Nr. 1. Januar Rektors PISA-svar side 7

Transkript

1 Nr. 1 Januar Rektors PISA-svar side 7

2 Ikke alle interaktive tavler er en - 10 ting du bør tenke på før du kjøper en interaktiv tavle Stadig flere skoler ønsker å benytte seg av interaktive tavler i undervisningen. Dessverre ser vi at noen skoler mislykkes i sin implementering og bruk av interaktive tavler fordi de velger en tavle som ikke dekker skolens behov. Bruk derfor god tid på å vurdere hvilken tavle du skal velge, og lytt til de erfaringer som er gjort i markedet. Den billigste tavlen ved innkjøp kan fort vise seg å bli den dyreste erfaringen. Dette må du tenke på ved kjøp av interaktiv tavle Viktige spørsmål SMART Board 1) Brukervennlighet. Det må være enkelt! Kan man bruke fingeren som mus? Styr alle applikasjoner med fingeren som mus. Enklere blir det ikke! 2) Tavlen bør være berøringssensitiv. Unngå tavler med elektroniske penner. Dersom pennen forsvinner, eller batteriet går tomt er tavlen ubrukelig. Må man benytte en medfølgende, batteridrevet eller elektromagnetisk penn for å bruke tavlen? Nei! Du kan bruke fingeren som mus, og til å skrive med! SMART Board vil alltid fungere. 3) Kvalitet og driftssikkerhet. Har du referanser fra skoler som har benyttet produktet over lang tid? Høykvalitetsprodukt, produsert i Canada. Norske skoler og bedrifter som kjøpte SMART Board for 12 år siden benytter den samme tavlen i dag! SMART Board har referanseskoler over hele landet. 4) Programvare. Er programvaren enkel å bruke? På norsk? Gir den nok muligheter? SMART Board har den beste og mest omfattende programvaren, på norsk, som også er enklest i bruk! Laget av lærere - for lærere. Gratis programvare? SMART Board programvarelisens er gratis. Lærere og elever kan laste ned og fritt benytte programvaren og de oppdateringer som kommer. Pedagogisk innhold for lærere? Det desidert mest omfattende galleriet med over 8000 elementer (bilder, videoklipp, lydfiler, flashfiler, og hele undervisningsopplegg) 5) Garanti. Sjekk garantien på hele produktet nøye. Unngår leverandøren å nevne at penner og elektronisk komponent har kortere garantitid? SMART Board har 5 års garanti på hele produktet! 6) Utbredelse i verden og i Norge. Hvilken tavle brukes av dine lærerkolleger? På hvilken interaktiv tavle finnes kompetansen og erfaringene? Verdens mest solgte interaktive tavle. Desidert mest brukte interaktive tavle i Norge siden Over 4000 norske klasserom har SMART Board! SMART Board er også den mest brukte tavlen i næringsliv og offentlig sektor. 7) Undervisningsmateriale. Finnes det en portal for deling av undervisningsopplegg og annet innhold til tavlen? Gratis portal for deling av norske undervisningsopplegg for SMART Board: 8) Totalløsning utover selve tavleproduktet. Kan leverandøren også dekke fremtidige behov? Muligheter for tilleggsutstyr? Muligheter for ulike produkter på samme programvareplattform? SMART kan tilby det bredeste produktutvalget innen interaktive klasseromsløsninger. SMART kan tilby et stort utvalg av tilleggsutstyr. 9) Installasjon, service og support. Det er essensielt at man har en seriøs forhandler og et seriøst merkenavn, slik at man får hjelp også etter kjøpet. Finnes det et godt nok tilbud der du er? Interactive Norway er den norske distributøren av SMART Board. Vi har forhandlere over hele landet som tilbyr service og support på stedet. I tillegg kan du få hjelp på telefon og på våre websider. 10) Kurstilbud. Finnes det et godt tilbud for kursing på produktene? Vi har en egen kursavdeling med omfattende kurstilbud over hele landet. Ønsker du en demonstrasjon? Vi har forhandlere over hele landet! For å finne din nærmeste forhandler: Importør: Interactive Norway

3 Skole LEDEREN I N N H O L D n 4 Redaktørens tastetrykk n 4 Rektors PISA-svar n 6 Tegneserie n 7 Skolelederens favoritter n 8 Endringsprosesser og nye evalueringsformer n 11 n 14 Elevbedrift og tilpasset opplæring Fra ideologibasert til verdibasert styring og ledelse i skolen? Det er interessant å se at ikke bare lærere, elever og foreldre er opptatt av skolen. Nå står skole, opplæring, rammevilkår og resultater på agendaen i alle politiske partier, på skoleeiernivå, i skolene, UH-sektoren, i media og rundt middagsbordet i de tusen hjem. Sist ut var NHO som viet sin årskonferanse til kunnskap og utdanning. Kunnskap, kunnskap, kunnskap, ropte NHOlederen i beste cheerleaderstil. Volvo-sjefen var også klar i sin melding: Skolen er Volvos beste leverandør! Det som undrer meg i denne debatten, ikke minst på NHO-konferansen, er det nesten totale fraværet av fokus på ledelse. Med ett hederlig unntak (Kunnskapsministeren nevnte at det må satses på skoleledelse) ble ikke skoleledelse nevnt. Og det til tross for at diskusjonen gikk om hvilke faktorer det er fornuftig å se nærmere på om en ønsker endring i skolen! Debatten har vært rimelig ensidig i forhold til læreren som den viktigste i skolen. Når gode resultater uteblir, slår det dermed tilbake på læreren. Mye kritikk har derfor blitt lærerne til del. Det er sterkt beklagelig. Det er jo ikke lærerne som foreslår og vedtar stadig nye reformer. Det er heller ikke lærerne som har bedt om å få stadig større del av oppdrageransvaret inn i skolen! Ikke har jeg tro på at denne negative lærerfokus bidrar til at flere søker seg til læreryrket når universitet og høyskoler denne våren skal kapre nye studenter! Uten nyrekruttering av dyktige lærere er det lett å forestille seg hvilke utfordringer ledelsen står overfor i tiden fremover. n 16 n 18 n 20 n 23 I tetsjiktet Skolen i et kulturelt spenningsfelt En strengere skole? Spørrespalten At skolen ikke oppnår de ønskede resultater, skyldes helt åpenbart mange ulike forhold. Det er heller ikke sikkert at det som skal til for å bedre resultatene på barnetrinnet, er de samme tiltak som er nødvendige i videregående opplæring. Vi har mye forskning på skole. Det er tid for å se nøye på de forskningsresultater vi har, samtidig som vi ser nøyere på hva som er suksessfaktorene der de lykkes. Noen får det jo faktisk til! Hva er det de gjør? Hvilke prioriteringer er gjort på skolenivå og på skoleeiernivå? Hvilke tiltak har effekt? Vi har verken tid eller råd til å vente med å reise respekten og statusen til skolen, ledelsen og læreren og troen på eleven! Forslag til konkrete tiltak må vurderes og prioriteres! Ikke alt kan endres på en gang, og vi er ikke sikre på om alt har like god effekt. FORSIDE: (Foto: T. Smedstad) Det er klart vi kan lykkes i å snu den negative trenden. Det er avhengig av evne og vilje til å ta tunge løft, til å stille klare krav, ha positive forventninger og etterspørre og følge opp resultater. På alle plan! Her må elever, lærere, ledere, foreldre, politikere, skoleeiere og næringsliv ta tak. Og medias rolle? Å skape optimisme og bygge opp under det gode arbeidet! Skolelederen Nr årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: nslf@nslf.no Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes entralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: tsm@nslf.no Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Godkjent opplag 1. halvår 2007: 5765 eks.s ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: lakrismedia@ventelo.net Utgivelsesplan 2008, Skolelederen nr materialfrist utgivelse

4 Rektors P Nettverk Mange vil nok være skeptisk til den monopoliseringen av skolelederutdanningen som vi ser i England; men at det er dimensjoner over arbeidet til National College for School Leadership (NCSL), er det ingen tvil om. De har et budsjett på 80 millioner pund, og en målgruppe på rektorer, assisterende rektorer og mellomledere. NSCL har 40 lederprogram hvert år og omtrent mennesker deltar på disse. Programmene er differensiert ut i fra hvilket behov du har; det er for eksempel program for kommende ledere, mellomledere og erfarne ledere. Det er også innført et obligatorisk nasjonalt kvalifiseringsprogram for de som skal bli rektorer, NPQH, som NCSL har ansvaret for. Colleget satser på en blanding av elektronisk læring og felles kurs ansikt til ansikt læring i grupper er viktig. Rektorene ved PISAskolene svarer også på spørreskjema om ressursmessige forhold ved skolen, måter å organisere elevene på, oppfatning av foreldrene som pressgruppe og ansvar for administrative og pedagogiske oppgaver. Personalised learning, personlig tilrettelagt læring, er et viktig stikkord også for NCSL. De har opprettet såkalte leadership pathways. Gjennom å svare på et elektronisk skjema om din bakgrunn, sterke og svake sider innenfor ledelse og ved at 10 av dine kolleger som kjenner deg svarer på det samme vil du få en personlig tilpasset læringsvei med moduler som er tilpasset dine behov. Det skal bli spennende å se hvor regjeringen lander når det gjelder form og innhold på skolelederutdanning i Norge. Det er sikkert noe å hente fra England også; og her er en ide det burde kunne være mulig å gripe fatt i nemlig å utvikle et elektronisk nettverkssamarbeid mellom skoleledere. NCSL drifter og organiserer et omfattende nettverk med deltakere ca halvparten av dem er aktive. Det er selvfølgelig helt andre tall som vil være aktuelle i Norge, men det sier noe om at interessen og behovet for et slikt verktøy er tilstede hos skoleledere. Her arrangeres det webkonferanser og tematiske diskusjonsgrupper. De har av og til en såkalt live session på en halv time sent på dagen med et bestemt tema og med en ekspert som legger det fram der folk kan komme med innspill og spørsmål. Disse sesjonene kan en også spille om igjen dersom en ikke hadde tid på det aktuelle tidspunktet. Nå viser det seg, i følge Internet World Statistics, at Norge faktisk er fremst i verden på nettbruk! I siste måling fremkommer det at 88 % av den samlede befolkningen i Norge har tilgang til Internett. Tallet er aller høyest i verden, og vesentlig høyere enn for eksempel USA. Norge slår også både svensker og dansker i målingen. (Endelig...) Så norske skoleledere er sikkert også modne for et organisert elektronisk samarbeid gjennom diskusjonsgrupper og webkonferanser. Tekst og foto: Tormod Smedstad I boka Tid for tunge løft av Kjærnsli, Lie, Olsen og Roe gis det en analyse av de norske PISA-resultatene. Her er det også et eget kapittel om Skoledata (som Eva K. Narvhus er medforfatter på) hvor resultatene av spørreskjemaet til rektorene drøftes. Det følgende er basert på dette kapittelet. Når det gjelder spørreskjemaet til rektorene, kan en også her sammenlikne med utviklingen fra forrige undersøkelse og med hva rektorer i andre land svarer. Det er særlig interessant å sammenlikne med de andre nordiske land. Det er vel kjent nå at Finland skårer skyhøyt over Norge i alle fagene i undersøkelsen og at vi ligger dårligst an blant de nordiske landene. Er det ting i rektor-vurderingene som kan peke ut noen årsaker til at det er slik? Ressurssituasjonen Rektorene ble spurt om hvorvidt mangel på kvalifiserte lærere særlig i norsk, naturfag og matematikk hemmet undervisningen. Norske rektorer rapporterer en positiv utvikling når det gjelder Skolelederen 1-08

5 ISA-svar kvalifiserte norsklærere, mens 20 prosent mener at undervisningen hemmes av for dårlig kvalifiserte naturfaglærere. Situasjonen i matematikk er litt bedre enn ved forrige PISA-undersøkelse (2003), men fortsatt er det grunn til bekymring for undervisningen i dette faget mener 17 prosent av norske rektorer. Vi ligger litt over OECD-gjennomsnittet når det gjelder rektorers bekymring for mangel på kvalifiserte naturfag- og matematikklærere og faller også dårligere ut enn de andre nordiske landene. I Finland og Sverige er rektorene mer fornøyd med lærerne sine enn gjennomsnittet i OECD. De pedagogiske ressursene som norske rektorer ser ut til å savne mest, er godt utrustede naturfagrom og pedagogisk programvare. Hele 39 prosent av norske rektorer mener at mangel på undervisningsmateriell hemmer undervisningen. Rektorene i de andre nordiske land ser ut til å oppleve situasjonen som mindre problematisk enn de norske rektorene. Det understrekes at undersøkelsen bygger på subjektive betraktninger fra rektorene og ikke kan brukes som en beskrivelse på at det faktisk er slik. Selv om Norge er ett av de sju OECD-land som er best stilt når det gjelder datamaskiner, er det flest rektorer i Norge (og Sverige) som oppgir at mangelen på datamaskiner er hemmende for undervisningen. Det er ikke sikkert forklaringen er at norske rektorer er mer kravstore, det kan for eksempel hende at det er vår læreplan som stiller større krav til bruk av datamaskiner i undervisningen. Organisering av elevene Spørreskjemaet i PISA har spørsmål om skolene på 10. trinn organiserer undervisningen forskjellig for elever med ulike forutsetninger. Det er gjennomgående mer uvanlig å organisere elevene etter evner på tvers av trinn i alle fag i de nordiske land enn gjennomsnittlige i OECD. Norge er det landet i Norden der slik gruppering foregår desidert Oversyn 20 % av de norske rektorene i PISA-undersøkelsen mener at naturfagsundervisningen hemmes av for dårlige faglærere Til tross for at Norge er blant de best stilte OECD-land når det gjelder datamaskiner, er det flest rektorer i Norge som oppgir at de mener at mangelen på datamaskiner er hemmende for undervisningen Blant de nordiske land er det i Norge og i Finland minst vanlig å gruppere elevene etter evner innenfor trinnet Rektorene i Norge rapporterer i liten grad om en autonom pedagogisk ledelse minst. Omkring en tredel av de finske, svenske og islandske rektorene oppgir at elevene blir gruppert på denne måten i noen fag. I Norge og Finland er det minst vanlig å gruppere elevene etter evner innenfor trinnet. Press fra foreldrene? Bare 9 prosent av de norske rektorene sier at de opplever et konstant press fra foreldrene, men over halvparten mener at et mindretall av foreldrene utøver et visst press på skolen når det gjelder elevenes faglige prestasjoner. Vi kan merke oss at svenske foreldre ser ut til å være mye mer pågående enn de norske, mens de finske skiller seg ut ved å utøve lite press på skolen. De har kanskje stor tiltro til at skolen kan ta ansvaret for elevenes undervisning? Øke naturfaginteressen Siden naturfag er fokusfag for PISA 2006 har rektorene fått en del spørsmål om skolens bidrag til å fremme elevenes interesse for faget. Her viser det seg at samtlige nordiske land ligger under OECD-gjennomsnittet, både når det gjelder å legge til rette for aktiviteter som kan fremme elevenes naturfaginter- Marit Kjærnsli er forsker ved ILS og arbeider med PISA-undersøkelsene i Norge. Her sitter hun sammen med statsråd Solhjell på en fagkonferanse om resultatene fra PISA og PIRLS. Skolelederen 1-08

6 esse generelt, og aktiviteter som kan fremme interessen for miljøspørsmål. Det kan nevnes at ikke-oecd-land som Thailand og Russland utmerker seg ved å legge til rette for slike aktiviteter. Skolers autonomi Det er en internasjonal trend at offentlig sektor i større grad desentraliseres og at styringen skjer lokalt. Det blir ofte satt en standard sentralt med beskrivelse av målsettinger og kvalitetskrav. Penger overføres med liten grad av øremerking. I spørreskjemaet til rektorene var det listet opp en rekke områder med spørsmål om hvilke beslutningstakere som hadde et betydelig ansvar for hver av dem. Det var både administrative elementer, slik som tilsetting av lærere og sette opp budsjett for skolen, og spørsmål om pedagogisk ledelse. Eksempler på det siste er å bestemme kriterier for orden og oppførsel, retningslinjer for vurdering og bestemme innholdet i fagene. Det er mange muligheter for feilkilder knyttet til tolkning og svar på disse spørsmålene, men det mest markante trekket er at norsk skole i liten grad preges av at det er et styre som fatter viktige beslutninger. Norske rektorer og lærere oppgir at de har stor innflytelse på administrative oppgaver, men norske rektorer (og lærere) oppgir at de i mindre grad enn Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! OECD-landene har ansvaret for pedagogiske oppgaver. Kommunen pekes ut som et viktig beslutningsnivå i norsk skole, og Utdanningsdirektoratet har stor betydning når det gjelder styring av det faglige innholdet og vurdering. Rektorene i Norge rapporterer i liten grad om en autonom pedagogisk ledelse. Skolelederne anser seg som ansvarlig for administrative oppgaver, men sier at (Illustrasjonsfoto) dette ansvaret deles med skoleeier. Finske rektorer rapporterer at kommunenivået er mer betydningsfullt når det gjelder ansettelser og at det nasjonale nivået har stor innflytelse på lønnsspørsmål. Når det gjelder elevenes medbestemmelse, rapporterer bare 25 prosent av rektorene at elevene har direkte innvirkning på pensum og vurderingspraksis. n Mats & Margrete C Per-Erik Pettersen/ts Skolelederen 1-08

7 Skolelederens favoritter Navn: Stein-Eirik Hansen Skole: Spildra skole Skoleslag: Barneskole Skolens visjon: All vår virksomhet skal bygges på trygghet, trivsel og samhørighet Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Full av energi, allsidig bakgrunn. Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Skoler er utrolig forskjellig skaff deg en mentor spør! Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Brennende engasjement nær ungen. Pedagog ikke lærer. Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? : Ulike historietema med gode fortellere + eget arbeid, bare avbrutt av korte lufteturer : Språktema i grupper inndelt etter motivasjon : Egentrening og lunch : Matte/fysikk/naturfag og Lego League/Newton : Egenarbeid eller bare sløve foran 47 tommeren låst på Discovery channel sammen med andre elever. Hvis du skulle anbefale en perfekt ferietur hvor ville den gå? Vinter: Storbyferie i London med spekket program, fra museum til museum og kamp til kamp. Sommer: Dit bobilen tar meg og fruen. Hvilken bok er du glad for å ha lest? Summerhill school av A.S. Neill en gang på 70-tallet. Hvilken cd må du bare lytte til når du er i godt humør? Siste fra akapellagruppen Pust. Hva kunne du tenke deg å ha vært enda flinkere til? Som nordlending kalle en spade for ei greip! Har du et favorittsitat eller favorittordtak? Du er den du selv sier du er. Hvilket måltid serverer du helst når du får gode venner på besøk? Rødsei fra Sør-Salten med stekt spekk grønnerter og mandelpotet + dram og vann. Skolelederen 1-08

8 I N T E R V J U Endringsprosesser og nye evalueringsformer Skoler er på vei inn i en verden hvor de vil bli vurdert og evaluert av ulike instanser og for ulike formål. Dette skjer samtidig som skolen selv, kommunen og staten stiller dem overfor ulike krav og presser i forskjellig retning. Hvordan kan skoler mestre denne nye verdenen, og hvordan kan de lære seg å utnytte disse nye omgivelser som tilfang for egen utvikling? Universitetslektor Gjert Langfeldt fra Universitetet i Agder. Intervju og foto: Tormod Smedstad Forskningsprosjektet ASAP Achieving School Accountability in Practice tar for seg endringsprosesser som gjelder bruk av nye evalueringsformer i utdanningsvirksomheten og reiser spørsmålet om ansvarsbetingelsene blir endret som ledd i en sentral og regional omstillingsprosess. Et sentralt mål i prosjektet er undersøke om bruk av nye evalueringsverktøy kan sies å ha de forventede resultater i form av nye kunnskaps- og læringsformer i utdanningssystemet. Prosjektet involverer flere høyskoler og doktorgrader. Det startet for fem-seks år siden med utgangspunkt i en diskusjon om hvordan styring i det moderne samfunn skjedde, forteller Gjert Langfeldt som er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Han er sentral i ASAP-prosjektet. Det begynte å skje styring av skoler som vi ikke fikk til å stemme med de teoriene vi hadde. Dette pirrer naturligvis en forskers nysgjerrighet! Langfeldt og kolleger la hodene i bløtt og kom fram med en skisse til et nytt forskningsprosjekt ASAP. Dette prosjektet er antakelig det første som studerer accountability på utdanningsområdet. Ansvarsstyring Accountability-begrepet er ikke så helt enkelt å oversette til norsk. Det har med ansvarsplikt å gjøre, men for skoleledere kan det problematiseres hvem og hva en bør stå til ansvar for. Begrepet har lang fartstid som styringsbegrep på andre områder, forklarer Langfeldt, for eksempel innenfor økonomi og statsvitenskap. Hvis jeg skal si noe samlet om begrepsbetydningen, må det ta utgangspunkt i at all opplæringsvirksomhet er noe som vi som samfunnsdeltakere har organisert for hverandre. Accountability blir en måte å styre utdanning på en måte vi organiserer innsikt om opplæring på. Det er delvis en styringslogikk og delvis en styringsteknologi. Logikken ligger i å sette elevenes resultater som mål for skolenes kvalitet og at skolene må stå til rette for disse. Teknologien ligger i det at man tar i bruk tester for å kartlegge disse resulatene. Vi har prøvd å lansere ordet ansvarsstyring på norsk, men vet ikke om det vil slå rot i norsk språkbruk. Smaker ikke dette litt av amerikansk skoletenkning? Jo, men den grunnleggende logikken i denne styringsformen er tatt i bruk i norsk skole siden 2003 ved innføringen av Nasjonalt system for kvalitetsvurdering. Det ser ut til at staten ikke har bestemt seg for i hvilken grad testresultater skal offentliggjøres, men slik offentliggjøring er et neste skritt i ansvarsstyringslogikken. Offentliggjøringen forutsetter at foreldrene skal få velge skole fritt. Langfeldt føyer til at dette, etter Skolelederen 1-08

9 hans mening, er et tåpelig premiss i og med at ikke alle skolekretser er like. Det siste leddet i accountability-tenkningen består i å belønne skoler som gjør det godt og straffe de som gjør det dårlig. Dette siste er ikke tatt i bruk i norsk skole, kanskje med unntak av Oslo, men vi ser altså at accountabilitytenkningen i varierende grad er på vei inn i norsk skole. Fritt skolevalg? ASAP-prosjektet er et paraplyprosjekt som består av mindre prosjekt innenfor en helhetlig ramme. Kvalitet i skolen består dels av strukturkvalitet, dels av prosess og dels av resultat. Disse tre kvalitetsaspektene kan en studere på statlig-, lokalt- og skolenivå. I prosjektet har vi satt opp en egen matrise for dette. Innenfor området lokalt nivå og strukturkvalitet har vi studert valgfrihet i betydningen foreldre og elevers frihet til å velge skolested. Vi har kartlagt fire kommuner med tre typiske løsninger og har prøvd å undersøke hvem denne valgfriheten er fornuftig for. Konklusjon er, brutalt sagt, at det blir som å flytte nissen med på lasset: for at fritt Oversyn ASAP er det første forskningsprosjektet som studerer accountability på utdanningsområdet et sentralt spørsmål er om bruk av nye evalueringsverktøy gir resultater i form av nye kunnskaps- og læringsformer i utdanningssystemet Ansvarsstyring/accountability setter elevenes resultater som mål for skolenes kvalitet, og det tas i bruk tester for å måle resultatene Har foreldrene gode nok kunnskaper til å velge skoler fritt? Det et misforhold mellom hvordan lærere og rektorer ønsker å bruke kartlegging av elevenes resultater og læringsstrategier hva skiller? skolevalg skal kunne gi elevene en bedre skolegang så må foreldrene være kompetente til å velge mellom skoler, og det ser det ikke ut til at de er. Det ser mer ut til at de velger i forhold til hva andre i deres sosiale gruppe gjør, sier Langfeldt. Resultatkvalitet Innenfor ASAP er det også et prosjekt som tar for seg skolenivå og resultatkvalitet. Hvordan oppfører de skolene seg som får veldig dårlige tilbakemeldinger? Her viser det seg at en helt sentral mekanisme for å forholde seg til ytre press i forhold til resultatene, er at skolene selv besinner seg og finner ut hva som er viktig for dem. Hva er her-og-nå-situasjonen? Denne typen profesjonelle refleksjoner ser ut til å være en viktig motor for endring. Hva med forholdet stat, kommune og lokalt nivå? Vi har også undersøkt hvordan kommunene prøver å tilpasse seg statlig styring under disse nye rammebetingelsene. Her framkommer det at selv om staten er den aktive part i å skape ny Vil du bruke mindre tid på administrasjon? Unique Oppvekst Datasystemer for enkel og god administrasjon av Skole Barnehage Kulturskole Helsestasjon PP-tjenesten Alltid oppdatert på nettet! visma.no/oppvekst Visma Unique AS Biskop Gunnerusgt. 6 PB 774, Sentrum 0106 Oslo Tel: Faks: visma.no Skolelederen 1-08

10 styring, så føler staten seg bundet av inntektssystemets spilleregler. De kan derfor ikke styre så direkte inn i skolen som ønskelig. Samtidig føler skolen og kommunene seg presset av staten til å ta ansvar for kvalitetsaspekt ved skolen som de tradisjonelt ikke har forholdt seg til. Også da virker det som evnen til organisasjonslæring og skolevurdering det å bedømme situasjonen profesjonelt ser ut til å være en nøkkel til å utvikle nye tiltak og ny beredskap på kommunesiden. Det er først gjennom at skolene setter seg sammen og diskuterer hva er utfordringene nå? at det ser ut til at en får opp nye handlingsalternativ og nye handlingsrom. Det å få tak i denne dynamikken, understreker Langfeldt, er noe av det som er selve dilemmaet med ansvarsstyring. Denne styringslogikken kan bli positiv hvis den ikke tolkes for vidt for eksempel ved at den skal være en teknisk orientering mot høyere prestasjoner. Det er viktige å møte behovet for profesjonalisering og læring som lærere og rektorer har. Inn i klasserommet Et siste eksempel på data fra undersøkelsen er hvordan forholdet mellom lærer og elev endrer seg når en tar i bruk ansvarsstyringsstrategier. En del Osloskoler ble spurt om hva de kunne tenke seg å bruke kartleggingen av elevenes resultater og læringsstrategier til. Lærerne ser på denne typen feedback som noe de kan nyttiggjøre seg i sin profesjonelle aktivitet knytta til planlegging og gjennomføring av undervisning. Men de er reserverte i forhold til å bruke dette som styringsintrument. Rektorene, derimot, svarer at de gjerne vil bruke dette som styringsinstrument og ønsker at denne kunnskapen kan være med på å forme undervisningen. I de dataene vi har er det også et misforhold mellom lærere og rektorer, i den forstand at rektorene oppgir at de tror at lærerne vil reagere på samme måte som dem, mens materialet viser at det ønsker lærerne ikke å gjøre. Lærerne ønsker altså at det å stilles til ansvar skal være en hjelp for dem i deres planlegging og at det ikke skal brukes til styring. Hva betyr så dette? Jeg tror det betyr at accountability representerer sterke samfunnsmessige krefter, og det er kompleksiteten i den moderne styringa som gjør at en begynner å stille denne typen styringsspørsmål. Det er ingen grunn til å tro at denne typen spørsmål kommer til å forsvinne. Utfordringen blir å klare å forbinde denne typen styringssignaler med den profesjonelle kompetansen som lærerne har. Det som tidligere var å ta ansvar, er nå blitt til å plassere ansvar, og dermed er det også åpnet et rom for å stille til ansvar. Ansvarsstyring og skoleledelse Vi kommer inn på betydningen av ansvarsstyringstenkningen og skoleledelse, og Langfeldt mener at dette er et veiskille for norske skoleledere. Skolelederne kan velge enten å gå mot rådmannen og dermed forsvinne eller finne en plattform som ivaretar både styringsbehov og didaktiske behov. Enhver hendelse kan være grunnlag for styring. Ser man ting i et ledelsesperspektiv så er alt materiale for ledelse, fra skoleklokka ringer til vaskehjelpen går hjem. Det som blir viktig for lederen er at lederens perspektiv oversettes slik at de som skal bli ledet klarer å skjønne det og leve seg inn i det. Den lederen som ikke klarer denne oversettelsesprosessen vil fort kunne få problemer. Det er all grunn til å insistere på at skoleledere må være profesjonelle i forhold til å drive skole! Sett i lys av ASAP-forskningen hvordan reagerer du på at norske elever kommer så dårlig ut på de internasjonale testene? Norsk skole er en del av en skandinavisk skoletradisjon. I denne tradisjonen skal skolen ikke bare kvalifisere, men også sosialisere. Skolen har i Skandinavia vært en del av nasjonsbyggingsprosessen. I amerikansk tradisjon er det for eksempel bare kvalifiseringsaspektet som er viktig. Det betyr at vi blir presset av de internasjonale prøvene mot en mer internasjonal dagsorden. Det betyr også at vi ikke uten videre skal vente at de skandinaviske resultatene skal være mer en middels fordi vi historisk sett har andre mål. Hva med den tilsynelatende dårlige korrelasjonen mellom trivsel og læring? Det er gjort en studie (Kleven 94) som viser at det er en positiv sammenheng mellom trivsel og læring. Det er slik at på kort sikt vil trivsel være en motsetning til prestasjoner, men på lang sikt er trivsel en forutsetning for prestasjoner. Det viser igjen til at en må være veldig nøye med å ha et resultatbegrep som er gyldig i forhold til hvordan vi vil at våre barn og barnebarn skal ha det. Skolen må være noe mer enn å mestre gangetabellen. Langfeldt peker avslutningsvis på at tilbakemeldingene i forbindelse med de internasjonale undersøkelsene bør være et incitament til besinnelse og til samtale og fornye det språket vi har om hva vi skal ha felles som offentlig oppdragelse. For øvrig kan vi opplyse at ASAP-prosjektet blant annet kommer til å resultere i ei bok som kommer ut i mars (Ansvarlighet i skolen en ny styringslogikk i utdanningsstyring.) n 10 Skolelederen 1-08

11 Erik Monstad viser fram det nye kassaapparatet. Han har bl.a. ansvar for bestilling av varer over internett. Feliciano Rike Perez er en av de som har ansvaret for å drive Cafe Quart på skolesenteret. Her ser vi tre fra kjøkkengruppa, som hadde vaskedag da vi var på besøk: Blenda Chan Waiving, Skolelederen Hann 1-08 Jacobsen 11 og Nina A. Føreland.