Årsregnskap for 2011 m/oppfølging av mål og målekriterier for Bergen kommunes største porteføljebedrifter

Transkript

1 Byrådssak 320/12 Årsregnskap for 2011 m/oppfølging av mål og målekriterier for Bergen kommunes største porteføljebedrifter UNSP SARK Hva saken gjelder: I bystyresak fra , "Oppfølging av aksjeselskap der kommunen har vesentlige eierinteresser - mål og målekriterier", ble byrådets forslag til oppfølging av kommunens eierskap vedtatt, herunder krav til avkastning, utbytte og andre målekriterier. De oppsatte mål er kommunisert til selskapene for tilbakemelding på måloppnåelse i forbindelse med fremleggelsen av årsregnskapene. I denne saken omtales spesielt de seks selskapene som representerer vesentlige verdier for kommunen. Bergen kommune hadde pr eierinteresser i totalt 41 aksjeselskap, og det er oppgitt oppdaterte nøkkeltall for disse i vedlagte saksutredning, samt definisjoner av ulike økonomiske begreper. Ettersom det er ubetydelige endringer i selskapenes styresammensetning pr sammenlignet med tilsvarende bystyresak i 2010, er dette forholdet ikke omtalt her. Byrådet er av den oppfatning at når det gjelder den økonomiske utviklingen i de selskap som representerer vesentlige verdier for kommunen, har 2011 vært et tilfredsstillende år for flertallet av disse. Konsernet BKK har hatt en vesentlig resultatforbedring i 2011 med nær en fordobling av årsresultatet i forhold til 2010, mens årsresultatet i morselskapet BKK AS ble betydelig svakere. Bergen kommune er avhengig av en god avkastning og høyt utbytte fra BKK AS for å kunne finansiere offentlige formål. Aksjeposten i BKK AS er det mest verdifulle enkeltstående formuesgode kommunen eier. Avkastningen må således forsvare den risiko det representerer å konsentrere så betydelige verdier i bare ett selskap. Kommunen har da også satt et avkastningskrav på verdijustert egenkapital på 6,9 % i BKK AS. Beregninger i saksutredningen nedenfor viser at dette kravet ikke ble nådd i regnskapsåret Byrådet vil peke på at det blir viktig i årene fremover å følge BKK-konsernet tettere opp med hensyn til økt avkastning og å få redusert konsernets risikoeksponering. I eierskapsmeldingen, vedtatt av bystyret , sak , blir det fremhevet at konsernet bør konsentrere seg om sin kjernevirksomhet, som er produksjon, nett (overføring og distribusjon) og omsetning av energi. Dette er blitt påpekt overfor BKK AS, og vil videre bli fulgt opp gjennom eiermøter og overfor kommunens styremedlemmer i selskapet. Det registreres at når det gjelder de aktiviteter konsernet har utover kjernevirksomheten, er BKK sin konsernstrategi at innenfor områdene fiber og kundeløsninger vil fokuset være å opprettholde posisjonene og forbedre lønnsomheten. Videre ønskes utenlandssatsingen betydelig trappet opp. All den tid BKKs avkastning på verdijustert egenkapital ikke anses tilfredsstillende, er det byrådets oppfatning at selskapet i tiden fremover bør være særlig varsom med å eksponere seg i nye risikomarkeder i utlandet. Hva gjelder de øvrige selskapene som kommunen har vesentlige eierinteresser i, synes både aktiviteten og resultatoppnåelsen å ha vært god. Det samlede aksjeutbytte for regnskapsåret 2011 fra de selskaper som i eierskapsmeldingen er definert å ha et finansielt formål, utgjør MNOK 314. Som følge av Fylkesmannens lovlighetsvedtak vedrørende fordeling av BKK-utbyttet i 2012 mellom drift og investering, er MNOK 125,8 av utbyttet henført til driftsregnskapet og MNOK 176,2 til investeringsregnskapet. Bergen Kino AS, som er definert til å ha samfunnsmessig formål, leverte et utbytte på MNOK 3,6 for regnskapsåret

2 Andre vesentlige forhold i 2011 og hittil i år I 2011 ble det startet opp en prosess sammen med de største eierne i Bro- og Tunnelselskapet AS om salg av aksjene i selskapet. Denne prosessen resulterte i at selskapet i 2012 ble solgt til nye eiere (Propago AS) for MNOK 73. Bergen kommune, med en eierandel på 24,18 %, har etter fradrag for salgsomkostninger, fått utbetalt MNOK 17,3 i år fra dette aksjesalget. I henhold til bystyrevedtak av , sak , er byrådet delegert ansvar med å få vurdert mulighetene for et eventuelt salg av inntil 49 % av aksjene i Bergen Kino AS. Det pågår nå en prosess der samtaler føres med flere strategiske aktører i bransjen, og det forventes at denne prosessen er avsluttet innen årets utgang. Bergen tomteselskap AS er inne i en fase der selskapets organisering og finansiering i relasjon til fremtidig formål skal vurderes. Bystyret har i bystyrevedtak av , sak , bedt byrådet belyse de utfordringer som Bergen tomteselskap AS står overfor i forhold til endrete rammebetingelser. Egen sak om disse forholdene er nå fremsendt bystyret for behandling. I tillegg bemerkes at Bergen kommune i år er blitt majoritetseier i arbeidsmarkedsbedriften A2G Gruppen AS gjennom kjøp av aksjer fra Hordaland fylkeskommune og Lindås kommune. Bergen kommunes aksjepost er økt fra 15,5 % til 55,45 %. A2G Gruppen AS er en av landets største arbeidsmarkedsbedrifter. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyresak av , sak 75-09, vedtakspunkt nr. 4: "Bystyret ber om at byrådet årlig i en samlet sak rapporterer om resultater og utvikling i aksjeselskap der kommunen er eier. Det gis en oversikt over nøkkeltall og styrets sammensetning for samtlige selskaper, men kun vurderinger og analyser for de selskaper som beløpsmessig representerer vesentlige verdier for kommunen." Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar byrådets rapport vedrørende Årsregnskap for 2011 m/oppfølging av mål og målekriterier for Bergen kommunes største porteføljebedrifter til orientering. Dato: 23. oktober 2012 Monica Mæland byrådsleder Liv Røssland byråd for finans, eiendom og eierskap Vedlegg: BKK AS Årsrapport 2011 BIR AS Årsrapport 2011 Bergen tomteselskap AS Årsrapport 2011 Bergen Kino AS Årsrapport 2011 Fløibanen AS Årsrapport 2011 Bergen Bydrift AS Årsrapport

3 Saksutredning: Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS Kommunens eierandel: 37,75 % I vedtektene for Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS (BKK) står det under 2 Formål: «2-1 Selskapets formål er produksjon, overføring, distribusjon og omsetning av energi samt annen virksomhet knyttet til disse områdene. Virksomheten kan også drives i samarbeid med eller ved deltakelse i andre foretak med tilsvarende eller lignende formål. 2-2 Selskapet skal drives på en sunn og forretningsmessig basis med vekt på langsiktig verdiskaping for aksjonærene.» I Bergen kommunes eierskapsmelding er eierskapet i BKK definert som finansielt, der hovedmålsettingen for kommunen er å oppnå stabil og god avkastning på aksjene. De kommunale eierne har budsjettert med solide utbytter fra BKK i sine økonomiplaner. Det er derfor viktig at verdiene i BKK blir forvaltet på en slik måte at selskapet er i stand til å innfri eiernes forventninger til avkastning og utbytte de nærmeste årene. BKK har i sin strategiplan også som mål å ha en utbyttepolitikk som gir høy direkte avkastning til eierne, skaper forutsigbarhet for eierne og samtidig er forsvarlig i forhold til selskapets inntjeningsevne. I selskapets lønnsomhetsprogram er det lagt inn et samlet årlig utbytte til eierne på MNOK 800 i de nærmeste årene. Virksomheten Selskapet har som visjon å lede an i utviklingen av ny klimavennlig energi og fremtidsrettede infrastrukturløsninger. I selskapets årsrapport står det: «Vi skal være et ledende og fremtidsrettet energi- og infrastrukturselskap som skal ha en avgjørende rolle i samfunnsutviklingen i tiden som kommer». BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Konsernets virksomhet er organisert i et morselskap og 8 datterselskaper som egne økonomiske enheter, jf. oversikter som finnes i vedlagte årsrapport bl.a. på side 7, sidene (note 6), og eventuelt ved oppslag på BKK sine hjemmesider via følgende link: I tillegg har konsernet aksjer i 14 tilknyttede selskaper. Oversikt over disse og med ulike nøkkeltall, finnes bl.a. på sidene (note 9) i vedlagte årsrapport. Spesielle forhold i 2011 Av store enkelttransaksjoner i 2011 nevnes at BKK i april og juni kjøpte ytterligere aksjer og deltok i emisjonen i Agua Imara AS med MNOK 63. BKK hadde pr etter dette en eierandel på 23,71 % i selskapet. Agua Imara AS har som mål å bli ledende på vannkraftutbygging i Afrika og Mellom-Amerika. Som et ledd i å konsentrere seg om sin kjernevirksomhet, inngikk BKK en bindende avtale om salg av aksjer i Ventelo AS til EQT Ventelo Invest AS i 4. kvartal Denne transaksjonen medførte et regnskapsmessig tap for BKK i 2011 på MNOK 173. Tabellen under viser sentrale nøkkeltall og utviklingen i perioden for BKK-konsernet. 3

4 Tall i MNOK Sum driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat før skatt Årsresultat Resultat av driften i % 58,0 % 29,1 % 30,9 % 57,8 % 40,8 % 52,7 % Utbytte Utbyttegrad*) 70,0 % 218,1 % 116,8 % 120,1 % 90,7 % 63,8 % Andel av utbytte til BK Totalkapital Bokført egenkapital Soliditet (egenkap.andel) 28,8 % 34,7 % 40,3 % 40,1 % 46,4 % 48,8 % Antall ansatte *) Utbyttet utbetales av morselskapet, og måles mot konsernets årsresultat. Mål- og målekriterier I bystyresak av , "Oppfølging av aksjeselskap der kommunen har vesentlige eierinteresser - mål og målekriterier", ble det bl.a. vedtatt krav til avkastning, utbytte og andre målekriterier. For BKK AS ble det i den forbindelse satt et måltall for avkastningen på verdijustert egenkapital på 6,9 %. BKK har gitt følgende tilbakemelding på regnskapsresultat og avkastning for regnskapsåret 2011: Regnskapsresultat BKK AS oppnådde et resultat etter skatt (årsresultat) på MNOK 558 i Dette var MNOK 167 lavere enn i Selskapet opplyser at en stor del av resultatnedgangen skyldes nedskrivninger og tap ved salg av aksjer på tilsammen MNOK 190. Herav utgjør tap ved salg av aksjene i Ventelo AS MNOK 173 og nedskrivning av aksjene i OCAS AS beløper seg til MNOK 16. Konsernets årsresultat for 2011 var på MNOK mot MNOK 596 i Dette er en økning på hele MNOK 547, dvs. 91,78 %. Økningen i årsresultatet skyldes i hovedsak økt produksjon og positive verdiendringer på kraftkontrakter. I 2011 var det svært store nedbørsvariasjoner. Første halvår var preget av lav magasinfylling og høye kraftpriser, mens det i andre halvår var lave kraftpriser på grunn av mye nedbør. Konsernets årsresultat for 2011 har ikke vært høyere siden 2006 da resultatet var MNOK Vannkraftproduksjonen i 2011 var 6,5 TWh, en økning på 30 % fra 2010, og områdeprisen i Bergen i 2011 var 45,9 euro/mwh mot 51,8 euro/mwh i I forhold til 2010 er endringene som følger (tall fra konsernregnskapet): Energiinntekter Overføringsinntekter Telekom. inntekter Andre inntekter Driftsresultat MNOK (opp 28 prosent) MNOK (ned 4 prosent) MNOK 274 (ned 11 prosent) MNOK 344 (opp 34 prosent) MNOK (opp 127 prosent) For mer detaljert informasjon henvises det her til note 21 i vedlagte årsrapport, samt til segmentinntekter for hvert forretningsområde som finnes i note 6. Avkastning 4

5 Over tid vil eieravkastningen være en funksjon av utviklingen i markedsverdien av egenkapitalen og løpende utbyttebetalinger fra BKK. Markedsverdien vil normalt være uttrykt som et bånd. I tabell 1 nedenfor har BKK benyttet anslag på markedsverdien av BKK på MRD 15 og MRD 20. Videre vises Bergen kommune sitt krav til avkastning, samt BKK AS sitt regnskapsmessige resultat for 2011 og tilhørende avkastning. Tabell 1 - avkastning 2011 (hele tall i MNOK) Anslag verdijustert egenkapital Bergen kommune sitt avkastningskrav (6,9 %) Avkastning BKK AS i 2011 (MNOK 558) 2,8 % 3,7 % Årsresultat 2011 korrigert for nedskr. og tap aksjesalg (før skatt) Avkastning 2011 korrigert for nedskr. og tap aksjesalg (før skatt) 3,5 % 4,6 % Tabellen viser at oppnådd avkastning i 2011 på verdijustert egenkapital ligger i båndet fra 2,8 % til 3,7 %. Dersom nedskrivninger og tap ved aksjesalg hensyntas i beregningen, vil en slik korreksjon gi en avkastning på mellom 3,5 % og 4,6 %. BKK opplyser at selskapet ikke utarbeider løpende anslag for utviklingen i BKKs markedsverdi, og at en således ikke har tall på verdiendring av egenkapitalen i Avkastningen i tabellen fremkommer ved å dele regnskapsmessig resultat på anslag for verdijustert egenkapital. BKK opplyser at dette er det nærmeste selskapet kommer å beskrive årsresultatet i 2011 i forhold til det avkastningskrav bystyret har vedtatt. BKK viser til at dersom en inkluderer utviklingen i selskapets markedsverdi, vil aksjonærenes avkastning bli vesentlig forbedret. Gitt et utgangspunkt i den seneste transaksjonen mot Statkraft i 2002, og som verdsatte hele BKK til MRD 12, og innregner årlige utbytter til eierne, blir bildet følgende: Tabell 2 - verdiutvikling (hele tall i MNOK) Anslag verdijustert egenkapital i Anslag verdijustert egenkapital i Endring aksjeverdi Utbetaling til aksjonærene Sum verdiendring og utbetalinger Avkastning i perioden % 87 % Gjennomsnittlig årlig avkastning (10 år) 12,9 % 8,7 % Geometrisk avkastning (10 år) 8,6 % 6,5 % Tabellen over viser at dersom en inkluderer endringen i antatt aksjeverdi i avkastningsbegrepet, vil aksjonærenes årlige avkastning i perioden anses å ha vært tilfredsstillende. Isolert sett viser imidlertid årsresultatet for 2011 betydelig lavere avkastning på BKKs verdijusterte egenkapital, forutsatt at denne ligger i intervallet MRD 15-20, enn bystyrets avkastningskrav på 6,9 %. BKK har i sin strategiplan uttrykt en klar ambisjon om at selskapets økonomiske hovedmål over tid skal være å oppnå en avkastning på 7 % basert på markedsverdien av selskapets egenkapital. Beskrivelse av BKK i forhold til bransjen/bransjeranking

6 Litt om kraftbransjen generelt Pareto Securities AS har i september 2012 utgitt sin årlige analyse av avkastning og soliditet i kraftbransjen for Analysen har sett på de 30 største kraftselskapene i Norge målt etter bokført totalkapital. Ved konsernforhold er konserntall benyttet i analysen, med unntak av utbyttetall, ettersom utbytte utbetales av morselskaper. Generelle trekk i sektoren er at 2011 var preget av lavere resultater for flertallet av selskapene og en fortsatt nedgang i egenkapitalandelen. Nedenfor presenteres noen av resultatene fra denne bransjeanalysen. Totalkapitalen - konsern BKK er her det 5. største kraftselskapet målt etter bokført totalkapital. Totalkapitalen i selskapet utgjør MNOK Selskapene foran i rekken er hhv. Statkraft, Hafslund, Statnett og Lyse. Bokført egenkapitalrentabiliteten konsern (Årsresultat (ordinært resultat etter skatt)/gj.snittlig bokført verdi av egenkapitalen) Beregninger basert på selskapets bokførte egenkapital viser at BKK-konsernets egenkapitalrentabilitet er 19,1 % for 2011, mens den var 8,8 % i Årsaken til den høye egenrentabiliteten er at resultatet i selskapet ble sterkt påvirket av positive urealiserte verdiendringer på kraft-, rente- og valutakontrakter på rundt MNOK 815, samt økt produksjon med 1,5 TWh i forhold til En sammenligning mellom de 30 største norske kraftselskapene i denne analysen, viser at BKK-konsernet ligger på 2. plass i 2011, mot en 23. plass i 2010 når det gjelder størrelsen på bokført egenkapitalrentabilitet. Med bakgrunn i ovennevnte urealiserte verdiendringer på kraft-, rente- og valutakontrakter, burde imidlertid årene 2010 og 2011 blitt vurdert i sammenheng. Slik sett kunne en konkludert med at BKK oppnådde en bokført egenkapitalrentabilitet som representerte mer et gjennomsnitt for bransjen for begge årene. Når det gjelder kraftbransjen generelt viser egenkapitalrentabiliteten en nedgang fra 2010 for flertallet av selskapene. Dette skyldes hovedsakelig lavere kraftpriser i 2011, og en svak økning i kraftproduksjonen i forhold til Imidlertid presiseres det i analyserapporten at ikke alle selskapene selger all kraften sin i spot, og får i så måte ikke full effekt av fjorårets lavere priser. Reell egenkapitalrentabilitet konsern Det understrekes at bransjeanalysen som Pareto har utarbeidet vedrørende reell egenkapitalrentabilitet ikke er sammenlignbar med tallene i tabell 1 ovenfor, da Pareto i sin analyse bl.a. har benyttet konserntall, og i tillegg er de kriterier som er lagt til grunn ved anslag på markedsverdien ulike. Pareto har her verdivurdert et standard norsk kraftverk på bakgrunn av bransjeinformasjon, for å finne et grovt anslag av reell egenkapital og totalkapital i selskapene. Basert på gitte forutsetninger har en utledet en verdi av kraftproduksjonen per kwh middelproduksjon. Denne verdien er så brukt til å justere verdien av kraftverkene og dermed egenkapitalen i selskapene. I denne beregningen er nettvirksomhet og tilknyttede selskaper satt til bokført verdi, noe som tilsier en lavere reell egenkapitalrentabilitet for konsernet dersom verdien av disse faktorene var blitt oppjustert. Det kommenteres i bransjeanalysen fra Pareto at reell/verdijustert egenkapitalrentabilitet fortsatt er meget lav i sektoren og betydelig lavere enn bokført egenkapitalrentabilitet. Paretos bransjeanalyse viser en verdijustert/reell egenkapitalrentabilitet for konsernet BKK på 5,9 % i 2011, og plasserer derved BKK på 7. plass i denne analysen. I 2010 var tilsvarende beregning av reell egenkapitalrentabilitet fra Pareto på 2,8 % i konsernet BKK, og BKK lå da på 25. plass blant selskapene. Driftsresultat - konsern BKK ligger i 2011 på en 3. plass i størrelse når det gjelder driftsresultatet som ble på MNOK BKK hadde her den største endringen i driftsresultatet av alle selskapene i analysen i forhold til fjoråret, med en økning på 127 %. En vesentlig årsak til dette er de positive urealiserte verdiendringene på kraft-, rente- og valutakontrakter omtalt i avsnittet ovenfor. Generelt viser driftsresultatene for selskapene en stor nedgang i Unntaket er her BKK og Akershus Energi. 6

7 Soliditet - konsern Egenkapitalandelen basert på bokførte verdier var for konsernet på 28,8 % (MNOK 5.663) pr , mot fjorårets 34,7 % (MNOK 6.301). Reduksjonen på MNOK 638 fremkommer i det vesentligste av differansen mellom utbetaling av utbytte på MNOK for 2010, og innregnede inntekter og kostnader for 2011 som beløper seg til MNOK 746. Sistnevnte består hovedsakelig av årsresultat på MNOK fratrukket estimatavvik pensjoner på MNOK 405. Den prosentvise reduksjonen på 5,9 prosentpoeng reflekterer imidlertid også i stor grad en økning i konsernets totalkapital fra MNOK i 2010 til MNOK i Denne økningen på MNOK er sammensatt av rekke element, og der økning av både kortsiktig- og langsiktig gjeld utgjør vesentlige andeler. Motpostene til forannevnte gjeldsposter er i hovedsak omløpsmidler, og hvor ubenyttede likvider støtter BKK sitt mål om å opprettholde høy fleksibilitet for raskt å kunne finansiere nye investeringer. Endringene fra 2010 til 2011 er for øvrig nærmere spesifisert og beskrevet i «oppstilling av finansiell stilling i BKK-konsern» som bl.a. finnes via linken: I ovennevnte bransjesammenligning ligger BKK-konsernet på en 20. plass. Soliditeten i den norske kraftbransjen ble opprettholdt på et relativt høyt nivå i 2011 med en gjennomsnittlig bokført egenkapitalandel på 37 % (veid) mot 39,6 % i Analysen viser til at den reelle egenkapitalandelen i bransjen er betydelig høyere enn den bokførte, og dette gjelder naturligvis også for BKK-konsernet. Utbytte/utbyttegrad Utbytte utbetales av morselskapet. Utbyttegraden i Paretos bransjeanalyse beregnes imidlertid som utbytte/konsernets årsresultat. Av et samlet utbytte på MNOK 800 fra BKK AS for regnskapsåret 2011 har Bergen kommune fått utbetalt MNOK 302. BKK-konsernet ligger på en utbyttegrad på 70 % i Dette plasserer BKK-konsernet på en 12. plass i bransjeanalysen. Veid gjennomsnitt i bransjen er 61,7 % i Bransjeanalysen viser til at utbyttegraden i kraftsektoren har falt betraktelig i 2011 sett opp mot Noe av reduksjonen kan tilskrives at selskapene står overfor store investeringer i tiden fremover, og at det dermed holdes tilbake kapital i selskapene. Bransjekommentarer I Kraftkommentaren 2012 utarbeidet av DnB Markets pr. februar 2012, sies det at utover nye investeringer i vind- og småkraft og annen fornybar energi, synes det å være et generelt stort investeringsbehov i den norske kraftbransjen. Ikke minst gjelder dette det norske overføringsnettet, men også tradisjonell vannkraftproduksjon forventes å være gjenstand for store investeringer i årene fremover. Ifølge NVE drives mange vannkraftverk i dag med samme teknologi som på 1950-tallet, og potensialet for å øke energiutbyttet gjennom opprustning er stort. Store investeringsbehov, lavere soliditet og til dels urolige finansmarkeder gjør at man tror at bransjen står overfor strukturelle endringer. Slike endringer vil kunne materialisere seg gjennom mulige konsolideringer, i tillegg til at privat kapital i større grad enn tidligere kan være på vei inn i sektoren. Transaksjonsaktiviteten var i 2011 høy innenfor et bredt spekter av sektorer i norsk kraftindustri, med blant annet flere transaksjoner innenfor vindkraft, omsetningsvirksomhet og fjernvarme. Det bemerkes i Kraftkommentaren 2012 at en aner konturene av økt fokus på selskapenes kjernevirksomhetsområder. Det vises i den forbindelse blant annet til BKKs salg av Ventelo AS, samt Hafslund ASA som solgte ut virksomheter utenfor sine kjerneaktiviteter. (Network Norway AS og Fesil AS). Det nevnes at Hafslund ASA har spisset sin virksomhet rundt de fire områdene varme, kraftproduksjon, nett og strømsalg. Selskapet har hatt store investeringer innen nett og fjernvarme, og anser vekstmulighetene innen sine definerte kjerneområder som gode. Konserndirektøren i Vattenfall AB uttaler at den svake europeiske konjunkturen og skjerpede miljøkrav, stiller krav til endringer i energisektoren. Fokus rettes mot utvalgte kjernemarkeder, og aktiva som ikke ligger i linje med strategien selges i Vattenfall AB. 7

8 I desember 2011 ble forskrift om el-sertifikater vedtatt i Statsråd, og det felles norsk-svenske sertifikatmarkedet ble en realitet fra Signaler fra Olje- og energiministeren om målsetningen for 2012 er å arbeide for mer fornybar energi, mer nett og en ytterligere styrking av konsesjonsbehandlingen. Hva gjelder markedsutviklingen, strategiske vekstmål og øvrige nøkkeltall vises til vedlagte årsrapport fra BKK for 2011, samt selskapets hjemmesider som nås via linken: Årsrapporten kan også hentes ut via følgende link: Selskapets årsberetning og årsregnskap for 2011 ble behandlet og godkjent i ordinær generalforsamling BIR AS Kommunens eierandel: 80 % I eierskapsmeldingen er eierskapet i Bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap AS (BIR) definert til å ha et samfunnsmessig formål. BIR er eiet av de ni kommunene Askøy, Bergen, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal. Selskapet er organisert som et konsern med BIR AS som morselskap. Formål Selskapets formål er å eie og forvalte selskaper som skal sørge for innsamling, transport og behandling av husholdnings- og næringsavfall. Selskapet kan også etablere innsamling, transport og behandling av produksjons-, nærings- og farlig avfall. For øvrig kan selskapet ta på seg alle oppgaver som naturlig hører sammen med de oppgaver som er nevnt ovenfor. Selskapet kan også inngå samarbeidsavtaler eller delta i andre foretak dersom dette er hensiktsmessig for å oppfylle formålet. Virksomhet BIR sin visjon er å være «vestlendingenes egen miljøbedrift». I dette ligger blant annet at BIR ønsker å ta imot restavfall fra hele vestlandsregionen. BIR tar mål av seg til å være en førende aktør og rollemodell for andre avfallsselskap. Konsernet har en tydelig todelt struktur, og som innebærer et klart skille mellom offentlige renovasjonsoppgaver og konkurranseutsatte tjenester. I konsernet BIR utfører følgende selskaper lovpålagte renovasjonstjenester: BIR Privat AS, BIR Transport AS, BossNett AS og i vesentlig grad BIR Avfallsenergi AS. Følgende selskaper utfører tjenester i fri konkurranse: BIR Bedrift AS og Bossug AS. For ytterligere oversikt over organisering og nøkkeltall for selskapene i BIR, vises til konsernets årsrapport som følger vedlagt og som også kan leses på følgende hjemmeside hos BIR: Nøkkeltall Tabellen under viser sentrale nøkkeltall og utviklingen i perioden for konsernet BIR. 8

9 Tall i Sum driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat før skatt Årsresultat Årsresultat etter minoritet Resultat av driften i % 23,3 % 19,8 % 14,2 % 9,6 % 15,3 % 17,5 % Utbytte Totalkapital Bokført egenkapital Soliditet (egenkap.andel) 8,6 % 5,0 % 3,5 % 6,2 % 8,9 % 8,6 % Antall ansatte Mål- og målekriterier I ovennevnte bystyresak om mål og målekriterier, jf. bystyresak av , fremgikk bl.a. følgende vedrørende BIR: "Med bakgrunn i de betraktninger som er gjort i saksutredningen vedrørende eierkrav til BIRs konkurranseutsatte virksomhet, finner byrådet det riktig å benytte samme avkastningskrav på verdijustert egenkapital i BIR, fratrukket monopolvirksomheten, som i BKK, nemlig 6,9 %." Selskapet ble i den forbindelse tilskrevet og bedt om å gi en tilbakemelding på måloppnåelse i forbindelse med regnskapsavslutningen for Tilbakemeldingen er omtalt nedenfor. Regnskapsresultat BIR-konsernet hadde en omsetning på MNOK 703,3 i Dette er en økning på MNOK 128,4 fra året før, og økningen kommer som følge av egen vekst i konsernets virksomhetsområder. Kapasitetsøkningen i energianlegget ved åpning av ny behandlingslinje for behandling av brennbart restavfall i mai 2010, bidro spesielt til denne omsetningsveksten. I tillegg kommer økningen fra salg av eiendom og gjenvunnet materiale. Årsresultat etter minoritetsinteresser ble MNOK 76,8 for konsernet, noe som er en forbedring på MNOK 37,6 fra Dette resultatet fordeler seg med MNOK 43,2 innen området lovpålagte oppgaver, og som føres mot selvkostfondet, og med MNOK 33,6 innen konkurranseutsatt virksomhet. For morselskapet BIR AS var omsetningen MNOK 212,2. Avkastning Avkastningen basert på verdijustert egenkapital for konsernet, fratrukket monopolvirksomheten, er av selskapet beregnet til 7,2 % (7,3 % for 2010), og 8,8 % for morselskapet BIR AS (6,6 % for 2010). Bokført egenkapital i konsernet er MNOK 184, mens den verdijusterte egenkapitalen anslås til MNOK 466,8 (MNOK 413 i 2010). I verdivurderingen av egenkapitalen er hensyntatt eiendommer utenfor kjernevirksomheten, finansielle aksjeposter og tilknyttede selskap. Årsresultatet for konsernet, korrigert for monopolvirksomheten, utgjør MNOK 33,6 (MNOK 30,2 i 2010). Den oppnådde avkastningen på 7,2 % ligger noe over kommunens avkastningskrav på 6,9 %, og må sies å være tilfredsstillende. Soliditet BIR konsernet har en egenkapitalandel basert på bokførte verdier på 8,6 % i 2011 mot 5 % i Store investeringer innen avfallets verdikjede de siste årene har medført høy gjeldsgrad og lav egenkapitalandel 9

10 i konsernet. Det er en utfordring for selskapet å øke egenkapitalandelen i årene som kommer. For morselskapet er den regnskapsførte egenkapitalandelen på 8,7 % mot 7,4 % året før. Verdijustert egenkapitalandel for konsernet er i 2011 beregnet til 19,3 %, og for BIR AS til 18,5 %. Tar en i betraktning selskapets verdijusterte egenkapital og kontantstrømmer, hvor en større andel av selskapets inntekter kommer fra gebyrfinansierte tjenester, anses selskapets soliditet å være tilfredsstillende. Utbytte I henhold til aksjelovens bestemmelser er det ikke anledning til å utbetale utbytte til eierne i 2011 på grunn av den lave egenkapitalandelen i selskapet. Bokført egenkapital må være minimum 10 % av totalkapitalen for at et aksjeselskap skal kunne utbetale utbytte. Øvrige nøkkeltall er å finne i selskapets årsrapport for 2011 som følger vedlagt. Selskapets årsberetning og årsregnskap for 2011 ble behandlet og godkjent i ordinær generalforsamling Bergen tomteselskap AS Kommunens eierandel: 100 % Bergen kommune har definert sitt eierskap i selskapet som finansielt. Formål Bergen tomteselskap AS (BTS) ble etablert i Formålet med selskapet har historisk sett vært å anskaffe arealer i Bergensregionen, gjøre disse byggeklare og overdra dem til tomtekjøpere til priser som reflekterer underliggende verdier. Selskapet skal drives etter forretningsmessige prinsipper, men være bevisst det samfunnsansvar som påligger virksomheten. Selskapet skal også kunne etablere ytterligere selskaper sammen med andre for utvikling av bolig- og næringsarealer i regionen, samt utvikle nye infrastrukturtjenester-/løsninger. Virksomhet BTS sine viktigste kunder er profesjonelle utbyggere innen både bolig- og næringsmarkedet, Bergen kommune og privatpersoner som etterspør selskapets tilrettelagte eneboligtomter. Som følge av sterk konkurranse fra en rekke private aktører hva gjelder oppkjøp av tomteland, er selskapet nå kommet i en situasjon med store utfordringer med hensyn til tilgang på nytt tomteareal, både til bolig- og næringsformål. Selskapets tidligere råvareleverandører, dvs. lokale grunneiere, foretrekker i dag primært å tilby sine eiendommer til felles utvikling sammen med private utbyggere/utbyggingsselskap. Den overordnede driftssituasjonen for BTS er nå at selskapets ordinære drift ikke klarer å betjene dagens kostnader knyttet til tradisjonelt erverv av ubebygget og uregulert tomteareal, og at dette, kombinert med salg av tomter fra eksisterende tomteportefølje, har resultert i at selskapets eiendomsportefølje er blitt betydelig redusert i de senere år. Med bakgrunn i ovennevnte, synes BTS sin rolle som en dominerende arealutvikler i Bergensregionen å være vesentlig endret. Nøkkeltall Tabellen under viser sentrale nøkkeltall og utviklingen i perioden for konsernet. 10

11 Tall i Sum driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat før skatt Årsresultat Resultat av driften i % 21,1 % 27,4 % 24,0 % 36,6 % 49,1 % 40,1 % Utbytte Utbyttegrad *) 292,9 % 113,7 % 821,0 % 149,8 % 114,7 % 67,0 % Totalkapital Bokført egenkapital Soliditet (egenkap.andel) 18,8 % 21,5 % 20,8 % 19,5 % 22,0 % 27,4 % Antall ansatte *)Utbyttet utbetales av morselskapet, og måles mot konsernets årsresultat. Mål- og målekriterier I ovennevnte bystyresak om mål og målekriterier, jf. bystyresak av , ble det vedtatt et avkastningskrav på 10 % på bokført egenkapital i selskapet. Av selskapets årsrapport fremgår følgende resultatstørrelser: Regnskapsresultat For konsernet var sum driftsinntekter i 2011 MNOK 115,4 mot MNOK 94,4 i 2010, og driftsresultat ble MNOK 24,4 mot MNOK 25,9 i Ordinært resultat før skatt var i 2011 MNOK 4,3 mot MNOK 3,7 i Årsresultatet var på MNOK 3,4, og MNOK 2,6 året før. Avkastning Avkastning på bokført egenkapital i konsernet var 4,3 % i 2011 mot 3,3 % året før, og således fremdeles vesentlig under det avkastningskrav (10 %) som bystyret vedtok i For morselskapet var avkastning på egenkapitalen 4,5 % i Selskapet opererer imidlertid i en svært konjunkturutsatt bransje, og fikk som nevnt innledningsvis, betydelige utfordringer som følge av finanskrisen i 2008/2009. Det vil derfor være naturlig at det fastsettes nye avkastningskrav til selskapet etter at bystyret har behandlet saken om selskapets fremtidige oppgaver i lys av de endrede rammebetingelser selskapet nå har, jf. siste avsnitt nedenfor. Soliditet Egenkapitalandelen i selskapet i 2011 var på 18,8 %, en reduksjon på 2,7 % poeng fra Utbytte Det ble utbetalt et utbytte på MNOK 10 for 2011, mot MNOK 3 i Øvrige nøkkeltall er å finne i selskapets årsrapport for 2011 som er vedlagt, eventuelt kan opplysninger hentes via følgende link: Selskapets årsberetning og årsregnskap for 2011 ble behandlet og godkjent i ordinær generalforsamling Annet Endrede rammebetingelser for selskapet 11

12 Fra bystyresak , «Melding om eierskap i kommunens selskaper og foretak, våren 2011», datert , refereres følgende vedtakspunkt: «18. Bystyret ber byrådet legge fram en sak som belyser de utfordringer som Bergen tomteselskap AS står overfor i forhold til endrede rammebetingelser. I en slik utredning bør det fremkomme om selskapet skal få tildelt andre oppgaver enn det som er nedfelt i dagens vedtekter for selskapet.» Selskapets styre har på byrådets anmodning utarbeidet forslag til en ny forretningsstrategi der en søker å tilpasse seg endrede rammevilkår og utfordringer i markedet. Egen sak om disse forholdene ble i september måned d.å. fremsendt for behandling i bystyret. Bergen Kino AS Kommunens eierandel: 100 % I eierskapsmeldingen fra 2011 er eierskapet i Bergen Kino AS definert til å ha et samfunnsmessig formål. Formål Bergen Kino AS har som formål å levere et bredt tilbud av forestillinger basert på levende bilder til byens befolkning. Programmet skal ha høy kvalitet/bredde og tilbud til barn skal vektlegges. Bedriften kan dessuten drive kioskvirksomhet, salg av varer, eie og drifte fast eiendom, eie aksjer og andeler i andre selskaper med lignende formål, samt alt hva står i forbindelse hermed. Bedriften skal videre yte tilskudd til virksomheter som bidrar til å utfylle bredden i filmtilbudet til byens befolkning, herunder en årlig filmfestival. Virksomhet Bergen Kino AS hadde 10- årsjubileum som aksjeselskap i Selskapet eier eiendommene Magnus Barfotsgate 12 og Neumannsgate 11 i Bergen. På eiendommene har Bergen Kino AS etablert Magnus Barfot kinosenter. Dette kinosenteret åpnet i Selskapet har 12 kinosaler i Konsertpaleet og 5 kinosaler i Magnus Barfot kinosenter. Konsernforhold Konsernet består pr av morselskapet Bergen Kino AS og med følgende selskaper: Datterselskap: Bergen Internasjonale Filmfestival AS (100 %) Kinovasjon Norge AS (52,2 %) Tilknyttet selskap Location Norway AS (50 %) Capa Kinoreklame AS (50 %) (Kinovasjon Norge AS eier 50 % av aksjene i selskapet) *) Unique Cinema Systems Nord AS (50 %) Aksjer i andre selskap Filmweb AS (9,56 %) Filmparken AS (2,04 %) *)I slutten av november 2011 ervervet Kinovasjon Norge AS de resterende 50 % av aksjene i Capa Kinoreklame AS for midlertidig eie, og videresolgte disse aksjene i januar 2012 for MNOK 20. Det vises for øvrig til note 9 og note 20 i konsernets årsregnskap vedrørende nærmere informasjon om denne transaksjonen. Nøkkeltall Tabellen under viser sentrale nøkkeltall for perioden for konsernet. 12

13 Tall i Sum driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat før skatt Årsresultat Årsresultat etter minoritet Resultat av driften i % 3,9 % 4,6 % 3,7 % 0,5 % 3,9 % 7,0 % Utbytte Utbyttegrad*) 23,1 % 20,2 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Totalkapital Bokført egenkapital Soliditet (egenkap.andel) 34,6 % 30,1 % 33,4 % 29,2 % 29,9 % 28,5 % Antall ansatte *) Utbyttet utbetales av morselskapet, og måles mot konsernets årsresultat. Utbyttegraden er beregnet av årsresultat etter minoritetsinteresser. Mål- og målekriterier I bystyresak om mål og målekriterier, jf. bystyresak av , fremgikk bl.a. følgende: "Byrådet legger til grunn at konsernet Bergen Kino drives med overskudd, og at styret i forbindelse med fremleggelsen av årsrapporten vurderer virksomheten i forhold til målevariabler som antall kinobesøkende, publikums-tilfredshet, samt kvalitet og bredde i filmtilbudet." Vedtektsendring I bystyresak , datert , ble det bl.a. fattet følgende vedtak: "1. Bystyret ber byrådet om å få satt i gang et arbeid med det formål å fjerne 9 i vedtektene, som hindrer kommunen i å ta ut utbytte fra selskapet. Fremtidig utbytte fra selskapet vil deretter bli vurdert årlig med bakgrunn i kommunens utbyttepolitikk i den til enhver tid gjeldende eierskapsmelding.» Selskapets vedtekter ble endret i 2011 i samsvar med ovennevnte bystyrevedtak, og kommunens utbytteforventninger for 2011 til selskapet var 50 %, noe som for øvrig er på linje med kravene henimot de selskapene som i kommunens eierskapsmelding er definert å ha et finansielt formål. Selskapets tilbakemelding i forhold til ovennevnte målevariabler kan for 2011 oppsummeres som følger: Resultatregnskap For konsernet Bergen Kino AS var driftsresultatet MNOK 9,9 (MNOK 13,7 i 2010) og ordinært resultat før skatt beløp seg til MNOK 23,7 (MNOK 18,5 i 2010). Driftsinntektene i konsernet var i 2011 på MNOK 255. Dette er en nedgang på MNOK 41 i forhold til året før. I 2010 skyldtes den store omsetningen i det vesentligste at Unique Cinema Systems AS (UCS) gjennomførte digitalisering av en rekke av landets kinoer, noe som ga ekstraordinære inntekter. UCS eies 60 % av Kinovasjon Norge AS, hvor Bergen Kino AS er største eier med 52,2 % av aksjene. Driftsresultatet for morselskapet Bergen Kino AS utgjorde MNOK 6,3 i 2011(MNOK 8,6 i 2010) og ordinært resultat før skatt var på MNOK 7,2 (MNOK 10,6 i 2010). Kvalitative- og kvantitative mål. 13

14 Bergen Kino AS oppfylte også i 2011 de kulturpolitiske mål i tråd med Bergen kommunes konsesjonsbestemmelser som er satt til bedriften, nemlig ved å sikre et best mulig kvalitativt og bredt filmtilbud til flest mulig mennesker i alle aldersgrupper. Antall kinobesøkende i 2011 var personer. Dette er en økning på 2,64 % i forhold til Rene billettinntekter beløp seg til MNOK 95,1, noe som er en økning på 4,03 % i forhold til Når det gjelder ytterligere opplysninger knyttet til ovennevnte kulturpolitiske målevariabler og måloppnåelse i relasjon til disse, vises til pkt. 2 i styrets beretning i vedlagte årsrapport for selskapet. Soliditet Konsernets egenkapitalandel basert på bokført egenkapital var i 2011 på 34,6 %, mot 30,1 % i Det ble gjennomført en kostnadskrevende omstilling til digital drift i I 2012 vil oppgradering av Konsertpaleet være et hovedsatsningsområde, og i strategiperioden frem til 2016 er det planlagt investeringer for MNOK 30 i bygningsmasse og tekniske innretninger i selskapet. Utbytte Utbyttet fra selskapet var i 2011 på MNOK 3,6, hvilket utgjør 50 % av årsresultatet. I 2010 var utbyttet på MNOK 3. Øvrige nøkkeltall er å finne i vedlagte årsrapport. Selskapets årsberetning og årsregnskap for 2011 ble behandlet og godkjent i ordinær generalforsamling Annet Eventuelt salg av inntil 49 % av aksjene i selskapet I bystyresak , datert , ble det bl.a. fattet følgende vedtak: «3. Bystyret delegerer til byrådet å fremforhandle avtale om salg av inntil 49 % av aksjene i Bergen Kino AS til strategisk aktør, jf. bystyresak 224/01 punkt 4. I forbindelse med salget skal det inngås en aksjonæravtale for å sikre videreføringen av Bergen Internasjonale Filmfestival AS (BIFF)». Etter sommeren 2011 ble det satt i gang arbeid med fremforhandling av salg av inntil 49 % av aksjene i selskapet. Dette er en prosess som fremdeles pågår, og sak om dette vil ventelig bli forelagt bystyret rundt årsskiftet. Fløibanen AS Kommunens eierandel: 47,36 % Selskapet har 430 aksjonærer, og Bergen kommune er største aksjonær. I eierskapsmeldingen er kommunens eierskap i Fløibanen AS (Fløibanen) definert til å ha et finansielt formål. Formål Fløibanen har som formål drift av elektrisk bane til Fløyen og deltakelse i tilknyttet virksomhet som kan øke banens trafikk. Virksomhet Fløibanen er en sentral turistattraksjon i Bergen og et godt kommunikasjonsmiddel for beboerne på fjellsiden. Selskapet arbeider aktivt for å bringe flest mulig reisende til og fra Fløyen og mellomstasjonene på en sikker, brukervennlig og effektiv måte, og likeledes for å delta i tilknyttet virksomhet som kan øke banens trafikk. I dette arbeidet står produktutvikling av Fløyen sentralt, spesielt når det 14

15 gjelder naturbaserte opplevelser og aktiviteter til alle årstider, både for byens befolkning og tilreisende. Et av selskapets strategiske mål er å oppgradere bygningsmassen på Fløyen slik at butikk, kiosk, driftslokaler og publikumsarealer har en tidsriktig standard. Et annet strategisk mål er å arbeide videre med implementering av selskapets merkevarestrategi. Nøkkeltall Tabellen under viser sentrale nøkkeltall i perioden for Fløibanen AS. Tall i Sum driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat før skatt Årsresultat Resultat av driften i % 23,2 % 27,0 % 25,8 % 20,2 % 25,2 % 31,7 % Utbytte Utbyttegrad 49,0 % 50,7 % 50,1 % 160,3 % 29,4 % 29,5 % Andel av utbytte til BK Totalkapital Bokført egenkapital Soliditet (egenkap.andel) 84,5 % 80,2 % 80,6 % 68,8 % 85,0 % 77,8 % Antall ansatte Mål- og målekriterier I ovennevnte bystyresak om mål og målekriterier, jf. bystyresak av , fremgår bl.a. følgende vedrørende Fløibanen AS: "Bergen kommunes eierskap i Fløibanen AS er som nevnt ovenfor finansielt, hvilket innebærer at kommunen ønsker stabil og god avkastning på sin forholdsmessige andel av verdijustert egenkapital i selskapet. Byrådet finner avkastningskravet på 9 % omtalt i vedlagte saksutredning som tilfredsstillende, og mener at kommunen for fremtiden må vurdere eierskapet i Fløibanen AS i forhold til dette " Resultatregnskap Samlede driftsinntekter beløp seg til MNOK 35,6 i 2011, en nedgang på 2 % i forhold til 2010 (MNOK 36,3). Driftsresultatet var i 2011 på MNOK 8,3 mot MNOK 9,8 året før. Ordinært resultat før skatt var i 2011 på MNOK 8,8 mot MNOK 10,5 i Årsresultatet var på MNOK 8,8, noe som er en økning på 14,2 % i forhold til fjoråret. Fløibanen AS har i 2011 ikke hatt betalbar skatt som følge av ulik periodisering mellom finansregnskap og skatteregnskap knyttet til ulike kostnader og avskrivninger. I og med at selskapet har valgt å ikke balanseføre utsatt skattefordel, var det heller ikke noen skattekostnad i resultatregnskapet for Avkastning Det er ikke foretatt verdivurdering av selskapet for å finne markedsverdien av egenkapitalen, og en har derfor ikke en reell verdijustert egenkapital å beregne avkastningen ut fra. Dersom en, slik som i ovennevnte bystyresak om mål og målekriterier, legger til grunn en estimert markedsverdi på MNOK 80-90, blir avkastningen for 2011 på henholdsvis 11,0 % - 9,8 %. Den oppnådde avkastning for selskapet må ut fra denne verdivurderingen sies å være tilfredsstillende. Avkastningen i selskapet basert på bokført egenkapital pr er 18,2 % (17,6 % i 2010). Utbytte 15

16 For regnskapsåret 2011 ble det avsatt et utbytte på 49 % av årsresultatet. Av utbyttet på MNOK 4,32 utgjør Bergen kommune sin andel MNOK 2,04 (47,36 %). Selskapet har i sin strategi at minimum 50 % av selskapets årsresultat skal utbetales i utbytte til aksjonærene. Dette er også i samsvar med det utbyttekrav som kommunen har satt i eierskapsmeldingen til de aksjeselskap hvor kommunen har et finansielt formål. Soliditet Selskapet har en egenkapitalandel på 84,5 % basert på bokført egenkapital pr Tilsvarende egenkapitalandel pr var 80,2 %. Øvrige nøkkeltall er å finne i selskapets årsrapport for 2011 som er vedlagt. Selskapets årsberetning og årsregnskap for 2011 ble behandlet og godkjent i ordinær generalforsamling Annet Ny avtale med Bergen kommune tomtegrunn mm. Det ble i 2011 inngått en avtale mellom Bergen kommune og Fløibanen om slettelse av opprinnelig avtale fra 1913, sist endret 1997, vedrørende drift av kabelbane til Fløyen. Et av vilkårene i avtalen fra 1913 var at dersom denne avtalen, som utløp i 2017, ikke ble forlenget, hadde Bergen kommune rett til vederlagsfritt å få tilbakeført det tomtearealet som i sin tid ble stilt til rådighet for Fløibanen, samt de arealer selskapet senere ervervet i forbindelse med banedriften. I tillegg ga avtalen kommunen rett til å løse ut hele baneanlegget til teknisk verdi med tilhørende tjenlig materiell og utstyr - herunder også de for driften nødvendige bygninger. For selskapet medførte dette usikkerhet med hensyn til fremtidig drift, samt begrensninger knyttet til finansiering av fremtidige prosjekter. I forbindelse med at den opprinnelige avtalen ble slettet, og ny avtale inngått med virkning fra , fikk Bergen kommune utbetalt et engangsbeløp på MNOK 23. Det vises for øvrig til bystyresak , datert , for ytterligere informasjon om ovennevnte. Bergen Bydrift AS Kommunens eierandel: 100,00 % I eierskapsmeldingen er formålet med Bergen Bydrift AS (Bydrift) fastsatt til å være finansielt. Formål Selskapets formål er å være en service- og produksjonsbedrift innenfor vei- og anleggsområdet. Selskapet opererer med følgende virksomhetsområder: Renhold av utendørs arealer Vedlikeholdskontrakter vei Entreprenørtjenester Grått og grønt Nøkkeltall 16

17 Tabellen under viser sentrale nøkkeltall i perioden for Bergen Bydrift AS. Tall i Sum driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat før skatt Årsresultat Resultat av driften i % 4,2 % 7,3 % 0,3 % Utbytte Totalkapital Bokført egenkapital Soliditet (egenkap.andel) 38,8 % 31,1 % 33,2 % Antall ansatte Mål- og målekriterier I bystyresak fra , "Oppfølging av aksjeselskap der kommunen har vesentlige eierinteresser - mål og målekriterier", var ikke Bydrift omtalt da selskapet på det tidspunktet var nystiftet. Selskapet er på grunn av dets størrelse nå blitt tatt med i denne meldingen. På grunn av de mange utfordringer som har vært i den omstillingsprosessen som over flere år har pågått i selskapet, er det så langt ikke blitt fremmet sak om konkrete avkastningskrav. I kommunens eierskapsmelding er det imidlertid bl.a. vedtatt at det "skal stilles et utbyttekrav på minimum 50 % til selskapene som er definert til å ha et finansielt formål, med mindre særlige forhold ved virksomheten skulle tilsi noe annet." Det vises her til kommentarer gitt i avsnittet om utbytte nedenfor. Resultatregnskap Sum driftsinntekter var i 2011 MNOK 159,0 mot MNOK 166,8,1 i 2010, og driftsresultatet ble på MNOK 6,4 mot MNOK 12,2 i Årsresultatet var på MNOK 5,2, en nedgang på MNOK 4,7 i forhold til året før. Selskapets driftsmargin har sunket med 3,1 % poeng fra 7,3 % i 2010 til 4,2 % i Selskapet forklarer nedgangen i lønnsomheten fra driften bl.a. med omstillingsprosessene selskapet er inne i, konsekvenser av de ansattes returrett til kommunen og at de ulike byggherrene nå har større fokus på kontraktsoppfølging enn tidligere. Driftsmarginen er likevel bedre enn både Oslo Vei Anlegg AS (1,0 %) og Mesta Drift AS (2,7 %), begge eksempler på andre 100 % offentlig eide selskaper som er relevante å sammenligne seg med (kilde: Disse selskapene har imidlertid ikke direktetildeling av kontrakter som hovedinntektskilde, men opererer i konkurranse med andre entreprenørselskap. I 2011 har Bydrift oppnådd en driftsmargin som er fullt på høyde med andre sammenlignbare selskaper i Bergensregionen, og som har privat eierstruktur. Tendensen er dog at også disse selskapene jevnt over har hatt en vesentlig reduksjon i driftsmarginen fra 2010 til Det legges til at Bydrift, i tråd med "Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester", betalte MNOK 0,2 tilbake til Vann- og avløpsetaten i Tilsvarende tilbakebetaling i 2010 var MNOK 5. Avkastning Egenkapitalrentabilitet beregnet av gjennomsnittlig bokført egenkapital, er 14,6 % for 2011 mot 31,8 % i Utbytte I bystyresak 36-09, Bydrift Bergen KF - Omdanning til aksjeselskap, datert , ble det uttrykt at kommunen ville avstå fra å heve utbytte fra selskapet de 3 første årene. I økonomiplanen til kommunen for er det foreslått et årlig utbytte fra Bydrift på MNOK 3, og for 2013 baseres dette utbyttet i utgangspunktet på regnskapsåret I eierskapsmeldingen stilles det et utbyttekrav på minimum 50 % for denne kategorien selskap, og utbytteforventningene vil således kunne bli endre 17