INSEKT NYTT MEDLEMSHEFTE FOR NORSK ENTOMOLOGISK FORENING. Innlegg ti1 Insekt-Nytt sendes: NEF, postboks 70,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INSEKT NYTT MEDLEMSHEFTE FOR NORSK ENTOMOLOGISK FORENING. Innlegg ti1 Insekt-Nytt sendes: NEF, postboks 70,"

Transkript

1 INSEKT NYTT I I I 1 MEDLEMSHEFTE FOR NORSK ENTOMOLOGISK FORENING Innlegg ti1 Insekt-Nytt sendes: NEF, postboks 70, 1432 AS-NLH. TEMAHEFTE : FANGST OG BREPARERING AV INSEKTER Av Torgeir Edland, Statens plantevern, 1432 As-NLH. Dei fleste insektsamlarane vil gjerne fl tak i sl fine dyr som mogeleg. Med hov, lysfelle 0.1. fangstmetodar, flr ein ofte gamle slitne dyr, som er falma og meir eller mindre defekte. Ved l samle inn larver og fore dei fram ti1 forpupping og klekking, far ein ikkje berre fine dyr for preparering, men gode kunnskapar om utsjanad og levevis ti1 larvene, kva vertplanter dei lever pa, korleis puppene ser ut og kvar og korleis dei ulike artene forpuppar seg. Dessutan vil ein ofte kunne skaffe verdfulle opplysningar om den geografiske utbreiinga. Dette gjeld ikkje minst dei artene som flyg svmt tidleg og svzrt seint i sesongen, ei tid db fl samlarar er ute for l fange insekt. Om vi t.d. ser etter i utbreiingskatalogane for nattfly og mllarar vil vi finne at mange vanlege nattflyarter som b~lgefly (Eusilia transversa), kappef l m n a vetuata og fleire s e l j k l-la spp. 1, og frostmiilarartene liten- (0 ero htera bru- &), gul- (Er&ispaurantiaria), stor- (~rannis defoliaria, lodden- (Alsophila aesculhia) og gr5pudra f ros-lia ilosaria), som alle f l b m :m hausten og/eller tidleg om vlren, ikkje er registrerte i mange omrlder, m.a. TEi, AAi, VAi og Ri. Larvene ti1 desse artene, som lver p& ymse lauvtre, fplrekjem ofte talrikt i desse omrlda, og dei er alle lette l klekke. Dei fleste lesarane har vel prplvd l klekke fram insekt, - larver

2 som ein har tatt p& tre og buskar i hagen og lagt pa glass inne. Men resultata var ikkje alltid like vellukka. Blada terka ut s% larvene dauda, eller puppene blei s& deformerte at dei ikkje kunne klekke, og om dei klekte, blei insekta stygge og forkrspla. Dette kan ein ofte unnga ved B utfore klekkearbeidet pa rett mate. Sikrast resultat f& ein ved B samle inn nesten fullvaksne larver eller pupper som ein legg ti1 klekking i petriskaler, "Norges-glassn, plastposar eller blomsterpotter. For mindre pr~rver av arter som normalt forpuppar seg i bladverket (mange moll, pyralidar, viklarar og fleire malarar) kan ein nytte petrisk2ler eller plastposar. Da blada har lett for terke ut m% ein sj% etter med f% dagars mellomrom og leggje inn frisk mat ti1 larvene. SmB arter kan klekke og utvikle seg ti1 fine dyr i am& skhler. Puppene ti1 storre dyr (Macrolepidoptera) bar leggjast i storre sk%ler eller glass, slik at insekta f%r falde ut vengene n& dei klekker. Elles blir dei forlmopla og oydelagde. Arter sorn normalt forpuppar seg i jorda er ofte vanskelege A klekke i sm% sk%ler, fordi puppene d% har lett for & bli forkrepla. I slike hove er det best nytte blomsterpotter eller plastkar med eit lag sagflis og mose i botn. Over dette laget legg ein plantedelene med larvene pa, og spenner eit flak av toy eller plast over toppen s& larvene ikkje kan krabbe ut. For store prever er det best % bruke leirpotter (store uglasserte blomsterpotter) Nyttar ein plastkar har det let* for % bli st% mykje kondensvatn p% veggene at proven blir vat og larvene kan db drukne i dette vatnet. N&r larvene er fullvaksne kryp dei ned i sagflisa/ mosen og forpuppar seg. Store prover torkar seinare ut enn sma, og treng saleis ikkje s& ofte tilsyn. N&r puppene byrjar klekke m% ein kontrollere sk&lene/pottene ofte, helst kvar dag, for % ta ut insekta f~r dei blir stygge. Ventar ein nokre dagar vil insekta flyge rundt og skade vengene. Men ein ma aldri ta ut insekta fer vengene er blitt harde, for slike insekt blir som oftast stygge som preparerte Ofte er det bra a setje ned ein kvist eller pinne i glassa/ pottene, slik at insekta kan f% krabbe opp pa denne for % falde ut vengene. Mange vakre sommarfuglar er blitt skada om ein drep dei i giftglass. Nyttar ein eddiketer sl%r insektene med vengene lenge etter at dei er putta p% glasset, og vengene har lett for % bli stygge. Med kloroform sovnar dei raskt inn utan % slb seg sundt, men insekta blir d& ofte stive og vanskelege % preparere. Ein betre mate er % fryse dei i hel, i eskjer eller glass som ein set i fryseboksen nokre timar. D& vil dei normalt vere lette spenne ut straks dei er opptinte, og dei blir d% ikkje misfarga av k j emikalier. N&r ein er ute p% samlarturar og tar med seg larver fr& planter som ikkje er & finne p% heimstaden, m% ein hugse p& 3 ta med ekstra larvemat. Den kan ein leggje p% tett plastpose og lagre i kjoleskap noks& lenge. K fbre opp unge larver ti1 forpupping pa sk%ler, glass eller potter kan vere noks% arbeidskrevande. Om ein har same plantene p% heimstaden som dei ein samlar smalarvene fra, kan

3 ein spare mykje arbeid ved b setje larvene pb ein kvist og spenne over ein toypose. Etter ei tid kan det vere turvande B flytte larvene og posane over pb nye kvistar for b sikre at laxvene fbr mat nok. Nfir larvene er store set ein dei over pb skbler eller potter, sb dei kan fb forpuppe seg der. Ved klekking av insekt er det verdfullt B fore ein noyaktig journal, der ein noterer ned finnestad og dato for innsamling, vertplanten som larvene er tatt pb, observasjonar ein gjer under larvekulturen, temperaturforhold o.l., nk, korleis og kvar larvene forpuppar seg, og dato for klekking. N%r lnsektet er preparert pb nbla b0r ein ogsb ta med puppeskalet under insektet. PB etiketten bar ein forutan finnestad og dato for innsamling, ta med klekkedato og namnet pb vertplanten. BARBERFELLER (FALLFELLER) Av Arild Andersen, Statens plantevern, Zoologisk avdeling, 1432 As-NLH. Dette ex en meget enkel og effektiv felletype for fangst av smb dyr som er aktive pb bakken, b1.a. edderkopper, lopebiller og kortvinger. Setter en slike feller opp i forskjellige omrbder (skog, Bker, myr, ved vann) vil en fb et rikt artsmateriale. Fellen bestar av en kopp av plast eller glass som graves ned sb overkanten av koppen stfir i hoyde med jordoverflaten. Noen centimeter over koppen plasseres et tab: av f.eks. huntonitt for b hindre at regnvann og direkte solskinn komrner ned i fellen, sat at fugl og dyr ikke kommer sb lett ti1 dyrene i f ellen. For b unngb at de store artene i fellen spiser de smb, er det vanlig B bruke et konserveringsmiddel. Rent vann med litt sbpe i for b odelegge overflatehinnen kan brukes hvis det ikke er for varmt og en ser ti1 fellen med en - fb dagers mellomrom. Ellers er det mest vanlig b bruke en 4% formalinoppl0sning som kan kj~pes pb apotek (40% som fortynnes 10 ganger med vann). Ulempene rned formalinen er at dyrene blir ganske stive og ikke er sb lette B preparere opp pent. N~rmere opplysninger og en prototyp kan fbes ved henvendelse ti1 undertegnede.

4 NOEN TIPS FOR SOMMERFUGLSAMLERE Av Leif Aarvik, Viken, 2800 Gjcwik. De felgende bemerkninger om fangst og preparering av sommerfugler kan sees pb som et supplement ti1 de opplysninger om emnet som er gitt i medlemshefte nr og nr Sma sommerf ler (micros og mange mbler3 ber en ikke ha rett i drepeglasset. De kan bringes levende hjem i dramsglass (en sommerfugl pr. glass!). Glassene med de levende dyra kan stb i kjaleskap opp ti1 flere dager inntil en har anledning ti1 O preparere dem. De bar prepareres umiddelbart etter at de er dede. Hvis de er blitt stive, kan de mykes opp ved B settes i et oppbletingsglass noen timer. Jeg pleier ofte legge sommerfuglene pb ryggen i drepeglasset sb snart de er bedavet. Det letter prepareringen seinere, fordi vingene da vil hvile mot spennbrettlistene nar de skal spennes ut. Det er viktig a vme naye med behandlingen og prepareringen av de innsamlete dyra. Pene eksemplarer er som regel mye lettere A bestemme enn dyr som er blitt ristet rundt i bunnen av et glass sammen med en haug andre dyr. Dette gjelder saerlig de sma artene. Ti1 avliving av alle slags sommerfugler kan eddiketer anbefales. Unngb vate glass! 0ppbletinns.glasset er et glass med tett lokk og fuktet papir eller sand i bunnen. Stoffet thymol (som f3.s pa apotek) bar ogsa tilsettes, da det forhindrer muggdannelse. N&r en er pa reise, har en gjerne ikke mulighet for a preparere fangsten pa stedet. glikt materiale kan spennes ut etter A ha statt et par dager i oppblatingsgalsset. Men uansett vil det alltid lame seg d nale fangsten etter hvert. Spennbrett kan f.eks. lages av darlister som fra hevleriets side er svakt skrgtthevlete. Disse listene trenger bare havles litt pa den ene sideflaten og pusses, s& har en ferdige spennbrettlister. Det er ofte mye vanskeligere % oppnb skikkelig resultat dersom en skal utfare.al1 havlingen sjal. Ulempen med disse spennbrettene er at de er laget av furu, og dette treslaget er sil hardt at det er urnulig a fb knappenaler ti1 B st8 i det. Av den grunn har jeg gatt over ti1 B bruke insektnalere nr. 0 ti1 b feste papiret pa spennbrettet med. Dette faller jo dyrere, men har man farst skaffet seg det nadvendige antall naler, kan de brukes om og om igjen. Dessuten lager disse nalene mindre hull i spennbrettlistene enn knappenaler gjer. Mens sommerfuglene star pa spennbrett, bar man med jevne mellomrom kontrollere at dyra ikke blir angrepet av skadedyr. Det kan vrcre lurt A ha spennbrettene staende i en skuff med mallkuler. Da vil eventuelle skadedyr fort miste appetitten. Mange handbaker inneholder rad og tips omm innsamling og preparering. Jeg vil anbefale: Langer, T. W. Sommerfugle, indsamling og praeparation. J. Fr. Clausens forlag. Kabenhavn 1368 (2. utgave).

5 BLOMSTERFLUER - INNSAMLING OG PREPARERING Av Tore R. Nielsen, Juvelveien 19 D, 4300 Sandnes. Blomsterfluene ( fam. Syrphidae) er en stor fluegruppe, i Norge er det kjent godt og vel 200 arter. V&r, sommer og hest ses de nesten overalt p& eller i mrheten av blomster, og kan en se dem sitte og sole seg pl bladene llgll bakken. Hannene ti1 en lang rekke arter st& ogsl ofte i solskinnet pa svirrende vinger, gjerne pa ett og samme sted over lengre tidsrom, denne "fluktlekenithar gjort at de ogsl kalles svevefluer -. De fleste blomsterfluene er tegnet i gult og svart (se bildet) og kan ofte mime om forskjellige vepser. Men som de fleste andre fluer has ogsl blomsterfluene korte felehorn. Andre aster (f.eks. slekten Cheilosia) kan v m e helt lakksvarte. eller svarte med brun. loddenvbehhing - over hele kroppen. - - Blomsterfluene er ellers forholdsvis vare og sky av seg, og de reagerer med rask flukt om de skremmes. Skal en m r e noksl sikker pa at fangsten lykkes, bmr en gl varsomt innpa dem, og pass pl at sola ikke kaster ens egen skygge over dem! De forskjellige artene har sine krav ti1 milje og nming, og en kan derfor lett samle et stort antall blomsterflue-axter dersom,enoppseker forskjellige landskapstyper. En finner som regel en stor mengde arter pl blomsterenger, og tnrre og fuktige blomstermarker kan oppvise forskjellige arter. Ellers finner en dem i antall langs grefter og kanaler med blomster, og det lenner seg l kikke etter pl bladene i bakkevegetasjonen, serlig i utkanten av frodige levskoger. I hegfjellet vil en finne helt spesielle arter i blomsterrik krattskog, pl setervoller og, ikke minst, pl hannraklene av blomstrende vler i juni-juli. Blomsterfluene har en enkel preparering: nala settes bare gjennom ryggen (bryststykket), og insektet settes ti1 terking. Om en vil gjare seg litt ekstra fore, kan en sette et par nwer i kryss under bakkroppen pl fluene, slik at bakkroppen terker i utstrakt stilling. Noen fb dagers tarking er tilstrekkelig. ~tikettersom vanlig, med sted, kommune, fylke (evt. EIS-rutenr. ), dato og samlers navn. Har en visshet for hvilken plante (blomst) insektet ble samlet pa, vil dette selvsagt v=re av verdi.

6 Blomsterflue-faunaen v%r er em% svrert mangelfullt utforsket. Det er ventet at flere ostlige arter vil bli funnet i %rene som kommer, og de ulike artenes utbredelse i landet v&t er ogsa lite kjent. Ethvert materiale av blomsterfluer vil derfor ha stor interesse i denne kartleggingen. Alle fotografier i dette heftet er tatt av Tore R. Nielsen, Sandnes. Vi tar gjerne bot fotografier (s/hv) av insekter ti1 gjengivelse i Insekt-Nytt! MIDLERTIDIG KONSERVERING VED FRYSING Av Torstein Kvamme, NISK, 1432 As-NLH. Vatkonsemering og tsrking av insekter for midlertidig oppbevaring har vrert,. og er, muligens de mest benyttede metoder. Vatkonserveringen har ved siden av ulempen ved % matte benytte en lssning (sprit, formalin, Karlslosning o.a.), ogsa et minus ved at dyrene ofte blir stive og vanskelige % preparere ut. Arter som lett mister skjell- og h%rkledning eller som lett misfarges, er gunstige % oppbevare i en vanlig dypfryser. T~rking medfsrer at materialet er utsatt for % miste bein og f~lere, spesielt ved oppbevaring i poser. Ved frysing lsnner det seg % legge flere dyr sammen slik TIPS FOR BILLESdMLERE Se artikkel i Fhtomologisk tidskrift (stockholm) av T.-E , vol. 100, hefte 1, at lldsdvolumetll blir s% lite som mulig. Ved lang frysetid (2-4 %r) kan dyrene bli vanskelige 5 myke opp, dersom ikke glassene er tette. Det blir nzrmest llfrysetsrringll. Zrfaringen med biller og maur viser at de godt kan ligge 3-4 %r og likevel vaere meget lette % myke opp ved % legge dem p% fuktig filtrerpapir i en petriskal. Spesielt gunstig er metoden hvis materialet skal dissekeres. Avliving kan med fordel gjsres ved 5 legge dyrene i glass i fryseren, eller best i en t~rrisbeholder. Dette gjelder f.eks. micros, som ogsa kan avlives rned litt ammoniakk. Enkelte insekter taler kuldesjokk, og vil kunne livne ti1 igjen, hvis de tas for raskt ut ig jen. Leiler, side

7 PFCSF'ARERING AV FLUER MED B0RSTER (Snyltefluer, spyfluer, k jsttf luer, mskkf luer, husfluer) Av Knut Rognes, Havornbrautene 7 A, 4040 Madla. Innsamling. Slike fluer bsr innsamles enkeltvis i sma flatbunnete prepaxatglass (50x1 2 mm, fbes hos Chr. Falchenberg A/S, Nedre Slottsgt. 23, Oslo 1 o koster ca. kr rned momsf rned en last sammenkrollet propp av stoff (som slipper luft inn ti1 dyret). Porsjoner av glass haes ved hjemkomsten oppi et stsrre glass rned giftdamper (f.eks. eddiketer pa bomull i bunnen) og kan prepareres etter ca. en halv time. Giftdampen siver inn ti1 dyret gjennom proppen. Ma ikke samles i samme glass hvor det har vart sommerfugler. Nales settes pa ryggen litt ti1 heyre for midten (fig. IA). Ordning av bein etc. Alle bein trekkes ned rned pinsett og ordnes pent. Snabel trekkes ned under h o d m k at a1 ene kommer frem (fargen, j fr. fig. 1B. Borstene pa beina spiller en overordentlig stor rolle for systematikken, og det er helt nodvendig at alle sider av hvert bein er tilg jengelig for observasjon. Et dyr som ikke blir preparert vil ha beina boyd og trukket tett opp under brystet, slik at berrstene bade pa beina og brystets sider skjules fullstendig. En god fangst fortjener en bedre skjebnei B&- kroppen ma ikke henge ned, dette ordner en best ved A la boksen en oppbevarer insektene i under torkingen st& pa hodet. Vingene dytter en slik at de peker oppover, det tjener ikke ti1 noe spenne dem ut som sommerfuglvinger. Preparering av genitalier. Hos arter innenfor b1.a. slee Lucilia (gullfluer) og Sarco- 'phagakjsttfluer) er artsbestemelsen nesten bare mulig hanlige eksemplarer. Pa slike ma genitaliene prepareres fre Disse inneholder et vell av bygningsdetaljer, og er orgar fsrst gjort synlige, er artst stemelsen i de fleste tilfel noksa grei. Prepareringen ma skje pa nyli avlivete dyr som end er myke Pig. 2A viser bakkroppen sett nedenfra. Bakerst finner en to genitalsegmenter (I og 11) Pa det siste finnes endetarms lpningen (E) og kjonnsorganen som best& av en tang og en penis. Pig. 2B og 2C viser ba kroppen sett fra siden rned og uten utpreparerte genitalier. I hvile ligger penis helt skj og tangen delvis skjult over 5. bukplate (B5). Premgangsmaten for utperpaxer av genitaliene g& forhapentligvis frem av figurene IB, 1 og 2A, 2B o 2C. En plasserer hovednaaen fhn) som dyret sit pa i 45 vinkel rned underlage Deretter palsserer en forste sterttenal (SN 1) ti1 heyre un bakkroppsspissen og andre st0 n3.l p& tvers over bakkroppsspissen. Ti1 slutt pirker en frem tangen rned nalen merket I Penis falger som oftest rned a. seg selv om en bender tangen godt bakover rned n&l GN. Slik stottenalene n3 er plassert, vil ikke bakkroppen komme ut av stilling n8r genitaliene trekkes frem. Ti1 slutt festei nalene godt, og det hele star i fred ti1 dyret er tart.

8 Teknikken krever en del 0v- organenes plassering. else, sb det er en god id6 B w e seg pa noen store Ti1 slutt: GLEM IKKE LOKALITETS- Sarco ha a hanner en del gan- ETIKETT MED DATO! -=+ ger for bli fortrolig med

9

10 GR0NNE BLANKE FLUER (DIPTERA) Av but Rognes, Havnrrnbrautene 7A, 4040 MSdla. &a tidlig om vhen ti1 sent p% hasten finner en ofte grnrnne blanke fluer. De kan sitte p% blomster, blader, kumnrkk, kadavre og p% bakken, hvor de spiser nektar, soler seg eller legger egg. De er metallglinsende, og grnrnnfargen sl%r ofte over i gullig eller blslig. De kalles ofte for gullfluer. Imidlertid er det mange forskjellige arter i flere slekter og familier en har med % gjere med, og egentlig er det bare en slekt som heter gullfluer, nemlig den som har det vitenskapelige navn Lucilia. De grenne blanke som finnes i Norge eller antakelig -e ti1 % bli funnet (etter funn i vhe naboland % dsmme) harer hjemme i fnrlgende slekter og familier innenfor ordenen tovinger (Diptera): Pam. Tachinidae (snyltefluer) Gymnochaeta G. viridis (Fall&) Fam. Calliphoridae (spyfluer) Lucilia (gullfluer) L. illustris (Meigen) L. caesar (Lime) L, sericata (Meigen) m.fl. Cynomya C. mortuorum (~inne) Fam. Muscidae (mekkfluer, husfluer) Orthellia Dasyphora Fyrellia 0. caesarion (Meigen) (~ansk: grsn kokasseflue) p. cornicina (~abricius) D. cganella (Meigen) D. cganicolor (Zetterstedt) p. zimini (Hennig) P. cadaverina (Linnk) P. ignita Rob.-Desv. Det dreier seg altsa i det minste om arter, fordelt p% 5 ti1 6 slekter og 9 familier. Moralen blir da % samle flest mlig og se neyere p% dem etterp8. De fleste er svert lite undersnrkt, en kjenner bare s%nn noenlunde hvilke arter som forekommer i Norge, og enda darligere utbredelsen i landet, flygetid, levevis osv. En medvirkende faktor har sikkert v~rt at man har regnet alt grnrnt og blankt som ngullfluertt og s5 har en ansett seg ferdig med den saken. I det fnrlgende skal beskrives en del kjennetegn som gjerr det mulig % sortere ut slektene uten bruk av annet enn en botanikerlupe (8x) eller det blotte 0ye. Familiene f5r en lese om i M. Chinery: Insektleksikon i farger. Tiden 1978, og i Norges Dm bind 4. Artene m% bestemmes etter mer komplisert litteratur.

11 Den som vil begynne med fluer gjer lurt i A anskaffe seg: Colyer and Hammond: Flies of the British Isles. Frederick Warne & Co. Ltd. London, New York, second edition Den koster ca. h og inneholder et vell av svartjhvltt og fargeillustrasjoner. Her er ogsa henvist ti1 mer videregaende litteratur. Karakterene gjelder: 1. Vines issen (~ig. 1-5). Finnribbene kaltr ogm De mstes tesgn, men ikke helt, litt foran vinge- 4+5spiss&. ml har en knekk, mer eller mindre uttalt, hos de fleste, unntatt slektene Das hora og P ellia hvor ml gar i en noksa jevn pen bue (fig.'*gmo%aeta viridis har tvlolekkenvt et kort vedheng (fig. 1). 2. Fargen mellom oynene (hodet sees ovenfra). Hos Cynomya mortuorum er fargen her svart baktil, men sterkt gulorange forrest. Hos slekten Orthellia er fargen blankt grenn og skinnende "metallictt. Hos de andre er fargen annerledes og oftest matt og svart, av og ti1 med noe hvitt eller sslvgjinsende pudring. NB! Pannen hos hannene er i de fleste tilfelle sviert smal, mye smalere enn hos hunnene, og en ma da se ekstra nsye. GA eventuelt videre ti1 punkt Pargen foran og under eynene (hodet sees i profil eller forfra). Sterkt gulorange hos Cynomya, grenn vvmetallicvv hos Orthellia, hos de andre matt og merk, mer eller mindre hvitpudret. Gmochaeta har noe grant skim under og foran nederste del av oyet. 4. Hodet sett ovenfra (~ig. 1-5.). Pannen og ansiktet hvelver tyde ig frem forbi forkant av eynene hos G ochaeta og C omya, hos dle andre danner forkant av oynene og '-ktet noksa jevn bue nar en ser hodet bvenfra; - 5. Fargen brystet (sett ovenfra). Blankt gr0nn hos de fleste. Hvitpudret og stripet fortil hos Dasyphora og noen Pyrellia. Blaaktig med gra striper hos C.ynomya. 6. Fargen pa bakkro en. Blankt grenn, uten eller med noe pudring hos defleste.aos Cynomya er fargen meget merk grenn, nesten over i det bl%. 7. Formen pa bakkroppen. Avlang hos Gymnochaeta (fig. 6A) ellers omtrent s& bred som lang (fig. 6~). 8. Beharing. Gymochaeta har lange berster i stort antall over hele kroppen.

12 EIE4-T14-EEsTEE&SEEAEI-SEIITEE (NB! Gjelder bare gronne metalliske fluer) 1. - ml jevnt buet (fig. 5). Noen hvitpudret og stripet fortil p& brystet... Dasgphora, Pyrellia - ml med skarp knekk (fig. 1-41, Skinnende metallisk gram mellom oynene og under oynene. Ikke szrlig hhet hopp Ikke metallisk gram mellom oynene, men mark og av og ti1 noe solvglinsende Panne, ansikt og oyne danner en noksa jevn bue n&r hodet sees ovenfra (fig. 2)...Lucilia - Panne og ansikt hvelver tydelig frem foran oynens forkant (fig. 1 og 3) Bakhopp avlang (fig. 6A), hele kroppen blankt gram. Mange sterke berster over hele kroppen. Hodet markt. I vingen har ml et lite vedheng (fig. 1 ) Bakkropp med vanlig form (fig. 6~), blank, mark, mrmest blagr0nn. Brystet blaaktig med utydelige gr& striper. Orange foran p& hodet og under oynene. Intet vedheng pa m, (fig. 3).Cynom~a Orthellia.Gmochaeta

13 Fam. Tachinidae - sny ) ~uscidae - nskkfluer, husf luer Ggmnochaeta viridis Fall. - Dasyphora gp. Pyrellia sp. Luciltig a. - Gull fluer,tqt5 /rl Bakkroppsf orm hos A. Gymnochaeta viridis B. ue ovriae Cynornyia mortuorum L. Figur 1-5: Ti1 venstre: Hode sett ovenfra Ti1 hayre: H~yre vinge Lang pil: Peker mot viktig detalj i ribben m, (Figur 1-5 er basert pa plansjer i Colyer & ~ammond)

14 BETYDNINGEN AV LOKAL INNSATS FOR KARTLEGGING AV NORGES INSEKTFAUNA Av Dagfinn Refseth, Zoologisk institutt, Universitetet i Trondheim, 7000 Trondheim. Det som hittil er kjent om utbredelsen av norske insekter, skyldes for en stor del innsatsen fra interesserte amatsrer. Flere av de stsrste museu&kolleks jonene og mange utbredelsesoversikter er laget av privatzoologer, dessutenhar dette materialet gitt verdifulle opplysninger om artenes systematikk og biologi. Ti1 tross for dette finnes det mange hvite felter pp utbredelseskartene, og for mange grupper eksisterer det ikke kart i det hele tatt. Det er altsp fremdeles mange huller i var viten om insekters forekomst i Norge, og for & fylle disse hullene er det helt nadvendig med samarbeid mellom fagentomologer og amatarer. I denne forbindelse burde NEP9s lokale grupper vsre et utmerket utgangspunkt for en mer systematisk kartlegging av norsk insektfauna. Og det er ikke mange1 pp aktuelle og interessante omrpder P gi seg i kast med! Landets skiftende topografi og vegetasjon danner et godt grunnlag for overraskende forekomster av spesielle faunaelementer - det er bare P se pp kartet og plukke ut potensielle omrpder. Med litt forarbeid er det nesten ikke ti1 P unngp P gjare nye registreringer. For P ta et eksempel: Trandelagsgruppa av NEF arrangerte sommeren 1978 to dagsekskursjoner, hvor medlemmer deltok. En av ekskursjonene gikk ti1 Rissa pp Fosenhalvaya, et omrpde som pp forhhd ble antatt P kunne by pb artige funn. Resultatet av disse utfluktene ble 20 nye billearter for ytre og/eller indre Ssr-Trandelag. Og i lspet av de siste 4-5 Pr har relativt tilfeldige innsamlinger fsrt ti1 ca. 100 nye billefunn for en eller flere deler av Mare og Romsdal og Tr~ndelag. Man kan da tenke seg hvilke resultater som kan oppnas med en systematisk innsamling, ikke minst nbr det gjelder grupper som er langt dkligere undersakt enn biller. I Trandelagsgruppa har vi np tenkt fnlge opp de hittil positive resultatene ved P velge ut et begrenset omrpde som skal undersakes grundig gjemom lengre tid. PA denne maten hpper vi P utvide k jennskapen ti1 omradets insektfauna, fp gitt en del tips ti1 medlemmene om innsamlingsog bestemmelsesarbeid, samt B stimulere interessen for P arbeide med dprlig undersokte grupper. Kanskje en id6 ogsp for andre lokale avdelinger? TUR TIL JAPAN? 16 th International Congress of Entomology, Kyoto, Japan, 3rd/ 9th August Fly London-Tokyo (tog ti1 Kyoto) -London + hotel1 i Kyoto 7 dngn: kr. 5700,-. Kontakt: Express Boyd Limited, 4/5 Bonhill Street, London EC2A 4BX, England innen Oppgi Norsk Entomologisk Forening som referanse.

15 EKSEnmSJON TIL AFRIKA Det har ved flere anledninger vzrt ytret onske om at foreningen skal arrangere en entomologisk ekskursjon ti1 Afrika. Vi onsker derfor % lodde interessen for et slikt arrangement blant foreningens medlemmer. En ekskursjon kunne arrangeres enten ti1 Vest-Afrika (Gambia, pris ca kroner for reise + o~phold) eller (~en~a, pris ca. kr for reise og billigste o~phold). Det er dessverre in en nordiske charter-reiser ti1 Gambia i regntiden ( juni-augusty, d.v.s. i tiden da insektene har hoysesong. Utbyttet av en slik reise vil derfor trolig bli relativt magert. I Kenya vil man kunne leie bil og bo i telt, noe som er relativt billig og som gir muligheter for et meget fleksibelt opplegg. Skal man leie seg inn pa hoteller (lodger), vil opplegget bli vesentlig. dyrere enn belopet som er antydet ovenfor, og bevegelsesfriheten blir mindre. Jeg vil be dem som mbtte vzre interessert om B fylle ut skjemaet nedenfor, slik at vi kan se hvor stor interessen er, og n%r og hvor man onsker % reise. Vennligst send det ti1 K.E. Zachariassen, Zoologisk institutt, Universitetet i Trondheim, Rosenborg, 7000 Trondheim. Send inn opplysninger om man foretrekker % reise: ti1 Gambia ti1 Kenya i vinter 1980 sommer 1980 pa camping hotel1 + navn og adresse og eventuelt telefonnummer. ENTOMOLOGISK KLUBB I BERGEN Entomologisk klubb har hittil i Br arrangert 2 mrater: 6. mars: Dr. H. Kryvi: Bruk av Scanning Elektron Mikroskop. Prof. O.A. Sather orienterte om det nye entomologiske tidsskriftet. Prof. emer. Hans Kauri sa minneord om prof. Carl H. Lindroth, Lund. Ned ham har Norden mistet en av sine aller fremste entomologer og en vitenskapsmann med verdensry. 27. mars: Prof. August Brinkmann: Tilfeldig streiftog i grenseland mellom entomologi, hygiene og medisin. Nzrmere opplysninger om Entomologisk klubb i Bergen ved henvendelse ti1 formannen: Lita Greve Jenssen, Zoologisk museum, 14uskplass 3, Bergen/Univ.

16 ENTOMOLOGISK GJETTEKONKURMNSE! Insekt-Nytt arrangerer gjettekonkurranse! Dersom bildet f%r en vennlig gjengivelse i trykken, skulle en kunne finne nok kjennetegn ti1 % si hva slags insekt som sitter i blomsten. Det er vel ikke lett % si hvilken art vi her har knipset, men vi vil gjerne vite navnet pb den gruppen insektet tilhsrer. Bli med i konkurransen! En liten overraskelse vil dukke opp i postkassen ti1 innsender med rett, trukket losning. Send svaret ti1 Insekt-Nytt, adr. NEF, postboks 70, 1432 As-NU. Svaret m% vere oss i hende innen 5. junl. MEDLEMMENES EGEN SIDE Jeg er insteressert i % motta materiale av grsnne blanke fluer (se artikkel annet sted i dette nummer). Ellers mottar jeg alt innen familiene Tachinidae, Calliphoridae, Sarcophagidae og Muscidae (snyltefluer, spyfluer, kjottfluer og mskkfluer/husfluer). Materialet bsr prepareres, iallfall hva angar bein o snabel. For Sarco ha a og Lucilia ga genitalier prepareres frem fse annet sted & i i e r ~ ~ -Ellers mottas ogs& slikt materiale ti1 bestemmelse s% langt tid og evner rekker. Knut Rognes, Havsrnbrautene 7 A, 4040 Madla.

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar,

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar, Konglesanking Trea i skogen formeirer seg ved å spreie frøa sine med vinden utover skogbotnen. Dei fleste landar «på steingrunn» og berre ein svært liten del av frøa veks opp til eit nytt tre. For å sikre

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Makkfluer Rapport fra forprosjekt 2005

Makkfluer Rapport fra forprosjekt 2005 Makkfluer Rapport fra forprosjekt 25 Folkehelseinstituttet Februar - 26 Makkfluer i tørrfisk Rapport fra prosjekt 24-25 Rapporten er skrevet med henblikk på tørrfiskprodusenter og personer uten faglig

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Klepp kommune Tu skule

Klepp kommune Tu skule Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: Eg skal kunne 34 Familien om variasjonar i Eg skal veta om ulike typar familieformer og om familiar. 35 relasjonar og oppgåver i familien 36 37 38 39 40 42 Haust Bruk

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra fjæra må vi oppbevare dem i sjøvann, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeides gjøres en annen plass enn

Detaljer

KONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter.

KONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter. KONTSTRIKKING I kontstrikking strikkar ein rute for rute omgangen rundt frå kant til kant i plagget ruterekkje for ruterekkje. Maskane på ei strikka rute blir verande på siste pinne og ein går rett over

Detaljer

Oppgaver i naturfag, 9-åringer

Oppgaver i naturfag, 9-åringer Oppgaver i naturfag, 9-åringer Her er gjengitt de frigitte oppgavene fra TIMSS 95. Oppgavene fra TIMSS 2003 ventes frigitt i løpet av sommeren 2004 og vil bli lagt ut kort tid etter dette. Oppgavene under

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Hallvard Holtung Oslo 4. februar 2012 Innledning Under kartleggingen av prikkrutevinge på Rauer 1. juni

Detaljer

Høstemelding #9 2015

Høstemelding #9 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Høstemelding #9 2015 Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Høstemelding #12 2015

Høstemelding #12 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 42 (11.10-18.10) Høstemelding #12 2015 Periode: Uke 42 (11.10-18.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder:

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder: BRUKSANVISNING Bucket Blast Spill- og aktivitetssett Inneholder: 24 erteposer 4 x 6 farger 6 bøtter i ass. farger 6 belter for bøttene 6 øyebind i ass farger 4 kjegler Innendørs spill (I) Utendørs spill

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Fortellingen om Petter Kanin

Fortellingen om Petter Kanin Fortellingen om Petter Kanin Det var en gang fire små kaniner, og deres navn var Flopsi, Mopsi, Bomulldott og Petter. De bodde med sin mor på en sandbanke, under røttene til et veldig stort furutre. «Nå

Detaljer

Innhaldsliste. 23.08.05 10. KLASSE v. Sunnylven Skule, Hellesylt

Innhaldsliste. 23.08.05 10. KLASSE v. Sunnylven Skule, Hellesylt Innhaldsliste 23.08.05 10. KLASSE v. Sunnylven Skule, Hellesylt Sidetal Innleiing 3 Helsetvatnet 3 Insekt i Helse tvatnet 4 Planter i og ved Helsetvatnet 6 Fisk i Helsetvatnet 7 Fisk og ph 8 Kva kvalitet

Detaljer

Elvesandjegeren. Vassdragenes viking

Elvesandjegeren. Vassdragenes viking Elvesandjegeren Vassdragenes viking Fakta om elvesandjegeren Lever nesten utelukkende på sandflater langs større elver Finnes i dag langs fem norske vassdrag Er sterkt truet (EN) i Norge Har status som

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Mai 2015.

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Mai 2015. Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. Mai 2015. April har gitt oss varsel om at sommeren er i vente. Det har vært tørt og varmt vær, og vi har til og med fått bruk for solkrem og solbriller. Vi har

Detaljer

Innsamling av alpine blomsterfluer (Diptera, Syrphidae) i sørnorske høyfjell (Jotunheimen og Dovre)

Innsamling av alpine blomsterfluer (Diptera, Syrphidae) i sørnorske høyfjell (Jotunheimen og Dovre) SABIMA kartleggingsnotat 14-2015 Innsamling av alpine blomsterfluer (Diptera, Syrphidae) i sørnorske høyfjell (Jotunheimen og Dovre) Av Tore R. Nielsen Myrkdalen, Voss kommune 10. juli. Store snømengder

Detaljer

Montering av ledd bak (Høyre og venstre side) Du har fått 4 ledstriper (D modeller) eller 6 led striper for ikke D modeller.

Montering av ledd bak (Høyre og venstre side) Du har fått 4 ledstriper (D modeller) eller 6 led striper for ikke D modeller. Bilde 1 Bilde 2. Montering av ledd bak (Høyre og venstre side) Du har fått 4 ledstriper (D modeller) eller 6 led striper for ikke D modeller. Bilde 1 Frunk: to lange (50-60cm kabel) er for Frunk ikke D

Detaljer

Den skal tidlig krøkes!

Den skal tidlig krøkes! Den skal tidlig krøkes! Søppel og skrot rundt omkring vil vi ikke ha noe av! Det ga 4- og 5-åringene fra Hovin barnehage tydelig uttrykk for da de dro på vårtur til Gladtoppen på Hovinåsen tirsdag 21.

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Grace McCleen I en annen verden Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Til engelen Dette er hva Herren Gud har sagt: «Den dagen jeg utvalgte Israel, da løftet jeg også min hånd til ed for Jakobs hus

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe, Institutt for Naturforvaltning, NMBU. Ås, 7. november 2014 Vi er insektforskere, og i forskergruppa vår ser vi på hvordan biller

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen!

Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen! Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen! Eit lite julekorthefte! Eg gleder meg til jul. Kanskje er eg ikkje aleine om det. Famile, julefilmar, julebrus, kakemenn og ikkje minst julehefte. Eg har i ei årrekkje

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 35 Vakre vekstar. 2t pr. veke i 4 veker

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 35 Vakre vekstar. 2t pr. veke i 4 veker Årsplan i naturfag for 6.årssteg 2010-2011 LÆREBOK: Yggdrasil 6 (Aschehoug forlag) Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 35 Vakre vekstar 36 37 38 39 I barskog en Planleggje og

Detaljer

Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014

Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014 Maurenes biologi Preben Ottesen 13. mars 2014 Systematikk 12 500 kjente arter i verden 81 kjente arter fra Norden 53 kjente arter i Norge Kjent fra kritt-tiden, 80 mill. år siden Alle maur sosiale, men

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys

Detaljer

FABRIKKEN. Kompost i skolen

FABRIKKEN. Kompost i skolen JORD FABRIKKEN Kompost i skolen Utgitt av Grønn Hverdag august 2007. Redaksjon: Astrid Bjerke, Nina Helene Berge Layout: Rune Endal Illustrasjoner: Anne Kristin Berge, Svein Nyhus, Egil Nyhus Trykk: Gan

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Sanne Mathiassen. Bare en time til

Sanne Mathiassen. Bare en time til Sanne Mathiassen Bare en time til Til deg som ga meg denne ideen, da jeg var liten. En sommar e forn. Det e haust uti fjorn. Og i fjæra står vijnntern og veinnte. Arvid Hanssen Det er noe med sykehuslamper

Detaljer

Hjelp / Brukerveiledning for MinSkyss (klikk på emne)

Hjelp / Brukerveiledning for MinSkyss (klikk på emne) OBS! Veiledningen er litt eldre enn siste versjon av selve systemet. Derfor stemmer ikke alle bilder i MinSkyss med det som står her. Til gjengjeld har vi fått inn infoknapper i bilden når du fylle utsøknaden.

Detaljer

Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius)

Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius) Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius) Forskerspiren (inngår i de fleste tema) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

La meg få ein sjanse til...

La meg få ein sjanse til... La meg få ein sjanse til... Frå 10. oktober Vi vil ha plastemballasjen din! Du gjer ein viktig miljøinnsats når du sorterer ut plasten du har brukt. La oss gjenvinne meir. Kvifor skal eg sortere ut plastemballasjen?...og

Detaljer

Eksamen 25.05.2011. MAT1008 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 25.05.2011. MAT1008 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål Eksamen 25.05.2011 MAT1008 Matematikk 2T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.

Detaljer

Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien.

Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien. Devna sitter på en stol, med kaffekoppen foran seg. Rosa Sari, med blomster, silke. Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i

Detaljer

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn Nasjonale prøver 2005 Matematikk 7. trinn Skolenr.... Elevnr.... Gut Jente Nynorsk 9. februar 2005 TIL ELEVEN Slik svarer du på matematikkoppgåvene I dette heftet finn du nokre oppgåver i matematikk. Dei

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

IKAMR er ei felles rådgivings -og depotteneste for alle kommunane i Møre og Romsdal og for Fylkeskommunen

IKAMR er ei felles rådgivings -og depotteneste for alle kommunane i Møre og Romsdal og for Fylkeskommunen IKAMR er ei felles rådgivings -og depotteneste for alle kommunane i Møre og Romsdal og for Fylkeskommunen Vibeke Solbakken Lunheim, arkivar med hovudansvar for eldre arkiv Guro Flø, arkivar med hovudansvar

Detaljer

STOKKAVANNET. Avd. Stokkavannet Juni 2015. reidun.topland@stavanger.kommune.no Tlf: 908 25 957. 4. juni. FAU sin sommerfest!!

STOKKAVANNET. Avd. Stokkavannet Juni 2015. reidun.topland@stavanger.kommune.no Tlf: 908 25 957. 4. juni. FAU sin sommerfest!! STOKKAVANNET reidun.topland@stavanger.kommune.no Tlf: 908 25 957 4. juni FAU sin sommerfest!! Tirsdag 9.juni er det tur til Kubbetjern med førskolegjengen! Husk en liten sekk med vannflaske!! Torsdag 11.

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet.

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet. Kråka av Knut Ørke EXT. SKOLEGÅRD. DAG Det er friminutt og flere elever står ute i skolegården i grupper. Bak dem, alene, ser vi (15), en rolig gutt i svarte klær. Han sitter på en benk ved enden av skolebygget

Detaljer

MEDLEMMENES EGEN SIDE.

MEDLEMMENES EGEN SIDE. MEDLEMMENES EGEN SIDE. Jeg er interessert i d motta materiale av Neuroptera og Mecoptera. Materialst kan returneres i bestemt tilstand, men det vil avhege av materialets storrelse om arbeidet kan gjrares

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå. 13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN 15. des 2009 kl 10.00 18. des 2009 kl 10.00 Sensur faller innen 12.01.10.

ORDINÆR EKSAMEN 15. des 2009 kl 10.00 18. des 2009 kl 10.00 Sensur faller innen 12.01.10. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Temabasert hjemmeeksamen i Naturfag 2, NA230 230-D 30 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15. des 2009 kl 10.00 18. des 2009 kl 10.00 Sensur faller

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Endringslogg. Fleire måtar å importere løparar på, direkte import frå Excel fil. Endring på seedingtrekning.

Endringslogg. Fleire måtar å importere løparar på, direkte import frå Excel fil. Endring på seedingtrekning. GlitreTid Innhald Endringslogg... 2 Meny... 3 Registrering av løparar... 4 Ny løpar... 4 Importer.gtp... 5 Importer.xls(x)... 6 Format på Excel fil... 6 Arkfaner:... 7 Løparnummer... 7 Klassar... 7 Distanse...

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ FEBRUAR 2011 Hei alle sammen! Det skjer stadige endringer etter at vi har blitt gjestet av Astrid Manger, som er vår veileder, både når det gjelder innredning av rom og det

Detaljer

Rapport kildesortering og avfall 2011/2012.

Rapport kildesortering og avfall 2011/2012. Rapport kildesortering og avfall 2011/2012. Miljøråd: I dette prosjektet satte vi et miljøråd som bestod av en representant fra hver avdeling samt daglig leder, dvs 4 representanter i rådet. Vi har i løpet

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering

UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering 33 Vei Lage en oversikt over normer Bli kjent med skolen vår 46-49, 34 35 som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om konsekvenser ved

Detaljer

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN.

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Månadens tema; «Nysgjerrigper» - luft, brann. Månadens song; «Brannmann Sam». Fagområde; «Natur, miljø og teknikk». Veke Tysdag 01.09 Onsdag

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

3 Set inn adjektiv eller adverb. Carmen er ei fin dame. Ho har alltid på seg fine klede og eit fint sjal. Ho syng fint også.

3 Set inn adjektiv eller adverb. Carmen er ei fin dame. Ho har alltid på seg fine klede og eit fint sjal. Ho syng fint også. ADVERB 1 Set inn adverb med motsett tyding. Luisa skriv pent. Leo skriv stygt. Maten luktar godt. Søpla luktar dårleg/vondt. Han spurde høfleg. Ho svarte uhøfleg. Leo gjekk seint. Luisa gjekk fort. Jentene

Detaljer

Michelle Gagnon. Ingen er alene. Oversatt av Rune R. Moen. Gyldendal

Michelle Gagnon. Ingen er alene. Oversatt av Rune R. Moen. Gyldendal Michelle Gagnon Ingen er alene Oversatt av Rune R. Moen Gyldendal Til Esme og Taegan Himmelen ble vakrere, med stjernespekket krumning i et purpurfarget sentrum. Hun hadde funnet en gud, et fremtidig våpen.

Detaljer

Palestinakomiteens medlemssystem Solidus - dei viktigaste funksjonane

Palestinakomiteens medlemssystem Solidus - dei viktigaste funksjonane Palestinakomiteens medlemssystem Solidus - dei viktigaste funksjonane I dette dokumentet har vi tatt med dei viktigaste funksjonane til medlemssystemet Solidus. Ver likevel obs! på at du i innloggingsbiletet

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP. Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF

RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP. Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF 1 INNHOLD OM RETTLEIAREN... 3 FUNKSJONANE PÅ «MIN SIDE»... 3 MINE SAKER...

Detaljer

- 1000 til 1000 Du treng: Blyant, passar, linjal og binders.

- 1000 til 1000 Du treng: Blyant, passar, linjal og binders. - 00 til 00 Du treng: Blyant, passar, linjal og binders. 1. Lag ei talline for området -00 til +00. Velg inndeling alt etter storleiken på papiret. 2. Set blyantspissen i sentrum av spinner og snurr ein

Detaljer

NOR1300 - Nordisk, særlig norsk, litteratur 1800-2000

NOR1300 - Nordisk, særlig norsk, litteratur 1800-2000 UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------- Eksamen i NOR1300 - Nordisk, særlig norsk, litteratur 1800-2000 Høst/haust 2013 Tid: 6. desember kl. 09:00-15:00 (6 timer). Lesesal B Sophus

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

Refleksjonsnotat for Mai.

Refleksjonsnotat for Mai. Refleksjonsnotat for Mai. Mai måned er her og vi har kommet i gang med å ta med små grupper på tur til skogen. Vi har foreløpig delt inn i 4 grupper. Vi har hatt litt ulike erfaringer på de første skog

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 6 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. MORGEN Vi er utenfor huset, gjennom stua vinduet går vi inn. Det er en stue med noen bilder på veggen.

Detaljer

Genotropin Generell informasjon om veksthormon

Genotropin Generell informasjon om veksthormon Bruksanvisning Genotropin Generell informasjon om veksthormon Veksthormon er et protein, helt identisk med det kroppen selv produserer. Et protein kan ikke gis i tablettform og må derfor injiseres. Før

Detaljer

Som avslutning på et vellykket karneval, fikk barna fastelavnsboller som de har vært med på å lage selv.

Som avslutning på et vellykket karneval, fikk barna fastelavnsboller som de har vært med på å lage selv. I februar har vi Februar har vært en opplevelsesrik måned. Måneden startet med samisk kulturuke, og da fikk vi høre mye spennende om samene. Barna syntes det var kjekt å se på bilder av samene, klærne

Detaljer

HVORFOR BRYR DU DEG? Amund Teien-Lund Mats Belle Pfister Pernille Rasch Olsen og Sebastian Pandonis. amund2906@hotmail.no 47682852

HVORFOR BRYR DU DEG? Amund Teien-Lund Mats Belle Pfister Pernille Rasch Olsen og Sebastian Pandonis. amund2906@hotmail.no 47682852 HVORFOR BRYR DU DEG? av Amund Teien-Lund Mats Belle Pfister Pernille Rasch Olsen og Sebastian Pandonis amund2906@hotmail.no 47682852 INT. STUE - NIGHT Vi er på hjemme-alene-fest et sted i Bærum. Stua er

Detaljer

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3

Detaljer