Husk at dere kan fotografere! På stillestående objekter skal dere ha med en liten lapp med eget navn og dato (se eksempel under)

Transkript

1 Objektssamling i Naturfag 2 Dere skal ha minst 20 godkjente ulike objekter i samlingen. Den skal være individuell. Dere skal velge et tema, for eksempel: dyr/planter/biotoper i skolens nærmiljø, dyr/planter i fjæra, planter som brukes i plantefarging eller folkemedisin, spor og sportegn, fjellet som økosystem, vanlige treslag, sopp, bergarter og mineraler e.a. Husk at dere kan fotografere! På stillestående objekter skal dere ha med en liten lapp med eget navn og dato (se eksempel under) Tenk hele tiden på at dette skal være en samling dere kan bruke med elevene deres senere den bør ha et bevisst pedagogisk tilsnitt. I denne sammenhengen blir det dermed ikke noe poeng å ha med veldig sjeldne arter, men ha de vanligste og mest representative. Med samlingen skal du levere et didaktisk refleksjonsnotat om tema du har valgt og hvordan du kan bruke denne samlingen i skolen ord Objekter skal normalt merkes med: Norsk navn Latinsk navn Geografisk funnsted Dato Biotop/naturtype Ditt navn I tillegg skal du ha med en kort omtale av hvert objekt (kjennetegn, trekk som viser tilpasning til miljø, eventuelle bruksområder osv.). Artsbestem alltid objektet med en gang, det kan være vanskelig senere! Hvis du samler planter må de ha gjenkjennelige blomster eller frø/frukt samt tydelige blader og stengel (over/underside). Uskarpe fotografier med dårlig oppløsning der kjennetegn ikke er synlige kan ikke brukes. 1

2 Punkter til vurderingen av objektssamling: Korrekte navn Objektene/bildene viser karakteristiske trekk ved planten så de er lett gjenkjennbare Objektene er samlet i naturen (ikke hager, botaniske hager etc.) Alle opplysninger er med (se over) Samlingen framstår helhetlig og er ryddig og systematisk sammensatt (planter/dyr som er i slekt plasseres etter hverandre). Estetikk Den didaktiske delen inneholder forslag til bruk i skolen og har referanser til LK06 og didaktiske kilder. Presisering av krav til objektssamlingen 1. Alle objektene skal være mulige å identifisere/artsbestemme ut fra innleverte materiale. I tillegg: a. Dekkfrøete planter må vise både blad og blomst eller frøkapsel b. Nakenfrøete planter må vise kvist med nåler og helst kongler c. Moser og lav kan være vanskelig å bestemme til art, da er det bedre å stoppe ved slekt. Eksempel: bjørnemose eller begerlav d. Bregner må vises med hele planten, både forside og bakside med sporehus. Finnene må være godt synlig på planten e. Alger må fotograferes i vann eller presses, Fotografier må vise tydelige kjennetegn for art f. Bilder av sneglehus og skjell må vise over og underside hvis ikke fysisk objekt leveres. g. Sopp må fotograferes, og det må tydelig komme frem overside og underside av hatten + hele stilken 2. Det skal fylles ut ett ark med opplysninger for hvert objekt (se vedlagte eksempel) 3. Ved fotografering av objekter som holder seg i ro skal det legges en lapp med eget navn og dato + cm angivelse ved siden av objektet (se vedlagte eksempel) 4. Objektssamlingen skal ha en innholdsfortegnelse med objektenes navn i den rekkefølgen samlingen er ordnet. 2

3 5. Samlingen skal organiseres etter den biologiske systematikken. For eksempel Alger for seg, moser, bregner, nakenfrøete planter, dekkfrøete planter, osv. som igjen er ordnet i familier og slekter. Deretter dyr ordnet på samme måte Et par eksempler på bra oppsett: se neste side 3

4 Familie: Gjøksyrefamilien Norsk navn: Gjøksyre Latinsk navn: Oxalidaceae acetosella Geografisk funnsted og dato: Veierland, Vestfold Tilpasning og eventuelt bruksområde: Gjøksyre er en skyggetålende plante som vokser på sur skogbunn. Den blomstrer om våren. Blader og blomster er spiselige og smaker surt. Denne sure smaken skyldes oksalsyre. Man skal ikke spise for mye da det kan gi skader i nyrene Biotop/naturtype: Blandingsskog, skogkant Elev: Charlotte Aksland Godkjent: 4

5 5

6 Tips til objektssamlingen i biologi Når du velger objekt til objektsamlingen, må du ha naturvern i tankene. Eggsamling kan ikke godtas, og rota på planter skal ikke tas med. I selve prepareringsteknikken står du forholdsvis fritt. Det er et absolutt krav at samlingen skal legges fram i en oversiktlig og ordnet form, og at objektene skal være bestemt til art, så langt det er mulig. Både det norske og det latinske navnet, finnerens navn, funnstedet, miljøet, måned og år skal være angitt. Forslag til objektssamlinger Blomsterplanter, moser, lav, bregner, snelleplanter, kråkefotplanter og alger Dyr og planter fra ett økosystem Skjell og sneglehus Sportegn etter dyr 6

7 Ekskrementer etter pattedyr og fugler Gulpeboller etter rovdyr Spisespor (kvistgnag, kongler, byttedyr) Sporstempel av pattedyr eller fugler (gipsavtrykk) Andre sportegn (hår, fjær, knokler, gevir, eggfragmenter (ikke hele egg!), dagleier, hi, reir, lydopptak av fuglelåter Insekter Sopp Fossiler Spesielle samlinger Noe av dette kan bare samles som fotografier, mye kan samles i esker, inndelt i rom. Plantenes eller dyrenes kjennetegn må komme tydelig fram, slik at de kan identifiseres eller bestemmes ved hjelp av bildet. Oppbevaring og montering Blomsterplanter, karsporeplanter og moser Innsamling Ta med plantepresse når du samler, så kan du presse mens plantene er pene. Prøv å bestemme planten før den presses, og skriv navnet på avisen eller på en lapp du legger inn i pressen sammen med planten. Det er ofte vanskelig å bestemme pressede planter. Ikke ta med rota. Objektene bør ha blomst eller sporehus (eventuelt frukter) i tillegg til blad og stengel. Hvis det er mulig, bør du presse blomster og blad slik at både forsiden og bakside blir synlige. Ta med hele den overjordiske planten (hvis det er praktisk mulig). Del planten og legg bitene ved siden av hverandre hvis den er stor, eller brett den i sikksakk. Av svært store planter bør du ta med blad fra både den øvre og den nedre delen, og helst slik at en bit av stengelen følger med bladet. Pressing Legg plantene mellom gamle aviser (nye aviser avgir trykksverte på plantene). Spre dem utover. Som press kan du bruke for eksempel tunge bøker eller to treplater (finer) og et par belter eller skiremmer som du spenner hardt rundt. La plantene ligge 1 2 uker, eller til de ikke lenger kjennes kalde når du legger håndbaken nedpå dem. Saftige planter bør du skifte aviser på, og de bør ligge noe lengre. Monter plantene på herbarieark med små tapebiter. Herbarieark får du kjøpt i en bokhandel. 7

8 Kontaktpapir Friske planter og planter som har vært presset kort tid, kan limes direkte opp på herbarieark med kontaktpapir over hele planten. Arkene bør ligge spredt og med baksiden opp noen dager, slik at fuktigheten fra planten slipper ut. Kontaktpapir egner seg mindre bra til svært saftige planter. Planter med tykke stengler eller store, tykke blomster eller blomsterstander kan være vanskelig å få pene. Husk også at under kontaktpapir er det umulig å snu blad for å studere detaljer på baksiden, for eksempel behåring. Skjell og sneglehus Tørkede sneglehus og skjell leveres godt merket i egnet emballasje. For eksempel en plastboks med rom beregnet på skruer e.l Innsekter Avliving Vingeløse og bløte insekter, larver og pupper avlives i 70 % etanol eller rødsprit. (Rødsprit kan sette litt farge på objektene.) Vingeinsekter, større biller og lignende som skal oppbevares tørt, drepes i drepeglass. Se øvelse 2. Montering Våtpreparater (de som er avlivet i sprit) oppbevares i dramsglass med 70 % etanol eller rødsprit. Samlingen blir penest om du bruker glass av samme størrelse. Hvis ikke skolen kjøper inn dramsglass til elevene, kan de kjøpes fra læremiddelfirmaer. Glassene kan settes i en eske eller kasse med mange rom. Tørre insekter må behandles før de stivner. Dersom de er blitt for stive, kan du la dem ligge ett døgn i et lukket glass med fuktig sand eller fuktig papir på bunnen. Stikk en insektnål gjennom bryststykket eller gjennom høyre dekkvinge på biller. Se figur 64. Insektnåler kan kjøpes fra læremiddelfirmaer hvis ikke skolen kjøper inn. Sett nålen med insektet ned i en eske med isopor i bunnen. Samtidig stikker du gjennom etiketten med navn, funnsted osv. Små insekter må limes på små pappbiter, slik figur 64 viser. Sommerfugler spennes opp på spennbrett slik at bakkanten av forvingen står 90 på kroppen. Før forkanten av bakvingene litt under forvingene. Støtt opp bakkroppen. Bruk papirstrimler og nåler (som ikke skal stikkes gjennom dyret) til hjelp under oppspenningen. Se figur 65. La sommerfugler tørke 2 4 uker før du monterer dem i esker med isopor i bunnen. Større biller og lignende kan også settes på spennbrett slik at bein og antenner holdes i naturlig posisjon mens insektet tørker. Spennbrett kan du kanskje låne på skolen, eller du kan bruke to isoporbiter med en liten spalte mellom. 8

9 Alger Legg algen direkte på et stykke hvit, blank kartong mens den er helt våt. Kartongen kan gjerne føres ned i vannet. Legg et stykke gas eller gasbind over, deretter litt avis og svakt press. Bytt avis minst en gang, oftere hvis du har større alger, som tang og tare. Når algen er tørr, kan gasen fjernes forsiktig, og algen sitter fast på kartongen. Algene kan beskyttes med kontaktpapir. Lav og moser Lav og moser kan tørkes i luft (uten press). Legg dem i en eske med små rom, lim dem på en stor kartong, eller legg dem i konvolutter eller små plastposer med lynlås. Lav og moser kan også presses forsiktig før du limer dem opp på kartong. Sopp Sopp må fotograferes. Pass på at bildet viser soppen både ovenfra og fra siden. I tillegg må soppens underside vises 9