Tilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier fordypning og øvelse
|
|
- Karina Håkonsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier fordypning og øvelse Psykologspesialistene Astri Lindberg og Hilde Melsom Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse/ R-BUP øst og sør Grimstad 28. september 2016
2 Plan for dagen Egne erfaringer med bruk av trygghetssirkelen Oppsummering fra 2 foregående dager Øvelse i tilstedeværelse Hvordan veilede med trygghetssirkelen på bordet? Hvordan presentere sirkelen? Trygghetssirkelen og arbeid med gravide Trygghetssirkelen i barnehagen Til egen tenkning og jobbing Veiledning av foreldre - når foreldre tenker i termer straff og belønning Trygghetssirkelen og arbeid med søsken Trygghetssirkelen og arbeid med ungdom Jobbing med desorganiserte barn Toleransevinduet Mindfulness
3 Erfaringer med bruk av trygghetssirkelen fra vårt forrige møte God erfaringer hva fungerte og inspirerte? Møte med utfordringer?
4 Viktigheten av foreldres støtte og beskyttelse Nyere forskning viser hvordan foreldrenes tilstedeværelse virker inn på forholdet mellom følelseshjernen og tenkehjernen (prefrontal cortex) (Nim Tottenham) Øket stress når foreldre ikke er tilstede - ser bilder av foreldrene og stresset går ned Barn i telt med to utganger, velger den koblet til stressende lyd, dersom foreldrene er tilstede. Sammenheng mellom belastende barndomsopplevelser og risikoatferd (Shanta Rishi Dube): røyking, narkotika, seksuelle atferd, selvmord Sammenheng mellom belastende barndomsopplevelser og risiko for psykisk- og fysisk sykdom (ikke bare på grunn av risikoatferd) (Shanti Rishi Dube, Kirkengen og Næss) Fra skam, klandring og straff til forståelse, det å gi næring og hele
5
6 Å anerkjenne barnets behov er Å inntone, speile og bekrefte uttrykkene for behovene rundt på sirkelen Å være hender for barnet Å ta tak når nødvendig gjennom Å sette klare grenser Å lage en klar og oversiktlig struktur Å ha forventninger til det vi tenker barnet kan
7 Å knytte bånd i alt vi gjør COS-plansjen er et kart som hjelper oss å forstå barnets ulike uttrykk og hva behovet er Utfordringen er at barnets uttrykk trenger umiddelbare svar dersom det må gå om omsorgspersonens tanke, kan det bli for mange brudd i dansen Foreldrenes endring må derfor være en endring innenfra gjennom refleksivitet over egen haimusikk og evne til å regulere egne følelser => gjør det mulig virkelig å få øye på barnet
8 I grunnen for båndene ligger (Siegel, 2009) vår kjærlighet til barnet som viser seg hele veien rund sirkelen i oppmerksomhet respekt Vi lytter til dem og gir det de gjør og sier verdi Vi er på deres side
9 Hva arbeider vi med i COS? Refleksivitet/mentalisering : Se barnet innenfra - observere atferd - forstå tanker og følelser Se seg selv utenfra (og innenfra) egen atferd, tanker og følelser Øke foreldrene evne til å reflektere over hvordan egen omsorgserfaring påvirker den omsorg de utøver ghosts in the nursery haimusikk Utfordringen som hindrer refleksivitet er «et slør vevet sammen av deres egne utilfredsstilte behov en mental tilstand der barnas grunnleggende behov for trygghet virker uakseptabelt, kanskje til og med truende» (Powell et al, 2014, s.47)
10 Oppe og ned på sirkelen Tilknytningsatferdens funksjon nede på sirkelen: trøst og beskyttelse Trenger sikker havn Utforskningsatferdens funksjon oppe på sirkelen: læring og mestring Trenger trygg base Gjensidig utelukkende systemene slås av og på avhengig av situasjonen Trygg tilknytning: veksling skjer lett og med glede
11 Å være sammen med et grunnleggende begrep i COS-forståelsen Tilhørighet holdende miljø (Winnicott) Å være kjent barnet kan kjenne at behovene det har, er normale og kan deles og forstås Barnets følelser vinner gjenklang og forelderen toner seg inn (Stern) har empati er tilstede til den andre ikke er opphisset lenger Møter de underliggende behovene Spedbarnet lærer å regulere følelsene ved å være sammen med omsorgspersonen Erfaringen her lagres i den implisitte hukommelsen (implisitt relasjonskunnskap (Lyons-Ruth)), som betyr at det oppleves som noe du vet, ikke noe du husker Fra samregulering til selvregulering (og samregulering) Autonomi innenfor relasjonen og relasjon innenfor autonomien (Hoffman, 1997) Evne til å regulere følelser fører til evne til å regulere atferd
12 Mamma eller pappa, når jeg blir vanskelig (frustrert, krevende, opprørt, ute av kontroll): TRYGG BASE SIKKER HAVN Atferden min betyr egentlig at jeg trenger at du: tar styring er god mot meg trøster/roer meg er sammen med meg helt til vi begge forstår denne følelsen som virker for stor for meg alene hjelper meg å vende tilbake til det jeg holdt på med, men fra et nytt ståsted Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere følelsene mine akkurat nå Reparasjonssirkelen hjelper barnet mitt til å stole på at vårt trygge forhold (nesten) alltid gjør ting bra igjen 2000 Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell
13 (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre enn 20 ord Alltid: framstå som STØRRE, STERKERE, KLOKERE og GOD. Når mulig: følg barnets behov Når nødvendig: ta ledelsen Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999
14 Hvorfor gir foreldre barnet noen ganger noe helt annet en det barnet faktisk trenger? Vi trenger alle forsvar Tidlige og/eller voldsommere traumer skaper sterkt (mer rigid) forsvar Implisitt informasjon Stort amygdala bibliotek Amygdala oppdager ofte farer og kidnapper forelderens indre som blir endret fra den gode til den onde (Daniel Goleman, 1995) Handler ofte om mønstre nedarvet gjennom generasjoner: ulike behov oppe eller nede på sirkelen ble ikke tålt da forelderen selv var barn Viktig å utvikle refleksivitet og hjelpe forelderen til gradvis å oppdage sin haimusikk
15 Speilnevronene Oppdaget i Italia for omtrent 20 år siden. Vi vet i vårt indre hva den andre føler. Kan være en modell som hjelper oss å forstå hvordan den voksne kan være utviklingsstøtte for barnet gjennom å forstå i sitt eget indre hvordan barnet har det og hvordan barnet tilegner seg verden gjennom den voksnes inntoning og utvidelse. Den voksne kan sies å være barnets hjernebark. hvordan vi er i stand til å tone inn og dele hverandres indre opplevelser, også som voksne. Forklarer muligens også hvorfor haimusikk oppstår
16 Viktige aspekter ved forsvaret (som er skapt av haimusikken) At det er ubevisst betyr at det ikke kan nås gjennom at terapeuten appellerer til fornuft gjennom å gi gode råd Å utfordre forsvaret betyr å møte minnet om truende hendelser som har sin rot i at brudd skjedde uten påfølgende reparasjon. Råd som rokker ved forsvaret kan øke haimusikken og fremme foreldres tilbaketrekning fra behandling/veiledning/ kurs og til og med øke deres utagering i forhold til barnet Å møte angsten betyr i en viss forstand å møte dødsangsten, eller med andre ord å unngå forlatthetsdepresjonen Jo vanskeligere vi har hatt det, jo mer rigid er forsvaret (personlighetsforstyrrelser)
17 Å være menneske Bak det tilsynelatende mest effektive voksne ytre holdes hvert øyeblikk av en persons barndomsverden så varsomt som et glass vann som nesten renner over Ted Hughes (i Powell et al, 2014, s. 79) Vi har alle i oss minner om opplevelser av å bli forlatt en primitiv smerte av å falle utfor øyeblikk av desorganiserthet forklarer kanskje vår fasinasjon av filmer, bøker osv.. som handler om den dypeste skrekk betyr en sårbarhet i oss som mennesker
18 Selvrefleksivitet hos hjelperen Evne til selvrefleksivitet og selvavgrensning avgjørende for om den andre får plass til å reflektere over seg selv Alternativet er forsvarsstrategier som tillegger den andre negative egenskaper Vi er alltid en del av det vi ser og opplever
19 Hjelperens indre arbeid Hvor har vi våre utfordringer på Trygghetssirkelen? Hva har vi av strategier for å regulere egne følelser?
20 Hjelpers haimusikk Selvinnsikt Målet med arbeidet med foreldre er at de kan bli bedre i stand til mentalisering, noe som krever at hjelper er trygg base sikker havn Hjelpers egne avverger og tilknytningsmønster vil ha stor betydning for om forholdet går i stå eller kan utvikle seg Det er hjelpers evne til å anerkjenne foreldrenes strev som er avgjørende for om foreldrene kan innta en refleksiv holdning og dermed overskride gamle mønstre Hjelper må møte forelderen nede på sirkelen, slik at følelsesregulering kan finne sted og forelderen kan bevege seg opp på sirkelen for å utforske sin mønstre Hjelper trenger også at noen er hender
21 Foreldrene på sirkelen med hjelper Det forelderen opplever sammen med hjelper, er det man ønsker barnet skal oppleve sammen med forelderen Gjør mot andre det du vil andre skal gjøre mot andre parallell prosess holdende miljø
22 CIRCLE OF SECURITY SUPERVISOR ATTENDING TO THE HELPER S NEEDS I need you to... Support My Exploration Watch over me Delight in me Help me Enjoy with me I need you to... Protect me Comfort me Delight in me Organize my feelings Welcome My Coming To You Always: be BIGGER, STRONGER, WISER, and KIND. Whenever possible: follow the therapist's need. Whenever necessary: take charge.
23 Å være til stede øvelse
24 Hvordan arbeide med trygghetssirkelen på bordet Hvordan presentere trygghetssirkelen?
25
26 Spørsmål til refleksjon Se og gjett Hva så du barnet gjorde? Hvor tror du barnet er på sirkelen? Hva tror du barnet føler? Hva tror du barnet trenger? Er det er følg behov eller ta ledelses øyeblikk? Nærhet og avstand i forhold til mor Kroppsorientering Stemmeleie Innholdet i det barnet sier Blikk Ansiktsuttrykk Kroppspråk
27 Cos i graviditet Å gjøre barnet levende i mors og fars sinn
28 Hindring for å kunne møte barnet hele veien rundt på sirkelen Utrygghet fra egen barndom Traumer av ulike art Nedstemthet og depresjon (PPD) Psykose Rus Fattigdom og andre vanskelige sosiale forhold
29 Tilknytning i graviditet Betydning av opplevd støtte avgjørende for kvinnens prenatale tilknytning Partners betydning Jordmors betydning En kombinasjon av morens, farens og barnets personlige stil, og foreldrenes indre arbeidsmodeller Innbefatter bl.a. intimitet, å tilskrive barnet mening og å lese barnets signaler. Prenatal tilknytning predikerer tilknytning etter fødsel Ser ut til at det minsker sjansene for nedstemthet etter fødsel
30 Tilknytning i graviditet (forts.) Finnes flere instrument for måling Ulike faktorer: Ønske om å få kunnskap om det ufødte barnet Glede over å samspille med barnet både i virkeligheten og i fantasien Ønske om å møte barnets behov og å beskytte det Uro over å kunne miste barnet Behovet for å beskytte barnet overskygger egne behov Skille mellom kvalitet og kvantitet. Kvalitet (opplevelse av nærhet, ømhet og glede) synes å være avgjørende. Kvantitet avgjøres av omgivelsene % hadde en minimal tilknytning til barnet i siste trimester Ikke gravide kunne forestille seg tilknytning til det fantaserte barnet like bra som den gravide (evne til empati og innlevelse)
31 Tilknytning i graviditet (forts) Tilknytning ved 7.de graviditets måned predikerer tilknytning når barnet er 3 måneder Betydning for det første møtet med barnet opplevelse av morsfølelser ved tre måneders alder intensjon om å amme hvor lenge kvinnen ammer hennes måte å mate barnet allmenne lydhørhet for barnets signaler Generell trygghet i morsrollen
32 3 parallelle prosesser Det virkelige barnet som vokser i magen De indre forestillingene og fantasiene om barnet Forberedelse til å bli foreldre
33 Utviklingen gjennom svangerskapet Individuelle forskjeller Første trimester: Graviditetsopptatt Andre trimester: Mer intenst /detaljert og tilknytningen styrkes graviditetsmåned: fantasibabyen på topp graviditetsmåned: fantasibabyen utviskes ikke helt
34 Fantasibabyen Arbeidsmodell som bidrar til utvikling av det psykologiske foreldreskap Ubevisst prosess Komplekst system Prenatal tilknytning
35 Hva bidrar i denne skapelsesprosessen? Fantasiens betydning Egen selvfølelse/identitet Forestillinger om partner Erfaringer fra nære relasjoner, spesielt egne foreldre Barnets bidrag Refleksjonens betydning
36 Sirkelen i graviditeten Undring hele veien rundt på sirkelen, gjennom å fantasere fram barnet ved hjelp av ulike teknikker Mulighet til å se på sine egne barndomserfaringer gjennom å snakke rundt hvor foreldrene ble møtt/ikke møtt på sirkelen da de var barn Mulighet for å øke foreldrenes refleskive kapasitet og deres kunnskap om barn
37 Hva slags hjelp fremmer tilknytning? Fokus på relasjonen: hvordan har jeg det med barnet mitt? Fokus på barnet: Hvem har jeg i magen (følelser)? Barnets kompetanse (kunnskap). Forholdet til egen mor. Hva kan jeg ta med meg? Lete etter det gode (NB.: med forsiktighet). Styrke foreldrenes selvfølelse. Løfte fram deres spesielle betydning. Respektere symptomene. Normalisere, men ikke bagatellisere. Ivaretakelse. Inngi håp, men også realisme.
38 Fokus på barnet i magen Snakke om barnet Bildet av barnet Har barnet et navn Bevegelser og døgnrytme Temperament Fantasier om hvem barnet er Tegne barnet Å snakke for barnet Negative eller ambivalente tanker om barnet Innkjøp og forberedelser
39 Hvorfor er tidlig intervensjon viktig? Stor mulighet til å øke mors velbefinnende ved tidlig intervensjon, som igjen øker muligheten for kontakt med det intuitive foreldreskapet (NB!: Intervensjon kan også forstyrre det intuitive foreldreskapet) Mors depresjon kan virke inn på barnet, blant annet gi økt sårbarhet for senere stress Hjernens utvikling sårbar i de første leveår Mulighet til å sette i gang gode sirkler: Transaksjonsmodellen: foreldrenes og barnets psykiske velbefinnende i gjensidig forsterkende sirkler Depresjonene som ikke går over, kan være en følge av mors PPD
40 Mer om tidlig intervensjon Stopper den nedadgående spiralbevegelsen som er typisk for depresjon (Beck, 2002) Nedstemtheten kan forstås som tap av eget ståsted, gjennom at andre mennesker har blandet sine udifferensierte følelser inn Viktig at mor (far) får en opplevelse av å kjenne hvem de er gjennom at noen lytter så hun (han) kan høre seg selv Kan hjelpe mor (far) til å knytte seg til barnet allerede i svangerskapet. Kan hindre negativ effekt på barnet
41 Trygghetssirkelen og arbeid i barnehagen Hvordan bruke trygghetssirkelen som hjelp til å se barna innenfra og seg selv utenfra Veiledning av foreldre Foreldremøter Planlagte foreldresamtaler Samtaler i garderoben Hva når foreldrene spør om barna har fortjent belønning i dag?
42 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver - Kunnskapsdepartementet To begrep i loven, forståelse og samarbeid, dekker ulike sider ved kontakten mellom barnehagen og foreldrene. Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles. Spørsmål knyttet til barnets trivsel og utvikling og barnehagens pedagogiske virksomhet skal drøftes. Personalet må arbeide for å finne balanse mellom respekt for foreldrenes prioriteringer og å ivareta barns rettigheter og grunnleggende fellesverdier som barnehagen er forpliktet på. Foreldre kan ha behov for hjelp og veiledning i oppdragelsesspørsmål. Det kan i enkelte tilfeller være riktig å søke ekstern hjelp og veiledning i arbeidet med barn og familier i vanskelige situasjoner.
43 Trygghetssirkelen og arbeid med søsken Hvor er barna på sirkelen v/utagering og overveldende følelser mellom søsken; krangling og slossing? Hvordan kan vi i disse situasjonene klare å ivareta begge barna på sirkelen og være større, sterkere, klokere og god?
44 Trygghetssirkelen og arbeid med ungdom
45
46 Trygghetssirkelen og arbeid med ungdom Når du var ungdom hva gjorde du når du hadde det moro? Hva gjør din ungdom, eller en ungdom du kjenner, når de skal ha det moro? Tuning in to Kids
47 Hva skjer i ungdomstiden Søker det som er nytt og spennende + Føler seg levende og engasjert. Kan finne nye måter å gjøre ting på - Sensation seeking og risktaking. Overdriver det spennende og underdriver risiko Sosialt engasjement + gode sosiale bånd og utvidelse av dette - ungdom uten kontakt med foreldre kan føre til økt risiko Økt følelsesmessig intensitet + vitalitet og mye flott energi følelse av å være levende - intense følelser kan føre til store vansker med impulsivitet, humør svingninger, utagering Kreativ utforskning - setter spørsmålstegn ved status quo. + Se verden på nye måter, tenke utenfor boksen - stadig søken etter mening kan føre til identitetskrise og sårbarhet for press fra jevnaldrende Daniel Siegel: Brainstorm The power and purpose of the teenage brain
48 Ungdomstiden videre Hormonelle forandringer Kroppen utvikles og endres sensitive for utseende, vekt og forskjeller Melatonin økt behov for søvn (lekser) Ta igjen søvn i helgene Økt selvbevissthet og bevissthet om andre Kropp, jeg er unik/usynlig Økt skam, flauhet, og en indre kritiker Økt evne til nyansert tenkning foreldre vet ikke alt setter spørsmålstegn ved foreldres moral og verdier Avvisning og kritikk av foreldre Behov for uavhengighet!! ikke gjør som mora di sier Valg av musikk, klær, venner, studier, jobb, karrierevalg, sosiale aktiviteter Kan samtidig skape angst Behov for spenning sensations seeking Normalutvikling som bistår ungdommen i å utforske verden og søke uavhengighet Viktig med støtte i riktig valg her (sport, jobb etc)
49 Ungdom opplever følelser mer intensivt Mange nye opplevelser /emosjonelle triggere!! :pubertet, skole, jobb, venner/ kjærester Skam, avvisning, ikkemestring, skuffelser, press etc. Evnen til følelsesregulering er ikke ferdig utviklet En alder hvor de opplever intensive følelser, humørsvingninger og økt sensitivitet for kritikk fra foreldre, venner og kjærester I en tid hvor den delen av hjernen ungdommen trenger for å hanskes med disse utfordringen ikke er ferdig utviklet - mangler effektive strategier Samtidig øker evnen til å skjule føleleseuttrykk (sende villedende signaler). Noen ungdom hemmer følelsesuttrykk normalt - unnvikende mønster? Andre overdriver følelsesuttrykk og kan bryte regler normalt ambivalente mønster Andre opplever kaos og mangel på sammenheng, uvirkelighetsfølelse og følelse av å være ødelagt normalt - desorganisert mønster? Dissosiajson: avstengte selvaspekter Altså: Behov for støtte oppe og nede på sirkelen med vekt på emosjonsreguering
50 Ungdomsforeldres hovedutfordringer: Å føle seg avvist Tap av makt Tap av tillit som foreldre Mestre/regulere egne følelser/reaksjoner Uttrykke empati Vennes stadig økende innflytelse Betydning av teknologi og media Trygghet Alkohol og narkotika
51 Og samtidig hjelpe barnet med EMOSJONSREGULERING Starte med oss selv se seg selv utenfra (og innenfra) Bruke trygghetssirkelen som kart for å forstå se ungdommen innenfra Emosjonsveiledning
52 Og samtidig EMOSJONSREGULERING Starte med seg selv - se seg selv utenfra Stop opp og se deg rundt tilstedeværelse Den lille pausen Fokus på pust - Slalompust hva føler jeg reagerer vs utagere? Behov for Time-out?? Reflektere over egen haimusikk Se for seg tilsvarende situasjon som voksen
53 Bruk trygghetssirkelen som kart Trygghetssirkelen som kart - ungdommen innenfra Se på ungdommen hva legger du merke til? Se og gjett sirkelhistorier Organisering av følelser Reparasjonssirkelen
54 Emosjonsveiledning Å emosjonsveilede ungdommen din innebærer å: 1. Bli bevisst på ungdommens følelser, spesielt om de er av lav intensitet (som skuffelser eller frustrasjoner) 2. Se på følelser som en mulighet for kontakt og læring 3. Kommunisere din forståelse og aksept for emosjonen. Unngå å dømme 4. Hjelp ungdommen til å bruke ord for å beskrive hva han/hun føler 5. Om det blir nødvendig: Hjelpe barnet ditt til å løse problemer. Tuning in to Kids Gottman, 1997
55 Modeller som kan være til hjelp Reguleringsarbeid ved hjelp av hånden Toleransevinduet Se youtube
56 Desorgansiert tilknytning D - mønster Når kilden til trygghet blir kilden til fare To instinktive atferdsystemer i konflikt. Barnet utsettes direkte for fare som kan skape forvirring, smerte og frykt. Ingen trygg havn. Barnet blir ensomt og forlatt i uutholdelige følelsestilstander Wenneberg, 2011
57 Desorganisert tilknytning Foreldrene Omsorgspersonen er truende Omsorgspersonen er skremt Omsorgspersonen er dissosiativ Omsorgspersonen er svak og underkastende Omsorgspersonen oppfører seg romantisk overfor barnet Omsorgspersonen oppfører seg klart desorganisert. Main og Hesses (1992, 2006)
58 Desorganisert sirkel Jeg trenger deg, men du er så skremt eller skremmende, så jeg har ingen å søke til, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell
59 D mønster Når barnet blir større Større barn (3-6 år) Kontrollerende Styrende/aggressiv
60 Desorganisert tilknytning
61 D mønster forts. Solskinnsbarna NB! Gir omsorg og oppmerksomhet Er på bunnen av sirkelen, men forsøker å møte foreldres behov når de er nede på sirkelen. tilpasser seg, muntrer opp, passer på og hjelper til, tar mye ansvar også for atmosfæren Litt overdrevet positive følelser høyt aktivert Smiler sjelden med øyene Lite intimitet Skjuler (har ikke kontakt med) egne følelser og behov Kan ha ukontrollerte utbrudd hvor strategier ikke fungerer overveldes av følelser
62 Barnets haimusikk viser seg i strukturene i hjernen Spiller i ulike tonearter og styrke hos ulike barn Hjerneforandringer som samsvarer med barnets vansker Kan vise seg som impulsivitet og vansker med å regulere seg selv både med hensyn til atferd og følelsesuttrykk eller tendens til å skjule seg og sine egentlige behov og følelser Oppmerksomhetsfokuset blir begrenset av å måtte holde øye med foreldrene Indre arbeidsmodell: verden er farlig eller mitt indre er farlig eller jeg er ond (eksternalisering eller internalisering)
63 Møte med det desorganiserte barnet Hjelperen møter alltid seg selv, ikke minst i møte med det desorganiserte barnet Haimusikken Utfordring å finne måter å roe seg selv snakke sammen to og to: hva gjør de og hva skulle de ønske seg? Liste over forslag Barnet: Toleransevinduet er smalt Noen av disse barna viser ikke at voksne har betydning Pulse og andre stessparametre øker raskt når barnet utsettes for triggere Noen av barna trenger en person tett på over lang tid
64 Toleransevinduet Enten innenfor toleransevinduet eller hyper- eller hypoaktivert: Fight flight eller freeze når utenfor Den voksne må jobbe for ikke å bli reaktiv Hypoaktivering kan møtes med ulike teknikker for å få barnet inn i nuet, kontakt med sansene Hyperaktivering kan roes med inntoning, forståelse og meningsskaping, i tillegg til gode grenser, dvs.: noen forstår og holder, med sine større, sterkere, klokere og gode hender
65 Rammene Forutsigbarhet Å være i forkant Å arbeide med tillitt i smult farvann Å skape nye mønstre krever et stort antall repetisjoner, fordi det er mønstre som først og fremst er lokalisert i gamle hjernestrukturer
66 Hjelp når alarmen tar styringen Morten Haugen (youtube.com)
67 Eide Midtsand Utviklingen av hjernen går innenfra og utover fra hjernestamme til hjernebark. Helingsprosessen til barn som Erlend bringer dem på sett og vis tilbake i motsatt retning, fra den utagerende femåringen eller tolvåringen innover mot kjernen. Og der finner de et spedbarn. Ikke først og fremst spedbarnet de engang var, kanskje, men et spedbarn hver enkelt av dem bærer med seg her og nå et spedbarn som ikke har fått utviklingsmuligheter og som trenger å stimuleres her og nå for å vokse seg stor. Når Erlend krøllet seg sammen med tåteflasken, var han ikke bare en seks syvåring som lekte liten. For meg ble han et spedbarn, og jeg kjente at jeg intuitivt forholdt meg til ham som til en liten baby.
68 Referanser Beck, (2002). Postpartum depression: A metasynthesis. Qualitative Health Research, 12, Binder, Gjelsvik, Halland & Vøllestad (2014): Mindfulness i psykologisk behandling. Oslo: Universitetsforlaget Brandtzæg, Smith og Torsteinson (2011): Mikroseparasjoner. Oslo: Fagbokforlaget Brodén: Graviditetens möjligheter (2004) Eide Midtsand (2011) En traumatisert femårings terapiprosess sett i lys av nyere hjerneforskning. Tidsskrift for norsk psykologforening, nr. 2, 2011 Fonagy, Gergely, Jurist, Target (på dansk 2007) : Affektregulering, mentalisering og selvets udvikling. København: Akademisk forlag Hansen, B.R. (2012): I dialog med barnet. Oslo: Gyldendal Lindberg, A. (2010): Tidlig intervensjon. I Moe, Slinning, Bergum Hansen: Håndbok i Sped- og småbarns psykiske helse. Oslo: Gyldendal Løvlie Schibbye A.-L. (2009): Relasjoner. Oslo: Universitetsforlaget Powell, B., Cooper, G., Hoffman, K., Marvin, B. (2014): The Circle of Security Intervention. N.Y.. The :Guildford Press
69 Referanser (fortsettelse) Røseth, I.: (2013) The Essential Meaning Structure og Postpartum Depression. Oslo: The faculty of Medicine Siegel, D.J.: (2010) The mindful therapist. NY: W.W. Norton Stern, D.N. (1995): The motherhood constellation. New York: Basic Books Whelan og Marvin (2010) : Metoder til bruk i forsterhjemsomsorgen. I Moe, Slinning, Bergum Hansen: Håndbok i Sped- og småbarns psykiske helse. Oslo: Gyldendal Wennerberg (2011): Vi er våre relasjoner. Oslo: Arneberg Winnicott, D.W. (1965).The maturational process and the facilitating environment. London: Hogarth Press
Tilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier
Tilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier Psykologspesialistene Astri Lindberg og Hilde Melsom Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse/ R-BUP øst og sør Grimstad
DetaljerMammasjokket, 4lknytning, graviditet og nyfødtperioden
Mammasjokket, 4lknytning, graviditet og nyfødtperioden Gro vatne brean Psykologspesialist Ins4tu6 for tokologi og familiepsykologi Seksjon sped og små Rbup øst og sør Mammasjokket Å være gravid - mammas
DetaljerAlt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes
Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre
DetaljerJorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13
Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot
DetaljerÅ få lys i lampen. Hva ønsker vi med «Se barnet innenfra»? Hvordan skal barnehagen håndtere dette?
Å få lys i lampen «Barnets hjerne er en lampe, tilknytning er at kontakten settes i.» Jeg skal være sammen med deg COS modell for oppstart i barnehage Psykologspesialistene Ida Brandtzæg & Stig Torsteinson
DetaljerTilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom
Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten
DetaljerSamregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS
Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov
DetaljerForebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015
Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående
DetaljerTilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.
Tilknytning som forståelse for barns behov Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre enn 20 ord Alltid: fremstå
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerSe eleven innenfra. Trygghetssirkelen angår alle. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson. Drugli 2012
Trygghetssirkelen angår alle Tilknytningspsykologene Se eleven innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Hvorfor trenger man som lærer kunnskap og hjelp til systematisk tenkning og
DetaljerTrygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy
Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens
DetaljerTromsø. Oktober 2014
Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There
DetaljerTilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS
Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS Er tilknytning viktig? Mer enn 50 års forskning viser at de tre variablene som sterkest predikerer gode
DetaljerTilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S
Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999
DetaljerSe barnet innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson
Se barnet innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens mest høythengende andreplasser!
DetaljerTilknytning og tilknytningsvansker. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base A/S
Tilknytning og tilknytningsvansker Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base A/S Er tilknytning viktig? Mer enn 50 års forskning viser at de tre variablene som sterkest predikerer gode vs. dårlige
DetaljerRegional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,
DetaljerDe yngste barna i barnehagen
De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større
DetaljerV E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G
Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R
DetaljerBarns utviklingsbetingelser
1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin
DetaljerMentalisering og tilknytning
Mentalisering og tilknytning HIL & Sykehuset Innlandet 24.05.07 Finn Skårderud og Kerstin Söderström Et dyadisk reguleringssystem (Tronic) Barnets signaler forstås og besvares av omsorgsgiver, og gjennom
DetaljerBarn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi
Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen
DetaljerÅrskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage
Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage informasjon om relasjonskompetanse, tilvenning og den første avskjeden - satsingsområde
DetaljerPsykolog/andre som veileder i kommunal sammenheng. Ragnhild Onsøien Psykologspesialist NKSS R-bup Øst og Sør
Psykolog/andre som veileder i kommunal sammenheng Ragnhild nsøien Psykologspesialist NKSS R-bup Øst og Sør 1 Rollen som veileder. Ledelse av kommunikasjon Refleksjon som hjelpemiddel Eksemplifisert med
DetaljerSe eleven innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson
Se eleven innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson «Alle lærere ønsker at elevene skal føle seg trygge i klasserommet. Men hva innebærer trygghet egentlig?» Brandtzæg, Torsteinson
DetaljerHvem skal trøste knøttet?
Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv
DetaljerTilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser
Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke
DetaljerTheraplay - Utvikling gjennom lek og glede
Theraplay - Utvikling gjennom lek og glede Klinisk sosionom Ellen Stenrud Klinisk barnevernspedagog Hege Wærner www. Theraplay.org www. Theraplay.no Mennesket har grunnleggende behov for å inngå i kontakt
DetaljerUrolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre
Detaljer8 temaer for godt samspill
ICDP INTERNATIONAL CHILD DEVELOPMENT PROGRAMME 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre til ungdommer i alderen 13-18 år Foto: Ricardofoto og Tine Poppe Trykk: Frisa trykkeri 2019 Å være mor
DetaljerNår foreldre strever Barn som pårørende
Når foreldre strever Barn som pårørende Elisabeth Gerhardsen psykologspesialist SANKS Samisk Nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus Barns oppgitte hovedutfordringer ved sykdom og/eller rus:
DetaljerRelasjons- og stabiliseringsarbeid med traumatiserte barn som lever i institusjon.
Relasjons- og stabiliseringsarbeid med traumatiserte barn som lever i institusjon. Norsk Barnevernkongress 2014 Kristin Dahl Rådgiver/ Familieterapeut Definisjon Traume betyr opprinnelig sår (gresk), og
DetaljerFosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?
Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,
DetaljerHva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet
Hva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet Følelser er noe som utvikler seg med alder og erfaring Jaak Panksepp: Basic Emotional System Seeking; interesse, frustrasjon, sug Rage;
DetaljerLæring og mestring 2018
Læring og mestring 2018 «Når livet har satt seg i kroppen» (Haugli L, Steen E: Når livet setter seg i kroppen. Oslo 2011. Bazar forlag) Et L og M kurs, utviklet i prosjektet «Stopp en halv-beveg deg- og
DetaljerPsykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018
Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018 Samfunnet vårt: Mange elever strever og har redusert livskvalitet pga. psykisk ubehag (ung data, 2018) Mange opplever mye
DetaljerMøte med mennesker i krise
Møte med mennesker i krise Fagdag for kontorfaglig ansatte på helsestasjoner, 29. januar 2019 Anne-Grethe Myklebust og Siri Toven, RVTS Øst Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
DetaljerEmosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster
Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema
DetaljerTrygghetssirkelen som helhetlig tilnærming i skolehverdagen. Marianne Egeberg Kolobekken Rektor Inger Marie Andreassen Psykolog
Trygghetssirkelen som helhetlig tilnærming i skolehverdagen Marianne Egeberg Kolobekken Rektor Inger Marie Andreassen Psykolog Hvordan vi traff hverandre - skolelederen og psykologen Hvordan hindre branner
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerForutsetninger for medborgerskap i barnehagen
Ingrid Midteide Løkken Forutsetninger for medborgerskap i barnehagen 30. november 2018 Personalets relasjonskompetanse og relasjonskvalitet i møte mellom deg og barnet Jeg spurte en gang en zebra Er du
DetaljerTilknytning i barnehagen
Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon
DetaljerTilknytning i arbeid med små barn og deres familier. Ved psykologspesialistene Hilde Melsom og Astri Lindberg
Tilknytning i arbeid med små barn og deres familier Ved psykologspesialistene Hilde Melsom og Astri Lindberg Program for dag 1 Hva er tilknytning? Fra Bowlby til mikroseparasjoner Viktigheten av å være
DetaljerAvmakt- og stressbevisst omsorg. Ole Greger Lillevik, førstelektor og spesialkonsulent
Avmakt- og stressbevisst omsorg, førstelektor og spesialkonsulent olelillevik@gmail.com Kan vi ha hatt et for stort fokus på traumatisering og kan vi ha mistet noe eller oversett noe på veien? Jeg vil
DetaljerNoen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover
1 Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover Kilder: Salvesen og Wästlund (2015): Mindfulness og medfølelse. En vei til vekst etter traumer. Binder (2014):
DetaljerSmå barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad
Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Tema Viktige begrep Betydningen av emosjonell kompetanse Utvikling av emosjonell kompetanse Forskning på trønderbarn
DetaljerPsykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater
Psykisk helse og barn -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater Tema for dagen Grunnmuren Vite at de hører til et sted, har et hjem som er trygt Vite de er elsket Vite at de voksne
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerTidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten
Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten 15.11.12 Det sosiale spedbarnet Spedbarnsforskningen har gitt oss ny viten om spedbarnets kapasiteter
DetaljerKva treng barnet frå dei vaksne, både heime og i barnehagen, for å kunne etablere trygg tilknytning? Tilknytning heime og i barnehagen
Tilknytning heime og i barnehagen Kva treng barnet frå dei vaksne, både heime og i barnehagen, for å kunne etablere trygg tilknytning? Tilknytning heime og i barnehagen There is no such thing as a baby
DetaljerTraumebevisst barnehage i Lister
Traumebevisst barnehage i Lister 02.01. 2018 Odd Kenneth Hillesund Ruben Gausdal The sound of silence https://www.youtube.com/watch?v=u9dg-g7t2l4 Mål for dagen 1. Du har fått en grunnleggende innføring
DetaljerSpesifisitetshypotesen i kognitiv terapi
Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager
DetaljerHva er et traume? Et indre jordskjelv en personlig tsunami. Ole Greger Lillevik
Traumeforståelse Hva er et traume? Et indre jordskjelv en personlig tsunami Mennesket har vanligvis erfaring med at verden er tilstrekkelig trygg og forutsigbar. Et traume oppstår dersom personen har opplevd
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
DetaljerNår læringshjernen må vike for overlevelseshjernen
Når læringshjernen må vike for overlevelseshjernen Et utviklingstraumeperspektiv på hvorfor «Tidlig Inn" er avgjørende Tidlig Inn konferanse Hotell Bristol, Oslo, februar 2015 Dag Ø. Nordanger RKBU Vest
DetaljerToleransevinduet En helhetlig tilnærming til arbeid med rus og psykisk helse
Toleransevinduet En helhetlig tilnærming til arbeid med rus og psykisk helse Siv Tonje Luneng Hva er toleransevinduet? Toleransevinduet (https://www.korus-sor.no/utviklingshuset/) er en modell som brukes
Detaljer«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste
Dilemmaer fra barnevernfaglig praksis «Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Mette Sund Sjøvold Sjefpsykolog Aline poliklinikk Aline og Frydenberg barnevernsenter BFE, Oslo
DetaljerHvorfor er følelser så viktig
Hvorfor er følelser så viktig Forskning viser at de menneskene som lytter til egne og andres følelser, og bruker det som viktig veiviser i livet har kvalitativt ulike opplevelser/erfaringer sammenlignet
DetaljerÅrsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager
Årsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager Varteig barnehage Hafslundsøy barnehage Fosbyløkka barnehage Stasjonsbyen barnehage Innhold Innledning... 2 Barnehagens formål og innhold... 3 Progresjon...
DetaljerLiten og trygg i barnehagen
Liten og trygg i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bergen, 7/5-2013 Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan Utgangspunkt Når barn ikke fungerer
DetaljerLov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:
Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: «Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå,
DetaljerHvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014
Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerHvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat
Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Klinisk barnevernspedagog Videreutdanning i familieterapi, veiledning, psykisk helsearbeid, ledelse Master i moderne
DetaljerAvdelingens plan Trollebo
Avdelingens plan Trollebo Hei alle sammen Her er vår årsplan. Her kan dere lese om hva vi på Trollebo er opptatt av og hvordan vi ønsker å jobbe. Denne høsten blir vi 14 barn på avdelingen. 10 barn født
DetaljerForebyggende psykisk helsetjeneste (FPH)
Ved: Marianne Volden Kjersti Hildonen familieterapeut psykologspesialist 1 Vellykket og ulykkelig? Mange unge oppgir at de er utmattet og stresset på grunn av høye krav til prestasjon Vellykkethet vurderes
DetaljerTil dere som venter barn eller nylig har blitt foreldre
Til dere som venter barn eller nylig har blitt foreldre Samtale på helsestasjonen om psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner Det kan være vanskelig å ta opp enkelte temaer med jordmor eller helsesykepleier
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig
DetaljerFra generasjon prestasjon til generasjon relasjon?
Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon? Hva kan vi som foresatte helt konkret gjøre for å bidra til at fokuset flyttes fra prestasjoner til relasjoner? Det er f.eks. bedre å ha en god venn som
DetaljerBra Br V a o! V «Bra voksne»
BraVo! «Bra voksne» Informasjon Barnehagen er en unik arena for barns danning og utvikling. Det forutsettes at det er bevisste voksne til stede. Voksne som har kompetanse om, og evnen til å møte mennesker
DetaljerUtviklingstraumer og reguleringsvansker
Utviklingstraumer og reguleringsvansker CACTUS nettverkets kunnskapsgrunnlag Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Først er relasjonen Reguleringsstøtte Reguleringsstøtte Støtte til å gjenetablere komfort
DetaljerVerdier og barnesyn Hva innebærer det å arbeide med livsmestring og helse i barnehagen
Verdier og barnesyn Hva innebærer det å arbeide med livsmestring og helse i barnehagen Hva er egentlig en rammeplan? Utleder samfunnsmandatet Stortinget har gitt barnehagen gjennom barnehageloven Forskrift
DetaljerIdBygge. Pål Solhaug og Ruben Gausdal Kristiansand
IdBygge Pål Solhaug og Ruben Gausdal Kristiansand 6.09.2016 Hva husker du fra sist? Mål med VerdiSett TBO og traumeforståelsen er en del av organisasjonens identitet Trygge ledere, ansatte og ungdommer
DetaljerTrygge Voksne. Workshop TBO
Trygge Voksne Workshop TBO 21.10. 2016 Pink Family Portrait Hva-Husker-Vi-Fra-Tidligere-Refleksjon Trygge voksne Målsetting Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst Trygge og tydelige voksne Felles traumebevisst
DetaljerVelkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage!
Velkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage! Programmet Presentasjon av de ansatte Årsplan og praktisk info Transponder app «Snakke» Psykologisk førstehjelp Bygge selvfølelse i en travel hverdag
DetaljerMentaliseringsbasert grunnlag i familiebehandling?
Mentaliseringsbasert grunnlag i familiebehandling? Erfaringer fra Famileenheten på Hov i Sykehuset Innlandet Gunn Anne Skår Struksnæs, sykepleier/ helsesøster og Harald Morten Sørensen, pedagog LAR konferansen
DetaljerHvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen
Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerBarnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen
Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen Barnet og Rusen 2014, Sandefjord Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer» Et integrerende perspektiv
DetaljerVold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng
Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng RVTS Nord Hvem er vi? Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,
DetaljerNy rammeplan for barnehager Perspektiver fra PPT
Ny rammeplan for barnehager 2017 Perspektiver fra PPT PP-tjenestens mandat Spesialpedagogisk hjelp er hjemlet i Barnehageloven kap. V A, 19a-19h. PPT skal sørge for at det blir utarbeidet lovpålagte sakkyndige
DetaljerEt godt hjem Porsgrunn 12 desember. Øyvind Dåsvatn Inge Bergdal
Et godt hjem Porsgrunn 12 desember Øyvind Dåsvatn Inge Bergdal Profilfilm Gutten som falt https://www.youtube.com/embed/- Jp4FFVfXo0 VELKOMMEN OG PROGRAM «Når ting er vanskelig» 0900 Refleksjon etter forrige
DetaljerTerapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
DetaljerBarnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK
Kirkebakken kulturbarnehage SE! KJENN! - SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK Ny teknikk prøves ut. Bobleplast lager spennende struktur. Å male sammen er gøy. Vi erfarer og lærer
DetaljerIkke bare lett å være ung. Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet
Ikke bare lett å være ung Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet Psykiske helseplager blant unge øker Mest utbredt er typiske stresssymptomer, som for eksempel: at «alt er et slit» eller at de «bekymrer
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerMINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake. Mindful Living. All rights reserved.
MINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake Mindful Living. All rights reserved. Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Ø Det motsatte av å være
DetaljerKrav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?
Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat
DetaljerBarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør
BarneBlikk Traumebevisst BUP Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør Hjerneøvelse Refleksjonsøvelse Hjernen formes av bruken FagPresang Experiences Build Brain Architecture:
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er
DetaljerBarnet og oppmerksomhet
Barnet og oppmerksomhet Å gi barnet et smil fra Din myke pupill En del av Ditt blikk En del av Din tilstedeværelse At barnet merker Din omtenksomhet Og ditt nærvær Og forstår At det er ønsket og akseptert
DetaljerHjelper - kjenn deg selv
Hjelper - kjenn deg selv Noen ganger treffer den som trenger hjelp ømme og uforløste punkter i hjelperen. Etter ti års terapierfaring, opplevde psykiater Heidi Ranvik Jensen nettopp dette. Enhver hjelper
DetaljerGode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015
Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt
DetaljerÅ skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
DetaljerRAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran
01.06.2012 RAKALAUV BARNEHAGE SA BARNEHAGENS VISJON 2012-2015. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran Innledning: I 2007 utarbeidet ansatte i Rakalauv Barnehage visjonen, «I modige Rakalauv
Detaljer