Kjære bygdekvinner, utsendingar og gjester på årsmøtet i Telemark bygdekvinnelag 2011!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kjære bygdekvinner, utsendingar og gjester på årsmøtet i Telemark bygdekvinnelag 2011!"

Transkript

1 1 Borghild Hardang-Hanto: Morgedal Hotell Kjære bygdekvinner, utsendingar og gjester på årsmøtet i Telemark bygdekvinnelag 2011! Denne gong møtest vi til årsmøte i vakre Morgedal, midt i vårt herlege Telemark! På ein lovande vårdag i lunefulle april. Vi er alle vårmenneske når sevja stig og gåsungane sprett. Vinterkulde ute og mørke innekveldar med durande vedomnar er gode nok. Vi overvintrar jo! Men det gjør så inderleg godt å kjenne varmen frå sola, kvart år, om og om igjen! Og vi blir på ny minna om at det er betre å prise lyset enn å forbanne mørket. Først vil eg be alle om å reise seg. Vi har sidan sist årsmøte mista ei aktiv og kjær bygdekvinne, tidlegare leiar i Telemark bygdekvinnelag, Gerd Simones. Gerd var leiar frå 1984 til 1989, i fem år. Gerd Simones døydde i haust etter å ha vore sjuk ei tid. Mange her kjente Gerd. Eg var heldig og trefte henne på Haugmotun sjukeheim i Heddal fleire gonger i tida før ho døydde. Eg har sjølv hatt fleire av mine eigne på Haugmotun dei seinare åra. Pleiarane på sjukeavdelinga var tydeleg velinformerte, og hadde god greie på at Gerd også hadde vore leiar i Telemark bygdekvinnelag. Og Gerd vakna til da ho hørte at eg no hadde den rolla ho sjølv hadde hatt for over 20 år sia. Den gamle dama retta ryggen, lyste opp i ansiktet og reinska stemma. Ho fekk att noko av tidlegare dagars kraft, og -- Jau da, ho hadde vore leiar av Telemark bygdekvinnelag! Driv DU med det nå!? Neimen sett slikt! Ja. Det var ei rik tid! Det var vel ei fin tid! Bare godt! Ho mangla nok ord, men ho gledde seg ennå og hadde både lyse og gode minne frå tida si som leiar i TBK. Den gamle leiaren vår strålte av glede over dei minna som kom til henne ved tanken på tida hennar i Telemark bygdekvinnelag. Det hadde vore ei så fin og minnerik tid for henne, sa ho. Ho hadde treft så mange flotte bygdekvinner i laga. Ja, det hadde vore slik ei glede for henne, minnest ho! Mange bygdekvinner kjente henne og følgde i gravferda hennar. La oss minnest bygdekvinna, lagsarbeidaren, fylkeslagsleiaren og mennesket Gerd Simones med eitt minutts stillheit! Det er med stor forventning og glede vi møtest til årsmøte att. Som de veit har vi i Telemark 18 lokallag og over 500 engasjerte medlemmer. Gjennom desse lokallaga og gjerne fleire håpar vi å bidra til sterke og livskraftige bygder og byar der det er godt å bo

2 2 og virke! Gjennom kvinnekraft og styrke skal vi utvikle og fornye både oss sjølve og lokalsamfunna der vi bor. Derfor er det vårt ansvar å vidareutvikle bygdekvinnelaget her i fylket til ein sterk og handlingsdyktig kvinneorganisasjon. 12 av våre 18 lokallag står på kommunens heimeside. Kjempebra! Her kan sambygdingar og innflyttarar finne informasjon om oss på ein hypermoderne møteplass. Vi skal opne bygda og ta imot dei nye sambygdingane slik vi sjølve blei tatt imot den gongen også vi var nye i bygda, dei av oss som er innflyttarar. Eg hugsar godt at naboen med både dotter og dotterdotter stilte opp i tunet hos oss med besta som kontaktperson. Det var ei svært hyggeleg oppleving første sommaren på Hanto. Og det førte til mye hyggeleg kontakt i mange gode år til denne naboen blei enke og da flytte tilbake til si heimbygd. Vi har akkurat hatt kvinnedag og feitetysdag, 8. mars, og 18. mars var 100-årsdagen for da Anna Rogstad entra Stortingssalen som den første kvinnelege stortingsrepresentanten. Ho var lærarinne og med i Kristiania lærerinneforening. Ho stilte som vararepresentant for ei fellesliste for Høgre og Frisinnede Venstre. Hennar fanesaker var barn og rett til skolegang og kvinners stemmerett. Kvinnene måtte slutte å jobbe når dei gifte seg den gongen. Ho hadde knapt realskoleeksamen, men lærarinnekurs for å undervise i småskulen. Dermed kunne lærarinnene betalast mindre enn sine mannlege kollegaer. Kjenner vi att biletet av kvinner og lågtlønna medsystrer i omsorgsyrka i dag? Vi kan spørje: Står kvinner på eigne bein nå? Er vi sjølvstendige og står for det vi meiner? Om to år er det 100-årsjubileum etter at kvinner fekk generell stemmerett i Kan vi greie å sette oss inn i korleis det var å bli nekta å stemme ved val fordi du var kvinne? Eller fordi du ikkje hadde fast eigedom? Kan vi av og til ha lett for å glømme kor hardt tilkjempa denne stemma vår er? Høyrer vi på kvarandre, på kvinners stemmer? Høyrer vi stemmene i land der kvinner ikkje er rekna som likeverdige menneske ved sida av menn? Her i landet fekk vi altså stemmerett i 1913, og Danmark kom etter i 1915 og Sverige i 1921! Fleire land i Europa var enda seinare ute med å innføre stemmerett for kvinner på same vilkår som menn: Sveits i 1971, Portugal i 1976 og Liechtenstein i 1984! Sjel har vi kvinner visstnok bare hatt i noen hundre år. Som moderne kvinner har vi heldigvis ikkje bare kropp, men altså både sjel og stemme! På årsmøtet i Balestrand i juni 2010 ga Statsråden 2 millionar kroner til prosjektet Bygdekvinnelaget opnar bygda! Desse prosjektmidlane skal bidra til at bygdekvinnelaga skal ta vel imot innflyttarkvinner og familiane deira frå inn- og utland. La oss tenkje på heimstaden som ein tilflyttarkommune! Mange innflyttarar kjem frå andre kantar av landet for å bu, arbeide og studere i bygdene her i fylket. Men somme kjem også frå utlandet! Her er det oppgåver for oss! Bulyst og trivsel er viktig for bygdelivet og livet i bygdene, for barneproduksjon og anna folkeauke, og her skal bygdekvinnene og bygdekvinnelaget ligge i forkant!

3 3 Eg kjenner meg heilt sikker på at lokallaga i Telemark Bygdekvinnelag vil ha prosjektet Bygdekvinner åpner bygda som ei særleg viktig satsing i åra framover. Eg vil derfor ønskje lykke til med det nye bygdekvinnelagsprosjektet med å ta godt vare på alle nye innflyttarar til bygda di i åra framover! Tokke har internasjonal gruppe og Nissedal har internasjonal kveld med innlegg og program frå og med kvinner og menn som er innflytta til bygda. -- Begge laga har stått for svært vellykka arrangement med god oppslutning. Om innflyttaren kjem frå nabobygda er ho også innflyttar. Geir Lystrup song på 1970-talet: Det bur ein innflyttar lengst ut i bygdi, far honoms kom hit i 1910 Eg blir nok aller lundehering, og aksepterer det fullt ut. Eg har trakka barneskoa mine på hi sida av Lifjell, og da har eg mine tidlege år frå mi gate i byen med gnisten. Eg har min oppvekst og mine fellesminne, men i forhold til dei innfødde lundeheringsindianarane kjem eg på ein måte inn i sjette klasse eller noe slikt, fordi eg manglar dei tidlege erfaringane og opplevingane sambygdingane har i si fellesoppleving. Det gjer jo ikkje noe, det vil bare seie at vi har ulik bakgrunn før vi blir sambygdingar, og dette er jo å tilføre bygda nye impulsar. Det er jo veldig trist med stader der alt står stille. At vi møtest med nye folk er kjelde til utvikling og nytenking både på det personlege planet og i lokalsamfunnet! Bø Bygdekvinnelag kunne sist helg feire sitt 80-årsjubileum, og vi møtte frå NBK sentralt, fylkeslaget, nabolag og kommunen, og var til saman ein stor flokk som ønskte til lykke med dei 80 lagsåra i NBK! Og til lykke med alle lagsåra framover! Bø Bondekvinnelag blei altså skipa i 1931, i tronge tider. Etter tre veker hadde dei 98 innmelde medlemmer! Litt av ein inspirasjon for oss i dag! Det var fyrst året etter, i 1932, at Telemark Bondekvinnelag blei skipa. Det var forresten Spjelkavik bondekvinnelag som var aller først ute, så tidleg som i revolusjonsåret Fire år etter at kvinnene fekk generell stemmerett hadde desse kvinnene målet klart. Stemmene deira skulle få den lokale representanten Rasmus Langeland inn på tinget. Og bygdekvinnenes stemmer fekk han inn! I 1926 var det alt 36 lag i arbeid i NBK. Men trettitalet da TBK blei skipa, var ei brytningstid og ei hard og slitsam tid. Folk måtte gå frå gardane sine, og ein lønsreduksjon for fabrikkarbeidarar på % førte til store arbeidskonfliktar som tilspissa seg i tilfelle som da politi og militæravdelingar blei sett inn mot streikande arbeidarar i Menstadslaget. Kvinnenes forhold til storsamfunnet blei raskt tema i kvinnenemnda i NBK. I 1931 skreiv kvinnenemnda til fylkestinga og etterlyste kvinnelege medlemmer i fylkesskolestyra, veit Dragsund å fortelje (1995:25).

4 4 Ei sak frå Telemark vekte kraftige reaksjonar og fekk kvinnenemnda til å engasjere advokat og juridisk bistand. Telemarkskvinnene samla inn kroner (!!) til reising av husmorskole, og resten av nødvendig kapital blei skaffa ved lån. Fylkestinget tok imot pengene og valgte fem menn til å utse plass for skolen. Plassen de valgte, var sterkt imot bidragsyternes ønske. Men protestane frå kvinnene blei sterkt ignorerte og skrinlagde, står det i kvinnenemndas møteprotokoll frå I 1939 kravde Vestfold Bondekvinnelag at kvinnene måtte bli representerte i krinsstyra i bondelaga og i landbruksselskapa, og vere utsendingar til representantskapsmøta i bondelaga. (Dragsund 1995: 26) Kvinnenemnda tok opp arbeidsforholda for hushjelper, skattelegging av heimebuande barn, fredsak, befolkningsspørsmål, abortsak og alderstrygd. Før krigen behandla kvinnenemnda likestilling mellom byskolen og landsskolen, mellom anna med felles eksamensoppgåver. Den gongen var det slik at bygdeungar måtte ta opptaksprøver for å komme inn på middelskolen, mens byungar slapp. Trettitalet er i ettertida hugsa som nødsår. Folk trong mat. Nasjonalt kosthald var tema i alle bondekvinnelaga landet rundt. Demonstrasjonar var flittig brukt til folkeopplysning. Kurs i brød og flatbrødbaking. Kurs i dyrking og bruk av grønsaker som var nytt i Noreg. Torgsal blei meir vanleg. Fjøsstellet og mjølkestellet blei betre. Konservering og bruk av bær og frukt var viktig i ei tid som framleis var prega av stor grad av sjølvberging. Det blei arbeidd for å få innført skolefrukost også på landsbygda. Inntekter til laga kom m.a. frå bondekvinnenes basarar, der handarbeid blei lodda ut. Bærplukking og moltehent var viktig matauk for bygdekvinner også i min oppvekst. Mor mi og tantene mine brukte å seie når dei var på fjellvandring til leita sine: Den som hugsar vegen ein har gått, veit vegen vidare fram. Dermed har også eg sett litt bakover for betre å kunne sjå framover. Det er ikkje same barrierar å forsere i dag som i pionertida for 80 år sidan, men tiltaksevne og måten å takle problem på kan framleis tene til inspirasjon og kveik. Det er på bakgrunn av innsatsen til dei tøffe kvinnfolka på trettitalet og seinare at vi i dag kan arbeide vidare på eit solid fundament av opparbeidde rettar og sosiale gode. Eg har stor glede av å besøke dykk i lokallaga. Det skjer alltid hyggelege ting på desse besøka, og eg kjenner meg takknemleg, privilegert og glad over å få sjå korleis de har det rundt omkring. Bygdekvinner kan det å ta imot gjester og lage hyggelege lag! Og stadig møter eg gamle kjente frå ÅR tilbake som eg har hyggelege minne å dele med. Gjenkjenning er eit gode. Det kjennest godt å møte blikket til ei gammal venninne frå då du var 17 år. Det er fint at ein gammal kjenning som kjente kusina di i skoletida for år sidan, ja, for eit heilt liv sidan, ber om skyss, og spør deg om dette slektsskapet. Og det

5 5 vermer når gamle-lærarinna di frå då du var lita, kviskrar deg i øyra om gamledagar og ler mot meg. Dette er gode møte mellom menneske som har noe felles. Dette er levd liv og lim i det samfunnet vi er del i. Dette er også tilknyting til dei bygdene vi bur i. Og det er dette som gir bulyst og livsglede for alle oss bygdekvinner som lever liva våre i tronge dalar og oppgjødsla bygder. Korte møte med varme i blikket og raus omtanke gjør susen! Men det kostar å vere raus. Vi risikerer noe. Vi risikerer våre eigne kjensler og motet vårt. Vi risikerer avvising og å ikkje bli tatt vel imot. For det er ikkje bare stas med bygdeliv heller, om me skal vere ærlege. Vi må bere heile slekta med alle dei påfunn og hendingar som høyrer til der frå før. Enda om vi ikkje kjente dei gamle heller. Ikkje rart at dei gamle trudde på hustomten og gardsnissen. Mange gonger veit vi kanskje ikkje ein gong kva som skjuler seg i ei familiehistorie. Somme gonger meiner naboen at han veit noe du ikkje veit sjølv eingong, om onkelen til bestefar din eller noe slikt. Denne informasjonsflyten som kan gli over i bygdeslarv er ikkje alltid av det gode. Slikt er ofte usakleg og meir og mindre fri fantasi, kanskje bare med ein liten flik av sanning i seg, den berømmelege fjøra som stadig blir til ti høns. Om hundre år er allting glømt, heiter det. Bygdekvinner må gå foran med openheit og romslegheit, om vi verkeleg meiner at bygdekvinnelaget skal opne bygda, slik også det nye prosjektet vårt manar til. Kvar og ein av oss må vi jobbe med oss sjølv og med haldningane våre for å vere med og opne bygda for andre. Innflyttarar og tilflyttarar tilfører mye nytt og godt enten dei kjem frå Bøgata eller Bogotá! Vi likar mat med spennande krydder og friske urter. Krydderet kjem frå Malaysia og kaffen frå Kongo. Poteta kjem frå Andesfjella i Sør-Amerika. Produsentane er bygdefolk, dei også. Frå bygd til bygd. Vi er eigentleg alle bygdefolk, både heimbygdingar, innflyttarar og innvandrarar. På midten av 80-talet kom vi flyttande med vår vesle førstefødde til Rauland. Det var forresten året etter at det hadde gått heile 40 indiske sikar på folkehøgskulen der, uvant kost sjølv for turistvante raulendingar. Bygdas vidgjetne spelemann og sogeforteljar Jørgen Tjønnestaul budde da på gamleheimen. Ein gong kom ein av desse turbanprydde, skjeggete og mørkhuda framandfolka til å vandre forbi vindauget til Jørgen oppe på heimen. Jørgen dukka så svint han kunne, og spurde pleiaren som var innom hos han: Hu! Fekk du sjå n? Dei he visst førti svartingar ne på Akamediet no!. Sjølv om gamle Jørgen truleg ikkje var heilt representativ for den jamne raulending den gongen, får vi i alle fall tru vi har rista slik framandfrykt av oss i dag. Jørgen var likevel ikkje rasist, dei var nye i bygda og han kjente dei bare ikkje. Men vi som bur i bygdene har eit stort ansvar for at liknande frykt eller manglande openheit stadig og heile tida blir rista av. Med nye folk kjem nye skikkar og nye vanar vi må bruke tid på å venne oss til. Etter kvart likar vi kanskje nye skikkar svært godt. Pizzaen er norsk folkemat nummer ein, høyrer vi. Det er kan hende ikkje så bra. Poteta gjorde at vi fekk vitaminer og mineral inn i kosthaldet for om lag tre hundre år sidan. Krydderet gir varme og smak både i maten og kroppen. Skikken med varm kaffi eller te set vi alle stor pris på. Både poteta, krydderet, kaffien og

6 6 teen har dét til felles at dei er innvandrarar hit til landet, -- innvandrarar som vi etter kvart set svært stor pris på. Det er ikkje utan grunn at Bygdekvinnelaget er forkjempar for rein og kortreist mat dei to tinga er to sider av same sak. Ein marknadsøkonomi er på mange vis grunnleggande bra. Men når marknaden kjem ut av kontroll, og liberalismen opnar for at konserveringsmidlar og tilsetningar av ymse slag kan auke profittjaget gjennom storproduksjon av matvarer, da er det på tide å seie stopp. Heldigvis byrjar forbrukarinteresser rundt om i verda å røre på seg. Vi ser tendensar til interessefellesskap og alliansebygging mellom vakne forbrukarorganisasjonar og matprodusentar som produserer for nærmarknaden. Det er sann oplysning for muldets frænde som Grundtvig seier og forbrukarmakt, som er håpet for lokale matprodusentar. Tilsettingsstoff er éin ting, genmodifisering ein annan. Vi veit stadig svært lite om kva tukling med arvestoffa i plantene kan føre til for matverdien på lengre sikt. Bygdekvinnelaget er del av ein verdsomspennande interesse- og forbrukarkamp når vi aktiviserer oss i kampen for kortreist og rein mat. Det er som vi har høyrt frå historia ikkje første gongen bygdekvinner tar tak i reint politiske saker i samtida. Bkl treng sårt til fornying, meinte årsmøtet 2008, og landsstyret har dei siste åra sett inn mye krefter for å modernisere organisasjonen med ny strategi og metode. Denne moderniseringa meiner eg det er god grunn til å støtte. Skal NBK, TBK og lokallaga vere liv laga også i tida framover, treng vi klart til fornying, intensivert aktivitet og nye medlemmer. Det er bare slik vi kan gje innhald til det offensive slagordet Bygdekvinnelaget ein moderne møteplass! Sjølv er eg framleis nokså ny, med bare to år i fylkesstyret. Likevel synest eg at eg så vidt har blitt kjent med organisasjonen TBK og NBK. Men eg har blitt overvelda over den fine og hjartelege mottakinga de har gjeve meg i lokallaga rundt om i fylket. Det same veit eg er tilfelle også for dei andre styremedlemene som har deltatt i lagsbesøka. Telemark bygdekvinnelag samarbeider nært og godt med Telemark Bondelag, sjølv om tilhøvet både sentralt og på fylkesplan er noko friare enn tidlegare. Det har vore svært interessant og lærerikt å få innsyn i arbeidet i TB og m.a. få del i kortreist informasjon om landbruksforhandlingane med staten. Dette har vore svært nyttig også for viktige delar av det interessearbeidet TBL driv med. Landbruket er den mest regulerte næringa vi har i Noreg i dag. Alt er basert på forhandlingsresultata mellom landbruksorganisasjonane og staten. Dette er dermed viktige føresetnader for næringsutvikling, framtidstru, bulyst og yrkesrekruttering i bygdene. Eg bur sjølv på ein vanleg relativt liten Telemarksgard. Eg hugsar godt optimismen vår da vi tok over jord og skog på eit bruk du likevel ikkje kunne leve av. Og eg hugsar resultata av dei dårlege jordbruksoppgjera for vel 20 år sidan som førte til store endringar i dei

7 7 økonomiske forholda på slike små bruk som vi har mange av i Telemarkslandbruket. Eg hugsar også 2000-tida da gardar med lita drift skulle bli tilleggsjord. Dette er OK der det naturleg ligg til rette for slikt, men det er også noe som heiter busetnad og auka busetnad. Bondekannibalisme er ikkje av det gode. Det blir feil å føre ein landbrukspolitikk som set matprodusent opp mot matprodusent i ei styrt nedbygging såkalla strukturrasjonalisering av landbruket. Det er rett nok ikkje alle som treng statleg puff for å bli jordsjuke, men det er vanskeleg å klandre hestane som bitest når krybba nesten er tom. Mange bygder treng innflyttarar, og nye folk i bygdene er eit gode fordi dei fører med seg arbeidsinnsats, barn i barnehagar og skolar, nye impulsar og nye måtar å løyse oppgåvene på. 12. april er det aksjonsdag i Norges Bondelag i Oslo noen må ha beina på jorda heiter aksjonen eller bodstikkestafetten fram mot landbruksforhandlingane Telemarkslandbruket står overfor mange utfordringar og oppgåver i åra framover. TB har tatt del i dialogprosessen for Regional plan for nyskaping og næringsutvikling. Dette har det vore svært nyttig å følgje med på, sidan regional utvikling og fornying har interessert meg særleg. Generasjonsskifte er også ein del av dette. Det er ei banal sanning at barn og unge er framtida vår, men det ser likevel ikkje alltid ut til at vi hugsar det. Eg har sjølv bruka heile mitt yrkesaktive liv i arbeidet med å prøve å hjelpe barn og unge til å bli gagns menneske, som det heitte i dei gamle skuleplanane. Det handlar om både kunnskap, danning, kultur og klokskap. TB skriv etter årsmøtet i Bø no i mars 2011: Landbruket trenger fornyelse. Generasjonsskiftene i landbruket reduserer gardsdriften i fylket. Vi er i ferd med å tape kulturlandskapet fordi det gror igjen. Det er også en trussel mot Telemark som attraktivt reisemål. Regional kunnskapskultur er også satsingsområde. Ei foreslått langsiktig hovudoppgåve er å utvikle fagsenter for stedlige ressurser i Telemark. Og det er fordel å sette dette i samanheng med etablering av fagskoletilbod innan landbruk i Telemark. Dette ønskjer TB med i regional plan. Dessutan ønskjer TB heller eit styrka samarbeid mellom dei ulike aktørane for meir effektiv rådgivingsteneste, enn å opprette mobil rådgivingseining slik det er forslag om. TBK stør desse synspunkta, og vil gjerne bli meir effektiv i utvikling av strategiar for å kunne fremje ein bygdevennleg politikk innanfor våre rammer og våre arbeidsplanar. Kvar skal ein produsere mat om ikkje på bygdene? Ei av mine bestemødrer heitte Trae som jente. Trae, Traen, Tråe, Tråer, Trægde er alle stadnamnsvariantar av dette, og kjem av å trå, eller nærare bestemt ei trø, dvs. ei innhegning for dyr, truleg sirkelforma. Dette er eit noko tidlegare uttrykk for inngjerda bustad enn gard, og døme på eit svært gamalt gardsnamn som kanskje har opphavet sitt heilt tilbake til overgangen frå jegertida. Firkanten gard høyrer bonden til, buandi, bufast mann som heldt tamme krøtter i innhegning for mat og klede. Tenk på grua som liten firkant, den tømra årestua med fire rette stokkar formar ein firkant. Husa rundt formar tunet

8 8 lik ein firkant. Tunet er omgitt av innhegningar og åkerlappar i meir og mindre rette liner som grenser mot utmark og gode naboar. Men om vi lever med nabogrenser slår jegersamfunnets sirklar framleis sirklar av venskap og slektskap vidare ut enn til naboen i bygda. Vi hører til i eit verdsomspennande kvinnenettverk, og i bygdekvinnelaget får vi muligheit til å vere del av eit verdsomspennande kvinnenettverk i ACWW, Foreininga av verdas bygdekvinner (Associated Country Women of the World). La oss forresten høyre korleis føremålsparagrafen til ACWW lyder: Medlemene av ACWW, Foreininga av verdas bygdekvinner, som bur i bygde- og bysamfunn, representantar for mange raser, nasjonalitetar og truer, meiner at fred og framgang best kan fremjast gjennom venskap og forståing ved å kommunisere og arbeide saman for å forbetre livskvaliteten til alle folk gjennom: utrydding av fattigdom utrydding av sjukdom og førebygging og ivaretaking av helse styrking av utdanning Vi i Bygdekvinnelaget veit at kvinnekraft er grensesprengande som denne verdsforeininga for kvar enkelt, for samfunnet og for forståinga av ulike kulturar. Gjennom alle tider har kvinnene vore knytt til livet og jorda. Med klokskap og kløkt har kunnskap om mat, natur og menneskeverd blitt bore vidare til nye generasjonar, og i dag verdset stadig fleire denne arven. Vi er opptatt av røter og framtid. Med gamle velprøvde tradisjonar og moderne impulsar blir moderne møteplassar for alle kvinner skapt uavhengig av alder, livsfase og bakgrunn! Fylkeslaget er bindeledd mellom lokallaga og NBK, og aktiviteten i lokallaga dannar grunnlaget for aktiviteten i både fylkesbygdekvinnelaga og i NBK som landsorganisasjon. Det du driv på med i ditt lokallag er derfor berekrafta i fylkeslaget og NBK! Vi som sit i fylkesstyret er dykkar tillitsfolk, valde av årsmøteutsendingane. Det årsmøteutsendingane frå lokallaga vedtar som arbeidsplan på årsmøtet er bindande for aktiviteten i fylkesstyret. Arbeidsplanen er eit styringsverktøy for det neste arbeidsåret i bygdekvinnelaget. Ver derfor nøye med å komme med innspel til aktivitetar de vil ha inn her! Fylkesstyret kjem med framlegg til arbeidsplan for årsmøtet, men det er årsmøtet som er sjefen. I fylkesstyret har vi prioritert besøk i lokallaga på årsmøte og medlemsmøte. Etter mitt syn er dette den beste delen av arbeidsoppgåvene vi har. Her lærer vi av å sjå korleis de arbeider, og så får vi spreidd informasjon om satsingsområda i organisasjonen vår. Det er truleg klokt å halde fram med høg prioritering av kontakt med laga også for det nye styret.

9 9 Som nemnt blei fylkeslaget vårt skipa i Det var på Nordbygda skule i Heddal. Det er altså 80-årsjubileum til neste år, kjære utsendingar! Uansett, det blir ei oppgåve for det nye styret å finne ut av dette, og kome med framlegg til ein høveleg måte å feire jubileet på. Det var 16. okt at utsendingane frå lokallaga møttest, og Telemark bkl blei stifta. Kanskje kan nettopp stiftingsbygda Heddal vere ein god stad å møtast til ei slik markering 80 år etter? Korleis er det, heddølar, er det framleis plass på Nordbygda skule? Nei, det blir vel helst noe trongt, får me tru. Og korleis skal vi legge opp ei slik feiring? Hadde det vore fint med noe meir enn ein festkveld? Kva har vi kapasitet til å få til i fellesskap? Skal vi satse på ei heller stillfarande markering, eller skal vi slå litt meir på stortromma? Kan vi til dømes lage blest om bygdekvinnelaget som ein moderne tradisjonsberar? Her bør i så fall lokallaga vere aktivt med og bestemme! Kan vi lage innflyttartog, innflyttarfeiring, bulystarrangement, designseminar, fylkesutstilling på fylkesgalleriet eller anna liv i laget-arrangement, og tru på at folk stiller opp? Her treng vi å legge inn ein solid innsats for markering av kva innhald bygdekvinnelaget legg i det gode bygdelivet. Kva vil vi vise fram, og korleis? Kva vil vi? Vi er 18 lag og omlag 500 bygdekvinner og frimodige tradisjonsberarar i Telemark! Kor mange vil bidra til andres aktivitet og til eigenaktivitet? Det hadde vore glimrande dersom jubileet kunne utfordre oss til konkretisering av dagens og framtidas aktivisme og løysingar, like mye som det sjølvsagt også skal vere feiring av innsatsen til forgjengarane våre. Kanskje 80-årsfeiringa slik også kunne fungere nyrekrutterande? Eg er opptatt av at bygdekvinnelaget også skal greie å rekruttere fleire yrkesaktive yngre kvinner. Kanskje vil dette krevje tilpassingar av møtestruktur og andre tilretteleggingar som er nødvendig for aktive kvinner i dag. Eg trur også vi bør kunne tilby rettleiing i e- postbruk og enkel pc-bruk elles, for dei som måtte finne det nyttig. Enkel rettleiing i møteleiing, referatskriving og rekneskapsoppsett kunne det også bli ei råd med. Slik og anna organisasjonsutvikling bør truleg vere noko av det viktigaste styret bør drive med i tida framover, både i fylkesstyreleddet og som rettleiing og rådgjeving for lokallaga. Alt i samsvar med det som blir forventa av organisasjonen over heile landet. Med dette forsiktige blikket på oss sjølve sluttar årsmøtetala for

10 10 Merknader til årsmeldinga: Utover hausten kom det meldingar om at lokallaga hadde notert seg auke i kontingenten etter årsmøtet i Balestrand gjennom oppslag i Bygdekvinner/NBK-nytt nr. 3 som kom ut i haust. I sommarbrevet frå TBK hadde vi grundig omtale av årsmøtet og det er beklageleg om ikkje sommarbrevet vi sende ut har nådd alle. I NBK-styret er fylkesleiarane representerte og fylka er delt inn i regionar. I vår region er Siss Ågedal regionrepresentant i NBK-styret. Vi har ein god dialog med NBK-styret på fylkesnivå. Framfor styremøta i NBK har Siss og eg open og god kontakt. Slik rapporterer ho om aktivitetane våre og om kva vi er opptatt av til sentralstyret. NBK er slik sett ein veldriven organisasjon med god dialog mellom dei ulike nivåa i organisasjonen. Spesielt godt likar eg inspirasjonsseminar i NBK! Vi som var der hugsar med glede båtturen med alle dei fine kursa og opplevingane da vi tok danskebåten frå Oslo til København. I 2010 var det årsmøte i NBK, hausten 2011 arrangerar NBK nye inspirasjonseminar. I Bodø 17. og 18. september (flytta frå Trondheim) og i Kristiansand 24. og 25. september. Merk av tidspunktet. NBK og fylkesstyret ønskjer sjølvsagt at flest muleg medlemmer frå lokallaga prioriterer NBK og blir med på inspirasjonsseminar! Påmelding kjem i Bygdekvinner nr. 2 i juni, meir info kjem til lokallaga i april. Sett av tida i september med ein gang, oppfordrar Ingrid Grene Henriksen på kontoret! Informasjonsansvarleg Sigrun Farstad Gregori på kontoret melder at Bygdekvinner kjem i nytt design på nett og papir i løpet av sommaren. Det kjem også nye kurs i nettbruk, informasjonsarbeidet i NBK er både spennande og i stadig utvikling. Margunn Nedrebø frå NBK-styret kan seie meir om desse emna.

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere!

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere! SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE Å R G A N G 2 0 1 3 N R. 3 2 5. 1 0. 2 0 1 3 ningslaust å gjere masse arbeid for å få l noko som vi meinar er eit bra opplegg dersom dei vi lagar det for ikkje bryr seg/prioriterar

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta

Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta Til turnuslegane i kommunehelsetenesta i Sogn og Fjordane Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta Sosial- og Helsedepartementet har sett i gang tiltak for å betre rekrutteringa til primærhelsetenesta

Detaljer

VELSIGNING AV HUS OG HEIM

VELSIGNING AV HUS OG HEIM KR 15.4/12 VELSIGNING AV HUS OG HEIM 1 Denne liturgien kan brukast når folk bed presten eller ein annan kyrkjeleg medarbeidar om å koma og velsigna den nye heimen deira. 2 Dersom presten blir beden om

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime

Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn Framleis rom for lesing heime Leseutviklinga held fram Dei første skuleåra lærte barnet ditt å lese. Men lesedugleik er ikkje noko som blir utvikla

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Kva når hjelpa ikkje helper? Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Ansvar! Eit ansvar for samfunnstryggleiken Der er vi kvar dag! Vi kjenner på ansvar, vi har ansvar

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

TIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE 29.08.2012

TIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE 29.08.2012 1 TIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE 29.08.2012 Velkommen til FYR-samling. Eg vel å tru at FYR er noko av det viktigaste som skjer her i landet, og dermed at de - som leiarar på knutepunktskolane, har

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

MEININGSFULL LESING. Engasjer deg med. Rebecca Strandheim Forfod

MEININGSFULL LESING. Engasjer deg med. Rebecca Strandheim Forfod MEININGSFULL LESING Rebecca Strandheim Forfod er ei ung jente som likar å gjere seg opp sine eigne meiningar. Men kva skal ho meine, om ho ikkje veit noko om saka ho skal meine noko om? Rebecca Strandheim

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN Oppsummering/ evaluering av månaden Også denne månaden har me vore mykje ute. Prøver å komma oss ut to gonger i løpet av dagen om veret er nokon lunde ok. Det er mykje sykling

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Engasjement og rekruttering

Engasjement og rekruttering Engasjement og rekruttering Det er eit viktig mål for ungdomslaga å gje god opplæring i demokratiske prosessar og å dyrke fram medlemer som engasjerer seg i lokalsamfunnet og storsamfunnet. Sameleis er

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Månadsbrev for Hareid Rotaryklubb januar 2016 Referent Øystein Alme

Månadsbrev for Hareid Rotaryklubb januar 2016 Referent Øystein Alme Månadsbrev for Hareid Rotaryklubb januar 2016 Referent Øystein Alme 04.januar Møtet denne kvelden starta med songen Du ska få ein dag i mårå av Alf Prøysen, 1971. Bernhard H. ønskte vel møtt og informerte

Detaljer

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Innledning Eg valde å tolke oppgåva slik at ein skulle framstille ein «historie» kun ved hjelp av bilete. Eg tolka det òg slik

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Kristine Meek MID131 Teori, arbkrav 2B 13.11.14. Innhald

Kristine Meek MID131 Teori, arbkrav 2B 13.11.14. Innhald Innhald Introduksjon... 1 Teori... 2 Den første beskrivelsen... 2 Den sekundære betydinga... 2 Assosiasjonar... 3 Målgruppa... 4 Kvifor har dei gjort det slik, og kvifor seier bildet kva det seier?...

Detaljer

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om :

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om : Denne månaden har me blant anna arbeid med «Barn hjelper barn» som ei førebuing til haustfesten vår 3. november, der inntektene vil gå til SOS-barnebyer Bergen. Barna har mellom anna laga epletrykk og

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv...

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv... Innhald 1. Fritid og bibliotek... 1 2. Hos legen... 7 3. Høgtider... 12 4. Mattradisjonar... 18 5. Sunnheit og kosthald... 25 6. Arbeidsliv... 30 7. Jobb i sikte... 35 8. Skule og utdanning... 40 9. Familie

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE

FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE Samandrag av prosjektrapport FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE Ei kvantitativ kartlegging av flyttegrunnar blant folk som har flytta til og frå kommunen dei siste fem åra Spørjeskjema er utforma av Bykle og Hovden

Detaljer

kjærleiken ein har til kyrkja. Denne arven er det som må førast vidare til neste generasjon.

kjærleiken ein har til kyrkja. Denne arven er det som må førast vidare til neste generasjon. Visitasforedrag i Vik 6. mars 2016 Kjære kyrkjelyd! Takk for flotte dagar her i Vik! Det er ei fantastisk vakker bygd. Og det handlar ikkje berre om naturen. Her har forfedrene dykkar bygd dei vakraste

Detaljer

Klepp kommune Tu skule

Klepp kommune Tu skule Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: Eg skal kunne 34 Familien om variasjonar i Eg skal veta om ulike typar familieformer og om familiar. 35 relasjonar og oppgåver i familien 36 37 38 39 40 42 Haust Bruk

Detaljer

Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror. Brotne relasjonar

Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror. Brotne relasjonar Godøya 23.02.2014 Unngår kvarandre Irritasjon Det vert stille Alliansar Terror Brotne relasjonar Vi kan gjere det verre Ignorere Angripe person i staden for sak Manipulere Involvere feil menneske Snakke

Detaljer

Brødsbrytelsen - Nattverden

Brødsbrytelsen - Nattverden Brødsbrytelsen - Nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det er usemje mellom dykk

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer