Moment som bør vurderes ved kommunereform for Midt Telemark.

Transkript

1 Moment som bør vurderes ved kommunereform for Midt Telemark. Bakgrunn Det er interesse både lokalt og sentralt for en vurdering av kommunene sin størrelse, virkemåte og oppgaver. Jeg ønsker derfor å få fram noen moment som bør vurderes ved en sammenslutning av kommuner i Telemark. Fakta slik jeg ser det: 1. Det er tre hovedoppgaver kommunene har: Produsere tjenester i samsvar med de bestemmelser som Stortinget gir. Utøve forvaltning i samsvar med særlover og rikspolitiske retningslinjer. (Bygningslov, miljøvernlov, brannlov, jordlov, etc.) Utbyggng av infrastruktur og andre utviklingsoppgaver, herunder kulturoppgaver. 2. Produksjon av tjenester tar den største delen av budsjettet. Generell administrasjon av kommunen en mindre de,l ca. 6 til 10 prosent. 3. Utbygging av infrastruktur og vedlikehold av denne skjer stort sett ved hjelp av brukerbetaling. Kommunale avgifter og refusjon for investeringer 4. Press på kommuneøkonomien fører til at de lovpålagte produksjonsområdene blir prioritert og utviklingsarbeid som ikke er lovpålagt blir prioritert ned. 5. Innenfor områdene skole, barnehager, sykehjem, helsetjenester elles og omsorgsarbeid er det stordriftsfordeler å hente. Dette fører til sentralisering og til krav om sammenslåing av kommuner. 6. Sammenslåing av like enheter gir gevinster. Sammenslåing av rådmannskontor, skolekontor, kirkekontor, tekniske enheter og landbrukskontor etc., gir alle betydelige gevinster. Erfaringer kommunene i Midt Telemarkområdet har gjort med interkommunale enheter underbygger denne påstanden. 7. Følgende interkommunale løsninger er etablert i vårt t område: Næringsselskap, regionalråd, felles trekkontroll, felles innkjøpssamarbeid, felles revisjon, felles barnevern, felles PPT, felles legevakt, felles brann og redningstjeneste, felles renovasjonsordning, felles driftsassistanse for vann og avløp, felles telefon og it system, felles datatjeneste/avdeling, felles landbrukskontor, felles avtale om dyrlegetjeneste, felles industriareal, felles utvikling av kanalområdet (Regionalpark), samarbeid om vernet bedrift, samarbeid med NAV i hver kommune.

2 Målet med endringer i kommunestrukturen bør etter min mening være: Utvikling av forsvarlige tjenester for innbyggerne basert på en økonomisk og miljømessig bærekraftig utvikling. Bidra til å skape enheter som har nødvendig faglig ekspertise og som har evne til samarbeid med andre organ (Kapasitet og innsikt) Bidra til at flere oppgaver kan flyttes fra stat og fylkeskommune til lokalsamfunn/kommune. Skape en mer positiv utvikling i folketallet i de nye enhetene enn det summen av endringer i dagens område viser. ( Samlet sett mer desentralisering og ikke mer sentralisering og vi må unngå vesentlig sentralisering innen ett nytt kommuneområde. Hvordan kan vi nå disse mål? A Gjennom videre samarbeid gjennom regionale fellesløsninger? B. Gjennom sammenslutning av kommuner? Kort om A. Områder som det kan være aktuelt å samarbeide om/utvikle en felles tjeneste for kan være: Utvikling av felles rutiner som sikrer samhandling og forsvarlighet i tjenesteproduksjonen, felles kulturskole, felles flyktning tjeneste, felles voksenopplæring, felles kirkekontor?. Det vil imidlertid være vanskelig å utvikle disse områdene uten at det også må utvikles en felles politikk innenfor disse områdene. Kort om B Sammenslåing av kommuner gir som konsekvens at like kontor blir slått sammen og slik sett kan vi oppnå gevinster som vi er ute etter i målsettingen. (Forsvarlige tjenester, bærekraftige enheter og med kapasitet til utvikling av rutiner og samhandlingsevne.) Like oppgaver/enheter som blir slått sammen i tillegg til de som alt er slått sammen er: Kommunestyre, formannskap, utvalg, ordfører, rådmannskontor, økonomikontor, personalkontor, oppvekstkontor, kulturkontor overordna helseadministrasjon, psykiatritjenesten, tjenesten for mennesker med funksjonshemming, overordna ledelse av NAV, boligstiftelser, boligtiltak, flyktning tjenesten, voksenopplæringen, kirkekontor,

3 kulturskole, plan- og bygningsavdelinger, oppmålingsavdelinger, overordna driftsavdelinger.(teknisk etat) I alt er det 20 til 25 enheter/oppgaver som vil bli slått sammen ved en kommune- sammenslutning avhengig av hvordan en teller avdelinger/oppgaver. Hva med ressursbesparelser. Dersom vi antar at det kan spares et årsverk i hver enhet som blir slått sammen og vi forutsetter at tre kommuner går sammen til en kommune, vil sparepotensialet bli 20 til 25 ganger med 2 (to kommuner i avgang) ganger med kroner per årsverk. Størrelseorden dreier seg om 24 til 30 millioner kroner per år. Dette er ingen eksakt kalkulasjon, men en synliggjøring av størrelsen på mulige økonomiske gevinster. Husk at bruttobudsjettene i de tre kommunene er for 2014 på 1,5 milliarder? Kroner. Besparelsen vil da bli i størrelseorden 2 % per år. Hva med desentralisert organisasjon. Kommunene har i dag felles nett og felles system for telefon, post og personal- og økonomisystem. Det vil gjøre det enkelt å slå sammen organisasjonene og en kan ta ut gevinster straks. (Alt fra 2016 om kommunestyrene tørr.) Felles nett gjør at alle har tilgang på gode system og en kan sitte spredt i området. Folk søker tjenester på nettet og i de enkelte enheter som yter tjenester eller driver forvaltning. (Husk rådhuset er et middelaldersk maktsymbol som folk ikke har bruk for i dag. Folk trenger tjenester og utvikling. Det skapes gjennom moderne samhandling. Ikke i samtaler på torget) Det som er viktig er at like tjenester, som kan gi synergier, blir slått sammen og samlokalisert. Overordna planlegging må også ligge ved rådmannskontoret. Utvikling av daglige rutiner og daglige løsninger bør ligger i enhetene når de blir robuste nok. Med en slik tenkemåte kan vi tenke oss en løsning der organisasjonen fortsatt kan ligge i de lokaler som kommunene har, men med den endring at like enheter flytter sammen. Dette kan illustreres med følgende skisse. Fellesadministrasjonen med postadresse for MTM- kommune legges til XX.

4 Oppvekstområdene med kultur legges til XXX Overordna Nav og helsetjenester kan legges til XXXX. Overordna ledelse av driftsoppgaver legges til XXXXX. Plan byggesak og landbruk, leggs til XXXXXX. Det kan være aktuelt å ha servicefunksjoner (Sørviskontor) ved de enhetene som ligger ved de gamle kommunehusene. Det trenges sannsynligvis ikke nybygg, men tilpassing av de gamle bygga må nok gjøres. Merk dette er en skisse som er ment for å illustrere en måte å tenke på. Dette er et alternativ til å «tenke 1964» der ma. målet var også å skape nye kommunesentra. Teknologien har passert den tid. Etter min mening er det få plaser i Norge hvor en kommunesammenslutning ligger så godt til rette som i Midt Telemark. Gvarv den 13. desember Peder Rekkedal

5

6