Oslo kommune Elev- og lærlingombudet. Rapport. Rapport 1/2012. Årsrapport 2011

Transkript

1 Oslo kommune Elev- og lærlingombudet Rapport Rapport 1/2012 Årsrapport 2011

2 Publisert dato: 16. april 2012 Satt i 11pt Meta Serif Utgiver: Elev- og lærlingombudet i Oslo Lille Grensen Oslo post@elevombud.no Forsidefoto: Naturfagstime på Kalvskindet skole ca. 1900,, Trondheim byarkiv. 1

3 I 1 Innledning 3 2 Ombudsordningen Arbeidsområde og -metoder Informasjonsarbeid og utadrettet virksomhet Nettjenester Informasjonstiltak overfor lærlinger Distribusjon av årsmeldingen Skolebesøk og opplæring av elevråd Kvalitetssystem for elevråd Foredrag og kunnskapsdannelse Henvendelser Samarbeid Erfaringer Narkotikaaksjoner med hunder på skolene Lærlingråd Oppfølging knyttet til terrorhandlingene 22. juli A Mandat 17 B Regnskap 18 C Vedlegg 19 2

4 K 1 I Ombudet for elever og lærlinger i Oslo avleverer med dette sin årsmelding for Rapporten redegjør for ombudets aktivitet i perioden, og trekker frem enkelte utfordringer i den videregående opplæringen. Elev- og lærlingombudet i Oslo ble opprettet ved bystyrevedtak 25. mai 2005, i første omgang som en prøveordning. Prøveordningen ble gjennomført i perioden Undertegnede har vært i stillingen siden I 2010 ble det gjennomført en evaluering av ordningen, og bystyret vedtok 16. juni at ordningen gjøres permanent f.o.m. 1. januar Undertegnede er etter utlysing tilsatt i stillingen for den første ordinære åremålsperioden, seks år fra 1. januar Elev- og lærlingombudet i Oslos rolle er å være bystyrets ombud for elever og lærlinger: en uavhengig aktør, frikoblet fra politisk og administrativ ledelse, som skal bistå elever og lærlinger i rettighetsspørsmål, lære opp tillitsvalgte for elever og lærlinger, spre informasjon og verktøy om regelverk og medvirkning, selvstendig bidra til økt grad av medvirkning på skoler og lærebedrifter, og rapportere til bystyret om tilstanden og oppfølgingen av bystyrets vedtak. Denne årsrapporten er ombudets viktigste rapporteringstiltak til bystyret. I rapporten redegjør jeg for ombudets virksomhet i foregående år. Rapporten inneholder vurderinger knyttet til enkelte særlig aktuelle saker. Ombudet er ikke et tilsynsorgan, og bedriver derfor ikke formelle tilsyn med skolene og lærebedriftene. Vurderingene som gis i denne rapporten baserer seg på helhetsinntrykk, mottatte henvendelser, offentlig tilgjengelig informasjon og egne undersøkelser. God lesing! Med hilsen Sigve Indregard elev- og lærlingombud 3

5 K 2 O Ombudet tilsettes av bystyret (ved forretningsutvalget) og er plassert direkte under ordføreren. Bystyrets sekretariat er administrativt overordnet, men ombudet opererer faglig på uavhengig grunnlag. Ombudet disponerte i 2011 et budsjett på 1,1 millioner kroner. Regnskapet (se vedlegg B på side 18) viser et underforbruk på Budsjettet disponeres hovedsaklig til lønn og leie av lokaler og administrative tjenester i Lille Grensen 7, der ombudet har delt kontorlokaler med Helse- og sosialombudet siden september Kontorlokalene, lokaliseringen og de administrative funksjonene fungerer veldig godt og er godt tilpasset ombudets behov. Elev- og lærlingombudet har én 100 %-stilling til disposisjon. I perioden fra oktoberdesember har ombudet hatt 20 % ulønnet permisjon. Den spesielle situasjonen med én uavhengig ansatt innebærer at ordningen er skjør for endringer i personalsituasjonen. For å bøte på dette har ombudet høy prioritet på å utarbeide rutiner for arbeidet. 2.1 Arbeidsområde og -metoder Elev- og lærlingombudets mandat omfatter videregående opplæring, både i private og offentlige videregående skoler, men ikke voksenopplæringen og skoler godkjent etter opplæringslovas kap. 6a. Ombudet arbeider først og fremst med informasjonstiltak, tiltak for å styrke medvirkningen i opplæringen, og med konkret veiledning til enkeltelever og -lærlinger. I motsetning til enkelte statlige ombud, er ikke elev- og lærlingombudet tillagt noen beslutningsmyndighet. Ombudet legger stor vekt på å veilede elever og lærlinger inn i den normale klageprosessen. Uten egen beslutningsmyndighet er det ellers en fare for at ombudet blir en blindvei for elevene og lærlingene. I tillegg er det et mål for ombudet å stimulere til at forvaltningsorganene (skolene, bedriftene og opplæringskontorene) styrker sin behandling av klager og andre henvendelser. Når ombudet velger å gå direkte inn i en sak er det når de ordinære behandlingsmetodene er uttømt, og at det fremstår som at regelverket er brutt eller uklart. 4

6 Ordningen med elev- og lærlingombud har sin opprinnelse i andre fylkeskommuner. Det er en viktig del av forklaringen på hvorfor ombudsordningen i Oslo er avgrenset til videregående opplæring. En annen viktig del er at foreldre kan forventes å bistå elever i grunnskolen tettere. Selv om det ikke gjøres noen profilering av ombudet overfor ungdomsskoler, kommer det stadig forespørsler fra foreldre og elever i ungdomsskolen. Basert på samtaler med Elevorganisasjonen i Oslo, som organiserer både videregående skoler og ungdomsskoler, kan det også være grunn til å anta at problemstillinger knyttet til medvirkning og rettigheter også er meget aktuelle i ungdomsskolen. I praksis velger ombudet å besvare konkrete spørsmål om grunnskolen, uten å gå for dypt inn i sakene. 5

7 K 3 I 3.1 Nettjenester Ombudet har en omfattende nettvirksomhet. I tillegg til nettstedet elevombud.no driver ombudet en Facebook-page, en Twitter-konto (@elevombud_oslo), og fra januar 2011 svarer også ombudet på spørsmål om utdanningsrettigheter i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets svartjeneste for ungdom på ung.no. Nettstedet elevombud.no har fortsatt vekst, og nådde unike besøk i 2011, opp 65 % fra 2010 (figur 3.1 på neste side). Nettstedet har også blitt frisket opp og redesignet i 2011 (figur 3.2 på side 8). Publiseringsløsningen er lagt om til en industristandard basert på åpen kildekode for å forenkle administrasjon og utvidelser i fremtiden. Som tidligere er det innholdet om rettigheter og regler som er mest populært. Sidene om rettigheter og klaging står for en høy prosentandel av brukerne, og statistikken viser at ombudets informasjon er lett tilgjengelig på mange viktige søkeord. Spre nyheter Rettighetsinfo. Spør direkte Tilbakemeldinger Diskusjon Nettsted Facebook Twitter ung.no Tabell 3.1: Strategi for nettaktivitet 6

8 Figur 3.1: Antall besøk per måned på elevombud.no, Med trendlinje. De fem mest populære sidene er klageveilederen, forsiden, klagebrevmalene, og oversiktene over rettigheter for hhv. elever og lærlinger. Disse sidene står for over halvparten av sidevisningene på elevombud.no. Dette er i tråd med ombudets strategi for nettstedet nye besøkende blir raskt sluset inn på sider som gir dem svar på spørsmålene deres. Av trafikken til elevombud.no kommer 70 % fra søkemotorer, 17 % fra henvisninger fra Facebook og andre nettsteder, og de resterende 13 % er besøkende som har tastet inn nettadressen. Statistikk fra 2010 viste at rundt 50 % av besøkene til elevombud.no kom fra datamaskiner i Oslo. Ombudet får mange gode tilbakemeldinger på nettstedet, og statistikkene viser at nettstedet har fått en viss posisjon som kilde på elev- og lærlingrettighetsrelaterte spørsmål. Det er en omfattende oppgave å holde henvisningene til regelverk oppdaterte. Nettstedet har også et kontaktskjema, der elevene og lærlingene kan sende spørsmål direkte til ombudet. Kontaktskjemaet ble benyttet 59 ganger i 2011, opp fra 55 i 2010 og 42 i Facebooksiden har i mindre grad vært en suksess. 105 personer følger siden. Twitterkontoen følges av 208 personer. En gjennomgang viser at det i liten grad er elever og lærlinger som følger disse tjenestene. Ombudet vil i det videre satse mer på sosiale medier for å kommunisere med elever og lærlinger. 3.2 Informasjonstiltak overfor lærlinger Ombudet har en fast programpost på Utdanningsetatens samlinger for nye førsteårslærlinger. I løpet av 2011 ble det avholdt ti slike samlinger, over fem hele dager. På samlingene legger ombudet frem informasjon om ombudets virksomhet og hva lærlingene kan bru- 7

9 Figur 3.2: elevombud.no, ny forside. ke det til, holder et motivasjonsforedrag for medvirkning, og informerer om de vanligste rettighetsspørsmålene ombudet får fra lærlinger. Til sammen møter ombudet rundt 1000 lærlinger gjennom disse samlingene. I løpet av en toårsperiode er dermed ombudet i direkte kontakt med de aller fleste av lærlingene i Oslo. Ombudets brosjyre for lærlinger distribueres til alle lærlinger både ved disse førsteårssamlingene og, fra og med 2012, igjen til andreårslærlinger. 3.3 Distribusjon av årsmeldingen Årsmeldingen blir distribuert til ledelsen, kontaktlærer for elevrådet og elevrådet ved de videregående skolene i Oslo. I tillegg distribueres den til Utdanningsetaten, byrådsavdelingen for kultur og utdanning, Elevorganisasjonen i Oslo, Elevorganisasjonen i Norge, Barneombudet, Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og de øvrige elev- og lærlingombudene i Norge. 8

10 3.4 Skolebesøk og opplæring av elevråd I januar 2011 gjennomførte ombudet et eget skoleringsseminar for elevrådsledere i samarbeid med ombudet i Akerhus. Seminaret fokuserte på ledelse av frivillige og planlegging og inspirasjon for elevrådets arbeid. Seminaret fikk meget gode tilbakemeldinger av deltakerne. Dessverre deltok få av Oslo-skolene. I løpet av våren 2011 besøkte ombudet en rekke skoler for å møte elevrådet og diskutere hvilke tiltak de ønsket seg fra ombudet. En av temaene var hvordan elevrådene helst ønsket å få tilbud om skolering og opplæring. Elevrådene ga uttrykk for at det ville være bedre ressursbruk at elevrådene bestilte skoleringer og skolebesøk fra ombudet etter behov, og at tyngden av informasjonsvirksomhet burde rettes inn mot elevrådene. Basert på dette valgte ombudet å fokusere på tre tiltak: skoleringspakker for elevråd, skoleringsseminar for elevrådsledere og kvalitetssystem for elevråd. Tross dette har ombudet ikke opplevd veldig stor etterspørsel etter skolering for elevrådene. Etter at dette ble tilbudt skolene høsten 2011, har ombudet gjennomført 10 skoleringer og avlyst to pga. sykdom. Dette tilbudet nådde med andre ord en tredel av elevrådene. Ombudet er også bekymret over at det er de samme skolene som etterspør skolering og informasjon år etter år. Det mangler derfor oversikt over hvor velfungerende elevrådene er på en betydelig andel av skolene. Når det gjelder skoleringsseminaret for elevrådsledere, ble den andre gjennomføringen gjort i februar Bare to skoler fra Oslo møtte på denne skoleringen. Basert på dette ser ombudet behov for en annen tilnærming for å holde kontakt og systematisk innsyn i alle 37 skoler og elevråd. En mer systematisk runde med skolebesøk vil bli gjeninnført fra og med neste skoleår. Selv om denne typen besøk ikke oppleves like nyttig for elevrådene, er det nødvendig for ombudet å kjenne forholdene på alle skolene. Bystyret har også ved flere anledninger gitt uttrykk for at kontakten med elevene og elevrådet er en prioritert oppgave for ombudet. Det er derfor beklagelig å måtte melde at forsøkene med bestilling av besøk og egne seminarer til sammen har medført at ombudet i mindre grad enn tidligere har vært i kontakt med skolene i Kvalitetssystem for elevråd Ombudet finner, ved skolebesøk og i kontakten med elevråd, at det er behov for å styrke elevrådene i Oslo-skolen. Elevråd som fungerer godt over tid har etter ombudets erfaring tydelige fellestrekk: en skoleledelse som prioriterer elevrådet høyt, en stabil kontaktlærerfunksjon, og solide rutiner for valg og opplæring. Der slikt ikke er på plass, er det et gjennomgående problem at elevrådene finner opp kruttet på ny for hvert nytt skoleår. Det er tidkrevende og innebærer stor risiko for feil og mangler. Elev- og lærlingombudet har derfor tatt initiativ til et system for kvalitetsvurdering og rutinesystematisering for elevrådene. Systemet er drøftet med et utvalg av elevråd, samt representanter for Elevorganisasjonen og Barneombudet. Ombudet forventer å ha en ferdig pilotutgave til høsten

11 3.6 Foredrag og kunnskapsdannelse Ombudet bidrar med erfaringer, foredrag og kunnskapsspredning der det lar seg gjøre, bl.a.: Bisitter for Ungdommens bystyremøte, 8. februar. Idédugnad om elevenes rett til et godt psykososialt miljø etter opplæringslovens kapittel 9a og om behovet for å opprette et nasjonalt elevombud, 7. april Opplæring av arbeidsutvalget i Sentralt ungdomsråd, 4. august Elevrådsløftet, Elevorganisasjonen i Oslos elevrådsseminar, september Elevorganisasjonens lærlingseminar, 21. november Seminar for bydelenes barnerepresentanter, 7. desember Ombudet deltar også i debatten i media, i tråd med kommunikasjonsstrategien. Gjennom media får ombudet spredt erfaringer fra kontakten med elever og lærlinger. I tillegg er det en god og billig måte å markedsføre ordningen. Ombudet har også vært sitert i diverse nyhetssaker i

12 K 4 H Ombudet tar imot henvendelser fra elever og lærlinger, og dette danner grunnlaget for mye av ombudets arbeid. Varsling om forhold på skoler og bedrifter har ved flere anledninger satt i gang et videre arbeid for å oppklare regelverket. Ombudet griper sjelden direkte inn i saker, men fungerer som en rådgiver og kompetent samtalepartner for lærlinger og elever som er usikre på regelverket de møter i hverdagen. Nytt av året i 2011 er at ombudet også har tatt på seg rollen som ekspert i panelet til ung.no, Barne- ungdoms og familiedirektoratets svartjeneste for ungdom. I 2011 besvarte ombudet mer enn 240 spørsmål via denne tjenesten. Svarene publiseres fortløpende på nettstedet, slik at de kan gjenbrukes. Ombudet har også bidratt til flere artikler om aktuelle rettighets-tema for nettstedet. Ung.no rapporterer at mange finner tidligere svar når de søker på sine spørsmål. Tjenesten har til sammen over brukere per uke for en målgruppe på Dette er en viktig arena som ombudet vil fortsette å prioritere, selv om tjenesten ikke er eksklusiv for Oslo. Ombudet registrerer innkomne henvendelser som henvendelser når det inneholder konkrete fakta eller refererer til konkrete forhold i opplæringen, i motsetningen til teoretiske spørsmål. Den siste kategorien er det mange av i muntlig kontakt med elever og lærlinger, men også per telefon og e-post. Henvendelser er spørsmål der eleven eller lærlingen er i en konkret sak og ønsker hjelp og bistand. I 2011 har ombudet registrert direkte 71 innkomne henvendelser, en nedgang fra tidli- (a) Henvendelser per år (b) Henvendelser 2011 fordelt på rapportør 11

13 gere år. En sammenligning med tidligere år viser at denne forskjellen kanskje kan tilskrives en noe høyere terskel for å registrere diverse innkomne spørsmål som henvendelser. Ombudet har ikke inntrykk av at pågangen er lavere, tross nedgangen i registrerte henvendelser. I 2011 har ombudet arbeidet med noen få svært tidkrevende og omfattende enkeltsaker. I kompliserte saker kommer gjerne ombudet inn sent, og det er normalt riktig å praktisere ombudsrollen gjennom å fungere som en veileder og tilrettelegger for å finne konstruktive løsninger. Ombudet har fått gode tilbakemeldinger på arbeidet med slike saker, men det har også kommet tilbakemeldinger som peker på at ombudsrollen også kan tolkes mer besluttende, altså at ombudets rolle i større grad bør være å avgi uttalelser om hvordan sakene skal avgjøres. Etter ombudets syn er dette verken ønskelig, mulig eller ombudets mandat. Det er en betydelig kommunikasjonsutfordring å få avklart denne rollen overfor de som henvender seg til ombudet. Henvendelsene har blant annet omhandlet: Arbeidstid, overtid, ferie og lønnsforhold (13 henv.). Elevenes arbeidsmiljø (6 henv.). Bortvisninger og disiplinærforhold (7 henv.) Inntak (7 henv.) Kvaliteten på opplæringen (9 henv.). Vurdering (14 henv.) Spesialundervisning og spesiell tilrettelegging (4 henv.) Personvern i skolen Ytringsfrihet En stor andel av disse henvendelsene dreier seg om direkte klager på skolen eller lærebedriftens rutiner, metoder eller behandling av enkeltsaker. Innenfor vurdering er dette hovedsaklig spørsmål om grunnlag for karakter og grunngiving av karakterer, samt spørsmål om eksamensavvikling. Den første kategorien, arbeidstid mm., inneholder flere kompliserte saker, og i enkelte av disse antyder lærlingenes beskrivelse alvorlige regelbrudd i bedriftene. Ombudet har også mottatt to henvendelser knyttet til narkotikaaksjoner ved skolene. Se 5.1 på side 14 for utfyllende informasjon om denne spesielle saken. 4.1 Samarbeid Samarbeid med andre viktige aktører i opplæringen er det viktigste tiltaket ombudet bedriver for å styrke medvirkningen på systemplan. Blant de mest sentrale samarbeidspartnerne er: 12

14 ELON (elev- og lærlingombudene i Norge) møtes fire ganger i året. Ombudene i Akershus og Oslo hadde programansvar for én av disse samlingene i 2011, i Edinburgh i oktober. Her møtte også ombudene LGBT Youth Scotland, som bidro med viktige opplysninger om status for arbeidet mot diskriminering av lbht-personer, samt kreative innspill til arbeidsformer for å styrke dette arbeidet videre. Ombudene møtte også Education Scotland, som er ansvarlige for et skoletilsynssystem av en karakter som er annerledes og mer praksisorientert enn det norske systemet. Yrkesopplæringsnemnda. Ombudet møter som fast observatør i yrkesopplæringsnemnda. Nemnda har også behandlet en egen orienteringssak om ombudets mandat og funksjon. Elevorganisasjonen både på fylkesplan og nasjonalt er viktige samarbeidspartnere for ombudet. Ombudet arbeider også for å styrke samarbeidet med Elevorganisasjonen i Oslo. Elevmedvirkningsnettverket. Ombudet er med i et nettverk for elevmedvirkning bestående av representanter for Redd Barna, Barneombudet, Voksne for Barn og Elevorganisasjonen. Utdanningsetaten. Ombudet har møter med Utdanningsetatens direktør jevnlig. I tillegg har ombudet god kontakt med avdeling for fagopplæring, blant annet knyttet til lærlingsamlingene. Utdanningsforbundet i Oslo. Utdanningsforbundet møter ombudet jevnlig for diskusjon om aktuelle temaer i videregående opplæring i Oslo. Barne- og ungdomsrådet i Oslo. Ombudet samarbeider med BURO gjennom deres medvirkningsprosjekt, samt fra sak til sak med Sentralt ungdomsråd. Ombudet var blant annet bisitter for Ungdommens bystyremøte. 13

15 K 5 E 5.1 Narkotikaaksjoner med hunder på skolene Den 2. november mottok ombudet en henvendelse om at politiet hadde vært på Skøyenåsen ungdomsskole med narkotikahunder. Spørsmålet hadde allerede vært oppe i forbindelse med en lignende aksjon mot Holtet videregående skole i mai, og gjennom en sak i bladet Utdanning. Ombudet hadde på dette tidspunktet gjort innledende undersøkelser av lovligheten av slike aksjoner. Ombudet ser på dette som ransaking, mens politiet kaller det forebyggende innsats. Oslo kommune har inngått en avtale med politiet om gjennomføringen av slike aksjoner. Her går det blant annet frem at funn som gjøres under aksjonene kan føre til anmeldelse, pågripelse, urinprøvetaking og avhør. Funnene blir etterforsket. I forbindelse med aksjonen på Skøyenåsen ble ombudet intervjuet av Aftenposten, og stilte der spørsmål ved hvilken hjemmel politiet hadde for å gjennomføre disse aksjonene. Basert på informasjon fra elevrådslederen på Skøyenåsen, tidligere henvendelser, og medias rapporter, var det nødvendig å be Oslo politikammer om en nærmere redegjørelse. Denne henvendelsen ble gjort 2. november. Det er ubestridt at en ransaking, uansett hvor den skjer, krever eksplisitt lovhjemmel eller samtykke. Stridens kjerne i denne saken er hvorvidt det foreligger informert og frivillig samtykke i denne situasjonen. Blant momentene som kan anføres mot at dette er informert, er at lovverket i analoge sammenhenger stiller strengere krav for at barn kan samtykke, og at det gis veldig kort tid til å beslutte om man ønsker å samtykke eller ei. Blant momentene som kan anføres mot at det er frivillig er at beslutningen foregår under betydelig press fra autoriteter (lærer, polititjenestemann) og omgivelser (sosialt press i klasserommet). Politiets svar på disse utfordringene, datert 8. november, var etter ombudets syn ikke tilfredsstillende. Politiet drøfter her ikke disse innvendingene, men skriver i stedet at et fritt og informert samtykke innebærer at politiet ikke kan legge press på elevene for å få samtykke og at elevene må bli nøye informert om hva de samtykker til. Dette er selvsagt nødvendige betingelser for et fritt og informert samtykke, men etter ombudets oppfatning ikke tilstrekkelig. Ombudet valgte derfor å sende en ny henvendelse til Oslo politikammer 14

16 den 13. desember, vedlagt. I brevet fremgår ombudets krav til hvordan slike politibesøk må gjennomføres for å, etter ombudets syn, være lovlige og tilpasset den oppgaven de skal løse. Ombudet har ikke mottatt svar på denne hvendelsen. Ombudet og Elevorganisasjonen i Oslo har også i 2012 hentet inn en ekspertuttalelse fra jurist Jon Wessel-Aas, som i korte trekk deler ombudets resonnement og konklusjon, og legger til at aksjonene også er brudd på elevenes menneskerettigheter og barnekonvensjonen. 1 Spørsmålet om lovlighet vil trolig utspilles i andre kanaler i tiden fremover. Ombudet mener imidlertid at Oslo kommune bør ta stilling til det mer praktiske spørsmålet om ønskelighet. Blant de elevene ombudet møtes Utdanningsetatens avtale med politiet sterk kritikk. Ordningen skaper utrygghet og oppleves naturlig nok som et inngrep i elevenes personvern. Hos majoriteten av elevene som ikke bruker ulovlige rusmidler, er ombudets vurdering basert på reaksjonene fra elever og elevråd at slike aksjoner svekker deres tillit til skolens ansatte som tiltrodd samtalepartner og veileder inn i samfunnets hjelpesystemer. En liten og på 2000-tallet kraftig synkende andel av ungdomsbefolkingen bruker ulovlige rusmidler jevnlig. 2 For de fleste av disse resulterer ikke denne bruken i alvorlig rusmisbruk på sikt. Når rusproblemer oppstår, er det gjerne i forbindelse med at ungdommene faller utenfor, altså utenfor skole og arbeidsliv. 3 Det er derfor et åpenbart dilemma for skolen: en for inngripende og avskrekkende håndtering av elever som bruker ulovlige rusmidler vil trolig redusere omfanget noe, men også medføre at flere av disse ungdommene kommer i klammeri med skolen og dermed faller ut. Slik kan en nulltoleranse bidra til større samfunnsmessige problemer i andre enden. Sagt på en annen måte: et overdrevent sterkt ønske om å hjelpe kan være en bjørnetjeneste. Ombudet oppfatter skolens mandat som å forsøke å hjelpe elever, også de med rusproblemer. Det er ikke ombudets intensjon å ta lett på disse dilemmaene eller hevde at det finnes en åpenbar, optimal praksis. Når ombudet likevel mener at aksjonene i dagens form er uhensiktsmessige, er det fordi 1) aksjonene skaper utrygghet blant elevene, 2) aksjonene reduserer elevenes tillit til skolen og 3) de opererer i beste fall i en borgerrettslig gråsone, der det er vanskelig for ombudet å se at skoleverket bør befinne seg. 5.2 Lærlingråd Ombudet ble bedt om å gi et skriftlig innspill til Ungdommens maktutredning (NOU 2011: 20: Ungdom, makt og medvirkning) knyttet til lærlingers mulighet til medvirkning og innflytelse over opplæringen. Innspillet er vedlagt. Lærlingers muligheter til å påvirke er vesentlig svakere enn elevers. Videre er det en systematisk lavere grad av medvirkning i yrkesfag enn studieforberedende. Konsekven- 1 Wessel-Aas, Jon: Ulovlig og menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom. uhuru.biz, (Arkivert som: 2 Se f.eks. Øya, Tormod (2010): Hvem drikker?. NOVA-rapport 1/10; Vedøy, Tord Finne og Astrid Skretting (2009): Ungdom og rusmidler. Resultater fra spørreskjemaundersøkelser SIRUS-rapport 5/ Se Vedøy og Skretting 2009, op.cit., og Fekjær, Hans Olav (2009): Rus. 3. utg. Oslo: Gyldendal. 15

17 sene av dette vises både som en lavere opplevelse av graden av medvirkning hos lærlinger på individnivå, samt at kanalene for lærlingers påvirkning på systemplan er vesentlig svakere enn hos elever. Ombudet mener alle disse funnene er godt dokumentert gjennom Elevundersøkelsen, Lærlingundersøkelsen, ombudets egen elevrådsundersøkelse, dokumentstudier samt ved egen observasjon. Ungdommens maktutredning deler ombudets vurderinger, og går også inn for forsøk med lærlingråd, som paralleller til elevråd, slik ombudet anbefaler. Oslo har særlig gode rammebetingelser for å få til en slik ordning, og ombudet vil anbefale Oslo kommune å følge opp dette i den videre behandlingen av NOUen. 5.3 Oppfølging knyttet til terrorhandlingene 22. juli Ombudet har inntrykk av at berørte skoler har gjort en meget grundig jobb knyttet til oppfølging av de elevene som opplevde terrorangrepene 22. juli på nært hold. Ombudet vil berømme Utdanningsetaten for å både raskt og kompetent ta styring og gi den nødvendige støtten for at skolene skulle mestre dette. Ombudet er kjent med at skolene strekker seg langt for å tilrettelegge opplæringen for de berørte. Slike katastrofer illustrerer betydningen av skoler som arenaer der hverdagen er både trygg og inkluderende. Selv om det naturligvis ikke kan sammenlignes med terrorhandlingene, opplever også andre elever i Oslo-skolen kriser i sine liv, og det er grunn til å tro at skolen også for disse elevene utgjør en viktig suksessfaktor for å komme videre etter slike kriser. Ombudet vil understreke at vurderingene i dette avsnittet er gjort basert på systemog dokumentanalyser. Ombudet har ikke hatt direkte henvendelser med elever knyttet til oppfølgingen av terrorhandlingene. 16

18 T A M Det nye mandatet lyder: 1. Ombudet er bystyrets ombud for elever, lærlinger, lærekandidater og privatister i videregående opplæring. Ombudets virksomhet skal omfatte både offentlige skoler og skoler godkjent etter privatskoleloven. Ombudets virksomhet skal ikke omfatte skoler godkjent etter 6A i privatskoleloven og voksenopplæringen. 2. Ombudet skal samarbeide med alle parter i videregående opplæring. Ombudet skal skape møteplasser for å diskutere medvirkning og dyktiggjøre elever, lærlinger og lærekandidater til aktiv medvirkning i læringsarbeidet. 3. Ombudet skal være en informasjonsressurs og veileder for elever, lærlinger, lærekandidater og andre som ønsker informasjon og hjelp knyttet til rettigheter og plikter i videregående opplæring. 4. Ombudet skal gjennomføre opplæring og gi støtte til elevtillitsvalgte i elevråd og elevorganisasjoner. 5. Ombudet skal kontrollere at elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring får sine rettigheter ivaretatt, og gi tilbakemelding til politiske og administrative myndigheter i Oslo om hvordan deres vedtak følges opp, fra et elev- og lærlingperspektiv. 6. Ombudet skal være organisert som en egen enhet og utføre sitt arbeid på fritt og selvstendig grunnlag, uavhengig av administrativ og politisk ledelse i kommunen. 7. Ombudet skal legge frem en årlig rapport for sin virksomhet og utarbeide en handlingsplan med mål og tiltak over fireårsperioder. 17

19 T B R Art Budsjett Regnskap Avvik Lønn i faste stillinger Påløpte feriep.av lønn artene - Pensjonsinnskudd Kollektive ulykkes- og gruppelivsforsikringer - Arbeidsgiveravgift av lønn mv. Arbeidsgiveravgift av pensjonsinnskudd - Arbeidsgiveravgift av påløpte feriepenger - Lønn og sosiale utgifter Forbruksmateriell, kontorrekvisita Bevertning i kommunal regi, ved møter/utvalg/ orga - Utgiftsdekning til egne ansatte som ikke er oppgav - Datakommunikasjon, linjeleie, sambandsleie, etable - Annen trykking og kopiering - Kostgodtgjørelse/diett - Telefon A - Flyreiser - Drosjeutgifter (v/møter mv.) - Yrkesskadeforsikring - Lisenser/Lisenser på dataprogrammer - Annet vedr. IT - Konsulentbistand - IT - Andre konsulenttjenester - Andre internkjøp - Kjøp av varer og tj. som inngår i egenprod Merverdiavgift utenfor mva-loven - Overføringsutgifter - Kompensasjon moms påløpt i driftsregnskapet - Refusjoner - ELEVOMBUD 18

20 T C V 19

21 Oslo kommune Elev- og lærlingombudet Oslo politidistrikt Pb Dep Oslo Dato: Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: 2011/ /10-4 SI 43 Prosedyrer for narkotikaaksjoner på skoler Undertegnede viser til Deres brev av 8.11, og takker for invitasjonen til å komme med innspill for å redusere elevenes opplevelse av mistenkeliggjøring når de blir ransaket. Ombudet deler politiets vurdering at vilkårene for straffeprosesuell rasnsaking ikke er tilstede, og at det kreves samtykke. Dette fremgår også tydelig i artikkelen "Fra Riksadvokaten", Tidsskrift for Strafferett 1(2), s. 128: "Det er på det rene at det ikke foreligger noen lovhjemmel som tillater utvendig undersøkelse av elevenes sekker ved hjelp av hund i forebyggende øyemed." Det er fortsatt vanskelig for ombudet å se noen begrunnelse i Deres svar på hvorfor den forebyggende innsatsen, gitt at den ikke sikter seg inn mot noen konkret mistanke, må foregå overraskende og med narkotikahund. Jeg vil derfor innledningsvis anføre at det enkleste tiltaket for å unngå at elever opplever møtet med politiet som mistenkeliggjørende, er å si fra at dere kommer og ikke ransake elevene med narkotikahunder. Hvis vi likevel skulle legge til grunn at det forebyggende arbeidet fordrer slik ransaking, er det nødvendig å peke på to forhold ved aksjonene som etter ombudets syn bør forbedres. Samtykke Selv om undertegnede er enige med Dere i at det kreves samtykke, er jeg uenig i at aksjonene i dagens form ivaretar kravene til fritt og informert samtykke. I Deres brev av 8.11 utleder Dere "fritt og informert samtykke" som at "politiet ikke kan legge press på elevene for å få samtykke. Elevene må videre bli nøye informert om hva de samtykker til." Disse momentene er naturligvis nødvendige, men langt fra tilstrekkelige, for å konkludere med at samtykket er fritt og informert. Tidsfristen for samtykke er kort, og elevenes rettigheter i situasjonen blir ikke skriftliggjort, slik rettstilstanden på personvernområdet angir som hovedregel. Følgelig gjøres det etter ombudets mening uholdbart vanskelig å benytte seg av retten til å konferere med verge, advokat eller annen representant. Dette gjør at det vanskelig kan hevdes å være et informert samtykke. Elevene ombudet har snakket med gir også klart uttrykk for at de ikke har oversikt over konsekvensene av å nekte. Avhengighetsforhold til en autoritetsperson, i dette tilfellet både lærer, skole og polititjenestemann, er et moment som den juridiske litteraturen fremhever som eksempler på Elev- og lærlingombudet Telefon: Lille Grensen 7 E-post: post@elevombud.no 0159 Oslo Web:

22 relasjoner som går ut over frivilligheten i samtykket. Jo større asymmetrien er, jo mindre vekt kan det legges på samtykket. Elever har både stor tillit til voksenpersonene på skolen, er selv (ofte) mindreårige og har i tillegg sterke avhengighetsforhold til skolen, ettersom skolen gjør flere viktige enkeltvedtak om eleven, herunder karakterer. For det tredje påpeker litteraturen om samtykke at samtykkekompetansen skal graderes etter alder og modenhet hos det enkelte barn. Eksempelvis godtar ikke helseregisterloven at barn under 16 år samtykker til innsamling av egne, sensitive helseopplysninger i forskningsøyemed i det hele tatt. For barn over 16 år skal det deretter gjøres en konkret vurdering. For det fjerde er det trolig også nødvendig å se på gruppepress som en faktor under innhenting av samtykke. Å kreve at samtykket skal inngås ved at man aktivt, muntlig opponerer og forlater klasserommet foran sine medelever og lærer, innebærer i praksis at det legges en kraftig sosial begrensning på retten til å nekte. Dette momentet gjøres heller ikke bedre av at vi her forholder oss til en aldersgruppe der sosial utrygghet er vanlig. Blant annet med disse fire forholdene i mente, er det tvilsomt at man i de aktuelle aksjonene kan anta noe informert samtykke for alle elevene mellom år i videregående skole, og så vidt jeg kan forstå er det direkte utenkelig blant elever på ungdomsskolen, som altså er i alderen Det kan også, avhengighetsforholdet tatt i betraktning, stilles spørsmål ved om samtykket for elever over 18 år er reelt frivillig. Videre ivaretar ikke fremgangsmåten, så vidt jeg kan forstå, interessene til elever med redusert eller manglende samtykkekompetanse - herunder psykisk utviklingshemmede, personer med psykiske lidelser og rusede personer. Læringsmiljø Etter ombudets syn er det knyttet betydelige utfordringer for elevenes læringsmiljø i slike aksjoner. Elevene opplever ikke uttrekket av klasse som tilfeldig, de opplever det som stigmatiserende og mistenkeliggjørende å nekte, de opplever det ubehagelig å bli ransaket, de opplever også et ubehag ved at andre elever observerer deres reaksjon når de blir ransaket, og til slutt kan det nevnes at elever som eventuelt måtte bli markert på under en slik aksjon ville kunne oppleve det som særdeles inngripende og stigmatiserende, selv om en slik markering ikke med nødvendighet innebærer noe lovbrudd. Det er ikke politiets ansvar å sørge for et godt psykososialt læringsmiljø på skolene, men det er etter mitt syn unødvendig at politiet på denne måten bidrar til å skape utrygghet på skolene. Konklusjon Jeg ber derfor Oslo politidistrikt om å gjennomgå avtalen med Utdanningsetaten og retningslinjene for gjennomføring av disse aksjonene. Jeg mener det vil være mest hensiktsmessig å gjøre følgende endringer: Narkotikahunden skal ikke delta, subsidiært bare vises frem og ikke bli sendt rundt i klasserommet.

23 Forebyggingsmøtet skal være varslet på forhånd. Dersom de to ovennevnte punktene imøtekommes, trengs ikke lenger samtykke. Hvis de ikke imøtekommes, må det etter mitt syn gjøres følgende grep for at samtykket skal bli fritt og informert: Elever under 16 år skal alltid ha samtykke fra foreldre. Alle samtykker skal være skriftlige. Det må gjøres konkrete, enkeltvise vurderinger av om elever over 16 år har samtykkekompetanse. En fremstilling av konsekvensene av å samtykke og av å ikke samtykke skal foreligge skriftlig, og i så god tid før ransakingen at eleven kan benytte seg av sin rett til å konferere med verge, advokat eller annen representant. Avslutningsvis vil jeg nevne at jeg selvsagt er av den oppfatning at skolen skal legge til rette for at politiet kan gjennomføre ordinære etterforskningsskritt basert på mistanker om kriminalitet i skoletiden. Det er også positivt at politiet er synlig tilstede i skolen. Også forebygging av narkotikaomsetning og -misbruk på skolene er viktig for læringsmiljøet. Med vennlig hilsen Sigve Indregard elev- og lærlingombud Kopi til: Utdanningsetaten, Pb 6127 Etterstad, 0602 Oslo

24 Oslo kommune Elev- og lærlingombudet Notat Tema: Demokratisk innflytelse for lærlinger Dato: 23. september 2011 Saksbeh.: SI Saksnr.: 8/2011 Til: Ungdommens maktutredning Arkivkode: 06 Bakgrunn Barn og ungdom på skole har mulighet til å påvirke sin opplæringssituasjon gjennom lovpålagte organer ved skolen, først og fremst elevrådet. De senere årene har også medvirkning i den daglige opplæringen blitt styrket. Dette notatet vurderer lærlingers muligheter til demokratisk påvirkning og medvirkning når de går ut i bedrift. Rettighetsfestet medvirkning på individplan Lærlinger har de samme rettighetene til medvirkning på arbeidsplassen som arbeidstakere. I tillegg har de særskilte rettigheter til medvirkning knyttet til sin rolle som lærlinger. Den viktigste rettskilden til dette er Prinsipp for opplæringa, som har status som læreplan og dermed forskrift. Prinsipp bruker begrepet elevmedvirkning om medvirkning for både elever og lærlinger, og slår fast: Skolen og lærebedrifta skal førebu elevane på å delta i demokratiske avgjerdsprosessar og stimulere til samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt. I opplæringa skal elevane utvikle kunnskap om demokratiske prinsipp og institusjonar. Skolen og lærebedrifta skal leggje til rette for at elevane får erfaring med ulike former for deltaking og medverknad i demokratiske prosessar både i det daglege arbeidet og ved deltaking i representative organ. Elevmedverknad inneber deltaking i avgjerder som gjeld læring, både for kvar einskild og for gruppa. I eit inkluderande læringsmiljø er elevmedverknad positivt for utviklinga av sosiale relasjonar og motivasjon for læring på alle trinn i opplæringa. I arbeidet med faga er elevmedverknad med på å gjere elevane meir medvitne om eigne læringsprosessar, og det gir større innverknad på eiga læring. Elevane skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa innanfor ramma av lov og forskrift, medrekna læreplanverket. Dette regelverket er generelt og relativt uforpliktende. Ut fra min erfaring etter å jevnlig møte de nye lærlingene i Oslo er ikke dette regelverket godt kjent ute på lærebedriftene. Elev- og lærlingombudet Telefon: Rådhuset E-post: post@elevombud.no 0037 Oslo Web:

25 Medvirkning på systemplan De fylkeskommunale yrkesopplæringsnemndene skal også ha en elev- eller lærlingrepresentant etter forslag fra "organisasjonar eller organ som representerer desse". Forøvrig finnes det per i dag verken organisasjoner eller organer som systematisk innhenter og representerer lærlingenes oppfatninger og interesser overfor myndigheter, lærebedrifter eller andre. Opplæringskontorer er medlemsorganisasjoner for lærebedrifter. Det finnes stadig flere opplæringskontorer, og formålet er som oftest å koordinere og ta seg av felles opplæringsaktiviteter på tvers av bedrifter (f.eks. teorikurs). Disse kontorene representerer innenfor enkelte bransjer et "fast punkt" der lærlingene møter andre lærlinger og kan ta opp problemer og spørsmål knyttet til arbeidssituasjonen. I mange fag ville det la seg gjøre å opprette brukerorganer ("lærlingråd") knyttet til opplæringskontorer. Yrkesfagselever og elevråd Mangelen på organiserte påvirkningsfora for lærlinger påvirkes trolig også av at deltakelse og erfaring i elevrådsarbeid er svakere blant yrkesfagselever enn blant allmennfaglige elever. En undersøkelse blant elevrådstillitsvalgte i Oslo fra viste at elever fra yrkesfag er kraftig underrepresenterte i arbeidet i elevrådet. Selv om de har samme representasjon i rådet, har de langt lavere sannsynlighet for å sitte i elevrådsstyret, og bruker i snitt tre kvarter mindre tid på elevrådsarbeid per uke, selv etter at vi korrigerer for andre faktorer. Dette stemmer også overens med funnene i Bungum og Buland (2009). 2 Oppsummering og anbefalinger Ombudet er av den oppfatning at læreplanens målsettinger om å drive opplæring til demokratisk deltakelse står svakere i fag- og yrkesopplæringen enn i den studieforberedende opplæringen. Tiltak for å gi lærlinger et organ for medvirkning vil trolig styrke medvirkningen og bevisstheten rundt lærlingers deltakelse. Forsøk med egne lærlingråd på fylkeskommunalt plan, eller knyttet til opplæringskontor eller fag, kan være en mulighet. 1 Elev- og lærlingombudet i Oslo (2010): Rapport fra Elevrådsundersøkelsen Bungum, B. og T. Buland (2009): Tid for elevmedvirkning? En undersøkelse av elevrådsarbeid i ungdomsskoler og videregående skoler. Rapport A12927, SINTEF Teknologi og samfunn, Trondheim.