Oppfølging av aksjeselskap der kommunen har vesentlige eierinteresser - mål og målekriterier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppfølging av aksjeselskap der kommunen har vesentlige eierinteresser - mål og målekriterier"

Transkript

1 Dato: 29. januar 2009 Byrådssak 93/09 Byrådet Oppfølging av aksjeselskap der kommunen har vesentlige eierinteresser - mål og målekriterier UNSP SARK Hva saken gjelder: Det vises til bystyrets vedtak av , sak 74-08: Det ble der bl.a. fattet følgende vedtak: 1. Bystyret slutter seg til byrådets forslag om at eierskapsrapportering for årsoppgjørene 2007 fremmes som egen sak. Byrådet skal fremlegge ny sak til bystyret innen utgangen av 2008 som fremmer forslag til ulike mål og målekriterier for det enkelte aksjeselskap, og som skal danne grunnlag for en grundigere og mer systematisk oppfølging av kommunens eierinteresser i aksjeselskapene. Det vises i denne sammenheng også til eierskapsmeldingen som ble vedtatt , sak Her ble kommunens eierskap delt inn i to kategorier, virksomhet med finansielt respektive politisk formål. I denne saken der det settes fokus på aksjeselskap som kommunen har vesentlige eierinteresser i, både prosentuelt og beløpsmessig, vurderes flertallet av disse i eierskapsmeldingen å ha finansielt formål. Her nevnes følgende selskaper: BKK AS, Fløibanen AS, Bergen tomteselskap AS og Tide ASA. Kommunens eierandel i Tide ASA ble solgt i I denne saken vurderes også kommunens eierskap i BIR AS og Bergen Kino AS. I eierskapsmeldingen anses eierskapet i BIR AS å være todelt - den konkurranseutsatte virksomheten har finansielt formål mens monopolvirksomheten har politisk formål. I Bergen Kino AS anses eierskapet å ha politisk formål. Oppdelingen av eierskapet i finansielt og politisk formål får nødvendigvis direkte konsekvenser for hvilke mål og målekriterier kommunen bør sette til det enkelte selskap. I vedlagte saksutredning er det blitt foretatt en overordnet vurdering av ovennevnte selskap på konsernnivå, med bl.a. tilhørende finansielle måltall for kommunens eierskap ut fra bedriftsøkonomiske prinsipper. Den pågående finanskrise aktualiserer en rekke utfordringer knyttet til oppfølgingen av ovennevnte aksjeselskap, og dette ikke minst hva gjelder vurderingen av selskapenes inntjening og kapitalstruktur. I selskap med politiske målsetninger ved eierskapet er det naturligvis ikke beregnet noe avkastningskrav, og andre målekriterier må derfor legges til grunn. Byrådet vil påpeke at de vurderinger som er gjort i saksutredningen i all vesentlighet baserer seg på 1

2 offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene, uten nevneverdig korrespondanse med de enkelte selskap. Byrådet har videre notert at de avkastningskrav som i saksutredningen er beregnet overfor selskapene, i de fleste tilfeller ligger noe over det selskapene faktisk har generert av resultat de senere år. Det kan være flere årsaker til dette. Byrådet vil likevel anbefale at de beregnede avkastningskrav på verdijustert egenkapital nyttes som måltall for kommunens oppfølging av eierskapet i selskapene, og at selskapenes styrer bes om å kommentere disse måltallene i relasjon til faktisk oppnådde resultat i forbindelse med oversendelsen av årsrapportene til Bergen kommune. BKK konsern (BKK) Bergen kommune har definert eierskapet i BKK som finansielt, og det viktigste for kommunen blir da å oppnå stabil og god avkastning på investeringer i selskapet. På bakgrunn av dette er det vesentlig å måle avkastningen i selskapet opp mot alternative plasseringer, og få sikret at investeringen gir tilstrekkelig lønnsomhet. Med en estimert markedsverdi på BKK på MRD 20, anslås kommunens eierskap på 37,75% å ha en verdi på MRD 7,5, dvs. betydelig mer enn markedsverdien av kommunens samlede eierskap i andre aksjeselskap. BKKs kjernevirksomheter er regionale, og er innenfor kraftnett, vannkraftproduksjon og fjernvarme. I tillegg driver selskapet en rekke nedstrømsaktiviteter rettet mot sluttbrukere, for eksempel bredbånd, telefoni og vakttjenester. Disse virksomhetsområdene anses ikke å inngå i selskapets kjernevirksomhet, og er virksomhetsområder kommunen kun bør ha interesser av i den grad de er verdiskapende. Byrådet har notert seg at det er kjernevirksomheten som dominerer verdiskapningen i BKK, og som også har lavest risikoprofil. Byrådet mener også at det avkastningskrav på 6,9% på selskapets kjernevirksomhet som er beregnet i vedlagte saksutredning, virker fornuftig tatt i betraktning de omtalte forhold i saken. Selv om konsernets årsresultat de senere år ikke har nådd dette avkastningskravet, må byrådet likevel si seg fornøyd med den resultat- og verdiutvikling som har vært i konsernet siden 2003 da markedsverdien av konsernet ble anslått til MRD 12. I 2006 oppnådde også konsernet en avkastning på verdijustert egenkapital (EK) på 5,9%, og byrådet ser ikke bort fra at svake resultat fra nedstrømsaktivitetene var en medvirkende årsak til at konsernet ikke klarte å nå et avkastningskrav på 6,9% dette året. Det er i den senere tid kommet signaler fra BKK om at selskapet ønsker å satse ytterligere innenfor området telefoni og bredbånd. Det er byrådets oppfatning at BKK i stedet må ha fokus på sin kjernevirksomhet og kjernekompetanse, som er produksjon og distribusjon av elektrisk kraft. Byrådet vil med bakgrunn i svake resultat fra nedstrømsaktivitene, samt betydelig høyere risiko knyttet til disse virksomhetsområdene sammenlignet med kjernevirksomheten, derfor anbefale at selskapet i størst mulig grad begrenser egen ressursbruk og kapital til disse områdene i fremtiden. Av vedlagte saksutredning følger at BKK har en finansiering med svært høy egenkapital sammenlignet med tilsvarende selskap i Norge. BKK har en EK-andel på 46,5%, hvilket er godt over gjennomsnittet på 36,1% vektet etter totalkapital. Av saksutredningen fremgår også at det er en tendens til at større selskap har lavere EK-andel enn mindre selskap, hvilket også taler for at BKK gjerne kan ha en lavere egenkapital. Det er mange forhold som er av betydning ved fastsettelse av en optimal kapitalstruktur i et selskap, og det vises bl.a. her til de betraktninger som er gjort i vedlagte saksutredning. Byrådet vil påpeke at BKK i dag fremstår som et selskap med god kredittverdighet og høy evne til å betjene gjeld. Selskapet anses som et modent selskap med begrensede lønnsomme investeringsmuligheter innen kjernevirksomheten, det opererer i et marked med lav risiko og kravet til bufferkapital bør således være lavt. Med bakgrunn i dette og at BKK har mye egenkapital i forhold til sammenlignbare selskap, mener 2

3 byrådet at alt ligger til rette for at selskapet nå tilbakefører egenkapital til sine eiere og heller tar opp gjeld for eventuelle nye investeringer. Dette vil ikke bare frigjøre kapital for kommunen, men også øke avkastningen på den egenkapitalen som bindes opp. Byrådet anbefaler således at det tas kontakt med øvrige eiere i BKK i den hensikt å få igangsatt et arbeid med hensyn til kapitalfrigjøring, og dette fortrinnsvis i Byrådet gjør også oppmerksom på at kommunen har et betydelig behov for kapital til å møte utfordringene i den foreliggende økonomiplan, og dette spesielt innenfor områdene skole samt helse og omsorg. BIR konsern (BIR) Bergen kommunes eierskap i BIR er som nevnt ovenfor å betrakte som et todelt eierskap. Monopoldelen i BIR Privat AS skal finansieres etter selvkostprinsippet, og skal således ikke omfattes av noe avkastningskrav. Det er likevel sentralt at kommunen etablerer prestasjonsfremmende incentiv- og kontrollsystemer som sikrer effektiv drift også for monopoldelen som drives til selvkost. Dette er imidlertid noe byrådet anbefaler håndtert i en løpende dialog med selskapet, og hvor selskapets styre bes orientere om i forbindelse med oversendelse av årsrapportene. Byrådet er opptatt av BIR Privat AS sin uavhengige rolle, og vil foreta en gjennomgang og vurdering av dagens situasjon mht. dette. Med bakgrunn i de betraktninger som er gjort i saksutredningen vedrørende eierkrav til BIRs konkurranseutsatte virksomhet, finner byrådet det riktig å benytte samme avkastningskrav på verdijustert egenkapital i BIR, fratrukket monopolvirksomheten, som i BKK, nemlig 6,9%. Selv om konsernets årsresultat de senere år ikke har nådd helt opp til dette avkastningskravet, ser byrådet seg likevel fornøyd med den resultat- og verdiutvikling som har vært i konsernet da markedsverdien har økt betydelig siden selskapet ble etablert som aksjeselskap. I perioder med høyt investeringsnivå vil det kunne være naturlig at eventuelt overskudd i større grad enn i en normalsituasjon tilbakeholdes i konsernet, og allokeres der det er mest hensiktsmessig for å sikre en tilfredsstillende likviditetssituasjon. Da investeringsnivået i BIR har vært høyt de siste årene og utbyttene lave, mener byrådet at kommunen også bør ha et særskilt fokus på at utviklingen i BIR medfører en tilfredsstillende avkastning på investert kapital, herunder forventet avkastning på nyinvesteringene. Hva gjelder BIRs kapitalstruktur, ser byrådet ingen grunn til å anbefale endringer i denne. Øvrige selskaper Bergen kommune anser at eierskapet i Bergen tomteselskap AS (Tomteselskapet) er av en viss strategisk betydning, men at virksomheten i seg selv har finansielt formål. Byrådet legger således til grunn at selskapet fortsetter sin nåværende virksomhet i Bergensregionen med fokus på økonomiske resultat. Med bakgrunn i at det vil være svært vanskelig å estimere markedsverdien på egenkapitalen i selskapet, vil byrådet inntil videre anbefale et avkastningskrav på bokført egenkapital på 10%. Tomteselskapet har de senere år levert resultater betydelig over dette nivået, men med tanke på den spesielle situasjonen eiendomsmarkedet nå befinner seg i, bør kommunen være meget fornøyd om et slikt avkastningskrav innfris de kommende årene. Tatt i betraktning at Tomteselskapet opererer i en meget risikopreget bransje, vil selskapet trenge kapital til å kunne finansiere driften gjennom nåværende nedgangstider. Denne kapitalen trenger imidlertid ikke være i form av ansvarlig lånekapital fra eier. Alternativet vil for eksempel være å finansiere seg opp med 3

4 fremmedkapital i form av banklån. Byrådet ser ikke noe grunnlag for å endre selskapets kapitalstruktur. Bergen kommunes eierskap i Fløibanen AS er som nevnt ovenfor finansielt, hvilket innebærer at kommunen ønsker stabil og god avkastning på sin forholdsmessige andel av verdijustert egenkapital i selskapet. Byrådet finner avkastningskravet på 9% omtalt i vedlagte saksutredning som tilfredsstillende, og mener at kommunen for fremtiden må vurdere eierskapet i Fløibanen AS i forhold til dette. Byrådet har videre notert seg den høye egenkapitalandelen i selskapet på 85%, og vil anbefale at denne vurderes nedsatt til % av totalkapitalen der nedsettingsbeløpet utbetales til selskapets aksjonærer. Byrådet mener videre at selskapet bør utbetale minimum 60% av årsoverskuddet i utbytte til aksjonærene om ikke det foreligger relevante investeringsalternativer som sikrer avkastning høyere enn avkastningskravet på 9%, dvs. positiv nåverdi. Byrådet gjør oppmerksom på at kommunens styrerepresentasjon i selskapet ikke står i forhold til eierandelen på 47,4%. Dette mener byrådet må søkes endret. Det foreligger en avtale om bl.a. konsesjonsavgift, kjøretakster og ulike grunnforhold, mellom Fløibanen AS og Bergen kommune. Denne avtalen ble siste gang behandlet i bystyresak 286 fra Byrådet vil med bakgrunn i henvendelser fra Fløibanen AS sette i gang et arbeid mht. å få avtalen reforhandlet og oppdatert i relasjon til dagens forhold. Bergen kommune anser eierskapet i Bergen Kino AS å ha politisk formål, og i henhold til selskapets vedtekter er det ikke mulig for eier å heve utbytte. Med bakgrunn i dette er det ikke beregnet noen markedsverdi eller avkastning for dette selskapet i vedlagte saksutredning. Byrådet legger imidlertid til grunn at konsernet Bergen Kino drives med overskudd, og at styret i forbindelse med fremleggelsen av årsrapporten vurderer virksomheten i forhold til målevariabler som antall kinobesøkende, publikumstilfredshet, samt kvalitet og bredde i filmtilbudet. Byrådet vil understreke behovet for at selskapet har fokus på kjernevirksomheten, og anbefaler videre at det foretas en gjennomgang av datterselskapene med hensyn til en eventuell reorganisering eller fremtidig avhendelse. Byrådet anser Bergen Kino AS sin finansiering av filmfestivalen BIFF (heleid datterselskap) som en del av selskapets kjernekapital. Byrådet finner at selskapets kapitalstruktur er tilfredsstillende. Utbyttepolitikk For Bergen kommune som eier er det vesentlig å ha en forutsigbarhet i utbyttepolitikken for å kunne styre kommunens økonomi og forvaltningsoppgaver. I hvor stor grad det er mulig å ha en forutsigbar utbyttepolitikk i forhold til det enkelte selskap avhenger imidlertid av flere forhold, bl.a. hvilken livssyklus selskapet er i. Et nylig oppstartet selskap vil ikke ha mulighet til å utbetale store andeler i utbytte og trenger kanskje tilførsel av kapital. Et modent selskap med jevn kontantstrøm og et moderat investeringsbehov, vil imidlertid ha mulighet til å betale opp mot 100% i utbytte. Dette er tilfellet for BKK og Fløibanen. Fra disse selskapene vil det være mulig å hente opp mot 100% av overskuddet uten at selskapenes virksomhet og eiendeler svekkes. Begge disse selskapene har også en finansieringsstruktur som tilsier at de kan utbetale mer enn 100% av årsresultatet over tid, eller at eierne kan ta ut et stort ekstraordinært utbytte. Når det gjelder BIR har selskapet et stort investeringsbehov for videre vekst. Selskapet har i tillegg en relativt lav egenkapitalandel. Dette tilsier at kommunen ikke kan forvente store 4

5 utbytter de nærmeste årene, men at utbytteandelen kan heves når selskapet er kommet over i en mer moden fase. Med hensyn til Bergen tomteselskap AS opererer dette selskapet innenfor en meget risikoutsatt bransje sett i et kortsiktig perspektiv. Det vil imidlertid her være mulig å utbetale betydelige utbytter i oppgangstider med store overskudd. Diverse forhold Byrådet anbefaler å fristille Bergen tomteselskap AS og Bergen Kino AS fra Bergen kommunes honorarreglement slik de øvrige selskaper er. Reglementet vanskeliggjør arbeidet med å få inn kompetente og dyktige styremedlemmer da satsene som her er satt er for lave i forhold til hva styremedlemmer i selskaper av tilsvarende størrelse honoreres med for sine verv. Det nevnes også at ved valg av styremedlemmer må det tas hensyn til bystyresak 11-09, vedtatt i møte der bystyret slutter seg til et høringsnotat fra Kommunal- og regionaldepartementet. Dette innebærer at 21 i likestillingsloven vedrørende representasjon av begge kjønn i alle offentlige utvalg skal gjelde for de tilfeller der kommunen eier minst to tredeler av aksjene i aksjeselskap. Det vises for øvrig til nærmere omtale av dette i vedlagte saksutredning. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Det vises til bystyrets vedtak av , sak 74-08: Det ble der bl.a. fattet følgende vedtak: 2. Bystyret slutter seg til byrådets forslag om at eierskapsrapportering for årsoppgjørene 2007 fremmes som egen sak. Byrådet skal fremlegge ny sak til bystyret innen utgangen av 2008 som fremmer forslag til ulike mål og målekriterier for det enkelte aksjeselskap, og som skal danne grunnlag for en grundigere og mer systematisk oppfølging av kommunens eierinteresser i aksjeselskapene. 5

6 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret vedtar byrådets forslag til oppfølging av kommunens eierskap, herunder krav til avkastning, utbytte og andre målekriterier, i selskapene BKK AS, BIR AS, Bergen tomteselskap AS, Fløibanen AS og Bergen Kino AS. Selskapenes styrer bes om å omtale virksomhetenes resultatoppnåelse i forhold til omtalte målekriterier enten i selve årsrapportene eller i egen rapport sammen med oversendelsen av disse til kommunen. Det legges til grunn at selskapene drives med fokus på sin kjernevirksomhet og kjernekompetanse. 2. Bystyret delegerer til byrådet å få vurdert nærmere mulighetene for ekstraordinære utbytter fra BKK AS og Fløibanen AS, og videre truffet vedtak om dette, fortrinnsvis i Bergen tomteselskap AS og Bergen Kino AS fristilles fra Bergen kommunes honorarreglement. Ved fremtidig valg av styremedlemmer i aksjeselskap der kommunen eier minst to tredeler av aksjene, følges bystyrets vedtak i sak Bystyret delegerer til byrådet å foreta en gjennomgang og vurdering av BIR s organisering, med særlig vekt på å ivareta BIR Privat AS sin uavhengighet. Monica Mæland byrådsleder Henning Warloe byråd for kultur, næring og idrett Vedlegg: Brev fra DHT Corporate Services AS vedrørende fastsettelse av avkastningskrav, datert

7 Saksutredning: 1. Betydningen av å ha fokus på mål og målekriterier i selskaper der kommunens formål med eierskapet anses å være finansielt. I eierskapsmeldingens kapittel III, pkt. 8, Eiers løpende avkastning Utbyttepolitkk, står bl.a. følgende: I alle selskaper der formålet ikke er politisk må det stilles krav om avkastning til eier. Den økonomiske risiko kommunen utsetter fellesskapets verdier for gjennom engasjement i ulike selskaper må forsvares gjennom en løpende avkastning. I selskaper der virksomheten har karakter av næringsdrift bør en offentlig eier stille de samme krav til avkastning på investert kapital, som det en privat eier vil gjøre. Utbyttet kommunen hever fra sine selskaper går med til å drive kommunens velferdstilbud for innbyggerne. Et økt utbytte setter kommunen i stand til å yte enda bedre eller flere tjenester. Det er derfor god velferdspolitikk at kommunen som eier krever avkastning på sine verdier som står i samsvar med risikoen. Utbyttenivået skal overveiende ta utgangspunkt i selskapets økonomiske situasjon. Likevel skal eiers kapitalbehov og eiers muligheter for alternativ investering vektlegges i en totalvurdering av utbyttenivået. Et overordnet mål bør således være at selskap med finansielt formål skal styres med sikte på en markedsmessig avkastning og god industriell utvikling over tid. Innenfor en slik forretningsmessig ramme legges det til grunn at selskapene skal ivareta forhold som støtter opp om en langsiktig og god utvikling. Verdien av kommunens eierskap i denne type virksomheter er betydelig. Avkastning på investert kapital bør derfor være et sentralt tema i den kommunale eierskapsforvaltning. I den forbindelse er det viktig at avkastningsmål utformes. Med avkastningsmål menes i denne forbindelse eierens forventninger til avkastning i form av utbytte og verdistigning på investert kapital. I de tilfeller der selskapet har flere aksjonærer bør det forventes at selskapet foretar en samlet vurdering av de innspill aksjonærene kommer med vedrørende avkastningsforventninger. Selskapene fastsetter selv interne avkastningskrav for virksomheten. Ved å fastsette konkrete avkastningsmål signaliserer eierne overfor selskapet at eierne vil ha lønnsomhet for sine investeringer. Kommunens utbytteforventninger bør reflektere det kommunen som eier mener er riktig balanse mellom utbytte og tilbakeholdt overskudd for å nå målet om høy verdiskapning over tid. Forventet utbytte bør under normale forhold være forutsigbart for selskapene da disse hele tiden bør ha en egenkapital som er tilpasset selskapets mål, strategi og risikoprofil. 2. Avkastningsmål En ofte brukt modell for beregning av avkastningsmål når det gjelder selskaper med forretningsmessige mål er kapitalverdimetoden. Kapitalverdimodellen, som nok anses som den teoretisk mest korrekte tilnærmingen til verdifastsettelse, er basert på at det beregnes et avkastningskrav på kapitalen som bindes opp i selskapet. Avkastningskravet skal reflektere hvilken alternativ avkastning kapitalen kunne gitt dersom den ble investert i for eksempel 7

8 aksjer med samme risikoprofil. Ettersom ulike bransjer har ulik risikoprofil, vil kompensasjonen som kreves for å binde kapital variere. Når det gjelder eierens behov for løpende oppfølging av selskapene kan en mer inngående sammenligning av selskapenes lønnsomhet og strategiske situasjon i forhold til andre selskaper også være hensiktsmessig. Selskapenes regnskapstall vil her være et sentralt utgangspunkt. For å få en god utvikling kreves en løpende oppfølging av selskapenes lønnsomhet og vekstmuligheter. Her kan ulike analysemetoder taes i bruk, og diverse nøkkeltall kan nyttes som måleparametrer. Avkastningskrav etter kapitalverdimetoden tar utgangspunkt i risikofri rente 1 og et risikopåslag som reflekterer svingningene i kontantstrømmene som genereres fra selskapene. Avhengig av kommunens formål med investeringene bør det beregnede, forretningsmessige avkastningskravet justeres for å komme frem til det kravet som skal benyttes. Risikoprofilen påvirkes også av i hvilken grad selskapet er gjeldsfinansiert eller egenkapitalfinansiert. I forhold til eierne har kreditorene førsteprioritet til å få dekket sine krav. Dette innebærer at avdrag og låneforpliktelser må dekkes før verdiskapning kan tilbakeføres til eierne. Høyere belåning medfører således at kontantstrømmen til eierne blir mer uforutsigbar, og eierne må kreve en høyere kompensasjon for risikoen ved å binde kapital i selskapet. Når en skal måle hvordan selskapene skaper verdier for sine eiere benyttes avkastningskravet til egenkapitalen. Som grunnlag for å vurdere avkastningen benyttes verdijustert egenkapital fremfor bokført egenkapital 2, og kontantstrøm til eierne 3. Kontantstrømmen selskapet genererer for sine eiere må over tid i gjennomsnitt være minst like stor som verdijustert egenkapital ganger avkastingskrav til egenkapitalen. Dette innebærer altså at utbyttepolitikken over tid skal være forutsigbar, og på denne måten være en del av kommunens budsjetteringsprosess. Som en forenkling benyttes i denne rapporten årsresultat som indikator på kontantstrøm til eierne. Ved vurdering av kontantstrøm opp mot avkastningskravet er det flere viktige forhold å ta hensyn til: 1. Stadium i selskapets livssyklus. Avkastningskravet må sees over tid, og for et nystartet selskap, eller et selskap i en investeringsfase, er det naturlig at kontantstrøm og avkastning i en periode er negativ, blant annet i forbindelse med markedsetablering og investeringer som finansieres med egenkapital. For et modent selskap bør imidlertid avkastningen ligge høyere enn avkastningskravet, og minimum utbytte fra selskapet bør være forutsigbart. 1 Gjennomsnittlig rente på 10-års statsobligasjoner foregående år 2 Dette fordi det er markedsverdi av kapitalbindingen som ligger til grunn for alternativ investering, ikke bokført verdi. 3 Kontantstrøm til eierne beregnes som kontantstrøm fra operasjonell virksomhet fra - kontantstrøm fra investeringsaktiviteter + endring i rentebærende gjeld. 8

9 2. Endring i gjeld. For beregning av kontantstrøm til egenkapitalen legger man til endring i rentebærende gjeld. Dette innebærer at et låneopptak kan øke kontantstrømmen til egenkapitalen. Ved vurdering av avkastningen er det derfor viktig å se at den underliggende verdiskapningen (kontantstrøm fra driften) også er positiv. 3. Investeringer. Investeringsaktiviteter trekkes fra ved beregning av kontantstrøm. Hele eller deler av kontantstrømmen som potensielt kan tas ut av eierne, kan isteden reinvesteres i selskapet. I denne forbindelse bør det dokumenteres at alle investeringer har en forventet avkastning som er høyere enn avkastningskravet, og således er verdiskapende for eierne på sikt. Det bør også redegjøres for hvorfor investeringer eventuelt finansieres med egenkapital og ikke gjeld. Dersom selskapet ikke kan påvise et behov for å holde tilbake kontantstrøm i selskapet eller ikke viser evne til å investere kapitalen med forventet avkastning høyere enn avkastningskravet, bør den frie egenkapitalen utbetales til eierne. Det bemerkes at det i dette resonnementet er tatt forutsetning om videre drift og at formålet med eierskapet videreføres som i dag. Dersom man står overfor et valg mellom salg eller videre eierskap er det flere forhold enn avkastningskrav som bør vurderes. Som nevnt ovenfor er det i denne saksutredningen gjort en forenkling slik at årsresultatet er benyttet som indikator på kontantstrøm til eierne. I forhold til kontantstrøm til eierne innebærer denne forutsetningen at man ved vurdering av selskapenes avkastning opererer med et måltall som ikke hensyntar forholdet mellom avskrivninger på selskapets eiendeler og investeringer, og hvorvidt det nedbetales på eller tas opp nye lån. En vurdering av avkastning skal ha som formål å få innsikt i hvilke verdier som skapes for eierne, og ved bruk av årsresultat i forhold til verdijustert egenkapital bør egentlig analysen følges av en vurdering av hvilke investeringer som er gjort og forventet avkastning på disse, samt om selskapet benytter eiernes midler (egenkapital) eller lånte midler (fremmedkapital) for å finansiere sin aktivitet. 3. Kapitalstruktur Det er mange forhold som spiller inn på hva som er en optimal kapitalstruktur for et selskap. Ettersom kreditorer har førsteprioritet på verdier selskapet generer, som beskrevet over, er som regel kostnaden ved lånefinansiering lavere enn kostnaden ved egenkapitalfinansiering. I tillegg får selskapet skattefradrag for rentekostnader på lån. Enhver eier i et selskap bør således tilstrebe at det ikke bindes mer egenkapital i et selskap enn nødvendig, og således maksimere avkastningen på den kapitalen som er investert. Selv om lånefinansiering ofte er en billigere form for finansiering, medfører låneopptak at det må utbetales faste avdrag og rentebeløp. Til sammenlikning utbetales for eksempel utbytte til eierne når selskapet har anledning til og ønske om dette. Faste utbetalinger stiller således høyere krav til at selskapet må levere resultater, og gir en trussel om konkurs dersom selskapet ikke kan fylle sine forpliktelser. Gjeldsfinansiering kan på denne måten virke disiplinerende for et selskap. Ettersom gjeldsfinansiering krever faste utbetalinger, er det naturlig at kapitalstrukturen i et selskap endres over selskapets livssyklus. Ved oppstart er det vanlig med opptil 100% 9

10 egenkapitalfinansiering frem til det har vist seg levedyktig. Når et selskap derimot har kommet inn i en moden fase, der driften er jevn og forutsigbar, og nyinvesteringer begrenset, er det naturlig at gjeldsandelen er høy og at avkastningen på egenkapitalen er høy. Egenkapitalen må ofte også fungere som en buffer. Dersom noe uforutsett skulle hende, eller dersom forventningene til resultat viser seg for høye, er det nødvendig at selskapet har tilstrekkelig kapital å tære på. I forhold til forventningene fremover bør selskapet derfor ha egenkapital til å dekke en viss andel av nedsiderisikoen. Hvor stor denne andelen skal være er imidlertid et policy-spørsmål: man kan velge å ta lite risiko, eller øke risikoen med tilhørende høyere avkastning på kapitalen som er investert. Dersom det uforutsette skulle inntreffe vil selskapet være nødt til å hente inn ny kapital, og det er ofte dyrest å hente penger når behovet er størst. For et heleid kommunalt selskap kan imidlertid kostnaden uansett være lav, og dette kan tale for at slike selskap bør klare seg med mindre egenkapital, og heller be om mer dersom det er nødvendig. På grunn av egenkapitalens rolle som buffer, blir kapitalstrukturen også avhengig av hvordan risikoen i bransjen er. Dersom det er en bransje preget av store svingninger i resultat, rivende teknologisk utvikling og hard konkurranse, bør egenkapitalandelen være høyere enn i en moden bransje der konkurransen har avtatt og kundene er faste. Som oppsummering skal kapitalstrukturen være slik at avkastningen på egenkapitalen maksimeres over tid og at selskapet skal ha mulighet til å gjøre lønnsomme investeringer 4 uten å ha for høy risiko for å gå tom for penger. Dersom selskapet har tilstrekkelig buffer og ingen lønnsomme investeringsmuligheter bør det være et krav at fri kapital utbetales til eierne, som da kan investere midlene andre steder. Nedenfor omtales tre større aksjeselskap med finansielt formål, nemlig BKK-konsernet, Bergen tomteselskap AS og Fløibanen AS med hensyn til ulike mål og målekriterier. På samme måte omtales BIR-konsernet som har todelt formål og Bergen Kino AS med politisk formål. 4. Selskapsgjennomgang BKK konsern (BKK) - 37,75 % eierandel BKK er regionalt forankret på Vestlandet med virksomhet i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Selskapets formål er produksjon, distribusjon og omsetning av energi, samt virksomhet knyttet til disse områdene. Selskapet skal drives på en sunn forretningsmessig basis med vekt på langsiktig verdiskapning for aksjonærene. Fra å ha et majoritetseierskap i selskapet i 2001, har Bergen kommunes eierandel gjennom kapitalnedsettelse og emisjoner blitt utvannet, og er i dag på 37,75%. Gjennom dette har kommunens evne til å utøve direkte innflytelse over virksomheten blitt vesentlig begrenset. 4 Investeringer med avkastning høyere enn avkastningskrav; positiv nåverdi. 10

11 Nedenfor følger en matrise med ulike nøkkeltall i BKK konsernet fra 2003 frem til Nøkkeltall BKK konsern (NOK mill) Omsetning Driftsresultat Årsresultat Utbytte Kontantstrøm fra drift Driftsmargin 35,1 % 40,7 % 43,9 % 52,7 % 40,8 % Resultatmargin 20,3 % 16,7 % 20,1 % 32,8 % 26,1 % * Utbytteandel 75,9 % 71,7 % 93,1 % 63,8 % 90,7 % Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Markedsverdi Avkastning, årsresultat 4,6 % 4,0 % 3,6 % 5,9 % 5,1 % * Basert på konsernets årsresultat, selv om utbytte kommer fra morselskapet Nøkkeltallene viser at selskapet har hatt en stabil vekst siden 2003 med en driftsmargin varierende mellom 35% og 53%. Den estimerte markedsverdien av egenkapitalen for årene er basert på selskapets egne analyser og er hentet fra årsrapportene. I forhold til avkastningskrav er kjerneområdene i BKK preget av moden markedssituasjon, stabile inntekter og lav risiko. Nettdriften er monopolregulert og inntektene forutsigbare. Det kan imidlertid ligge utfordringer på vedlikeholds- og reinvesteringssiden fremover, men i dagens situasjon bør ikke dette påvirke driftens risikoprofil. På produksjonssiden styres mye av verdiene etter magasinfylling og kraftpris, og er avhengig av kontraktstrukturen selskapet opererer med. Deler av produksjonen kan for eksempel være knyttet opp mot lange kontrakter med forutsigbare inntekter. Kostnadssiden for produksjon er normalt stabil, og ekstraordinære vedlikeholdskostnader er ofte dekket av forsikring. Stopp i produksjon og vanntap kan imidlertid være vesentlige faktorer som slår inn på verdiskapningen. Fjernvarmeaktiviteten er preget av tunge investeringer i infrastruktur, men deretter stabile økonomiske rammebetingelser. Det er kjernevirksomhetene som dominerer verdiskapningen i BKK, og ved beregning av relevant avkastningskrav er det disse som er lagt til grunn. Som utgangspunkt har BKK en lav risikoprofil, og vi har lagt til grunn en risikofri rente på 3,2% etter skatt og et risikopåslag på 3,7% etter skatt ved dagens forhold mellom egenkapital og gjeld i selskapet. Risikopåslaget er beregnet på grunnlag av verdisvingninger for bransjen og sammenliknbare selskap målt mot markedssvingninger. Dette er igjen sett opp mot selskapets finansieringssituasjon og en markedspremie. Beregningen gir et avkastningskrav for eierne på 6,9% for kjernevirksomheten. Øvrige mer eller mindre relaterte aktiviteter har høyere risiko og vil trekke konsernets avkastningskrav noe opp. Konsernets avkastningskrav vil således være noe høyere enn 6,9%. Basert på avkastningskravet bør BKK over tid altså levere en årlig gjennomsnittlig avkastning for sine eiere på 6,9% av markedsverdien til den egenkapital som er knyttet opp i 11

12 selskapet 5. Det er imidlertid viktig å merke seg at avkastningen ikke nødvendigvis trenger å utbetales årlig, for eksempel gjennom utbytte. Avkastningen kan også reinvesteres i selskapets prosjekter dersom disse har en forventet avkastning som er høyere enn avkastningskravet. Det er viktig at eierne har et bevisst forhold til hvorvidt avkastning ønskes utbetalt eller reinvestert, og påser at investeringene som gjøres er lønnsomme. Det bør også være en god grunn til at prosjekter finansieres med egenkapital og ikke gjeld. I oversikten ser vi at avkastning til eierne målt ved årsresultat i forhold til verdijustert egenkapital generelt ligger lavere enn det beregnede avkastningskravet. Virksomheter utenfor kjernen leverte i 2007 et negativt resultat, og for Bergen kommune er det vesentlig å vurdere om tilleggsaktivitetene på lang sikt er forventet å skape merverdier. Det ble i 2007 gjort investeringer for ca. MNOK 570, og denne størrelsen er trukket fra i beregningen av kontantstrøm fra drift. I tillegg til å vurdere avkastningen ved årsresultat, kan det vurderes hvordan disse midlene er investert og hva som er den forventede avkastningen på investeringene. På bakgrunn av det beregnede avkastningskravet synes BKK å skape noe lave verdier for sine eiere, og det kan i tillegg vurderes hvorvidt en større andel av kontantstrømmen burde vært tilbakeført til eierne gjennom utbytte fremfor reinvestert eller tilbakeholdt som likviditet. Med hensyn til kapitalstruktur har BKK en bokført egenkapitalandel på 46,5%. I forhold til et utvalg av store norske kraftselskaper i 2007 ligger BKK blant de selskap med høyest egenkapitalandel, og godt over et gjennomsnitt vektet på 36,1 % etter totalkapital. Det er også en tendens til at større selskaper har lavere EK-andel, noe som taler for at BKK bør ligge lavere. I utvalget er det korrigert for selskaper med stort eierskap i aksjer, som for eksempel Hafslund, som får en unaturlig høy EK-andel på grunn av sitt eierskap i REC. Egenkapitalens andel av Totalkapitalen 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % NTE Troms Kraft BKK Eidsiva Energi TrønderEnergi Sogn og Fjordane Energi Skagerak Energi Statkraft E-CO Energi, rent vannkraft Trondheim Energi Agder Energi Energiselskapet Buskerud Lyse Energi Gjennomsnitt vektet etter totalkapital 5 Verdijustert egenkapital 12

13 BIR konsern (BIR) - 80% eierandel BIR er delt i to deler. Den konkurranseutsatte delen skal generere avkastning til eierne og betraktes således å ha finansielt formål, mens monopoldelen har et politisk formål. Dette gir følgende kategorisering av Bergen kommunes eierskap i BIR-konsernet Finansielt eierskap BIR Avfallsbehandling AS 100% BIR Bedrift AS 100% Tor Henning Paulsen AS 100% Bossug AS 50% (Virksomhet blir overtatt av Bergen kommune) Bossnett AS 100% Mjelstad Miljø AS 100% BIR Transport AS BKK Varme AS 49% Politisk eierskap BIR Privat AS BIR er således involvert i alle ledd i verdikjeden for avfallsbehandling. Fra transporttjenester med svært lave marginer og høy risiko til energiproduksjon med høyere marginer og lavere langsiktig risiko. For konsernet totalt sett vurderes imidlertid selskapsrisikoen å være lav. Nøkkeltall BIR konsern (NOK mill) 2004 (K) 2005 (K) 2006 (K) 2007 (K) Omsetning 377,1 405,0 436,4 453,9 Driftsresultat 66,5 63,5 76,4 69,6 Årsresultat 13,5 9,4 25,2 16,7 Utbytte (BIR AS) 5,4 7,0 10,6 9,0 Kontantstrøm fra drift (22,75) (18,68) (49,37) (106,18) Driftsmargin 18 % 16 % 18 % 15 % Resultatmargin 4 % 2 % 6 % 4 % * Utbytteandel 40 % 74 % 42 % 54 % Egenkapital 74,3 76,5 90,8 99,1 Langsiktig gjeld 757,6 754,7 864,2 905,9 Kortsiktig gjeld 82,1 92,4 104,3 107,4 Markedsverdi 450,0 450,0 Avkastning, årsresultat 5,6 % 3,7 % * Basert på konsernets årsresultat, selv om utbytte kommer fra morselskapet Nøkkeltallene viser at selskapet har hatt en sterk vekst i omsetning de siste årene og hatt en stabil driftmargin på 16-18%. Selskapet er imidlertid i en investeringsfase med betydelige investeringer (utvidelse av forbrenningskapasiteten) og en ser at investeringene er finansiert delvis gjennom egenkapital og opptak av langsiktige lån. 13

14 Det ble tidligere foretatt en verdivurdering av aksjene i den konkurranseutsatte delen av BIRkonsernet. Denne verdivurderingen estimerte en verdi i størrelsesorden MNOK Basert på dette har en lagt til grunn en markedsverdi på egenkapitalen til BIR på MNOK 450. BIRs konkurranseutsatte virksomhet må over tid levere resultater tilsvarende det som er vanlig for sammenlignbare selskaper i bransjen. BIR-konsernet er gjennom sine datterselskaper eksponert mot noen hoveddrivere: 1. Avfallsmengde generert generelt i samfunnet 2. Avfallsmengde tilgjengelig for forbrenning 3. Konkurranseomgivelser innen avfallsinnsamling, transport og behandling 4. Energipriser 5. Antall innbyggere og nye boligenheter i Bergen Den forretningsmessige risiko vurderes for konsernet som helhet som lav, ettersom forutsetningene for BIRs nåværende hovedområder vurderes å være relativt forutsigbare. I tillegg til at hoveddriverne isolert sett forventes å være relativt stabile, antas Bergen kommune og BIR gjennom sitt eierskap å kunne regulere og påvirke egen forretningsrisiko i betydelig grad blant annet gjennom muligheten for tildeling av enerett og garantert energileveranse til BKK Varme AS. Dette understøtter at BIR overordnet er eksponert for en lavere forretningsmessig risiko enn private aktører i samme bransje. Enkelte av datterselskapene er samtidig tidlig i sin livssyklus og/eller opererer innenfor sterkt konkurranseutsatte bransjer, og bør således tillegges et avkastningskrav som hensyntar risikoen tilknyttet engasjementene. I særdeleshet gjelder dette datterselskapet BIR Bedrift AS og datterselskapet TH Paulsen AS som begge bør tillegges en høyere forretningsrisiko enn øvrige virksomhetsområder. Avkastningskravet bør representere den langsiktige forventning om normalisert avkastningsnivå på markedsverdien av egenkapitalen i BIR AS. På bakgrunn av vurderinger mot sammenlignbare selskaper, anslått markedsverdi av egenkapital, samt BIRs gjeldende risikoeksponering og kapitalstruktur, bør BIRs virksomhet som helhet være gjenstand for et langsiktig nominelt avkastningskrav (etter skatt) på markedsverdien av egenkapitalen på ca. 6,8%. Dette innebærer at Bergen kommune vurdert ut i fra bedriftsøkonomiske vurderinger på lang sikt bør oppnå ca. 6,8% gjennomsnittlig årlig verdivekst for sin andel av verdijustert egenkapital i BIR. Eventuelt tilsvarende avkastning helt eller delvis gjennom utbetaling av årlig utbytte. Dersom man benytter konsernets årsresultat som en indikasjon på den avkastning kommunen oppnår på sitt eierskap i BIR bør årsresultat i gjennomsnitt utgjøre ca. 6,8% av verdijustert egenkapital for konsernet, fratrukket monopolvirksomheten som utgjør en betydelig andel av konsernets totalengasjement. En mer utførlig utredning av avkastningskrav for BIR bør inkludere en fastsettelse av avkastningskrav til det enkelte datterselskap og øvrige tilknyttede selskaper. Da underliggende forretningsmessig risiko vurderes som betydelig høyere for eksempelvis BIR Bedrift AS og datterselskap TH Paulsen AS, bør eier operere med et høyere avkastningskrav i forhold til sitt eierskap i disse bedriftene. På bakgrunn av vurderinger mot sammenlignbare selskaper, samt BIR Bedrifts gjeldende risikoeksponering og typiske kapitalstruktur for bransjen, bør det vurderes om BIR Bedrifts virksomhet som helhet skal være gjenstand for et langsiktig nominelt avkastningskrav (etter skatt) på markedsverdien av egenkapitalen i størrelsesorden 9-10%. Dette er for øvrig i tråd med de betraktninger som ble gjort for noen av datterselskapene i BKK. 14

15 BIR-konsernet hadde en egenkapitalandel på 8,3% pr. 3.kvartal 2008, mens den for BIR AS var 11,7%. Overordnet vurderes konsernets forretningsrisiko som lav og tilgangen til rimelig fremmedkapital som god, hvilket understøtter en fortsatt høy gjeldsgrad slik tilfellet har vært historisk. Sammenlignbare kommunalt eide renovasjonsselskaper med tilsvarende virksomhetsområder har en lignende kapitalstruktur. Konsernet bør samtidig påse at kapitalstrukturen i datterselskapene til enhver tid står i forhold til utfallsrisiko knyttet til svekkelse av de markedene som BIR er eksponert mot. Dette bør legge føringer på hvor stor andel av BIRs egenkapital som skal være allokert til de ulike datterselskapene. Bergen tomteselskap AS 100% eierandel Kommunen har i eierskapsmeldingen påpekt at Bergen tomteselskap AS er av en viss strategisk betydning i kommunens arealpolitikk, men at virksomheten skal drives etter klare forretningsmessige prinsipper der det forventes god økonomisk avkastning. Nøkkeltall Bergen tomteselskap konsern (NOK mill) P Omsetning 146,9 181,4 237,5 266,1 122,0 Driftsresultat 38,8 56,3 95,2 130,8 51,0 Årsresultat 20,6 31,2 59,7 87,2 31,0 Utbytte 14,0 20,0 40,0 100,0 22,0 Kontantstrøm fra drift 20,6 8,3 35,7 141,0 Driftsmargin 26,4 % 31,0 % 40,1 % 49,1 % 41,8 % Resultatmargin 14,0 % 17,2 % 25,1 % 32,8 % 25,4 % * Utbytteandel 68,0 % 64,1 % 67,0 % 114,7 % 71,0 % Egenkapital 76,1 87,3 107,0 94,2 103,2 Langsiktig gjeld 164,1 162,3 171,6 159,1 Kortsiktig gjeld 65,7 74,1 112,5 175,4 Markedsverdi satt lik egenkapital 103,2 Avkastning 2008, årsresultat 30,1 % * Basert på konsernets årsresultat, selv om utbytte kommer fra morselskapet Nøkkeltallene for Bergen tomteselskap viser at selskapet hadde en særdeles god inntjening i 2006 og 2007, mens tallene for 2008 viser en nedgang. Med utgangspunkt i den generelle finansielle krisen og oppbremsingen i eiendomsmarkedet, kan det forventes en ytterligere nedgang i Et estimat på markedsverdien på egenkapital i Bergen tomteselskap er høyst usikker, spesielt med tanke på den finansielle situasjonen vi nå ser. Verdien av den type utviklingsprosjekter som selskapet har, varierer i betydelig grad med de økonomiske konjunkturene. Basert på svært varierende historiske resultater, begrenset informasjon om fremtidig inntjening og virkelige verdier av selskapets pågående prosjekter, er det lite hensiktsmessig å estimere markedsverdien på egenkapitalen. I mangel av informasjon og analyse knyttet til verdijustert egenkapital i Bergen tomteselskap AS har vi estimert avkastningen i forhold til bokført egenkapital. Med hensyn til definisjonen av et avkastningskrav, må det hensyntas at selskapet opererer i en svært konjunkturutsatt bransje. Selskaper som opererer innenfor eiendomsutvikling er blant de 15

16 selskapene hvor verdiene varierer mest i forhold til lav- og høykonjunkturer. Dette er blitt synliggjort gjennom de børsnoterte selskapene innenfor denne bransjen som har falt med mer enn 90% fra toppen i Risikopremien i slike selskaper er derfor høy. Til sammenligning vil selskaper som opererer innenfor kjøp, salg og utleie av eiendommer ha en lavere risiko. Bergen tomteselskap AS opererer dermed i et marked preget av høy risiko på kort sikt gjennom konjunktursvingninger. Bergen kommune har imidlertid en langsiktig investeringshorisont i Bergen tomteselskap AS, slik at risikoen over en lengre periode utjevnes. Det har blitt estimert et avkastningskrav på 10,2% til egenkapitalen. Dette avkastningskravet er bygget opp basert på en risikofri rente på 3,2% etter skatt og en forretningsrisiko på 7,0%. For sammenlignbare selskaper ser en at den forretningsmessige risikoen varierer mellom 7,0 10,0%. Den lange investeringshorisonten til Bergen kommune gjør at en bør legge til grunn et avkastningskrav som ligger i den nederste delen av denne skalaen. Selskapet er finansiert gjennom egenkapital og et ansvarlig lån fra Bergen kommune på MNOK 150. Med hensyn til den kortsiktige gjelden per 31/ er også MNOK 100 utbytte til Bergen kommune. Det vil si at egenkapitalandelen til selskapet er 29% etter at utbyttet er utbetalt. Dersom vi inkluderer det ansvarlige lånet som Bergen kommune har gitt, som en finansiering av selskapet, er egenkapitalandelen på 74%. Dette viser at selskapet har en solid finansiering. Når vi ser på sammenlignbare selskaper i eiendomsutviklingsbransjen, ligger egenkapitalandelen på 30-60% sett i forhold til bokførte verdier. Dette tilsier at Bergen kommunen bør ha gode muligheter til å refinansiere hele eller deler av sitt ansvarlige lån med banklån om kommunen ønsker å frigjøre kapital og redusere sin risikospredning. Fløibanen AS 47,4% eierandel I kommunens eierskapsmeldingen fremkommer følgende vurderinger i forbindelse med kommunens eierskap i Fløibanen AS: Dagens eierskap i Fløibanen AS har et historisk utgangspunkt. Likevel er det tradisjon for at kommunen er eier i selskaper som eier og driver virksomhet knyttet til sentrale attraksjoner i byen. Andre eksempler på dette er Driftsselskapet Torget AS og Grieghallen AS. Det er likevel ingen spesielle forhold ved selskapet som tilsier at kommunen må være mindretallseier i selskapet. Kommunen har heller ikke industrielle eller bransjemessige fortrinn som eier av banedrift. Det viktigste formålet ved dagens eierskap i Fløibanen AS er at kommunen oppnår tilfredsstillende avkastning som forsvarer den risiko kommunen påtar seg som eier i næringsvirksomhet. Dette innebærer at kommunens eierskap i selskapet defineres som finansielt med klare forventninger til en tilfredsstillende avkastning. Fløibanen AS har i de senere år også vist til meget god inntjening og resultat, jf. tabellen nedenfor. 16

17 Nøkkeltall Fløibanen (NOK mill) Omsetning 22,7 26,0 26,0 31,2 32,5 Driftsresultat 1,2 5,3 6,3 9,9 8,2 Årsresultat 1,0 4,5 4,9 8,0 6,9 Utbytte 0,4 1,4 2,0 2,4 2,0 Kontantstrøm fra drift 7,7 9,6 7,6 2,4 Driftsmargin 5,4 % 20,6 % 24,4 % 31,7 % 25,2 % Resultatmargin 4,4 % 17,5 % 18,7 % 25,7 % 21,2 % Utbytteandel 40,9 % 29,7 % 41,6 % 29,5 % 29,4 % Egenkapital 23,6 26,7 29,9 35,5 40,4 Langsiktig gjeld 9,5 8, Kortsiktig gjeld 3,8 4,9 7,0 10,1 7,1 Markedsverdi 90,0 90,0 Avkastning, årsresultat 8,9 % 7,6 % Som det fremgår av nøkkeltallene har Fløibanen AS hatt en fin vekst og oppnådd en driftsmargin på ca. 25% i gjennomsnitt over de siste 4 årene. Dette er meget bra for denne type virksomhet. Det er ikke gjort noen verdivurdering av Fløibanen for å finne markedsverdien av egenkapitalen. Siste aksjetransaksjon i selskapet var i 2005 der ca. 13% av selskapet ble solgt for MNOK 5,5, slik at dette tilsvarer en prising av hele selskapet i overkant av MNOK 40. En slik minoritetspost vil imidlertid ofte være priset med en betydelig rabatt. Dette sammen med at selskapet har en bedre inntjening i dag indikerer en prising av hele selskapet i dag i størrelsesorden MNOK Bergen kommune har en eierandel på 47,4%. Med hensyn til en beregning av et avkastningskrav til egenkapitalen i selskapet, er det er lite utvalg av direkte sammenlignbare selskaper med Fløibanen AS, både i Norge og i utlandet. Fløibanen opererer i to markeder rutegående persontransport og reiseliv. Rutegående persontransport inkluderer transport av lokalbefolkning, og dette er en relativt stabil del av virksomheten gjennom hele året med lav risiko. I sommerhalvåret er det turistene som dominerer på Fløibanen. Inntektene fra denne gruppen vil variere med turiststrømmene til Bergen, slik at Fløibanen vil være utsatt for de samme risikoeksponenter som for eksempel hotell- og cruisenæringen. Denne delen av virksomheten bærer en betydelig høyere risiko, spesielt med tanke på at kostnadsnivået for Fløibanen bærer preg av høye faste kostnader. Basert på at Fløibanen AS opererer i to markeder med ulik risiko, hvor reiselivsmarkedet er den viktigste inntektskilden, er avkastningskravet på verdijustert egenkapital estimert til 9,1%. Dette avkastningskravet er bygget opp basert på en risikofri rente på 3,2% etter skatt og en forretningsrisiko på 5,9%. Det er da vektlagt en forretningsrisiko på 7,5% for reiselivsmarkedet og 3,5% for rutegående persontransport som vektet i forholdet 60/40. Selskapet har en solid kapitalstruktur med en egenkapitalandel på 85% sett i forhold til bokført egenkapital, og 92-93% i forhold til verdijustert egenkapital. Mye av dette skyldes at selskapet hadde en kontantbeholdning på hele MNOK 22 per 31/ Når vi ser på sammenlignbare selskap i de to bransjene Fløibanen opererer i, ligger egenkapitalandelen på 30-50% sett i forhold til bokførte verdier. Selskapet har relativt nytt anleggsmateriell, slik at 17

18 investeringsbehovet for å opprettholde eksisterende virksomhet er relativt lavt. Dette tilsier at selskapet, basert på dagens virksomhet, må kunne betale ut en betydelig større andel i utbytte, og videre at selskapet gjennom en refinansiering også kan få frigjort kapital til sine eiere. Bergen Kino konsern - 100% eierandel Bergen kommune har i eierskapsmeldingen definert eierskapet i Bergen Kino AS å ha politisk formål. Formålet til selskapet er å levere et bredt tilbud av forestillinger på levende bilder til byens befolkning. Programmet skal ha høy kvalitet/bredde og tilbud til barn skal vektlegges. Konsernet driver i tillegg kioskvirksomhet, salg av varer, eier og drifter fast eiendom samt eier aksjer og andeler i selskaper med lignende eller tilknyttet formål. Konsernet yter også tilskudd til virksomheter som bidrar til å utfylle bredden i filmtilbudet til byens befolkning, herunder en årlig filmfestival. Nøkkeltall - Bergen Kino konsern (NOK mill) Omsetning 93,0 117,0 115,2 139,4 135,9 Driftsresultat 2,3 2,4 (0,4) 9,8 5,3 Årsresultat 2,6 1,3 (0,5) 3,8 3,9 Driftsmargin 2,5 % 2,0 % -0,4 % 7,0 % 3,9 % Resultatmargin 2,8 % 1,1 % -0,4 % 2,7 % 2,9 % Egenkapital 48,1 51,5 51,4 56,7 67,0 Langsiktig gjeld 64,2 107,4 107,7 109,9 119,9 Kortsiktig gjeld 23,1 21,7 22,0 32,5 37,1 Av ovennevnte nøkkeltall følger at konsernet har drevet sin virksomhet i det alt vesentlige med overskudd siden 2003, og videre at konsernet har en tilfredsstillende kapitalstruktur. Bergen Kino AS har følgende aksjeposter i andre selskaper: Bergen Internasjonale Filmfestival AS (BIFF) (100 % eierandel) Norsk Kinodrift AS (31,9 % eierandel) Kinovasjon AS (52,2 % eierandel) Location Norway AS (50 % eierandel) Filmweb AS (9,6 % eierandel) Bergen Kinodrift AS (100%) ble fusjonert med Bergen Kino AS med virkning fra Eiendommene Neumanns gate 3 og seksjon i Neumanns gate 1 (Konsertpaleet) leies fra Bergen Kommunale Pensjonskasse. Bergen Kino AS eier eiendommene Magnus Barfotsgt. 12 og Neumannsgate 3 i Bergen. På eiendommene er etablert Magnus Barfot Kinosenter som ble åpnet 1.oktober I tillegg til 5 kinosaler i Magnus Barfotsgate har selskapet 13 kinosaler i Konsertpaleet. Det var besøkende i

19 I henhold til selskapets vedtekter er det ikke anledning for eier til å motta aksjeutbytte fra selskapet og som nevnt ovenfor også kommunen sitt eierskap å være politisk. Dette innebærer at det må settes andre mål og måleparametre for dette selskapet enn for selskaper hvor eierskapet er definert som finansielt. Et avgjørende forhold for at selskapet skal kunne tilfredsstille formålsparagrafen i vedtektene er imidlertid at selskapet har en sunn økonomi. Dette betyr at selskapet også må ha fokus på en effektiv drift. Bergen Kino AS og Bergen Kinodrift AS hadde pr. oktober 2008 et positivt resultat på til sammen NOK , hvori ligger utbytte fra datterselskaper/tilknyttede selskaper med MNOK 6,8 og renteutgifter på MNOK 5,8. Utfordringen for selskapet er å redusere de variable kostnader slik at selve kinodriften går i balanse i tiden fremover. Det har vært vurdert å skille ut deler av Bergen Kino AS i et eget selskap for dermed bl.a. lettere å kunne ta ut gevinster ved salg av datterselskaper. En alternativ løsning er imidlertid å opprette en egen avdeling hvor de datterselskap som ikke har med ren kinodrift å gjøre blir administrert. For kommunen skal selskapet være et viktig verktøy i kulturpolitikken innenfor filmområdet. Dette innebærer et krav til bredde i filmtilbudet, et visst tilbud til barn og andre spesielle grupper og en årlig filmfestival. Dette vil innebære at tilbudene og aktivitetene vil kunne gå på bekostning av økonomiske resultater, noe som er litt av prisen å betale for at selskapet skal være et redskap i kommunens helhetlige kulturpolitikk. Sentrale mål å sette for Bergen Kino AS kan være følgende: Stabilt og helst økende antall besøkende i kinosalene God publikumstilfredshet Godt utvalg av barnefilmer og familiefilmer Høye kvalitetskrav på filmtilbudet Opprettholde og videreutvikle interessen for den internasjonale filmfestivalen BIFF Kreativitet mht. å få publikumstilstrømming Likestilling I forbindelse med behandlingen av et høringsnotat fra Kommunal- og regionaldepartementet vedrørende forslag til endring i kommuneloven krav til kjønnsmessig balansert sammensetning av styret i kommunalt kontrollerte aksjeselskaper, har bystyret i møte , sak 11-09, sluttet seg til at 21 i likestillingsloven vedrørende representasjon av begge kjønn i alle offentlige utvalg, skal gjelde for de tilfeller der kommunen eier minst 2/3 av aksjene i aksjeselskapet. Dersom lovforslaget blir vedtatt vil kommunelovens 36 nr. 2, 37 nr. 3 og 38 a nr. 3 endret i samsvar med dette. Det samme gjelder for aksjeselskaper hvor kommunen og fylkeskommuner til sammen eier minst to tredeler av aksjene i selskapet. Her vil det komme et nytt kapittel 12A i loven som omhandler dette forholdet. 36 nr. 2 foreslås å lyde som følger: Skal det velges to eller tre medlemmer, skal hvert kjønn være representert på den enkelte liste. Skal det velges fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to. Skal det velges seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre. Skal det 19

20 velges ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og skal det velges flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse reglene følges så langt det er mulig. Dersom kommuneloven vil bli endret i samsvar med lovforslaget, har bystyret vedtatt at den lokale iverksettelsen av et slikt vedtak utsettes til oppnevning av representanter i forbindelse med neste valgperioden. 20

Byrådssak /10. Dato: 9. september 2010. Byrådet. Salg av aksjer og endring av utbyttepolitikk i Bergen Kino AS SARK-332-201000099-120

Byrådssak /10. Dato: 9. september 2010. Byrådet. Salg av aksjer og endring av utbyttepolitikk i Bergen Kino AS SARK-332-201000099-120 Dato: 9. september 2010 Byrådssak /10 Byrådet Salg av aksjer og endring av utbyttepolitikk i Bergen Kino AS ADME SARK-332-201000099-120 Hva saken gjelder: Bystyret ba i sak 224/01 byrådet om å søke å finne

Detaljer

Oppfølging av aksjeselskap der kommunen har vesentlige eierinteresser - mål og målekriterier

Oppfølging av aksjeselskap der kommunen har vesentlige eierinteresser - mål og målekriterier Oppfølging av aksjeselskap der kommunen har vesentlige eierinteresser - mål og målekriterier Bergen bystyre behandlet saken i møtet 270409 sak 75-09 og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret vedtar byrådets

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Saksframlegg. Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med Holtålen kommune om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS.

Saksframlegg. Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med Holtålen kommune om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS. Tilbud om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS Arkivsaksnr.: 10/27762 Saksframlegg ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med

Detaljer

2. Bystyret ber byrådet om å endre 2 i vedtektene i tråd med saksutredningen.

2. Bystyret ber byrådet om å endre 2 i vedtektene i tråd med saksutredningen. Salg av aksjer og endring av utbyttepolitikk i Bergen Kino AS Bergen bystyre behandlet saken i møtet 291110 sak 272-10 og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret ber byrådet om å få satt i gang et arbeid med

Detaljer

Styrets redegjørelse til eierne; Bakgrunn for foreslåtte endringer i kapitalstruktur og utbyttepolitikk for EB

Styrets redegjørelse til eierne; Bakgrunn for foreslåtte endringer i kapitalstruktur og utbyttepolitikk for EB Styrets redegjørelse til eierne; Bakgrunn for foreslåtte endringer i kapitalstruktur og utbyttepolitikk for EB SAMMENDRAG EB har de siste 20 årene gitt sine eiere en god verdiutvikling samtidig som betydelige

Detaljer

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen For ett år siden Utsikter for 2009: Lavere ressursbeholdning ved inngangen til 2009 enn til 2008 gjør

Detaljer

Foreløpig resultat 2014 Eiermøte 20. februar 2015. Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko

Foreløpig resultat 2014 Eiermøte 20. februar 2015. Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko Foreløpig resultat 2014 Eiermøte 20. februar 2015 Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko Resultat 2014 Hovedtall GRS IFRS 2014 2013 2014 2013 Driftsinntekter mill. kr 8 269 8

Detaljer

London Opportunities AS. Kvartalsrapport desember 2014

London Opportunities AS. Kvartalsrapport desember 2014 London Opportunities AS Kvartalsrapport desember 2014 innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Porteføljeoversikt 5 Drift, forvaltning og finansiering 6 Struktur 7 Generelt om selskapet

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune. Konsernselskapenes virksomhet er

Detaljer

Økonomiske resultater

Økonomiske resultater Økonomiske resultater * Sammenlignbare tall for 2010 vises i parentes. Regnskapsprinsipper og forutsetning om fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens 3-3a bekrefter styret at regnskapet er avlagt

Detaljer

Årsregnskap for 2013 m/oppfølging av mål og målekriterier for Bergen kommunes største porteføljebedrifter

Årsregnskap for 2013 m/oppfølging av mål og målekriterier for Bergen kommunes største porteføljebedrifter Byrådssak 393/14 Årsregnskap for 2013 m/oppfølging av mål og målekriterier for Bergen kommunes største porteføljebedrifter UNSP ESARK-700-201400255-94 Hva saken gjelder: Innledning I bystyresak 75-09 fra

Detaljer

Årsregnskap for 2014 m/oppfølging av mål og målekriterier for Bergen kommunes største porteføljebedrifter

Årsregnskap for 2014 m/oppfølging av mål og målekriterier for Bergen kommunes største porteføljebedrifter Byrådssak 396/15 Årsregnskap for 2014 m/oppfølging av mål og målekriterier for Bergen kommunes største porteføljebedrifter UNSP ESARK-700-201500267-75 Hva saken gjelder: Innledning I bystyresak 75-09 fra

Detaljer

Deliveien 4 Holding AS

Deliveien 4 Holding AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Deliveien 4 Holding AS Kvartalsrapport juni 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Verdijustert egenkapital og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt

Detaljer

Verdivurdering. Eksempel AS. Utført av LISU Consult AS 01.03.2010. Innholdsfortegnelse. 1. Innledning Side 2

Verdivurdering. Eksempel AS. Utført av LISU Consult AS 01.03.2010. Innholdsfortegnelse. 1. Innledning Side 2 Verdivurdering Av Eksempel AS Utført av LISU Consult AS 01.03.2010 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 2 2. Kort regnskapsanalyse med konklusjoner og tiltak Side 3 3. Avkastningsverdi - resultatvurdering

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2015 Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Global Eiendom Vekst 2007 AS. Kvartalsrapport desember 2014

Global Eiendom Vekst 2007 AS. Kvartalsrapport desember 2014 Global Eiendom Vekst 2007 AS Kvartalsrapport desember 2014 innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Porteføljeoversikt 5 Drift, forvaltning og finansiering 6 Struktur 7 Generelt

Detaljer

Etatbygg Holding I AS

Etatbygg Holding I AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Etatbygg Holding I AS Kvartalsrapport juni 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Verdijustert egenkapital og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt

Detaljer

Sterke tall fra Veidekke: GODT GRUNNLAG FOR VIDERE VEKST

Sterke tall fra Veidekke: GODT GRUNNLAG FOR VIDERE VEKST Oslo, 18. februar 1999 Sterke tall fra Veidekke: GODT GRUNNLAG FOR VIDERE VEKST Veidekkes mål om en resultatmargin på nivå 5 % og en egenkapitalrentabilitet på 20 % ble nådd også i 1998. marginen ble 5

Detaljer

KARTLEGGING AV PRAKSIS OG ANBEFALING TIL GOD EIERSTRATEGI

KARTLEGGING AV PRAKSIS OG ANBEFALING TIL GOD EIERSTRATEGI Eierskap, styre og ledelse i norsk energibransje KARTLEGGING AV PRAKSIS OG ANBEFALING TIL GOD EIERSTRATEGI Espen Fossum, Partner THEMA Consulting Group AGENDA Bakgrunn Resultater fra undersøkelsen Anbefalinger

Detaljer

Dato: 5.mai 2011. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I følge BKPs selskapsvedtekter skal årsregnskap og årsberetning legges fram for bystyret.

Dato: 5.mai 2011. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I følge BKPs selskapsvedtekter skal årsregnskap og årsberetning legges fram for bystyret. Dato: 5.mai 2011 Byrådssak 128/11 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2010 GOMI SARK-0870-200900099-110 Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse

Detaljer

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009.

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009. Dato: 27. april 2010 Byrådssak 242/10 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2009 GOMI SARK-0870-200900099-58 Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse

Detaljer

Langsiktig lån til finansiering av rørbasert oppsamlingssystem for avfall

Langsiktig lån til finansiering av rørbasert oppsamlingssystem for avfall Dato: 06. november 2009 Byrådssak /09 Byrådet Langsiktig lån til finansiering av rørbasert oppsamlingssystem for avfall GOMI SARK-15-200900104-28 Hva saken gjelder: BiR AS har søkt om et langsiktig lån

Detaljer

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Kvartalsrapport 1/99 Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Resultatregnskap Konsernet (Beløp i NOK mill.) 1999 1998* 1997 1998 1997 Driftsinntekt 811,8 576,3 576,0 3.027,3 2.377,5 Avskrivning 27,9 18,7 17,6

Detaljer

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling Innkalling til ekstraordinær generalforsamling Det innkalles til ekstraordinær generalforsamling i AF Gruppen ASA fredag 20. august 2010 kl. 1000 i selskapets lokaler, Innspurten 15 i Oslo. Dagsorden 1.

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Oslo Børs Holding ASA 4. kvartal 2001

Oslo Børs Holding ASA 4. kvartal 2001 Oslo Børs Holding ASA 4. kvartal 2001 Hovedpunkter i 4. kvartal Resultat før skatt MNOK 11,5 i 4. kvartal hele 2001: MNOK 61 Resultat pr. aksje NOK 1,56 i 4. kvartal - hele 2001: NOK 9,95 Forslag om ordinært

Detaljer

Global Eiendom Utbetaling 2008 AS. Kvartalsrapport desember 2014

Global Eiendom Utbetaling 2008 AS. Kvartalsrapport desember 2014 Global Eiendom Utbetaling 2008 AS Kvartalsrapport desember 2014 INNHOLD Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt 5 Drift, forvaltning og finansiering 6 Struktur 7 Generelt om selskapet

Detaljer

Hvordan kan et regionalt energiselskap bidra til næringsutvikling og verdiskaping?

Hvordan kan et regionalt energiselskap bidra til næringsutvikling og verdiskaping? Energi og verdiskaping Haugesund 10.-11. august 2004 Hvordan kan et regionalt energiselskap bidra til næringsutvikling og verdiskaping? Atle Neteland, adm.dir. BKK Kort om BKK Hvilke utfordringer har vi?

Detaljer

Utlånet finansieres ved bruk av bykassens disposisjonsfond. Ved innfrielse av lånet tilbakeføres midlene til disposisjonsfondet.

Utlånet finansieres ved bruk av bykassens disposisjonsfond. Ved innfrielse av lånet tilbakeføres midlene til disposisjonsfondet. Byrådssak /13 Midlertidig finansering av Grieghallen IKS (under stiftelse) GOMI ESARK-14-201207175-46 Hva saken gjelder: Bystyret vedtok enstemmig i sak 91-13 den 24.4.13 å være deltaker i Grieghallen

Detaljer

Notat. Berner Gruppen AS. Generalforsamlingen. Dato: 16. oktober Emne: Ekstraordinær generalforsamling den 30. oktober 2013

Notat. Berner Gruppen AS. Generalforsamlingen. Dato: 16. oktober Emne: Ekstraordinær generalforsamling den 30. oktober 2013 Berner Gruppen AS Notat Til: Fra: Generalforsamlingen Styret Dato: 16. oktober 2013 Emne: Ekstraordinær generalforsamling den 30. oktober 2013 Bakgrunn Berner Gruppen AS' vedtekter fastsetter at det skal

Detaljer

9. Økonomiske hovedtall for OBOS-konsernet

9. Økonomiske hovedtall for OBOS-konsernet 9. Økonomiske hovedtall for OBOS-konsernet 9.1 OBOS og OBOS konsern Det vises til årsrapporten for 2015 for nærmere omtale av resultatregnskap og balanse. Driftsinntektene økte med kr 3 159,7 mill. til

Detaljer

Endring i kapitalstruktur og utbyttepolitikk Styrets anbefaling

Endring i kapitalstruktur og utbyttepolitikk Styrets anbefaling Endring i kapitalstruktur og utbyttepolitikk Styrets anbefaling Formannskapet i Drammen 21. april 2015 Bakgrunn MNOK EB har historisk vist en solid verdiutvikling 6 000 Verdiutvikling EB 2001-2014 5 000

Detaljer

Global Skipsholding 1 AS. Kvartalsrapport desember 2014

Global Skipsholding 1 AS. Kvartalsrapport desember 2014 Global Skipsholding 1 AS Kvartalsrapport desember 2014 innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Drift, forvaltning og finansiering 5 Generelt om selskapet 6 2 Kvartalsrapport desember

Detaljer

Sammendrag. FRN Agder Energi AS obligasjonslån 2013/2016 ISIN NO0010691967. Kristiansand, 18.11 2013

Sammendrag. FRN Agder Energi AS obligasjonslån 2013/2016 ISIN NO0010691967. Kristiansand, 18.11 2013 FRN Agder Energi AS obligasjonslån 2013/2016 Kristiansand, 18.11 2013 et er utarbeidet i henhold til Kommisjonsforordning (EF) nr 486/2012 artikkel 1 (10) vedlegg XXII Nedenfor gis opplysninger i tråd

Detaljer

Eiermøte Drammen kommune 11. mars 2014. Olav Volldal Styreleder

Eiermøte Drammen kommune 11. mars 2014. Olav Volldal Styreleder Eiermøte Drammen kommune 11. mars 2014 Olav Volldal Styreleder Agenda 1. Kort om selskapet 2. Resultater og måloppnåelse 2013 3. Utfordringer, muligheter og rammebetingelser i lys av eierstrategien 4.

Detaljer

Etatbygg Holding III AS

Etatbygg Holding III AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Etatbygg Holding III AS Kvartalsrapport juni 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Verdijustert egenkapital og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt

Detaljer

Presentasjon i formannskapsmøte 14. September 2010. Steinar Vikingstad Trond Brevik

Presentasjon i formannskapsmøte 14. September 2010. Steinar Vikingstad Trond Brevik Presentasjon i formannskapsmøte 14. September 2010 Steinar Vikingstad Trond Brevik Dagens tema og agenda Dagens tema Eierstrategi for Energiselskapet Buskerud AS Dagens agenda 1. Om oss 2. Bakgrunn 3.

Detaljer

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T US Recovery AS Kvartalsrapport september 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Verdijustert egenkapital og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Drift, forvaltning

Detaljer

Hafslund ASA. Norges unike leverandør av strøm og sikkerhet. Generalforsamling. 5. mai 2003. Konsernsjef Rune Bjerke

Hafslund ASA. Norges unike leverandør av strøm og sikkerhet. Generalforsamling. 5. mai 2003. Konsernsjef Rune Bjerke Hafslund ASA Norges unike leverandør av strøm og sikkerhet Generalforsamling 5. mai 2003 Konsernsjef Rune Bjerke Hafslund på rett vei Gamle Hafslund - 100 års historie - Konsolidering & restrukturering

Detaljer

Eierskap til nettvirksomhet

Eierskap til nettvirksomhet Eierskap til nettvirksomhet Er det finansielt attraktivt? Ketil Grasto Røn, Hafslund ASA s.1 Endres i topp-/bunntekst Hvorfor eie nettvirksomhet? Kontroll og styring med viktig infrastruktur Arbeidsplasser

Detaljer

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Utgangspunktet for bruk av Opplysningsvesenets fonds avkastning er

Detaljer

Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Utvikling innen avbilding går som planlagt

Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Utvikling innen avbilding går som planlagt Andre kvartal 20 Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Reforhandling av avtale med distributør i USA pågår Utvikling innen avbilding går som planlagt

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q1 2016

Energi Kvartalsrapport Q1 2016 Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Aktivt eierskap i en ny tid forvaltning av arvesølv og fellesskapets verdier

Aktivt eierskap i en ny tid forvaltning av arvesølv og fellesskapets verdier Aktivt eierskap i en ny tid forvaltning av arvesølv og fellesskapets verdier Seminar om offentlig eierskap Tirsdag 3. mai Harald Victor Hove Byråd for eierskap Er debatten om offentlig eierskap egentlig

Detaljer

2013 Eierstrategi Verrut

2013 Eierstrategi Verrut 2013 Eierstrategi Verrut Samfunnsansvar Kommunalt eide selskaper er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og for å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Eierstyring fra Verran kommunes side

Detaljer

Deliveien 4 Holding AS. Kvartalsrapport desember 2014

Deliveien 4 Holding AS. Kvartalsrapport desember 2014 Deliveien 4 Holding AS Kvartalsrapport desember 2014 innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Porteføljeoversikt 5 Drift, forvaltning og finansiering 6 Struktur 7 Generelt om selskapet

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2014 Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Etatbygg Holding II AS

Etatbygg Holding II AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Etatbygg Holding II AS Kvartalsrapport juni 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Verdijustert egenkapital og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Verdal Boligselskap AS - Vurdering av muligheter for bruk av selskapet til utvikling av Verdal kommunes eiendomsmasse Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2014 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] BN Boligkreditt Regnskapsprinsipper

Detaljer

Utby&epoli,kk Agder Energi. Roy Mersland Professor Handelshøyskolen, UiA

Utby&epoli,kk Agder Energi. Roy Mersland Professor Handelshøyskolen, UiA Utby&epoli,kk Agder Energi Roy Mersland Professor Handelshøyskolen, UiA Kapitalmengde er eierstyringsinstrument # 1 Hvor mange penger skal selskapet få å jobbe med? Skyte inn ny egenkapital (Agdereierne?)

Detaljer

Tillegg til Registreringsdokument datert 13. desember 2012. Agder Energi AS

Tillegg til Registreringsdokument datert 13. desember 2012. Agder Energi AS datert 13. desember 2012 Kristiansand, 18.11 2013 2. Ansvarlige bekrefter at opplysningene i prospektet så langt kjenner til er i samsvar med de faktiske forhold, at det ikke forekommer utelatelser fra

Detaljer

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T US Opportunities AS Kvartalsrapport september 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Verdijustert egenkapital og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Drift,

Detaljer

Boligutleie Holding II AS

Boligutleie Holding II AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Boligutleie Holding II AS Kvartalsrapport september 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Verdijustert egenkapital og utbetalinger 4 Kursutvikling

Detaljer

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring.

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring. Dato: 27. mars 2009 Byrådssak 166/09 Byrådet Finansforvaltningen i 2008 GOMI SARK-14-200812499-43 Hva saken gjelder: Saken gir en oppsummering av finansforvaltningen i fjor og utsikter for i år. Regnskapet

Detaljer

VICTORIA EIENDOM FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2008

VICTORIA EIENDOM FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2008 VICTORIA EIENDOM FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2008 2008 var et svakt år for Victoria Eiendom, som følge av den negative utviklingen i eiendomsmarkedet. Verdijustert egenkapital er pr. 31.12.2008 beregnet til

Detaljer

Etatbygg Holding I AS. Kvartalsrapport desember 2014

Etatbygg Holding I AS. Kvartalsrapport desember 2014 Etatbygg Holding I AS Kvartalsrapport desember 2014 INNHOLD Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt 5 Drift, forvaltning og finansiering 6 Struktur 7 Generelt om selskapet 7 2 KVARTALSRAPPORT

Detaljer

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014 ÅRSREGNSKAP Årsregnskap 51 RESULTATREGNSKAP, RESULTAT PR. AKSJE OG TOTALRESULTAT Resultatregnskapet presenterer inntekter og kostnader for de selskapene som konsolideres i konsernet, og måler periodens

Detaljer

Overordnet strategi for utøvelse av eierskap i UMBs aksjeselskaper

Overordnet strategi for utøvelse av eierskap i UMBs aksjeselskaper Overordnet strategi for utøvelse av eierskap i UMBs aksjeselskaper 1. UMB kan ta eierskap i selskaper som har potensial til å gi faglig og økonomisk gevinst for universitetet og på sikt næringsliv og samfunn.

Detaljer

Boligutleie Holding II AS

Boligutleie Holding II AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Boligutleie Holding II AS Kvartalsrapport juni 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Verdijustert egenkapital og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt

Detaljer

Resultat 3. kvartal Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011

Resultat 3. kvartal Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011 Resultat 3. kvartal 2011 Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011 Hovedtrekk 3. kvartal 2011 Driftsinntekter på 714 millioner (701 millioner) Driftsresultat i 3. kvartal på 48,8 millioner

Detaljer

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013 FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013 HOVEDPUNKTER 2013 DRIFTEN Konsernets driftsinntekter i 2013 utgjorde 733 millioner kroner mot 978 millioner kroner i 2012. Høyere inntektsrammer og høyere kraftpriser trekker

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2001

Rapport for 3. kvartal 2001 01 3. kvartal Rapport for 3. kvartal 2001 Etter et svakt andre kvartal har utviklingen for Expert Eilag ASA vært positiv i tredje kvartal. Både for kvartalet og for årets ni første måneder samlet er konsernets

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

Ideer for god eierstyring i Agder Energi

Ideer for god eierstyring i Agder Energi Ideer for god eierstyring i Agder Energi PhD Roy Mersland Forsker/økonom innenfor selskaps- og organisasjonsstyring Institutt for Økonomi Universitetet i Agder Forutsetninger for foredraget Målsetningene

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q3 2015

Energi Kvartalsrapport Q3 2015 Energi Kvartalsrapport Q3 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q3 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 30. SEPTEMBER (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Per Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL

REVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Ark.: 216 Lnr.: 1429/08 Arkivsaksnr.: 08/286 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL VEDLEGG:

Detaljer

Kraftbransjen i 2020: Veien fra visjoner til virkelighet

Kraftbransjen i 2020: Veien fra visjoner til virkelighet Kraftbransjen i 2020: Veien fra visjoner til virkelighet Tom Nysted, konsernsjef Agder Energi Energi Norge - Vinterkonferansen 2012 Politikkens visjon for kraftsektoren i 2020 Tilnærmet like strømpriser

Detaljer

Hafslund ASA 10. juli 2014 Finn Bjørn Ruyter, konsernsjef

Hafslund ASA 10. juli 2014 Finn Bjørn Ruyter, konsernsjef Hafslund ASA 1. juli 214 Finn Bjørn Ruyter, konsernsjef Hovedpunkter 2. kvartal 214 Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 624 mill 1 prosent høyere enn fjoråret som følge av resultatfremgang innen

Detaljer

Fornybar Energi I AS. Kvartalsrapport desember 2014

Fornybar Energi I AS. Kvartalsrapport desember 2014 Fornybar Energi I AS Kvartalsrapport desember 2014 INNHOLD Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Generelt om selskapet 5 2 KVARTALSRAPPORT DESEMBER 2014 HOVEDPUNKTER Kursen per ordinære

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Boligutleie Holding II AS

Boligutleie Holding II AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Boligutleie Holding II AS Kvartalsrapport mars 2016 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Verdijustert egenkapital og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kvartal 2007

Kvartalsrapport 2. kvartal 2007 Kvartalsrapport 2. kvartal 2007 Detaljhandelen i Skandinavia utvikler seg fortsatt positivt, og Steen & Strøm sentrene har i 2. kvartal økt butikkomsetningen med 4,9 %. Steen & Strøm har i samme periode

Detaljer

Delårsrapport pr. 4. kvartal 2002

Delårsrapport pr. 4. kvartal 2002 Delårsrapport pr. 4. kvartal Innholdet i delårsrapporten er i overensstemmelse med foreløpig standard om delårsrapportering. Regnskapsprinsippene som anvendes i årsoppgjør og delårsrapportene er de samme.

Detaljer

Saksnr Innhold Side POLITISKE SAKER 17/09 EIERMELDING - REVIDERING

Saksnr Innhold Side POLITISKE SAKER 17/09 EIERMELDING - REVIDERING STOKKE KOMMUNE FORMANNSKAP Tilleggssak Møtested: Kommunestyresalen Dato: 29.04.2009 Tidspunkt: 0900 Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33295019, el. E-post: mette.gravdal@stokke.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Investering og omstilling i kraftnæringen hva blir de store kapitalutfordringene? Bjørn O. Øiulfstad 20. oktober 1014 Energi Norge

Investering og omstilling i kraftnæringen hva blir de store kapitalutfordringene? Bjørn O. Øiulfstad 20. oktober 1014 Energi Norge Investering og omstilling i kraftnæringen hva blir de store kapitalutfordringene? Bjørn O. Øiulfstad 20. oktober 1014 Energi Norge Kort om vårt forretningside Nor Kraftkapital tilbyr rådgivning til aktører

Detaljer

Global Skipsholding 2 AS

Global Skipsholding 2 AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Global Skipsholding 2 AS Kvartalsrapport september 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Kursutvikling 5 Drift, forvaltning

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

http://zd2p00006:8085/ir/kvartrapport/3kv00/_content/index.html [12/4/2000 7:46:40 PM]

http://zd2p00006:8085/ir/kvartrapport/3kv00/_content/index.html [12/4/2000 7:46:40 PM] Innledning (Oslo, 26.10.2) Telenor konsernets driftsresultat for årets ni første måneder ble 3.217 millioner kroner. Dette er en økning på 393 millioner kroner, eller 13,9 prosent i forhold til samme periode

Detaljer

BØRSMELDING TINE GRUPPA

BØRSMELDING TINE GRUPPA BØRSMELDING TINE GRUPPA 4. TINE hadde i en omsetning på 15, 9 mrd kroner, en økning på 3,9 prosent fra. Utviklingen karrakteriseres som tilfredsstillende, men heving av resultatmarginene er nødvendig for

Detaljer

ANDRE KVARTAL 2007. 50,6 % vekst i salget til MNOK 32,6.

ANDRE KVARTAL 2007. 50,6 % vekst i salget til MNOK 32,6. ANDRE KVARTAL 2007 50,6 % vekst i salget til MNOK 32,6. 25,9 % vekst i fortjeneste per aksje til NOK 0,34 per aksje. Beste kvartal i selskapets historie. Vellykket etablering av salgsorganisasjon i USA.

Detaljer

TEMA. Regnskap og nøkkeltall Strategi og vedtektsendring Resultat- og videreutvikling for virksomhetsområdene

TEMA. Regnskap og nøkkeltall Strategi og vedtektsendring Resultat- og videreutvikling for virksomhetsområdene ÅRSREGNSKAP 2000 HOVEDPUNKTER 2000 Økt egenkapitalrentabilitet over risikofri rente Årsoverskudd på 188 millioner kroner, en forbedring på 22 millioner kroner fra 1999 Sterk innskuddsvekst Bedret vekst

Detaljer

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele?

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Kernefunktioner 1 Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Publisert av QVARTZ, juni 2016 Dette dokumentet er basert på en detaljert analyse av eierskapsstrukturene og økonomien

Detaljer

: 200902677 : E: 252 S00 :Arbeidsgruppe og S.Haugen

: 200902677 : E: 252 S00 :Arbeidsgruppe og S.Haugen SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200902677 : E: 252 S00 :Arbeidsgruppe og S.Haugen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 19.05.2009 62/09 LYSE ENERGI AS - ENDRET

Detaljer

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Driver NVE soft-boksing med bransjen hvor aktørene spilles ut mot hverandre? Nettpolitikk Vi skal frakte mer fornybar

Detaljer

GENERALFORSAMLING. Storebrand Privat Investor ASA 26. MARS 2015

GENERALFORSAMLING. Storebrand Privat Investor ASA 26. MARS 2015 GENERALFORSAMLING Storebrand Privat Investor ASA 26. MARS 2015 AGENDA 1. Åpning av generalforsamlingen og opptegnelse av fremmøtte aksjonærer 2. Valg av møteleder 3. Godkjennelse av innkallingen 4. Valg

Detaljer

Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling den 27.08.2010, hvor styret godkjente den framlagte konsernrapport for NTE for 1. halvår 2010.

Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling den 27.08.2010, hvor styret godkjente den framlagte konsernrapport for NTE for 1. halvår 2010. NORD-TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK HOLDING AS Vår ref.: 201000005-9/010 Steinkjer, den 15.09.2010 Sak 7/2010 Halvårsrapport Viser til vedlagte halvårsrapport. Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling

Detaljer

Konsernets driftsresultat pr. 31.03.2007 er samlet sett bedre i forhold til i fjor. Dette skyldes hovedsakelig bedret drift på hovedområdene.

Konsernets driftsresultat pr. 31.03.2007 er samlet sett bedre i forhold til i fjor. Dette skyldes hovedsakelig bedret drift på hovedområdene. NAM delårsrapport pr. 31.03.2007 Generelle kommentarer Konsernets driftsresultat pr. 31.03.2007 er samlet sett bedre i forhold til i fjor. Dette skyldes hovedsakelig bedret drift på hovedområdene. Konsernets

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 6. november 2012

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 6. november 2012 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 6. november 2012 Agenda Økonomisk status Status drift og investeringer Konsernstrategi / eierstrategi Framtidsutsikter Agenda Økonomisk status Status drift og investeringer

Detaljer

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Fornybar Energi I AS Kvartalsrapport juni 2015 Innhold Hovedpukter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Generelt om selskapet 5 Om rapporten 7

Detaljer

Temaartikkel. Folketrygdfondets aksjeforvaltning

Temaartikkel. Folketrygdfondets aksjeforvaltning Temaartikkel Folketrygdfondets aksjeforvaltning Denne temaartikkelen er hentet fra Folketrygdfondets årsrapport for 2008 Haakon VIIs gate 2 Pb. 1845 Vika, 0123 Oslo Tlf: 23 11 72 00 Faks: 23 11 72 10 e-post:

Detaljer

Nordic Secondary II AS. Kvartalsrapport desember 2014

Nordic Secondary II AS. Kvartalsrapport desember 2014 Nordic Secondary II AS Kvartalsrapport desember 2014 INNHOLD Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Generelt om selskapet 6 Porteføljeoversikt 6 2 KVARTALSRAPPORT DESEMBER 2014 HOVEDPUNKTER

Detaljer

Strategiplan for FeFo FeFos strategiplan vedtatt 1.04.2011, gir følgende føringer for FeFos engasjement i næringsvirksomhet:

Strategiplan for FeFo FeFos strategiplan vedtatt 1.04.2011, gir følgende føringer for FeFos engasjement i næringsvirksomhet: STYRESAK EIERSKAPSSTRATEGI FOR FEFO Innledning Ved styrets behandling av retningslinjer for overskuddsanvendelse og forretningsmessig engasjement fra 6. desember 2006, ble det vedtatt at FeFo skal ha en

Detaljer

Analytisk informasjon Konsern

Analytisk informasjon Konsern Analytisk info Side 79 / 93 Analytisk informasjon Konsern Avkastning engasjert kapital, ekskl. REC Avkastning engasjert kapital, eksl. REC Avkastning egenkapital, ekskl. REC Avkastning egenkapital, eksl.

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 3. kvartal 2005. God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. Resultatregnskap

Kvartalsrapport pr. 3. kvartal 2005. God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. Resultatregnskap God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. HSD sitt resultat før skatt var i tredje kvartal positivt med NOK 21,2 mill. mot NOK 2,6 mill. i tredje kvartal 2004. Netto salgsgevinster utgjorde

Detaljer

Tilgodeses investeringer i nett med nødvendig avkastning?

Tilgodeses investeringer i nett med nødvendig avkastning? Deals Tilgodeses investeringer i nett med nødvendig avkastning? Deals Norway Assurance/ RISK Consulting Deals Tax & legal services Valuation & Modelling M&A Commercial due diligence Financial due diligence

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: THAMSGATEN P-HUS BA - ERVERV AV ANDELER OG OMDANNELSE TIL AKSJESELSKAP

Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: THAMSGATEN P-HUS BA - ERVERV AV ANDELER OG OMDANNELSE TIL AKSJESELSKAP SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 13/3453-1 Dato: 21.02.2013 THAMSGATEN P-HUS BA - ERVERV AV ANDELER OG OMDANNELSE TIL AKSJESELSKAP INNSTILLING TIL FORMANNSKAP / BYSTYRET

Detaljer