MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 10:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til eventuelt tlf Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl. 08:15. Orientering om Himdalen (KLDRA) ved IFE v/sikkerhetssjef Ole Reistad Kl 12:00 Lunsj SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 29/15 REFERATER FORMANNSKAPET Formannskapet: 30/15 SKOLEEIERANALYSEN I AURSKOG-HØLAND /15 OVERORDNET RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) - TILLEGGSLISTE 32/15 HØRING - FREMKOMMELIGHETSSTRATEGI FOR BUSS I AKERSHUS FRIST: /15 SUPPLERINGSVALG TIL VALGKOMITEEN FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNES AKSJESELSKAPER 34/15 ORDFØRER ORIENTERER FORMANNSKAPET /15 RÅDMANNEN ORIENTERER FORMANNSKAPET /15 EVENTUELT FORMANNSKAPET

2 Plansaker: 37/15 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS BYGGEFORBUD I 100-METERSBELTET - TILBYGG PÅ HYTTE OG NY UTEBOD PÅ EIENDOMMEN 182/3/1 38/15 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLANEN FOR BRÅTE, NATTRAVNLIA OG PENGEÅSEN, FOR PÅBYGG PÅ TANNKLINIKK PÅ 120/173 39/15 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV KÅRBOLIG PÅ 76/4, HEMNES Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 29/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 2201/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/525 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 REFERATER FORMANNSKAPET Vedlegg: 1. Høringer 2. Referat fra møte i Bygdebokkomiteen Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus av riving av låve på Vestre Bunæs klage tillatelse 4. Protokoll fra møte i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 5. Protokoll fra møte fra eldrerådet 6. Protokoll fra møte fra lokalt samarbeidsutvalg for fastlegeordningen Rådmannens innstilling:. Referatene tas til orientering.

4 SAK NR.: 30/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 612/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/156 Saksbeh.: Christian Holmedahl Arkivnøkkel.: 009 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /15 Formannskapet /15 Kommunestyret / SKOLEEIERANALYSEN I AURSKOG-HØLAND 2014 Vedlegg: 1. Forslag til gjennomføring høsten Oppfølging av skoleeieranalysen 2014 notater fra arbeidsgruppa 3. Skoleeieranalysen 2014 Saksopplysninger: Komite for oppvekst og utdanning har i samarbeid med administrasjonen gjennomført skoleeieranalysen i desember Skoleeieranalysen er et refleksjons- og analyseverktøy til bruk i utarbeidelse og oppfølging av tilstandsrapporten. Det skal være en hjelp til å ivareta opplæringslovens krav om et forsvarlig kvalitetssikringssystem, jfr Opplæringslovens Den skal bidra til en prosess der ulike aktører som representerer skoleeier, diskuterer ansvarsområder og kvalitetsutvikling. Samt bidra til å forbedre arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen gjennom en bevisstgjøring av kommunens forbedringspotensial. Skoleeierrepresentanter (både politisk og administrativt nivå) har gjennomført analysen: Informantgruppen skulle vurdere kommunen opp mot tegn på god praksis (del B- elektronisk undersøkelse): Komité for oppvekst og utdanning(7) Rådmannen Ordfører Skolefaglig administrasjon(2) I komite 1. desember nedsatte man en arbeidsgruppe som skulle oppsummere resultater og vurderinger, før saken ble skrevet og analysen ble lagt fram for komiteen. Arbeidsgruppa var slik sammensatt: Fra administrasjonen: Grethe Rønning og Christian Holmedahl Fra komiteen: Per Bernhard Jacobsen, Line Halvorsrud, Jon Vollset

5 Arbeidsgruppas vurderinger ligger til grunn for videre behandling av skoleeieranalysen og forslag til tiltak. Relevante bestemmelser: Opplæringslovens Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Føyd til med lov 27 juni 2003 nr. 69 (ikr. 1 aug 2003, etter res. 27 juni 2003 nr. 774), endra med lover 2 juli 2004 nr. 69 (ikr. 1 sep 2004, etter res. 2 juli 2004 nr. 1064), 19 juni 2009 nr. 94 (ikr. 1 aug 2009, etter res. 19 juni 2009 nr. 675). Vurderinger: Som det fremgår av saksopplysningene over skal komiteen drøfte arbeidsgruppa innspill. Ut fra dette skal komiteen komme fram til prioriterte satsningsområder. Videre vurderinger må derfor framkomme av komiteens arbeid og endringer i skoleeieranalysen. Økonomiske vurderinger: Det antas at det ikke må iverksettes tiltak på skoleeiernivå som vil få økonomiske konsekvenser utover allerede vedtatte budsjett. Rådmannens innstilling:. Gjennomgangen av analysen skjer i selve komitemøtet. På bakgrunn av dette defineres forslag til tiltak under analysens punkt D. Behandling i KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Representantene Line Halvorsrud (SV) og Inger Lise Nøstvik (H) fremsatte følgende fellesforslag til pkt. D konklusjoner og prioriteringer: «1. Det legges til rette for bedre kommunikasjon og tilbakemelding mellom de ulike nivåene i kommunen, herunder: - Avklaring av roller/ansvar/myndighet 5

6 - Mål for læringsresultater - Dokumentasjon av skolenes utviklingsarbeid - Kvalitetsforbedrende tiltak 2. Det tas initiativ til et møte mellom komitè og rektorene på våren, ut fra en bestilling fra komiteen på hva de ønsker å høre om (for eksempel ressursbehov). 3. Ny politisk komitè gis skolering/kompetansehevning i skolefaglige områder.» Ved votering ble fellesforslaget enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Som konklusjon og prioritering i pkt D i skoleeieranalysen 2014 foreslås: 1. Det legges til rette for bedre kommunikasjon og tilbakemelding mellom de ulike nivåene i kommunen, herunder: - Avklaring av roller/ansvar/myndighet - Mål for læringsresultater - Dokumentasjon av skolenes utviklingsarbeid - Kvalitetsforbedrende tiltak 2. Det tas initiativ til et møte mellom komitè og rektorene på våren, ut fra en bestilling fra komiteen på hva de ønsker å høre om (for eksempel ressursbehov). 3. Ny politisk komitè gis skolering/kompetansehevning på skolefaglige områder. 6

7 SAK NR.: 31/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 816/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/3395 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: X20 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for helse og rehabilitering /15 Komite for oppvekst og utdanning /15 Komite for teknisk drift og kultur /15 Formannskapet /15 Kommunestyret / OVERORDNET RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) - TILLEGGSLISTE Vedlegg: 1. ROS-analyse for drivstofflevering ved strømbrudd 2. ROS-analyse for flytrafikk Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak nr. 36/14 fra møte om overordnet og helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Saksopplysninger: Kommunestyret behandlet i møte 16. juni 2014 (sak nr. 36/14) overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for Aurskog-Høland kommune. Kommunestyret fattet vedtak om at en i tillegg skal utrede: a) Hva er dimensjonering og utforming av drivstofflagring i planene? b) Vurdering av flyulykke med bakgrunn i at vi ligger i innflygningssonen til Gardermoen. Rådmannen har valgt å utarbeide ROS for disse hendelsene tilsvarende det som er gjort for øvrige uønskede hendelser. Når det gjelder dimensjonering og utforming av drivsstofflagring er i tillegg mulighetene for drivstofflevering ved strømstans vurdert. Relevante bestemmelser: 2 i forskrifter om kommunal beredskapsplikt

8 Vurderinger: Drivstofflagring: Det går fram av ROS-analysen at det er lite lagring av drivstoff for beredskap. Dette har sammenheng med at det ikke har vært noen hendelser med mangel på drivstoff, og at drivstoff har begrenset levetid. Det er som et tiltak foreslått at kommunen går til anskaffelse av en beredskapstank til bruk i kommunale funksjoner. Flytrafikk i luftrommet over kommunen Det er første gang det er utarbeidet en ROS for flytrafikken. Kommunen kan i liten grad påvirke flytrafikken, men kommunen må være forberedt på at et havari kan skje. Luftfartstilsynet sier imidlertid i e-post til kommunen at et havari er meget usannsynlig. Kommunens planer om å få rutiner for etablering av et pårørende og evakueringssenter vil kunne være en viktig ressurs i en gitt situasjon. En egen sak om dette blir lagt fram for kommunestyret senere. Økonomiske vurderinger: Anskaffelse av beredskapstank for drivstoff må vurderes nærmere i budsjettsammenheng. Rådmannens innstilling:. Risiko- og sårbarhetsanalyse for drivstofflevering ved strømbrudd og flytrafikk tas til orientering. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Risiko- og sårbarhetsanalyse for drivstofflevering ved strømbrudd og flytrafikk tas til orientering. Behandling i KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Representanten Line Halvorsrud (SV) fremmet følgende tillegg til innstillingen på bakgrunn av forslag fra representanten Jon Vollset: «Det vises til tidligere ROS-analyse i kommunestyresak nr. 36/14 fra møte om mobiltelefondekningen, og vil anbefale at denne saken purres opp.» Forslaget ble enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Risiko- og sårbarhetsanalyse for drivstofflevering ved strømbrudd og flytrafikk tas til orientering med følgende tillegg: Det vises til tidligere ROS-analyse i kommunestyresak nr. 36/14 fra møte om mobiltelefondekningen, og vil anbefale at denne saken purres opp. 8

9 Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Risiko- og sårbarhetsanalyse for drivstofflevering ved strømbrudd og flytrafikk tas til orientering. 9

10 SAK NR.: 32/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 2333/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/60 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: N11 &13 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 HØRING - FREMKOMMELIGHETSSTRATEGI FOR BUSS I AKERSHUS Vedlegg: 1. Framkommelighetsstrategi for buss i Akershus, dokumentets sammendrag. 2. Pkt Beskrivelse og vurdering av anbefalte tiltak. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsbrev fra Akershus fylkeskommune mottatt om framkommelighetsstrategi for buss i Akershus. Framkommelighetsstrategi for buss i Akershus, rapport 4. juli Saksopplysninger: Fra Akershus fylkeskommune har vi fått oversendt til høring Fremkommelighetsstrategi for buss i Akershus. Det er Statens vegvesen og Ruter som har utarbeidet strategien, og den skal legges til grunn for fremtidige prioriteringer i Samferdselsplanens handlingsprogram. Framkommelighetsstrategien synliggjør en rekke tiltak som vil forbedre fremkommeligheten for buss i Akershus. Strategien presenterer tiltak både på lang og kort sikt, og mange tiltak krever store inngrep og investeringer. Strategien ligger etter rådmannens vurdering på overordnet nivå, der et langsiktig mål er full fremkommelighet med egne kollektivtraseer. Mål for framkommelighet regnes i gjennomsnittlig reisehastighet og at 80 % av avgangene skal være i rute. Dette regnes som viktige tiltak for et attraktivt kollektivtilbud. Rådmannen vil konsentrere oppmerksomheten mot den såkalte nord-øst korridoren. Her er følgende strekninger oppført som problemområder: riksvei 159/Lørenskog, rv 22/Fetsund og rv 4/Nittedal. Lillestrøm beskrives på følgende måte: Buss i blandet trafikk påvirkes av bilkø. Mange kryss og fotgjengere hindrer trafikkflyt enda mer. Ugunstige svingebevegelser fra Adolf Tidemandsgate til Parkallen medfører lang

11 kjøretid. Flere kryss er signalregulerte og har buss i flere retninger, som vanskeliggjør prioritering. Kronglete adkomst inn og ut fra bussterminalen gir ekstra kjøretid for pendlende busser. Tett holdeplassavstand i sentrum gir lang reisetid. Lillestrøm er ett av tettstedene som anbefales behandlet særskilt gjennom sentrumspakker, og det refereres til at Skedsmo kommune og Statens vegvesen har startet arbeidet med veg og gateplan for Lillestrøm. Framkommelighetsstrategien foreslår ellers tiltak som er knyttet til strekningsvise tiltak på fylkesveier og knutepunkt. Det sies at pågående arbeid med regional plan for areal og transport vil gi viktige føringer for samarbeid og gjennomføring på tvers av forvaltningsnivåene. Den regionale planen (plansamarbeidet) vil være et grunnlag for videre prioritering av tiltak i handlingsprogram på fylkesveger. Vurderinger: Selv om det er påpekt framkommelighetsproblemer i Lillestrøm er likevel mange av tiltakene knyttet til andre geografiske steder. I vårt nærområde er flere tiltak tenkt gjennomført i Lørenskog/A-hus området. En egen sentrumspakke for Lillestrøm synes bra. For Aurskog-Høland er framkommelighet for rutene 881 og 883 til Lillestrøm, samt rutene 482 og 486 til Oslo av stor betydning. Kommunen bør derfor støtte opp om de overordnede mål i strategien om å opparbeide egne kollektivtraseer. Aurskog-Høland kommune har i en tidligere fase i arbeidet med framkommelighetsstrategien meldt inn følgende: a) Bygging av kollektivfeltet Kringenkrysset Fetsund bru øst Dette er et tiltak som bidrar til et attraktivt og effektivt kollektivtilbud selv om strekningen ikke er mer enn ca 400 meter. Erfaringsmessig er det rushtidskø mot Fetsund bru på østfra, og et kollektivfelt kan anlegges ved uten større kostnader. Ved åpning av ny rv. 22 bortfaller etter all sannsynlighet kollektivfeltet for buss og dette vil medføre at bussen ikke har noen fortrinn framfor privatbilistene. Ved anlegg av kollektivfelt Kringenkrysset Fetsund bru øst vil bussen ha et konkret fortrinn på en strekning som inntil ny kryssing av Glomma vil være en flaskehals. b) Gjenopprettelse av bussholdeplass ved Fetsund bru øst (Sundet) Nåværende runde om holdeplassen Sundet ved Fet rådhus medfører for reisende retning Lillestrøm 3 a 4 minutters forlenget kjøretid. c) Framkommelighet i Lillestrøm sentrum Det anbefales vurdert om busser i østlig retning skal benytte Solheimsgaten Nittedalsgaten fremfor Adolph Tidemandsgate ut fra Lillestrøm. Denne endringen er allerede gjennomført fra , og erfaringene vurderes som gode. Rådmannen kan konstatere at tiltakene under pkt. a) og b) ikke er tatt med i framkommelighetsstrategien, og vil derfor anbefale disse blir tatt med i det videre arbeid. Økonomiske vurderinger: 11

12 Saken har ingen økonomiske konsekvenser for Aurskog-Høland kommune. Konklusjon: Rådmannen foreslår at vi avgir uttalelse i forhold til det som har betydning for oss. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune er opptatt av god framkommelighet for rutene 881 og 883 til Lillestrøm, samt rutene 482 og 486 til Oslo og tilbake. Kommunen støtter derfor opp om de overordnede mål for å bedre framkommeligheten for buss i byer og tettsteder. Aurskog-Høland kommune anbefaler at følgende konkrete tiltak innarbeides i strategien: 1. Bygging av kollektivfeltet Kringenkrysset Fetsund bru øst Dette er et tiltak som bidrar til et attraktivt og effektivt kollektivtilbud, og er begrunnet i saktegående rushtidskø mot Fetsund bru øst. 2. Gjenopprettelse av bussholdeplass ved Fetsund bru øst (Sundet) Nåværende runde om holdeplassen Sundet ved Fet rådhus medfører for reisende retning Lillestrøm 3 a 4 minutters forlenget kjøretid. 12

13 SAK NR.: 33/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 2336/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/340 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: 037 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 SUPPLERINGSVALG TIL VALGKOMITEEN FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNES AKSJESELSKAPER Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Formannskapssakn r. 121/14 fra møte valg av valgkomitè for A-H-Ks aksjeselskaper Saksopplysninger: Det er behov for å gjøre nyvalg til valgkomiteen for kommunens aksjeselskaper. Formannskapet behandlet sak om valg til komiteen i møte 10. juni 2014 (sak nr. 121/14) med følgende utfall: Til valgkomiteen for valg av styremedlemmer til kommunens aksjeselskaper A-H Utbyggingsselskap AS, Neverstua AS og ASVO Bjørkelangen AS velges: - For valgperioden : Arild Henriksen Som leder velges: Svein Brokke for perioden frem til Som nestleder velges: Cathrine Brekken Kolstad for perioden frem til Som varamedlemmer velges: Karin Gulbrandsen for perioden frem til Bernt Øystein Vormeland for perioden frem til Dette betyr at valgperioden for følgende går ut : Leder Svein Brokke Varamedlem Karin Gulbrandsen Varamedlem Bernt Ø. Vormeland Det må etter dette velges: - Ett nytt fast medlem for perioden To nye varamedlemmer for perioden Blant de faste medlemmene må det velges en leder Det bør vurderes om ett av varamedlemmene skal velges for 2 år for bedre kontinuitet.

14 Rådmannen vil stille spørsmål om valgene skal gjøres inn i ny valgperiode. Det er nåværende kommunestyre som har delegert myndighet til formannskapet å velge medlemmer til valgkomiteen. Relevante bestemmelser: Formannskapet er delegert myndighet til å velge medlemmer til valgkomiteen. Jfr. vedtak i kommunestyret (sak nr. 14/12) Vurderinger: Det vises til spørsmålet om valget skal gjøres inn i ny kommunevalgperiode. Rådmannens innstilling:. Som nytt medlem til valgkomiteen velges:. Valget gjelder for perioden til. Som nytt varamedlem til valgkomiteen velges:. Valget gjelder for perioden til. Som nytt varamedlem til valgkomiteen velges:. Valget gjelder for perioden til. Som leder i valgkomiteen velges:. 14

15 SAK NR.: 34/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 2203/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/526 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 ORDFØRER ORIENTERER FORMANNSKAPET

16 SAK NR.: 35/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 2205/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/527 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 RÅDMANNEN ORIENTERER FORMANNSKAPET

17 SAK NR.: 36/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 2206/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/528 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 EVENTUELT FORMANNSKAPET

18 SAK NR.: 37/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 1755/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/2547 Saksbeh.: Kristiane Berg Arkivnøkkel.: GA 182/3, 1 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS BYGGEFORBUD I 100- METERSBELTET MOT VANN OG VASSDRAG TILBYGG TIL HYTTE OG NY UTEBOD PÅ EIENDOMMEN 182/3/1 Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon fra Ann Kristin G. Axten og Michael Axten, datert Uttalelse fra Akershus fylkeskommune, datert Uttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert Situasjonskart datert Situasjonskart datert Fotografier tatt av kommunen under besiktigelse Fotografier tatt av tiltakshaver Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Øvrige tegninger vedlagt byggesaken Saksopplysninger: Det er mottatt søknad om dispensasjon fra kommuneplanens byggeforbud mot vann og vassdrag, for gjenoppføring av revet anneks som nytt tilbygg til eksisterende hytte på eiendommen gnr. 182, bnr. 3, fnr. 1. Tiltakshaver søker også om dispensasjon fra kommuneplanen for å føre opp en mindre utebod på inntil 15 m 2 på hytteeiendommens nordøstre side. Det foreligger allerede en gitt dispensasjon for oppføring av et mellombygg mellom hytte og det nå revne annekset. Vedtaket ble fattet av formannskapet den 7. oktober Etter tips om at det ble bygget i strid med tidligere gitt dispensasjon og tillatelse til tiltak, foretok kommunen en besiktigelse på eiendommen den Det ble da avdekket at annekset var revet i sin helhet, og at tiltakshaver var i ferd med å gjennoppføre annekset som et nytt tilbygg til hytta uten at nødvendige tillatelser og dispensasjon forelå (se vedlagte forklarende situasjonskart, datert ). Kommunen orienterer for ordens skyld om at

19 denne ulovligheten følges opp i en egen sak. Tiltakshaver søker nå om dispensasjon, i et ønske om å formalisere det påbegynte tiltaket i ettertid. Dispensasjonssøknaden begrunnes med at annekset underveis viste seg å være i svært dårlig forfatning og at det nyoppførte tilbygget ikke vil bli større enn annekset som nå er revet og tilbygget det ble gitt tillatelse til i Søker viser også til at tiltaket ligger på baksiden av hytta sett fra vannet og derfor vil være lite synlig fra vannet. Det vises også til at det går en kommunal vei mellom tiltaket og vannet, hvilket tilsier at allmennhetens tilgang til vannet ikke blir påvirket. Søker viser til de samme forhold når det gjelder den omsøkte uteboden. Søknad om dispensasjon samt tillatelse til tiltak er nabovarslet. Det er ikke innkommet merknader fra berørte naboer. Verken Akershus fylkeskommune eller Fylkesmannen i Oslo og Akershus kommet med innsigelser til det omsøkte tiltaket. Akershus fylkeskommune legger til grunn i sin uttalelse at det ikke er noen kjente fornminner i området. Fylkeskommunen oppfordrer imidlertid om at kommunen ved en eventuell innvilgelse av dispensasjonssøknaden, gjør tiltakshaver oppmerksom på at alle fornminner er fredet, også slike som ikke er registrert. Relevante bestemmelser: Kommuneplanens punkt 3.1 slår fast at det i 100-metersbeltet langs vann og vassdrag, skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Videre følger det av samme punkt, annet avsnitt, at andre tiltak enn fasadeendring ikke kan settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Av naturmangfoldloven 7 følger det at prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om dispensasjon fra godkjente planer: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens 19

20 bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.. Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Det viktigste hensyn bak kommuneplanens bestemmelse i punkt 3.1 om byggeforbud i 100-metersbeltet vurderes å være: Sikre allmenhetens tilgang til vann og vassdrag. Naturhensyn, herunder hindre forurensning, samt uheldig påvirkning av vann, vassdrag og dyreliv. Andre samfunnsinteresser. Hytta har ikke direkte strandlinje. Mellom hytta og sjøen går det en kommunal vei og et jorde. Det er rådmannens vurdering at ingen av de omsøkte tiltakene vil påvirke allmennhetens tilgang til sjøen i særlig grad. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder ved forvaltning av fast eiendom. Kommunen har vurdert naturmangfoldloven 8-12 i tilknytning til omsøkt tilbygg. Det er i den forbindelse gjort søk i tilgengelige databaser for natur og miljø uten funn. Det er rådmannens vurdering at tiltaket heller ikke ellers medfører inngrep som vesentlig påvirker naturmangfoldet i området, og således at naturmangfoldloven 8 12 ikke vil være til hinder for å innvilge omsøkt dispensasjon. Naturhensyn, samfunnsinteresser og allmennhetens tilgang til områdene vurderes ikke å bli berørte av tiltaket. De omsøkte tiltakene vurderes således ikke å påvirke de hensyn byggeforbudssonen mot vann og vassdrag er ment å ivareta. Det er etter dette rådmannens vurdering at dispensasjon bør kunne innvilges. Økonomiske vurderinger: Avgjørelsen om å gi eller ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel medfører ikke kostnader for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme frem til at den omsøkte dispensasjonen ikke tilsidesetter hensynene bak kommuneplanens bestemmelse om byggeforbud i 100-metersbeltet, og at fordelen ved å innvilge dispensasjonen er klart større enn ulempene. Formannskapet kan da innvilge dispensasjonssøknaden. Kommunen vil da ha hjemmel til å godkjenne det omsøkte tiltaket i den etterfølgende behandlingen. 20

21 Formannskapet kan avslå den omsøkte dispensasjonssøknaden. Et slikt vedtak kan begrunnes med at hensynet bak plan- og bygningslovens formålsbestemmelse jfr. 1-1 og/eller at kommuneplanens bestemmelse i punkt 3.1 blir vesentlig tilsidesatt. Avslaget kan også begrunnes med at fordelen ved å innvilge dispensasjonen ikke er vesentlig større enn ulempene. Dersom søknad om dispensasjon avslås, vil tiltakshaver ikke kunne gjennomføre sitt omsøkte tilbygg, da kommunen vil mangle hjemmel for å godkjenne tiltaket. Konklusjon: Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak kommuneplanens bestemmelse om byggeforbud i 100-metersbeltet i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Rådmannen finner etter dette grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknad med hjemmel i plan- og bygningslovens Rådmannens innstilling:. 1. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse om byggeforbud i 100- metersbeltet, jfr. planens punkt 3.1, godkjennes i henhold til søknad datert Omsøkt dispensasjon vurderes ikke å tilsidesette de hensyn kommuneplanens bestemmelse skal i vareta. Fordelen ved å innvilge dispensasjonen vurderes som klart større enn ulempene. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven

22 SAK NR.: 38/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 2166/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/364 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: GA 120/173 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLANEN FOR BRÅTE, NATTRAVNLIA OG PENGEÅSEN, FOR PÅBYGG PÅ TANNKLINIKK PÅ 120/ 173 Vedlegg: 1. Søknad datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Gjeldende reguleringsplan Saksopplysninger: Eksisterende tannklinikk på boligfeltet har behov for å utvide grunnet tiltagende kariusproblemer i Hemnesområdet. Det er også behov for tilrettelegging for rullestolbrukere. I og med at tannklinikk er noe annet enn boligformål, krever utvidelsen en dispensasjon fra reguleringsplanen, derav søknaden. Naboer er varslet. Det foreligger ingen merknader. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningslovens 19-2: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Vurderinger: Det foreligger samfunnsmessige grunner som tilsier at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at søknaden innvilges.

23 Rådmannens innstilling:. Formannskapet godkjenner søknaden datert om dispensasjon fra reguleringsplanen for Pengeåsen, Nattarvnlia og Bråte for påbygg på tannklinikken på gnr.120, bnr.173. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens Vedtaket kan påklages etter forvaltningslovens bestemmelser innen 3 uker. 23

24 SAK NR.: 39/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 2167/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/65 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: GA 76/4 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV KÅRBOLIG PÅ GNR.76, BNR.4, HEMNES Vedlegg: 1. Søknad datert Oversiktskart 3. Detaljkart Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Uttalelse fra Statens vegvesen datert Uttalelse fra fylkesmannen datert Saksopplysninger: Omsøkte kårbolig ligger i et område med muligheter for spredt boligbygging på nærmere angitte kriterier. Det søkes om dispensasjon fra følgende to kriterier: Fradeling kan ikke skje nærmere dyrka mark enn 30 meter. Byggegrense mot fylkesvei er 50 meter. Søknaden innebærer ingen endringer i arealbruken, utover at eksisterende kårbolig blir skilt ut som egen boligtomt. Naboer er varslet. Det foreligger ingen merknader. Uttalelsene fra overordnet myndighet inneholder heller ingen merknader. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningslovens 19-2.

25 Vurderinger: Oppføring av kårbolig er ikke lenger aktuelt på landbrukseiendommer. Tidligere oppførte kårboliger tillates fradelt dersom forholdene ellers ligger til rette for det. I denne saken foreligger ingen merknader verken fra naboer eller overordnet myndighet. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at søknaden innvilges. Rådmannens innstilling:. Formannskapet godkjenner søknaden datert om dispensasjon fra avstandskravene i kommuneplanens arealplanbestemmelser punkt 3.2, vilkårene a) og g), for fradeling av kårbolig gnr.76, bnr.4. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens Vedtaket kan påklages etter forvaltningslovens bestemmelser innen 3 uker. 25