Områderegulering - reguleringsplan for Kvasshyllan øvingsfelt - til offentlig ettersyn og høring

Transkript

1 Saksframlegg Arkivnr. L12 Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Øyvind Aundal Områderegulering - reguleringsplan for Kvasshyllan øvingsfelt - til offentlig ettersyn og høring Dokumenter i saken: 1 U Øvingsfelt for anleggslinja på GVS - områderegulering - til forhåndsuttalelse 2 I Områderegulering Øvingsfelt for anleggslinja på Gauldal videregående - Midtre Gauldal 3 I Områderegulering Øvingsfelt for anleggslinja på Gauldal videregående - Midtre Gauldal 4 I Øvingsfelt for anleggslinja på GVS - områderegulering - til forhåndsuttalelse 5 I Oppstart av arbeid med områderegulering, Frøsetøran og Kvasshyllan, Midtre Gauldal i Sør-Trøndelag. NVEs forhåndsuttalelse 6 I Forhåndsuttalelse - reguleringsplan - øvingsfelt for anleggslinja på Gauldal videregående skole - Midtre Gauldal 7 S Øvingsfelt for anleggslinja på GVS - 8 U Øvingsfelt for anleggslinja på GVS - 9 I Øvingsfelt Anleggsteknikk, regulering av område i Kvasshyllan 10 S Øvingsfelt for anleggslinja på GVS - søknad om dispensasjon fra delplan for høringsinstanser m.fl. Direktoratet for mineralforvaltning Norges vassdrags- og energidirektorat Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Gauldal v.g.s Gauldal videregående skole

2 Støren 11 U Øvingsfelt for anleggslinja på GVS - søknad om dispensasjon fra delplan for Støren 12 I Øvingsfelt på Frøsetøran for Gauldal videregående skole, Midtre Gauldal i Sør-Trøndelag. NVEs uttalelse 13 S Øvingsfelt for anleggslinja på GVS - regulerignsarbeider 14 I Øvingsfelt anleggsteknikk i Kvasshyllan - status for planarbeid 15 U Øvingsfelt for anleggslinja på GVS - regulerignsarbeider 16 X Særutskrift - Øvingsfelt for anleggslinja på GVS - regulerignsarbeider 17 U Øvingsfelt for anleggslinja på GVS på Kvasshyllan - igangsetting av 18 U Øvingsfelt for anleggslinja på GVS på Kvasshyllan - igangsetting av 19 I Øvingsfelt for anlegglinja på GVS på Kvasshyllan - igangsetting av 20 I Innspill til reguleringsplan øvingsfelt Kvasshyllan 21 I Høringsuttalelse til varsel om oppstart av reguleringsplan for øvingsfelt for anleggslinja på GVS på Kvasshyllan 22 I Vedr. igangsatt regulering for øvingsfelt for anleggslinja på Gauldal Videregående Skole på Kvasshyllan - Midtre Gauldal 23 I Uttalelse - varsel om igangsatt reguleringsarbeid - øvingsfelt for anleggslinja på GVS på Kvasshyllan - Midtre Gauldal 24 I Øvingsfelt anleggslinja GVS Kvasshyllan - uttalelse fra Opplysningsvesenets fond 25 I Forhåndsuttalelse - reguleringsarbeide for øvingsfelt for anleggslinja på GVS på Kvasshyllan - Midtre Gauldal 26 S Områderegulering - reguleringsplan for Kvasshyllan øvingsfelt - til offentlig ettersyn og høring Gauldal videregående skole m.fl. Norges vassdrags- og energidirektorat Gauldal videregående skole berørte fagmyndigheter m.fl. Berørte og naboer til planområdet Norges vassdrags- og energidirektorat Bjørn Flå Direktoratet for mineralforvaltning Sametinget AsplanViak Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

3 Vedlegg 1 Tidslinje 2 Områderegulering - reguleringsplan for Kvasshyllan øvingsfelt - Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser 3 Områderegulering - reguleringsplan for Kvasshyllan øvingsfelt - Reguleringsplan (OBS! Midlertidig plankart) Saksopplysninger Oppstart av reguleringsplanarbeider for øvingsfelt for anleggslinja på Gauldal videregående skole (GVS) på Kvasshyllan ble vedtatt av styret på møte i sak 56/11. Til oppstartsvarslet har følgende gitt innspill: Nabo Bjørn Flaa: - har gitt forslag til stikkrenner og grøfter (vedlagt). Asplan Viak på vegne av Opplysningsvesenets Fond: Området som dette varselet omfatter ligger i sin helhet innenfor OVF sine eiendommer. Seks dekar av dette arealet er i dag bortleid til Gauldal videregående skole til samme formål. Så lenge tiltaket er i tråd med leieavtalen fra 2009 (avg. nr , gnr. 45 bnr. 1), har OVF på nåværende stadium i planprosessen ingen merknader til varsel om igangsetting av. Vi tar forbehold om at vi kan komme med ytterligere kommentarer og innspill i det videre planarbeidet, og ber om å bli forelagt planforslaget for gjennomgang ved offentlig ettersyn. ( ) Sametinget: Etter vår vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold kan vi ikke se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til varsel om igangsatt reguleringsarbeid. Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge kml. 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. 3 og 6. ( ) Direktoratet for mineralforvaltning: - Direktoratet for mineralforvaltning har ingen merknader, men viser til tidligere korrespondanse ang. etterbruk av grustaket Kvasshyllan.

4 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): NVE har følgende kommentarer til oppstartsvarselet: I følge Skrednett kommer det foreslåtte planområdet i berøring med arealer utsatt for snøskred/steinsprang. Som n er godt kjent med er disse kartene digitalt konstruert ut i fra en terrengmodell hvor høyde og hellingsvinkel er avgjørende for kartenes faregrad. Kartene kan derfor ikke benyttes alene som grunnlag for detaljert arealplanlegging. Det er derfor viktig at reell skredfare vurderes nærmere i Risiko- og sårbarhetsanalysen til reguleringsfaren (jfr. PBLs 4-3). I saksvedlegget nevnes forholdet til bekken hvor naboene uttrykker bekymring for fare for gjentetting av denne. Denne problematikken med evt. behov for avbøtende tiltak forutsettes også beskrevet i ROS-analysen. : Området er preget av eksisterende inngrep i fbm sandtaket og synes ikke å komme i vesentlig konflikt med allmenne friluftsinteresser. Fylkesn har befart planområdet tidligere. Det ble ikke observert automatisk fredete eller andre verneverdige kulturminner som planen vil kommer i konflikt med. Ut fra overnevnte vil vi ikke ha avgjørende merknader til planarbeidet. Vi presiserer at denne uttalelsen gies på vegne av fylkesn som sektormyndighet og ut fra de interesser vi skal ivareta etter plan- og bygningsloven. I reguleringsplanen bør det settes begrensning på driftstid (ukedager og mellom klokkeslett). Vi forutsetter at ras og skredfare (og fare for steinsprang) blir en del av planavklaringen, samt at trafikksikkerhet og hensynet til nærliggende boliger blir ivaretatt. I så måte er det viktig at vegetasjonen mellom boligene og sandtaket beholdes i størst mulig grad. Så langt har ikke andre merknader til planarbeidet. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: - Fylkesmannen har mottatt melding om igangsatt arbeid med ovennevnte reguleringsplan, og har følgende foreløpige vurdering av planen: Landbruk og bygdeutvikling Vi har ingen landbruksfaglige innvendinger til at øvingsfeltet legges til det aktuelle arealet på Kvasshyllan. Miljøvern Et område ovenfor boligområdet på Kvasshyllan skal benyttes av anleggslinja på Gauldal videregående skolesom et øvingsfelt. I den videre planleggingen må det gjøres rede for om bruken av området kan medføre støyulemper for naboene og om det kan være forurensning i grunnen som følge av tidligere virksomhet. Vedrørende støy, skal rundskriv T-1442, Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, legges til grunn av, regionale myndigheter og berørte statlig etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Det må gjøres vurderinger av om aktiviteten i området vil medføre støy som overstiger grenseverdiene i T Dersom det er grunn til å tro at grenseverdiene overskridesmå det gjøres støyberegninger for aktiviteten og avbøtende tiltak må tas inn i plankart og bestemmelser. Eventuelle støyberegninger og støykart skal følge med planen når denne sendes til offentlig ettersyn. Det må i planbeskrivelsen også gjøres rede for om det kan være forurensning innenfor planområdet som følge av tidligere drift. Fylkesmannen påpeker at dersom det kan være grunn til å tro at det er forurensning på eiendommen skal det

5 dokumenteres hvorvidt grunnen er forurenset eller ikke gjennom en miljøteknisk undersøkelse av grunnen. En eventuell miljøteknisk undersøkelse må følge med planen når denne sendes til offentlig ettersyn. Fylkesmannen minner om at alle saker som berører natur og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 (jf nml 7). I de oversendte dokumentene er det ikke gjort vurderinger av naturmangfoldlovens prinsipper. Dette innebærer at det er lite kunnskap om konsekvensene av tiltaket (jf nml 8). I den videre planleggingen må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene i 8-12 er vurdert. Manglende synliggjøring av dette vil regnes som en saksbehandlingsfeil. Barn og unge Ingen merknad. Universell utforming Ingen merknad. Samfunnssikkerhet Ingen merknad. Fylkesmannen vil komme tilbake med en endelig uttalelse når planen sendes på høring. Vi tar forbehold om at det kan foreligge nye momenter som endrer forutsetningene for vår vurdering av planforslaget. Enhet for næring, plan og forvaltning har nå utarbeidet et forslag til reguleringsplan for Kvasshyllan øvingsfelt. Planområdet er i delplan for Støren satt av til LNF (Landbruk, Natur, Friluft). Bakgrunnen for reguleringen er GVSs behov for øvingsfelt for anleggslinja. Midtre Gauldal ga tillatelse til å bruke det da nettopp avsluttede Kvasshyllan sandtak til formålet, men tillatelsen ble påklagd av naboene. Naboene fikk medhold av Fylkesmannen i klagesaken, og n ble bedt om å behandle saken på nytt. GVS ønsket deretter å bruke Frøsetøran, der Mesta hadde hatt sitt asfaltverk. Det nedlagte asfaltverket skal imidlertid gå tilbake til landbruksformål, og GVS fikk i 2010 tillatelse fra n til å bruke dette området i to år inntil det blir funnet et annet område. I den forbindelse har n sammen med GVS funnet ut at man ønsket å etablere øvingsfeltet på Kvasshyllan, der det var tenkt i utgangspunktet. Planområdet ligger vest for og ovenfor Engan, lengst nord på Støren, like ved vegen som går opp til Kvasshyllan. Det er ikke aktivitet i området i dag. Det foreslås lagt til rette for gjenbruk av det gamle sandtaket til øvingsfelt i anleggsfagene med adkomstveg og omkringliggende grøntområder. Planområdet foreslås regulert til formålene øvingsområde for anleggsfag, veg, grøntareal i tilknytning til veg, grøntstruktur og vegetasjonsskjerm. Ifølge plan- og bygningslovens skal n sende reguleringsplanforslaget på høring og legge det ut til offentlig ettersyn. Denne myndigheten er i Midtre Gauldal delegert til NPMutvalget.

6 Vurdering Vi mener at øvingsfelt vil være en fornuftig etterbruk av det nedlagte sandtaket til Støren Betong. Direktoratet for mineralforvaltning har også i tidligere uttalelser støttet oss på det, og har sagt spesielt om området på Kvasshyllan at det vil gi en øvingssituasjon som ligner mye på et massetak i drift og derfor vil egne seg godt til formålet. Braas nabomerknader har knyttet seg spesifikt til situasjonen med grøfter, bekker og stikkrenner. Vi synes ikke at disse detaljene trenger å innarbeides i selve reguleringsplanen, men de har blitt presentert for anleggslinja som på faglig grunnlag ser på innspillet. Asplan Viaks uttalelser på vegne av Opplysningsvesenets Fond uttaler seg som grunneier i denne saken. De har ingen ting i mot tiltaket, som vil bygge på en leieavtale de inngikk med GVS i Det er ikke funnet automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Selv om planområdet ligger i utløpsområde for snøras og for en liten del av det øverste området steinsprang, regner vi risikoen for å være liten for disse hendelsene. Muntlig har NVE sagt at aktsomhetskartene på skrednett er for generelle, og det kommer frem av forhåndsuttalelsen også. I forbindelse med områdereguleringen på Engan vil det bli laget en nærmere vurdering av risikoen for ras og skred, og vi vil etter hvert få et mer realistisk bilde. Vi føler oss trygg på at en nærmere gjennomgang av området vil vise at faren for snøskred og steinsprang er så liten at vi ikke trenger spesiell varsomhet i forhold til det. Imidlertid ser vi at tiltak innenfor øvingsfeltet kan kunne føre til fare hvis de utføres på feil måte. Vi har derfor gitt bestemmelsene for øvingsfeltet en slik form at tiltak som kan føre til ras eller utglidninger ikke vil være tillatt, og satt en maksimal skråningsvinkel ved stans i opplæringen for å motvirke dette. Også i forhold til bekken har vi lagt inn bestemmelser som skal motvirke gjentetting. Fylkesn nevner begrensning av driftstiden. Dette er lagt inn i bestemmelsene. Trafikksikkerhet er tatt vare på ved generell bestemmelse om oversiktlighet og trafikksikkerhet i kryss og avkjørsler. Dette knytter seg til avkjørselen fra Engan, som vil bli en del av områdereguleringen på Engan senere. Hensynet til de nærmeste naboene er ivaretatt i og med at det reguleres inn en særskilt vegetasjonsskjerm mellom øvingsfeltet og nærliggende boliger med strengere bestemmelser enn for resten av grønnstrukturen i planområdet. Støyen vil i tillegg bare være konsentrert om noen timer på dagen, noen uker av året siden det er undervisningsopplegg som skal foregå. Det er heller ikke snakk om knusing av stein, uttransport av masser eller stein eller annen bruk av faste installasjoner som skaper støy. Uten å ha undersøkt det nærmere går vi ut fra at støyen vil være innenfor grenseverdiene i retningslinje T Vi mener det ikke er grunn til å tro at det er forurensning i grunnen, i og med at området har vært brukt til uttak av masser og ikke til typisk forurensende virksomhet. I tillegg er det gamle sandtaket ryddet og opprydningen godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning, noe som støtter oss i oppfatningen av at det ikke skulle være gjenværende forurensning der.

7 Vurdering etter naturmangfoldsloven er gjort i planbeskrivelsen. Vi har ikke laget noen særskilt ROS- (Risiko- Og Sårbarhets-) analyse for planen fordi vi mener virkningene av det regulerte tiltaket er så små at det ikke er nødvendig i dette tilfellet. De forholdene vi ser kan ha betydning for risiko og sårbarhet er beskrevet i planbeskrivelsen. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal legger reguleringsplan områderegulering for Kvasshyllan øvingsfelt ut til offentlig ettersyn og høring etter plan- og bygningslovens