SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for næring,drift og miljø har møte. den kl. 10:00. i møterom Øyra

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for næring,drift og miljø har møte den kl. 10:00 i møterom Øyra Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 7/16 16/567 BOKSTØTTE - SKIFERHISTORIEN FRA /16 16/522 NÆRINGSTOMT - INDUSTRIOMRÅDET ARONNES 9/16 16/317 ÅRSRAPPORT BRANN /16 16/691 HOVEDPLAN VANN MÅLDEL 11/16 16/653 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN HANDLINGSPLAN 12/16 16/554 BEMANNING - PARKERING 13/16 16/556 PARKERINGSKORT - PRISER Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 24 14/16 15/2470 TILKNYTNINGSPLIKT TIL FJERNVARMEANLEGG - AVSLAG PÅ DISPENSASJONSSØKNAD, LØKKEVEIEN 47 LØKKEVEIEN 47 Følgende oppsett til møte: ASU: Orientering: Havbruksprosjektet v/per Arne Emaus Sak 7/16 8/16 DU: Befaring på Øyra Lunsj Orienteringer: Selvkostområdet Utfordringer på vann og avløp generelt Sak 9/16 13/16 Alta, Otto Erik Aas Leder Gro Anita Parken Sekretær

3 Sak 7/16 BOKSTØTTE - SKIFERHISTORIEN FRA 1940 Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 16/567 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Formannskapet /16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Alta Skiferbrudd SA innvilges tilskudd med kr til bokprosjekt «Skiferhistorien fra 1940» Tilskuddet finansieres som følger: Kr fra formannskapets reservepost Kr fra posten næringsutvikling i kommunen. Tilskuddet kan utbetales når øvrig finansiering i henhold til søknad er dokumentert og bokprosjektet er startet opp. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Søknad om tilskudd Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: Alta Skiferbrudd SA fikk i 2015 innvilget tilskudd med kr til utarbeidelse av forprosjekt for bokprosjekt som skal beskrive skifernæringens historie fra 1940 og fram til i dag. Historien om skifernæringen fra er tidligere beskrevet av forfatter Henry Minde i boka «Stein og brød» som ble utgitt i Side 3 av 24

4 Sak 7/16 Bokprosjektet som nå skal gjennomføres vil presentere menneskene i skifernæringa, hvem de var og hvordan livet artet seg for dem. Boka vil også gi en framstilling av historiske hendelser og politiske føringer som har formet næringen, og vil i tillegg gi noen eksempel på bruk av Altaskifer over hele verden. Utgivelsen av boka har en kostnadsramme på 2 mill kr, og søkes finansiert som følger: Salg av 1000 bøker kr Støtte fra Alta Museum kr Støtte fra samarbeidspartnere kr Egenandel fra Alta Skiferbrudd kr Økonomiske konsekvenser: Dersom søknaden blir innvilget som omsøkt innebærer det en utgift på kr Vurdering: Skifernæringen har vært og er en viktig næring for Altasamfunnet. I tidligere tider var 800 personer direkte tilknyttet næringen enten som heltidsdrivere eller i kombinasjon men jordbruk, fiske eller bygg og anleggsvirksomhet. Som eksportnæring har skiferen lange tradisjoner og har gjennom dette skapt inntekter som har vært et viktig grunnlag for samfunnsutviklingen i Alta. Bokprosjektet vil, sammen med tidligere bokutgivelse, gi en god og samlet framstilling av skifernæringens betydning for Alta over en periode på 165 år og samtidig være en dokumentasjon på Alta`s identitet. Alta kommune har som nevnt gitt støtte til utarbeidelse av forprosjekt for bokprosjektet. Det er naturlig at FEFO som viktig samarbeidspart og råstoffleverandør også deltar i finansieringen av bokprosjektet på minimum samme nivå som Alta kommune. I utgangspunktet burde en næring med 165 år lang historie kunne finansiert bokutgivelsen med egne midler. Sett i et utviklingsperspektiv og med knappe økonomiske rammer er det et spørsmål om det er riktig å støtte utgivelse av historiebøker. Rådmannen er likevel positiv til støtte av prosjektet og innstiller på at det innvilges tilskudd med kr som dekkes inn som følger: Kr fra formannskapets reservepost Kr fra næringsutvikling i kommunen. Side 4 av 24

5 Sak 8/16 NÆRINGSTOMT - INDUSTRIOMRÅDET ARONNES Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: L83 Arkivsaksnr.: 16/522 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Elektriker 1 Alta AS gis opsjon på gnr 32 bnr 570 på Aronnes industriområde for planlegging av industribygg. Opsjonen gis på følgende vilkår: Opsjonen gjelder til forutsatt at forskudd på 2% av tomtas omsetningsverdi er innbetalt til Alta kommune innen Dersom forskuddet ikke er innbetalt innen denne frist, frafalles tilsagnet om opsjon. Andelen kontor kan ikke overstige 10% av BRA. Ved salg av tomt skal tomteprisen være i samsvar med kommunalt gebyrregulativ på avhendelsestidspunktet. Innbetalt forskudd går til fradrag i salgssummen. Planlegging, prosjektering og bygging skal være i samsvar med tildelingsvilkår, reguleringsplan og reguleringsbestemmelser. Dersom bygging ikke har startet innen opsjonsfristen, frafalles tilsagnet automatisk. Ved bortfall av opsjon tilbakebetales ingen del av innbetalt forskudd. Tomt kan selges fra Alta kommune til opsjonshaver når byggetillatelse i samsvar med tildelingsvilkår er gitt. Det er videre en forutsetning at det foreligger finansieringsbekreftelse fra finansieringsinstitusjon om finansering av utbyggingsprosjektet. Ved salg av ubebygd tomt kan det tinglyses gjenkjøpsklausul som sikrer Alta kommune tilbakekjøpsrett av ubebygd tomt. Det er ikke tillatt å ta tomta i bruk eller gjennomføre noen form for tiltak på tomta før skjøtet på tomta er tinglyst. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Søknad om tomt. Andre saksdok.: Ingen Side 5 av 24

6 Sak 8/16 Bakgrunn: Elektriker 1 Alta as søker om tomt på Aronnes industriområde for planlegging av næringsbygg med grunnflate på ca 550 kvm. Selskapet driver i dag i leide lokaler men har nå behov for mer areal og ønsker derfor eget bygg. Elektriker 1 har i dag 8 ansatte og omsatte i 2015 for 13,6 mill kr. Selskapet forventer økt omsetning i Planlagt bygg vil bestå av ca 400 kvm lager og 150 kvm kontorer, spiserom etc., hvorav ca 250 kvm er planlagt for utleie. Omsøkte tomt har et areal på 2137 kvm og er regulert til industriformål Vurdering: Søknaden er i samsvar med reguleringsplanen for området og administrasjonen innstiller på at Elektriker 1 gir opsjon på tomt 32/570. Side 6 av 24

7 Sak 9/16 ÅRSRAPPORT BRANN 2015 Saksbehandler: Knut Evald Suhr Arkiv: M84 Arkivsaksnr.: 16/317 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for Næring, drift og miljø tar den fremlagte dokumentasjonen på årsrapport for brannvernet 2015 til etterretning. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Årsmelding brannvernet 2015, Tegninger ny brannstasjon Andre saksdok.: Bakgrunn: I henhold til lov mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver, samt forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, skal det utarbeides en årsrapport for beredskap og forebyggende arbeidsoppgaver som er gjennomført. Årsrapporten skal fremlegges for Næring, drift og miljø. Høring/merknader: Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Vurdering: Side 7 av 24

8 Sak 10/16 HOVEDPLAN VANN MÅLDEL Saksbehandler: Tom Jøran Olsen Arkiv: M20 Arkivsaksnr.: 16/691 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg for næring, drift og miljø slutter seg til forslaget til måldel for hovedplan vann SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: - Forslag til mål - Utkast til struktur for «Hovedplan vann » Bakgrunn: Gjeldende hovedplan for vann med planperiode ble vedtatt av kommunestyret i sak 28/05. Denne planen er nå i slutten av sin periode og det er behov for å utarbeide en ny revidert hovedplan. Denne prosessen er nå startet av administrasjonen. Vi ønsker med dette å orientere hovedutvalget om hvilke tema som det vil bli fokusert på i hovedplanarbeidet. Hovedplandokumentet skal ha et eget målkapittel. Med basis i en intern prosess fremlegges det nå forslag til målformuleringer som vi ber hovedutvalget slutte seg til. Hovedplan for vann er kommunens og virksomhetens overordnede plan og viktigste styringsdokument for vannforsyningen i kommunen. Den skal gi grunnlag for å oppnå kvalitet, kapasitet og sikkerhet rundt vannforsyningen. Målsetningene sammen med identifiserte tiltak danner videre grunnlag for årsbudsjettering og økonomiplanarbeider. Som vannverkseier er Alta kommune forpliktet til å følge en rekke lover og forskrifter, bl.a. Drikkevannsforskriften. Denne pålegger blant annet vannverkseier å påse at vann som leveres til abonnenten skal tilfredsstille kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet. Side 8 av 24

9 Sak 10/16 Videre skal vannverkseier legge fram opplysninger om vannverkene til Mattilsynet som er vår tilsyns- og godkjenningsmyndighet. Utarbeidelsen av hovedplanen for vannforsyning er et viktig grunnlag i arbeidet for å oppnå krav og målsetninger om nok vann, godt vann, sikkert vann og en effektiv tjenesteyting. Hovedplantema: Vår reviderte hovedplan skal inneholde og beskrive: Rammebetingelser Mål Status og utfordringer Fremtidig vannforsyning Tiltak og økonomi Hovedplanen har en del føringer for hva den må inneholde som gjelder rammebetingelser og myndighetskrav. I planen vil det fremkomme krav til kapasitet, kvalitet og sikkerhet på vannforsyningen i kommunen. Ser man dette i forhold til status, målsetninger og fremtidig vannforsyning vil dette gi krav til utløsende tiltak. Plandokumentet vil drøfte dette utførlig. Utarbeidet forslag til hovedmål og delmål: Under arbeidet med målformuleringene er det tatt utgangspunkt i måldelen i gjeldende hovedplandokument samt myndighetskrav. I forslaget som fremlegges er det gjort noen mindre endringer fra forrige plan. Målformuleringer av denne karakter kan gjerne betraktes som «evigvarende». Det vil alltid være en utfordring å både oppnå og bevare en situasjon det målene er oppnådd fullt ut. Forslag til målformuleringer: Hovedmål «En sikker vannforsyning med rent, nok og godt vann legger grunnlag for god folkehelse og sikkerhet. Gjennom forvaltning, utbygging og driftstiltak skal kommunen sikre forsyning av drikkevann av tilfredsstillende mengde og kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende» Delmål 1. Nok vann 2. Rent vann 3. Sikker vannforsyning 4. Effektiv tjenesteyting Måldelen danner grunnlag for det videre arbeidet med hovedplanen og vil gi føringer for det videre planarbeidet. Organisering av planarbeidet, medvirkning og videre fremdrift: I forbindelse med planarbeidet er det satt ned intern styringsgruppe og arbeidsgruppe. Side 9 av 24

10 Sak 10/16 Etter konkurranseutsetting av oppdraget er Rambøll leid inn som konsulent til utredningsarbeider og utarbeidelse av planen. Hovedplan planlegges lagt frem overfor hovedutvalget våren Den skal deretter undergis en offentlig høringsprosess. Aktuelle myndigheter, spesielt Mattilsynet, vil bli tilskrevet i høringsrunden. Etter høringsrunden innarbeides eventuelle innspill til planen. Hovedplanen planlegges sluttbehandlet i kommunestyret høsten Utfordringer: Alta kommune er en langstrakt kommune med spredt bebyggelse og med mange små vannverk. Med våre 22 kommunale vannverk er vi i en særstilling hva gjelder antall vannverk i en kommune. Økte myndighetskrav overfor vannverkseier med krav til nok, rent og sikkert vann gir føringer for fremtidig investeringsbehov og vedlikehold. Dette forholdet gjelder for alle våre vannverk, uansett størrelse. Vår organisasjon må til enhver tid i størrelse og kompetanse være tilpasset rammebetingelser og etablerte teknologiske løsninger innen vannforsyningen. Økte myndighetskrav, samt behov for en endring i fokuset på langsiktig og overordnet strategisk tenking kan bare skje ved at det etableres en forståelse for at dette er viktig og at det settes av tilstrekkelige og riktige ressurser til dette i organisasjonen. Opplæring og kompetanseheving av ansatte må tillegges stor vekt. I tillegg er det behov for en kontinuerlig prosess for å begrense forfall i ledningsnettet og redusere vannlekkasjer. For dårlig innsats her medfører behov for utbedringstiltak som kan være både tids- og kostnadskrevende. Vi registrerer som nevnt økte myndighetskrav, samt at vi får stadig mer kompliserte og vedlikeholdskrevende vannverk å drifte. Dette har i sum bidratt til at det over tid er utviklet en situasjon der vi opplever å ha en for lav bemanning både på drift og administrasjonen. Dette forholdet vil vi belyse i det videre arbeidet med hovedplanen. Administrasjonen ber om hovedutvalgets tilslutning til målformuleringene som er vedlagt saksfremlegget. Side 10 av 24

11 Sak 11/16 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN HANDLINGSPLAN Saksbehandler: Tom F. Hansen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 16/653 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg for næring, drift og miljø tar saken til orientering. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Andre saksdok.: Ikke vedlagt saken: Trafikksikkerhetsplan for Alta kommune Mål- og strategidel Vedtatt i hovedutvalgsak PS 16/14. Se saksmappe 13/7570. Vedlegg til saken: Handlingsplan Bakgrunn: Hovedutvalg for næring, drift og miljø vedtok i møte den i sak 16/14 kommunenes trafikksikkerhetsplan. Planen består av to dokumenter. Mål og strategidel for pluss en handlingsdel. Handlingsdelen med tiltak utarbeides for to år av gangen. Med bakgrunn i fornyelsen av handlingsplan for perioden fremmes saken. Man skal også merke seg at fylkeskommunen krever at kommuner har vedtatte trafikksikkerhetsplanen for å få tildelt fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. Høring/merknader: Det er opprettet dialog med aktuelle samarbeidspartnere. Handlingsplanen bygger på en samlet vurdering av tidligere vedtak, innspill og tilgjengelig ressurser. Side 11 av 24

12 Sak 11/16 Økonomiske konsekvenser: Med bakgrunn i hovedutvalgets vedtak om bruk av midler fra parkeringsfondet i perioden i sak PS 62/13 planlegges tiltak i handlingsplanen innenfor rammen av 1 million kroner pr. år. Vurdering: Hovedutvalget er kommunens trafikksikkerhetsutvalg. Utvalget har derfor ansvar for kommunens trafikksikkerhetsplan. Planen består av mål- og strategidel og handlingsplan. Mål- og strategidelen vedtas for fire år, mens handlingsdelen vedtas for to år av gangen. Av erfaring viser det seg at tiltak i handlingsdelen kan få endrede forutsetninger under veis. Administrasjonen legger derfor opp til at hovedutvalget får saken til ny behandling året etter. En slik ordning åpner for å ta inn nye tiltak, eller justere de man allerede har planlagt. Det er kjent at det i kommunen drives et meget godt trafikksikkerhetsarbeid. Kommunen ble tildelt prisen «Årets trafikksikkerhetskommune 2015». Æren for dette må deles med mange. Statens vegvesen, politi, Trygg Trafikk, Finnmark fylkeskommune med flere har gjort en god innsats over mange år. Samarbeid og felles satsingsområder er viktige faktorer for at antall trafikkulykker har gått kraftig ned. I mars 2014 vedtok hovedutvalget at kommunens trafikksikkerhetsarbeid skulle bygges opp etter begrepet «Trafikksikker kommune». Det betyr at kommunen skal jobbe planmessig og etter et system der alle sektorer skal ta inn trafikksikkerhet i sitt arbeid. Med strategien «Trafikksikker kommune» rettes innsatsen nå mer mot organisatoriske og forebyggende tiltak. Som eksempel vil vi trekke frem arbeidet som skjer innen oppvekst med utarbeidelse av egne trafikkplaner for barnehager og skoler. Implementeringen av dette viser seg å ta mer tid enn forutsatt. Siden trafikkplaner er så viktig å få på plass er det viktig å ha tålmodighet med arbeidet. Et annet eksempel på et organisatorisk tiltak er trafikksikkerhetsarbeidet i folkehelsearbeidet og i Sykkelbyen Alta. Det samme gjelder HMS trafikk som vil omhandle regler for bruk av kjøretøy i tjenesten. Tiltaket kan også sees på som en reisepolicy. HMS trafikk skal tas inn i kommunens HMS plan. At kommunen nå har mer fokus på organisatoriske tiltak i trafikksikkerhetsarbeidet skjer i tråd med fylkeskommunens krav til hvordan slike trafikksikkerhetsplaner skal bygges opp for å få tilskudd. Administrativ ledelse med rådmannen i spissen har stor fokus på kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Gjennom sine Kommunalledere har han håp om at kommunen får betegnelsen «Trafikksikker kommune» innen første halvdel av Som avslutning vil administrasjonen nevne at det foregår et betydelig trafikksikkerhetsarbeid i hele organisasjonen som ikke direkte fremkommer i handlingsplanen. Bredden i arbeidet er en stor styrke for kommunen, og var også en del av begrunnelsen da Alta kommune fikk overrekt prisen som årets trafikksikkerhetskommune. Side 12 av 24

13 Sak 11/16 I tillegg til handlingsplanen som legges frem her har hovedutvalget i egen sak PS 2/15 vedtatt bruk av prispengene for årets trafikksikkerhetskommune på 1 million kroner. Tiltak iverksettes i tråd med vedtaket. Side 13 av 24

14 Sak 12/16 BEMANNING - PARKERING Saksbehandler: Jon-Vegar Nilsen Arkiv: 420 Q5 Arkivsaksnr.: 16/554 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Administrasjonsutvalget oppretter 2stk nye 100 % stillinger som trafikkbetjenter ved parkeringsavdelingen. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: - Oversikt privatavtaler Andre saksdok.: Bakgrunn: Det har i lengere tid vært få ansatte ved parkeringsavdelingen samtidig som arbeidsoppgavene har blitt flere og mer omfattende enn tidligere. Avdelingen har i dag 4 trafikkbetjenter, der to av disse er 100 % stillinger, en stilling er 50 % og siste betjenten er på pensjonist avtale og har vakter tilsvarende 30 % stilling. Alta kommune har i dag 8 kommunale parkeringsplasser i Alta sentrum og flere offentlige parkeringsplasser i hele kommunen. I sentrum er det ca. 850 parkeringsplasser som er avgiftsbelagt. I tillegg til disse parkeringsplassene har vi avtaler med en rekke private aktører der vi enten er driftsoperatør eller bare står for kontroll og håndheving. Den største kunden i dag er parkeringshuset AMFI med ca. 600 plasser der vi har total ansvar for både drift og håndheving. I tillegg har vi avtaler med Scandic og universitetet der vi er driftsoperatør på begge stedene. Andre avtaler med private aktører er flere borettslag i Alta kommune som krever oppfølging flere ganger i døgnet. Avdelingen har i lang tid hatt utfordringer med å utføre god kontroll til kl. 17 hverdager, og kl. 15 på lørdager grunnet lav bemanning. Det må her anmerkes at alle de nevnte private Side 14 av 24

15 Sak 12/16 avtaler som er inngått, og som genererer betydelige inntekter, har blitt inngått uten bemanningsøkning. Når kommunestyret nå har vedtatt å utvide betal parkeringstiden til kl. 20 på hverdager og kl. 18 på lørdager, er det behov for å styrke bemanningen ved parkeringsavdelingen. Dette for at avdelingen skal utføre tjenesten på en best mulig måte og at vaktplanen innen parkeringstiden skal la seg løse. Vurdering: Organisering Parkeringsavdelingen består i dag av to deler, et operasjonelt ledd med trafikkbetjentene og en administrasjonsdel med 2 medarbeidere. Administrasjonen består av avdelingsleder og en saksbehandler. I takt med en økende arbeidsmengde med avtaler og saksbehandlinger, har det over tid vært nødvendig å styrke administrasjonen ved avdelingen. Dette har skjedd ved en gradvis omdisponering av stillingsressurser til administrativt formål. Nevnte organisering er gjort gjeldende fra Trafikkbetjentenes arbeidsoppgaver Trafikkbetjentenes hovedarbeidsoppgave er kontroll og håndheving av parkeringsplasser. I tillegg til denne oppgaven har betjentene arbeidsoppgaver knyttet til vedlikehold av skilt og parkeringsplasser. Under vedlikehold av parkeringsplassene kommer automatene som en stor del inn. Automatene må tømmes for mynter regelmessig, i tillegg må de ha påfyll av kvitteringsruller. Dette er tidskrevende oppgaver, og vi har i dag 16 automater på de kommunale parkeringsplassene, og 8 automater som vi har ansvar for inne i parkeringshuset på Amfi. Med dagens bemanning bruker betjentene stor del av arbeidstiden sin på dette vedlikeholdet og fordelingen mellom vedlikehold og håndheving ligger på 60/40 der vedlikehold tar den største delen av dagen. Vi er i dag ikke i stand til å oppfylle avtalene vi har med de største aktørene bl.a Amfi på en god nok måte. Både gjennom disse avtalene men ikke minst på våre egne plasser foreligger det også en plikt for håndheving. Tidsbruk Håndheving er den sentrale oppgaven til betjentene. Håndheving vil si at betjentene kontrollerer biler og påser at de har betalt for parkeringen. Tiden det tar å kontrollere en bil varierer om det er inne i parkeringshuset på Amfi, eller om det er ute på de kommunale parkeringsplassene. Inne i parkeringshuset regnes det ca. 30 sekunder per bil. Ved fullt parkeringshus og 600 biler bruker betjentene ca. 2 timer og 30 minutter på en kontrollrunde. For de andre kommunale parkeringsplassene der kunder også kan bruke mobilapplikasjonen til å betale med bruker betjentene i snitt ca. 60 sekunder på å kontrollere en bil. Dette grunnet at de må slå inn bilnummer for å sjekke om bilen har betalt med mobilapplikasjonen. Skal en ha full kontroll på en parkeringsplass bør et område kontrolleres minst annen hver time. Ser en på parkeringshuset Amfi med sine 600 parkeringsplasser og de utvendige Side 15 av 24

16 Sak 12/16 parkeringsplassene med ca. 800 parkeringsplasser blir dette en stor utfordring med dagens bemanning. Synlighet Parkeringsavdelingen ønsker å være synlig i bybildet og da under håndheving. Denne synligheten forebygger på flere områder som for eksempel at trafikanter innretter seg bedre etter parkeringsreglementene og ikke minst betaler for bruk av tjenesten. Økes lojaliteten til betaling hos kundene øker også fortjenesten. En annen positiv effekt av å være synlig er at sikkerheten økes og det blir et bedre trafikkmiljø på parkeringsplassene. Økonomi Den utvidede betal parkeringstiden i Alta sentrum er av parkeringsavdelingen grovt regnet til å generere ca. kr. 3.5 millioner i økte inntekter. Sannsynlig vil de være større. Regnestykket har tatt utgangspunkt i halvfulle parkeringsplasser på P1, P2, P3 og P5. Dette utgjør ca. 210 parkeringsplasser. Inntekter fra antall ileggelser er ikke tatt med i dette regnestykket. En økning av bemanningen vil selvsagt ha sin kostnad som kommer til fratrekk i dette bildet. Men det må her legges til at en god håndhevelse og kontroll medfører både en lojalitet til parkeringsordningen, vil øke betalingsvilligheten og gir grunnlag for økte gebyrinntekter. Det er derfor ikke riktig å se på disse kostnadene som fratrekk i regnestykket. En økning av stillinger må betraktes som utgifter til inntekts ervervelse. Man må se på et helhetsbilde når dette vurderes. Konklusjon Alta kommune har i dag ca parkeringsplasser i Alta sentrum. Tidsbruken til de forskjellige arbeidsoppgavene trafikkbetjentene, gjør at tiden som bør brukes til håndheving er begrenset. En balanse mellom kontroll og vedlikehold er i dag på 40/60. En ønskelig balanse mellom disse to faktorene er 70 på kontroll og 30 på vedlikehold. Dette oppnår en ved en økning i bemanning på 2stk 100 % stillinger. Når betal parkeringstiden også er utvidet med tre timer alle dager innebærer det også at vi må være bemannet i denne tidsperioden, noe som parkeringsavdelingen ikke er i stand til i dag. Skal parkeringsavdelingen kunne bevare trygge og sikre kommunale parkeringsplasser, yte den servicen som en tilgjengelig parkeringsplass representerer, og samtidig ivareta og oppfylle avtalene vi har med private aktører er det nødvendig å styrke bemanningen. En vil da få større dekning på kontroll av parkeringsarealene og samtidig være i stand til å håndheve i hele betal parkeringstiden. Side 16 av 24

17 Sak 13/16 PARKERINGSKORT - PRISER Saksbehandler: Jon-Vegar Nilsen Arkiv: 284 Q5 Arkivsaksnr.: 16/556 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Formannskapet vedtar nye priser på parkeringskortene slik det fremkommer i saksfremlegget. Omfanget i tildeling av parkeringskort skal skje etter en parkeringsfaglig vurdering av kapasitet og tilgjengelighet til plasser. Parkeringsavdelingen administrerer ordningen. Prisene på parkeringskort justeres årlig i samsvar med sats for generelle gebyrøkninger som vedtas under økonomiplanbehandlingen. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: - Kart over parkeringsplasser Alta Sentrum med pris - Oversikt over solgte parkeringskort Andre saksdok.: - Hovedutvalgssak 09/01 Bakgrunn: Hovedutvalget for drift og utbygging innførte i sak 09/01 ulike soner for parkeringskort for parkering i Alta sentrum. Hovedutvalget vedtok også priser på parkeringskortene innen de ulike soner. Hovedutvalget vedtok samtidig at tildelingen av parkeringskort skal skje etter vurdering av kapasitet, tilgjengelighet og beliggenhet på parkeringsplassene. Administreringen av denne bestemmelsen ble lagt til parkeringsavdelingen. Etter 2001 har det vært behov å justere på antall soner som følge av bla. Nye parkeringsplasser. Prisene på parkeringskortene har senere jevnlig blitt justert administrativt hovedsakelig basert på generelle vedtatte avgiftsøkninger og økninger som har vært vedtatt Side 17 av 24

18 Sak 13/16 gjeldende for timeprisen. Gjeldende priser for parkeringskort er i dag fra Kommunestyret vedtok den at betal parkeringstiden i sentrum forlenges med 3 timer fra kl. 17 til kl.20 på hverdager og kl.15 til kl.18 lørdager. Dette medfører også et behov for å endre prisene på parkeringskortene. Som følge av at trafikkmengden har økt uten tilsvarende økning i parkeringsplasser opplever vi en økning i etterspørselen etter parkeringskort. Spesielt gjelder det på de rimeligste plassene. Dette er bakgrunnen for at administrasjonen mener det er grunnlag for både en ny vurdering av de forskjellige prisene på parkeringskort og om tildeling av kortene skal skje etter samme mønster som tidligere. Vurdering: Vurdering pris: Parkeringen i Alta sentrum er i dag delt inn i soner med et prisnivå som varierer (vedlegg A) mellom kr ,- og kr ,- pr år. Som vedlegget viser har vi i dag 8 forskjellige soner som kunder kan kjøpe parkeringskort på. I tillegg foreligger et A-kort som kan benyttes fritt på parkeringsplassene P1, P2 og P3. Per i dag har vi ingen solgte kort på P1, P2 og P3, og kun rundt 4 brukere av A-kortet. Parkeringsavdelingen har begrenset kortsalget her da det er ønskelig at disse tre sentrale parkeringsplassene som har tilknytning til kjøpesentrene og andre næringslivsaktører skal være reservert for ordinært betalende kunder. Administrasjonen foreslår at salg av parkeringskort på disse sammen med A-kort avvikles. Kommunestyret vedtok den at betal parkeringstiden i sentrum forlenges med 3 timer. Med bakgrunn i dette må også prisene på parkeringskortene økes. Med utgangspunkt i dagens priser har kunder betalt for parkering fra kl. 10 til kl.17. Det antas at brukerne også vil bruke disse plassene på ettermiddagene da vanlig timespris gjelder på andre parkeringsplasser. Tidsrommet som utvidelsen representerer utgjør ca. 42 % økning på parkeringstiden. Nye priser på parkeringskort vil dempe etterspørselen litt uten at vi vurdere at dette vil slå negativt ut på antall solgte kort. Forslag nye priser Administrasjonen foreslår følgende nye priser på parkeringskort: Side 18 av 24

19 Sak 13/16 A-Kort: Avvikles og eksisterende kort fases ut etter hvert som kortene går ut. P1, P2 og P3: Kortsalg avvikles og eksisterende kort fases ut etter hvert som kortene går ut. P4: Prisen er i dag på kr ,- pr år, og vi foreslår en prisøkning på ca. 40 % slik at ny pris vil bli kr. 8000,- inkl. moms. P5: Prisen er i dag på kr ,- pr år, og vi foreslår en prisøkning på ca. 40 % slik at ny pris vil bli kr. 8000,- inkl. moms. P6: Prisen er i dag kr ,- pr år, og vi foreslår en prisøkning på ca. 40 % slik at ny pris vil bli kr ,- inkl. moms. P7: Er den rimeligste plassen vi har og etterspørselen etter kort på denne plassen er stor. Denne plassen er i nær tilknytning til sentrumsområdet og bør prises på samme nivå som P4, P5 og P9. Prisen er i dag kr ,- pr år, og vi foreslår at prisen økes til nivået til P4, P5 og P9 som er på kr. 8000,- inkl. moms. P9: Prisen er i dag kr ,- pr år, og vi foreslår en prisøkning på ca. 40 %, slik at ny pris vil bli kr. 8000,- inkl. moms. Vurdering videre forvaltning Omfanget av kortene som er til salgs i dag er vurdert med bakgrunn i totalt antall parkeringsplasser det er på hver plass. Vi ønsker at balansen mellom kortkunder og ordinære kunder skal være fordelt slik at majoriteten av plassene er reservert ordinære kunder. Får vi en ubalanse her vil ikke ordinære kunder finne ledig parkeringsplass og vi taper i tillegg penger på dette. Denne balansen er det parkeringsavdelingen som har vært gitt fullmakt til å vurdere og bestemme antall kort på de forskjellige plassene. Administrasjonen vurderer at slikt bør det også være fremover. Føringene for tildeling av kort har i dag blitt praktisert etter «først til mølla» prinsippet. Dette bør også videreføres. Prisjusteringer fremover Prisregimet på parkeringskortene bør vurderes jevnlig. Etterspørsel og tilgjengelighet på parkeringsplassene kan fort endre seg og ved store endringer må prisene i større grad gjennomgås. Oppstår dette behovet vil administrasjonen fremme saken for ny behandling. Utover dette anbefaler administrasjonen at kortene gis en årlig prisjustering tilsvarende den generelle gebyr økningen som gjøres årlig av kommunestyret under budsjettbehandlingen. Side 19 av 24

20 Sak 14/16 TILKNYTNINGSPLIKT TIL FJERNVARMEANLEGG - AVSLAG PÅ DISPENSASJONSSØKNAD, LØKKEVEIEN 47 Saksbehandler: Ann Elisabeth Karlsen Arkiv: GNR/B 28/164 Arkivsaksnr.: 15/2470 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i plan og bygningsloven 27-5 (tidligere 66 a), 20-1, 19-2, jfr TEK samt kommuneplanens arealdel vedlegg 8, innvilges ikke fritak for tilknytning til fjernvarmeanlegg. I tillegg avslås dispensasjon fra tilknytningsplikten til fjernvarmeanlegget på Alta sentrum som omsøkt. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Klage på tilknytningsplikt gnr/bnr 28/164- Alta kommune- oppheves av Fylkesmannen, datert Svar på høring fra Hexa (konsesjonshaver), datert Høringsbrev til Hexa, datert Dispensasjonssøknad, datert Andre saksdok.: Kommuneplanens arealdel (ikke vedlagt i saken) Bakgrunn: Kjellerbygget har søkt om tillatelse til å utvide bygget mot øst samt oppføre påbygg i 3 etasjer. Etter utbyggingen vil bygget bli i 5 etasjer med salgslokale/ kontorer i første og andre etasje og leiligheter i de 3 øverste etasjene. Det totale bruksarealet på det nye tiltaket er på vel 2100 m² og utløser derfor tilknytningspliktig til fjernvarmeanlegget som er tilrettelagt innenfor Alta sentrum. Rammetillatelse for utbyggingen ble gitt den og det er nå søkt om igangsettingstillatelse. I forbindelse med søknad om igangsettingstillatelse har byggherre i brev Side 20 av 24

21 Sak 14/16 av søkt om dispensasjon fra krav om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Alta sentrum, se vedlegg. Saken har vært framlagt for hovedutvalget som førsteinstans i januar Her ble dispensasjon fra tilknytningsplikten avslått. Det ble i vedtaket satt som forutsetning av at konsesjonshaver må bekoste varmevekslere inne i bygget samt rør fram til det aktuelle bygget. Saken ble påklaget i brev datert Saken ble behandlet 2. gang i hovedutvalget for drift, næring og miljø den i sak PS 38/15 hvor tidligere hovedutvalgssak PS 8/15 datert ble opprettholdt. Saken ble oversendt Fylkesmannen i brev datert for realitetsbehandling. I vedtak datert opphever Fylkesmannen kommunens vedtak i sak PS 8/15 datert Bakgrunn for dette er blant annet at kommunen ikke har gjort en selvstendig vurdering av vilkåret i plan- og bygningslovens (pbl) 27-5 annet ledd. I tillegg fremgår det at kommunens vurdering av vilkårene i pbl 19-2 bærer preg av mangelfull behandling. Saken tas derfor opp til ny behandling. Høring/merknader: Hexa Bioenergi som har konsesjon for fjernvarmeanlegg i Alta har hatt saken på høring. De har i brev datert anbefalt kommunen og ikke innvilge dispensasjon fra tilknytningsplikten. Dette med blant annet bakgrunn i at fjernvarmeanlegget som betjener det nye Alta sentrum har betydelig overkapasitet med dagens tilknyttede kunder. Dette gir en liten optimal produksjon og har til tider medført sur røykutvikling. Det er derfor svært viktig å knytte opp nye kunder så raskt som mulig for å utnytte produksjonskapasiteten bedre, se vedlegg. Vurdering: I henhold til plan- og bygningsloven skal bygg som oppføres innenfor et konsesjonsområde for fjernvarme der tilknytningsplikt for tiltaket er bestemt i plan, knyttes til fjernvarmeanlegget. Det er altså en forutsetning for krav om tilknytning både at det foreligger en fjernvarmekonsesjon og at tilknytning er bestemt i plan. Kommunestyret i Alta vedtok den at tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Alta sentrum og gamle Alta sentrum skal gjelde for nybygg med bruksareal (BRA) større enn 300 m² samt eksisterende bygninger med bruksareal over 300 m² der det foretas hovedombygging, eller tilbygg med bruksareal over 300 m² i samsvar med bygningsloven og tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg. I den forbindelse er det utarbeidet kart som viser omfanget av området som har tilknytningsplikt. Tilknytningsplikten er nå innlemmet i Kommuneplanens arealdel vedtatt 21.06,11, vedlegg 8. Byggetiltaket for kjellerbygget anses som hovedombygging. Bygget ligger i Alta sentrum og er derfor innenfor området som har tilknytningsplikt til fjernvarme. En hovedombygging som omsøkt av eksisterende bygg utløser dermed tilknytningsplikt. Byggherre har søkt om dispensasjon fra bestemmelsene for å slippe tilknytning til fjernvarmeanlegget. Side 21 av 24

22 Sak 14/16 I plan- og bygningsloven 27-5 andre ledd er det en åpning for å unnta bygg fra tilknytningsplikt ilagt i planbestemmelser til kommunen. Bestemmelsen slår fast at kommunen på skjønnsmessig grunnlag kan gjøre unntak fra tilknytningsplikten når tiltakshaver kan dokumentere at en annen løsning vil være miljømessig bedre. Det er ikke godt nok at den alternative løsningen er miljømessig like god. Og det er tiltakshaver som må dokumentere at den alternative løsningen er bedre. Selv om vilkåret miljømessig bedre er oppfylt, plikter ikke kommunen å gi unntak. Det er opp til kommunens skjønn om unntaksadgangen skal benyttes. I vurderingen av tilknytningsplikten kan også kommunen legge vekt på om unntaket kan få negative konsekvenser for muligheten til utbygging og drift av fjernvarmeanlegg. Det er en forutsetning for fritak for tilknytningsplikt at det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tiltaket. I dispensasjonssøknaden fra byggeier viser en ikke alternative løsninger for oppvarming mv som vil være miljømessig bedre enn fjernvarme. Dagens bygg oppvarmes kun av strøm. Dersom bygget ikke tilknyttes fjernvarme, må det skaffes alternativ energi i tillegg til strøm, såkalt ikke fossile brensel. Dette skal utgjøre minst 40 % av det totale oppvarmingsbehovet av bygget. Disse kravene er iht. teknisk forskrift (TEK 07) som gjaldt da denne byggesaken fikk rammetillatelse og vil være gjeldende ved utstedelse av igangsettingstillatelse som omsøkt. Dagens krav er ennå høyere da minimum 60 % av netto varmebehov skal dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. Det opplyses i klagen at eneste reelle alternativ løsning for oppvarming er varmepumpe luft vann dersom en ser bort fra elektrokjel. Slik løsning vil etter administrasjons vurdering trolig ikke være nok til å dekke kravene i TEK 7 som krever at minst 40 % av oppvarmingsbehovet skal dekkes av ikke fossile brensel. Administrasjon kan ikke se at det er dokumentert at det foreligger alternative løsninger som er miljømessig bedre. Følgelig kan administrasjon ikke se at vilkår for å innvilge fritak for tilknytningsplikt etter pbl 27-4 annet ledd er tilstede. Et unntak vil også kunne få negative konsekvenser for muligheten til utbygging og drift av fjernvarmeanlegg. Da vilkårene i unntaksbestemmelsen ikke er til stede, kan kommunen vurdere om det foreligger muligheten å unnta tilknytningsplikt ved å innvilge dispensasjon fra kravet, jfr. planog bygningsloven Forutsetningen for å gi dispensasjon er at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt og at det etter en helhetsvurdering er klart større fordeler enn ulemper ved å gi dispensasjon, jf. pbl For å komme frem til om lovens vilkår er oppfylt, må de hensyn som anføres i søknaden om dispensasjon vurderes opp mot hensynene bak bestemmelsene som det dispenseres fra og hensyn i lovens formålsbestemmelse. Bare dersom hensyn bak bestemmelsene eller hensyn i Side 22 av 24

23 Sak 14/16 lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt, vil lovens vilkår være oppfylt, og det er da adgang til å gi dispensasjon. Videre må det ses hen til hvorvidt fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. De to kriteriene i 19-2 andre ledd er kumulative, noe som betyr at begge kriteriene må være tilstede for at lovens vilkår skal være oppfylt og at dispensasjon kan vurderes. Tilknytningsplikten er vedtatt med bakgrunn i at fjernvarme er et betydelig miljøtiltak som vil komme Alta-samfunnet til gode. Fjernvarme er både et lokalt, nasjonalt og globalt satsningsområde for å oppnå energi- og miljøeffektiv energiproduksjon og -distribusjon. Dessuten er fjernvarme en enkel og kostnadseffektiv måte å sørge for å oppnå kravet om fornybar energi som stilles i plan- og bygningsloven. Byggherre påstår at usikkerheten knyttet til fremtidig leveransedyktighet har medført at mange byggherrer har montert elektrokjeler som ekstra sikkerhet noe som gir økte kostnader for byggeier. Dette avviser konsesjonshaver og viser til at de største brukerne som bl.a Thon hotell eller AMFI senteret ikke har montert el- kjeler som backup. Tilknytningsplikten er begrunnet i behovet for å skape forutsigbare rammebetingelser for de som skal investere i fjernvarme. Dersom det gis dispensasjon for tilknytningsplikt vil dette kunne få negative konsekvenser for muligheten til utbygging og drift av fjernvarmeanlegget. Hexa Bioenergi som har konsesjon for fjernvarmeanlegg i Alta har også uttalt at fjernvarmeanlegget har betydelig overkapasitet med dagens tilknyttede kunder. Dette gir en liten optimal produksjon og det er derfor svært viktig å knytte opp nye kunder så raskt som mulig for å utnytte produksjonskapasiteten bedre. Det begrunnes også i dispensasjonssøknaden at boligdelen totalt bare vil bruke ca Kwh til oppvarming og som skal dekkes av fjernvarmeanlegget. Disse tallene bestrider konsesjonshaver Hexa Bioenergi i brev til kommunen av , og mener at forbruket vil bli betydelig høyere. Kommunen vil ikke ta stilling til størrelsen på forbruket. Dog vil kommunen opplyse om at hele bygget må tilrettelegges for oppvarming med fjernvarme og ikke bare boligdelen slik en har fått forståelse av byggherrens redegjørelse i brev av Videre vil en dispensasjon kunne torpedere fjernvarmeprosjekt, og at dette totalt sett vil være ugunstig for miljøet? I dispensasjonssøknaden fra byggeier viser en ikke alternative løsninger for oppvarming mv som vil være miljømessig bedre enn fjernvarme. Tilknytningsplikten er vedtatt med bakgrunn i at fjernvarme er et betydelig miljøtiltak som vil komme Alta-samfunnet til gode. En dispensasjon fra tilknytningsplikten vil også kunne få negative konsekvenser for muligheten til utbygging og drift av fjernvarmeanlegget. Lønnsom leveranse av fjernvarme kan være avhengig av at et tilstrekkelig antall bygg blir tilknyttet anlegget, og et godt kundegrunnlag er nødvendig for at utbygging av et fjernvarmeanlegg skal være lønnsom. I tillegg vil det være vanskelig for kommunen å gi dispensasjon fra tilknytningsplikten til fjernvarmeanlegget da det trolig vil skape presedens for senere byggesaker og kanskje også forskjellsbehandling ovenfor dem som allerede har måttet tilknytte seg dagens fjernvarmeanlegg. Side 23 av 24

24 Sak 14/16 Administrasjon vurderer det dersom det innvilges dispensasjon vil hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra bli vesentlig tilsidesatt. En dispensasjon fra kravet vil i stor grad undergrave bestemmelsen som tilknytningsplikten skal ivareta. Med bakgrunn i at hensynene bak bestemmelsen vil bli vesentlig tilsidesatt ved en innvilgelse av dispensasjon i denne konkrete saken, kan det ikke gis dispensasjon og en videre vurdering av fordelene ved en eventuell dispensasjon anses derfor som unødvendig. Ut i fra en helhetsvurdering av ovenstående momenter finner kommunen at hensyn bak bestemmelsene blir vesentlig tilsidesatt ved en innvilgelse av dispensasjon. Lovens vilkår er ikke oppfylt og dispensasjon kan derfor ikke gis jf Side 24 av 24