SOSI standard Del 2 - versjon Databeskrivelse : Stedsnavn

Transkript

1 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse : tedsnavn

2 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse : tedsnavn - Historikk og status 1 Historikk og status pesifikasjon av TEDNAVN ble første gang utgitt av FKB arbeidsgruppe høsten Den videre behandling framgår av tabellen nedenfor: Kapittelversjon Dato Utført av Grunnlag for endringen G. Langerak Diverse FKB/Geovekst høringsseminarer Innspill fra stedsnavnansvarlig i Kartverket M. Borrebæk IT-Tjenesten Produktspesifikasjon P-6-KLD Versjon 1.0, M. Borrebæk IT-Tjenesten Implementering av objekt-id for å knytte sammen flere navneenheter til samme navneobjekt I-gr. 9 Generell gjennomgang av I-standarden med oppdatering i henhold til spesifikasjonsendringer av og I-gr. 9 Feilrettinger Kent Jonsrud må justeringer I-sekretariatet 3.1(uoff.) Johnny Andersen må justeringer; suppleringer ppdr.ansv. R Johnny Andersen må justeringer (uoff.) ppdr.ansv. R Johnny Andersen må justeringer; suppleringer (uoff.) ppdr.ansv. R Johnny Andersen må suppleringer (uoff.) ppdr.ansv. R Johnny Andersen må suppleringer (uoff.) ppdr.ansv. R (uoff.) Johnny Andersen ppdr.ansv. R Generell gjennomgang av I-standarden med oppdatering i henhold til spesifikasjonsendringer av I-sekretariatet Gitt offisiell versjon 3.1 som resten av standarden (uoff.) Johnny Andersen ppdr.ansv. R Generell gjennomgang av I-standarden. uppleringer til ny versjon av I-sekretariatet Gitt offisiell versjon 3.2 som resten av standarden. Forvaltningsansvarlig for stedsnavn Anne vanevik Landdivisjonen Tlf Fax I-ansvarlig I-sekretariatet IT-tjenesten Tlf Fax ppdragsansvarlig for R Johnny Andersen Landdivisjonen Tlf Fax Endringslogg fra versjon 3.1 Lagt til noen navntypekoder, og forbedret forklaringene på mange eksisterende. KGN er endret fra tandard til psjon. 2

3 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse : tedsnavn - Innledning 2 Innledning 2.1 pesifikasjonen omfatter pesifikasjonen omfatter alle stedsnavn som inngår i entralt stedsnavnregister - R. Denne beskrivelsen baserer seg på den informasjonen en finner i s Håndbok for navnebehandling kapittel 1: Innledning (dat ) og produktspesifikasjon for R (P- 6-KLD) v. 1.0 (dat ) med senere endringer (dat og ). I tillegg er det kommet innspill fra (IT-tjenesten, jøkartverket og Landdivisjonen). Lov om stadnamn fastsetter at det skal opprettes et sentralt stedsnavnregister. Dette er lagt til (K) og kalles entralt stedsnavnregister (R). R bygger opprinnelig på navnedatabasen over alle navn som forekom på hovedkartserien Norge 1: i 1989, men er senere oppdatert med navn også fra andre kartserier (Økonomisk kartverk, sjøkart etc). Registeret oppdateres kontinuerlig av K med alle navnevedtak som gjøres i henhold til lov om stadnamn - av f.eks vegvesenet, kommunene, K og andre vedtaksinstanser. Forhold som knytter seg til stedsnavns plassering på kart med begreper som font, dimensjon, sperring og tekstmessig plassering er ikke omhandlet i dette kapitlet. Dette er begreper som omhandles under I-standardens del 1 : PRAKTIK BRUK / punkt Geometrimodell / underpunkt Grafisk element: TEKT 2.2 Formål pesifikasjonen for registeret: pesifikasjonen skal dekke forhold vedrørende utveksling av navneinformasjon mellom R og brukere av dataene. pesifikasjonen skal dekke massivregistrering til og ajourhold av R. entralt stedsnavnregister: R skal benyttes i navneforvaltningen, både innad i Kartverket for egen saksbehandling og produksjon, og utad for allmennheten. Utad gjelder det i særlig grad offentlig virksomhet som er pålagt å bruke vedtatte skrivemåter. Videre skal registeret kunne benyttes i forskningsøyemed, både i offentlig og privat virksomhet. R skal inneholde alle stedsnavn som er innmeldt til registeret, hvor skrivemåten er vedtatt etter lov om stadnamn (se loven 10 og forskriftene til loven kap VII). I tillegg kan registeret inneholde andre navn som var i offentlig bruk før lov om stadnamn trådte i kraft Det skal leveres data fra registeret på I-format, etter angitte utvalgsregler. 2.3 Ambisjonsnivå og framtidige påbygninger krivemåter fra arbeidet med kartserien Norge 1: er det første utgangspunktet for offisielle skrivemåter av stedsnavn. Det vil kunne bli en langvarig prosess å få alle andre navn registrert og tilpasset hverandre. En må derfor forvente en del uensartet klassifisering, ulik detaljeringsgrad og ulik framdrift i oppfølgingsfasen. I kommende år vil registeret utvides fortløpende med alle vedtak etter lov om stadnamn. Det vil også komme inn navn fra Økonomisk kartverk (1:5 000), fra sjøkart og navn som brukes på småskalakart og som dekker større områder.. 3

4 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse : tedsnavn - Definisjoner og presiseringer av begrep 3 Definisjoner og presiseringer av begrep I dette kapittel definerer vi begreper som benyttes for stedsnavn. I-definisjonen for uttrykket er angitt i parentes etter begrepet. Informasjonen deles i 3 klasser. 1. Informasjon om navneenheten som vedtaksmyndigheten må gi opplysninger om. 2. Informasjon om navneenheten som registreringsmyndigheten legger inn. 3. Informasjon om navneenheten som vedtaksmyndigheten kan gi opplysning om. 3.1 Informasjonstyper Den grunnleggende informasjonstypen i R er navneenheten. Navneenheten(e) er knyttet til et navneobjekt (geografisk objekt). Variasjoner i skrivemåten av ett og samme navn på samme navneobjekt, regnes som samme navneenhet. F.eks. er Glomma og Glåma samme navneenhet når de står til samme navneobjekt. Forskjellige navn på samme navneobjekt regnes som forskjellige navneenheter. F.eks. er Glåma og torelva, brukt om samme elv, forskjellige navneenheter. Navn på forskjellige språk på samme navneobjekt regnes også som forskjellige navneenheter. NB! e merknad under illustrasjonen i kap for forklaring på begrepet samme navneobjekt. Eks.1: Porsangerfjorden (norsk), Leavdnjavuotna (samisk) og Lemmivuono (finsk) er tre forskjellige navneenheter. Eks.2: Kautokeino (norsk), Guovdageaidnu (samisk) og Koutokeino (finsk) er tre forskjellige navneenheter, selv om en som i dette eksemplet har å gjøre med lån fra et språk til et annet språk. Følgende informasjon knyttes til hver navneenhet og skal samtidig kunne brukes ved utvalg av informasjon, evt. i kombinasjon med hverandre: Informasjon om navneenheten som vedtaksmyndigheten må gi opplysninger om, og som skal kunne brukes ved utvalg. Ved vedtak av vedtaksmyndighet og ved utvalg Myndighet: (NMYND) Vedtaksmyndighet for navneenheten. ~ ~ tatens vegvesen ~ Postdirektoratet ~ Kommune ~ Privat eier ~ etc tatusdato: (NDAT) Dato for vedtak om skrivemåte. Endres status, så endres dato. 4

5 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse : tedsnavn - Definisjoner og presiseringer av begrep Administrativ tilhørighet: (KMM, KGN) okn, kommune(r), fylke(r) krivemåter (navneformer) på navneenheten: (NAVN). Ren tekst pråk/språkform: (NPRÅK) Norsk, finsk, nord-, sør- og lulesamisk Navneobjekttype: (TTEMA + NAVNTYPE) Hva slags navneobjekt navneenheten står til. Hovedinndelingen (TTEMA) har som utgangspunkt vært den vanlige I-inndelingen. I tillegg er det en underinndeling (NAVNTYPE) som baserer seg på objekttyper som har kommet frem etter innspill fra forskjellige fagmiljøer. Kun objekttyper som står nevnt i I-hovedkapitel TEDNAVN, kan brukes. Hvis disse ikke dekker begrepet en ønsker å forklare, skal nye forslag legges frem for oppdragsansvarlig for stedsnavn for godkjenning før de brukes i registeret (se innledning). Navneobjekttypen er en filologisk klassifisering, og ikke sammenlignbar med vanlige temakoder på fysiske objekter. F.eks. vil navnetypene hei (4), høyde (5), ås (6), rygg (7) og haug (8) ikke eksistere som enkeltstående begreper i henhold til temakoder i I-manualen. Der vil de være spesielle objektbegreper under EN temakode i I-hovedkapittel HØYDEINFRMAJN Typestatus: (NTYTAT) Hoved-, side- eller undernavn. Begrepene side- eller undernavn kan brukes hvis to eller flere navn på samme språk er i bruk på samme navneobjekt, f.eks en fjelltopp med skrivemåter fra to dalfører. Et sidenavn er like mye brukt som et hovednavn, men av presentasjonshensyn på kartet, har man har valgt ett navn som hovednavn. Begrepet undernavn brukes hvor navnet er i mindre bruk enn hoved-/sidenavn. Hvis det er i bruk ett eller flere navn på et annet språk på samme navneobjekt, skal disse registreres som egne navneenheter med begrepene hovednavn, sidenavn og undernavn. Dette gjelder også når navneenheten er lånt fra et språk til et annet språk. Eks Kautokeino (norsk) og Guovdageaidnu (samisk). (se også avsnitt 3.1 Informasjonstyper ). Hvis det er to navn fra to forskjellige språk, skal begge registreres som hovednavn Navneobjektkoordinat: Hvert enkelt objekt (geografisk objekt) som navnsettes, har en navneobjektkoordinat. Koordinaten angir det geografiske punktet, linjen eller området navnet er knyttet til. Begrepet navneojektkoordinat brukes når navnet (navneenheten) registreres i R første gang. Koordinaten vil da være hovedkoordinaten for navnet. Ved etablering av R har navneobjektkoordinaten automatisk fått koordinatverdien til den første innleste forekomsten. For objekter med flere forekomster og stor utstrekning vil derfor navneobjektkoordinaten være tilfeldig plassert i forhold til et representativt punkt for objektet. ver tid vil den oppgraderes til å representere den mest representative forekomsten, f.eks våningshuset på et gårdsbruk, munningen på en elv eller bekk, tyngdepunktet på et flateobjekt krivemåtekoordinat: Hvert enkelt objekt (geografisk objekt) som navnsettes, kan ha flere skrivemåter som hver vil få en skrivemåtekoordinat. Hvis navneobjektet er registrert kun en gang, vil skrivemåtekoordinaten også være identisk med navneobjektkoordinaten og forekomstkoordinaten. Hvis navneobjektet har en stor utstrekning, vil navnet kunne ha flere skrivemåter som representeres av flere forekomster hvor koordinatene er forskjellige. Ved store elver, vil elva ved hver ny skrivemåte; f.eks av typen Glomma eller Glåma; få en ny skrivemåtekoordinat. (e avsnitt 5.2 som ved tegning viser forholdet.) 5

6 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse : tedsnavn - Definisjoner og presiseringer av begrep Forekomstkoordinat: Hvert enkelt objekt (geografisk objekt) som navnsettes kan ha flere forekomster av samme skrivemåte som hver gis en forekomstkoordinat. Hvis navneobjektet er registrert kun en gang, vil forekomstkoordinaten være identisk med navneobjektkoordinaten og skrivemåtekoordinaten. Et navn (navneenhet) kan ha flere forekomster av samme skrivemåte for samme navneobjektet. Dette betyr at et kart kan ha et navn (skrivemåte) flere steder på kartet. amtidig kan samme navnet opptre på flere kart. Dette vil særlig gjelde når navneobjektet har stor/lang utstrekning f.eks Hardangervidda, Mjøsa eller Glomma / Glåma. Navnet kan da være koordinatfestet to eller flere ganger innenfor samme kartserie. (e avsnitt 5.2 som ved tegning viser forholdet). Alle kartserier eks. 1:500, 1:1 000, N5, N250 KARTDATA, sjøkart etc. skal digitaliseres med forekomstkoordinater GAB-identifikasjonsnummer: (NGAB) Alle navneenheter som også ligger i GAB-registeret, skal over tid gis et GABidentifikasjonsnummer. Vedtaksmeldinger til R skal inneholde dette nummeret. Det vil gjelde for alle typer eiendommer (bruk (gard), bolig (villa), hytte, tomt, skogeiendom etc), adresser og gater/veger. Hvis det ligger en bygning på eiendommen, og navneenheten naturlig også står til denne, skal navnet legges til bygningskoordinaten. Eks. For en gård skal navnet legges til hovedvåningshuset, for en villaeiendom skal navnet legges til boenheten. Det unike bygningsnummeret skal brukes. Id-nummeret vil sammen med R-nummeret brukes ved overføring av opplysninger om vedtatt skrivemåte for navneenheten fra R-registeret til GAB-registeret. Det opprettes en forbindelse mellom R og GAB for overføring av data. Det forutsettes at navneobjektkoordinaten som ligger i GAB, etterhvert brukes for å oppdatere R slik at basen får en større nøyaktighet Informasjon om navneenheten som registreringsmyndigheten () legger inn tatus etter lov om stadnamn, skrivemåtestatus: (NKRTAT) Godkjent etter gammel ordning Foreslått G F Vedtatt etter ny lov (vedtak på enkeltnavn) Vedtatt etter ny lov (samlevedtak) V Vedtak påklaget Avslått K A Uvurdert Privat navn Internasjonalt område U P I Uttrykket Vedtatt etter ny lov (samlevedtak) med forkortelse brukes i forbindelse med fellesvedtak for et bestemt navneledd innenfor en kommune, et fylke, kartblad etc. Endringen kan være f.eks. 6

7 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse : tedsnavn - Definisjoner og presiseringer av begrep ~Alle flertallsendinger -ane endres til -an. ~Alle -sæter/-sætra endres til -seter/ -setra tatus viser at bare dette ene navneleddet, ikke resten av navnet, er behandlet etter lov om stadnamn. tatus Privat navn P brukes for navn på private anlegg, virksomheter osv., som ikke omfattes av reglene i lov om stadnamn. for eksempel navn på hotell, turisthytter, industri, fritidsanlegg etc. tatus Internasjonalt område brukes når navneobjektet ligger utenfor norsk territorialgrense, dvs. en geografisk mil (7420) m utenfor grunnlinjen, og dermed IKKE omfattes av reglene i lov om stadnamn. (Jf pkt Iverksetjing av lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn i Rundskriv nr v- 13/91 fra Kulturdepartementet.) Navneidentifikasjon, navneenhetens id-nummer: (R-ID) Et unikt nummer som ikke kan benyttes om igjen Navneobjektidentifikasjon, navneobjektets id-nummer (R-BJID) Denne identifiserer tilknytning mellom ulike navneenheter på samme navneobjekt. Ulike navneenheter kan knyttes til samme geografiske plassering. I eksemplet under kalles en del av elva Glomma for torelva. I tillegg er det en sideelv som kalles Nitelva. Denne har geografisk representasjonspunkt i dele mellom Glomma og Nitelva. MERK!! 1.1.Randselva amme elva kan ha to forskjellige navn. Dette resulterer i to navneenheter til samme fysisk objekt. Dette gjelder KUN når de to navnene dekker samme utstrekning!! Hvis området for det ene navnet dekker bare deler av det andre navnet, er det to forskjellige fysiske objekter!! Den samme vurderingen gjelder også for andre elementer med en utstrekning, f.eks for fjellområder eller sjøområder, og f. eks. for entallsnavn på innsjøer (Nordre Vælsvannet, øndre Vælsvannet) kontra flertallsnavn på begge/alle (Vælsvanna) Registreringsdato: (NREGDAT) Dato for første registrering av en skrivemåte knyttet til navneenheten i R registeret. Dato for første gang en forekomst er registrert i R-registeret 7

8 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse : tedsnavn - Definisjoner og presiseringer av begrep Endringsdato: (DAT) Dato for rettelse av generelle navnedata. Endres navnedata, så endres dato. (Rettelse av denne dato skjer i dag under oppdatering av navnedataene automatisk av klientprogrammet Rak.) Forekomst: (NFREK) Hvor navneenheten eller skrivemåten er i bruk - Kartserie, kartblad, om det er i bruk på gjeldende (siste) versjon - Vegskilt fra tatens vegvesen etc. NB Ved innlegging av nye navnevedtak skal det som minimum alltid være registrert begrepet Uspesifisert Eks. 1 Navnet vil være vurdert og statusen (NKRTAT) kan f.eks være G (godkjent) eller V (vedtatt etter ny lov ), men av redaksjonelle grunner har det ennå ikke vært aktuelt å plassere navnet på kart eller andre presentasjonsformer. Eks.2 Hvis skrivemåten ikke er godkjent etter navnebehandling etter den nye lov om stadnamn, vil skrivemåtestatusen (NKRTAT) være A (avslått). (Feltet (KARTID) kan for eldre data være blankt.) Arkivnummer: (NARKIV) Alle navnevedtak gis et arkivnummer lik navnesakens arkivnummer. Arkivnummeret refererer til kommune og år. Arkivnummersystemet utarbeides og vedlikeholdes i samarbeid med forvaltningsansvarlig for stedsnavn. Arkivnummeret består av året navnesaken ble startet, saksnummer innenfor kommunen og løpenummer innenfor saksnummeret Informasjon om navneenheten som vedtaksmyndigheten kan gi opplysning om Kildeangivelse: (NKILDE) F.eks. referanse til brev, informanter etc Merknad: (NMERK) F.eks. opplysning om brukerkrets og brukerfrekvens, historisk opprinnelse, tidligere former, uttale, flertallsform, andre registeridentifikasjonsnummer, henvisning mellom entallsnavn og flertallsnavn som hører sammen, eks. Nordre Vælsvannet, øndre Vælsvannet, Vælsvanna, henvisning til masseregistrert innleggelse, opplysning om rettelser, o.a. signerte kommentarer. 8

9 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse : tedsnavn - Datamodeller 4 Datamodeller FYIK BJEKT 1 1,M NAVNEENHET 1 1,M KRIVEMÅTE 1 1,M FREKMT Tilleggsinformasjon: Alle stedsnavn lagres med det grafiske I-elementet.TEKT. Rent syntaktisk vil det derfor være lovlig å ha flere egenskaper og koordinater liggende til et stedsnavn, uten at dette anses å være en del av R. Eksempler på dette er kartografisk informasjon som f.eks..dim (Dimensjon),..TKYV (tekstpunkt), (Grafisk standard) m.m. For nærmere bruk av stedsnavn i kartproduksjonssammenheng, se eget kapittel i Istandarden i del 1 PRAKTIK BRUK underpunkt TEKT 9

10 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse : tedsnavn - I Basisnavndefinisjoner 5 I Basisnavndefinisjoner Nedenfor følger definisjoner for aktuelle I-basisnavn som er spesielle for stedsnavn (entralt stedsnavnregister), og som ikke finnes i den generelle I-beskrivelsen. 5.1 NAVNETYPE Navnetype er en underinndeling av TEMA-koden, brukt for mer detaljert koding..def..navntype H4 Denne forteller hva slags begrep navneenheten står til. Kun typer som er beskrevet nedenfor kan benyttes. Listen er delt inn i hovedgrupper og undergrupper. NB!! Hvis Navnetype ikke passer perfekt, brukes merknadsfeltet aktivt. Det er ikke gjort noe forsøk på å lage en miniversjon av den fulle I-standarden i kodingen av Navnetype. Navneobjekttype TTEMA NAVNTYPE Merknad 1. Terrengformer Berg Mindre fjell Fjell tort fjell Fjellside Vanligvis åpent skrånende terreng i fjellet Fjellområde tort fjellområde: Rondane, altfjellet Lyseheiane kogområde tort skogområde: Nordmarka, Bymarka, Finnskogen Landskapsområde tort landskapsområde: Jæren, Romerike, Grenland, alten, Varanger Hei Kupert, berglendt, skogløst, høyere beliggende område med beitemark Høyde Mindre terrengform som ikke vurderes som fjell Ås Langstrakt vanligvis skogkledt høydedrag. Rygg Langstrakt terrengform Haug Liten markant terrengform Topp (fjelltopp/tind) Øverste fjelltopp Hylle (hjell) Flatt område i fjellside Fjellkant (aksel) kulder, "nese Bakke kråning Li Vanligvis skogkledt skrånende terreng tup Loddrett eller svært bratt fallende terreng Vidde Fjellområde med lave terrengvariasjoner innenfor området. F.eks. Valdresflyi lette Åpent, flatt, ikke bevokst område Mo Flatt område, vanligvis skogkledt 10

11 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse : tedsnavn - I Basisnavndefinisjoner Navneobjekttype TTEMA NAVNTYPE Merknad Dalføre tor dal: Gudbrandsdalen, etesdal, Valdres Dal Mellomstor eller liten dal Botn Dalende enkning Flat forsenkning, dalsenkning kar Markant senkning i fjell Juv Kløftlignende dal, canyon økk Mindre markant. begrenset fordypning tein F.eks flyttstein i fjellet Heller teinhule, steinsatt overnattingssted Terrengdetalj Alle typer små naturdetaljer. f.eks sprekker, hulveier, sand-/stein-/grusflater, etc. 2. Vannkontur. Innsjø tort vann: Altevatnet, Femunden, Mjøsa, Nisser Del av innsjø Mindre deler av store innsjøer Vann Tjern Pytt må dammer, myrpytter und Innsnevret område i vann eller vassdrag Vik Elv Bekk Grøft Utgravde vassdrag f.eks dreneringsgrøfter i myr. Foss Rennende vann med stor fallhøyde tryk Hurtig rennende elv eller bekk s Utløp av elv eller bekk Høl Dyp elvebunn under foss eller ved ende av stryk. Lone Nesten stillestående vik i elv eller bekk. Kilde ppkomme, olle Øy Øygruppe Holme Liten øy Halvøy tørre nes med smalt eide mot fastland Nes Nes ved elver Landet mellom to møtende elver. Vanligvis brukt i samiske områder Eid Lavt/smalt parti mellom to vannkanter; elver eller vann. 11

12 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse : tedsnavn - I Basisnavndefinisjoner Navneobjekttype TTEMA NAVNTYPE Merknad trand and-, grus- eller steindekket område i vannkanten. Bre tørre sammenhengende snøeller isområde. Fonn Liten snø- eller isflate kjær tein i vannflaten. Båe tein under vannflaten. Grunne Lite område under vann Banke Flatt, større undervannsområde Vanndetalj Alle typer : Notér forklaring i merknadsfeltet. Elvemel Bratt sand- eller grusskråning langs elv 3. Markslag. kog Alle typer fra stor barskog til vierkratt i Finnmark Myr Alle typer fra gressmyr til våt moldjord. Utmark Ikke inngjerdet beitemark va Bart fjell-/steinparti Ur tein-område Øyr Grusområde i elvemunning and mråde over vannkontur Eng Kultivert gressmark Jorde Kultivert dyrkningsmark Havnehage Inngjerdet beitemark Torvtak ted for uttak av myrtorv / brenntorv / veksttorv. etervoll Ryddet, gressbevokst område på ei seter, med eller uten hus Park Kultivert område med eller uten trær. Grustak/andtak/teinbrudd Massetak Tømmervelte Plass/sted for mellomlagring av tømmer Kystdata Fjord Arm av havet inn i fastlandet Fjordmunning mråde "ytterst" i en fjord Havområde tore områder: Barentshavet Nordsjøen, Atlanterhavet jøstykke Del av sjøen, vanligvis innaskjærs eller i kystnære farvann und i sjø Innsnevret område mellom øyer eller fastland Vik i sjø Kil, bukt

13 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse : tedsnavn - I Basisnavndefinisjoner Navneobjekttype TTEMA NAVNTYPE Merknad Våg Fjordarm, større vik Øy i sjø Enkelt øy Øygruppe i sjø Flere øyer; f.eks Hvaler, Lofoten Holme i sjø Liten øy i sjø Halvøy i sjø tørre nes med smalt eide mot fastland Nes i sjø Eid i sjø Lavt parti i terrenget mellom to sjøkanter trand i sjø and-, grus- eller steindekket område i sjøkanten. kjær i sjø tein i vannflaten. Båe i sjø tein under vannflaten. Grunne i sjø Lite område under vann Renne Undersjøisk dal Banke i sjø Flatt, større undervannsområde Bakke i sjø krånende sjøbunn økk i sjø tore og små groper på sjøbunnen Dyp (havdyp) mråder meter under havflaten Rygg i sjø Undersjøisk ås Egg Undersjøisk kant mot havdyp Klakk Banke, grunne. (Trøndersk/Nordnorsk uttrykk) Fiskeplass Fiskested, fiskeméd i sjø 5. Bebyggelse By Bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse. (jf Lov om kommuner og fylkeskommuner, 3 pkt 5). Bydel Del av by Tettsted Mindre bebygd område av sentrumskarakter Tettbebyggelse Mindre bebygd område uten sentrumskarakter f.eks boligområder Bygdelag (bygd) tore uregulerte gårdsbruk- og boligområder Grend Mindre uregulerte gårdsbruk- og boligområder Boligfelt Regulert boligområde Borettslag Bofellesskap; vanligvis blokkbebyggelse Industrifelt Regulert område for industrivirksomhet 13

14 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse : tedsnavn - I Basisnavndefinisjoner Navneobjekttype TTEMA NAVNTYPE Merknad Bruk (gardsbruk) Landbruksbebyggelse som er eller har vært knyttet til jord- og/eller skogbruksdrift. (Vanligvis dss bruksnavn. om referanse brukes våningshuset.) Enebolig/mindre boligbygg (villa) Hus for fast bosetting, utenom våningshus, jf 108. (Vanligvis dss bruksnavn.) Boligblokk tort boligbygg med 2 eller flere etasjer hvor det er 5 eller flere boligenheter. Fritidsbolig (hytte, sommerhus) Hus som ikke er ment for fast bosetting. (Vanligvis dss bruksnavn.) eter (sel, støl) Enklere landbruksbebyggelse. Kan ha periodisk bosetting, vanligvis sommerstid. Bygg for jordbruk, fiske og Bu, naust, uthus, fjøs fangst Fabrikk tørre industrivirksomhet Kraftstasjon Alle størrelser for energi produksjon, (el. og varme) Bergverk (underjord./dagbrudd) Gruve, skjerp Verksted Mindre industrivirksomhet Forretningsbygg Hus for kontor- og servicevirksomhet Hotell ffentlig godkjent overnattingssted Pensjonat ffentlig godkjent overnattingssted Turisthytte vernattingsted, serveringssted kole ffentlig og privat skole Universitet/høgskole ffentlig og privat høyskole og universitet ykehus ffentlig og privat sykehus Helseinstitusjon Aldershjem, rekreasjonshjem o.l. Kirke Knyttet til Den norske kirke Kapell Knyttet til Den norske kirke Annen bygning for religiøse aktiviteter ynagoge, moske, frikirke, menighetshus, kloster, gravkapell, bårehus, krematorium. Noter i merknadsfelt hvilken type + dato for merknaden. Forsamlingshus/Kulturhus Teater, kino, samf.hus, grendehus, etc. Vaktstasjon/Beredsskapsbygning Bygning for Politi/Brann/Los/Toll/ Ambulanse/Fly- og skipsovervåkning 14

15 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse : tedsnavn - I Basisnavndefinisjoner Navneobjekttype TTEMA NAVNTYPE Merknad Militært bygg/anlegg Militærleir Idrettshall Alle typer innendørsanlegg Fyr ffisielle fyr langs kysten. Lykt ffisielle og private lykter langs kysten og i innlandet. Tv/Radio-mast TV/Radio -tårn Hyttefelt ffentlig eller privat navn på hyttefelt Barnehage ffentlig eller privat barnehage Poststed (Postkontor) ffisielt poststednavn Adressenavn mfatter et område, ev som supplement til gate-/veiadresse. (Kommunalt adresseområde) Rådhus (komm, fylke, stat) Adm.senteret (-huset) i adm. enheten. Fengsel Fengsel, arbeidskoloni Museum/ Galleri/Bibliotek Alle typer muséum, galleri og bibliotek Garasje/hangarbygg Parkeringshus, trikkestall, bussgarasje 6. amferdsel Veg Formelle vegnavn ellers kode 240 Gate Formelle gatenavn ellers kode 240 Traktorveg ti tistrekning, sleper (gamle drifteveier), reindriftsveier kipslei Ferjestrekning Jernbanestrekning Lang jernbanestrekn. F.eks fotbanen Vegstrekning Fjellovergang, turiststrekning, etc Bru (Angi ett punkt i hver ende for store bruer og ett midt på for små bruer) Klopp Gangbru over sjø og ferskvann Vad Vassested i elv, bekk vann eller sjø. Tunnel Vanlig tunnel, rasoverbygg, undergang. Både gangveg, veg og jernbane. (Angi ett punkt i hver ende for lange og ett punkt midt på for korte tunneler) Kryss (Veg/Gate) (For alle type veger) Vegbom Mindre bomanlegg på privat veg Bomstasjon tørre bomanlegg på offentlig veg Grind Port i gjerde Parkeringsplass ffentlig og privat 15

16 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse : tedsnavn - I Basisnavndefinisjoner Navneobjekttype TTEMA NAVNTYPE Merknad Kai tørre bryggeanlegg Brygge Mindre bryggeanlegg Ferjelem Ferjested Utstikker Flytende bryggeanlegg Molo Byggverk, utstikkende voll i sjøen luse Kunstig løfteanretning for båter i vassdrag Kanal Utgravd vannveg i sjø og ferskvann Ankringsplass F.eks opplagsplass for store båter/skip Havn ted der båter laster og losser, vanligvis uten bosetting tasjon Betjent stoppested for jernbane og trikk Holdeplass Ubetjent stoppested for jernbane og trikk Busstopp topp for rutegående vegtrafikk Flyplass Landingsplass for rutegående flytrafikk og regulert privat flygning Landingsstripe Landingsplass for privat flygning Plass/torg (I tettsted eller by) 7. Eiendommer Eiendommer Matrikulert eiendom 8. Adm. områder Land (ffisielt navn) Fylke (ffisielt navn) Kommune (ffisielt navn) okn Kirkesokn Grunnkrets e også 253 annen adm. inndeling Allmenning (Alle typer. Noter i merknadsfelt) kytefelt Militære skytefelt. Verneområder (Alle typer både sjø og land. Noter i merknadsfelt) oneinndeling til havs Fiskerisone, havrettssone, etc. (Noter i merknadsfelt) Annen adm. inndeling Landsdel, bispedømme, prestegjeld, skolekrets, valgkrets, postområde, etc. (Noter i merknadsfelt) Grensemerke Alle typer : Varde, tre, stein, bolt, merke etc 9. Andre Idrettsanlegg (Alle typer utendørsanl. Noter i merknadsfelt) kytebane Pistol- eller geværbane (o.l våpen) Campingplass (Alle typer både for campingvogner og telt) Gravplass Alle typer gravlunder, gravplasser. 16

17 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse : tedsnavn - I Basisnavndefinisjoner Navneobjekttype TTEMA NAVNTYPE Merknad kiheis kitrekk og stolheis. Fjellheis Gondolbane. lalåm- og utforbakke Alle typer regulerte alpinanlegg. måbåthavn Regulerte havneanlegg for småbåter Badeplass ffentlige og private badeplasser Fornøyelsespark (tore regulerte anlegg) Rørledning Alle typer rørledninger: lje, gass, vann, etc. ljeinstallasjon (jø) tasjonære oljeinstallasjoner (faste og flytende) Kraftledning Vanligvis store overføringsledninger Kraftgate tore tilførselsrør for kraftanlegg Kabel Alle typer kabler i både sjø og ferskvann. Dam tore reguleringsdammer og små fløtningsdammer Tømmerrenne Kunstig tømmeranlegg Taubane (Uten persontrafikk) e også 193 Fløtningsannlegg Kunstig fløtingsanlegg Fiskeoppdrettsanlegg (På land, i sjø og i ferskvann) Gammel bosettingsplass Nedlagt bruk, seter, boplass, gamme ffersted Norske, finske og samiske offersteder everdighet (Notér forklaring i merknadsfeltet med dato!!) Utsiktspunkt Melkeplass eterplass uten hus. Vanligvis i bratte områder på Vestlandet Annen kulturdetalj Alle typer kulturdetaljer f.eks tårn, fiskeplass, etc. (Notér forklaring med dato i merknadsfeltet) Gjerde teingjerde, tregjerde etc. tø Båtstø, båtplass i vannkanten uten naust Varde F.eks merkerøys, steinrøys 17

18 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse : tedsnavn - I Basisnavndefinisjoner 5.2 R tedsnavnsinformasjon Definisjon Kode Forklaring.DEF *...NAVN T50 <tekst> Navneenhetens skrivemåte uten forkortninger....npråk T2 pråk. FI Finsk N Norsk L Lulesamisk N Nordsamisk ørsamisk.-id H8 <tall> Navneenhetens ID_nummer..-BJID H8 <tall> Navneobjektets ID_nummer....NTYTAT T1 Typestatus. H Hovednavn idenavn U Undernavn...NKRTAT T1 krivemåtestatus. A Avslått F Forslag G Godkjent K Vedtak påklaget Vedtatt (samlevedtak) U Navn uvurdert V Vedtak (på enkeltnavn) P Privat I Internasjonalt område...nmynd T5 <tekst> Vedtaksmyndighet for navneenheten....ndat DAT <dato> Dato for status (vedtatt o.l.)....nregdat DAT <dato> Dato for første registrering....nfrek * Forekommer i produkt og på kartblad. Eks.:...NFREK N Eks.:...NFREK N5 CP PRDUKT T15 Produktkode....KARTID T35 Kartbladindeks. ffisielt nr. på kart, side, enhet etc....nkilde T15 <tekst> Eventuell kildeangivelser (brev nr. etc.)....nmerk T70 <tekst> Annen merknad, brukerkrets etc.....narkiv * Navnesakens arkivnummer....år H4 Årstall....NAKNR H3 Navnesakens saksnummer innen kommunen...nløpenr H2 Navnesakens løpenummer...ngab * GAB-tilknytning....GID * Gårds- og bruksnummer. Tilhører DEK. For mer info, se originaldefinisjon...gnr H5 <tall> Gårdsnummer...BNR H4 <tall> Bruksnummer...FNR H4 <tall> Festenummer...GATE H5 <tall> Gatekode. Tilhører VBAE. For mer info, se originaldefinisjon 18

19 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse : tedsnavn - I Basisnavndefinisjoner Dette elementet skal kompaktifiseres slik:...navn <NAVN>...NPRÅK <NPRÅK>.-ID <R-ID>.-BJID <R-BJID>...NTYTAT <NTYTAT>...NKRTAT <NKRTAT>...NMYND <NMYND>...NDAT <NDAT>...NREGDAT <NREGDAT>...NFREK <PRDUKT> <KARTID>...NKILDE <NKILDE>...NMERK <NMERK>...NARKIV...ÅR <ÅR>...NAKNR <AKNR>...NLØPENR <LØPENR>...NGAB...GID <GNR> <BNR> <FNR>...GATE <GATE> 19

20 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse : tedsnavn - bjektbeskrivelse 6 bjektbeskrivelse 6.1 Definisjoner og presiseringer av objekttypene Navneenhet Den grunnleggende informasjonstypen i R er navneenheten. En navneenhet er knyttet til kun ett navneobjekt (geografisk objekt) som angis med kun en NAVNTYPE-kode. Variasjoner i skrivemåten av ett og samme navn på samme navneobjekt, regnes som samme navneenhet. F.eks. er Glomma og Glåma, når de står til samme navneobjekt som har samme utstrekning, samme navneenhet, men med to forskjellige skrivemåter. krivemåte Ulike skrivemåter av navneenheten. RForekomst Ulike forekomster av samme skrivemåte som viser hvor/i hvilke sammenhenger navnet brukes. En forekomst kan være f.eks. på et kart, på et vegskilt, i offentlig register (GAB), eller navnet kan foreløpig ikke være tatt i bruk (= produkt uspesifisert ) Kodeliste og detaljeringsgrad for objekttypene Tabellen nedenfor spesifiserer hvordan objekttypene blir kodet i I. Alle objekter skal være kodet med kvalitet og dato i henhold til I del1. bjekttype Aktuelle Aktuelle Inavn Verdi std/o Merknad grafiske element/ objekt psj Navneenhet TEKT BJTYPE Navneenhet TTEMA < > e tabell. NAVNTYPE e tabell. KMM KGN R NAVN NPRÅK R-ID Unik ID R-BJID Unik ID NTYTAT NMYND NGAB GID Kan forekomme GNR BNR FNR GATE Avhengig av navnetypen krivemåte TEKT BJTYPE krivemåte TTEMA < > e tabell. NAVNTYPE e tabell. KMM Kommunenr. KGN Kirkesogn R NAVN R-ID Unik ID NTYTAT NKRTAT NDAT Dato for endring av status NREGDAT NKILDE NMERK NARKIV ÅR NAKNR NLØPENR NGAB GID Kan forekomme GNR

21 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse : tedsnavn - bjektbeskrivelse BNR FNR GATE Avhengig av navnetypen RForekomst TEKT BJTYPE RForekomst TTEMA < > e tabell. NAVNTYPE e tabell. KMM Kommunenr. KGN Kirkesogn R NAVN R-ID Unik ID NREGDAT NFREK PRDUKT KARTID 6.3 I-gruppe definisjoner Nedenfor følger eksempel på en vanlig I-datagruppe med navn fra R. tedsnavn som ligger i entralt stedsnavnregister..tekt <serier>:..bjtype Navneenhet..TTEMA <temakode>..navntype <navnetype>..kmm <kommunenr>..kgn <sokn>..dat <dato>.-id <id-nummeret>.-bjid <id-nummer>...navn <navnet i " ">...NTYTAT <typestatus>...npråk <språkkode>...nmynd <vedtaksmyndighet>...ngab...gid <gnr> <bnr> <fnr>...gate <gatekode> <nord> <øst>.tekt <serienr>:..bjtype krivemåte..ttema <temakode>..navntype <navnetype>..kmm <kommunenr>..kgn <sokn>..dat <dato>.-id <id-nummer>...navn <navnet i " ">...NTYTAT <kode>...nkrtat <kode>...ndat <dato>...nregdat <dato>...nkilde <tekst i >...NMERK <tekst i >...NARKIV...ÅR <år>...naknr <saksnummer>...nløpenr <løpenummer>...ngab...gid <gnr> <bnr> <fnr>...gate <gatekode> <nord> <øst>.tekt <serienr>:..bjtype RForekomst..TTEMA <temakode>..navntype <navnetype>..kmm <kommunenr>..kgn <sokn>..dat <dato>.-id <id-nummer>...navn <navnet i " ">...NREGDAT <dato>...nfrek <kartserie> <kart> <nord> <øst> 21

22 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse : tedsnavn - bjektbeskrivelse 6.4 Eksempler Navneenhetsobjekt Glomma 2 1 Glomma 3 Glomma 4 Glåma Glåma 5 Forekomster av skrivemåten 'Glomma' av navneenhetsobjektet Glomma (1.).TEKT 100:.BJTYPE Navneenhet..TTEMA NAVNTYPE 29..KMM KGN 5..DAT ID BJID NAVN "Glomma"...NTYTAT H...NMYND K...NPRÅK N...NGAB...GID (1.1.) TEKT 101:..BJTYPE krivemåte..ttema NAVNTYPE 29..KMM KGN 5..DAT ID NAVN "Glomma"...NTYTAT H...NKRTAT G...NDAT NREGDAT NKILDE "brev 1234/91 etc"...nmerk "Brukt i skriv 1772"...NARKIV...ÅR NAKNR 32...NLØPENR 12...NGAB...GID Forekomster av skrivemåten 'Glåma' av navneenhetsobjektet Glomma. (1.1.1.).TEKT 102:..BJTYPE RForekomst..TTEMA NAVNTYPE 29..KMM KGN 5..DAT ID NAVN "Glomma"...NREGDAT NFREK N5 CG TEKT 105:..BJTYPE krivemåte..ttema NAVNTYPE 29..KMM KGN 25..DAT ID NAVN "Glåma"...NTYTAT...NKRTAT G...NDAT NREGDAT TEKT 106:..BJTYPE RForekomst..TTEMA NAVNTYPE 29..KMM KGN 2..DAT ID NAVN "Glåma"...NREGDAT NFREK N5 CG NKILDE "brev 1235/91 etc"...nmerk "Brukt i skriv 1792"...NARKIV...ÅR NAKNR 48...NLØPENR 11...NGAB...GATE (1.1.2.) 3.TEKT 103:..BJTYPE RForekomst..TTEMA NAVNTYPE 29..KMM KGN 6..DAT ID NAVN "Glomma"...NREGDAT NFREK N5 CG (1.2.) (1.2.1) (1.2.2).TEKT 107:..BJTYPE RForekomst..TTEMA NAVNTYPE 29..KMM KGN 4..DAT ID NAVN "Glåma"...NREGDAT NFREK N5 CG NB: Bruk av NGAB hører selvsagt ikke hjemme for navn på elver, men benyttes her for å gi en generell presentasjon av mekanismene. (1.1.3.).TEKT 104:..BJTYPE RForekomst..TTEMA NAVNTYPE 29..KMM KGN 35..DAT ID NAVN "Glomma"...NREGDAT NFREK N50 DG

23 I standard Del 2 - versjon Databeskrivelse : tedsnavn - bjektbeskrivelse 6.5 Eksempel 2 Eksempel 2..TEKT 1:..BJTYPE Navneenhet..TTEMA NAVNTYPE 108..KMM KGN 5..DAT KVALITET ID BJID NAVN "Øvre Bjorbekken"...NTYTAT H...NMYND K...NPRÅK N...NGAB!Enten GID eller GATE...GID TEKT 2:..BJTYPE krivemåte..ttema NAVNTYPE 108..KMM KGN 5..DAT KVALITET ID NAVN "Øvre Bjorbekken"...NTYTAT H...NKRTAT G...NDAT NREGDAT NKILDE "brev 1234/91"...NMERK "gno bjórr m. 'bever'"...ngab!enten GID eller GATE...GID NARKIV...ÅR NAKNR 23...NLØPENR TEKT 3:..BJTYPE RForekomst..TTEMA NAVNTYPE 108..KMM KGN 5..DAT KVALITET ID NAVN "Øvre Bjorbekken"...NREGDAT NFREK N