Reguleringsplan for Frøset vannbehandlingsanlegg - til offentlig ettersyn og høring - 1. gangs behandling

Transkript

1 Saksframlegg Arkivnr. L12 Saksnr. 2010/496-7 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Øyvind Aundal Reguleringsplan for Frøset vannbehandlingsanlegg - til offentlig ettersyn og høring - 1. gangs behandling Dokumenter i saken: 1 I Planoppstart - Støren vannverk - Sør-Trøndelag fylkeskommune Vannbehandlingsanlegg på Frøset, Midtre Gauldal kommune 2 I Forhåndsuttalelse - reguleringsplan for Støren Fylkesmannen i Sør-Trøndelag vannverk - Midtre Gauldal 3 I Planbestemmelser - Frøset vannbehandlingsanlegg Asplan Viak AS 4 I Planbeskrivelse - Frøset vannbehandlingsanlegg Asplan Viak AS 5 I Reguleringskart - Frøset vannbehandlingsanlegg Asplan Viak AS 6 I Oversikt arealbruk - Frøset vannbehandlingsanlegg Asplan Viak AS 8 X Planoppstart - Støren vannverk - vannbehandlingsanlegg på Frøset - uttalelser og ROS Vedlegg 1 Reguleringsplan for Frøset vannbehandlingsanlegg - Planbeskrivelse 2 Reguleringsplan for Frøset vannbehandlingsanlegg - til offentlig ettersyn og høring vedlegg (vedleggene til reguleringsbeskrivelsen legges ut på kommunens nettsider 3 Reguleringsplan for Frøset vannbehandlingsanlegg - til offentlig ettersyn og høring - plankart 4 Reguleringsplan for Frøset vannbehandlingsanlegg - til offentlig ettersyn og høring - bestemmelser Saksopplysninger Planoppstart for regulering av Frøset vannbehandlingsanlegg ble kunngjort i februar Frøset vannbehandlingsanlegg ligger ved utløpet til Folstadbekken på østsiden av Gaula, på

2 vestsiden av Fv632 til Folstadgrenda, ca. 500 m. øst for krysset mellom E6 og Fv30 på Prestteigen. Planforslaget er utarbeidet av Asplan Viak på vegne av Enhet for eiendom og kommunalteknikk i Midtre Gauldal kommune. Området ønskes regulert for å bygge vannbehandlingsanlegg som et ledd i å utvikle vannforsyningen på Støren. NVE har gitt grunnvannskonsesjon til tiltaket Planområdet foreslås regulert til formålene vannforsyningsanlegg, veg, naturområde, naturområde i sjø og vassdrag og hensynssone for grunnvannsforsyning. Området er i dag avsatt til LNFområde og friområde i kommunedelplan for Støren. Asplan Viak har sendt saken på forhåndshøring, og naboene oppgis å være varslet. Sør-Trøndelag fylkeskommune: - ( ) Planforslaget synes ikke å komme i konflikt med allmenne friluftsinteresser. Så vidt vi kan se fra kulturminneregisteret, er det ikke registrert automatisk fredede kulturminner innen området. Selv om dette registeret er noe mangelfullt, vurderer vi det til å være relativt liten risiko for at planen vil komme i konflikt med slike. Så langt har ikke Sør-Trøndelag fylkeskommune andre merknader til planarbeidet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): - ( ) Bakgrunn Asplan Viak AS har på vegne av Midtre Gauldal kommune igangsatt arbeidet med reguleringsplan for Støren vannverk. Vår uttalelse Reguleringsplanområdet ligger i et delta/flommarksområde i Gaula. Sokna løper sammen med Gaula rett nedstrøms planområdet. Arealet er svært flomutsatt, jfr. NVEs flomsonekart for Støren. Gauladalen er også kjent som et rasfarlig område. Gaulavassdraget ble verna i Verneplan III i I St. prp. nr. 89 ( ) legges det vekt på vassdragets biologiske og geologiske mangfold, samt landskap, friluftsliv og kulturminner. Vassdraget er variert, særpreget og det største i Midt-Norge, noe som bidrar sterkt til vassdragets høye verdi. Når reguleringsplanen sendes på ordinær høring etter plan- og bygningsloven, må den inneholde følgende: 1) Beskrivelse av behovet for vannforsyningsanlegget, og opplysning om antall abonnenter som skal forsynes med vann fra anlegget. 2) Beskrivelse av eventuelle alternative vannkilder, og hvorfor disse eventuelt ikke er aktuelle. 3) Beskrivelse av hvordan drift og vedlikehold av vannforsyningsanlegget vil kunne fungere under flom. I den forbindelse må det dokumenteres at det planlagte vannforsyningsanlegget vil ha tilstrekkelig sikkerhet mot flom, isgang, erosjon, utglidninger etc. iht. sikkerhetsnivåene i NVEs retningslinjer 1/ ) Beskrivelse av hvordan det planlagte tiltaket vil kunne påvirke flom- og erosjonsforholdene for omkringliggende areal. Vi vil legge vekt på at det dokumenteres at det ikke vil forverre flom-, is- og erosjonsforholdene i vassdraget. 5) Beskrivelse av hvor mye vann som vil bli tatt ut maksimalt. Dette bør oppgis i liter per døgn. 6) Beskrivelse av hvordan det planlagte tiltaket vil påvirke verneinteressene i vassdraget, samt en beskrivelse av hvordan disse interessene vil bli ivaretatt. Vi vil legge stor vekt på at disse interessene blir ivaretatt i tilstrekkelig grad.

3 Når vi mottar opplysninger om ovenfor nevnte forhold, vil vi også avgjøre om denne saken kan behandles kun som en arealplansak, eller om den også må vurderes etter bestemmelser i vannressursloven. Ved behandling av utbyggingsplaner i verna vassdrag skal det legges avgjørende vekt på hensynet til verneverdiene. Nye anlegg kan bare tillates dersom hensynet til verneverdiene i vassdraget ikke taler imot, jfr. vannressursloven 35, punkt 5. Hvis det viser seg at tiltaket kan være i strid med verneverdiene i vassdraget, vil dette utløse konsesjonsplikt, jfr. 8 i samme lov. Når vi mottar reguleringsplanen på høring, vil vi komme med ytterligere merknader og eventuelt innsigelse dersom de ovenfor nevnte forholdene ikke er tilstrekkelig utredet, dokumentert og ivaretatt. ( ) Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: - Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt melding om igangsatt arbeid med [ ] reguleringsplan[en], og har følgende foreløpige vurdering av planen: Forholdet til overordnet plan Området er i kommunedelplanen for Støren, [ ] vist som LNF-område og friområde nåværende. Landbruk og bygdeutvikling Digitalt markslagskart viser at store deler av planområdet er dyrkbart. Fylkesmannen fraråder i utgangspunktet tiltak som kan begrense potensialet for matproduksjon. Denne planen har imidlertid så stor samfunnsinteresse at vi ikke vil motsette oss den planlagte utbyggingen. Fylkesmannen minner om kommunens ansvar for å rapportere omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i KOSTRA etter vedtak i reguleringsplan. Miljøvern Den offentlige forvaltningen har som oppgave å forvalte ressurser og samfunn på en mest mulig bærekraftig måte. For å utføre denne oppgaven er det essensielt at det foreligger dokumentasjon om tiltakets omfang og konsekvenser, slik at vedtak kan fattes på bakgrunn av kunnskap om forholdet. I ny naturmangfoldslov fremheves det at beslutninger skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap, og at det må tas sikte på å unngå skade på naturmangfoldet ( 8 og 9 i Naturmangfoldloven). Behovet for kunnskap er også bakgrunnen for at det i ny plan- og bygningslov kreves at reguleringsplaner som ikke er i samsvar med overordnet plan skal ha et planprogram, samt en konsekvensutredning som følger planbeskrivelsen (kapittel 4 i Plan- og bygningsloven). Fylkesmannen viser til at tiltaket ikke er i samsvar med plan, og at det ligger svært nær Gaula, som er et vernet vassdrag av nasjonal verdi. Det må derfor vises spesielt stor aktsomhet i området. Planområdet omfatter Gaula, kantskogen langs Gaula, utløpet til Sokna, et bekkedrag og ei stor elveør. Det går ikke frem av oppstartsmeldingen hvor omfattende tiltaket er og hvilke inngrep som er nødvendige for å etablere et vannverk her. Med tanke på lokaliseringen vil imidlertid relativt små inngrep kunne få vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn og Fylkesmannen mener det må vurderes om det bør utarbeides planprogram og konsekvensutredning for tiltaket (jf plan- og bygningslovens 4-1 og 4-2), samt om det faller inn under forskrift om konsekvensutredning. Størrelse og omfang av inngrepet må beskrives, og det må gjøres rede for vannverket, hvilke områder vannverket skal betjene, samt kapasiteten til anlegget. Plassering av tiltaket må beskrives, og det må gjøres rede for hvordan vannverket skal drives. Videre må det gå frem av reguleringen om anleggsdriften kan medføre

4 avrenning eller annen forurensning. Eventuelle avbøtende tiltak må i så fall beskrives. Fylkesmannen er skeptisk til valgte plassering av tiltaket. Det går ikke frem av oppstartsvarselet om alternative plasseringer er vurdert. Fylkesmannen påpeker at det må vurderes om det finnes andre lokaliseringer for tiltaket, som er mindre konfliktfylt enn valgte plassering. Dersom dette området skal benyttes, må virkningene for Gaula vurderes og det må gjøres rede for om det er fare for om det er fare for avrenning eller annen forurensning som kan berøre Gaula eller kantskogen langs elva. Også nedslagsfeltet til Gaula og bekkene i området er vernet, og må tas hensyn til og beskrives i forbindelse med reguleringen. Eventuelle planlagte tiltak i bekken og Gaula, for eksempel flytting av elve- og bekkeløp samt utslipp eller uttak av vann må beskrives i reguleringsplanen. Inngrep i kantskogen langs Gaula og langs tilhørende bekker må gjøres rede for. Fylkesmannen viser her til Vannressurslovens 11 hvor det framgår at det må opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte langs bredden av vassdrag som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Omsøkt område er også omtalt i DNs naturbase, som en viktig lokalitet med regional verdi. Området er et viktig flommarksmiljø på Støren og har innslag av rødlistearten klåved. Vegetasjon og artsmangfold på elveører er sårbart og bevares best gjennom elvas naturlige prosesser med flommer og materialtransport, og det [skal] helst ikke utføres vesentlige fysiske inngrep. Det må vurderes hvilke konsekvenser tiltaket vil ha for det biologiske mangfoldet i området, både på land og i vann. Samfunnssikkerhet Vi minner om 3-1 i plan- og bygningsloven om hensynet til samfunnssikkerhet samt 4-3 om krav til risiko- og sårbarhetsanalyse. I planforslaget som legges ut til offentlig høring må det fremgå hvordan dette er vurdert og ivaretatt. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at dette er rådgivende veiledning, og at det er kommunen som er planmyndighet. Fylkesmannen vil komme tilbake med en endelig uttalelse når planen legges ut til offentlig ettersyn, og vil vurdere å fremme innsigelse dersom ovennevnte hensyn ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Vi tar forbehold om at det ved offentlig ettersyn kan foreligge nye momenter som endrer forutsetningene for vår vurdering av planforslaget. Vurdering NVE har stilt 6 konkrete spørsmål de ønsker svar på før reguleringsplanen legges ut til offentlig ettersyn. Svaret som gis på spørsmålene i planbeskrivelsen er at godkjent konsesjon fra NVE foreligger. Asplan Viak har etter oppfordring fra oss kommentert NVEs spørsmål ytterligere: NVE 1. Beskriv behovet for vannforsyningsanlegget, og opplysning om antall abonnenter som skal forsynes med vann fra anlegget. Svar: Eksisterende vannkilde i Kvernvatnet har for liten kapasitet (skal i framtiden fungere som nødvannskilde). Det nye vannbehandlingsanlegget skal forsyne ca 2500 personer, industri og landbruk. 2. Beskrivelse av eventuelle alternative vannkilder, og hvorfor disse eventuelt ikke er aktuelle. Svar: Se rapport og vedtatt hovedplan mai Det er utredet 5 ulike alternativ.

5 3. Beskrivelse av hvordan drift- og vedlikehold av vannforsyningsanlegget vil kunne fungere under flom. I den forbindelse må det dokumenteres at det planlagte vannforsyningsanlegget vil ha tilfredsstilende sikring mot flom, isgang, erosjon, utglidning etc. iht. sikkerhetsnivåene i NVEs retningslinjer 1/2008. Svar: Marknivået løftes og vannbehandlingsanlegget bygges med ekstra høy sokkel så det klarer 500års flom og med en ekstra margin på 0,5 m. Med ekstra oppfylling av vanntanker kan anlegget overflommes og ikke rammes av oppdrift. Anlegget blir liggende inntrukket minst 20 fra bekken og langt fra Gaula. Brønntopper løftes opp til ca kote +68, til 50 års flomnivå. Brønntopper kan overflommes og lett settes i stand etter en ekstrem flomsituasjon. Terrenget rundt brønnene blir erosjonssikret med steinplastring og vegetasjonsetablering. Oppfylling ved brønntopper gjøres med så små inngrep som mulig slik at de ikke demmer opp vannet i elven. 4. Beskrivelse av hvordan det planlagte tiltaket vil kunne påvirke flom- og erosjonsforholdene for omkringliggende areal. Med stor vektlegging av dokumentasjon på at tiltaket ikke forverrer flom-, is og erosjonsforholdene. Dette bør oppgis liter per døgn. Svar: Vannbehandlingsanlegget ligger inne i skogen, langt fra Gaula. Brønntoppene er mindre terrengtopper med små bygninger. De blir oppførte i betong og tåler dermed relativt store vanntrykk. Betongen kles med tre slik at de ikke blir så synlige i naturen. NVE har i grunnvannskonsesjonen behandlet saken og godkjent uttak av vann. 5. Beskrivelse av hvor mye vann som blir tatt ut maksimalt. Dette bør oppgis i liter per døgn. Svar: 29 l/s eller 2500m3/døgn. Grunnvannskonsesjon fra NVE finnes. 6. Beskrivelse av hvordan det planlagte tiltaket vil påvirke verneinteressene i vassdraget, samt en beskrivelse av hvordan disse interessene vill blir ivaretatt. NVE vill legge stor vekt på disse interessene blir ivaretatt i tilstrekkelig grad. Svar: Et uttak på 29l/s er godkjent i grunnvannskonsesjonen fra NVE. Det reguleres for tre brønner der den tredje brønnen står nært den andre og inngrepet blir derfor relativt liten. Terrenget rundt brønnene blir fylt opp fra ca kote +65 till ca kote +68. Terrengtoppene blir plastret med stein og beplantet med stedsegen vegetasjon. Overbygget på brønntoppen blir ca 3,0 x 4,0 m og en etasje høgt. Vannbehandlingsanlegget blir plassert med et 20 m bredt grøntbelte fra bekken og foran anlegget plantes stedsegen vegetasjon. Med disse tiltak blir anlegget relativt lite synlig. Uønsket ferdsel til vannbehandlingsanlegget og brønntopper stoppes med en stengt bom. Avløp fra vannbehandlingsanleggets sanitetsdeler samles opp i septiktanksystem.

6 Fylkesmannen har også spørsmål de ønsker svar på. Asplan Viak har etter oppfordring fra oss besvart Fylkesmannens spørsmål på følgende måte: Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Fylkesmann er opptatt av at det vises stor aktsomhet i dette område som ligger så nært Gaula. Vassdraget Gaula har en nasjonal verdi. Det må vises ekstra stort hensyn til vassdraget og kantskogen som finnes her. Svar: Anlegget plasseres etter fylkesmanns anbefalinger, ca 20 m fra bekken. Brønntopper gjøres små. Anlegget størrelse og terrengutforming tilpasses stedet. Det brukes kun stedsegen vegetasjon og naturlige harde dekker, så som grus. Størrelse og omfang av inngrepet må beskrives, og det må gjøres rede for behovet for vannverket, hvilke områder vannverket skal betjene, samt kapasiteten til anlegget. Svar: Vannbehandlingsanlegg består av en bygning som blir mellom 100 og 200m2 stor i grunnflate. Brønntopper får et overbygg som er ca m2 i grunnflate. Beslutning om ny vannkilde og vannbehandlingsanlegg er vedtatt hovedplan mai Det nye vannbehandlingsanlegget skal forsyne over 2500 personer, industri og landbruk. Det skal pumpes opp til 29l/s. Plassering av tiltaket må beskrives, og det må gjøres rede for hvordan vannverket skal drives. Videre må det gå frem av reguleringen om anleggsdriften kan medføre avrenning eller annen forurensning. Eventuelle avbøtende tiltak må i så fall beskrives. Svar: Plasseringen av vannbehandlingsanlegget er bestemt av den nye vannkilden og plasseringen av de nye brønntopper samt at ledningen som man skal koble seg på går gjennom området. Den løpende driften skal ikke medføre noe forstyrrelse eller negativ påvirkning av området. Anlegget er dimensjonert etter 500årsflom pluss +0,5m. Avløpsvann fra sanitetsanlegg håndteres i lukket system med septiktank. Det må også beskrives om det har vurderes andre plasseringer av anlegget som er mindre konfliktfylte.

7 Svar: Det har blitt gjort en grundig vurdering av ulike alternativ i Hovedplan 2005 mai. Valget av brønntopper er gjort ut i fra vannforekomst og det er gitt grunnvannskonsesjon for området. Det er praktisk å plassere vannbehandlingsanlegget nært brønntoppene og det er også enkelt å koble anlegget til den store vannledningen som går igjennom området. Vannbehandlingsanlegget er plassert i utkanten av skogsområdet nært en eksisterende vei. Plasseringen har blitt justert etter anbefalinger fra fylkesmann så det blir liggende en 20 m bred vegetasjonsbuffer mot bekken på baksiden av vannbehandlingsanlegget. Hvis området skal brukes må påvirkningen av Gaula og kantskogen beskrives. Innvirkning på nedslagsfelt og bekker i området bør beskrives. Svar: Det er relativt lite av skogen i området som blir berørt. Områdene ved brønntoppene er små og adkomstveger til disse opparbeides som smale grusveger. Det samme gjelder vannbehandlingsanlegget som planlegges med mindre grusede arealer. På framsiden av vannbehandlingsanlegget reetableres den opprinnelige vegetasjonen. På denne måten er det kun de grusede områdene, grunnflatene på brønntoppene og vannbehandlingsanlegget som påvirker området. Vann fra takflater og grusveger utformes med naturlig infiltrasjon i grunn. Det må vurderes hvilke konsekvenser tiltaket har før det biologiske mangfoldet i området. Svar: Påvirkningen på området vurderes som relativt liten. Det må lages en risiko og sårbarhetsanalyse. Svar: Se vedlagt Risiko og sårbarhetsanalyse i Reguleringsplan. Spørsmålet om det bør kreves utarbeidet planprogram og en mer grundig konsekvensutredning er også aktuelt. Vi mener at de vesentligste forholdene som ville blitt belyst i et planprogram og konsekvensutredning må ses på som avklart i konsesjonsbehandlingen. Vi velger å fremlegge planen for utvalget for utlegging til ettersyn, da planen allerede har ligget lenge på vent. Tiltaket har store samfunnsnytte, og tidsaspektet tilsier at reguleringsplanen bør bli ferdigbehandlet så fort som mulig. Tiltakets store samfunnsnytte er også et forhold som har stor vekt i forhold til vurdering av LNFformålet og friområdet i kommunedelplanen. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommune legger reguleringsplan for Frøset vannbehandlingsanlegg ut til offentlig ettersyn og høring etter plan- og bygningslovens

8