdere muligheter for innhold, fysiske grep, finansiering og organisering, samt avklare utfordringer knyttet til området. Prosjektperioden er anslått til ca. 1 år. Det er utarbeidet en mulighetsstudie med sikte på samlokalisering av offentlige publikumsrettede og frivillige aktiviteter i området kinogården/sbv/storgata 55 Bakgrunn for tiltaket er målet om å skape liv i sentrum og å redusere kostnader. Prosjektet vil belyse om arealeffektivisering og samlokalisering vil kunne være realiserbart og gi reell innsparing (knyttet til mulighetene for da å kunne avhende andre kommunale bygg, redusere leieutgifter og utnytte boligmassen bedre og mer) Kommunens rolle i fht boligutvikling er avklart Tiltaket skal avklare hvordan og i hvilken grad kommunen skal bidra som pådriver og tilrettelegger i bolig- og næringsutviklingen. Dette vil bidra til forventningsavklaring mellom kommune og eksterne aktører. Det er etablert dialog med utbyggere/investorer Lav vekst viser at Svelvik ikke har vært et attraktivt satsningsområde for utbyggere og investorer. Tiltaket vil bidra til å profilere kommunen som helhet overfor potensielle utbyggere og investorer. Målet er å bistå grunneiere i å få realisert utbyggingsprosjekter. Infrastrukturbehov i fht vekst er avklart Kartleggingen vil synliggjøre evt behov i fht barnehagedekning, skole, vann, avløp og vei Det er lagt en strategi for hvordan Berger kulturmiljø skal ivaretas Berger er et av landets best bevarte industrisamfunn og inngår som ett av Vestfolds 37 utvalgte kulturmiljøer (jf RPBA). Retningslinjer i RPBA skal sikre bevaring av kulturmiljøet som del av en strategi for å bevare sammenhengende kulturmiljøer. Det blir særlig viktig å ivareta samspillet mellom kulturmiljø og landskap

55 Interne tjenester Består i hovedsak av: Økonomi økonomioppfølging, finansforvaltning, budsjettarbeid, koordineringsfunksjon innkjøp, likviditetsoppfølging, rådgivning/veiledning for tjenestene Fellestjenesten - Støttefunksjon for rådmannens stab og administrative oppgaver tilknyttet administrasjonen Personal/ HR (Human Relation) omfatter personalforvaltning og administrasjon knyttet til rekruttering, utvikling og forvaltning av kommunens menneskelige ressurser. Personal/HR yter rådgivning, veiledning og bistand til rådmannen, tjenesteledere, avdelingsledere, tillitsvalgte og øvrige ansatte. Organisasjonsutvikling; organisasjonsovergripende prosesser, ledelsesverktøy og støtte til kommunestyret. Ansvarlige Rådmannsfunksjonen Beskrivelse av tjenesten Tjenesten består av rådmannen samt ass. rådmann/økonomisjef, controller, 2 HR-rådgivere, kvalitetsleder og fellestjenesten med 5,3 årsverk. Økonomi Ansvaret for økonomirapportering, tertialrapporter (økonomi), bistand til tjenesteledere, oppfølging av finansforvaltning, bistand for ledergruppe(r) i økonomiske saker, likviditetsoppfølging, regnskapsavslutning, koordinerer innkjøp i Svelvik kommune (VOIS). Avdelingen har også ansvaret for bestillerfunksjon bolig/formålsbygg, prosjektledelse, kvalitetssystemet og implementering av LEAN. Fellestjenesten Avdelingen har ansvaret for betjening av kommunens kommunetorg (både telefon og kundehenvendelser), kommunens postmottak, post inn og ut i kommunen, journalføring og skanning + arkivering av arkivverdig post som skal i EDB Sak og Arkiv (ESA). Også brukerstøtte og opplæring på ESA. Systemansvar og arkivansvaret for hele kommunen er tillagt avdelingen i tillegg til funksjon som politisk sekretariat og møtesekretærfunksjonen for alle politiske møter. Ansatte håndterer også oppgaver tilknyttet valg, IKT, salgs- og serveringsbevilling, telefoni, eiendomsskatt, diverse oppgaver tilknyttet agresso, innkjøp, systemadministrator for min tid og administrativ bistand for tjenesteleder skole og barnhage. Personal/HR Gir bistand, veiledning og rådgivning vedrørende saker som angår personalområdet generelt, pensjon, lov- og avtaleverk Er kontaktledd mot hovedtillitsvalgte, arbeidsmiljøutvalg og eksterne samarbeidspartnere som for eksempel bedriftshelsetjenesten, arbeidslivssenteret og ibedrift Forestår saksbehandling innen personalforvaltning. Samt utarbeider, utvikler og oppdaterer rutiner

56 og retningslinjer som omhandler området. Tilrettelegger for og koordinerer utvikling av og implementering av kommunens overordnete systemer, bl.a. HR-system og HMS-system Koordinerer og bistår ved lønnsforhandlinger Utarbeide og vedlikeholde kompetanseutviklingsplan Organisasjonsutvikling Rådmannsfunksjonen har sammen med ledergruppa det overordnede ansvaret for: Videreutvikling og implementering av gode internkontrollsystemer Videre utvikling og implementering av gode og effektive arbeidsformer. Videreutvikle og implementere organisasjonsjusteringer. Oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel, jfr. kommuneorganisasjonen. Å løfte fram at medarbeiderskap dreier seg om å ta ansvar og lede organisasjonen videre i et forpliktende samspill med fokus på: o Arbeidsglede og engasjement o Åpenhet og tillit o Fellesskap og samarbeid o Ansvarlighet og handlingsevne At politiske saker som legges fram for folkevalgte er forsvarlig utredet og at vedtak blir iverksatt i tråd med lover, forskrifter og overordnede instrukser. Utfordringer Økonomi Høyne kompetansen i organisasjonen på bruk av Agresso og Ecel, samt høyne kompetansen på utarbeidelse av analyser. Bidra til å etablere et helhetlig styringssystem, som grunnlag for gode administrative og politiske beslutningsprosesser. Etablering av nytt økonomisystem (Agresso M3) i Fellestjenesten Manglende kunnskap og praksis i bruken av arkiv og dokumenthåndterings- og andre fagsystemer i organisasjonen. Personal/HR Feil og mangler i dagens HR-system gir utfordringer i forhold til tiden det tar å håndtere saker og kvaliteten på en del saksbehandling. Implementering av nytt HR-system vil kreve mye ressurser samtidig som nye systemer og rutiner skal etableres i organisasjonen. Organisasjonsutvikling Ressurser til å prioritere kulturbygging og organisasjonsutvikling. Kapasitet til gode risikovurderinger, tiltaksplaner for å redusere uakseptabel risiko og gode planer

57 for operativ håndtering av uønskede hendelser i tjenestene. Dagens internett og intranettløsninger er ikke effektive, verken som informasjonskanal, som dialogverktøy eller for selvbetjeningsløsninger. Sikre god kvalitet i styrings- og rapporteringsdokumenter, herunder grunnlagsdata. Tjenestebeskrivelser 45. Innsynsrett i offentlige dokumenter 85. Salgsbevilling for alkohol Innsatsområder i perioden Fellestjenesten Det er innført sentralarkiv og elektronisk arkiv og gjennomført opplæring og bevissthet på rutiner ved bruk av alle fagsystemer for ansatte Det er etablert system for håndtering av eksterne henvendelser for tekniske tjenester og byggesak Kommunenes hjemmesider er oppdatert Hensikten er å tilby et godt digitalt kommunikasjonsverktøy med selvbetjeningsløsninger, bedre informasjonstjeneste, hvor det er lettere å finne politiske saker, enklere å komme i kontakt med kommunen og med god lesbarhet Kommunetorget er bygget om for å bedre servicenivået for kommunens innbyggere Kompetanseheving for ansatte Personal/HR Nytt HR-system for hele kommunen er utviklet og implementert HR-system er et helhetlig lønns- og personalsystem som gir samlet oversikt over blant annet lønn, timelister, timeregistrering, ansettelser, fravær, fraværsrefusjon og sykefraværsoppfølging, som sikrer kvalitet på saksbehandlingen. Systemet er automatisert og omfatter alle nivåer Overordnet HMS-system er gjennomgått og ajourført Det er utarbeidet overordnet kompetanseutviklingsplan Vikarpool er utredet Politisk vedtak knyttet til sak 77/11 og 59/12 Økonomi: Utarbeidet økonomihåndbok Målstyring implementert i hele organisasjonen Implementert nytt økonomisystem (Agresso M3) Organisasjonsutvikling: Det laget en strategi for utvikling av medarbeiderskap og innføring av LEAN som arbeidsform. ROS-analysen er oppdatert og fungerer som verktøy for prioriteringer i både administrative og politiske beslutningsprosesser. Nye nettsider, med dialogverktøy og selvbetjeningsløsninger er implementert. Kommunen har utviklet et helhetlig mål- og styringssystem, der virksomhetsstyring, internkontroll og kvalitetsarbeid inngår. System for systematisk brukerundersøkelser er innført for alle tjenester

58 Administrative årsverk Innsatsområder i fht samfunnsmål: Det er planlagt og etablert avbøtende tiltak i nærmiljø som blir berørt av skolenedleggelse Det er etablert rutiner for å sikre at innbyggere involveres i saker som angår dem og at brukere får de tjenester de trenger Analyse Samlet bemanning og administrativ bemanning - kommmuner med under innbyggere Ballangen Gjerstad Sokndal Hvaler Tjøme Gjerdrum Eidskog Sund Sør-Odal Åmot Øygarden Vinje Sula Eid Hurum Lillesand Trysil Kvam Vindafjord Tinn Brønnøy Vestnes Sund y = 0, ,6481 R² = 0,809 Sykkylven Svelvik Nord Fron Sør-Varanger Hjartdal Flakstad Hægebostad Ibestad Hyllestad Vegårshei Åmli Lom Fjaler Lærdal Søreisa Fusa Aukra Øyer Selje Songdalen Råde Radøy Karasjokk Vaksdal Samlet bemanning Skaun Hemnes Surnadal Konsulentbyrået Agenda Kaupang inviterte i 2013 alle landets kommuner til å delta i en undersøkelse av omfanget av administrative ressurser. Svelvik kommune var med i denne undersøkelsen og resultatet av undersøkelsen vises i figuren over. Svelvik kommune ble kategorisert i gruppen under innbyggere og Agenda Kaupang sin analyse konkluderte med: Svelvik kommune har tilpasset den administrative bemanningen til et nivå som ligger litt under gjennomsnittet for kommuner på samme størrelse og med samme aktivitetsnivå

59 FOLKEVALGTE STYRINGSOPPGAVER NETTO RAMME DRIFT FOLKEVALGTE ORGANER Folkevalgte organer Folkevalgte organer Revisjon Overformynderi Totalt ENDRING DRIFTSØKONOMI Ansvar Beskrivelse Folkevalgte organer 14/basis Folkevalgte organer Valg 2015 og Folkevalgte organer Kommunesamarbeidet i Vestfold Folkevalgte organer Disposisjonskonto Ordfører/Formannskap Ansvar Beskrivelse Revisjon 14/basis Ansvar Beskrivelse Overformynderi 14/basis Overformynderi Overformynderiet til Fylkesmann fra Budsjett for folkevalgte inneholder godtgjørelse for ordfører, møtegodtgjørelse for øvrige representanter i råd og utvalg Avsetning til valg på kr ,- trukket ut av budsjett i 2014 og Det foreslås en avsetning på kr ,- til disposisjon for ordfører/formannskap. Avsetning til revisjon er betaling for regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og attestasjon av regnskap. Overformynderiet ble overført til Fylkesmannen og budsjett for 1. halvår 2013 er tatt ut av budsjettet

60 BARNEHAGE NETTO RAMME DRIFT Barnehage Barnehage Adm Berger barnehage Ebbestad Barnehage Svelvik Barnehage Støa barnehage Private barnehager Totalt ENDRING DRIFTSØKONOMI Ansvar Beskrivelse Barnehage Adm 14/basis Barnehage Adm 2014-effekt av Salderingstiltak Nr 61-63,77-80, Barnehage Adm Nye behov - særskilt tilrettelegging Berger barnehage 14/basis Ebbestad Barnehage 14/basis Svelvik Barnehage 14/basis Støa barnehage 14/basis Private barnehager 14/basis Totalt Helårseffekt av salderingstiltak trukket ut med kr ,-. Dette er knyttet til nedleggelse av 20 plasser fra Lagt inn kompensasjon for nye behov (tilrettelagte tilbud) med kr ,-. Budsjett for Svelvik barnahage ( ) skal overføres øvrige barnehager. Tilskudd til private barnehager øker til 96 % for hele Økning i makspris for barnehager med kr. 40,- i 2014 er ikke trukket ut av rammen og er en del av vurderingen som er lagt til grunn for et realistisk budsjett for Består i hovedsak av: Barnehagetilbud til barn i alder 0 6 år Ansvarlige Barnehagetjenester; Berger barnehage, Ebbestad barnehage, Støa barnehage Beskrivelse av tjenesten Barnehagen er et pedagogisk tilrettelagt tilbud Tilbud om barnehageplass gis i et samordnet opptak for alle barnehager

61 Tilbudene gis i 3 kommunale barnehager og i 1 privat barnehage: o Berger barnehage 3 avdelinger o Ebbestad barnehage 5 avdelinger o Støa Barnehage 4 avdelinger o Tømmerås barnehage (privat barnehage) 3 avdelinger Daglig åpningstid er 10t og 15 min (kl ) Barnehagene holder stengt 3 uker i juli måned samt i romjula og påskeuka Utfordringer Opprettholde en driftseffektiv barnehagestruktur med et synkende barnetall Sterkt økende antall barn med spesielle behov som krever økt tilrettelegging og økte kostnader Rekruttering til fagstillinger Sykefraværet er høyt Tjenestebeskrivelser 4. Barnehage etablering og drift 5. Barnehageplass Innsatsområder i perioden Innsatsområder knyttet til utfordringer: Det er utarbeidet en plan for utvikling av barnehagetilbudene Denne baseres på vedtatt skole- og barnehagestruktur, befolkningsutvikling og sentrale- og lokale samfunnskrav og rammevilkår Det er utarbeidet felles visjon, mål og retningslinjer for barnehagene Det er gjennomført kompetanseheving for ansatte Innsatsområder knyttet til samfunnsmål: Det er etablert rutiner for å sikre at barn får delta og ha innflytelse over barnehagehverdagen Det er laget tiltaksplan mot mobbing i barnehagen Tiltaksplan for å gi gutter og jenter like muligheter brukes aktivt i alle barnehagene Sosial kompetanseplan for barnehagene er revidert Det er laget opplegg for å fremme aksept for ulikheter blant barna

62 Analyser Svelvik 2012 Sande 2012 Kostragruppe Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Utgifter til kommunale lokaler og skyss per barn i kommunal barnehage (kr), konsern -00 Svelvik kommune hadde i 2012 netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år i barnehager på kr ,-. Netto driftsutgifter var kr ,- høyere enn i Sande kommune og kr ,- høyere enn referansegruppen. Differansen i netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år forklares med en ineffektiv struktur i 2012 og en høy andel barn som går i barnehage. I 2012 ble det redusert fra 4 til 3 barnehager og driftsmodellen ble lagt om for gjenstående barnehage. Dette vil føre til en relativ nedgang i ressursbruken pr. innbygger for 2013 og en ytterligere nedgang i Driftsmodellen som nå benyttes for barnehagene er av Agenda Kaupang bekreftet som en av de mest effektive i landet

63 SKOLE NETTO RAMME DRIFT Grunnskole Skole Adm Berger skole Ebbestad skole Tangen skole Tømmerås skole Svelvik ungdomsskole Opplæringstjenester Totalt ENDRING DRIFTSØKONOMI Ansvar Beskrivelse Skole Adm Svelvikskolen Skole Adm Skolestruktur Modell A Berger skole 14/basis Ebbestad skole 14/basis Tangen skole 14/basis Tømmerås skole 14/basis Svelvik ungdomsskole 14/basis Svelvik ungdomsskole Fullføring av finansiering valgfag U-skole effekt av Salderingstiltak Nr Svelvik ungdomsskole 66-68,88-89,91-92,95, Opplæringstjenester 14/basis Opplæringstjenester Voksenopplæring til Arbeid og kvalifisering Opplæringstjenester Endring satser Fosterhjemsplasserte barn Totalt Budsjett for 2013 er videreført inn i 2014 og rådmannens foreløpige innstilling om modell A i skolestruktursaken er lagt til grunn for uttrekk av budsjettramme med 3,0 millioner kroner i 2014 og opp til 9,0 millioner kroner fra Innsparing i forhold til modell A på 3,0 millioner kroner skal fordeles på skole og teknisk. Salderingstiltak for ungdomsskole fra KST-sak 41/13 er videreført i økonomiplanperioden. Det er lagt inn kr ,- for utvidelse av ordning med valgfag for trinn. Voksenopplæring trukket ut med kr ,- og overført til Arbeid og kvalifisering. Pris for SFO-plass økes med 5 % fra Dette utgjør en årlig inntektsvekst på kr ,-. Økningen i inntekter beholdes i tjenesteområdet er gjort i forhold til en samlet vurdering av prognose for tjenesteområdet i 2013 og realistiske rammer for I 2013 ble pris for fosterhjemsplasserte barn fra kommuner utenfor Vestfold lagt på kostnadsdekkende nivå og helårseffekt av dette tiltaket er trukket ut med kr ,- fra Opplæringstjenester i

64 Består i hovedsak av: Grunnskoleopplæring Skolefritidstilbud Lekselesingstilbud Tilbud til elever utfor ordinær grunnskole Skoleskyss Ansvarlige: Skoletjenester; Berger skole, Ebbestad skole, Tangen skole, Tømmerås skole og Svelvik ungdomsskole Beskrivelse av tjenesten: Grunnskoleopplæring Tjenesten består av 5 skoler med totalt 792 elever. Fire skoler er barneskoler med til sammen 533 elever og 28 klasser, og en er ungdomsskole med 256 elever og 10 klasser. Tjenesten skal gi grunnskoleopplæring til barn fra 6 16 år. Opplæringen skal utvikle barns kunnskaper, ferdigheter og holdninger, legge grunnlag for videre utdanning og være tilpasset det enkelte barns evner og forutsetninger slik at de opplever mestring. Skolefritidsordningen (SFO) SFO er et omsorgs- og fritidstilbud som gis ved alle barneskolene for elever fra klasse. Ordningen har i dag 152 barn og er åpen før og etter skoletid. Lekselesingstilbud Ved alle barneskolene gis det tilbud om gratis leksehjelp for elever fra 1.-4.klasse i til sammen 8 t/u. Tilbudet er frivillig og arrangeres direkte før eller etter siste undervisningstime. Tilbudet skal bidra til bedre læring gjennom tidlig innsats og styrke skolens rolle som verktøy for sosial utjevning Tilbud til elever utenfor ordinær grunnskole Dette er et tilbud til elever som har behov for opplæring helt eller delvis utenfor den ordinære grunnskoleopplæringen/ nærskolen. Noen elever har et slikt tilrettelagt tilbud. Utfordringer Etablere helhetlig og enhetlig utvikling av Svelvikskolen Implementering av ny skolestruktur Etablering av alternative opplæringsarenaer for elever fra 7 16 år. Grunnskolen i Svelvik har flere elever som helt eller delvis har behov for alternativ opplæringsarena utenom skolen. Dette tilbudet finnes ikke i tilstrekkelig grad i dag. Satsing på ungdomstrinnet og medvirke til at unge fullfører videregående skole. Undersøkelser viser at mange elever faller fra i løpet av sin videregående opplæring. Dette er

65 også tilfelle for elever fra Svelvik. Nasjonalt er det derfor igangsatt en stor nasjonal satsing på u- tinnet for å medvirke til at unge fullfører videregående skole, gjøre ungdomstrinnet mer praktisk og variert og øke motivasjonen til elevene Kompetanseutvikling av ansatte Tjenestebeskrivelser 13. Brukermedvirkning i skole 24. Elevens psykososiale skolemiljø 41. Grunnskoleopplæring - retten til gratis opplæring 60. Leirskoleopphold 61. Leksehjelp i grunnskolen 73. Opplæring i grunnskole og videregående skole innhold og antall timer 74. Ordensreglement for grunnskolen 77. PP- tjeneste 84. Rådgivning i skolen 88. Skolefritidsordning 90. Skolemiljøet 91. Skoleskyss 92. Skolestart 93. Skoletilhørighet 94. Spesialundervisning Innsatsområder i perioden Innsatsområder knyttet til utfordringer: Det er utarbeidet implementeringsplan for ny skolestruktur Det er etablert en ny organisasjon/interne strukturer knyttet til ny skolestruktur Her inngår blant annet bemanning, timefordeling, klassedeling, SFO-ordning Det er igangsatt et prosjekt for å etablere alternative opplæringsarenaer Ansatte er tilbudt etterutdanning innen satsningsområder Lærere er tilbudt kompetansegivende videreutdanning Dette er en ordning staten har innført for å heve kompetansen for lærere Innsatsområder knyttet til samfunnsmål: Det er utarbeidet en plan for enhetlig og helhetlig utvikling av Svelvikskolen Satsingsområdene i Ny Giv er implementert i ordinær drift Ny Giv er en regional satsing for å bidra til at unge fullfører videregående skole Det er etablert funksjoner i skolene som ivaretar barnas skolemiljø som for eksempel miljøarbeider, aktivitetstiltak Det er etablert en fast kontakt mellom skole og lokalt næringsliv (praksisplasser) Barnetråkk er etablert som fast ordning

66 Analyser Svelvik 2012 Sande 2012 Kostragruppe Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år, konsern -00 Svelvik kommune hadde i 2012 netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15 år på kr ,-. Av dette var kr ,- knyttet til høyere utgifter til lokaler. Andre årsaker til en høyere nettokostnad var en lite effektiv skolestruktur som fører med seg høyere kostnader til pedagogisk personell, ledelse og en SFO som har netto utgifter pr. innbygger 6-9 år på kr ,- for en ordning som er forutsatt selvfinansierende. 16,0 14,0 15,3 14,3 12,0 10,0 9,3 9,8 9,0 10,4 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 8,0 6,5 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 6,0 5,2 5,0 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 4,0 2,0-00 Svelvik 2012 Sande 2012 Kostragruppe

67 Svelvik kommune har en relativt høy andel spesialundervisning i grunnskolen, men har en profil hvor andelen som får spesialundervisning er høyest i 5-7. trinn. I et perspektiv hvor tidlig innsats skal prioriteres bør dette dreies i retning av mer i 1-4. trinn og deretter en fallende kurve

68 HELSEFREMMENDE TJENESTER NETTO RAMME DRIFT Helsefremmende tjenester Helsesøster Tjenesten Folkehelse Barnevern Eksterne helsetjenester Totalt ENDRING DRIFTSØKONOMI Ansvar Beskrivelse Helsesøster Tjenesten 14/basis Helsesøster Tjenesten Styrking i henhold til prognose Helsesøster Tjenesten 2014-effekt av Salderingstiltak Nr Helsesøster Tjenesten Øremerkede midler Skolehelsetjenesten Folkehelse Folkehelse koordinator 20 % - ekstern finansiering bortfaller Barnevern 14/basis Barnevern 2014-effekt av Salderingstiltak Nr 20-21, 27,36, Barnevern Styrking i henhold til prognose Barnevern Kompensasjon prisøkning Fylkeskommunale institusjoner Eksterne helsetjenester 14/basis Eksterne helsetjenester 2014-effekt av Salderingstiltak Nr Eksterne helsetjenester Endring fastlegehjemler Totalt Effekt av salderingstiltak vedtatt i KST-sak 41/13 trukket ut med kr ,-, men det er kompensert for regnskapsutvikling i 2013 med 2,0 millioner kroner. Skolehelsetjenesten styrket med øremerkede midler på kr ,-. Folkehelsekoordinator har tidligere vært finansiert med eksterne midler, men dette falt bort Tilført kr ,- for å kompensere for dette. Redusert med 1 fastlegehjemmel fra Helsestasjon Består i hovedsak av: Helseundersøkelser Vaksinasjoner Svangerskapskontroll Foreldreveiledning

69 Ansvarlige Avdeling for helsestasjon i Helsefremmende tjenester Beskrivelse av tjenesten Det legges vekt på forebyggende helsearbeid i målgruppen 0-20 år. Hensikten er å oppdage tidligst mulig og sette inn rette tiltak for å forhindre/redusere videre skjevutvikling. Svangerskapsomsorg: Rapporteringsområdet består av tilbud om oppfølging av mor og foster i svangerskapet, forberede til fødsel og den nye foreldrerollen. Helsestasjon: Alle nyfødte barn/ adoptivbarn har rett på hjembesøk av helsesøster innen to uker etter hjemkomst. Alle mødre med nyfødt barn får tilbud om å delta i barselgruppe. Nasjonal veileder gir alle barn rett til helsekontroller på helsestasjonen av helsesøster og lege minst 14 ganger i alderen 0-6 år. Fysioterapitjenesten er også delaktige i dette. Alle barn 0 18 år har rett til vaksinering etter det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Skolehelsetjeneste: Tjenesten er et viktig lavterskeltilbud som skal være lett tilgjengelig for alle elever i Norge som går på skolen. Tjenesten utøver planmessig helsefremmende og forebyggende arbeid og har som formål å arbeide for å fremme elevenes totale helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. Tjenesten skal samarbeide med hjem, skole og det øvrige hjelpeapparatet. Det er ikke etablert egen ungdomshelsetjeneste i kommunen Utfordringer Etablering av gode rutiner med sykehuset i forhold til å kunne ta imot tidlig utskrivning fra føde/ barselavdelingen. De fleste sendes nå tidlig hjem, ofte før amming er etablert Elektronisk samhandling mellom sykehus og helsestasjon Mange skoleelever som ønsker samtale/oppfølging av helsesøster Manglende tiltak til hjelp for barn/unge med overvekt/fedmeproblematikk Oppfølging av barn/unge som må forholde seg til to hjem pga samlivsbrudd Foreldres usikkerhet mht å være foreldre Mange trenger tolk og dette krever lenger konsultasjonstid

70 Tjenestebeskrivelser 6. Barselgrupper 37. Gravide rusmisbrukere bruk av tvang 43. Helsestasjon 63. Melding til barnevernstjenesten 89. Skolehelsetjeneste 97. Svangerskapsomsorg Innsatsområder i perioden Innsatsområder knyttet til utfordringer: Vaksinasjonsdekning opp mot 100 % Tilbud om hjembesøk til alle innen 2 uker etter fødsel Innsatsområder knyttet til samfunnsmål: Det er etablert et fast tilbud om foreldreveiledning Det er opprettet helsestasjon for ungdom Analyser Svelvik 2012 Sande 2012 Kostragruppe Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år, konsern -00 I 2012 ble benyttet mer enn Sande kommune og referansegruppen på helsestasjonstjenesten og mer enn Sande kommune på kommunehelsetjenesten samlet, men mindre enn referansekommunene

71 Folkehelse Består i hovedsak av: Legetjenester Legevakt Miljørettet helsevern Smittevern Helsemessig beredskap Ansvarlige Avdeling for folkehelse i Helsefremmende tjenester Beskrivelse av tjenesten Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Tjenesten skal ha oversikt over innbyggernes helsetilstand og kommunediagnose Består av folkehelsekoordinator i 20 % Kommunelege i 50 % (fra ca ) Helsestasjonslege en dag i uken (utenom skolens ferie) Utfordringer Høy forekomst av psykiske vansker i befolkningen Høyt antall dagligrøykende Høy forekomst av hjerte- og karlidelser Høy andel unge uføre Høyt skolefrafall Høyt sykefravær i befolkningen Tjenestebeskrivelser 28. Fastlege 59. Legevakt Innsatsområder i perioden Innsatsområder knyttet til samfunnsmål: Det er skaffet oversikt over innbyggernes helsetilstand og kommunediagnose Dette er en lovpålagt oppgave tilknyttet folkehelseloven Det er laget plan for fremtidig folkehelsearbeid Det planlegges etablering av frisklivssentral

72 Frisklivssentral er et tilbud for alle aldersgrupper som skal bidra med tiltak i fht livsstilsendringer. Tiltak kan være fysisk aktivitet, kostholdslære og å lære å leve med sykdommer Det planlegges rundløype i tilknytning til Svelvik sentrum Analyser 10,0 9,0 8,0 9,8 7,2 7,3 8,1 8,8 7,9 7,0 6,0 5,0 4,0 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 3,0 2,0 1,0-00 Svelvik 2012 Sande 2012 Kostragruppe Svelvik kommune hadde i 2012 en betydelig høyere legedekning enn Sande kommune og referansekommunene, og en noe lavere fysioterapidekning. Barneverntjenesten Består i hovedsak av: Tiltak i hjemmet Tiltak utenfor hjemmet Oppfølging etter 18 år Tilsyn fosterhjemsplasserte barn Ansvarlige Avdeling for barnevern i Helsefremmende tjenester Beskrivelse av tjenesten Barnevernstjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd,

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HOVEDMÅL OG STRATEGIER Kommuneplanens samfunnsdel er en plan med mål som skal realiseres innen 2024. Kommuneplanens handlingsdel er en 4-årig plan og omfatter årene 2014-2017.

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018 Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 DAGSORDEN Innledning v/gh Utviklingstrekk og Rammebetingelser v/las Utfordringsbilde og mulighetsrom v/gh

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2016 2019, BUDSJETT 2016. Pressekonferanse 03.11.15

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2016 2019, BUDSJETT 2016. Pressekonferanse 03.11.15 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2016 2019, BUDSJETT 2016 Pressekonferanse 03.11.15 PRESENTASJON PROSESS KOMMUNESTYRETS BESTILLING PROFIL OG PRIORITERING DRIFTSBUDSJETT INVESTERINGSBUDSJETTET PRIORITERTE PROSJEKT

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015-2018

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015-2018 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015-2018 BUDSJETT 2015 Rådmannens forslag 06.11.14 - 2 - DET POLITISKE ÅRSHJULET POLITISK ÅRSHJUL i SVELVIK KOMMUNE pr. 2014 Modellen under viser gangen i det politiske årshjulet,

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune Arkivsak-dok. 201202442-14 Arkivkode 140/--- Saksbehandler Bente Brekke Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (fra 26.10.2011) 30.10.2012 Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Arne Steingrimsen Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/1570

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Arne Steingrimsen Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/1570 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Arne Steingrimsen Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/1570 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015-2018 Formannskapets innstilling til kommunestyrevedtak: 1. Kommunestyret godkjenner

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/814 HØRING NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Notat fra KS fra 14 januar

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 Endelig saksframlegg pr. 18.11.13. Behandling i FSK 02.12.13 og KST 09.12.13 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Svelvik kommune velger som framtidig struktur for Svelvikskolen

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Omsorgsplan som en del kommuneplanenes samfunnsdel Planprosess medvirkning

Detaljer

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal Agenda 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal 1. Innhold 2. Simulering ny www.nykommune.no 3. Engangsstøtte

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2012 2020

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2012 2020 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2012 2020 Presentasjon av høringsforslag Sliperiet 09.11.12 Sliperiet 09.11.12 Gro Herheim - Stabsavdelingen BEHANDLING Kommuneplanens samfunnsdel 2012 2020 høringsforslag: Presenteres

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Månedsrapport økonomi

Månedsrapport økonomi Månedsrapport økonomi Oktober Prognoseutvikling Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Folkevalgte organer - - - - 200 200 250 300 250 400 Rådmannsfunksjon - 200 200 300 500 500 975 590 315 150 Felles

Detaljer

Kommunalt plan- og styringssystem

Kommunalt plan- og styringssystem Kommunalt plan- og styringssystem Levanger og Verdal 7. juni 2012 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plan- og styringssystemet... 3 3. Årshjulet... 4 4. Plan- og styringssystemets dokumenter... 5 4.1 Planlegging...

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram 2016-2019

Frogn kommune Handlingsprogram 2016-2019 Frogn kommune Handlingsprogram 2016-2019 Rådmannens forslag 21. oktober 2015 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Alvdal kommune Arkivsak: 14/768 SAMLET SAKSFREMSTILLING - BUDSJETT 2015 Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Resultater fra evalueringen i perioden 2003-2007 og refleksjoner i ettertid Roald Sand (ros@tforsk.no) Trøndelag Forskning og Utvikling Levanger og Verdal: Store

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Framdrift Handlingsplan 2009 2012 og budsjett 2009 Orientering og drøfting i utvalgene om rådmannens forslag til revidert Handlingsplan/budsjett - siste del av september

Detaljer

You created this PDF from an application that is not licensed to print to novapdf printer (http://www.novapdf.com)

You created this PDF from an application that is not licensed to print to novapdf printer (http://www.novapdf.com) Prosjekt: Omstilling av Alta kommune for å få til den gode kommune med en bærekraftig økonomisk utvikling Bakgrunn: 1. Kommunestyrets vedtak i forbindelse med behandling av budsjett 2010, hvor det ble

Detaljer

www.larvik.kommune.no TVIL TRO TORA BORA

www.larvik.kommune.no TVIL TRO TORA BORA www.larvik.kommune.no TVIL TRO TORA BORA KLIMA- OG ENERGIPLANENES GJENNOMFØRINGSKRAFT Hvordan klima- og energiplanene kan bli en potent del av kommunens planmodell og økonomiplan? www.larvik.kommune.no

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Fellesforslag Høyre og Fremskrittspartiet EIENDOMSSKATT Årsbudsjettet 2012: Endring: 1. Skattesatsen for boliger reduseres fra 4,1 promille til 3,5 promille.

Detaljer

Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling

Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling Formålet med «Boligplan for Larvik kommune» Fastlegge kommunens ambisjon i boligpolitikken, strategier virkemidler

Detaljer

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2015/11098-3273/2016 Arkiv: 103 Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer