Kurs i ledelse av sorggrupper. Seksjon for sorgstøtte, april 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kurs i ledelse av sorggrupper. Seksjon for sorgstøtte, 22-23. april 2015"

Transkript

1 Kurs i ledelse av sorggrupper Seksjon for sorgstøtte, april 2015

2 Seksjon for sorgstøttes tilbud Familiesamtaler Enkeltsamtaler ungdom Sorggrupper barn og unge- alders inndelt Foreldregrupper Sorggrupper for voksne - tapsinndelt Besteforeldre/nettverkstreff Samlinger for lærere/ barnehagepersonell Veiledning og kurs i sykehuset og akutt personell

3 Forskjellige typer tap Tapet av noen man føler seg knyttet til Tap av identitet eller status Tap av relasjoner Tap av et sted eller en ting Tapet av kapasitet. (Halifax, 2008).

4 Forståelse av sorg i historisk og faglig perspektiv Det store spørsmålet er: HVA ER GOD SORGSTØTTE? Eller: - Blir man ferdig med en sorg? - Er det verst først, for sååbli bedre og bedre? - Når bør det være over? - Er det sunt åsnakke om det? - Trenger alle sorgstøtte? - Hvorfor rippe opp i dette nå? HISTORIEN BYR PÅ MANGE ULIKE SVAR

5 Død og sorg en viktig del av livet millioner turister til Egypt. Eldste pyramider fra 2600 f.kr. Pyramidetekstene blant den eldste egyptiske litteraturen vi kjenner.tekstene består av formler som ble resitert ved kongelige begravelser.

6 Flere lever lenger. Samfunnet har brukt mye tid, penger og krefter på å hindre død. Mange færre mennesker dør før de er gamle, og vi får derfor en mer rektangulær overlevelseskurve (Oeppen, 1995).

7 Færre barn dør i Norge

8 Memento mori Den norske dødsbevisstheten blir beskrevet som lav (Helse og omsrogsdepartementet, 1999). Begrepet kan beskrives som det som skjer når vi i tanker og følelser klarer å ta stilling til vår egen eller våre nærmeste sin død, og pået dypere plan erkjenner at udødelighet og kontroll er en illusjon(davidsen Nielsen, 1997). Latinsk frase: Husk, du skal dø eller Husk din dødelighet. Det er underlig at når døden ikke er noe fremmed, åpner en seg kanskje mer for livet i dag. Det at ditt liv kan ta slutt i dag, kan medvirke til å intensivere følelsen av hvor betydningsfull denne dagen er (Næss, 1998).

9 Charles Darwin Charles Darwin (1872) Sorgmuskler og sorgskrik

10 Sigmund Freud bryte bånd Utgangspunkt for mye av den faglige tilnærmingen til erfaringen av tap. I 1917 utgav han artikkelen om Traumer og melancholie Freud var opptatt av at den sørgende måtte bryte de følelsesmessige båndene til den som var død.

11 Lindemann Sorg som faser Erich Lindemann (1944) Utvidet og nyanserte Freud sine begreper om sorg. Lindemann introduserte 3 faser i sin sorgmodell. 1:Sjokk og benekting, 2:Akutt sorg, 3:Løsrivelse.

12 John Bowlby -Tilknytning (1969, 1972, 1980) Sorg en naturlig respons på adskillelse fra noen man hadde sterke følelsesmessige bånd til. Reaksjoner som sinne, gråt, leting og protest var derfor en naturlig adferd hvor målet var å gjennomrette tilknytningen til den som var borte. Bowlby opererte med 4 forskjellige faser.

13 Elisabeth Kubler Ross - Fem faser før døden inntrer Etter å ha intervjuet over 200 mennesker før de døde av kreft, foreslo hun 5 forskjellige stadier av de fenomenene hun observerte hos de syke og døende; 1- Fornektelse og isolasjon, 2- sinne, 3- kjøpslåing, 4- depresjon, 5- akseptering. Gjennom disse intervjuene konkluderte hun at de står overfor døden gjennomgår hvert av disse fem stadiene.

14 William J. Worden -Sorg som arbeid Han var opptatt av at dette fenomenet var en prosess og ikke en tilstand En fasemodell hvor den tapsrammede måtte igjennom forskjellige oppgaver i sorgprosessen; Oppgave 1 - å akseptere realiteten av tapet; Oppgave 2 - å arbeide gjennom smerten av sorg; Oppgave 3 - til å tilpasse seg et miljø der den avdøde mangler; Oppgave 4 - å flytte den avdøde følelsesmessig og gå videre med livet. Arbeidet med barn

15 I Norge: Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Steinar Ekvik Barn sørger men ikke helt likt som voksne; Barn går inn og ut av sorgen

16 Simon Shimson Rubin To spors modellen (1999) To perspektiv Den første aksen/sporet reflekterer hvordan mennesker fungerer, og hvordan det å fungere som menneske blir forandret gjennom et tap. Den andre aksen/ sporet viser noe om forholdet eller relasjonen til avdøde, hvordan mennesker forholder seg til den avdøde og vedlikeholder eller forandrer denne relasjonen

17 To-sporsmodellen Spor 1: Fungering Angst Depressive stemninger, følelser og tanker Somatiske bekymringer Symptomer på en psykiatrisk natur Familiære relasjoner Generelle mellommenneskelige relasjoner Selvfølelse og selvtillit Grunnforståelse av verden Arbeid Evne til å være engasjert i eget liv. Spor 2: Relasjon til avdøde Forestillinger og minner Følelsesmessig tilknytning Positive følelser for avdøde Negative følelser for avdøde Opptatt av den avdøde og tapet. Idealisering,konflikt Opplevelser i tapsprosessen som sjokk, søking, desorganisering og omorganisering Forandringer i egen selvoppfatning Seremonier for å minnes avdøde og transformasjon av tapet og avdøde

18 Stroebe & Schut. To prosesser

19 Nyere forståelse om sorg Akseptering /Konfrontering.Benektning/Unngåelse Loss oriented Fokus på tapet og forholdet som var. Restauration oriented Fokus på å leve det nye livet- uten den døde. ( Stroebe & Schut 2001)

20 En helhetlig faglig forståelse av sorg: Store individuelle variasjoner Åpen tidsramme Periodisk karakter Ytre tilpasning Indre tilpasning Energikrevende og berøver arbeidskapasitet Sammensmeltes i hverdagslivet (Bugge og Røkholt, 2009)

21 IMPLIKASJONER Forskjellige tap forskjellige utfordringer Avdødes eget ønske om å slippe smerte. Forventet død Uventet død Avdødes eget ønske om å leve

22 Hvorfor grupper? MacKenzie (1992) gir en oppsummering av virksomme og terapeutiske faktorer i gruppeterapi: Støttende faktorer. å oppleve aksept og forståelse hos gruppen. Universalitet eller alminneliggjøring. Her dreier det seg om en opplevelse av at også andre har det vanskelig og kanskje sliter med lignende problemer. Enkelte læringsfaktorer. modellæring i forhold til lederskapet i gruppen, gode råd fra gruppen i aktuelle saker, samt en form for opplæring i forhold til å delta sammen med andre og forholde seg til medmennesker på en fornuftig måte. Fortelle historier fra eget liv I våre sorggrupper forsøker vi imidlertid å legge til rette for at barn og unge som har voldsomme erfaringer får dele disse med en erfaren terapeut. Her arbeider vi også med hvordan man kan presentere historien sin på en måte som ikke retraumatiserer de andre i gruppen. Selvforståelse og inter-personlig læring. Hvordan virker jeg på andre, hvordan virker andre på meg.

23 Gruppelederens oppgave Gruppelederens viktigste og vanskeligste oppgave er å skape et klima preget av trygghet hvor hver enkelt blir motivert og utfordret til å bidra med egne erfaringer og refleksjoner. å knytte gruppedeltakerne sammen. Det skjer mye endring i positiv samhandling med andre. forsøke å gi en forståelse av hvorfor dette er adekvat å arbeide med. Gruppelederene bør håndtere affekter og konflikter. Gruppelederene skal fremme problemløsning og selvforståelse. Forsiktig med humor og metaforer. Ofte er det terapeutisk kraftfullt å hjelpe gruppedeltakerne å uttrykke sterke følelser med myke ord. Barn og unge tar ofte ting bokstavlig, og en bør være forsiktig med å bruke metaforer som for eksempel sovnet inn, reist, eller andre omskrivninger av virkeligheten. Vi ønsker det skal være en lett tone i gruppen, men ber gruppelederene være forsiktig med å bruke ironi eller humor i en gruppesetting. Å kunne ta i mot Å pendle mellom det spesielle og det generelle Kunne stille spørsmål Støtte gruppedeltakeren i refleksjoner rundt tabuområder som for eksempel suicid, rus, vold, psykisk sykdom.

24 To gruppeledere (Co lederskap) Ressurser: Økte ressurser på ledersiden, tilgjengelig for gruppa Fordeling av arbeidsoppgaver f.eks fokus på prosess og arbeidsoppgaver Medlemmene opplever å få oppmerksomhet fra minst to autoritetspersoner. Mer enn en lederposisjon som medlemmene kan identifisere seg med eller teste seg selv opp i mot. Gruppelederne kan modellere sosiale og relasjonelle ferdigheter; Samarbeid, respekt, uenig uten å være destruktiv. Veilede og støtte hverandre; Gi hverandre respons på egen atferd i gruppa Gruppa sees med flere perspektiv Tillater at en av lederne mangler erfaring, er forvirret uten at gruppa mister retningen. Trenger ikke å avlyse selv om en leder ikke kan komme.

25 To gruppeledere (Co lederskap) Utfordringer: Ufullstendig forberedelse kan føre til missoppfatning i oppgaver og roller Lederne er for ulike i teoretisk forankring Ulike oppfatninger om teknikker og ferdigheter som er nødvendige Uenighet om lederstil og hvor aktiv man skal være Bevisst/ubevist konkurrerende om hvem som er best likt, mektigst, mest innsiktsfull etc. Ledere som uforvarende trekker med seg spenninger i fra profesjonskamper og interessekonflikter fra annen virksomhet. Manglende tid og prioritering av for- og ettermøter. En av lederne mister engasjement i gruppa Lederne blir kritiske og tilleger den andre skyld for at gruppa ikke fungerer

26 Metodisk veileder for barne-og ungdomsgrupper

27 Organisering Samtale før oppstart i gruppe. Aldersinndeling(omtrentlig 3-6 år, 7-11 år, år og år) Søsken i samme gruppe? 8 gruppesamlinger. Tidspunkt Rom Antall deltakere per gruppe? Servering av boller/frukt/saft.

28 Organisering av sorggrupper Hva med dem som ikke fungerer i gruppe? Evaluering Ettersamtaler

29 Metodiske grupper de store linjene Bli kjent + verktøy Tapet Relasjonell Tema Samling 1 Bli kjent Samling 2 Liv, død og minner Samling 3 Reaksjoner på tap Samling 4 Det som skjedde Samling 5 Begravelsen, ritualer Samling 6 Meg selv Samling 7 Oss som familie Samling 8 Avslutning og framtiden Hensikt Skape trygghet og gruppeprosess Hjelp til ord og begrep om sorg og død Hjelp til ord og begrep om følelser Hjelp til å lage en egen tapshistorie Hjelp til å lage en egen tapshistorie Hjelp til åblir mer bevisst hva jeg trenger Styrke familiesamspillet Oppsummere utviklingen i sorgen og se framover Barnehagesamling Skole-samling Nettverkstreff Barnehage Småskole Mellomtrinn Ungdom Foreldregruppe

30 Metodiske grupper de store linjene Tema Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Foreldregruppe Samling 1 Bli kjent Bli kjent og lage lysbrikke Bli kjent og lage lysbrikke Bli kjent og lage lysbrikke Bli kjent, lage collage Bli kjent, Landeøvelse Hvordan er det for meg å være foreldre/foresatte Samling 2 Liv, død og minner Papirfly Laminert brev Brev Om den døde, god til/ikke god til Vår tenkning om barn og sorg. Samling 3 Hvordan utrykke følelser. Følelsesbilder limes på gruppelederen Labantegning Labantegning Hvor er jeg? Finne ord Labantegning Hvor er jeg? Finne ord Labantegning Undervisning og arbeid med barnas følelser i familien Samling 4 Hvordan takle stress og uro i kroppen. Avslapningsteknikker Sette ord på kroppslige signaler, avslapningsteknikker Sette ord på kroppslige signaler, kjenne etter hvor ubehag sitter, avslapningsteknikker Sette ord på kroppslige signaler, hvor ubehag sitter, avslapningsinnsovningsteknikk Hvordan hjelpe barn og ungdom med kroppslig ubehag, uro eller søvnproblemer Samling 5 Det som skjedde Forteller historien, triggere Gjenstandsfortellerlek Forteller eller tegner historien, triggere Tegner, skriver eller filmer historien. Triggere Følelser og tanke r om ubehagelige opplevelser/vekker Undervisning og bevisstgjøring om ubehagelige episoder og vekkere for barna Samling 6 Begravelsen, ritualer Glansbildecollage Tegner fra begravelsen Glansbildecollage Tegner fra begravelsen Tegner familien Snakker om familien Snakker om begravelse og ritualer Undervisning og arbeid med ritualer Samling 7 Hvordan ta vare på meg selv? Meg selv Setningsutfyllelse Collage; liker/liker ikke Meg selv Collage/favorittlek Setningsutfyllelse Meg selv Hvem og hva gir eller tapper meg for energi? Hvordan ta vare påmeg selv som forelder? Samling 8 Oss som familie Familiegrupper på tvers familien som tema. Samling 9 Rolleendring og nye relasjoner Endringer i tilværelsen Lime ansikter Endringer i tilværelse Tegne ansikter Fylle ord i ballonger Fylle ord i ballonger Rolle endringer og nye relasjoners betydning for familiesamspillet Samling 10 Avslutning og framtiden Evaluering Gravlysdekorering Evaluering Gravlysdekorering Evaluering Gravlysdekorering Evaluering gravlysdekorering Evaluering

31 METODISK VEILEDER FOR VOKSNE

32 CBT Psykisk rehabiliterin g EMDR Psykologis k førstehjelp Tine K. Jensen - NKVTS

33 Som ååpne noe som er fastlåst 1. Håp som en bevegelse som starter i pasienten 2. Håp som bevegelser som starter i ansatte åvære bærer av håp Noe bevegelig og dynamisk En tankemessig (og følelsesmessig bevegelse) Fokus pååskape håp om endring Håp aktualiseres når vissheten forsvinner (Bong og Herrestad, Klinisk Sykepleie, 25.årg, nr.2, )

34 Åformidle og være bærer av håp Kjenn din egen historie godt Kunnskap om håp Kunnskap om den tapsrammedes situasjon Fortsett åsøk

35

36

37 Rørt Pasienten gir sykepleier kunnskap og innsikt -kontakt med egen smerte og mulighet til profesjonell utvikling Til hjelp: Motoverføringsreaksjoner som kan støtte og utdype kontakten med pasienten. (Bang, 2003)

38 Rammet Klienten treffer behandlers egne ubearbeidede konflikter Åvære ubevisst rammet kommer til utrykk ved uro, uforståelige følelser, fornemmelser og holdninger overfor pasienten, mangel påempati, irritasjon, negative projeksjoner og en ulyst til å møte klienten Til hjelp: Behandlers egne ubearbeidede tema jobbes med. Dersom man er bevisst på at man er rammet, trenger det ikke hindre kontakten (Bang, 2003)

39 Rystet Overveldet -man mister kontakten med det som skjer Manglende faglig viten forsterker Til hjelp: Naturlig åbli sjokkert av åhøre påen traumatisert person fortelle. Det er behov for åsette ord pådet åfåhøre at det er normalt åreagere sterkt. Tid, fysisk bevegelse, pauser (Bang, 2003)

40 Hva betyr det åvære en god hjelper? 1. Åha måter åmestre denne opplevelsen av åbli overveldet på. 2. Åvære forberedt pååbli overveldet og berørt. 3. Hva skal til for at du føler du er i balanse i eget liv?

41 Mål og hensikt Møte andre i samme situasjon Hjelp til åmestre ved å: -Sortere utfordringene -Samhandling og forståelse -Refleksjon -Kunnskap om sorgreaksjoner 41

42 Praktisk gjennomføring Individuell samtale Sette sammen gruppen, type tap 8-10 deltakere, 9 gruppeganger á 2 timer (hver 3.uke) Sende ut brev Skaffe gruppeledere Veiledning av gruppeledere 42

43 Veilederen hviler på godt etablert mestringsteori Tidligere mestringsteori fremlagt Antonovsky; SOC opplevelse av sammenheng Forståelig, håndterbart, meningsfullt Lazarus og Folkman; Problemfokusert mestring og Emosjonell fokusert mestring (Lazarus, R.S., & Folkman, S., 1984, Antonovsky A. 1979, Antonovsky A., 1987)

44 Hvorfor selvhjelpsplan? Bevisstgjøring Lettere åhuske og se endring Delmål underveis for bedre håndtere hverdagen

45 Innledning Mål og hensikt Praktisk gjennomføring Kunnskap om sorg og gruppeprosess 1. Tap av partner og søsken / foreldre 2. Tap av barn / dødfødsel 9 gruppe kvelder 9 gruppe kvelder Felles idébank 45

46 Tap av partner og foreldre/søsken 1 Sorg og start på sorgprosessen Hensikt: Skape trygghet og tillitt. Innhold: Presentasjon, informasjon, hendelse. Toprosessmodellen. 2 Savn og minner Hensikt: Beskrive den døde, forstå konsekvenser, fremtidig relasjon. Innhold: Vise bilde, hva vil du alltid huske?, beskriv forandringer. 3 Møte med døden og avskjeden Hensikt: Fåsatt ord påopplevelser /erfaringer med død, sykdom, avskjed. Innhold: Syning, begravelse, ritualer, eksistensielle spm. 4 Hvordan sorg påvirker følelser, tanker og adferd Hensikt:Aksept, oppmerksomhet, styrke følelsen av kontroll. Innhold: Uttrykke følelsene med ord, farger, symboler. 5 Kroppslige reaksjoner Hensikt: Kontakt med tanke, følelse og kropp. Innhold: Lære enkle avspenningsøvelser og tøyninger. 6 Hvordan sorg påvirker roller og relasjoner 7 Hvordan sorgen har forandret meg og min familie Hensikt: Hva gir og hva tapper energi i et relasjonelt perspektiv? Innhold:Belyse hverdagen, i forhold barna, nettverket og jobb. Hensikt: Belyse kontrasten smerte og samtidig ny plattform. Innhold: Hva har jeg mistet, hva har jeg lært åvære takknemlig for? 8 Perspektiver på framtiden Hensikt: Hva som har gjort at noe i livet har forandret seg. Innhold: Oppsummering av temaene. 9 Sorg som livserfaring? Hensikt: Her og nå. Innhold: Sortere begrensninger og ressurser. Videre behov? 46

47 Sorg og kropp - Jeg har en kropp KTSH

48 Sorg og kropp -Jeg har en kropp - Jeg er kroppen min KTSH

49 Sorg og kropp -Jeg har en kropp - Jeg er kroppen min -> kroppen opplever det jeg opplever -> kroppen reagerer KTSH

50 Alle erfaringer tanker kropp følelser PROSESSER mellom systemene er - samtidige - gjensidige KTSH

51 Følelser Følelser er sterke krefter de gjør noe med oss: ofte uforståelig KTSH

52 Følelser Følelser er sterke krefter de gjør noe med oss: ofte uforståelig Følelser er ikke farlige men kan være slitsomme, skremmende, uvant KTSH

53 Følelser Følelser er sterke krefter de gjør noe med oss: ofte uforståelig Følelser er ikke farlige men kan være slitsomme, skremmende, uvant Følelser som vi erkjenner får vi mer kontakt med, kontroll på KTSH

54 Kroppen påvirkes av følelser kroppen erfarer og opplever sorg kroppen påvirkes av sorg, som oftest er reaksjonene normale kropper reagerer forskjellig kroppen lagrer, husker, sine reaksjoner KTSH

55 Kroppen lagrer erfaringer kroppen husker sammenhenger, den lærer kroppen kan fortsette å reagere selv om følelsene er forandret selv om situasjonen er forandret erfaringene setter seg i kroppen kroppen overreagerer : kroppen må korrigeres (ICE) tankene er ikke alltid bevisst kroppens reaksjoner eller sammenhengene (kropp, følelser, tanker) KTSH

56 Kroppens ulike reaksjoner - kortpustet, overfladisk pust latter, gråt - raskere hjertefrekvens - blodsirkulasjon: rødmer, blir blek, kald - forandret sultfølelse og fordøyelse - høyere muskeltonus: anspent, stiv, smerter - konsentrasjonsproblemer, søvn VIKTIG Å BLI KJENT MED EGNE REAKSJONER KTSH

57 Noen erfaringer fra ungdommer - konstant sliten - har problemer med søvn, med å slappe av - er mindre konsentrert og oppmerksom - får plutselig hjertebank, blir urolig - blir fortere kald - mister appetitten - pusten er anspent, overflatisk gråter lett - musklene blir anspente, stive gir smerter KTSH

58 Tankene påvirker kroppen og følelsene - styre egen bevissthet og tanker, fokusere - vurdere og prioritere : revurdere - velge aktiviteter som er positive - meningsfulle - gir glede KTSH

59 Kroppen påvirker følelsene - pusten kan roe ned - tyngden kan skape balanse og avspenthet - avspenning senker muskeltonus - tøyninger kan motvirke korte muskler og anspenthet - bevegelser bedrer blodsirkulasjon, gir varme og mindre smerter - aktivitet kan gi en god trøtthet - lek kan gi moro og latter, trivsel KTSH

60 Bli kjent med seg selv og hva som påvirker - Tidligere gode erfaringer - Trivsel --- kan være vanskelig å tolke KTSH

61 Hva kan hjelpe? Bevissthet om egen tyngde for forankring, stabilitet, konsentrasjon Bevissthet om pusten for avspenning og ro Lære tøyninger Finne lette og lystbetonte aktiviteter Gjøre lette øvelser med mange gjentagelser for økt blodsirkulasjon, varme og trøtthet Trene avspenningsøvelser for hvile, konsentrasjon KTSH

62 Kunst som smertelindring

63 Å se, oppleve, sanse og erfare kunst. Vi opplever og erfarer livet gjennom sansene. Vi berøres av forskjellige ting. Når krisen rammer forsterkes sanseinntrykk. Kunst er mat for sjelen. Gjenkjennelse Påvirker og forsterker Inviterende

64

65 Å se, oppleve, sanse og erfare kunst. Vi opplever og erfarer livet gjennom sansene. Vi berøres av forskjellige ting. Når krisen rammer forsterkes sanseinntrykk. Kunst er mat for sjelen. Gjenkjennelse Påvirker og forsterker Inviterende

66 Å skape selv, gjøre kunst Avledning og samtidig total tilstedeværelse. Mestring. Teknikker som gir gode resultat. Skape minner. Legger til rette for samspill. Spor av hva som skjer i meg.

67 Litteraturliste Bugge E.K., Eriksen og Sandvik, Sorg, 2003 Bugge E.K., Grelland Røkholt, E., Barn og ungdom som sørger, 2009 Bugge E.K., Sandanger H., Årfoss A.K., Sulheim Hugstvedt K.T., Metodisk veileder, Sorggrupper for voksne med forskjellig typer tap, 2012 Bugge, E.K., Andersen K., Grelland Røkholt E., Metodisk veileder, Sorggrupper for barn/ungdom med foreldre og nettverksstøtte, 2012 Holmsen, M. (2002). Samtalebilder: En vei til kommunikasjon med barn. Oslo: NKS forlag.

68 Tilleggslitteratur Lazarus, R.S., & Folkman, S. (1984). Stress, appraisal and coping. New York: Springer Publ.co. Antonovsky, A. (2012) Helsens mysterium. 1. utgave. Oslo/Gyldendal akademisk. Antonovsky A. Unraveling the mystery of health. How people manage stress and stay well. San Francisco: Jossey-Bass, Gran Sissel. Kjærlighet i hastighetens tid,2005 Kjølstad, H. (2004). Gruppeterapi, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag as. Siegel, D. (1999). The Developing Mind. New York: Guildford Røkenes, Odd Harald og Hanssen, Per-Halvard (2002). Bære eller briste. Bergen: Fagbokforlaget. Heap, Ken (2006): Gruppemetode for sosial -og helsearbeidere, Oslo: Gyldendal, Akademisk, Raundalen, M. (2000). Hva skal vi si til barn om selvmord? Suicidologi 2000, 5,2 (12-15). Weihe HJ. og Solbakken M. (2012) Sorg, kjærlighetens pris. Hertervig Akademisk Forlag.

Kurs i ledelse av sorggrupper. Seksjon for sorgstøtte, 2. og 3. september 2014

Kurs i ledelse av sorggrupper. Seksjon for sorgstøtte, 2. og 3. september 2014 Kurs i ledelse av sorggrupper Seksjon for sorgstøtte, 2. og 3. september 2014 Seksjon for sorgstøttes tilbud Familiesamtaler Enkeltsamtaler ungdom Sorggrupper barn og unge- alders inndelt Foreldregrupper

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB)

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) Hør min røst Å møte barn i sorg Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) 21. November 2013 Presentasjon Litt om LUB og vårt arbeid Perspektiv på sorg og barns sorg Reaksjoner

Detaljer

Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn.

Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn. Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn. Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn Knut Andersen klinisk sosionom seksjon for Sorgstøtte, Avdeling Helsefag, Ahus Vekst i det vanskelige:

Detaljer

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og velvære Eva Langeland, Dr. polit, Psykiatrisk sykepleier, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen Eva Langeland,HiB SALUTOGENESE PATOGENESE

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Mestring og muligheter i motbakker. Kan helsearbeidere fremme helse? Ahus- symposium 19. og 20.april 2012

Mestring og muligheter i motbakker. Kan helsearbeidere fremme helse? Ahus- symposium 19. og 20.april 2012 Mestring og muligheter i motbakker Kan helsearbeidere fremme helse? Ahus- symposium 19. og 20.april 2012 Reidun Rønningen Seksjon Læring - og mestring Livsstyrketrening ( LST) en kommunikasjons- og veiledningsmodell

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Fabrikkgaten 5, 5059 Bergen, atle@krisepsyk.no

Detaljer

Perspektiver på sorg. Hva er sorg? Av Oddbjørn Sandvik, psykolog og Trine G. Kalstad fagsjef i Landsforeningen uventet barnedød 2005

Perspektiver på sorg. Hva er sorg? Av Oddbjørn Sandvik, psykolog og Trine G. Kalstad fagsjef i Landsforeningen uventet barnedød 2005 Perspektiver på sorg Av Oddbjørn Sandvik, psykolog og Trine G. Kalstad fagsjef i Landsforeningen uventet barnedød 2005 Hele livet utsettes vi for små og store tap. Det er naturlig og viktig å reagere når

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Heidi Andersen Zangi Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon 1. Hva er oppmerksomt

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer GRUPPEPROGRAMMET COPP: TRIMBOS INSTITUTT Nederlandsk gruppeprogram gjøre og snakkegrupper

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) «Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER

Detaljer

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD MILJØTERAPI VED DEPRESJON KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD Depresjon hos eldre Vanlig Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lenger Stor

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Sorg hos barn. Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis.

Sorg hos barn. Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis. Sorg hos barn Laget av FLU10-C6: Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis Kontaktperson: Jasmin Jabri Epost: s172442@stud.hioa.no Innhold

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Stedet for deg som søker nye løsninger Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Yoga stimulerer kroppens evne til å rette opp ubalanser Vi er ulike, og derfor trenger

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Hur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering

Hur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering Hur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering Marius Råkil Psykologspesialist och VD Alternativ til Vold (ATV), Norge PÅ VEI TIL JOBBEN

Detaljer

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte

Detaljer

Ærlig Modig Troverdig

Ærlig Modig Troverdig Landsforeningenmot seksuelleovergrep Postboks70 7201Kyrksæterøra Trondheim2.mai2014 FylkesmanneniSørETrøndelag Avd.Helseogomsorg Postboks4710Sluppen 7468Trondheim Rettighetsklage+ + LandsforeningenmotseksuelleovergrepLMSOklagerpånedleggelsesvedtaketavenregional

Detaljer

LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ. Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen. Drammen 10.oktober 2012

LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ. Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen. Drammen 10.oktober 2012 LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ Empowerment - kursets grunnmur: Handler om en bevisstgjøringsprosess ift å mobilisere og styrke egne ressurser, samt å nøytralisere avmaktsfølelse Ressurser Indre: Vilje, mot,

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

SORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.

SORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser. SORG Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet. Sorgsenteret - et forskningsprosjekt

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer

Detaljer

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Barnepleierkonferansen 26. april 2013 Tove Helen Tronstad En blekksprutjobb i konstant bevegelse krever God kompetanse Tilstedeværelse Ansvarlighet

Detaljer

tilsier at vi trenger noe objektivt å forholde oss til. Vi trenger en plan for hvordan vi møter mmu som er i sorg.

tilsier at vi trenger noe objektivt å forholde oss til. Vi trenger en plan for hvordan vi møter mmu som er i sorg. Sorg og sorgarbeid Jeg var invitert til å holde sorgkurs i en by på Østlandet. Alle boetableringer for mennesker med utviklingshemning var innbudt, men en bolig sa nei takk. «Her tar vi ikke sorgene på

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv -

- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv - - vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv - Møte veggen Definisjoner Utbrenthet er en tilstand preget av redusert omtanke for mennesker en arbeider

Detaljer

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom Ambulant rehabiliteringsteam Pasientforløp Å leve med livstruende sykdom Kreftsykepleier Kristin Bergum 7.10.2009 Å LEVE MED LIVSTRUENDE SYKDOM: Perspektiver: behandling - rehabilitering - lindring Spesialister

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer