INSEKT NYTT MEDLEMSHEFTE FOR NORSK ENTOMOLOGISK FORENING. Innlegg ti1 Insekt-Nytt sendes: NEF, postboks 70,

Transkript

1 INSEKT NYTT I I I 1 MEDLEMSHEFTE FOR NORSK ENTOMOLOGISK FORENING Innlegg ti1 Insekt-Nytt sendes: NEF, postboks 70, 1432 AS-NLH. TEMAHEFTE : FANGST OG BREPARERING AV INSEKTER Av Torgeir Edland, Statens plantevern, 1432 As-NLH. Dei fleste insektsamlarane vil gjerne fl tak i sl fine dyr som mogeleg. Med hov, lysfelle 0.1. fangstmetodar, flr ein ofte gamle slitne dyr, som er falma og meir eller mindre defekte. Ved l samle inn larver og fore dei fram ti1 forpupping og klekking, far ein ikkje berre fine dyr for preparering, men gode kunnskapar om utsjanad og levevis ti1 larvene, kva vertplanter dei lever pa, korleis puppene ser ut og kvar og korleis dei ulike artene forpuppar seg. Dessutan vil ein ofte kunne skaffe verdfulle opplysningar om den geografiske utbreiinga. Dette gjeld ikkje minst dei artene som flyg svmt tidleg og svzrt seint i sesongen, ei tid db fl samlarar er ute for l fange insekt. Om vi t.d. ser etter i utbreiingskatalogane for nattfly og mllarar vil vi finne at mange vanlege nattflyarter som b~lgefly (Eusilia transversa), kappef l m n a vetuata og fleire s e l j k l-la spp. 1, og frostmiilarartene liten- (0 ero htera bru- &), gul- (Er&ispaurantiaria), stor- (~rannis defoliaria, lodden- (Alsophila aesculhia) og gr5pudra f ros-lia ilosaria), som alle f l b m :m hausten og/eller tidleg om vlren, ikkje er registrerte i mange omrlder, m.a. TEi, AAi, VAi og Ri. Larvene ti1 desse artene, som lver p& ymse lauvtre, fplrekjem ofte talrikt i desse omrlda, og dei er alle lette l klekke. Dei fleste lesarane har vel prplvd l klekke fram insekt, - larver

2 som ein har tatt p& tre og buskar i hagen og lagt pa glass inne. Men resultata var ikkje alltid like vellukka. Blada terka ut s% larvene dauda, eller puppene blei s& deformerte at dei ikkje kunne klekke, og om dei klekte, blei insekta stygge og forkrspla. Dette kan ein ofte unnga ved B utfore klekkearbeidet pa rett mate. Sikrast resultat f& ein ved B samle inn nesten fullvaksne larver eller pupper som ein legg ti1 klekking i petriskaler, "Norges-glassn, plastposar eller blomsterpotter. For mindre pr~rver av arter som normalt forpuppar seg i bladverket (mange moll, pyralidar, viklarar og fleire malarar) kan ein nytte petrisk2ler eller plastposar. Da blada har lett for terke ut m% ein sj% etter med f% dagars mellomrom og leggje inn frisk mat ti1 larvene. SmB arter kan klekke og utvikle seg ti1 fine dyr i am& skhler. Puppene ti1 storre dyr (Macrolepidoptera) bar leggjast i storre sk%ler eller glass, slik at insekta f%r falde ut vengene n& dei klekker. Elles blir dei forlmopla og oydelagde. Arter sorn normalt forpuppar seg i jorda er ofte vanskelege A klekke i sm% sk%ler, fordi puppene d% har lett for & bli forkrepla. I slike hove er det best nytte blomsterpotter eller plastkar med eit lag sagflis og mose i botn. Over dette laget legg ein plantedelene med larvene pa, og spenner eit flak av toy eller plast over toppen s& larvene ikkje kan krabbe ut. For store prever er det best % bruke leirpotter (store uglasserte blomsterpotter) Nyttar ein plastkar har det let* for % bli st% mykje kondensvatn p% veggene at proven blir vat og larvene kan db drukne i dette vatnet. N&r larvene er fullvaksne kryp dei ned i sagflisa/ mosen og forpuppar seg. Store prover torkar seinare ut enn sma, og treng saleis ikkje s& ofte tilsyn. N&r puppene byrjar klekke m% ein kontrollere sk&lene/pottene ofte, helst kvar dag, for % ta ut insekta f~r dei blir stygge. Ventar ein nokre dagar vil insekta flyge rundt og skade vengene. Men ein ma aldri ta ut insekta fer vengene er blitt harde, for slike insekt blir som oftast stygge som preparerte Ofte er det bra a setje ned ein kvist eller pinne i glassa/ pottene, slik at insekta kan f% krabbe opp pa denne for % falde ut vengene. Mange vakre sommarfuglar er blitt skada om ein drep dei i giftglass. Nyttar ein eddiketer sl%r insektene med vengene lenge etter at dei er putta p% glasset, og vengene har lett for % bli stygge. Med kloroform sovnar dei raskt inn utan % slb seg sundt, men insekta blir d& ofte stive og vanskelege % preparere. Ein betre mate er % fryse dei i hel, i eskjer eller glass som ein set i fryseboksen nokre timar. D& vil dei normalt vere lette spenne ut straks dei er opptinte, og dei blir d% ikkje misfarga av k j emikalier. N&r ein er ute p% samlarturar og tar med seg larver fr& planter som ikkje er & finne p% heimstaden, m% ein hugse p& 3 ta med ekstra larvemat. Den kan ein leggje p% tett plastpose og lagre i kjoleskap noks& lenge. K fbre opp unge larver ti1 forpupping pa sk%ler, glass eller potter kan vere noks% arbeidskrevande. Om ein har same plantene p% heimstaden som dei ein samlar smalarvene fra, kan

3 ein spare mykje arbeid ved b setje larvene pb ein kvist og spenne over ein toypose. Etter ei tid kan det vere turvande B flytte larvene og posane over pb nye kvistar for b sikre at laxvene fbr mat nok. Nfir larvene er store set ein dei over pb skbler eller potter, sb dei kan fb forpuppe seg der. Ved klekking av insekt er det verdfullt B fore ein noyaktig journal, der ein noterer ned finnestad og dato for innsamling, vertplanten som larvene er tatt pb, observasjonar ein gjer under larvekulturen, temperaturforhold o.l., nk, korleis og kvar larvene forpuppar seg, og dato for klekking. N%r lnsektet er preparert pb nbla b0r ein ogsb ta med puppeskalet under insektet. PB etiketten bar ein forutan finnestad og dato for innsamling, ta med klekkedato og namnet pb vertplanten. BARBERFELLER (FALLFELLER) Av Arild Andersen, Statens plantevern, Zoologisk avdeling, 1432 As-NLH. Dette ex en meget enkel og effektiv felletype for fangst av smb dyr som er aktive pb bakken, b1.a. edderkopper, lopebiller og kortvinger. Setter en slike feller opp i forskjellige omrbder (skog, Bker, myr, ved vann) vil en fb et rikt artsmateriale. Fellen bestar av en kopp av plast eller glass som graves ned sb overkanten av koppen stfir i hoyde med jordoverflaten. Noen centimeter over koppen plasseres et tab: av f.eks. huntonitt for b hindre at regnvann og direkte solskinn komrner ned i fellen, sat at fugl og dyr ikke kommer sb lett ti1 dyrene i f ellen. For b unngb at de store artene i fellen spiser de smb, er det vanlig B bruke et konserveringsmiddel. Rent vann med litt sbpe i for b odelegge overflatehinnen kan brukes hvis det ikke er for varmt og en ser ti1 fellen med en - fb dagers mellomrom. Ellers er det mest vanlig b bruke en 4% formalinoppl0sning som kan kj~pes pb apotek (40% som fortynnes 10 ganger med vann). Ulempene rned formalinen er at dyrene blir ganske stive og ikke er sb lette B preparere opp pent. N~rmere opplysninger og en prototyp kan fbes ved henvendelse ti1 undertegnede.

4 NOEN TIPS FOR SOMMERFUGLSAMLERE Av Leif Aarvik, Viken, 2800 Gjcwik. De felgende bemerkninger om fangst og preparering av sommerfugler kan sees pb som et supplement ti1 de opplysninger om emnet som er gitt i medlemshefte nr og nr Sma sommerf ler (micros og mange mbler3 ber en ikke ha rett i drepeglasset. De kan bringes levende hjem i dramsglass (en sommerfugl pr. glass!). Glassene med de levende dyra kan stb i kjaleskap opp ti1 flere dager inntil en har anledning ti1 O preparere dem. De bar prepareres umiddelbart etter at de er dede. Hvis de er blitt stive, kan de mykes opp ved B settes i et oppbletingsglass noen timer. Jeg pleier ofte legge sommerfuglene pb ryggen i drepeglasset sb snart de er bedavet. Det letter prepareringen seinere, fordi vingene da vil hvile mot spennbrettlistene nar de skal spennes ut. Det er viktig a vme naye med behandlingen og prepareringen av de innsamlete dyra. Pene eksemplarer er som regel mye lettere A bestemme enn dyr som er blitt ristet rundt i bunnen av et glass sammen med en haug andre dyr. Dette gjelder saerlig de sma artene. Ti1 avliving av alle slags sommerfugler kan eddiketer anbefales. Unngb vate glass! 0ppbletinns.glasset er et glass med tett lokk og fuktet papir eller sand i bunnen. Stoffet thymol (som f3.s pa apotek) bar ogsa tilsettes, da det forhindrer muggdannelse. N&r en er pa reise, har en gjerne ikke mulighet for a preparere fangsten pa stedet. glikt materiale kan spennes ut etter A ha statt et par dager i oppblatingsgalsset. Men uansett vil det alltid lame seg d nale fangsten etter hvert. Spennbrett kan f.eks. lages av darlister som fra hevleriets side er svakt skrgtthevlete. Disse listene trenger bare havles litt pa den ene sideflaten og pusses, s& har en ferdige spennbrettlister. Det er ofte mye vanskeligere % oppnb skikkelig resultat dersom en skal utfare.al1 havlingen sjal. Ulempen med disse spennbrettene er at de er laget av furu, og dette treslaget er sil hardt at det er urnulig a fb knappenaler ti1 B st8 i det. Av den grunn har jeg gatt over ti1 B bruke insektnalere nr. 0 ti1 b feste papiret pa spennbrettet med. Dette faller jo dyrere, men har man farst skaffet seg det nadvendige antall naler, kan de brukes om og om igjen. Dessuten lager disse nalene mindre hull i spennbrettlistene enn knappenaler gjer. Mens sommerfuglene star pa spennbrett, bar man med jevne mellomrom kontrollere at dyra ikke blir angrepet av skadedyr. Det kan vrcre lurt A ha spennbrettene staende i en skuff med mallkuler. Da vil eventuelle skadedyr fort miste appetitten. Mange handbaker inneholder rad og tips omm innsamling og preparering. Jeg vil anbefale: Langer, T. W. Sommerfugle, indsamling og praeparation. J. Fr. Clausens forlag. Kabenhavn 1368 (2. utgave).

5 BLOMSTERFLUER - INNSAMLING OG PREPARERING Av Tore R. Nielsen, Juvelveien 19 D, 4300 Sandnes. Blomsterfluene ( fam. Syrphidae) er en stor fluegruppe, i Norge er det kjent godt og vel 200 arter. V&r, sommer og hest ses de nesten overalt p& eller i mrheten av blomster, og oft@ kan en se dem sitte og sole seg pl bladene llgll bakken. Hannene ti1 en lang rekke arter st& ogsl ofte i solskinnet pa svirrende vinger, gjerne pa ett og samme sted over lengre tidsrom, denne "fluktlekenithar gjort at de ogsl kalles svevefluer -. De fleste blomsterfluene er tegnet i gult og svart (se bildet) og kan ofte mime om forskjellige vepser. Men som de fleste andre fluer has ogsl blomsterfluene korte felehorn. Andre aster (f.eks. slekten Cheilosia) kan v m e helt lakksvarte. eller svarte med brun. loddenvbehhing - over hele kroppen. - - Blomsterfluene er ellers forholdsvis vare og sky av seg, og de reagerer med rask flukt om de skremmes. Skal en m r e noksl sikker pa at fangsten lykkes, bmr en gl varsomt innpa dem, og pass pl at sola ikke kaster ens egen skygge over dem! De forskjellige artene har sine krav ti1 milje og nming, og en kan derfor lett samle et stort antall blomsterflue-axter dersom,enoppseker forskjellige landskapstyper. En finner som regel en stor mengde arter pl blomsterenger, og tnrre og fuktige blomstermarker kan oppvise forskjellige arter. Ellers finner en dem i antall langs grefter og kanaler med blomster, og det lenner seg l kikke etter pl bladene i bakkevegetasjonen, serlig i utkanten av frodige levskoger. I hegfjellet vil en finne helt spesielle arter i blomsterrik krattskog, pl setervoller og, ikke minst, pl hannraklene av blomstrende vler i juni-juli. Blomsterfluene har en enkel preparering: nala settes bare gjennom ryggen (bryststykket), og insektet settes ti1 terking. Om en vil gjare seg litt ekstra fore, kan en sette et par nwer i kryss under bakkroppen pl fluene, slik at bakkroppen terker i utstrakt stilling. Noen fb dagers tarking er tilstrekkelig. ~tikettersom vanlig, med sted, kommune, fylke (evt. EIS-rutenr. ), dato og samlers navn. Har en visshet for hvilken plante (blomst) insektet ble samlet pa, vil dette selvsagt v=re av verdi.

6 Blomsterflue-faunaen v%r er em% svrert mangelfullt utforsket. Det er ventet at flere ostlige arter vil bli funnet i %rene som kommer, og de ulike artenes utbredelse i landet v&t er ogsa lite kjent. Ethvert materiale av blomsterfluer vil derfor ha stor interesse i denne kartleggingen. Alle fotografier i dette heftet er tatt av Tore R. Nielsen, Sandnes. Vi tar gjerne bot fotografier (s/hv) av insekter ti1 gjengivelse i Insekt-Nytt! MIDLERTIDIG KONSERVERING VED FRYSING Av Torstein Kvamme, NISK, 1432 As-NLH. Vatkonsemering og tsrking av insekter for midlertidig oppbevaring har vrert,. og er, muligens de mest benyttede metoder. Vatkonserveringen har ved siden av ulempen ved % matte benytte en lssning (sprit, formalin, Karlslosning o.a.), ogsa et minus ved at dyrene ofte blir stive og vanskelige % preparere ut. Arter som lett mister skjell- og h%rkledning eller som lett misfarges, er gunstige % oppbevare i en vanlig dypfryser. T~rking medfsrer at materialet er utsatt for % miste bein og f~lere, spesielt ved oppbevaring i poser. Ved frysing lsnner det seg % legge flere dyr sammen slik TIPS FOR BILLESdMLERE Se artikkel i Fhtomologisk tidskrift (stockholm) av T.-E , vol. 100, hefte 1, at lldsdvolumetll blir s% lite som mulig. Ved lang frysetid (2-4 %r) kan dyrene bli vanskelige 5 myke opp, dersom ikke glassene er tette. Det blir nzrmest llfrysetsrringll. Zrfaringen med biller og maur viser at de godt kan ligge 3-4 %r og likevel vaere meget lette % myke opp ved % legge dem p% fuktig filtrerpapir i en petriskal. Spesielt gunstig er metoden hvis materialet skal dissekeres. Avliving kan med fordel gjsres ved 5 legge dyrene i glass i fryseren, eller best i en t~rrisbeholder. Dette gjelder f.eks. micros, som ogsa kan avlives rned litt ammoniakk. Enkelte insekter taler kuldesjokk, og vil kunne livne ti1 igjen, hvis de tas for raskt ut ig jen. Leiler, side

7 PFCSF'ARERING AV FLUER MED B0RSTER (Snyltefluer, spyfluer, k jsttf luer, mskkf luer, husfluer) Av Knut Rognes, Havornbrautene 7 A, 4040 Madla. Innsamling. Slike fluer bsr innsamles enkeltvis i sma flatbunnete prepaxatglass (50x1 2 mm, fbes hos Chr. Falchenberg A/S, Nedre Slottsgt. 23, Oslo 1 o koster ca. kr rned momsf rned en last sammenkrollet propp av stoff (som slipper luft inn ti1 dyret). Porsjoner av glass haes ved hjemkomsten oppi et stsrre glass rned giftdamper (f.eks. eddiketer pa bomull i bunnen) og kan prepareres etter ca. en halv time. Giftdampen siver inn ti1 dyret gjennom proppen. Ma ikke samles i samme glass hvor det har vart sommerfugler. Nales settes pa ryggen litt ti1 heyre for midten (fig. IA). Ordning av bein etc. Alle bein trekkes ned rned pinsett og ordnes pent. Snabel trekkes ned under h o d m k at a1 ene kommer frem (fargen, j fr. fig. 1B. Borstene pa beina spiller en overordentlig stor rolle for systematikken, og det er helt nodvendig at alle sider av hvert bein er tilg jengelig for observasjon. Et dyr som ikke blir preparert vil ha beina boyd og trukket tett opp under brystet, slik at berrstene bade pa beina og brystets sider skjules fullstendig. En god fangst fortjener en bedre skjebnei B&- kroppen ma ikke henge ned, dette ordner en best ved A la boksen en oppbevarer insektene i under torkingen st& pa hodet. Vingene dytter en slik at de peker oppover, det tjener ikke ti1 noe spenne dem ut som sommerfuglvinger. Preparering av genitalier. Hos arter innenfor b1.a. slee Lucilia (gullfluer) og Sarco- 'phagakjsttfluer) er artsbestemelsen nesten bare mulig hanlige eksemplarer. Pa slike ma genitaliene prepareres fre Disse inneholder et vell av bygningsdetaljer, og er orgar fsrst gjort synlige, er artst stemelsen i de fleste tilfel noksa grei. Prepareringen ma skje pa nyli avlivete dyr som end er myke Pig. 2A viser bakkroppen sett nedenfra. Bakerst finner en to genitalsegmenter (I og 11) Pa det siste finnes endetarms lpningen (E) og kjonnsorganen som best& av en tang og en penis. Pig. 2B og 2C viser ba kroppen sett fra siden rned og uten utpreparerte genitalier. I hvile ligger penis helt skj og tangen delvis skjult over 5. bukplate (B5). Premgangsmaten for utperpaxer av genitaliene g& forhapentligvis frem av figurene IB, 1 og 2A, 2B o 2C. En plasserer hovednaaen fhn) som dyret sit pa i 45 vinkel rned underlage Deretter palsserer en forste sterttenal (SN 1) ti1 heyre un bakkroppsspissen og andre st0 n3.l p& tvers over bakkroppsspissen. Ti1 slutt pirker en frem tangen rned nalen merket I Penis falger som oftest rned a. seg selv om en bender tangen godt bakover rned n&l GN. Slik stottenalene n3 er plassert, vil ikke bakkroppen komme ut av stilling n8r genitaliene trekkes frem. Ti1 slutt festei nalene godt, og det hele star i fred ti1 dyret er tart.

8 Teknikken krever en del 0v- organenes plassering. else, sb det er en god id6 B w e seg pa noen store Ti1 slutt: GLEM IKKE LOKALITETS- Sarco ha a hanner en del gan- ETIKETT MED DATO! -=+ ger for bli fortrolig med

9

10 GR0NNE BLANKE FLUER (DIPTERA) Av but Rognes, Havnrrnbrautene 7A, 4040 MSdla. &a tidlig om vhen ti1 sent p% hasten finner en ofte grnrnne blanke fluer. De kan sitte p% blomster, blader, kumnrkk, kadavre og p% bakken, hvor de spiser nektar, soler seg eller legger egg. De er metallglinsende, og grnrnnfargen sl%r ofte over i gullig eller blslig. De kalles ofte for gullfluer. Imidlertid er det mange forskjellige arter i flere slekter og familier en har med % gjere med, og egentlig er det bare en slekt som heter gullfluer, nemlig den som har det vitenskapelige navn Lucilia. De grenne blanke som finnes i Norge eller antakelig -e ti1 % bli funnet (etter funn i vhe naboland % dsmme) harer hjemme i fnrlgende slekter og familier innenfor ordenen tovinger (Diptera): Pam. Tachinidae (snyltefluer) Gymnochaeta G. viridis (Fall&) Fam. Calliphoridae (spyfluer) Lucilia (gullfluer) L. illustris (Meigen) L. caesar (Lime) L, sericata (Meigen) m.fl. Cynomya C. mortuorum (~inne) Fam. Muscidae (mekkfluer, husfluer) Orthellia Dasyphora Fyrellia 0. caesarion (Meigen) (~ansk: grsn kokasseflue) p. cornicina (~abricius) D. cganella (Meigen) D. cganicolor (Zetterstedt) p. zimini (Hennig) P. cadaverina (Linnk) P. ignita Rob.-Desv. Det dreier seg altsa i det minste om arter, fordelt p% 5 ti1 6 slekter og 9 familier. Moralen blir da % samle flest mlig og se neyere p% dem etterp8. De fleste er svert lite undersnrkt, en kjenner bare s%nn noenlunde hvilke arter som forekommer i Norge, og enda darligere utbredelsen i landet, flygetid, levevis osv. En medvirkende faktor har sikkert v~rt at man har regnet alt grnrnt og blankt som ngullfluertt og s5 har en ansett seg ferdig med den saken. I det fnrlgende skal beskrives en del kjennetegn som gjerr det mulig % sortere ut slektene uten bruk av annet enn en botanikerlupe (8x) eller det blotte 0ye. Familiene f5r en lese om i M. Chinery: Insektleksikon i farger. Tiden 1978, og i Norges Dm bind 4. Artene m% bestemmes etter mer komplisert litteratur.

11 Den som vil begynne med fluer gjer lurt i A anskaffe seg: Colyer and Hammond: Flies of the British Isles. Frederick Warne & Co. Ltd. London, New York, second edition Den koster ca. h og inneholder et vell av svartjhvltt og fargeillustrasjoner. Her er ogsa henvist ti1 mer videregaende litteratur. Karakterene gjelder: 1. Vines issen (~ig. 1-5). Finnribbene kaltr ogm De mstes tesgn, men ikke helt, litt foran vinge- 4+5spiss&. ml har en knekk, mer eller mindre uttalt, hos de fleste, unntatt slektene Das hora og P ellia hvor ml gar i en noksa jevn pen bue (fig.'*gmo%aeta viridis har tvlolekkenvt et kort vedheng (fig. 1). 2. Fargen mellom oynene (hodet sees ovenfra). Hos Cynomya mortuorum er fargen her svart baktil, men sterkt gulorange forrest. Hos slekten Orthellia er fargen blankt grenn og skinnende "metallictt. Hos de andre er fargen annerledes og oftest matt og svart, av og ti1 med noe hvitt eller sslvgjinsende pudring. NB! Pannen hos hannene er i de fleste tilfelle sviert smal, mye smalere enn hos hunnene, og en ma da se ekstra nsye. GA eventuelt videre ti1 punkt Pargen foran og under eynene (hodet sees i profil eller forfra). Sterkt gulorange hos Cynomya, grenn vvmetallicvv hos Orthellia, hos de andre matt og merk, mer eller mindre hvitpudret. Gmochaeta har noe grant skim under og foran nederste del av oyet. 4. Hodet sett ovenfra (~ig. 1-5.). Pannen og ansiktet hvelver tyde ig frem forbi forkant av eynene hos G ochaeta og C omya, hos dle andre danner forkant av oynene og '-ktet noksa jevn bue nar en ser hodet bvenfra; - 5. Fargen brystet (sett ovenfra). Blankt gr0nn hos de fleste. Hvitpudret og stripet fortil hos Dasyphora og noen Pyrellia. Blaaktig med gra striper hos C.ynomya. 6. Fargen pa bakkro en. Blankt grenn, uten eller med noe pudring hos defleste.aos Cynomya er fargen meget merk grenn, nesten over i det bl%. 7. Formen pa bakkroppen. Avlang hos Gymnochaeta (fig. 6A) ellers omtrent s& bred som lang (fig. 6~). 8. Beharing. Gymochaeta har lange berster i stort antall over hele kroppen.

12 EIE4-T14-EEsTEE&SEEAEI-SEIITEE (NB! Gjelder bare gronne metalliske fluer) 1. - ml jevnt buet (fig. 5). Noen hvitpudret og stripet fortil p& brystet... Dasgphora, Pyrellia - ml med skarp knekk (fig. 1-41, Skinnende metallisk gram mellom oynene og under oynene. Ikke szrlig hhet hopp Ikke metallisk gram mellom oynene, men mark og av og ti1 noe solvglinsende Panne, ansikt og oyne danner en noksa jevn bue n&r hodet sees ovenfra (fig. 2)...Lucilia - Panne og ansikt hvelver tydelig frem foran oynens forkant (fig. 1 og 3) Bakhopp avlang (fig. 6A), hele kroppen blankt gram. Mange sterke berster over hele kroppen. Hodet markt. I vingen har ml et lite vedheng (fig. 1 ) Bakkropp med vanlig form (fig. 6~), blank, mark, mrmest blagr0nn. Brystet blaaktig med utydelige gr& striper. Orange foran p& hodet og under oynene. Intet vedheng pa m, (fig. 3).Cynom~a Orthellia.Gmochaeta

13 Fam. Tachinidae - sny ) ~uscidae - nskkfluer, husf luer Ggmnochaeta viridis Fall. - Dasyphora gp. Pyrellia sp. Luciltig a. - Gull fluer,tqt5 /rl Bakkroppsf orm hos A. Gymnochaeta viridis B. ue ovriae Cynornyia mortuorum L. Figur 1-5: Ti1 venstre: Hode sett ovenfra Ti1 hayre: H~yre vinge Lang pil: Peker mot viktig detalj i ribben m, (Figur 1-5 er basert pa plansjer i Colyer & ~ammond)

14 BETYDNINGEN AV LOKAL INNSATS FOR KARTLEGGING AV NORGES INSEKTFAUNA Av Dagfinn Refseth, Zoologisk institutt, Universitetet i Trondheim, 7000 Trondheim. Det som hittil er kjent om utbredelsen av norske insekter, skyldes for en stor del innsatsen fra interesserte amatsrer. Flere av de stsrste museu&kolleks jonene og mange utbredelsesoversikter er laget av privatzoologer, dessutenhar dette materialet gitt verdifulle opplysninger om artenes systematikk og biologi. Ti1 tross for dette finnes det mange hvite felter pp utbredelseskartene, og for mange grupper eksisterer det ikke kart i det hele tatt. Det er altsp fremdeles mange huller i var viten om insekters forekomst i Norge, og for & fylle disse hullene er det helt nadvendig med samarbeid mellom fagentomologer og amatarer. I denne forbindelse burde NEP9s lokale grupper vsre et utmerket utgangspunkt for en mer systematisk kartlegging av norsk insektfauna. Og det er ikke mange1 pp aktuelle og interessante omrpder P gi seg i kast med! Landets skiftende topografi og vegetasjon danner et godt grunnlag for overraskende forekomster av spesielle faunaelementer - det er bare P se pp kartet og plukke ut potensielle omrpder. Med litt forarbeid er det nesten ikke ti1 P unngp P gjare nye registreringer. For P ta et eksempel: Trandelagsgruppa av NEF arrangerte sommeren 1978 to dagsekskursjoner, hvor medlemmer deltok. En av ekskursjonene gikk ti1 Rissa pp Fosenhalvaya, et omrpde som pp forhhd ble antatt P kunne by pb artige funn. Resultatet av disse utfluktene ble 20 nye billearter for ytre og/eller indre Ssr-Trandelag. Og i lspet av de siste 4-5 Pr har relativt tilfeldige innsamlinger fsrt ti1 ca. 100 nye billefunn for en eller flere deler av Mare og Romsdal og Tr~ndelag. Man kan da tenke seg hvilke resultater som kan oppnas med en systematisk innsamling, ikke minst nbr det gjelder grupper som er langt dkligere undersakt enn biller. I Trandelagsgruppa har vi np tenkt fnlge opp de hittil positive resultatene ved P velge ut et begrenset omrpde som skal undersakes grundig gjemom lengre tid. PA denne maten hpper vi P utvide k jennskapen ti1 omradets insektfauna, fp gitt en del tips ti1 medlemmene om innsamlingsog bestemmelsesarbeid, samt B stimulere interessen for P arbeide med dprlig undersokte grupper. Kanskje en id6 ogsp for andre lokale avdelinger? TUR TIL JAPAN? 16 th International Congress of Entomology, Kyoto, Japan, 3rd/ 9th August Fly London-Tokyo (tog ti1 Kyoto) -London + hotel1 i Kyoto 7 dngn: kr. 5700,-. Kontakt: Express Boyd Limited, 4/5 Bonhill Street, London EC2A 4BX, England innen Oppgi Norsk Entomologisk Forening som referanse.

15 EKSEnmSJON TIL AFRIKA Det har ved flere anledninger vzrt ytret onske om at foreningen skal arrangere en entomologisk ekskursjon ti1 Afrika. Vi onsker derfor % lodde interessen for et slikt arrangement blant foreningens medlemmer. En ekskursjon kunne arrangeres enten ti1 Vest-Afrika (Gambia, pris ca kroner for reise + o~phold) eller (~en~a, pris ca. kr for reise og billigste o~phold). Det er dessverre in en nordiske charter-reiser ti1 Gambia i regntiden ( juni-augusty, d.v.s. i tiden da insektene har hoysesong. Utbyttet av en slik reise vil derfor trolig bli relativt magert. I Kenya vil man kunne leie bil og bo i telt, noe som er relativt billig og som gir muligheter for et meget fleksibelt opplegg. Skal man leie seg inn pa hoteller (lodger), vil opplegget bli vesentlig. dyrere enn belopet som er antydet ovenfor, og bevegelsesfriheten blir mindre. Jeg vil be dem som mbtte vzre interessert om B fylle ut skjemaet nedenfor, slik at vi kan se hvor stor interessen er, og n%r og hvor man onsker % reise. Vennligst send det ti1 K.E. Zachariassen, Zoologisk institutt, Universitetet i Trondheim, Rosenborg, 7000 Trondheim. Send inn opplysninger om man foretrekker % reise: ti1 Gambia ti1 Kenya i vinter 1980 sommer 1980 pa camping hotel1 + navn og adresse og eventuelt telefonnummer. ENTOMOLOGISK KLUBB I BERGEN Entomologisk klubb har hittil i Br arrangert 2 mrater: 6. mars: Dr. H. Kryvi: Bruk av Scanning Elektron Mikroskop. Prof. O.A. Sather orienterte om det nye entomologiske tidsskriftet. Prof. emer. Hans Kauri sa minneord om prof. Carl H. Lindroth, Lund. Ned ham har Norden mistet en av sine aller fremste entomologer og en vitenskapsmann med verdensry. 27. mars: Prof. August Brinkmann: Tilfeldig streiftog i grenseland mellom entomologi, hygiene og medisin. Nzrmere opplysninger om Entomologisk klubb i Bergen ved henvendelse ti1 formannen: Lita Greve Jenssen, Zoologisk museum, 14uskplass 3, Bergen/Univ.

16 ENTOMOLOGISK GJETTEKONKURMNSE! Insekt-Nytt arrangerer gjettekonkurranse! Dersom bildet f%r en vennlig gjengivelse i trykken, skulle en kunne finne nok kjennetegn ti1 % si hva slags insekt som sitter i blomsten. Det er vel ikke lett % si hvilken art vi her har knipset, men vi vil gjerne vite navnet pb den gruppen insektet tilhsrer. Bli med i konkurransen! En liten overraskelse vil dukke opp i postkassen ti1 innsender med rett, trukket losning. Send svaret ti1 Insekt-Nytt, adr. NEF, postboks 70, 1432 As-NU. Svaret m% vere oss i hende innen 5. junl. MEDLEMMENES EGEN SIDE Jeg er insteressert i % motta materiale av grsnne blanke fluer (se artikkel annet sted i dette nummer). Ellers mottar jeg alt innen familiene Tachinidae, Calliphoridae, Sarcophagidae og Muscidae (snyltefluer, spyfluer, kjottfluer og mskkfluer/husfluer). Materialet bsr prepareres, iallfall hva angar bein o snabel. For Sarco ha a og Lucilia ga genitalier prepareres frem fse annet sted & i i e r ~ ~ -Ellers mottas ogs& slikt materiale ti1 bestemmelse s% langt tid og evner rekker. Knut Rognes, Havsrnbrautene 7 A, 4040 Madla.