Kurs i ledelse av sorggrupper. Seksjon for sorgstøtte, 2. og 3. september 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kurs i ledelse av sorggrupper. Seksjon for sorgstøtte, 2. og 3. september 2014"

Transkript

1 Kurs i ledelse av sorggrupper Seksjon for sorgstøtte, 2. og 3. september 2014

2 Seksjon for sorgstøttes tilbud Familiesamtaler Enkeltsamtaler ungdom Sorggrupper barn og unge- alders inndelt Foreldregrupper Sorggrupper for voksne - tapsinndelt Besteforeldre/nettverkstreff Samlinger for lærere/ barnehagepersonell Veiledning og kurs i sykehuset og akutt personell

3 Forskjellige typer tap Tapet av noen man føler seg knyttet til Tap av identitet eller status Tap av relasjoner Tap av et sted eller en ting Tapet av kapasitet. (Halifax, 2008).

4 Forståelse av sorg i historisk og faglig perspektiv Det store spørsmålet er: HVA ER GOD SORGSTØTTE? Eller: - Blir man ferdig med en sorg? - Er det verst først, for sååbli bedre og bedre? - Når bør det være over? - Er det sunt åsnakke om det? - Trenger alle sorgstøtte? - Hvorfor rippe opp i dette nå? HISTORIEN BYR PÅ MANGE ULIKE SVAR

5 Charles Darwin Charles Darwin (1872) Sorgmuskler og sorgskrik

6 Sigmund Freud bryte bånd Utgangspunkt for mye av den faglige tilnærmingen til erfaringen av tap. I 1917 utgav han artikkelen om Traumer og melancholie Freud var opptatt av at den sørgende måtte bryte de følelsesmessige båndene til den som var død.

7 Lindemann Sorg som faser Erich Lindemann (1944) Utvidet og nyanserte Freud sine begreper om sorg. Lindemann introduserte 3 faser i sin sorgmodell. 1:Sjokk og benekting, 2:Akutt sorg, 3:Løsrivelse.

8 John Bowlby -Tilknytning (1969, 1972, 1980) Sorg en naturlig respons på adskillelse fra noen man hadde sterke følelsesmessige bånd til. Reaksjoner som sinne, gråt, leting og protest var derfor en naturlig adferd hvor målet var å gjennomrette tilknytningen til den som var borte. Bowlby opererte med 4 forskjellige faser.

9 Elisabeth Kubler Ross - Fem faser før døden inntrer Etter å ha intervjuet over 200 mennesker før de døde av kreft, foreslo hun 5 forskjellige stadier av de fenomenene hun observerte hos de syke og døende; 1- Fornektelse og isolasjon, 2- sinne, 3- kjøpslåing, 4- depresjon, 5- akseptering. Gjennom disse intervjuene konkluderte hun at de står overfor døden gjennomgår hvert av disse fem stadiene.

10 William J. Worden -Sorg som arbeid Han var opptatt av at dette fenomenet var en prosess og ikke en tilstand En fasemodell hvor den tapsrammede måtte igjennom forskjellige oppgaver i sorgprosessen; Oppgave 1 - å akseptere realiteten av tapet; Oppgave 2 - å arbeide gjennom smerten av sorg; Oppgave 3 - til å tilpasse seg et miljø der den avdøde mangler; Oppgave 4 - å flytte den avdøde følelsesmessig og gå videre med livet. Arbeidet med barn

11 I Norge: Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Steinar Ekvik Barn sørger men ikke helt likt som voksne; Barn går inn og ut av sorgen

12 Simon Shimson Rubin To spors modellen (1999) To perspektiv Den første aksen/sporet reflekterer hvordan mennesker fungerer, og hvordan det å fungere som menneske blir forandret gjennom et tap. Den andre aksen/ sporet viser noe om forholdet eller relasjonen til avdøde, hvordan mennesker forholder seg til den avdøde og vedlikeholder eller forandrer denne relasjonen

13 To-sporsmodellen Spor 1: Fungering Angst Depressive stemninger, følelser og tanker Somatiske bekymringer Symptomer på en psykiatrisk natur Familiære relasjoner Generelle mellommenneskelige relasjoner Selvfølelse og selvtillit Grunnforståelse av verden Arbeid Evne til å være engasjert i eget liv. Spor 2: Relasjon til avdøde Forestillinger og minner Følelsesmessig tilknytning Positive følelser for avdøde Negative følelser for avdøde Opptatt av den avdøde og tapet. Idealisering,konflikt Opplevelser i tapsprosessen som sjokk, søking, desorganisering og omorganisering Forandringer i egen selvoppfatning Seremonier for å minnes avdøde og transformasjon av tapet og avdøde

14 Stroebe& Schut. To prosesser

15 Nyere forståelse om sorg Akseptering /Konfrontering.Benektning/Unngåelse Tapsorientert mestring. Fokus på tapet og forholdet som var. Løsings-orinetert mestring. Fokus på å leve det nye livet- uten den døde. ( Stroebe & Schut 2001)

16 En helhetlig faglig forståelse av sorg: Store individuelle variasjoner Åpen tidsramme Periodisk karakter Ytre tilpasning Indre tilpasning Energikrevende og berøver arbeidskapasitet Sammensmeltes i hverdagslivet (Bugge og Røkholt, 2009)

17 IMPLIKASJONER Forskjellige tap forskjellige utfordringer Avdødes eget ønske om å slippe smerte. Forventet død Uventet død Avdødes eget ønske om å leve

18 Forskjellige typer tap: Langvarig sykdom Ulykker Mord Selvmord

19 Viktige faktorer i forhold til tap Personlige faktorer Høyreaktive og lavreaktive mennesker. Kapasitet til å regulere følelser. Evne til å forstå og «lese» seg selv og andre. Tilknytning. Tidligere erfaringer.

20 God sorgstøtte er at alle får/gir: Lik forståelse av hva som skjer Tilhørighet Anerkjennelse av forskjeller

21 Gruppelederens oppgave Gruppelederens viktigste og vanskeligste oppgave er å skape et klima preget av trygghet hvor hver enkelt blir motivert og utfordret til å bidra med egne erfaringer og refleksjoner. å knytte gruppedeltakerne sammen. Det skjer mye endring i positiv samhandling med andre. forsøke å gi en forståelse av hvorfor dette er adekvat å arbeide med. Gruppelederene bør håndtere affekter og konflikter. Gruppelederene skal fremme problemløsning og selvforståelse. Forsiktig med humor og metaforer. Ofte er det terapeutisk kraftfullt å hjelpe gruppedeltakerne å uttrykke sterke følelser med myke ord. Barn og unge tar ofte ting bokstavlig, og en bør være forsiktig med å bruke metaforer som for eksempel sovnet inn, reist, eller andre omskrivninger av virkeligheten. Vi ønsker det skal være en lett tone i gruppen, men ber gruppelederene være forsiktig med å bruke ironi eller humor i en gruppesetting. Å kunne ta i mot Å pendle mellom det spesielle og det generelle Kunne stille spørsmål Støtte gruppedeltakeren i refleksjoner rundt tabuområder som for eksempel suicid, rus, vold, psykisk sykdom.

22 To gruppeledere (Co lederskap) Ressurser: Økte ressurser på ledersiden, tilgjengelig for gruppa Fordeling av arbeidsoppgaver f.eks fokus på prosess og arbeidsoppgaver Medlemmene opplever å få oppmerksomhet fra minst to autoritetspersoner. Mer enn en lederposisjon som medlemmene kan identifisere seg med eller teste seg selv opp i mot. Gruppelederne kan modellere sosiale og relasjonelle ferdigheter; Samarbeid, respekt, uenig uten å være destruktiv. Veilede og støtte hverandre; Gi hverandre respons på egen atferd i gruppa Gruppa sees med flere perspektiv Tillater at en av lederne mangler erfaring, er forvirret uten at gruppa mister retningen. Trenger ikke å avlyse selv om en leder ikke kan komme.

23 To gruppeledere (Co lederskap) Utfordringer: Ufullstendig forberedelse kan føre til missoppfatning i oppgaver og roller Lederne er for ulike i teoretisk forankring Ulike oppfatninger om teknikker og ferdigheter som er nødvendige Uenighet om lederstil og hvor aktiv man skal være Bevisst/ubevist konkurrerende om hvem som er best likt, mektigst, mest innsiktsfull etc. Ledere som uforvarende trekker med seg spenninger i fra profesjonskamper og interessekonflikter fra annen virksomhet. Manglende tid og prioritering av for- og ettermøter. En av lederne mister engasjement i gruppa Lederne blir kritiske og tilleger den andre skyld for at gruppa ikke fungerer

24 Sorggruppenes funksjoner Hjelp til å sette ord på situasjon og reaksjoner Møte andre ikke være alene om å ha det vondt Andre kan være med å skape klarhet Et sted å ta opp frykt og fantasier og få respons Et trygt sted å minnes Et sted å få kunnskap om sorg, døden og livet Et sted å snakke om familien uten å såre noen Langsiktig støtte, møtes mange ganger. Skape plass for den døde i sitt eget liv

25 Toleransevinduet

26 Metodisk veileder for barne-og ungdomsgrupper

27 Organisering Samtale før oppstart i gruppe. Aldersinndeling(omtrentlig 3-6 år, 7-11 år, år og år) Søsken i samme gruppe? 9 gruppesamlinger. 8 samlinger for eldste ungdomsgruppe. Tidspunkt Rom Antall deltakere per gruppe? Servering av boller/frukt/saft.

28 Organisering av sorggrupper Hva med dem som ikke fungerer i gruppe? Evaluering Ettersamtaler

29 Metodiske grupper de store linjene Bli kjent + verktøy Tapet Relasjonell Tema Samling 1 Bli kjent Samling 2 Liv, død og minner Samling 3 Hvordan utrykke følelser. Samling 4 Hvordan takle stress og uro i kroppen. Samling 5 Det som skjedde Samling 6 Begravelsen, ritualer Samling 7 Hvordan ta vare påmeg selv? Samling 8 Oss som familie Samling 9 Rolleendring og nye relasjoner Samling 10 Avslutning og framtiden Hensikt Skape trygghet og gruppeprosess Hjelp til ord og begrep om sorg og død Hjelp til ord og begrep om følelser Hjelp til å takle kroppslig ubehag Hjelp til å lage en egen tapshistorie Hjelp til å lage en egen tapshistorie Hjelp til åblir mer bevisst hva jeg trenger Styrke familiesamspillet Rolleendring og nye relasjoner Oppsummere utviklingen i sorgen og se framover Barnehagesamling Skole-samling Nettverkstreff Barnehage Småskole Mellomtrinn Ungdom Foreldregruppe

30 METODISK VEILEDER FOR VOKSNE

31 CBT Psykisk rehabilitering EMDR Psykologisk førstehjelp Tine K. Jensen - NKVTS

32 Som ååpne noe som er fastlåst 1. Håp som en bevegelse som starter i pasienten 2. Håp som bevegelser som starter i ansatte åvære bærer av håp Noe bevegelig og dynamisk En tankemessig (og følelsesmessig bevegelse) Fokus pååskape håp om endring Håp aktualiseres når vissheten forsvinner (Bong og Herrestad, Klinisk Sykepleie, 25.årg, nr.2, )

33 Åformidle og være bærer av håp Kjenn din egen historie godt Kunnskap om håp Kunnskap om den tapsrammedes situasjon Fortsett åsøk

34

35 Rørt Pasienten gir sykepleier kunnskap og innsikt -kontakt med egen smerte og mulighet til profesjonell utvikling Til hjelp: Motoverføringsreaksjoner som kan støtte og utdype kontakten med pasienten. (Bang, 2003)

36 Rammet Klienten treffer behandlers egne ubearbeidede konflikter Åvære ubevisst rammet kommer til utrykk ved uro, uforståelige følelser, fornemmelser og holdninger overfor pasienten, mangel påempati, irritasjon, negative projeksjoner og en ulyst til å møte klienten Til hjelp: Behandlers egne ubearbeidede tema jobbes med. Dersom man er bevisst på at man er rammet, trenger det ikke hindre kontakten (Bang, 2003)

37 Rystet Overveldet -man mister kontakten med det som skjer Manglende faglig viten forsterker Til hjelp: Naturlig åbli sjokkert av åhøre påen traumatisert person fortelle. Det er behov for åsette ord pådet åfåhøre at det er normalt åreagere sterkt. Tid, fysisk bevegelse, pauser (Bang, 2003)

38 Hva betyr det åvære en god hjelper? 1. Åha måter åmestre denne opplevelsen av åbli overveldet på. 2. Åvære forberedt pååbli overveldet og berørt. 3. Hva skal til for at du føler du er i balanse i eget liv?

39 Innledning Mål og hensikt Praktisk gjennomføring Kunnskap om sorg og gruppeprosess 1. Tap av partner og søsken / foreldre 2. Tap av barn / dødfødsel 9 gruppe kvelder 9 gruppe kvelder Felles idébank 39

40 Kunnskap om sorg og gruppeprosess Hvordan møte det generelle og det spesielle ved ulike type tap; Hvordan man har mistet Hvem man har mistet Kultursensivitet Gruppeprosess Skape struktur Tydelig ledelse Fremme mestring 40

41 Mål og hensikt Møte andre i samme situasjon Hjelp til åmestre ved å: -Sortere utfordringene -Samhandling og forståelse -Refleksjon -Kunnskap om sorgreaksjoner 41

42 Praktisk gjennomføring Individuell samtale Sette sammen gruppen, type tap 8-10 deltakere, 9 gruppeganger á 2 timer (hver 3.uke) Sende ut brev Skaffe gruppeledere Veiledning av gruppeledere 42

43 Veilederen hviler på godt etablert mestringsteori Tidligere mestringsteori fremlagt Antonovsky; SOC opplevelse av sammenheng Forståelig, håndterbart, meningsfullt Lazarusog Folkman; Problemfokusert mestring og Emosjonell fokusert mestring (Lazarus, R.S., & Folkman, S., 1984, Antonovsky A. 1979, Antonovsky A., 1987)

44 Hvorfor selvhjelpsplan? Bevisstgjøring Lettere åhuske og se endring Delmål underveis for bedre håndtere hverdagen

45 Tap av partner og foreldre/søsken 1 Sorg og start på sorgprosessen Hensikt: Skape trygghet og tillitt. Innhold: Presentasjon, informasjon, hendelse. Toprosessmodellen. 2 Savn og minner Hensikt: Beskrive den døde, forstå konsekvenser, fremtidig relasjon. Innhold: Vise bilde, hva vil du alltid huske?, beskriv forandringer. 3 Møte med døden og avskjeden Hensikt: Fåsatt ord påopplevelser /erfaringer med død, sykdom, avskjed. Innhold: Syning, begravelse, ritualer, eksistensielle spm. 4 Hvordan sorg påvirker følelser, tanker og adferd Hensikt:Aksept, oppmerksomhet, styrke følelsen av kontroll. Innhold: Uttrykke følelsene med ord, farger, symboler. 5 Kroppslige reaksjoner Hensikt: Kontakt med tanke, følelse og kropp. Innhold: Lære enkle avspenningsøvelser og tøyninger. 6 Hvordan sorg påvirker roller og reaksjoner 7 Hvordan sorgen har forandret meg og min familie Hensikt: Hva gir og hva tapper energi i et relasjonelt perspektiv? Innhold:Belyse hverdagen, i forhold barna, nettverket og jobb. Hensikt: Belyse kontrasten smerte og samtidig ny plattform. Innhold: Hva har jeg mistet, hva har jeg lært åvære takknemlig for? 8 Perspektiver på framtiden Hensikt: Hva som har gjort at noe i livet har forandret seg. Innhold: Oppsummering av temaene. 9 Sorg som livserfaring? Hensikt: Her og nå. Innhold: Sortere begrensninger og ressurser. Videre behov? 45

46 I en undersøkelse fra 2011 svarte sørgende at tapet hadde ført til: 85% opplevd forandring, 9% til det negative Tapet brakte familien nærmere sammen Satte mer pris pålivet Endret syn påhva som var viktig Stolte mer påseg selv Mer forståelsesfulle Mer aksepterende Mer oppmerksom pådøden og at vi alle skal dø (Frantz et.al. referet i Bugge, Eriksen, Sandvik, 2003, s. 200)

47 Sorg og kropp - Jeg har en kropp KTSH

48 Sorg og kropp -Jeg har en kropp - Jeg er kroppen min KTSH

49 Sorg og kropp -Jeg har en kropp - Jeg er kroppen min -> kroppen opplever det jeg opplever -> kroppen reagerer KTSH

50 Alle erfaringer tanker kropp følelser PROSESSER mellom systemene er - samtidige - gjensidige KTSH

51 Følelser Følelser er sterke krefter de gjør noe med oss: ofte uforståelig KTSH

52 Følelser Følelser er sterke krefter de gjør noe med oss: ofte uforståelig Følelser er ikke farlige men kan være slitsomme, skremmende, uvant KTSH

53 Følelser Følelser er sterke krefter de gjør noe med oss: ofte uforståelig Følelser er ikke farlige men kan være slitsomme, skremmende, uvant Følelser som vi erkjenner får vi mer kontakt med, kontroll på KTSH

54 Kroppen påvirkes av følelser kroppen erfarer og opplever sorg kroppen påvirkes av sorg, som oftest er reaksjonene normale kropper reagerer forskjellig kroppen lagrer, husker, sine reaksjoner KTSH

55 Kroppen lagrer erfaringer kroppen husker sammenhenger, den lærer kroppen kan fortsette å reagere selv om følelsene er forandret selv om situasjonen er forandret erfaringene setter seg i kroppen kroppen overreagerer : kroppen må korrigeres (ICE) tankene er ikke alltid bevisst kroppens reaksjoner eller sammenhengene (kropp, følelser, tanker) KTSH

56 Kroppens ulike reaksjoner - kortpustet, overfladisk pust latter, gråt - raskere hjertefrekvens - blodsirkulasjon: rødmer, blir blek, kald - forandret sultfølelse og fordøyelse - høyere muskeltonus: anspent, stiv, smerter - konsentrasjonsproblemer, søvn VIKTIG Å BLI KJENT MED EGNE REAKSJONER KTSH

57 Hva kan hjelpe? Bevissthet om egen tyngde for forankring, stabilitet, konsentrasjon Bevissthet om pusten for avspenning og ro Lære tøyninger Finne lette og lystbetonte aktiviteter Gjøre lette øvelser med mange gjentagelser for økt blodsirkulasjon, varme og trøtthet Trene avspenningsøvelser for hvile, konsentrasjon KTSH

58 Kunst som smertelindring

59 Å se, oppleve, sanse og erfare kunst. Vi opplever og erfarer livet gjennom sansene. Vi berøres av forskjellige ting. Når krisen rammer forsterkes sanseinntrykk. Kunst er mat for sjelen. Gjenkjennelse Påvirker og forsterker Inviterende

60

61 Å se, oppleve, sanse og erfare kunst. Vi opplever og erfarer livet gjennom sansene. Vi berøres av forskjellige ting. Når krisen rammer forsterkes sanseinntrykk. Kunst er mat for sjelen. Gjenkjennelse Påvirker og forsterker Inviterende

62 Å skape selv, gjøre kunst Avledning og samtidig total tilstedeværelse. Mestring. Teknikker som gir gode resultat. Skape minner. Legger til rette for samspill. Spor av hva som skjer i meg.

63 Litteraturliste Bugge E.K., Eriksen og Sandvik, Sorg, 2003 Bugge E.K., Grelland Røkholt, E., Barn og ungdom som sørger, 2009 Bugge E.K., Sandanger H., ÅrfossA.K., SulheimHugstvedtK.T., Metodisk veileder, Sorggrupper for voksne med forskjellig typer tap, 2012 Bugge, E.K., Andersen K., Grelland Røkholt E., Metodisk veileder, Sorggrupper for barn/ungdom med foreldre og nettverksstøtte, 2012 Holmsen, M. (2002). Samtalebilder: En vei til kommunikasjon med barn. Oslo: NKS forlag.

64 Tilleggslitteratur Lazarus, R.S., & Folkman, S. (1984). Stress, appraisaland coping. New York: Springer Publ.co. Antonovsky, A. (2012) Helsens mysterium. 1. utgave. Oslo/Gyldendal akademisk. Antonovsky A. Unraveling the mystery of health. How people manage stress and stay well. San Francisco: Jossey-Bass, Gran Sissel. Kjærlighet i hastighetens tid,2005 Kjølstad, H. (2004). Gruppeterapi, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag as. Siegel, D. (1999). The Developing Mind. New York: Guildford Røkenes, Odd Harald og Hanssen, Per-Halvard (2002). Bære eller briste. Bergen: Fagbokforlaget. Heap, Ken (2006): Gruppemetode for sosial -og helsearbeidere, Oslo: Gyldendal, Akademisk, Raundalen, M. (2000). Hva skal vi si til barn om selvmord? Suicidologi2000, 5,2 (12-15). WeiheHJ. og Solbakken M. (2012) Sorg, kjærlighetens pris. HertervigAkademisk Forlag.

Kurs i ledelse av sorggrupper. Seksjon for sorgstøtte, 22-23. april 2015

Kurs i ledelse av sorggrupper. Seksjon for sorgstøtte, 22-23. april 2015 Kurs i ledelse av sorggrupper Seksjon for sorgstøtte, 22-23. april 2015 Seksjon for sorgstøttes tilbud Familiesamtaler Enkeltsamtaler ungdom Sorggrupper barn og unge- alders inndelt Foreldregrupper Sorggrupper

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og velvære Eva Langeland, Dr. polit, Psykiatrisk sykepleier, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen Eva Langeland,HiB SALUTOGENESE PATOGENESE

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB)

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) Hør min røst Å møte barn i sorg Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) 21. November 2013 Presentasjon Litt om LUB og vårt arbeid Perspektiv på sorg og barns sorg Reaksjoner

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Fabrikkgaten 5, 5059 Bergen, atle@krisepsyk.no

Detaljer

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Heidi Andersen Zangi Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon 1. Hva er oppmerksomt

Detaljer

Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn.

Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn. Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn. Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn Knut Andersen klinisk sosionom seksjon for Sorgstøtte, Avdeling Helsefag, Ahus Vekst i det vanskelige:

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Perspektiver på sorg. Hva er sorg? Av Oddbjørn Sandvik, psykolog og Trine G. Kalstad fagsjef i Landsforeningen uventet barnedød 2005

Perspektiver på sorg. Hva er sorg? Av Oddbjørn Sandvik, psykolog og Trine G. Kalstad fagsjef i Landsforeningen uventet barnedød 2005 Perspektiver på sorg Av Oddbjørn Sandvik, psykolog og Trine G. Kalstad fagsjef i Landsforeningen uventet barnedød 2005 Hele livet utsettes vi for små og store tap. Det er naturlig og viktig å reagere når

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer GRUPPEPROGRAMMET COPP: TRIMBOS INSTITUTT Nederlandsk gruppeprogram gjøre og snakkegrupper

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

Mestring og muligheter i motbakker. Kan helsearbeidere fremme helse? Ahus- symposium 19. og 20.april 2012

Mestring og muligheter i motbakker. Kan helsearbeidere fremme helse? Ahus- symposium 19. og 20.april 2012 Mestring og muligheter i motbakker Kan helsearbeidere fremme helse? Ahus- symposium 19. og 20.april 2012 Reidun Rønningen Seksjon Læring - og mestring Livsstyrketrening ( LST) en kommunikasjons- og veiledningsmodell

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

Sorg hos barn. Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis.

Sorg hos barn. Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis. Sorg hos barn Laget av FLU10-C6: Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis Kontaktperson: Jasmin Jabri Epost: s172442@stud.hioa.no Innhold

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Hva jakter vi etter? Kompetanse og intersubjektivitet. Hva jeg skal snakke om. Det intersubjektive møtet

Hva jakter vi etter? Kompetanse og intersubjektivitet. Hva jeg skal snakke om. Det intersubjektive møtet Hva gjør det med oss å møte andre sin smerte? Hva jakter vi etter? Hvordan ivareta seg selv i møte med andre sin lidelse. Knut Andersen, Klinisk sosionom, Seksjon for sorgstøtte, Akershus Universitetssykehus.

Detaljer

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag

Detaljer

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte

Detaljer

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) «Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014 Kriseteamskulen fordjupningsdag 6 Meir om psykososial førstehjelp og omsorg psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest med moment henta frå «Psykososial Førstehjelp, en Felthåndbok» til norsk ved NKVTS (2011)

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011 Å bli eldre Undervisning 3. Mars 2011 De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Hva er alder? Kronologisk alder: antall år. Funksjonell alder: funksjonsevne i forhold til kronologisk alder.

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Ærlig Modig Troverdig

Ærlig Modig Troverdig Landsforeningenmot seksuelleovergrep Postboks70 7201Kyrksæterøra Trondheim2.mai2014 FylkesmanneniSørETrøndelag Avd.Helseogomsorg Postboks4710Sluppen 7468Trondheim Rettighetsklage+ + LandsforeningenmotseksuelleovergrepLMSOklagerpånedleggelsesvedtaketavenregional

Detaljer

tilsier at vi trenger noe objektivt å forholde oss til. Vi trenger en plan for hvordan vi møter mmu som er i sorg.

tilsier at vi trenger noe objektivt å forholde oss til. Vi trenger en plan for hvordan vi møter mmu som er i sorg. Sorg og sorgarbeid Jeg var invitert til å holde sorgkurs i en by på Østlandet. Alle boetableringer for mennesker med utviklingshemning var innbudt, men en bolig sa nei takk. «Her tar vi ikke sorgene på

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD MILJØTERAPI VED DEPRESJON KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD Depresjon hos eldre Vanlig Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lenger Stor

Detaljer

2007 - Gullet kom hem. Suksessfaktorer

2007 - Gullet kom hem. Suksessfaktorer 2007 - Gullet kom hem Suksessfaktorer Når forandringens vind blåser, setter noen opp levegger. Andre bygger vindmøller. 70 000 hyller Brann på festplassen Alt vi gjør som og sier som ledere, medarbeidere

Detaljer

Ivaretakelse av etterlatte forebygging av selvmord

Ivaretakelse av etterlatte forebygging av selvmord Ivaretakelse av etterlatte forebygging av selvmord Verdensdagen for selvmordsforebygging Bergen - 10.09.07 Dr. philos Kari Dyregrov Senter for Krisepsykologi / Nasjonalt folkehelseinstitutt www.krisepsyk.no

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Debriefing av helsepersonell

Debriefing av helsepersonell Skandinavisk Akuttmedisin 18.03.2014 Debriefing av helsepersonell Foredragsholder Trond Pedersen Psykiatrisk sykepleier / Klinisk spesialist Sykehuset Innlandet HF avd,. Sanderud sykehus Vidr.utd. HCR-20

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Kunnskap Terapeuten bør kunne anvende kunnskap om: Posttraumatisk stressforstyrrelse Behandling av voldtektsofre Foa og Rothbaum 1 de psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen. Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger

Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen. Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger Oppbygning Krisesenteret i Stavanger Vold som krise Arbeid med fokus på psykososial støtte

Detaljer

LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ. Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen. Drammen 10.oktober 2012

LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ. Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen. Drammen 10.oktober 2012 LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ Empowerment - kursets grunnmur: Handler om en bevisstgjøringsprosess ift å mobilisere og styrke egne ressurser, samt å nøytralisere avmaktsfølelse Ressurser Indre: Vilje, mot,

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

SORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.

SORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser. SORG Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet. Sorgsenteret - et forskningsprosjekt

Detaljer

Hur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering

Hur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering Hur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering Marius Råkil Psykologspesialist och VD Alternativ til Vold (ATV), Norge PÅ VEI TIL JOBBEN

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom Ambulant rehabiliteringsteam Pasientforløp Å leve med livstruende sykdom Kreftsykepleier Kristin Bergum 7.10.2009 Å LEVE MED LIVSTRUENDE SYKDOM: Perspektiver: behandling - rehabilitering - lindring Spesialister

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Jeg og døden - grupper - Samtale om eget forhold til døden.

Jeg og døden - grupper - Samtale om eget forhold til døden. Jeg og døden - grupper - Samtale om eget forhold til døden. Målet med artikkelen Å presentere et gruppeopplegg som kan tas i bruk av ansatte i menigheten som arbeider med død, gjerne sammen med ansatte

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Stedet for deg som søker nye løsninger Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Yoga stimulerer kroppens evne til å rette opp ubalanser Vi er ulike, og derfor trenger

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer