Kurs i ledelse av sorggrupper. Seksjon for sorgstøtte, 2. og 3. september 2014

Transkript

1 Kurs i ledelse av sorggrupper Seksjon for sorgstøtte, 2. og 3. september 2014

2 Seksjon for sorgstøttes tilbud Familiesamtaler Enkeltsamtaler ungdom Sorggrupper barn og unge- alders inndelt Foreldregrupper Sorggrupper for voksne - tapsinndelt Besteforeldre/nettverkstreff Samlinger for lærere/ barnehagepersonell Veiledning og kurs i sykehuset og akutt personell

3 Forskjellige typer tap Tapet av noen man føler seg knyttet til Tap av identitet eller status Tap av relasjoner Tap av et sted eller en ting Tapet av kapasitet. (Halifax, 2008).

4 Forståelse av sorg i historisk og faglig perspektiv Det store spørsmålet er: HVA ER GOD SORGSTØTTE? Eller: - Blir man ferdig med en sorg? - Er det verst først, for sååbli bedre og bedre? - Når bør det være over? - Er det sunt åsnakke om det? - Trenger alle sorgstøtte? - Hvorfor rippe opp i dette nå? HISTORIEN BYR PÅ MANGE ULIKE SVAR

5 Charles Darwin Charles Darwin (1872) Sorgmuskler og sorgskrik

6 Sigmund Freud bryte bånd Utgangspunkt for mye av den faglige tilnærmingen til erfaringen av tap. I 1917 utgav han artikkelen om Traumer og melancholie Freud var opptatt av at den sørgende måtte bryte de følelsesmessige båndene til den som var død.

7 Lindemann Sorg som faser Erich Lindemann (1944) Utvidet og nyanserte Freud sine begreper om sorg. Lindemann introduserte 3 faser i sin sorgmodell. 1:Sjokk og benekting, 2:Akutt sorg, 3:Løsrivelse.

8 John Bowlby -Tilknytning (1969, 1972, 1980) Sorg en naturlig respons på adskillelse fra noen man hadde sterke følelsesmessige bånd til. Reaksjoner som sinne, gråt, leting og protest var derfor en naturlig adferd hvor målet var å gjennomrette tilknytningen til den som var borte. Bowlby opererte med 4 forskjellige faser.

9 Elisabeth Kubler Ross - Fem faser før døden inntrer Etter å ha intervjuet over 200 mennesker før de døde av kreft, foreslo hun 5 forskjellige stadier av de fenomenene hun observerte hos de syke og døende; 1- Fornektelse og isolasjon, 2- sinne, 3- kjøpslåing, 4- depresjon, 5- akseptering. Gjennom disse intervjuene konkluderte hun at de står overfor døden gjennomgår hvert av disse fem stadiene.

10 William J. Worden -Sorg som arbeid Han var opptatt av at dette fenomenet var en prosess og ikke en tilstand En fasemodell hvor den tapsrammede måtte igjennom forskjellige oppgaver i sorgprosessen; Oppgave 1 - å akseptere realiteten av tapet; Oppgave 2 - å arbeide gjennom smerten av sorg; Oppgave 3 - til å tilpasse seg et miljø der den avdøde mangler; Oppgave 4 - å flytte den avdøde følelsesmessig og gå videre med livet. Arbeidet med barn

11 I Norge: Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Steinar Ekvik Barn sørger men ikke helt likt som voksne; Barn går inn og ut av sorgen

12 Simon Shimson Rubin To spors modellen (1999) To perspektiv Den første aksen/sporet reflekterer hvordan mennesker fungerer, og hvordan det å fungere som menneske blir forandret gjennom et tap. Den andre aksen/ sporet viser noe om forholdet eller relasjonen til avdøde, hvordan mennesker forholder seg til den avdøde og vedlikeholder eller forandrer denne relasjonen

13 To-sporsmodellen Spor 1: Fungering Angst Depressive stemninger, følelser og tanker Somatiske bekymringer Symptomer på en psykiatrisk natur Familiære relasjoner Generelle mellommenneskelige relasjoner Selvfølelse og selvtillit Grunnforståelse av verden Arbeid Evne til å være engasjert i eget liv. Spor 2: Relasjon til avdøde Forestillinger og minner Følelsesmessig tilknytning Positive følelser for avdøde Negative følelser for avdøde Opptatt av den avdøde og tapet. Idealisering,konflikt Opplevelser i tapsprosessen som sjokk, søking, desorganisering og omorganisering Forandringer i egen selvoppfatning Seremonier for å minnes avdøde og transformasjon av tapet og avdøde

14 Stroebe& Schut. To prosesser

15 Nyere forståelse om sorg Akseptering /Konfrontering.Benektning/Unngåelse Tapsorientert mestring. Fokus på tapet og forholdet som var. Løsings-orinetert mestring. Fokus på å leve det nye livet- uten den døde. ( Stroebe & Schut 2001)

16 En helhetlig faglig forståelse av sorg: Store individuelle variasjoner Åpen tidsramme Periodisk karakter Ytre tilpasning Indre tilpasning Energikrevende og berøver arbeidskapasitet Sammensmeltes i hverdagslivet (Bugge og Røkholt, 2009)

17 IMPLIKASJONER Forskjellige tap forskjellige utfordringer Avdødes eget ønske om å slippe smerte. Forventet død Uventet død Avdødes eget ønske om å leve

18 Forskjellige typer tap: Langvarig sykdom Ulykker Mord Selvmord

19 Viktige faktorer i forhold til tap Personlige faktorer Høyreaktive og lavreaktive mennesker. Kapasitet til å regulere følelser. Evne til å forstå og «lese» seg selv og andre. Tilknytning. Tidligere erfaringer.

20 God sorgstøtte er at alle får/gir: Lik forståelse av hva som skjer Tilhørighet Anerkjennelse av forskjeller

21 Gruppelederens oppgave Gruppelederens viktigste og vanskeligste oppgave er å skape et klima preget av trygghet hvor hver enkelt blir motivert og utfordret til å bidra med egne erfaringer og refleksjoner. å knytte gruppedeltakerne sammen. Det skjer mye endring i positiv samhandling med andre. forsøke å gi en forståelse av hvorfor dette er adekvat å arbeide med. Gruppelederene bør håndtere affekter og konflikter. Gruppelederene skal fremme problemløsning og selvforståelse. Forsiktig med humor og metaforer. Ofte er det terapeutisk kraftfullt å hjelpe gruppedeltakerne å uttrykke sterke følelser med myke ord. Barn og unge tar ofte ting bokstavlig, og en bør være forsiktig med å bruke metaforer som for eksempel sovnet inn, reist, eller andre omskrivninger av virkeligheten. Vi ønsker det skal være en lett tone i gruppen, men ber gruppelederene være forsiktig med å bruke ironi eller humor i en gruppesetting. Å kunne ta i mot Å pendle mellom det spesielle og det generelle Kunne stille spørsmål Støtte gruppedeltakeren i refleksjoner rundt tabuområder som for eksempel suicid, rus, vold, psykisk sykdom.

22 To gruppeledere (Co lederskap) Ressurser: Økte ressurser på ledersiden, tilgjengelig for gruppa Fordeling av arbeidsoppgaver f.eks fokus på prosess og arbeidsoppgaver Medlemmene opplever å få oppmerksomhet fra minst to autoritetspersoner. Mer enn en lederposisjon som medlemmene kan identifisere seg med eller teste seg selv opp i mot. Gruppelederne kan modellere sosiale og relasjonelle ferdigheter; Samarbeid, respekt, uenig uten å være destruktiv. Veilede og støtte hverandre; Gi hverandre respons på egen atferd i gruppa Gruppa sees med flere perspektiv Tillater at en av lederne mangler erfaring, er forvirret uten at gruppa mister retningen. Trenger ikke å avlyse selv om en leder ikke kan komme.

23 To gruppeledere (Co lederskap) Utfordringer: Ufullstendig forberedelse kan føre til missoppfatning i oppgaver og roller Lederne er for ulike i teoretisk forankring Ulike oppfatninger om teknikker og ferdigheter som er nødvendige Uenighet om lederstil og hvor aktiv man skal være Bevisst/ubevist konkurrerende om hvem som er best likt, mektigst, mest innsiktsfull etc. Ledere som uforvarende trekker med seg spenninger i fra profesjonskamper og interessekonflikter fra annen virksomhet. Manglende tid og prioritering av for- og ettermøter. En av lederne mister engasjement i gruppa Lederne blir kritiske og tilleger den andre skyld for at gruppa ikke fungerer

24 Sorggruppenes funksjoner Hjelp til å sette ord på situasjon og reaksjoner Møte andre ikke være alene om å ha det vondt Andre kan være med å skape klarhet Et sted å ta opp frykt og fantasier og få respons Et trygt sted å minnes Et sted å få kunnskap om sorg, døden og livet Et sted å snakke om familien uten å såre noen Langsiktig støtte, møtes mange ganger. Skape plass for den døde i sitt eget liv

25 Toleransevinduet

26 Metodisk veileder for barne-og ungdomsgrupper

27 Organisering Samtale før oppstart i gruppe. Aldersinndeling(omtrentlig 3-6 år, 7-11 år, år og år) Søsken i samme gruppe? 9 gruppesamlinger. 8 samlinger for eldste ungdomsgruppe. Tidspunkt Rom Antall deltakere per gruppe? Servering av boller/frukt/saft.

28 Organisering av sorggrupper Hva med dem som ikke fungerer i gruppe? Evaluering Ettersamtaler

29 Metodiske grupper de store linjene Bli kjent + verktøy Tapet Relasjonell Tema Samling 1 Bli kjent Samling 2 Liv, død og minner Samling 3 Hvordan utrykke følelser. Samling 4 Hvordan takle stress og uro i kroppen. Samling 5 Det som skjedde Samling 6 Begravelsen, ritualer Samling 7 Hvordan ta vare påmeg selv? Samling 8 Oss som familie Samling 9 Rolleendring og nye relasjoner Samling 10 Avslutning og framtiden Hensikt Skape trygghet og gruppeprosess Hjelp til ord og begrep om sorg og død Hjelp til ord og begrep om følelser Hjelp til å takle kroppslig ubehag Hjelp til å lage en egen tapshistorie Hjelp til å lage en egen tapshistorie Hjelp til åblir mer bevisst hva jeg trenger Styrke familiesamspillet Rolleendring og nye relasjoner Oppsummere utviklingen i sorgen og se framover Barnehagesamling Skole-samling Nettverkstreff Barnehage Småskole Mellomtrinn Ungdom Foreldregruppe

30 METODISK VEILEDER FOR VOKSNE

31 CBT Psykisk rehabilitering EMDR Psykologisk førstehjelp Tine K. Jensen - NKVTS

32 Som ååpne noe som er fastlåst 1. Håp som en bevegelse som starter i pasienten 2. Håp som bevegelser som starter i ansatte åvære bærer av håp Noe bevegelig og dynamisk En tankemessig (og følelsesmessig bevegelse) Fokus pååskape håp om endring Håp aktualiseres når vissheten forsvinner (Bong og Herrestad, Klinisk Sykepleie, 25.årg, nr.2, )

33 Åformidle og være bærer av håp Kjenn din egen historie godt Kunnskap om håp Kunnskap om den tapsrammedes situasjon Fortsett åsøk

34

35 Rørt Pasienten gir sykepleier kunnskap og innsikt -kontakt med egen smerte og mulighet til profesjonell utvikling Til hjelp: Motoverføringsreaksjoner som kan støtte og utdype kontakten med pasienten. (Bang, 2003)

36 Rammet Klienten treffer behandlers egne ubearbeidede konflikter Åvære ubevisst rammet kommer til utrykk ved uro, uforståelige følelser, fornemmelser og holdninger overfor pasienten, mangel påempati, irritasjon, negative projeksjoner og en ulyst til å møte klienten Til hjelp: Behandlers egne ubearbeidede tema jobbes med. Dersom man er bevisst på at man er rammet, trenger det ikke hindre kontakten (Bang, 2003)

37 Rystet Overveldet -man mister kontakten med det som skjer Manglende faglig viten forsterker Til hjelp: Naturlig åbli sjokkert av åhøre påen traumatisert person fortelle. Det er behov for åsette ord pådet åfåhøre at det er normalt åreagere sterkt. Tid, fysisk bevegelse, pauser (Bang, 2003)

38 Hva betyr det åvære en god hjelper? 1. Åha måter åmestre denne opplevelsen av åbli overveldet på. 2. Åvære forberedt pååbli overveldet og berørt. 3. Hva skal til for at du føler du er i balanse i eget liv?

39 Innledning Mål og hensikt Praktisk gjennomføring Kunnskap om sorg og gruppeprosess 1. Tap av partner og søsken / foreldre 2. Tap av barn / dødfødsel 9 gruppe kvelder 9 gruppe kvelder Felles idébank 39

40 Kunnskap om sorg og gruppeprosess Hvordan møte det generelle og det spesielle ved ulike type tap; Hvordan man har mistet Hvem man har mistet Kultursensivitet Gruppeprosess Skape struktur Tydelig ledelse Fremme mestring 40

41 Mål og hensikt Møte andre i samme situasjon Hjelp til åmestre ved å: -Sortere utfordringene -Samhandling og forståelse -Refleksjon -Kunnskap om sorgreaksjoner 41

42 Praktisk gjennomføring Individuell samtale Sette sammen gruppen, type tap 8-10 deltakere, 9 gruppeganger á 2 timer (hver 3.uke) Sende ut brev Skaffe gruppeledere Veiledning av gruppeledere 42

43 Veilederen hviler på godt etablert mestringsteori Tidligere mestringsteori fremlagt Antonovsky; SOC opplevelse av sammenheng Forståelig, håndterbart, meningsfullt Lazarusog Folkman; Problemfokusert mestring og Emosjonell fokusert mestring (Lazarus, R.S., & Folkman, S., 1984, Antonovsky A. 1979, Antonovsky A., 1987)

44 Hvorfor selvhjelpsplan? Bevisstgjøring Lettere åhuske og se endring Delmål underveis for bedre håndtere hverdagen

45 Tap av partner og foreldre/søsken 1 Sorg og start på sorgprosessen Hensikt: Skape trygghet og tillitt. Innhold: Presentasjon, informasjon, hendelse. Toprosessmodellen. 2 Savn og minner Hensikt: Beskrive den døde, forstå konsekvenser, fremtidig relasjon. Innhold: Vise bilde, hva vil du alltid huske?, beskriv forandringer. 3 Møte med døden og avskjeden Hensikt: Fåsatt ord påopplevelser /erfaringer med død, sykdom, avskjed. Innhold: Syning, begravelse, ritualer, eksistensielle spm. 4 Hvordan sorg påvirker følelser, tanker og adferd Hensikt:Aksept, oppmerksomhet, styrke følelsen av kontroll. Innhold: Uttrykke følelsene med ord, farger, symboler. 5 Kroppslige reaksjoner Hensikt: Kontakt med tanke, følelse og kropp. Innhold: Lære enkle avspenningsøvelser og tøyninger. 6 Hvordan sorg påvirker roller og reaksjoner 7 Hvordan sorgen har forandret meg og min familie Hensikt: Hva gir og hva tapper energi i et relasjonelt perspektiv? Innhold:Belyse hverdagen, i forhold barna, nettverket og jobb. Hensikt: Belyse kontrasten smerte og samtidig ny plattform. Innhold: Hva har jeg mistet, hva har jeg lært åvære takknemlig for? 8 Perspektiver på framtiden Hensikt: Hva som har gjort at noe i livet har forandret seg. Innhold: Oppsummering av temaene. 9 Sorg som livserfaring? Hensikt: Her og nå. Innhold: Sortere begrensninger og ressurser. Videre behov? 45

46 I en undersøkelse fra 2011 svarte sørgende at tapet hadde ført til: 85% opplevd forandring, 9% til det negative Tapet brakte familien nærmere sammen Satte mer pris pålivet Endret syn påhva som var viktig Stolte mer påseg selv Mer forståelsesfulle Mer aksepterende Mer oppmerksom pådøden og at vi alle skal dø (Frantz et.al. referet i Bugge, Eriksen, Sandvik, 2003, s. 200)

47 Sorg og kropp - Jeg har en kropp KTSH

48 Sorg og kropp -Jeg har en kropp - Jeg er kroppen min KTSH

49 Sorg og kropp -Jeg har en kropp - Jeg er kroppen min -> kroppen opplever det jeg opplever -> kroppen reagerer KTSH

50 Alle erfaringer tanker kropp følelser PROSESSER mellom systemene er - samtidige - gjensidige KTSH

51 Følelser Følelser er sterke krefter de gjør noe med oss: ofte uforståelig KTSH

52 Følelser Følelser er sterke krefter de gjør noe med oss: ofte uforståelig Følelser er ikke farlige men kan være slitsomme, skremmende, uvant KTSH

53 Følelser Følelser er sterke krefter de gjør noe med oss: ofte uforståelig Følelser er ikke farlige men kan være slitsomme, skremmende, uvant Følelser som vi erkjenner får vi mer kontakt med, kontroll på KTSH

54 Kroppen påvirkes av følelser kroppen erfarer og opplever sorg kroppen påvirkes av sorg, som oftest er reaksjonene normale kropper reagerer forskjellig kroppen lagrer, husker, sine reaksjoner KTSH

55 Kroppen lagrer erfaringer kroppen husker sammenhenger, den lærer kroppen kan fortsette å reagere selv om følelsene er forandret selv om situasjonen er forandret erfaringene setter seg i kroppen kroppen overreagerer : kroppen må korrigeres (ICE) tankene er ikke alltid bevisst kroppens reaksjoner eller sammenhengene (kropp, følelser, tanker) KTSH

56 Kroppens ulike reaksjoner - kortpustet, overfladisk pust latter, gråt - raskere hjertefrekvens - blodsirkulasjon: rødmer, blir blek, kald - forandret sultfølelse og fordøyelse - høyere muskeltonus: anspent, stiv, smerter - konsentrasjonsproblemer, søvn VIKTIG Å BLI KJENT MED EGNE REAKSJONER KTSH

57 Hva kan hjelpe? Bevissthet om egen tyngde for forankring, stabilitet, konsentrasjon Bevissthet om pusten for avspenning og ro Lære tøyninger Finne lette og lystbetonte aktiviteter Gjøre lette øvelser med mange gjentagelser for økt blodsirkulasjon, varme og trøtthet Trene avspenningsøvelser for hvile, konsentrasjon KTSH

58 Kunst som smertelindring

59 Å se, oppleve, sanse og erfare kunst. Vi opplever og erfarer livet gjennom sansene. Vi berøres av forskjellige ting. Når krisen rammer forsterkes sanseinntrykk. Kunst er mat for sjelen. Gjenkjennelse Påvirker og forsterker Inviterende

60

61 Å se, oppleve, sanse og erfare kunst. Vi opplever og erfarer livet gjennom sansene. Vi berøres av forskjellige ting. Når krisen rammer forsterkes sanseinntrykk. Kunst er mat for sjelen. Gjenkjennelse Påvirker og forsterker Inviterende

62 Å skape selv, gjøre kunst Avledning og samtidig total tilstedeværelse. Mestring. Teknikker som gir gode resultat. Skape minner. Legger til rette for samspill. Spor av hva som skjer i meg.

63 Litteraturliste Bugge E.K., Eriksen og Sandvik, Sorg, 2003 Bugge E.K., Grelland Røkholt, E., Barn og ungdom som sørger, 2009 Bugge E.K., Sandanger H., ÅrfossA.K., SulheimHugstvedtK.T., Metodisk veileder, Sorggrupper for voksne med forskjellig typer tap, 2012 Bugge, E.K., Andersen K., Grelland Røkholt E., Metodisk veileder, Sorggrupper for barn/ungdom med foreldre og nettverksstøtte, 2012 Holmsen, M. (2002). Samtalebilder: En vei til kommunikasjon med barn. Oslo: NKS forlag.

64 Tilleggslitteratur Lazarus, R.S., & Folkman, S. (1984). Stress, appraisaland coping. New York: Springer Publ.co. Antonovsky, A. (2012) Helsens mysterium. 1. utgave. Oslo/Gyldendal akademisk. Antonovsky A. Unraveling the mystery of health. How people manage stress and stay well. San Francisco: Jossey-Bass, Gran Sissel. Kjærlighet i hastighetens tid,2005 Kjølstad, H. (2004). Gruppeterapi, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag as. Siegel, D. (1999). The Developing Mind. New York: Guildford Røkenes, Odd Harald og Hanssen, Per-Halvard (2002). Bære eller briste. Bergen: Fagbokforlaget. Heap, Ken (2006): Gruppemetode for sosial -og helsearbeidere, Oslo: Gyldendal, Akademisk, Raundalen, M. (2000). Hva skal vi si til barn om selvmord? Suicidologi2000, 5,2 (12-15). WeiheHJ. og Solbakken M. (2012) Sorg, kjærlighetens pris. HertervigAkademisk Forlag.