SOSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Databeskrivelse: Stedsnavn

Transkript

1 Databeskrivelse: Databeskrivelse: Stedsnavn Statens Kartverk september 2001

2 Databeskrivelse: Historikk og status Spesifikasjon av STEDSNAVN ble første gang utgitt av FKB arbeidsgruppe høsten Den videre behandling framgår av tabellen nedenfor: Kapittelversjon Dato Utført av Grunnlag for endringen G. Langerak Diverse FKB/Geovekst høringsseminarer Innspill fra stedsnavnansvarlig i Kartverket M. Borrebæk IT-Tjenesten roduktspesifikasjon S-6-SKLD Versjon 1.0, M. Borrebæk IT-Tjenesten Implementering av objekt-id for å knytte sammen flere navneenheter til samme navneobjekt SSI-gr. 9 Generell gjennomgang av SSI-standarden med oppdatering i henhold til spesifikasjonsendringer av og SSI-gr. 9 Feilrettinger Kent Jonsrud Små justeringer SSI-sekretariatet 3.1(uoff.) Johnny Andersen Små justeringer; suppleringer ppdr.ansv. SSR Johnny Andersen Små justeringer (uoff.) ppdr.ansv. SSR Johnny Andersen Små justeringer; suppleringer (uoff.) ppdr.ansv. SSR Johnny Andersen Små suppleringer (uoff.) ppdr.ansv. SSR Johnny Andersen Små suppleringer (uoff.) ppdr.ansv. SSR (uoff.) Johnny Andersen ppdr.ansv. SSR Generell gjennomgang av SSI-standarden med oppdatering i henhold til spesifikasjonsendringer av SSI-sekretariatet Gitt offisiell versjon 3.1 som resten av standarden (uoff.) Johnny Andersen ppdr.ansv. SSR Generell gjennomgang av SSI-standarden. Suppleringer til ny versjon av SSI-sekretariatet Gitt offisiell versjon 3.2 som resten av standarden SSI-sekretariatet Ingen endringer. Forvaltningsansvarlig for stedsnavn Nils Jørgen Gaasvik Landdivisjonen Tlf SSI-ansvarlig SSI-sekretariatet IT-tjenesten Tlf ppdragsansvarlig for SSR Johnny Andersen Landdivisjonen Tlf Endringslogg fra versjon 3.2 Generelt for hele SSI-del 2 er tidligere uttrykk Standard (S) endret til åkrevet (). bjekttype er endret fra psjon () til åkrevet (), temakoder er endret fra tidligere Standard (S) til psjon (). Der en egenskap er åkrevet under gitte forutsetninger vises dette med Betinget (B) og betingelse i merknadsfeltet.

3 Databeskrivelse: Innledning 2.1 Spesifikasjonen omfatter Spesifikasjonen omfatter alle stedsnavn som inngår i Sentralt stedsnavnregister - SSR. Denne beskrivelsen baserer seg på den informasjonen en finner i s Håndbok for navnebehandling kapittel 1: Innledning (dat ) og produktspesifikasjon for SSR (S-6-SKLD) v. 1.0 (dat ) med senere endringer (dat og ). I tillegg er det kommet innspill fra (IT-tjenesten, Sjøkartverket og Landdivisjonen). Lov om stadnamn fastsetter at det skal opprettes et sentralt stedsnavnregister. Dette er lagt til (SK) og kalles Sentralt stedsnavnregister (SSR). SSR bygger opprinnelig på navnedatabasen over alle navn som forekom på hovedkartserien Norge 1: i 1989, men er senere oppdatert med navn også fra andre kartserier (Økonomisk kartverk, sjøkart etc). Registeret oppdateres kontinuerlig av SK med alle navnevedtak som gjøres i henhold til lov om stadnamn - av f.eks vegvesenet, kommunene, SK og andre vedtaksinstanser. Forhold som knytter seg til stedsnavns plassering på kart med begreper som font, dimensjon, sperring og tekstmessig plassering er ikke omhandlet i dette kapitlet. Dette er begreper som omhandles under SSI-standardens del 1 : RAKTISK BRUK / punkt Geometrimodell / underpunkt Grafisk element: TEKST 2.2 Formål Spesifikasjonen for registeret: Spesifikasjonen skal dekke forhold vedrørende utveksling av navneinformasjon mellom SSR og brukere av dataene. Spesifikasjonen skal dekke massivregistrering til og ajourhold av SSR. Sentralt stedsnavnregister: SSR skal benyttes i navneforvaltningen, både innad i Kartverket for egen saksbehandling og produksjon, og utad for allmennheten. Utad gjelder det i særlig grad offentlig virksomhet som er pålagt å bruke vedtatte skrivemåter. Videre skal registeret kunne benyttes i forskningsøyemed, både i offentlig og privat virksomhet. SSR skal inneholde alle stedsnavn som er innmeldt til registeret, hvor skrivemåten er vedtatt etter lov om stadnamn (se loven 10 og forskriftene til loven kap VII). I tillegg kan registeret inneholde andre navn som var i offentlig bruk før lov om stadnamn trådte i kraft Det skal leveres data fra registeret på SSI-format, etter angitte utvalgsregler. 2.3 Ambisjonsnivå og framtidige påbygninger Skrivemåter fra arbeidet med kartserien Norge 1: er det første utgangspunktet for offisielle skrivemåter av stedsnavn. Det vil kunne bli en langvarig prosess å få alle andre navn registrert og tilpasset hverandre. En må derfor forvente en del uensartet klassifisering, ulik detaljeringsgrad og ulik framdrift i oppfølgingsfasen. I kommende år vil registeret utvides fortløpende med alle vedtak etter lov om stadnamn. Det vil også komme inn navn fra Økonomisk kartverk (1:5 000), fra sjøkart og navn som brukes på småskalakart og som dekker større områder.

4 Databeskrivelse: Definisjoner og presiseringer av begrep I dette kapittel definerer vi begreper som benyttes for stedsnavn. SSI-definisjonen for uttrykket er angitt i parentes etter begrepet. Informasjonen deles i 3 klasser. 1. Informasjon om navneenheten som vedtaksmyndigheten må gi opplysninger om. 2. Informasjon om navneenheten som registreringsmyndigheten legger inn. 3. Informasjon om navneenheten som vedtaksmyndigheten kan gi opplysning om. 3.1 Informasjonstyper Den grunnleggende informasjonstypen i SSR er navneenheten. Navneenheten(e) er knyttet til et navneobjekt (geografisk objekt). Variasjoner i skrivemåten av ett og samme navn på samme navneobjekt, regnes som samme navneenhet. F.eks. er Glomma og Glåma samme navneenhet når de står til samme navneobjekt. Forskjellige navn på samme navneobjekt regnes som forskjellige navneenheter. F.eks. er Glåma og Storelva, brukt om samme elv, forskjellige navneenheter. Navn på forskjellige språk på samme navneobjekt regnes også som forskjellige navneenheter. NB! Se merknad under illustrasjonen i kap for forklaring på begrepet samme navneobjekt. Eks.1: orsangerfjorden (norsk), Leavdnjavuotna (samisk) og Lemmivuono (finsk) er tre forskjellige navneenheter. Eks.2: Kautokeino (norsk), Guovdageaidnu (samisk) og Koutokeino (finsk) er tre forskjellige navneenheter, selv om en som i dette eksemplet har å gjøre med lån fra et språk til et annet språk. Følgende informasjon knyttes til hver navneenhet og skal samtidig kunne brukes ved utvalg av informasjon, evt. i kombinasjon med hverandre: Informasjon om navneenheten som vedtaksmyndigheten må gi opplysninger om, og som skal kunne brukes ved utvalg. Ved vedtak av vedtaksmyndighet og ved utvalg Myndighet: (SNMYND) Vedtaksmyndighet for navneenheten. ~ ~ Statens vegvesen ~ ostdirektoratet ~ Kommune ~ rivat eier ~ etc Statusdato: (SNDAT) Dato for vedtak om skrivemåte. Endres status, så endres dato Administrativ tilhørighet: (KMM, KSGN) Sokn, kommune(r), fylke(r) Skrivemåter (navneformer) på navneenheten: (SNAVN). Ren tekst

5 Databeskrivelse: Språk/språkform: (SNSRÅK) Norsk, finsk, nord-, sør- og lulesamisk Navneobjekttype: (TTEMA + NAVNTYE) Hva slags navneobjekt navneenheten står til. Hovedinndelingen (TTEMA) har som utgangspunkt vært den vanlige SSI-inndelingen. I tillegg er det en underinndeling (NAVNTYE) som baserer seg på objekttyper som har kommet frem etter innspill fra forskjellige fagmiljøer. Kun objekttyper som står nevnt i SSI-hovedkapitel STEDSNAVN, kan brukes. Hvis disse ikke dekker begrepet en ønsker å forklare, skal nye forslag legges frem for oppdragsansvarlig for stedsnavn for godkjenning før de brukes i registeret (se innledning). Navneobjekttypen er en filologisk klassifisering, og ikke sammenlignbar med vanlige temakoder på fysiske objekter. F.eks. vil navnetypene hei (4), høyde (5), ås (6), rygg (7) og haug (8) ikke eksistere som enkeltstående begreper i henhold til temakoder i SSI-manualen. Der vil de være spesielle objektbegreper under EN temakode i SSI-hovedkapittel HØYDEINFRMASJN Typestatus: (SNTYSTAT) Hoved-, side- eller undernavn. Begrepene side- eller undernavn kan brukes hvis to eller flere navn på samme språk er i bruk på samme navneobjekt, f.eks en fjelltopp med skrivemåter fra to dalfører. Et sidenavn er like mye brukt som et hovednavn, men av presentasjonshensyn på kartet, har man har valgt ett navn som hovednavn. Begrepet undernavn brukes hvor navnet er i mindre bruk enn hoved-/sidenavn. Hvis det er i bruk ett eller flere navn på et annet språk på samme navneobjekt, skal disse registreres som egne navneenheter med begrepene hovednavn, sidenavn og undernavn. Dette gjelder også når navneenheten er lånt fra et språk til et annet språk. Eks Kautokeino (norsk) og Guovdageaidnu (samisk). (se også avsnitt 3.1 Informasjonstyper ). Hvis det er to navn fra to forskjellige språk, skal begge registreres som hovednavn Navneobjektkoordinat: Hvert enkelt objekt (geografisk objekt) som navnsettes, har en navneobjektkoordinat. Koordinaten angir det geografiske punktet, linjen eller området navnet er knyttet til. Begrepet navneojektkoordinat brukes når navnet (navneenheten) registreres i SSR første gang. Koordinaten vil da være hovedkoordinaten for navnet. Ved etablering av SSR har navneobjektkoordinaten automatisk fått koordinatverdien til den første innleste forekomsten. For objekter med flere forekomster og stor utstrekning vil derfor navneobjektkoordinaten være tilfeldig plassert i forhold til et representativt punkt for objektet. ver tid vil den oppgraderes til å representere den mest representative forekomsten, f.eks våningshuset på et gårdsbruk, munningen på en elv eller bekk, tyngdepunktet på et flateobjekt Skrivemåtekoordinat: Hvert enkelt objekt (geografisk objekt) som navnsettes, kan ha flere skrivemåter som hver vil få en skrivemåtekoordinat. Hvis navneobjektet er registrert kun en gang, vil skrivemåtekoordinaten også være identisk med navneobjektkoordinaten og forekomstkoordinaten. Hvis navneobjektet har en stor utstrekning, vil navnet kunne ha flere skrivemåter som representeres av flere forekomster hvor koordinatene er forskjellige. Ved store elver, vil elva ved hver ny skrivemåte; f.eks av typen Glomma eller Glåma; få en ny skrivemåtekoordinat. (Se avsnitt 5.2 som ved tegning viser forholdet.) Forekomstkoordinat: Hvert enkelt objekt (geografisk objekt) som navnsettes kan ha flere forekomster av samme skrivemåte som hver gis en forekomstkoordinat. Hvis navneobjektet er registrert kun en gang, vil forekomstkoordinaten være identisk med navneobjektkoordinaten og skrivemåtekoordinaten. Et navn (navneenhet) kan ha flere forekomster av samme skrivemåte for samme navneobjektet. Dette betyr at et kart kan ha et navn (skrivemåte) flere steder på kartet. Samtidig kan samme navnet opptre på flere kart. Dette vil særlig gjelde når navneobjektet har stor/lang utstrekning f.eks Hardangervidda, Mjøsa eller Glomma / Glåma. Navnet kan da

6 Databeskrivelse: 2-6 være koordinatfestet to eller flere ganger innenfor samme kartserie. (Se avsnitt 5.2 som ved tegning viser forholdet). Alle kartserier eks. 1:500, 1:1 000, N5, N250 KARTDATA, sjøkart etc. skal digitaliseres med forekomstkoordinater GAB-identifikasjonsnummer: (SNGAB) Alle navneenheter som også ligger i GAB-registeret, skal over tid gis et GAB-identifikasjonsnummer. Vedtaksmeldinger til SSR skal inneholde dette nummeret. Det vil gjelde for alle typer eiendommer (bruk (gard), bolig (villa), hytte, tomt, skogeiendom etc), adresser og gater/veger. Hvis det ligger en bygning på eiendommen, og navneenheten naturlig også står til denne, skal navnet legges til bygningskoordinaten. Eks. For en gård skal navnet legges til hovedvåningshuset, for en villaeiendom skal navnet legges til boenheten. Det unike bygningsnummeret skal brukes. Id-nummeret vil sammen med SSR-nummeret brukes ved overføring av opplysninger om vedtatt skrivemåte for navneenheten fra SSR-registeret til GAB-registeret. Det opprettes en forbindelse mellom SSR og GAB for overføring av data. Det forutsettes at navneobjektkoordinaten som ligger i GAB, etterhvert brukes for å oppdatere SSR slik at basen får en større nøyaktighet Informasjon om navneenheten som registreringsmyndigheten () legger inn Status etter lov om stadnamn, skrivemåtestatus: (SNSKRSTAT) Godkjent etter gammel ordning Foreslått G F Vedtatt etter ny lov (vedtak på enkeltnavn) Vedtatt etter ny lov (samlevedtak) V S Vedtak påklaget Avslått K A Uvurdert rivat navn Internasjonalt område U I Uttrykket Vedtatt etter ny lov (samlevedtak) med forkortelse S brukes i forbindelse med fellesvedtak for et bestemt navneledd innenfor en kommune, et fylke, kartblad etc. Endringen kan være f.eks. ~Alle flertallsendinger -ane endres til -an. ~Alle -sæter/-sætra endres til -seter/ -setra Status S viser at bare dette ene navneleddet, ikke resten av navnet, er behandlet etter lov om stadnamn. Status rivat navn brukes for navn på private anlegg, virksomheter osv., som ikke omfattes av reglene i lov om stadnamn. for eksempel navn på hotell, turisthytter, industri, fritidsanlegg etc. Status Internasjonalt område brukes når navneobjektet ligger utenfor norsk territorialgrense, dvs. en geografisk mil (7420) m utenfor grunnlinjen, og dermed IKKE omfattes av reglene i lov om stadnamn. (Jf pkt Iverksetjing av lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn i Rundskriv nr v-13/91 fra Kulturdepartementet.) Navneidentifikasjon, navneenhetens id-nummer: (SSR-ID) Et unikt nummer som ikke kan benyttes om igjen Navneobjektidentifikasjon, navneobjektets id-nummer (SSR-BJID)

7 Databeskrivelse: 2-7 Denne identifiserer tilknytning mellom ulike navneenheter på samme navneobjekt. Ulike navneenheter kan knyttes til samme geografiske plassering. I eksemplet under kalles en del av elva Glomma for Storelva. I tillegg er det en sideelv som kalles Nitelva. Denne har geografisk representasjonspunkt i dele mellom Glomma og Nitelva. 1.1.Randselva MERK!! Samme elva kan ha to forskjellige navn. Dette resulterer i to navneenheter til samme fysisk objekt. Dette gjelder KUN når de to navnene dekker samme utstrekning!! Hvis området for det ene navnet dekker bare deler av det andre navnet, er det to forskjellige fysiske objekter!! Den samme vurderingen gjelder også for andre elementer med en utstrekning, f.eks for fjellområder eller sjøområder, og f. eks. for entallsnavn på innsjøer (Nordre Vælsvannet, Søndre Vælsvannet) kontra flertallsnavn på begge/alle (Vælsvanna) Registreringsdato: (SNREGDAT) Dato for første registrering av en skrivemåte knyttet til navneenheten i SSR registeret. Dato for første gang en forekomst er registrert i SSR-registeret Endringsdato: (DAT) Dato for rettelse av generelle navnedata. Endres navnedata, så endres dato. (Rettelse av denne dato skjer i dag under oppdatering av navnedataene automatisk av klientprogrammet SSRSak.) Forekomst: (SNFREK) Hvor navneenheten eller skrivemåten er i bruk - Kartserie, kartblad, om det er i bruk på gjeldende (siste) versjon - Vegskilt fra Statens vegvesen etc. NB Ved innlegging av nye navnevedtak skal det som minimum alltid være registrert begrepet Uspesifisert Eks. 1 Navnet vil være vurdert og statusen (SNSKRSTAT) kan f.eks være G (godkjent) eller V (vedtatt etter ny lov ), men av redaksjonelle grunner har det ennå ikke vært aktuelt å plassere navnet på kart eller andre presentasjonsformer. Eks.2 Hvis skrivemåten ikke er godkjent etter navnebehandling etter den nye lov om stadnamn, vil skrivemåtestatusen (SNSKRSTAT) være A (avslått). (Feltet (KARTID) kan for eldre data være blankt.)

8 Databeskrivelse: Arkivnummer: (SNARKIV) Alle navnevedtak gis et arkivnummer lik navnesakens arkivnummer. Arkivnummeret refererer til kommune og år. Arkivnummersystemet utarbeides og vedlikeholdes i samarbeid med forvaltningsansvarlig for stedsnavn. Arkivnummeret består av året navnesaken ble startet, saksnummer innenfor kommunen og løpenummer innenfor saksnummeret Informasjon om navneenheten som vedtaksmyndigheten kan gi opplysning om Kildeangivelse: (SNKILDE) F.eks. referanse til brev, informanter etc Merknad: (SNMERK) F.eks. opplysning om brukerkrets og brukerfrekvens, historisk opprinnelse, tidligere former, uttale, flertallsform, andre registeridentifikasjonsnummer, henvisning mellom entallsnavn og flertallsnavn som hører sammen, eks. Nordre Vælsvannet, Søndre Vælsvannet, Vælsvanna, henvisning til masseregistrert innleggelse, opplysning om rettelser, o.a. signerte kommentarer.

9 Databeskrivelse: Datamodeller FYSISK BJEKT 1 1,M NAVNEENHET 1 1,M SKRIVEMÅTE 1 1,M FREKMST Tilleggsinformasjon: Alle stedsnavn lagres med det grafiske SSI-elementet.TEKST. Rent syntaktisk vil det derfor være lovlig å ha flere egenskaper og koordinater liggende til et stedsnavn, uten at dette anses å være en del av SSR. Eksempler på dette er kartografisk informasjon som f.eks..dim (Dimensjon),..TSKYV (tekstpunkt), (Grafisk standard) m.m. For nærmere bruk av stedsnavn i kartproduksjonssammenheng, se eget kapittel i SSI-standarden i del 1 RAKTISK BRUK underpunkt TEKST

10 Databeskrivelse: SSI Basisnavndefinisjoner Nedenfor følger definisjoner for aktuelle SSI-basisnavn som er spesielle for denne objektkatalogen og som ikke finnes i den generelle SSI-beskrivelsen. Følgende elementer blir definert: NAVNTYE, SSR, til sammen 2 elementer. 5.1 NAVNTYE (Navnetype) Navnetype er en underinndeling av TEMA-koden, brukt for mer detaljert koding. Denne forteller hva slags begrep navneheten står til. Kun typer som er beskrevet i tabellen kan benyttes. Listen er delt inn i hovedgrupper og undergrupper. Definisjon Kode Forklaring Beskrivelse.DEF..NAVNTYE H4 1 Terrengformer 1 Berg Mindre fjell 2 Fjell Stort fjell 239 Fjellside Vanligvis åpent skrånende terreng i fjellet 3 Fjellområde Stort fjellområde: Rondane, Saltfjellet Lyseheiane 246 Skogområde Stort skogområde: Nordmarka, Bymarka, Finnskogen 247 Landskapsområde Stort landskapsområde: Jæren, Romerike, Grenland, Salten, Varanger 4 Hei Kupert, berglendt, skogløst, høyere beliggende område med beitemark 5 Høyde Mindre terrengform som ikke vurderes som fjell 6 Ås Langstrakt vanligvis skogkledt høydedrag. 7 Rygg Langstrakt terrengform 8 Haug Liten markant terrengform 211 Topp (fjelltopp/tind) Øverste fjelltopp 212 Hylle (hjell) Flatt område i fjellside 245 Fjellkant (aksel) Skulder, "nese 9 Bakke Skråning 10 Li Vanligvis skogkledt skrånende terreng 11 Stup Loddrett eller svært bratt fallende terreng 12 Vidde Fjellområde med lave terrengvariasjoner innenfor området. F.eks. Valdresflyi 13 Slette Åpent, flatt, ikke bevokst område 14 Mo Flatt område, vanligvis skogkledt 15 Dalføre Stor dal: Gudbrandsdalen, Setesdal, Valdres 16 Dal Mellomstor eller liten dal 17 Botn Dalende 244 Senkning Flat forsenkning, dalsenkning 18 Skar Markant senkning i fjell 19 Juv Kløftlignende dal, canyon 20 Søkk Mindre markant. begrenset fordypning 21 Stein F.eks flyttstein i fjellet 22 Heller Steinhule, steinsatt overnattingssted 213 Terrengdetalj Alle typer små naturdetaljer. f.eks sprekker, hulveier, sand-/stein-/grusflater, etc. 2 Vannkontur. 30 Innsjø Stort vann: Altevatnet, Femunden, Mjøsa, Nisser 257 Del av innsjø Mindre deler av store innsjøer 31 Vann 32 Tjern 33 ytt Små dammer, myrpytter 34 Sund Innsnevret område i vann eller vassdrag 35 Vik 36 Elv 37 Bekk 38 Grøft Utgravde vassdrag f.eks dreneringsgrøfter i myr. 39 Foss Rennende vann med stor fallhøyde

11 Databeskrivelse: Stryk Hurtig rennende elv eller bekk 41 s Utløp av elv eller bekk 42 Høl Dyp elvebunn under foss eller ved ende av stryk. 43 Lone Nesten stillestående vik i elv eller bekk. 243 Kilde ppkomme, olle 44 Øy 214 Øygruppe 45 Holme Liten øy 46 Halvøy Større nes med smalt eide mot fastland 47 Nes 242 Nes ved elver Landet mellom to møtende elver. Vanligvis brukt i samiske områder 48 Eid Lavt/smalt parti mellom to vannkanter; elver eller vann. 49 Strand Sand-, grus- eller steindekket område i vannkanten. 50 Bre Større sammenhengende snø- eller isområde. 51 Fonn Liten snø- eller isflate 52 Skjær Stein i vannflaten. 53 Båe Stein under vannflaten. 54 Grunne Lite område under vann 55 Banke Flatt, større undervannsområde 56 Vanndetalj Alle typer : Notér forklaring i merknadsfeltet. 238 Elvemel Bratt sand- eller grus- skråning langs elv 3 Markslag. 60 Skog Alle typer fra stor barskog til vierkratt i Finnmark 61 Myr Alle typer fra gressmyr til våt moldjord. 62 Utmark Ikke inngjerdet beitemark 63 Sva Bart fjell-/steinparti 64 Ur Stein-område 65 Øyr Grusområde i elvemunning 66 Sand mråde over vannkontur 67 Eng Kultivert gressmark 68 Jorde Kultivert dyrknings- mark 69 Havnehage Inngjerdet beitemark 70 Torvtak Sted for uttak av myrtorv / brenntorv / veksttorv. 71 Setervoll Ryddet, gressbevokst område på ei seter, med eller uten hus 72 ark Kultivert område med eller uten trær. 226 Grustak/Sandtak/Steinbrudd Massetak 227 Tømmervelte lass/sted for mellomlagring av tømmer 4 Kystdata 80 Fjord Arm av havet inn i fastlandet 241 Fjordmunning mråde "ytterst" i en fjord 81 Havområde Store områder: Barentshavet Nordsjøen, Atlanterhavet 255 Sjøstykke Del av sjøen, vanligvis innaskjærs eller i kystnære farvann 82 Sund i sjø Innsnevret område mellom øyer eller fastland 83 Vik i sjø Kil, bukt 215 Våg Fjordarm, større vik 84 Øy i sjø Enkelt øy 216 Øygruppe i sjø Flere øyer; f.eks Hvaler, Lofoten 85 Holme i sjø Liten øy i sjø 86 Halvøy i sjø Større nes med smalt eide mot fastland 87 Nes i sjø 88 Eid i sjø Lavt parti i terrenget mellom to sjøkanter 89 Strand i sjø Sand-, grus- eller steindekket område i sjøkanten. 90 Skjær i sjø Stein i vannflaten. 91 Båe i sjø Stein under vannflaten. 92 Grunne i sjø Lite område under vann 93 Renne Undersjøisk dal 94 Banke i sjø Flatt, større undervannsområde

12 Databeskrivelse: Bakke i sjø Skrånende sjøbunn 96 Søkk i sjø Store og små groper på sjøbunnen 97 Dyp (havdyp) mråder meter under havflaten 98 Rygg i sjø Undersjøisk ås 99 Egg Undersjøisk kant mot havdyp 217 Klakk Banke, grunne. (Trøndersk/Nordnorsk uttrykk) 256 Fiskeplass Fiskested, fiskeméd i sjø 5 Bebyggelse 100 By Bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse. (jf Lov om kommuner og fylkeskommuner, 3 pkt 5). 132 Bydel Del av by 101 Tettsted Mindre bebygd område av sentrumskarakter 102 Tettbebyggelse Mindre bebygd område uten sentrumskarakter f.eks boligområder 103 Bygdelag (bygd) Store uregulerte gårdsbruk- og boligområder 104 Grend Mindre uregulerte gårdsbruk- og boligområder 105 Boligfelt Regulert boligområde 106 Borettslag Bofellesskap; vanligvis blokkbebyggelse 107 Industrifelt Regulert område for industrivirksomhet 108 Bruk (gardsbruk) Landbruksbebyggelse som er eller har vært knyttet til jord- og/eller skogbruksdrift. (Vanligvis dss bruks-navn. Som referanse brukes våningshuset.) 109 Enebolig/mindre boligbygg (villa) Hus for fast bosetting, utenom våningshus, jf 108. (Vanligvis dss bruks-navn.) 259 Boligblokk Stort boligbygg med 2 eller flere etasjer hvor det er 5 eller flere boligenheter. 110 Fritidsbolig (hytte, sommerhus) Hus som ikke er ment for fast bosetting. (Vanligvis dss bruks-navn.) 111 Seter (sel, støl) Enklere landbruksbe-byggelse. Kan ha periodisk bosetting, vanligvis sommerstid. 112 Bygg for jordbruk, fiske og fangst Bu, naust, uthus, fjøs 113 Fabrikk Større industrivirksomhet 114 Kraftstasjon Alle størrelser for energi produksjon, (el. og varme) 218 Bergverk (underjord./dagbrudd) Gruve, skjerp 115 Verksted Mindre industrivirksomhet 116 Forretningsbygg Hus for kontor- og servicevirksomhet 117 Hotell ffentlig godkjent overnattingssted 118 ensjonat ffentlig godkjent overnattingssted 119 Turisthytte vernattingsted, serveringssted 120 Skole ffentlig og privat skole 248 Universitet/høgskole ffentlig og privat høyskole og universitet 121 Sykehus ffentlig og privat sykehus 122 Helseinstitusjon Aldershjem, rekreasjonshjem o.l. 123 Kirke Knyttet til Den norske kirke 124 Kapell Knyttet til Den norske kirke 249 Annen bygning for religiøse Synagoge, moske, frikirke, menighetshus, aktiviteter. kloster, gravkapell, bårehus, krematorium. Noter i merknadsfelt hvilken type + dato for merknaden. 125 Forsamlingshus/Kulturhus Teater, kino, samf.hus, grendehus, etc. 126 Vaktstasjon/Beredsskapsbygning Bygning for oliti/brann/los/toll/ambulanse/fly- og skipsovervåkning 127 Militært bygg/anlegg Militærleir 128 Idrettshall Alle typer innendørsanlegg 129 Fyr ffisielle fyr langs kysten. 130 Lykt ffisielle og private lykter langs kysten og i innlandet. 131 Tv/Radio-mast TV/Radio -tårn 228 Hyttefelt ffentlig eller privat navn på hyttefelt 229 Barnehage ffentlig eller privat barnehage 230 oststed (ostkontor) ffisielt poststednavn

13 Databeskrivelse: Adressenavn mfatter et område, ev som supplement til gate-/veiadresse. (Kommunalt adresseområde) 237 Rådhus (komm, fylke, stat) Adm.senteret (-huset) i adm. enheten. 250 Fengsel Fengsel, arbeidskoloni 251 Museum/ Galleri/Bibliotek Alle typer muséum, galleri og bibliotek 252 Garasje/hangarbygg arkeringshus, trikkestall, bussgarasje 6 Samferdsel 140 Veg Formelle vegnavn ellers kode Gate Formelle gatenavn ellers kode Traktorveg 143 Sti Stistrekning, sleper (gamle drifteveier), reindriftsveier 144 Skipslei 145 Ferjestrekning 219 Jernbanestrekning Lang jernbanestrekn. F.eks fotbanen 240 Vegstrekning Fjellovergang, turiststrekning, etc 146 Bru (Angi ett punkt i hver ende for store bruer og ett midt på for små bruer) 147 Klopp Gangbru over sjø og ferskvann 220 Vad Vassested i elv, bekk vann eller sjø. 148 Tunnel Vanlig tunnel, rasoverbygg, undergang. Både gangveg, veg og jernbane. (Angi ett punkt i hver ende for lange og ett punkt midt på for korte tunneler) 149 Kryss (Veg/Gate) (For alle type veger) 150 Vegbom Mindre bomanlegg på privat veg 151 Bomstasjon Større bomanlegg på offentlig veg 152 Grind ort i gjerde 153 arkeringsplass ffentlig og privat 154 Kai Større bryggeanlegg 155 Brygge Mindre bryggeanlegg 156 Ferjelem Ferjested 157 Utstikker Flytende bryggeanlegg 236 Molo Byggverk, utstikkende voll i sjøen 158 Sluse Kunstig løfteanretning for båter i vassdrag 159 Kanal Utgravd vannveg i sjø og ferskvann 160 Ankringsplass F.eks opplagsplass for store båter/skip 221 Havn Sted der båter laster og losser, vanligvis uten bosetting 161 Stasjon Betjent stoppested for jernbane og trikk 162 Holdeplass Ubetjent stoppested for jernbane og trikk 163 Busstopp Stopp for rutegående vegtrafikk 164 Flyplass Landingsplass for rutegående flytrafikk og regulert privat flygning 165 Landingsstripe Landingsplass for privat flygning 232 lass/torg (I tettsted eller by) 7 Eiendommer 170 Eiendommer Matrikulert eiendom 8 Adm. områder 180 Land (ffisielt navn) 181 Fylke (ffisielt navn) 182 Kommune (ffisielt navn) 183 Sokn Kirkesokn 184 Grunnkrets Se også 253 annen adm. inndeling 185 Allmenning (Alle typer. Noter i merknadsfelt) 186 Skytefelt Militære skytefelt. 187 Verneområder (Alle typer både sjø og land. Noter i merknadsfelt) 188 Soneinndeling til havs Fiskerisone, havrettssone, etc. (Noter i merknadsfelt) 253 Annen adm. inndeling Landsdel, bispedømme, prestegjeld, skolekrets, valgkrets, postområde, etc. (Noter i merknadsfelt) 258 Grensemerke Alle typer : Varde, tre, stein, bolt, merke etc 9 Andre 190 Idrettsanlegg (Alle typer utendørsanl. Noter i merknadsfelt) 210 Skytebane istol- eller geværbane (o.l våpen)

14 Databeskrivelse: SSR Stedsnavnsinformasjon 191 Campingplass (Alle typer både for campingvogner og telt) 235 Gravplass Alle typer gravlunder, gravplasser. 192 Skiheis Skitrekk og stolheis. 193 Fjellheis Gondolbane. 194 Slalåm- og utforbakke Alle typer regulerte alpinanlegg. 195 Småbåthavn Regulerte havneanlegg for småbåter 222 Badeplass ffentlige og private badeplasser 223 Fornøyelsespark (Store regulerte anlegg) 196 Rørledning Alle typer rørledninger: lje, gass, vann, etc. 197 ljeinstallasjon (Sjø) Stasjonære oljeinstallasjoner (faste og flytende) 198 Kraftledning Vanligvis store overføringsledninger 199 Kraftgate Store tilførselsrør for kraftanlegg 200 Kabel Alle typer kabler i både sjø og ferskvann. 201 Dam Store reguleringsdammer og små fløtningsdammer 202 Tømmerrenne Kunstig tømmeranlegg 203 Taubane (Uten persontrafikk) Se også Fløtningsannlegg Kunstig fløtingsanlegg 205 Fiskeoppdrettsanlegg (å land, i sjø og i ferskvann) 206 Gammel bosettingsplass Nedlagt bruk, seter, boplass, gamme 207 ffersted Norske, finske og samiske offersteder 208 Severdighet (Notér forklaring i merknadsfeltet med dato!!) 209 Utsiktspunkt 224 Melkeplass Seterplass uten hus. Vanligvis i bratte områder på Vestlandet 225 Annen kulturdetalj Alle typer kulturdetaljer f.eks tårn, fiskeplass, etc. (Notér forklaring med dato i merknadsfeltet) 233 Gjerde Steingjerde, tregjerde etc. 234 Stø Båtstø, båtplass i vannkanten uten naust 254 Varde F.eks merkerøys, steinrøys Definisjon Kode Forklaring Beskrivelse.DEF *...SNAVN T50 <tekst> Navneenhetens skrivemåte uten forkortninger....snsråk T2 Språk. FI Finsk N Norsk SL Lulesamisk SN Nordsamisk SS Sørsamisk.-ID H8 <tall> Navneenhetens ID_nummer..-BJID H8 <tall> Navneobjektets ID_nummer....SNTYSTAT T1 Typestatus. H Hovednavn S Sidenavn U Undernavn...SNSKRSTAT T1 Skrivemåtestatus. A Avslått F Forslag G Godkjent I Internasjonalt område K Vedtak påklaget rivat S Vedtatt (samlevedtak) U Navn uvurdert V Vedtak (enkeltvedtak)...snmynd T5 <tekst> Vedtaksmyndighet for navneenheten....sndat DAT <dato> Dato for status (vedtatt o.l.)....snregdat DAT <dato> Dato for første registrering.

15 Databeskrivelse: SNFREK * K*) Forekommer i produkt og på kartblad. Eks.:...SNFREK N Eks.:...SNFREK N5 C RDUKT T15 <tekst> roduktkode. roduktkode (eks. N250K, N50 og N5)...KARTID T35 Kartbladindeks. Tilhører GEN8. For mer info, se originaldefinisjon...snkilde T15 <tekst> Eventuell kildeangivelser (brev nr. etc.)....snmerk T70 <tekst> Annen merknad, brukerkrets etc.....snarkiv * Navnesakens arkivnummer....år H4 Årstall. Tilhører GEN8. For mer info, se originaldefinisjon...snsaksnr H3 <tall> Stedsnavnssak nummer....snløenr H3 <tall> Stedsnavnssakens løpenummer....sngab * GAB-tilknytning....GID * grunnidentifikasjon. Tilhører DEK. For mer info, se originaldefinisjon...gate H5 Gatekode. Tilhører VBAS. For mer info, se originaldefinisjon Dette elementet skal kompaktifiseres slik:...snavn <SNAVN>...SNSRÅK <SNSRÅK>.-ID <SSR-ID>.-BJID <SSR-BJID>...SNTYSTAT <SNTYSTAT>...SNSKRSTAT <SNSKRSTAT>...SNMYND <SNMYND>...SNDAT <SNDAT>...SNREGDAT <SNREGDAT>...SNFREK <RDUKT> <KARTID>...SNKILDE <SNKILDE>...SNMERK <SNMERK>...SNARKIV...ÅR <ÅR>...SNSAKSNR <SNSAKSNR>...SNLØENR <SNLØENR>...SNGAB...GID...GATE <GATE> 5.3 Lånte elementer I tabellen finnes elementer som er brukt av objekttyper i denne katalogen men som tilhører andre kataloger. Elementnavn Tilhører objektkatalog BNR DEK - Eiendomsinformasjon FNR DEK - Eiendomsinformasjon GATE VBAS - Vegnett GID DEK - Eiendomsinformasjon GNR DEK - Eiendomsinformasjon KARTID GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 KMM GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 KSGN ABAS - Administrative og statistiske inndelinger TTEMA GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 ÅR GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 Her følger definisjonene på de lånte elementene. NB1! Definisjonene er kopiert fra originaldefinisjonen i eierkatalogen. NB2! Det er kun listet opp de kodeverdiene som er definert brukt i denne katalogen. For full kodeliste, se originaldefinisjon BNR bruksnummer Grunneiendomsident - bruksnr.

16 Databeskrivelse: 2-16 Definisjon Kode Forklaring Beskrivelse.DEF..BNR H4 <tall> FNR festenummer Grunneiendomsident - festenr. Definisjon Kode Forklaring Beskrivelse.DEF..FNR H4 <tall> GATE Gatekode Gatekoden som finnes i GAB.Koblingen av VBASE mot GAB består i at alle veger med gatekode som finnes i GAB, er påført gatekoder. Gateidenten består av kommunenummer og gatekode, og påføres alle aktuelle veglenker hvor gatekode er definert. Gatekoden er ikke nødvendigvis sammenhengende. Dette er vist i eget eksempel. Selve gatenavnet kan leveres som opsjon. For adressepunkt inngår gateidenten i selve adresseidenten. Se mer om dette under adressepunktdata. Merknad: Samme som gatenr i LAN?? Definisjon Kode Forklaring Beskrivelse.DEF..GATE H5 <tall> GID grunnidentifikasjon I DEK er det..gid som gir koblingen mot GAB. GID kan brukes for å koble en eiendomsteig mot en eiendom i GABregisteret. GID kan være multippel dvs. at en teig kan tilhøre ha flere registerenheter (dvs flere gnr/bnr). Definisjon Kode Forklaring Beskrivelse.DEF..GID *...GNR H5 gårdsnummer. Tilhører DEK. For mer info, se originaldefinisjon...bnr H4 bruksnummer. Tilhører DEK. For mer info, se originaldefinisjon...fnr H4 festenummer. Tilhører DEK. For mer info, se originaldefinisjon Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..gid <GNR> <BNR> <FNR> GNR gårdsnummer Grunneiendomsident - gårdsnr. Definisjon Kode Forklaring Beskrivelse.DEF..GNR H5 <tall> KARTID Kartbladindeks fte vil ei SSI-fil bestå av et område avgrenset av et kartblad i en eller annen serie. Dette kan i så fall angis med SSI-navnet KARTID. Ønsker du å angi flere kart, eller deler av kart kan dette gjøres med å skrive teksten inne i anførselstegn Definisjon Kode Forklaring Beskrivelse.DEF..KARTID T35 <tekst>..kartid CX ! Tekn. kart 1:500..KARTID CX ! Tekn. kart 1:1000..KARTID CX ! ØK 1:5000..KARTID 1912-I! N50-serien 1:50000 (romertall) KMM kommunenummer Det er ofte behov for å angi hvilken kommune data ligger innenfor. Statistisk Sentralbyrå har en offisiell liste over kommunenummer hvor de to første siffer er fylkesnummer og de to siste kommunenummer innen fylket. Merknad: Merknad: Det presiseres at KMM alltid skal ha 4 siffer, dvs. eventuelt med ledende null. KMM benyttes for kopling mot en rekke andre registre som også benytter 4 siffer. Definisjon Kode Forklaring Beskrivelse

17 Databeskrivelse: 2-17.DEF..KMM H KSGN kirkesogn Se fullstendig kodeliste i originaldefinisjonen av basis-elementet. Kirkesogn som er fjerde nivå i den geistlige inndelinga. Henvisning til kirkesogn vil en finne igjen i Adressepunkt der punkter fra GAB vil ha henvisning til kirkesogn. For at kirkesogn skal være entydig må også bispedømme, prosti og prestegjeld oppgis. Definisjon Kode Forklaring Beskrivelse.DEF..KSGN *...KSGNNR H2 kirkesognnummer. Tilhører ABAS. For mer info, se originaldefinisjon...ksgnnavn T30 kirkesognnavn. Tilhører ABAS. For mer info, se originaldefinisjon Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..ksgn <KSGNNR> <KSGNNAVN> TTEMA teksttemakode Temakode, tekst Definisjon Kode Forklaring Beskrivelse.DEF..TTEMA H <> Kystkontur 3003 Tørrfallslinje 3004 Øykontur (i sjø) Se kystkontur 3006 Sjøområde 3009 Kystsperre 3019 Skjær over middel høyvann 3020 Skvalpeskjær 3021 Grunne / båe 3022 Skjær tidvis tørt 3023 Sjømerke 3030 Bøye 3040 Vrak 3042 Sjøkartsymbol 3050 Bunnbeskaffenhet 3061 Bunn topografiavgrensning 3065 Bunn topografiavgrensning 3085 Fartsmil 3099 Fiktivt-havdele, hav 3101 Innsjø/innsjøkant 3102 Innsjø, regulert vann 3104 Øy i innsjø Se Innsjø/innsjøkant 3107 eriodevis tørr innsjø 3199 Fiktiv innsjø 3200 Vassdrag generelt 3201 Elv/bekk (kant og flate) 3203 Kanal/grøft (kant og flate) 3204 Øy i vassdrag Se Elv/bekk (kant og flate) 3205 Elveterskel (N50) 3207 Tørrlagt elv 3209 Sperrelinje elv/elv 3211 Midt elv/bekk 3213 Midt kanal/grøft 3215 Flomløp, midt 3216 Flomløp, kant 3221 Tørrfall i vassdrag 3222 Foss 3223 Sterkt stryk 3251 Nedbørsfelt 3299 Fiktiv elvelinje

18 Databeskrivelse: Isbre 3311 Snø/Isbrekant 3312 Brefront 3313 Bresprekk 3321 ingo 4000 Administrativ område (generelt) 4004 Landsdel 4006 Gårdsnummergrense 4007 Tettsted 4008 Sonegrense (Jfr slo kommune) 4009 Rodegrense (Jfr slo kommune) 4010 Kvartalsgrense 4011 Eiendomsgrense/-teig 4012 oststed 4013 Lokalutvalgområde 4014 Skattetakstområde 4015 Eiendomsgrense - generert fra veg 4016 Eiendomsgrense - omtvistet grense 4017 Eiendomsgrense - udef.grense mot vann 4018 Servitutt / bruksrettsgrense 4019 Delområde 4020 Almenning Tidligere statsalmenning 4022 Nasjonalpark 4023 Naturreservat 4024 Landskapsvernområde 4025 Skytefeltområde 4027 Fredningsområde, generelt 4028 Friluftsområde 4031 Territorie 4032 Fiskerigrense 4033 Myrreservatgrense 4034 Skolekrets 4035 Valgkrets 4036 ostområde 4037 ostregion 4038 ostsone 4039 olitidistrikt 4040 Bispedømme 4041 rosti 4042 restegjeld 4043 Sogn 4044 Kapell Utgått 4045 Bydel 4047 Handelsdistrikt 4048 rioritert område Tidligere handelsområde 4050 Riksgrensemerke 4051 ff. godkj. grensemerke (generelt) 4052 Bolt (generelt) 4053 Kors (generelt) 4054 Rør (generelt) 4055 Grensestein/røys (generelt) 4056 Umerka Grensepunkt, markmålt Generelt grensepunkt 4057 Umerka Grensepunkt, signalisert Generelt grensepunkt 4058 Riksgrenserøys (1,5m m/inngrav. årstall) 4059 Annet riksgrensemerke 4061 ff. godkj. grensemerke i jord 4062 Rør i jord 4063 Grensestein m/kors og vitner 4064 Grensepåle 4065 Grensetre 4066 Annet grensemerke i jord 4067 Kamjern Utgått 4068 Umerka grensepunkt 4069 Borehull 4071 ff. godkj. grensemerke i fjell 4072 Kors i fjell 4073 Bolt i fjell 4074 Rør i fjell

19 Databeskrivelse: Annet grensemerke i fjell 4076 ff. godkj. grensem. i jordf. stein 4077 Kors i jordf. stein 4078 Bolt i jordf. stein 4079 Rør i jordf. stein 4080 Annet grensemerke i jordf. stein 4081 Grensepunkt i steingjerde 4082 Grensepunkt i gjerdestolpe 4083 Grensepunkt i annen detalj 4084 Grensepunkt midt i veg 4085 Grensepunkt i vegkant 4086 Grensepunkt midt i bekk/elv 4087 Grensepunkt i djupålen 4088 Grensepunkt i vann 4089 Grensepunkt i murhjørne 4090 Grensepunkt i hushjørne 4091 Grunnlinje mils grense 4093 Tollgrense (10 nm) 4094 Asfaltspiker 4095 Fiktiv servituttgrense 4096 Fiktiv avgrensning av kommune i sjø 4097 Grensepunkttype ukjent v. registrering 4098 Retningspunkt for grense 4099 Eiendomsgrense - ukjent forløp 4101 Grustak 4102 Steinbrudd 4103 Gruve 4104 Leirtak 4105 Torvtak 4110 Arealbruk (generell grense) 4111 Tømmervelte 4121 Gravplass / kirkegård 4122 Hage/park 4123 Lekeplass 4130 Rasteplass 4131 Sportsanlegg / idrettsplass 4132 Campingplass Tidligere også rasteplass 4133 Skytebane 4134 Golfbane 4152 Steintipp 4153 Setervoll 4154 Hyttefelt 4213 Vernskog Dataavgrensningslinje for areal 4401 Skoggrense (N50) 4402 Markert skoggrense 4403 Tregruppe 4451 Dyrka mark 4452 Frukthage 4461 Myr, åpen 4471 Steinur 4473 Sand, grusavsetning Se også sand/grusforek Åpent område 4500 Geologisk avgrensningslinje, råstoffområde Benyttes også under KYST og GEI

20 Databeskrivelse: Malmområde 4502 Industri mineral område 4503 Natursteinområde 4504 ukksteinområde 4505 Løsmasseforekomstområde 4507 Leirområde 4508 Torvområde 4509 Grunnvannsområde 4510 Mineralforekomst 4511 Malmforekomsr 4512 Industri,mineralforekomst 4513 Naturst-forekomst 4514 ukkforekomst 4515 Sand,grusforekomst 4516 Grusrygg Esker 4517 Leirforekomst 4518 Torvforekomst 4519 Grunnvannsforekomst 4520 Forekomstpunkt 4521 Malmforekomstpunkt 4522 Industri,mineralforekomstpunkt 4523 Naturst_forekomstpunkt 4524 ukkforekomst 4525 Løsmasseforekomst punkt 4526 Løsmassepukk punkt 4527 Leirforekomst punkt 4528 Torvforekomst punkt 4529 Grunnvannsforekomst punkt 4530 Masse, bruddområde 4531 Spesialområde 4532 mråde, gruverom 4533 Avfallsområde 4534 Sikringssone 4535 Sikringsgjerde 4536 unkt for statistikk 4537 røvepunkt 4540 Jordartsflate/grense 4541 Jordartflate/grense, ikke synlig 4542 Annen kvartærgeologisk grense/flate 4543 Mektighetsflate/grense 4544 Dybdeflate/linje/rygg Brukes også av JRDS 4545 Maringrenseflate/grense 4546 Glasial overflateformlinje/punkt 4547 Annen kvartærgeologisk flate/avgrensning 4548 Strategrafipunkt 4549 Løsmasseborhull 4551 Kvikkleireområde/grense 4552 Kvikkleireområde/delområdegrense 4555 Geologiske verneverdige områder 4556 Geologiske verneverdige grenser 4560 Geokjemi prøvetak område/områdegrense 4561 Geokjemisk anomali område/grense 4562 Geokjemisk tolket flate/flategrense 4563 Geokjemisk prøvetaknett/prøvepunkt 4564 Geokjemisk isolinje 4570 Geofysisk måleområde/grense/punkt 4571 Geofysisk tolket flate/grense/punkt 4572 Geofysisk profil 4573 Geofysisk tolket linje 4574 Geofysisk kvote 4575 trofysisk punkt 4576 Geofysisk informasjonslinje/punkt 4580 Berggrunnsflate/grense 4581 Annen berggrunnsflate/grense 4582 Bergartslinje

21 Databeskrivelse: Skyveforkastning 4584 Skyveforkastning ikkebagr 4585 Forkastning 4586 Forkastning ikkebagr/geometrisk flatestruktur 4587 Sprekk 4588 Annen strukturgeologisk linje/geologisk målepunkt 4590 Metamorfosegrense 4591 Geoprofillinje 4592 Fjellblotning/fjellblotninggrense 4593 Berggrunnssymbol 4594 Bergartprøvepunkt 4597 Grotte i fjell. Som oftest karstdannelse i kalkrike bergarter 4598 Delobjekter registrert i grotta 4599 Annen grotteinformasjon knyttet til grottekartlegging 4600 Maritimt område generelt 4601 Restriksjonsområde 4602 Havn / havnegrense 4603 Norsk økonomisk sone (grense i sjø) 4604 mråde med trål-restriksjoner 4605 Fiskefelt 4606 Sjømilitært øvelsesområde 4607 Fareområde 4608 Uren bunn, hefter 4609 Fiskerisone Utgått 4610 Fiskevernsone 4612 Forbudt område 4614 mråde for fiskeredskap, garn 4615 Fiskegrunn 4616 Dumpeområde 4617 Forbrenningsområde 4618 Sjøflyområde 4619 mråde, ankring 4620 ppmudret farled 4621 Grunnslept farled 4622 Trafikkseparasjonssone 4623 Aktsomhetsområde 4624 bstruksjon / hefte (Farlig bunn for garn) 4630 Lykt sektorlinje 4631 verrettlinje / hel 4632 verrettlinje / stiplet 4633 Lyktfarge, punkt 4634 Lyktkarakter, tekst 4640 Kysttrafikksone im istzne 4641 Trafikkseparasjonslinje im12 TSELNE 4642 Trafikk, anbefalt retning im26.1 RCTLT 4643 Trafikkseparasjonsskjema M4-436 TSSBND 4644 Trafikkseparasjonssystem, im23 TSSCRS kryssområde 4645 Trafikkseparasjonssystem, ens TSSLT trafikkretning 4646 Trafikkseparasjonssystem, im21 TSSRN rundkjøring 4647 Trafikkseparasjonssystem, sone im13 TSEZNE 4650 Kurslinje 4651 Akvaprøve Ang. av resultat av algemåling i ett punkt 5001 Bygning (og takkant) 5002 Fasadeliv (tidligere veggliv) 5003 Bygningsdelelinje 5006 Grunnmur 5007 Annen bygning Bygg som ikke er registrert i GAB 5008 Byggegrop 5021 Bymessig bebyggelse 5022 Tettbebyggelse Må ikke forveksles med tettsted 5041 Takoverbygg Tidligere også takkant 5051 Trapp inntil bygg

22 Databeskrivelse: Veranda (inkl. terrasse og rampe) 5080 Bygningslinje 5081 Taksprang 5082 Mønelinje 5090 Industriområde 5099 Fiktiv bygningsavgrensning 5101 Låvebru 5132 ortrom 5200 Bebygd areal 5201 Gård/villa bebyggelse Benyttes i N Tun 5211 Hytte/seter bebyggelse Benyttes i N Murflate og skrå forstøtningsmur 6002 Loddrett forstøtningsmur 6003 Frittstående mur, 6004 Skjæring 6005 Fylling 6006 Fyllplass 6011 Steingjerde, 6012 Annet gjerde 6013 Vegg frittstående 6099 Fiktiv avgr. for byningsmessig anlegg 6105 Hekk, ubestemt type 6106 Alle, ubestemt type 6113 Innmålt tre, ubestemt 6200 Severdighet, generelt 6201 Kulturminne 6251 Fornminne 6252 Andre fornminner Andre fornminner 6261 Naturminne 6291 Minnesmerke 6292 Bauta/statue 6302 Fundament 6304 Frittstående trapp 6305 Ruin 6306 Byggegrop 6311 Flaggstang 6312 ortstolpe 6313 Tank 6314 Silo 6315 Brønn 6316 ipe 6317 Bensinpumpe 6318 Smørebukk 6319 Alpinbakke 6320 Idrettsanlegg 6321 Hoppbakke 6322 Tribune 6323 Kloakkrenseanlegg 6331 Svømmebasseng 6332 Skytebaneinnretning Standplass og skyteskive 6341 Sandkasse 6342 Lekestativ 6350 Grunnriss hjelpelinje 6500 Bygn. messig anlegg i sjø/vassdrag Generelt 6501 Dam, generelt 6506 Elveforbygning 6507 Dike 6521 Rørgate 6531 Fløtningsrenne 6541 Fisketrapp 6601 Kai/brygge Brukes også i VBASE som ferjekai 6602 Flytebrygge 6603 Kaiområde under utbygging 6604 Molo 6605 ir 6606 Utstikker 6608 Bølgebryter 6609 Strømbryter

23 Databeskrivelse: Spuntvegger 6621 Sluse 6622 Slipp/krangang/rampe 6623 Fortøyningskar 6624 Tørrdokk 6625 Flytedokk 6631 ælebunt, senter 6641 Havbruk/fiskeoppdrett Brukes også i FISK /ppdrettsmære 6642 Musling oppdrett Utgått 6643 ppdrettskar 6644 Fiskebedrift 6701 Fyr 6702 Lykt 7001 Senterlinje veg 7002 Vegkant (og vegflate) 7003 Midt veg Utgått 7005 Ytterkant fortau, 7007 Annet vegareal, avkjørsel 7009 Terrenglinje, vegsituasjon 7013 Midtdeler/trafikkøy 7015 Vegkant, generert 7021 Kjørefeltavgrensning mot avkjørsel 7022 Kjørefeltavgr. mot annet vegareal 7023 Avgr.mellom gang- sykkelveg og annet vegareal 7025 Tvangspunkt 7026 Senterlinje som krysser kommunegrense 7041 Kant gang/sykkelveg (og flate) 7042 Senterlinje gang/sykkelveg Benyttes også i VBASE 7099 Fiktiv avg. VSIT 7100 Jernbane (generelt) 7101 Jernbane, spormidt 7102 Jernbane, planumskant 7103 Jernbane, skinnestreng 7111 Jernbane - midtlinje dobbeltspor (N50) 7125 Sporsperre 7126 Jernbane plattformkant 7127 Drivmaskin sporveksel 7150 Jernbane-grøft (bunn el. innerst mot linjen) 7151 Jernbane-grøft avgrensning (=fot skjæring) 7160 Jernbane skjæring (terrenglinje i skjæring) 7161 Jernbane skjæring avgrensning(fot skjæring) 7162 Jernbane-skjæring i fjell 7163 Jernbane-skjæring i jord 7170 Jernbane-fylling (terrenglinje i fylling) 7171 Jernbane-fylling avgrensning(=fot fylling) 7200 Samferdselstrekning (generelt) 7201 Bilfergestrekning 7203 Andre båtruter 7204 assasjerfergestrekning 7205 Anbefalt seilingsled 7211 Helikoptertrase 7212 Airway, flyrute 7213 FIR-grense 7214 Avgrensning trafikkskjema 7301 Taubane, svevebane 7311 Stolheis 7312 Skitrekk 7313 Gondolbane 7401 Traktorveg/kjerreveg-midt 7402 Traktorveg/kjerreveg-kant

24 Databeskrivelse: ÅR Årstall 7413 Merket sti 7414 Sti 7415 Sti, lite tydelig 7421 Vinterveg 7422 Skiløype 7423 Lysløype 7430 arkeringsplass 7450 Adressepunkt 7521 Fenderverk, autovern, 7522 Støyskjerm 7523 Kilometerstolpe 7531 Bru Brukes også i KYST 7534 Gangfelt 7541 Stikkrenne 7552 Ferist 7555 Undergang (kulvert) 7601 Skilt 7602 rienteringstavle Utgått 7603 Trafikklys 7604 Vegbom Se også VSIT_Vegbom i VSIT 7605 Skiltgalge 7606 Visningsskilt 7607 ppmerking 7608 Fysisk stengsel 7811 Jernbanebru 7812 vergang i plan bane/veg 7813 Jernbane, kilometerpel 7832 Veg under jernbane 7900 Generell flyplass 7911 Rullebane, kant 7913 Rullebanedistanse 7915 Rullebanemerking 7921 arallelbane, kant 7925 arallelbane, maling 7931 Taksebane, kant 7935 Taksebanemerking 7942 lattform, kant 7944 lattform, merking 7945 Lufthavndrift 7950 Lufthavnbelysning 7960 Lufthavn-forsvarsdetalj 7966 Lufthavn-beredskapsdetalj 7967 Lufthavn-fastmerke 7968 Lufthavnstøy 7969 Lufthavn-hinder 7970 Lufthavninstrumentering 7980 Annen lufthavnsituasjon 7989 Rullebane-bæreevne 7995 Lufthavn-areal 8000 Ledningsdata traseseksjon/trasenode 2900 Terrengform generelt 3100 Vann generelt 4029 Jaktområde 4141 Mudringsgrense 5000 Bygninger generelt 5210 Hyttefelt 6000 Bygningsmessige anlegg, generelt 6600 Havneanlegg, generelt 6801 lattform 7000 Veg generelt 7400 Diverse veglinje, generelt 7500 Samferdselsanlegg, generelt Årstall angitt med fire siffer Definisjon Kode Forklaring Beskrivelse.DEF..ÅR H4 <tall>

25 Databeskrivelse: bjektbeskrivelse 6.1 Definisjoner og presiseringer av objekttypene Navneenhet Den grunnleggende informasjonstypen i SSR er navneenheten. Navneenheten(e) er knyttet til et navneobjekt (geografisk objekt). Variasjoner i skrivemåten av ett og samme navn på samme navneobjekt, regnes som sammme navneenhet. F.eks. er Glomma og Glåma, når de står til samme navneobjekt, samme navneenhet. Skrivemåte Ulike skrivemåter av navneenheten. SSRForekomst Ulike forekomster av samme skrivemåte 6.2 Kodeliste og detaljeringsgrad for objekttypene Tabellen nedenfor spesifiserer hvordan objekttypene blir kodet i SSI. Alle objekter skal være kodet med kvalitet og dato ihht SSI del1.tabellen viser også hvorvidt egenskapene er ()åkrevet, () psjonelle, eller (B) Betinget. bjekttype Grafisk SSI-element Verdi Merknad elem/objekt B Navneenhet TEKST BJTYE <navn> TTEMA <> 2900 Se tabell NAVNTYE Se tabell. KMM KSGN SSR SNAVN SNSRÅK SSR-ID Unik ID SSR-BJID Unik ID SNTYSTAT SNMYND SNGAB GID GNR BNR FNR GATE Skrivemåte TEKST BJTYE <navn> TTEMA <> Kan forekomme avhengig av navnetypen Se tabell. NAVNTYE Se tabell. KMM Kommunenr. KSGN Kirkesogn SSR SNAVN SSR-ID Unik ID SNTYSTAT SNSKRSTAT SNDAT Dato for endring av status SNREGDAT SNKILDE SNMERK SNARKIV ÅR SNSAKSNR SNLØENR SNGAB Kan forekomme avhengig av navnetypen GID GNR BNR FNR GATE SSRForekomst TEKST BJTYE <navn> TTEMA <> 2900 Se tabell.

26 Databeskrivelse: NAVNTYE Se tabell. KMM Kommunenr. KSGN Kirkesogn SSR SNAVN SSR-ID Unik ID SNREGDAT SNFREK RDUKT KARTID 6.3 SSI-gruppe definisjoner Nedenfor følger eksempel på en vanlig SSI-datagruppe med navn fra SSR. Stedsnavn som ligger i Sentralt stedsnavnregister..tekst <serier>:..bjtye Navneenhet..TTEMA <temakode>..navntye <navnetype>..kmm <kommunenr>..ksgn <sokn>..dat <dato>.-id <id-nummeret>.-bjid <id-nummer>...snavn <navnet i " ">...SNTYSTAT <typestatus>...snsråk <språkkode>...snmynd <vedtaksmyndighet>...sngab...gid <gnr> <bnr> <fnr>...gate <gatekode>..nø <nord> <øst>.tekst <serienr>:..bjtye Skrivemåte..TTEMA <temakode>..navntye <navnetype>..kmm <kommunenr>..ksgn <sokn>..dat <dato>.-id <id-nummer>...snavn <navnet i " ">...SNTYSTAT <kode>...snskrstat <kode>...sndat <dato>...snregdat <dato>...snkilde <tekst i >...SNMERK <tekst i >...SNARKIV...ÅR <år>...snsaksnr <saksnummer>...snløenr <løpenummer>...sngab...gid <gnr> <bnr> <fnr>...gate <gatekode>..nø <nord> <øst>.tekst <serienr>:..bjtye SSRForekomst..TTEMA <temakode>..navntye <navnetype>..kmm <kommunenr>..ksgn <sokn>..dat <dato>.-id <id-nummer>...snavn <navnet i " ">...SNREGDAT <dato>...snfrek <kartserie> <kart>..nø <nord> <øst>

27 Databeskrivelse: Eksempler Navneenhetsobjekt Glomma 2 1 Glomma 3 Glomma 4 Glåma Glåma 5 Forekomster av skrivemåten 'Glomma' av navneenhetsobjektet Glomma (1.).TEKST 100:.BJTYE Navneenhet..TTEMA NAVNTYE 29..KMM KSGN 5..DAT ID BJID SNAVN "Glomma"...SNTYSTAT H...SNMYND SK...SNSRÅK N...SNGAB...GID NØ (1.1.) TEKST 101:..BJTYE Skrivemåte..TTEMA NAVNTYE 29..KMM KSGN 5..DAT ID SNAVN "Glomma"...SNTYSTAT H...SNSKRSTAT G...SNDAT SNREGDAT SNKILDE "brev 1234/91 etc"...snmerk "Brukt i skriv 1772"...SNARKIV...ÅR SNSAKSNR 32...SNLØENR 12...SNGAB...GID NØ Forekomster av skrivemåten 'Glåma' av navneenhetsobjektet Glomma. (1.1.1.).TEKST 102:..BJTYE SSRForekomst..TTEMA NAVNTYE 29..KMM KSGN 5..DAT ID SNAVN "Glomma"...SNREGDAT SNFREK N5 CG NØ TEKST 105:..BJTYE Skrivemåte..TTEMA NAVNTYE 29..KMM KSGN 25..DAT ID SNAVN "Glåma"...SNTYSTAT S...SNSKRSTAT G...SNDAT SNREGDAT TEKST 106:..BJTYE SSRForekomst..TTEMA NAVNTYE 29..KMM KSGN 2..DAT ID SNAVN "Glåma"...SNREGDAT SNFREK N5 CG NØ SNKILDE "brev 1235/91 etc"...snmerk "Brukt i skriv 1792"...SNARKIV...ÅR SNSAKSNR 48...SNLØENR 11...SNGAB...GATE NØ (1.1.2.) 3.TEKST 103:..BJTYE SSRForekomst..TTEMA NAVNTYE 29..KMM KSGN 6..DAT ID SNAVN "Glomma"...SNREGDAT SNFREK N5 CG NØ (1.2.) (1.2.1) (1.2.2).TEKST 107:..BJTYE SSRForekomst..TTEMA NAVNTYE 29..KMM KSGN 4..DAT ID SNAVN "Glåma"...SNREGDAT SNFREK N5 CG NØ NB: Bruk av SNGAB hører selvsagt ikke hjemme for navn på elver, men benyttes her for å gi en generell presentasjon av mekanismene. (1.1.3.).TEKST 104:..BJTYE SSRForekomst..TTEMA NAVNTYE 29..KMM KSGN 35..DAT ID SNAVN "Glomma"...SNREGDAT SNFREK N50 DG NØ