SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 80/10 Planutvalget REGULERINGSPLAN FOR BERG OG DAHL MASSEUTTAK VEDTAK AV PLANPROGRAM

Transkript

1 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 80/10 Planutvalget Ark.: L Lnr.: 6074/10 Arkivsaksnr.: 10/850-7 Saksbehandler: Gudmund Forseth REGULERINGSPLAN FOR BERG OG DAHL MASSEUTTAK VEDTAK AV PLANPROGRAM Vedlegg: SAMMENDRAG: 1. Forslag til planprogram - revidert Foreløpig plankart M 1:2000 (A2 forminsket) Det varsles oppstart av arbeidet med reguleringsplan for Berg og Dahl masseuttak i Auggedalen. Formålet med planarbeidet er å sikre framtidige ressurser for drift og uttak av sand, stein og grusmasser i området. Samtidig sendes forslag til planprogram ut på høring. NYTT SAMMENDRAG: Planprogrammet er en del av arbeidet med reguleringsplanen. Forslag til planprogram for utvidelse av Berg og Dahl masseuttak har vært ute på høring. Det er kommet inn en god del merknader til høringsforslaget fra regionale og statlige sektormyndigheter som stort sett er tatt hensyn til i det reviderte planprogrammet. Rådmannen anbefaler at planutvalget vedtar det reviderte planprogrammet, som grunnlag for det videre arbeidet med reguleringsplanen. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunnen for planarbeidet er behovet for å sikre framtidige ressurser for drift og uttak av sand, stein og grusmasser i området. Området er avsatt til LNF-2 område i kommuneplanens arealdel vedtatt , og tiltaket er således i strid med arealbruken fastsatt i overordna plan. Planbestemmelsen som er juridisk bindende og som gjelder for områder avsatt til råstoffutvinning i kommuneplanen lyder som følger: For områder avsatt til råstoffutvinning skal arbeid og tiltak nevnt i PBL 81, 84, 86a, 86b og 93 samt fradeling til slikt formål ikke finne sted før det er utarbeidet reguleringsplan for masseuttaket, jfr PBL 20-4, 2. ledd pkt. a. Alle regulerte uttak skal ha driftsplan godkjent av Bergvesenet.

2 Både for nye og eksisterende masseuttak i drift, med massereserver på over 5000 m 3, skal det utarbeides reguleringsplan innen 2 år etter godkjenning av arealdelen. I henhold til plan- og bygningsloven av 2008 skal det utarbeides planprogram for planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jf. pbl. 4-1 og Det foreligger nå forslag til planprogram for regulering av masseuttaket, jfr. vedlegg nr.1. I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal planprogrammet være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet. Programmet skal beskrive hvilke miljøforhold og naturressurser som blir berørt, samt tiltakets eventuelle konsekvenser for miljø og samfunn. Det skal angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Plan- og bygningsloven av angir at planprogrammet skal gjøre rede for følgende punkter: formålet med planarbeidet planprosessen med frister og deltakere opplegg for medvirkning i planprosessen for berørte parter og andre hvilke alternativer som vurderes behovet for utredninger og hvilken metode som benyttes for utredning kart over plan- eller tiltaksområdet og lokalisering Planprogrammet skal utformes på en slik måte at man enkelt kan vurdere om planforslaget med konsekvensutredning tilfredsstiller de kravene som planprogrammet legger til grunn med hensyn til hvilke temaer som skal utredes/vurderes nærmere. Noe av hensikten med planprogrammet er at man skal kunne utelukke en del av de temaene som ikke er relevante og som det ikke er nødvendig utrede nærmere i det videre arbeidet. VURDERING: Foreliggende forslag til planprogram tilfredsstiller etter vår vurdering de kravene som loven angir. Planprogrammet ivaretar de viktigste temaene som skal utredes nærmere som blant annet omfatter hensynet til kulturlandskapet, luftforurensning (støv og støy), flomrisiko samt nærheten til verna vassdrag. Administrasjonen anbefaler at foreliggende forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 12-8 og 9 varsles oppstart av arbeidet med reguleringsplan for BERG OG DAHL MASSEUTTAK, og samtidig sendes forslag til planprogram ut på høring. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 80/10 den Behandling:

3 Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 12-8 og 9 varsles oppstart av arbeidet med reguleringsplan for BERG OG DAHL MASSEUTTAK, og samtidig sendes forslag til planprogram ut på høring. NYE SAKSOPPLYSNINGER: Varsel om oppstart av arbeid med reguleringsplan for Berg & Dahl masseuttak ble kunngjort i GD og ved brev av til sektormyndigheter, berørte grunneiere samt lag og organisasjoner. Planprogrammet har vært utlagt til offentlig ettersyn og høring i perioden I det påfølgende gjengis utdrag av foreliggende merknader og innspill: Oppland fylkeskommune, brev datert , jnr. 10/ Kulturvern Fagenhet kulturvern har gjennomført befaring av planområdet og det ble registrert to kullgroper som begge er automatisk fredet etter kulturminneloven 4b og 6. Det ble også registrert en kullmile som er et nyere tids kulturminne, men det er ikke knyttet formelt vern til dette kulturminnet. I utgangspunktet anbefaler kulturvernenheten at begge kullgropene bevares og legges som hensynssone D, eventuelt også hensynssone C i planen. For at gropene skal kunne bevares må de kunne gis et reelt vern i planen. Dette vil vi ta stilling til når vi får nærmere informasjon om planformålene. Dersom det ikke er mulig å bevare kulturminnene i planen må det søkes om dispensasjon etter kulturminnelovens 8. Dette gjøres når planen legges ut til offentlig ettersyn. Den registrerte kullmilen er ikke automatisk fredet, men vi ber likevel om at det blir tatt hensyn til den i planen. For eksempel ved at plangrensen justeres noe forbi dette kulturminnet og at kulturminnet reguleres til LNFR med underformål vern av kulturminner og kulturmiljø. Direktoratet for mineralforvaltning, brev datert , jnr. 10/ Direktoratet bemerker at det ikke er sagt noe om hvor stor den totale grusressursen er, og at en i samråd med kommunen har vurdert det slik at tiltaket kommer inn under kravet om planprogram og konsekvensutredning. Direktoratet har ingen innvendinger til selve varselet om regulering, men synes at spredningen av formål Massetak over en avstand på bortimot 1 kilometer er noe spesiell. Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) tok til å gjelde fra Mineralloven sin 43 krever at alle forekomster som samlet har et uttak på mer enn m3 masse, skal ha driftskonsesjon med driftsplan godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Direktoratet presiserer at når arealdisponeringa er avklart, vil nødvendig driftskonsesjon med driftsplan bli innkalt. Følgelig trenger en ikke ha med krav om driftsplan i de reguleringsbestemmelsene som skal utarbeides. På grunnlag av driftsplanen vil Direktoratet føre tilsyn med uttaket. Om en ser det som hensiktsmessig, bør det sørges for at det i reguleringsbestemmelsene blir satt inn krav til laveste kote (planum) i området for uttakene. I pkt. 6.2 i planprogrammet er det lagt opp til en unødig komplisert og omfattende inndeling i reguleringsformål, og Direktoratet viser til tilvarende kommentar i forbindelse med regulering av Lie massetak. Direktoratet legger merke til at det foreslåtte planprogrammet ikke legger opp til å drøfte forholdene som er knyttet til selve forekomsten, slik som kvalitet, mengde, bruksområde og marked blant annet. Dette tema bør utgjøre et eget punkt i planprogrammet. Med henvisning til første setning i pkt. 7 i planprogrammet gjør Direktoratet oppmerksom på den nyansen som ligger i at planprogram skal utarbeides dersom planen har vesentlig innvirkning på miljø og samfunn.

4 Til slutt gjør Direktoratet oppmerksom på foreleggingsplikten, før kommunen godkjenner planprogrammet, jfr. Konsekvensutredningsforskriften 8, siste ledd. Statens Vegvesen, Region Øst, brev datert , jnr. 10/ Vegvesenet forutsetter at avkjørselen fra fylkesvegen blir vurdert i det videre planarbeidet med tanke på eventuelt behov for tiltak. Denne skal dimensjoneres for store kjøretøy med frisikt på 4 x 100 meter. Vegvesenet regner med at det blir redegjort for dette i forbindelse med offentlig ettersyn av reguleringsplanen. Fylkesmannen i Oppland, brev datert jnr. 10/ Forholdet til overordna plan Fylkesmannen påpeker at eksisterende massetak ikke er avmerket i kommuneplanen, og at det i saksframlegget fra kommunen er oppgitt at tiltaket er i strid med arealbruken fastsatt i overordna plan, mens det i planprogrammet hevdes at tiltaket er i samsvar med kommuneplanens arealdel. Fylkesmannen ber om at planprogrammet endres slik at opplysninger som gis er korrekte. Fylkesmannen ser det som uheldig at det igangsettes regulering av massetak uten at området er avklart for utbygging i kommuneplanen. I gjeldende kommuneplan er det avsatt relativt mange uttaksområder, og kommunen har tidligere signalisert at det vil bli vurdert å ta ut uregulerte områder ved neste revisjon. I utgangspunktet mener vi etablering av nye massetak bør avventes til revisjon av kommuneplanens arealdel, slik at man får en samlet vurdering av eksisterende og nye uttaksområder. Vi forventer at behovet for nytt massetak vurderes som ledd i planarbeidet. Krav om konsekvensutredning Fylkesmannen bemerker at oppstartsvarselet er svært uklart når det gjelder konsekvensutredning, og ber om at planprogrammet endres slik at det tydelig går fram hvilke utbyggingsalternativer som skal utredes og hvilke temaer som det er aktuelt å utrede. Vassdragshensyn Fylkesmannen kan ikke se at det er behov for å innlemme Augga i planområdet, og at det dermed ikke er relevant å regulere vegetasjonsbelte langs elva. Det bør imidlertid reguleres vegetasjonsskjermer som buffer rundt uttaksområdene. Spesielt må sidebekkene i og nær uttaksområdene sikres mot avrenning. Augga inngår i Gausavassdraget som har status som varig verna vassdrag. Av hensyn til naturverdiene i vassdraget, er det viktig å unngå forurensning i form av partikler fra uttaksområdet til Augga. Dette gjelder både ved masseuttak og ved anlegging av adkomstveg. Fylkesmannen ber om at dreneringen fra planlagte uttaksområder undersøkes med tanke på tiltak for å unngå tilsig av partikler til vassdraget. Han ber også om at det gjøres rede for hvordan kryssing av bekker i området er tenkt gjennomført og evt. behov for omlegging av bekker. Videre ber han om at det tas inn i planbestemmelsene at tiltak som kan medføre inngrep og tilslamming av vassdraget ikke må gjennomføres i perioden 15. juni 15. september. Landbruk Planområdet består av dyrka mark og skogsmark. Fylkesmannen viser blant annet til jorvernstrategi for Oppland og regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, der regjeringens mål er å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen Det må settes av et område for lagring av matjordlaget innenfor planområdet. Videre må det utarbeides en tidsplan med skisse for etappevis istandsetting, slik at det går klart fram hvilke områder som skal istandsettes innen angitte frister. Det er positivt at det legges opp til at det dyrka arealet skal økes ved tilbakeføring til landbruk. Støy Planområdet ligger i et område med spredt bebyggelse som kan bli berørt av tiltaket. Fylkesmannen forutsetter at det gjennomføres støyvurderinger i tråd med Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442), og at eventuelle behov for støytiltak innarbeides i planen. Driftstider for anlegget bør framgå av planbestemmelsene og reguleres med tanke på å unngå ulemper for omgivelsene. Samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannen her merket seg at det skal utarbeides ROS-analyse for planområdet og vil komme tilbake med eventuelle merknader til denne ved høring av planforslaget.

5 Oppland fylkeskommune, brev datert jnr. 10/ Regionalenheten Tilrettelegging for masseuttak er i strid med gjeldende kommuneplan, der arealene er avsatt til LNF-2 formål. I planprogrammet står det imidlertid at det bør legges vekt på at arealdisponeringen er i samsvar med kommuneplanens arealdel, og at planforslaget ikke vurderes å føre til konsekvenser etter kriterier gitt i Forksrift om konsekvensutredning 4. Samtidig er det i planprogrammet listet opp flere mulige konsekvenser pkt. 1) 4) men merket som ikke konflikt. Dette virker noe inkonsekvent og regionalenheten ber om at planprogrammet omarbeides slik at det blir tydeligere hvilke utbyggingsalternativer som skal utredes og hvilke tema som skal utredes. Regionalenheten peker på at det allerede er avsatt flere større massetak i gjeldende kommuneplan, og mener tilrettelegging av nye områder til massetak fortrinnsvis bør skje gjennom revisjon av kommuneplanen for å se behovet for arealer i sammenheng. Det anbefales at det ved neste kommuneplanrullering tas en gjennomgang av eksisterende og planlagte massetak, slik at avsatt areal står i forhold til det reelle behovet i kommunen. Ved utarbeidelse av reguleringsplan for området, må følgende tas hensyn til og vurderes: - Tilbakeføring etter avslutta bruk til LNF-område. Dette må tas med i bestemmelsene og det må i tillegg angis hvem som har ansvaret for tilbakeføringen. - Ta hensyn til eventuelle eksisterende turveier/skiløyper. - Hensyn til Augga og sideelvene må ivaretas. - Avklare vegframkomst og vurdere konsekvenser for omgivelsene i forhold til støy og trafikksikkerhet. - Vurdere avskjerming/vegetasjonsskjerm mot omgivelsene. Planskissen viser veg mellom uttaksområdene. Regionalenheten anbefaler at videre planprosess ser på mulighet for å i stedet benytte eksisterende veg lenger vest for å redusere inngrep i LNF-områdene mellom uttaksområdene. Det vises for øvrig til brev fra fagenhet for kulturvern samt til annen korrespondanse med kulturvernmyndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat, e-post datert jnr. 10/ Generelle hensyn til vassdrag og grunnvann. NVE påpeker feil i sjekklista for arealplaner med hensyn til at planen omfatter inngrep/tiltak i 100-metersbeltet til vassdrag. Generelt ber NVE om at det tas nødvendige hensyn til vassdraget, spesielt i forhold til å unngå uheldig avrenning, bevare kantvegetasjon og unngå forverring av flom- og erosjonsforholdene. Det bør gå fram av reguleringsplanen hvilke vurderinger som er gjort med hensyn til dette. NVE mener at bekker i prinsippet bør være åpne. Bekkedragene skaper variasjon i landskapet, og mange planter og dyr er knyttet til bekkedragene. Bekkene har derfor verdi både for det biologiske mangfoldet og for naturopplevelse i nærmiljøet. Videre bidrar åpne bekker til redusert forurensning nedstrøms, fordi den naturlige renseprosessen i vannet er avhengig av lys. Åpne bekker gir også mindre fare for flomskader, både fordi de normalt har større kapasitet til å lede flomvannet, og fordi åpne bekkeløp gir bedre muligheter til å kontrollere avrenningen i flomsituasjoner enn bekker lagt i rør. NVE har sett mange eksempler på at lukking av bekker har ført til betydelige flomskader fordi kulvertene er underdimensjonerte eller fordi de tilstoppes. Tiltak i vassdrag skal beskrives sammen med konsekvenser og eventuelle avbøtende tiltak. Selv små vassdrag kan bli flomstore og medføre skade ved stor og intensiv nedbør, for eksempel ved at vann tar nytt løp ved skred eller som en følge av endrede avrenningsforhold på grunn av utbygging og endra arealdisponeringer. Avbøtende tiltak må eventuelt vurderes. I plansammenheng bør man ta høyde for klimaendringer som gjør at vi kan forvente ekstremsituasjoner hyppigere enn før. Forhold knytta til flom og erosjon må vurderes og dokumenteres i planarbeidet. NVE er kjent med at det eksisterer flomproblematikk i Augga. Dersom massetaket antas å kunne påvirke grunnvannstanden i området, må dette undersøkes nærmere. Reguleringsplanen må i så fall beskrive hvordan grunnvannet vil bli berørt, konsekvenser og eventuelt avbøtende tiltak. Dersom grunnvannstanden ikke vil bli påvirket av tiltaket, bør dette også komme fram i planen.

6 Verna vassdrag. Planområdet ligger i tilknytning til Gausavassdraget (her Augga) som er varig verna i 1980 i verneplan II. Vassdraget omfattes av rikspolitiske retningslinjer (RPR) av 10.november Retningslinjene gjelder for vassdragsstrengen og et 100 meters belte langs vassdraget. De kan også omfatte andre deler av vassdragets nedbørsfelt, dersom det er faglig dokumentert at det har betydning for vassdragets verneverdi. Det må gå fram av planen hvordan vassdraget eventuelt vil bli berørt av utbyggingen og eventuelle tiltak må ikke komme i konflikt med verneformålet. Ledningsnett for kraft. Det går en overføringsledning for kraft gjennom planområdet. Denne må sikres gjennom planprosessen og utbyggingen avklares med nettkonsesjonæren som i dette tilfellet er Eidsiva nett AS. Konklusjon. NVE ber om at deres innspill i saken blir hensyntatt. Det må fremgå av planen hvordan bekken gjennom planområdet skal sikres et naturlig løp. Det må videre gå fram av planen hvordan hensynet til flom og erosjon er tenkt ivaretatt, videre må det fremgå av planen hvordan vassdraget eventuelt vil bli berørt av utbyggingen og eventuelle tiltak må ikke komme i konflikt med verneformålet. Er tiltakene beskrevet tilstrekkelig i reguleringsplanen kan de vurderes behandlet etter samordningsparagrafen ( 20) i vannressursloven, der behandling etter plan- og bygningsloven erstatter konsesjonsbehandling etter vannressursloven. Planene for istandsetting etter endt uttak må si noe om hvordan vassdraget skal sikres gjennom området. Eidsiva Nett AS, datert jnr. 10/ Eidsiva Nett AS har ikke elnett i planområdet. Dersom det blir aktuelt med fremtidig strømforsyning til tiltak i området, ber vi om at utbygger tar kontakt med oss på forhånd slik at forsyningen kan planlegges. VURDERING: Rådmannen har lagt merke til at det har kommet inn en god del merknader til planprogrammet fra regionale og statlige faginstanser. Det er stort sett tatt hensyn til merknadene i det reviderte planprogrammet som skal være grunnlaget for det videre arbeidet med plandokumentene. Rådmannen har ingen spesielle kommentarer utover dette og anbefaler planutvalget å godkjenne planprogrammet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven , og gjeldende delegasjonsreglement vedtatt og ajourført , godkjennes foreliggende planprogram revidert for utarbeidelse av reguleringsplan for BERG OG DAHL MASSEUTTAK.