Oslo kommune Elev- og lærlingombudet. Rapport 1/2014. Årsrapport 2013

Transkript

1 Oslo kommune Elev- og lærlingombudet Rapport 1/2014 Årsrapport 2013

2 Sammenfatning Administra*vt - Sigve Indregard fratredde s0llingen 30. juni Anders Gram Giskemo 0ltredde s0llingen 21. august Elev- og lærlingombudet åpner for en samlokalisering med elev- og lærlingombudet i Akershus i Utadre.et virksomhet høsten skolebesøk ved 26 videregående skoler i Oslo. Innhold er foredrag om rehgheter og ansvar, seminar om elevrådsarbeid og/eller samtale med skoleledelse. - Godt samarbeid med flere aktøren i Oslo, spesielt elev- og lærlingombudet i Akershus. - Foredrag om lærlingers rehgheter og ansvar på lærlingsamlinger i regi av UDE - Stor og økende bruk av neoressurser (elevombud.no). Plan om å gjøre neosiden mobil0lpasset primo Henvendelser - Rekordantall henvendelser i Ingen påfallende mønstre i henvendelsene Erfaringer - ReHghetene 0l elever og lærlinger i all vesentlighet godt ivaretao - Skoleledelse kan ved enkelte skoler støoe yoerligere opp under elevdemokra0et - Ombudet er kri0sk 0l praksis ved enkelte hvor elever ikke slipper inn i klasserommet. - Noen 0lfeller av brudd på reoen 0l gra0s opplæring - Et økende behov for psykiske helsetjenester - Flere aktører i Osloskolen forteller ombudet at kvaliteten på opplæringen, og dermed rehghetssituasjonen 0l elevene, kan forringes på enkelte skoler som en følge av bestemte aspekter ved skolepoli0kken i kommunen Vedlegg - Et underforbruk på kroner fra budsjeoet på kroner. - Oversikt over planlagt virksomhet i 2014 Publisert dato: Utgiver: Elev- og lærlingombudet i Oslo Lille Grensen Oslo post@elevombud.no Forsidefoto: Detaljbilde fra ventilasjonsanlegget på Bjørnholt skole, 2, Jo Christian Oterhals

3 Innhold 1.Innledning 4 2.Elev- og lærlingombudsordningen Administrativt! Arbeidsområde og metoder! 5 3.Utadre<et virksomhet Skolebesøk og opplæring av elevråd! Samarbeid! Foredrag og kunnskapsdannelse! Lærlingsamlinger! Netttjenester! Distribusjon av årsmeldingen! 11 4.Henvendelser 13 5.AkBviteter våren Erfaringer Låste dører for elevene?! Gratis opplæring! Psykiske helsetjenester! Forebyggende aksjoner med narkohunder! Elevmedvirkning i læringsmiljøet! Ytterligere støtte fra skoleledelse for et bedre elevdemokrati! Rettighetssituasjonen til elever i Oslo kommune på lang sikt! 18 7.Vedlegg Mandat! Handlingsplan ! Regnskap! Oversikt over henvendelser! Planlagt virksomhet 2014! 28 3

4 Kapittel 1 Innledning Bystyrets ombud for elever og lærlinger avleverer med de=e sin årsmelding for Rapporten redegjør for ombudets akeviteter i For. Elev- og lærlingombudet i Oslo ble oppre=et ved bystyrevedtak 25.mai 2005, i første omgang som en prøveordning. Prøveordningen ble gjennomført i perioden I 2010 ble det gjennomført en evaluering av ordningen, og bystyret vedtok 16. juni at ordningen skulle gjøres permanent f.o.m. 1. januar Undertegnede er e=er utlysning Elsa= i sellingen for den første ordinære åremålsperioden, seks år fra 21. august Rapporten redegjør for elev- og lærlingombudets virksomhet fra 21. august og ut Elev- og lærlingombudets mandat, vedta= av bystyret, er trykket som vedlegg A. Den fireårige handlingsplanen, utarbeidet av elev- og lærlingombudet, er videreført fra Edligere år og trykket som vedlegg B. Regnskap er trykket som vedlegg C, og viser et underforbruk på kroner fra budsje=et på kroner. Ombudets rolle er å være bystyrets ombud for elever og lærlinger: en uavhengig aktør, frikoblet fra poliesk og administraev ledelse, som skal bistå elever og lærlinger i revghetsspørsmål, lære opp Ellitsvalgte for elever og lærlinger, spre informasjon og verktøy om regelverk og medvirkning, selvstendig bidra El økt grad av medvirkning på skoler og lærebedriwer, og rapportere El bystyret om Elstanden og oppfølgingen av bystyrets vedtak. Denne årsrapporten er ombudets vikegste rapporteringseltak El bystyret. Ombudet er ikke et Elsynsorgan, og bedriver derfor ikke formelle Elsyn med skolene og lærebedriwene. Vurderingene som gis i denne rapporten baserer seg på helhetsinntrykk, mo=a=e henvendelser, offentlig Elgjengelig informasjon og egne undersøkelser. God lesning! Med hilsen Anders Gram Giskemo elev- og lærlingombud 4

5 Kapittel 2 Elev- og lærlingombudsordningen 2.1 AdministraBvt Sigve Indregard fratredde sin selling 30. juni Elev- og lærlingombudet hadde sommerstengt mens anse=elsesprosessen av et ny= ombud pågikk. Undertegnede overtok jobben som elev- og lærlingombud den 21. august Elev- og læringsombudet er ansa= på åremål og har én sellingsressurs i 100 % selling. Ombudet har siden 2009 leid kontorlokaler av Helse og sosialombudet i Oslo, i Lille Grensen 7. Ombudet har eget budsje= og koststed. Personaloppfølging og økonomisk- administraev oppfølging, herunder regnskapsføring og budsje=ering, ivaretas av bystyrets sekretariat. Ordføreren har oppfølgingsansvar ovenfor ombudet, og har delegert myndigheten for det daglige personalansvaret El direktøren i bystyrets sekretariat i notat av 24. september MerkanEle funksjoner kny=et El post, it- infrastruktur, kontormaskiner og kontorhold kjøpes av Helse- og sosialombudet. Ombudet har gode erfaringer med lokaliseringen, som ivaretar ombudets behov uten å bidra El for sterk kollegialitet mellom ombudet og de etater og funksjoner ombudet skal kontrollere. Ombudsordningen er, i henhold El mandatet, uavhengig av polieske og adminstraeve myndigheter. Ombudet åpner for samlokalisering med elev- og lærlingombudet i Akershus i 2014, grunnet prakeske, faglige og rent kollegiale årsaker. 2.2 Arbeidsområde og metoder Elev- og lærlingombudets mandat omfa=er videregående opplæring, både i private og offentlige skoler. Voksenopplæringen og skoler godkjent e=er privatskolelova kapi=el 6a (videregående skoler som gir yrkesre=et opplæring som ikke blir gi= ved videregående offentlige skoler) dekkes ikke av ombudets mandat. Ombudet arbeider først og fremst med informasjonseltak, Eltak for å styrke medvirkningen i opplæringen, og med konkret veiledning El enkeltelever, lærlinger og lærekandidater. Ombudet er ikke Ellagt noen beslutningsmyndighet. 5

6 Ombudet legger stor vekt på å være synlig ved skolene, og har denne høsten prioritert å gjennomføre skolebesøk. Det er vikeg og naturlig for ombudet å være i nær kontakt med elever, lærlinger og lærekandidater. Ombudet veileder elever og lærlinger inn i normale klageprosesser med tanke på ordinære konfliktløsningsmekanismer på lavest mulig administraeve nivå. Uten egen beslutningsmyndighet er det en fare for at ombudet blir en «blindvei» for elevene og lærlingene. I Ellegg er det et mål for ombudet å semulere El at forvaltningsorganene (skolene, bedriwene og opplæringskontorene) styrker sin behandling av klager og andre henvendelser. Når ombudet velger å gå direkte inn i en sak er fordi to kriterier er oppfylt; de ordinære behandlingsmekanismene er u=ømt; og det fremstår for ombudet at regelverket er uklart eller bru=. Ombudet blir regelmessig kontaktet av elever i grunnskolen, som regel gjennom deres foreldre. Så lenge det ikke går på bekostning av kvaliteten på ombudets øvrige virksomhet velger ombudet å besvare konkrete spørsmål om grunnskolen, uten å gå for dypt inn i sakene. Den vikegste årsaken El at ombudstjenesten er avgrenset El videregående er historisk; den har sin opprinnelse i andre fylkeskommuner som ikke har ansvar for grunnskolen. Ved enkelte Elfeller opplever ombudet at det er unaturlig med de=e skillet i Oslo kommune. Hvorvidt ombudets virksomhet skal utvides El også å omfa=e elever i grunnskolen som målgruppe kan vurderes på sikt. 6

7 Kapittel 3 Utadrettet virksomhet 3.1 Skolebesøk og opplæring av elevråd Denne høsten har ombudet gjennomført skolebesøk ved alle offentlige videregående skoler i Oslo, med unntak av Eikelund videregåene skole. De=e teller 30 besøk på 26 offentlige videregående skoler. Av de private videregående skolene har ombudet kun vært på besøk på Wang Toppidre=. 1 Innholdet i skolebesøkene varierer e=er skolens behov og prakeske forhold. Ombudet prioriterer å møte flere aktører på skolene, både elever, elevråd, administraev ledelse og lærerpersonale. Det har vært spesielt vikeg for ombudet å bli kjent med elevene i Osloskolen de=e halvåret samt å etablere gode samarbeidsrelasjoner El de administraeve ledelsene ved skolene. I tråd med mandatet gjennomfører ombudet informasjonseltak på skolene ved å holde foredrag om elevers revgheter og ansvar i videregående opplæring. Ombudet får god responds på innholdet i foredraget fra både elever, lærere og administraev ledelse. Ombudet gjennomfører også seminarer om elevrådsarbeid for elevrådsstyrene, som er Edkrevende, men ombudet opplever disse seminarene som fruktbare for elevrådsstyrene. Seminarene spesielt, men også foredragene, er gode Eltak for å styrke elevenes medvirkning i opplæringen. Utover de=e har ombudet gjennomført forsøk med åpent kontor ved enkelte skoler. Det viser seg at de=e er en tjeneste elevene ikke beny=er seg av i stor nok grad El å forsvare Eden det opptar for ombudet. Ordning med åpent kontor på skolene kommer derfor El å bli en nedprioritert praksis. Ombudet har også ha= samtaler med adminstraev ledelse ved de aller fleste videregående skolene, og har opplevd disse som posieve og konstrukeve. Gode relasjoner El skoleledelsen mener ombudet er vikeg, e=ersom en svært vikeg suksessfaktor for et vellykket elevdemokrae over Ed er en posev og engasjert ledelse. Det har vært noe krevende å få El skolebesøkene. Noen skoler svarte ikke på ombudets henvendelse, og det har vært nødvendig med flere purremeldinger for å få i stand skolebesøk. Ombudet har forståelse for at skolehverdagen er travel, men håper at blir mindre krevende å avtale skolebesøk i kommende år. På den annen side har det store flertallet av skolene vært svært samarbeidsvillige og imøtekommende. 1 De øvrige private skolene som blir dekket av ombudets mandat skal besøkes i løpet av våren

8 Ombudet har et ønske om at skolebesøkene blir gjennomført systemaesk hvert skoleår, men vil Elpasse virksomheten e=er behovet på den enkelte skole. 3.2 Samarbeid Ombudet har ta= flere inieaev El samarbeid for medvirkning i skolen. Fra 2013 vil ombudet særlig trekke frem følgende samarbeidsinnstanser: - Elev- og lærlingombudet i Akershus Ombudet har ha= stor ny=e av samtaler og samarbeid med elev- og lærlingombudet i Akershus, Andreas Nilsson, både når det gjelder tanker om ombudsrollen og rent prakeske arbeidsmetoder. Ombudet og Nilsson deler en rekke oppfatniner om hvordan arbeidet som elev- og lærlingombud skal uløres. De=e innebærer blant annet å være synlig på skolene. Ombudet og Nilsson har e=er invitasjon gjennomført et besøk El Oslo poliedistrikt for å gjøre en vurdering av poliedistriket som lærebedriw. Utover de=e er ombudet og Nilsson er enige om at det prakesk, faglig og rent kollegialt ville vært fordelakeg med en samlokalisering av kontorene, og ombudet åpner for å undersøke mulighetene for de=e i Elevorganisajonen i Oslo Lokalavdelingen av Elevorganisajsonen er åpenbart en vikeg samarbeidspartner for ombudet. Ombudet har delta= på EO Oslos skoleringskonferanse, «ElevrådsløWet», og holdt en appell under den årlige «Elevrådskonferansen» om vikegheten av gode samarbeidsruener mellom ledelse og elevråd. Ombudet har også ha= kontaktmøte med Elevorganisasjonen sentralt. Ombudet sikter mot videre samarbeid med Elevorganisasjonen også i Utdanningsetaten Ombudet har ha= et godt samarbeid med Utdanningsetaten denne høsten, og avholdt møter med flere kontaktpersoner. Ombudet inviterte seg selv på besøk re= e=er anse=elsen, og ble ta= godt imot. I løpet av høsten har ombudet avholdt kontaktmøter med blant annet direktør Astrid Søgnen, områdedirektør Patrick Stark og flere i fag- og yrkesavdelingen. Ombudet er også en fast foredragsholder på Utdanningsetatens samlinger for lærlinger. Ombudet har sa= pris på godt samarbeid med områdedirektør Patrick Stark, som også inviterte ombudet El å presentere seg på ledersamling i regi av Utdanningsetaten. Det har vært et mål å etablere kontakter i etaten for å muliggjøre et godt samarbeid. 8

9 - Ombudene for elever og lærlinger (ELON) Ombudet har ha= utby=e av samlinger med de øvrige elev- og lærlingombudene. I høst deltok ombudet på en samling i Tønsberg i regi av elev- og lærlingombudet i Veslold. På samlingene har ombudene diskutert arbeidsmetoder og faglige spørsmål kny=et El virket som elev- og lærlingombud. Det er planlagt to samlinger i Ombudet var også deltakende observatør når elev- og lærlingombudet i Møre- og Romsdal, Monica Molvær, inviterte El en samling av alle elevrådene i Møre- og Romsdal i oktober. Utover de=e har ombudene jevnlig kontrakt over e- post, telefon og via en felles facebook- side. - UngOrg Ombudet har ha= kontaktmøter med UngOrg og UngInfo denne høsten og deltok som fasilitator på Ungdomshøringen 2013 som omhandlet frafallsproblemaekk i videregående opplæring. Ombudet planlegger videre samarbeid i Elevmedvirkningsne=verket Ombudet inviterte sammen med Redd Barna El møte i et elevmedvirkningsne=verk, med deltakere fra Barneombudet, UngOrg, Bufdir, Foreldreutvalget for Grunnutdanningen og Elevorganisasjonen. På møtet diskuterte vi og avklarte funksjonen El ne=verket som en arena for utveksliing av erfaringer, informering om ulike prosjeker og samarbeid generelt. Flere møter skal avholdes i løpet av Utdanningsforbundet Utdanningsforbundet i Oslo har invitert ombudet og Elevorganisasjonen i Oslo El jevnlige kontaktmøter; en diskusjonsarena som ombudet har sa= stor pris på. Flere kontaktmøter skal avholdes i Barneombudet Ombudet har ha= kontaktmøter med Barneombudet denne høsten. - Ung.no (Bufdir) Ombudet besvarer spørsmål om utdanningsrevgheter i Barne- ungdoms- og familiedirektoratets svartjenste for ungdom, 9

10 3.3 Foredrag og kunnskapsdannelse Ombudet har bidra= med erfaringer, foredrag og kunnskapsdannelse på flere arenaer, blant annet: - Foredrag om elevers revgheter og ansvar i videregående opplæring - Seminarer om elevrådsarbeid og elevmedvirkning - Delta= på lærlingsamlinger i regi av Utdanningsetaten - Elevmedvirkningsne=verket med Elevorganisasjonen, Barneombudet, Redd Barna, UngOrg, Voksne for Barn, Ung.no (Bufdir) og FUG. - Presentasjon på «ElevrådssløWet» - Appell på «Elevrådskonferansen» - Fasilitator på Ungdomshøringen Elevrådssamling i Møre- og Romsdal i samarbeid med elev- og lærlingombudene i Akershus og Møre- og Romsdal - Elevrådsskolering på Ås videregående skole i samarbeid med elev- og lærlingombudet i Akershus 3.4 Lærlingsamlinger Ombudet har en fast programpost på Utdanningsetatens samlinger for nye første- årslærlinger. Det ble avholdt seks slike samlinger høsten 2013, og ombudet deltok på fem. På samlingene orienterer ombudets om hva lærlingene kan bruke ombudet El, samt holder et kort foredrag om lærlingenes revgheter jamfør opplæringslova. Ombudet møter om lag 1000 lærlinger i året gjennom disse samlingene. I løpet av en toårsperiode er ombudet i kontakt med de aller fleste lærlingene i Oslo. Ombudets brosjyre re=et mot lærlinger distribueres El alle lærlingene både ved førsteårsamlingene og på andreårssamlinger. 3.5 Ne<tjenester Ombudet har en omfa=ende ne=virksomhet. I Elegg El ne=stedet elevombud.no driver ombudet en facebook- side, en twi=er- konto(@elevombud_oslo) og besvarer spørsmål om utdanningsrevgheter i Barne- ungdoms- og familiedirektoratets svartjenste for ungdom, ung.no. Ne=stedet er hyppig brukt, med besøk fra unike gjester i løpet av De=e er en klar økning fra Edligere år, som figur 3.1 og 3.2 viser. Bruken av ne=siden i 2013 fortse=er trenden med økende bruk som har vært gjeldende siden siden ble oppre=et. Ombudet antar at det e=erspørselen e=er en slik tjeneste, god markedsføring av det forrige elev- og lærlingombudet, le= Elgjengelige ressurser på ne=siden og en generelt økende ne=bruk som er hovedårsakene El 10

11 utviklingen. Videre antar ombudet at det vil være hensiktsmessig å Elpasse ne=siden El ne=lesere på mobiltelefoner, og har allerede sa= i gang et inieaev for å få ne=siden mobilelpasset. Innholdet på ne=siden redigeres og oppdateres forløpende. De mest brukte ressursene på siden er oversikten over revgheter El elever og lærlinger, klageveileder og brevmaler. Det er vikeg at de besøkende raskt blir sluset inn på den informasjonen de trenger, og Eltaket med mobilelpassing blir svært vikeg i denne sammenheng. Ne=siden har også et kontaktskjema som gir brukerne anledning El å spørre ombudet dirkete og få svar på e- post. 3.6 Distribusjon av årsmeldingen Årsmeldingen blir distrubuert El ledelsen, kontaktlærer for elevrådet og elevrådet ved de videregående skolene i Oslo. I Ellegg distribueres den El Utdanningsetaten, byrådsavdeldingen for kunnskap og utdanning, Elevorganiasjonen i Oslo, Elevorganisajonen i Norge, Utdanningsforbundet i Oslo, Barneombudet, Kunnskapsdeptartementet, Utdanningsdirektoratet, Ung.no (Bufdir), UngOrg og de øvrige elev- og lærlingombudene i Norge Figur 3.1: Antall besøk, Antall besøk 11

12 40000 Figur 3.2: Antall unike gjester, Antall unike gjester 12

13 Kapittel 4 Henvendelser Ombudet tar imot henvendelser fra elever og lærlinger, og de=e er grunnlaget for mye av ombudets arbeid. Varsling om forhold på skoler og bedriwer har ved flere anledninger sa= i gang et videre arbeid for å oppklare praksis og regelverk. Ombudet griper sjelden direkte inn i saker, men fungerer som en rådgiver og kompetent samtalepartner for lærlinger og elever som er usikre på regelverk og behandling de møter i hverdagen. Ombudet registerer innkomne henvendelser når de gjelder konkrete fakta eller refererer El El konkrete forhold i opplæringen, i motsetning El hypoteeske spørsmål. Den siste kategorien er det mange av i muntlig kontakt med elever og lærlinger, men også per e- post. Henvendelsene som er registrert her, er altså henvendelser El ombudet som omhandler et konkret forhold i opplæringssituasjonen. I 2013 registrerte ombudet 112 henvendelser, opp fra 71 i både 2012 og Året 2013 ble derfor et rekordår i antall henvendelser, det forrige rekordåret var 2008 med 102 henvendelser. Ombudet antar at økningen i henvendelser henger sammen med økt kjennskap El elev- og lærlingombudet i Oslo samt økt bruk av ne=siden. Se figur 4.1 c) for grafisk fremselling. Ombudet har mo=a= langt flere henvendelser enn de=e, men noen er ikke konkrete nok El å registeres og noen gjelder andre fylker. Ombudet kan ikke vise El noe påfallende mønster i henvendelene, disse gjelder de fleste forhold innen både arbeidsre= og opplæringsre=. 2 3 De fleste henvendelsene fra elever omhandler vurderings- og fraværsspørmål. For lærlinger er det forhold kny=et El lære- og arbeidskontrakt, trivsel på arbeidsplassen og hevinger av kontrakt. Ombudet mener at antall henvendelser er ikke nødvendigvis et godt mål på hvilke ulordringer som preger Osloskolen. Figur 4.1 a) - d) viser også hvilke grupper rapportører Elhører, hvilke kanaler kontakten skjer gjennom og Edspunkt på året. Ombudet fungerer også som ekspert i panelet El ung.no, Barne-, ungdoms- og familieetatens svartjeneste for ungdom, som det forrige elev- og lærlingombudet i Oslo også gjorde. Ombudet ble invitert inn i panelet medio desember og besvarte totalt 20 spørsmål i denne tjenesten i Anslagvis vil antallet besvarelser i et normalt år være mellom 300 og 500. Svarene publiseres fortløpende på ne=stedet, slik at de kan gjenbrukes. Tjenesten har rundt 1,5 millioner sidevisninger og unike brukere per måned. Ombudet mener de=e er en vikeg arena for å 2 Utover et tydelig sesongbasert mønster. 3 Se vedlegg D for hvilke kategorier henvendelsene fordeler seg e=er. 13

14 spre kunnskap og kompetanse om revgheter og plikter blangt unge, og det er grunnen El at ombudet velger å delta i panelet selv om tjenesten ikke er eksklusiv for Oslo. Det kan også være en kanal for å vise El ombudets egen ne=side og ressursene som finnes der. Figur 4.1: StaBsBkk over henvendelser a) E=er kilde b) E=er rapportør c) E=er år d) E=er måned

15 Kapittel 5 Aktiviteter våren 2013 Ombudet ønsket å legge El et kapi=el om elev- og lærlingombudets akeviterer vårhalvåret 2013, da det ville være naturlig å inkludere en oversikt over akevitene fra denne perioden i årsrapporten. Dessverre har det ikke vært mulig å oppdrive god nok informasjon El å kunne skrive et ulyllende kapi=el som gir en reserdig og fullstendig beskrivelse av elev- og lærlingombudets virke denne perioden. Til undertegnedes kjennskap har det forrige elev- og lærlingombudets arbeid denne perioden vært i tråd med Edligere års virke. Utover de=e føles det ikke naturlig for undertegnede å kommentere akevitene fra perioden. 15

16 Kapittel 6 Erfaringer I henhold El mandatet skal ombudet «kontrollere at elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring får sine revgheter ivareta=, og gi Elbakemelding El polieske og administraeve myndigheter i Oslo om hvordan deres vedtak følges opp, fra et elev- og lærlingperspekev». De=e kapi=elet i årsrapporten er e= av ombudets virkemidler for å gjøre denne rapporteringen. I de=e kapi=elet trekker ombudet frem erfaringer med saker som berører elevenes revgheter. Undertegnede har kun vært i virke som elev- og lærlingombud et halvt år når denne rapporten skrives, og det er begrenset hvilke slutninger undertegnede med sikkerhet kan trekke om revghetssituasjonen El elever og lærlinger i Oslo kommune. InnEl ombudet har en bredere og dypere innsikt i Elstanden vil ombudet være forsikeg med å trekke konklusjoner. I all vesentlighet virker det likevel åpenbart at revghetene El elever og lærlinger er godt ivareta= i Oslo kommune. Det finnes likevel områder hvor ombudet mener at Osloskolen kan forbedre seg, basert på erfaringene fra Låste dører for elevene? Ombudet har registrert at enkelte skoler låser dørene El klasserommet ved skole- og Emestart for å øke arbeidroen i klasserommet og dermed forbedre undervisningsforutsetningene for læreren. Slik se= er «låst dør»- praksisen et Eltak for å forbedre læringsmiljøet. Tiltaket kan Elsvarende bli se= på som et refsingseltak, altså bortvisning fra undervisningen. Ombudet har bli= kontaktet av elever som lurer på lovligheten av denne praksisen. Ombudet er kriesk El praksisen slik den gjennomføres ved enkelte skoler. Det er avgjørende at Eltaket ansees som et opplæringseltak og ikke et refsingseltak for elevene. «Låst dør»- praksis som refsingseltak: Å hindre elever fra å komme inn i klasserommet ved å låse inngangsdøren kan regnes som et refsingseltak og dermed bortvisning; skolens mest alvorlige reaksjon overfor forseelser. De=e innebærer at elevens re= El opplæring se=es El side for en begrenset periode. Prinsipielt mener ombudet at elever ikke kan bortvises fra undervisning på grunn av en (enkeltstående) forsentkomming, da andre Eltak bør vurderes først. Elever skal få mulighet El å forklare seg muntlig for vedkommende som skal ta avgjørelse om bortvisning. Når eleven møter en låst dør betyr det per definisjon at kommunen/skolen har overla= beslutningen om bortvisning El læreren. Den låste døren impliserer naturligvis at eleven 16

17 ikke får mulighet El å forklare seg om forsentkommingen. Ombudet mener de=e er et problem, og mener det må være en ordning for at elevene skal få forklare seg dersom praksisen skal være lovlig. «Låst dør»- praksis som opplæringseltak: Det må være et alternaevt undervisningsopplegg for de elevene som møter en stengt dør. Ombudet erfarerer at de=e Elbudet owe innebærer åpent bibliotek eller lignende med få eller ingen faglærere Elstede, og mener at et slikt alternaevt Elbud ikke er godt nok. Oppsummert er ombudet prinsipielt kriesk El praksisen ut i fra elevperspekev. Hvordan elevene opplever Eltaket er vikeg, og de fleste elever opplever de=e som et refsingseltak. Dersom Eltaket beny=es ved en skole mener ombudet at et minstekrav må være at følgende kriterier oppfylles: 1) et fullgodt faglig og pedagogisk alternaev El undervisning, 2) mulighet for eleven å få forklare seg rundt forholdet og 3) elevrådet bør inkluderes i prosessen med å komme frem El kompromisser. Ombudet kommer El å følge opp saken. Det skal nevnes at ombudet har full forståelse for at skolene som iverkse=er slike Eltak har store ulordringer kny=et El arbeidsro i klasserommet. Fra et elevperspekev er det likevel nødvendig for ombudet å problemaesere praksisen og understreke nødvendigheten av en prioritering av alternaev opplæring der slike Eltak iverkse=es. 6.2 GraBs opplæring Ombudet har registrert at prinsippet om graes videregående opplæring ikke følges overalt. Blant annet gjelder de=e IB- linjen på Berg videregående skole, hvor elevene må betale for trykte læremidler. På generelt grunnlag ønsker ombudet å understreke vikegheten av at også videregående skoler i nedleggingsfasen har ressurser nok El å Elby elevene sine en fullgod opplæring i tråd med revghetene sine. E=er godt engasjement fra elevene på ambulanselinjen ved Holtet videregående skole ryddet skolen på imponerende vis fort opp i praksisen om at elevene selv må=e dekke utgiwer kny=et El praksisopphold. 6.3 Psykiske helsetjenester De aller fleste skoleledelser ombudet har vært i kontakt med melder om et økt behov for psykiske helsetjeneseter som en følge av en økning av elever med psykiske problemer. Ombudet vil understreke vikegheten av å være i forkant av denne utviklingen ved å prioritere et bredere Elbud av psykiske helsetjenester El elevene ved de videregående skolene i kommunen. 6.4 Forebyggende aksjoner med narkohunder 17

18 I Edligere år har saken med forebyggende aksjoner med narkohunder ved skolene oppta= ombudet. Saken ligger foreløpig inne El vurdering i JusEsdepartementet. Ombudet avventer videre utvikling i saken, og er foreløpig Elfreds med at det ikke foregår ulovlige aksjoner i Oslo kommune. 6.5 Elevmedvirkning i læringsmiljøet Flere elever ombudet er i kontakt med nevner at deres mulighet El medvirkning re=et mot læringsmiljøet er begrenset. Ombudet mener at elever i større grad og med stort hell kan inkluderes i prosessen rundt valg av undervisnings- og vurderingsmetoder. De=e forutse=er en betydelig innsats fra skolene, men også ansvar og betydelig engasjement og vilje fra elevenes side. Ombudet vil derfor oppfordre skoler El å iverkse=e Eltak for å øke graden av elevmedvirkning i læringsmiljøet. 6.6 Y<erligere stø<e fra skoleledelse for et bedre elevdemokrab Ombudet registerer at den sannsynligvis vikegste suksessfaktoren for et fungerende elevdemokrae over Ed er en posiev, engasjert og villig skoleledelse. Flere videregående skoler i Oslo har overrasket ombudet med et meget godt elevdemokrae. Alle disse skolene har det El felles at skoleledelsen er en akev bidragsyter El og stø=e for elevrådet. Mange skoler kan stø=e elevrådene i større grad, blant annet ved å bidra med opplæring og skolering i elevrådsarbeid. Ombudet bidrar mer enn gjerne i slike sammenhenger. Ombudet vil også oppmode skoleledelsene El å være en ektra stø=e for elevråd som vil arbeide med Eltak re=et mot læringsmiljø. 6.7 ReXghetssituasjonen Bl elever i Oslo kommune på lang sikt Basert på samtaler med sentrale aktører i Osloskolen må ombudet ut i fra et elevperspekev få u=rykke sin bekymring over den langsikege effekten av enkelte aspekt ved skolepoliekken i Oslo kommune. Kildene El ombudet forteller at finansieringsmodellen i videregående opplæring kan føre El større forskjeller i opplæringselbudet mellom skolene og en forringelse av opplæringskvaliteten ved de skolene med få søkere. Dersom konkurransen skolene imellom ikke skjer på like vilkår vil skoler med et mindre posievt rykte gjenta=e år komme mindre heldig ut. Forskjellene vil øke systemaesk og ramme elevene ved enkelte videregående skoler. Den negaeve trenden vil kunne føre El en befeseng av ryktene og en påfølgende vond spiral. Ombudet mener poliekken er problemaesk se= fra et elevperspekev og bekymrer seg for kvaliteten El opplæringselbudet fremedige elever i Osloskolen får. 18

19 Vedlegg 7.1 Mandat Bystyret oppre=et ordningen med elev- og lærlingombud i Oslo i sak 203/05, i møte den 25. mai Ordningen med elev- og lærlingombudet ble gjort permanent f.o.m 1. januar Elev- og lærlingombudets mandat ble vedta= 15. desember 2010 av Oslo bystyre, i sak 426/2010. I denne saken ble ombudets mandat gi= som følger: 1. Ombudet er bystyrets ombud for elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring. Ombudets virksomhet skal omfa=e både offentlige skoler og skoler godkjent e=er privatskoleloven. Ombudets virksomhet skal ikke omfa=e skoler e=er 6A i privatskoleloven og voksenopplæringen. 2. Ombudet skal samarbeide med alle parter i videregående opplæring. Ombudet skal skape møteplasser for å diskutere medvirkning og dykeggjøre elever, lærlinger og lærekandidater El akev medvirkning i læringsarbeidet. 3. Ombudet skal være en informasjonsressurs og veileder for elever, lærlinger, lærekandidater og andre som ønsker informasjon og hjelp kny=et El revgheter og plikter i videregående opplæring. 4. Ombudet skal gjennomføre opplæring og gi stø=e El elevellitsvalgte i elevråd og elevorganisasjoner. 5. Ombudet skal kontrollere at elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring får sine revgheter ivareta=, og gi Elbakemelding El polieske og administraeve myndigheter i Oslo om hvordan deres vedtak følges opp, fra et elev- og lærlingperspekev. 6. Ombudet skal være organisert som en egen enhet og uløre si= arbeid på fri= og selvstendig grunnlag, uavhengig av administraev og poliesk ledelse i kommunen. 7. Ombudet skal legge frem en årlig rapport for sin virksomhet og utarbeide en handlingsplan med mål og Eltak over fireårsperioder. I kultur- og utdanningskomiteens behandling av saken i møte 11. mai 2005 ble følgende merknader vedlagt saken, og flertallsmerknadene ansees derfor også som styrende for ombudets virksomhet: «Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V, RV og KrF er glade for at et enstemmig bystyre bevilget penger El å oppre=e en ombudsordning for elever og lærlinger i Oslo kommune fra høsten E=er at pareene A, SV, V og KrF i flere år har vært pådrivere for å få oppre=et en slik ordning, ser disse medlemmer ser frem El at de=e blir en realitet fra og med denne høsten. Disse medlemmer ønsker å gi honnør El Elevorganisasjonen som også har vært pådrivere for at Oslo Kommune skal prøve ut en ordning med ombud for elever og lærlinger. Tilsvarende ordning har eksistert i bl.a. Nordland og Akershus fylkeskommune og gi= gode resultater. Disse medlemmer finner det naturlig at det nye ombudet også blir ombud for elever ved de private videregående skolene. Disse medlemmer mener at oppre=elsen av et ombud for elever og lærlinger vil klare å se=e fokus på elevenes læringsmiljø og elevdemokrae ved den enkelte skole. Til tross for at Utdanningsetaten har arbeidet med å styrke elevdemokraeet, er det fortsa= flere skoleledere i Oslo som ikke i Elstrekkelig grad tar på alvor at elevene skal kunne påvirke sin egen hverdag og utvikling. Disse medlemmer er oppta= av at Oslo kommune i sterkere grad enn i dag vektlegger elevenes revgheter i skolen. Disse medlemmer går på denne bakgrunn inn for å oppre=e en ordning med 19

20 elev- og lærlingombud i Oslo, og at ombudet skal være fullt operaevt fra og med skolestart høsten Disse medlemmer vil peke på at det allerede er oppre=et egne elevombud i flere av landets fylker. Det er således ubeenget posievt at et elev- og lærlingombud nå etableres i Oslo, og at det blir samlokalisert med ombudet i Akershus. Disse medlemmer vil understreke at det allerede eksisterer et omfa=ende lovverk som er ment å sikre revghetene El lærlinger og elever. Skolene og utdanningsetaten følger imidlered ikke alled opp si= ansvar kny=et El ivaretakelse av elevenes revgheter, og disse medlemmer mener derfor at et ombud vil kunne bidra El å sikre elevenes og lærlingenes revgheter enda bedre enn i dag. Disse medlemmer mener at det er hensiktsmessig at forretningsutvalget får arbeidsgiveransvaret for elev- og lærlingombudet, for dermed å styrke inntrykket av å være bystyrets ombud for elever og lærlinger. Disse medlemmer synes det er naturlig at ombudet årlig legger frem rapport om sin virksomhet, og stø=er Elevorganisasjonen i at ombudet i Ellegg utarbeider en handlingsplan med satsningsområder og konkrete Eltak. I tråd med de=e fremmes det forslag om en endring i byrådets forslag El vedtak på de=e punkt. Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, RV og KrF registrerer at mange av arbeidsoppgavene El ombudet overlapper med Elevorganisasjonens oppgaver, og synes det er naturlig at det blir nevnt i mandatet at ombudets rolle ikke er å ta over elevorganisasjonenes rolle, men holde fokus på elevene og lærlingene i samarbeid med elevorganisasjonene. Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V, RV og KrF ser med Elfredshet at byrådet har valgt å legge ved høringsu=alelsene El denne sak, slik at komiteens medlemmer kan se hvilke innspill som er kommet fra de berørte parter. Det er også gledelig å se at flere av innspillene er ta= inn i byrådssaken, som bl.a. at ombudet er gi= E=elen «Elev- og lærlingombud». Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og RV har i Ellegg merket seg at Elevorganisasjonen har noen interessante synspunkter på hvilke kvalifikasjoner et elev- og lærlingombud bør ha. Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V, RV og KrF viser El at Utdanningsetaten og Elevorganisasjonen understreker at ombudet både skal samarbeide og være brobygger mellom alle parter, det vil si for skolene, elevorganisasjonen, poliekere og administrasjonen. Disse medlemmer mener at det også er vikeg å ivareta Elevorganisasjonens ønske om at ombudet skal være i spesielt nær kommunikasjon med dem for å få en hensiktsmessig fordeling av arbeidsoppgaver. Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV konstaterer at Elevorganisasjonen ønsker at ombudet også skal gjelde for ungdomsskoleelever. Disse medlemmer ser at det kan bli meget omfa=ende og stø=er byrådet i at ombudsordningen, i alle fall i denne omgang, kun skal omfa=e elever i videregående skoler. Byrådet bes imidlered vurdere om det er hensiktsmessig å utvide ordningen. Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og RV viser El at byrådet innseller på at det skal oppre=es en referansegruppe i Elknytning El ombudet. Disse medlemmer mener at det er vikeg at elevorganisasjonene selv oppnevner sin representant i denne gruppa. Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V, RV og KrF vil understreke at et elev- og lærlingombud skal ivareta flere ulike funksjoner, herunder bidra El kunnskap og informasjon om elevenes revgheter i skolen. Ombudet skal også fungere som en brobygger mellom elever, poliekere og skoleledelse. 20