Oslo kommune Elev- og lærlingombudet. Rapport. Rapport 1/2013. Årsrapport 2012

Transkript

1 Oslo kommune Elev- og lærlingombudet Rapport Rapport 1/2013 Årsrapport 2012

2 Publisert dato: 22. mars 2013 Satt i 11pt Meta Serif Utgiver: Elev- og lærlingombudet i Oslo Lille Grensen Oslo post@elevombud.no Forsidefoto: Skulptur av Gustav Vigeland, fotografi: Quistnix! på Flickr.com. 2

3 I 1 Innledning 4 2 Ombudsordningen Administrativt Arbeidsområde og -metoder Utadrettet virksomhet Nettjenester Informasjonstiltak mot lærlinger Distribusjon av årsmeldingen Skolebesøk og opplæring av elevråd Foredrag og kunnskapsdannelse Samarbeid Henvendelser 13 5 Politiske saker og erfaringer Forebyggende aksjoner med narkohunder Rammevilkår for elevrådsdrift og medvirkning A Mandat og handlingsplan 19 A.1 Mandat A.2 Handlingsplan B Regnskap 23 3

4 K 1 I Bystyrets ombud for elever og lærlinger avleverer med dette sin årsmelding for Rapporten redegjør for ombudets aktivitet i fjor. Elev- og lærlingombudet i Oslo ble opprettet ved bystyrevedtak 25. mai 2005, i første omgang som en prøveordning. Prøveordningen ble gjennomført i perioden Undertegnede har vært i stillingen siden I 2010 ble det gjennomført en evaluering av ordningen, og bystyret vedtok 16. juni at ordningen gjøres permanent f.o.m. 1. januar Undertegnede er etter utlysing tilsatt i stillingen for den første ordinære åremålsperioden, seks år fra 1. januar Elev- og lærlingombudets mandat, vedtatt av bystyret, er trykket som vedlegg A. Ombudets rolle er å være bystyrets ombud for elever og lærlinger: en uavhengig aktør, frikoblet fra politisk og administrativ ledelse, som skal bistå elever og lærlinger i rettighetsspørsmål, lære opp tillitsvalgte for elever og lærlinger, spre informasjon og verktøy om regelverk og medvirkning, selvstendig bidra til økt grad av medvirkning på skoler og lærebedrifter, og rapportere til bystyret om tilstanden og oppfølgingen av bystyrets vedtak. Denne årsrapporten er ombudets viktigste rapporteringstiltak til bystyret. I rapporten redegjør jeg for ombudets virksomhet i foregående år. Rapporten inneholder vurderinger knyttet til enkelte særlig aktuelle saker. Ombudet er ikke et tilsynsorgan, og bedriver derfor ikke formelle tilsyn med skolene og lærebedriftene. Vurderingene som gis i denne rapporten baserer seg på helhetsinntrykk, mottatte henvendelser, offentlig tilgjengelig informasjon og egne undersøkelser. God lesing! Med hilsen Sigve Indregard elev- og lærlingombud 4

5 K 2 O 2.1 Administrativt Elev- og lærlingombudet har én stillingsressurs i 100 % stilling. Ombudet har siden 2009 leid kontorlokaler av helse- og sosialombudet i Lille Grensen 7. Ombudet har et eget budsjett og koststed. Personaloppfølging og økonomisk-administrativ oppfølging, herunder regnskapsføring og budsjettering, ivaretas av bystyrets sekretariat. Ordføreren har oppfølgingsansvar overfor ombudet, og har delegert myndigheten for det daglige personalansvaret til direktøren i bystyrets sekretariat i notat av 24. september Merkantile funksjoner knyttet til post, it-infrastruktur, kontormaskiner og kontorhold kjøpes av helse- og sosialombudet. Ombudet har gode erfaringer med lokaliseringen, som ivaretar ombudets behov uten å bidra til for sterk kollegialitet mellom ombudet og de etater og funksjoner ombudet skal kontrollere. Ombudet er ansatt på åremål. Ombudsordningen er, i henhold til mandatet, uavhengig av politiske og administrative myndigheter. 2.2 Arbeidsområde og -metoder Elev- og lærlingombudets mandat omfatter videregående opplæring, både i private og offentlige skoler. Voksenopplæringen og skoler godkjent etter privatskolelova kapittel 6a (videregående skoler som gir yrkesrettet opplæring som ikke blir gitt ved videregående offentlige skoler). Ombudet arbeider først og fremst med informasjonstiltak, tiltak for å styrke medvirkningen i opplæringen, og med konkret veiledning til enkeltelever og lærlinger. Ombudet er ikke tillagt noen beslutningsmyndighet. Ombudet legger stor vekt på å veilede elever og lærlinger inn i den normale klageprosessen og med tanke på ordinære konfliktløsningsmekanismer på lavt nivå. Uten 5

6 egen beslutningsmyndighet er det ellers en fare for at ombudet blir en «blindvei» for elevene og lærlingene. I tillegg er det et mål for ombudet å stimulere tl at forvaltningsorganene (skolene, bedriftene og opplæringskontorene) styrker sin behandling av klager og andre henvendelser. Når ombudet likevel undertiden velger å gå direkte inn i en sak er det fordi to kriterier er oppfylt: de ordinære behandlingsmekanismene er uttømt, og det fremstår for ombudet som regelverket er uklart eller brutt. Ombudet opplever avgrensningen mot kun videregående skole som noe krevende å forklare overfor publikum. I 2012 hadde ombudet omlag 10 henvendelser fra foreldre og elever i grunnskolen. Den viktigste årsaken til at ordningen er avgrenset til videregående er historisk; den har sin opprinnelse i andre fylkeskommuner, som ikke har ansvar for grunnskolen. Ombudet vil i løpet av våren og høsten søke bystyret om å gjennomføre forsøk med å profilere ombudets virksomhet overfor ungdomsskolen, med tanke på å utrede nærmere behovet for å utvide ordningen også til denne målgruppen. 6

7 K 3 U 3.1 Nettjenester Ombudet har en omfattende nettvirksomhet. I tillegg til nettstedet elevombud.no driver ombudet en Facebook-side, en twitter-konto (@elevombud_oslo) og besvarer spørsmål om utdanningsrettigheter i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets svartjeneste for ungdom ung.no. Mot slutten av 2011 ble designet på elevombud.no frisket opp og navigeringen forenklet. Se figur 3.2. Nettstedet er hyppig brukt, med unike besøk i løpet av 2012, en klar økning fra tidligere år. 1 Se figur 3.1. Det mest besøkte stoffet på nettsiden er de omfattende artiklene med oppsummeringer av elevers og lærlingers rettigheter og plikter. De fem mest populære sidene er klageveilederen, forsiden, klagebrevmalene og rettighetsoversikten. Strategien for nettsiden er i tråd med dette: optimalisering for søketreff og rask slusing inn i konkret informasjon rettet mot de ulike målgruppene. Nyhetsfunksjonen på nettstedet er i liten grad i bruk. Ombudet har derfor nedprioritert å holde denne seksjonen oppdatert, og bruker den i hovedsak til å annonsere informasjon fra ombudet. Nettstedet har også et kontaktskjema som gir brukerne anledning til å spørre ombudet direkte og få svar på e-post. Dette skjemaet ble brukt 128 ganger i 2012, mot 71 i Den økte bruken gjenspeiler trolig også den økte bruken av nettstedet. 3.2 Informasjonstiltak mot lærlinger Ombudet har en fast programpost på Utdanningsetatens samlinger for nye førsteårslærlinger. Det ble avholdt seks slike samlinger i 2012, og ombudet deltok på alle. På samlingene orienterer ombudet om ombudets virksomhet og hva lærlingene kan 1 Merk at en feil i forbindelse med overgang til annet statistikkverktøy gjorde at årsrapporten for 2011 oppgir besøk for 2011, noe som er galt. Det sammenlignbare tallet for 2011 er

8 bruke ombudet til, samt holder et motivasjonsforedrag om medvirkning på arbeidsplassen og rettigheter i arbeidslivet. Ombudet møter omlag 1000 lærlinger i året gjennom disse samlingene. I løpet av en toårsperiode er ombudet i kontakt med de aller fleste lærlingene i Oslo. Ombudets brosjyre rettet mot lærlinger distribueres til alle lærlingene både ved førsteårssamlingene og på andreårssamlinger. 3.3 Distribusjon av årsmeldingen Årsmeldingen blir distribuert til ledelsen, kontaktlærer for elevrådet og elevrådet ved de videregående skolene i Oslo. I tillegg distribueres den til Utdanningsetaten, byrådsavdelingen for kunnskap og utdanning, Elevorganisasjonen i Oslo, Elevorganisasjonen i Norge, Barneombudet, Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og de øvrige elev- og lærlingombudene i Norge. 3.4 Skolebesøk og opplæring av elevråd I 2011 arrangerte ombudet for første gang en skoleringssamling for elevrådsledere sammen med ombudet i Akershus. Det ble gjentatt i januar Kursene fikk meget gode tilbakemeldinger hos deltakerne, men det var dessverre svært få deltakere fra Oslo både i 2011 og Ombudet har derfor valgt å ikke fortsette dette tiltaket i inneværende skoleår. I årsrapporten for 2011 ble det poengtert at skolene i liten grad bestilte skolebesøk og skoleringer av ombudet, og at den løpende oppfølgingen av skolene derfor måtte finne en annen form. I inneværende skoleår har ombudet gjennomført skoleringer på de skoler der elevrådet har bestilt dette. I tillegg har ombudet tatt initiativ til og gjennomført en skolebesøksrunde med kun møter mellom rektor, elevrådsledelse og ombudet. Det er krevende å avtale og arrangere slike møter med skolene. Omlag halvparten av skolene andel av skolene besvarte ikke ombudets e-poster. På tre skoler har ombudet møtt opp, men avtalen er ikke registrert og skolen ikke forberedt. I tillegg har ombudet måttet avlyse to besøk på grunn av sykdom. Fasit er dermed at det frem til nå er gjennomført 10 skolebesøk i skoleåret. Alt i alt gjør dette at skolebesøkene ikke har blitt like systematiske som ønsket i inneværende skoleår. Det trengs en ytterligere skjerping av rutinene for bestilling og besøk av alle skolene. Ombudet vil iverksette dette med tanke på neste skoleår. En positiv utvikling inneværende skoleår, er at ombudet har satt i verk «åpent kontor» ute på skolene etter møtene på skolebesøk. Her kan elevene kontakte ombudet direkte ute på skolene. 8

9 3.5 Foredrag og kunnskapsdannelse Ombudet bidrar med erfaringer, foredrag og kunnskapsdannelse på flere arenaer, bl.a.: Bisitter på Ungdommens bystyremøte 16. februar 2012 Nettverk for elevmedvirkning mellom Barneombudet, Redd Barna, Elevorganisasjonen og Voksne for barn, to møter i 2012 Ungdomskonferansen på Grorud i mars 2012 Årsmøte i Elevorganisasjonen i Oslo april 2012 Elevtinget, mars 2012 Avdelingsmøte i EFP-avdelingen i Utdanningsetaten, mai 2012 Referansegruppa for Unge funksjonshemmedes prosjekt «Er det rom for praksis?», om funksjonshemmedes muligheter innenfor yrkesfag Foredrag nasjonalt seminar for tillitsvalgte i Elevorganisasjonen, juli 2012 Minihøring i Kultur- og utdanningskomiteen, september 2012 Elevrådsløftet, september 2012 Workshop i prosjekt «Ung medvirkning og mestring», om behovene for elever med særskilte helseutfordringer i skolen Tale- og debattskolering for Nordre Aker Ungdommens bystyremøte, november 2012 Innlegg på Fafo-frokost om funksjonshemmede i yrkesfag, desember 2012 Ombudet har også hatt flere kronikker og artikler på trykk i perioden: «Å prioritere alle alltid», Manifest Tidsskrift 1 (2012). «Enten i hodet eller beina», Dagbladet 9. august. «Perler for svin», Dagbladet 23. april. «Når barna ikke sier nei er det greit», Dagbladet, 4. februar. 9

10 3.6 Samarbeid Ombudet skal ta initiativ til samarbeid for medvirkning i skolen. I 2012 vil ombudet særlig trekke frem følgende samarbeidsinstanser: Elevorganisasjonen i Oslo er en viktig samarbeidspartner for ombudet. Ombudet har stilt seg tilgjengelig for opplæringen av organisasjonens tillitsvalgte, i tråd med mandatet. Ombudet har bidratt på fylkeslagets skoleringsseminar og på sentralleddets skoleringsseminar. Ombudet har også holdt innledninger på EO Oslos skoleringskonferanse for elevråd, «Elevrådsløftet», og vært tilstede på årsmøter, elevforsamlinger og Elevtinget. Utdanningsetaten. Ombudet ønsket jevnlige møter med direktør og områdedirektør for videregående skoler i Utdanningsetaten. I 2012 har det bare blitt avholdt ett slikt møte, der direktøren meldte avbud. Ombudet har et godt samarbeid med etaten om enkeltsaker og spørsmål fra elever og lærlinger, men har opplevd det som vanskelig å få svar og tilbakemeldinger fra etaten på mer prinsipielle spørsmål. Dette er også greiet ut videre i avsnittet om narkotikahundsaken i kapittel 5. Byråden for kunnskap og utdanning. Ombudet har ikke avholdt møter med byråden i Utdanningsforbundet. Ombudet har avholdt flere møter med Utdanningsforbundet i Oslo i perioden. Ombudene for elever og lærlinger. Det nasjonale nettverket for elev- og lærlingombud er en viktig sparringspartner for ombudet. Nettverket har avholdt tre samlinger, hvorav ombudet i Oslo deltok på to. På samlingene har ombudene blant annet diskutert rutiner ved heving av lærekontrakter, rettigheter for unge arbeidstakere, arbeidsutstyr på yrkesfag, spesialundervisning, rettssaker i forbindelse med mobbing og situasjonen for elever som er pårørende. Ombudene har også jevnlig kontakt per e-post og telefon. Ungorg. Ombudet har samarbeidet med Ungorg og UngInfo om blant annet Ungdommens bystyremøte og informasjon på lærlingsamlinger. Elevmedvirkningsnettverket. Ombudet er med i et nettverk for elevmedvirkning, med deltakere fra Redd Barna, Barneombudet, Voksne for Barn og Elevorganisasjonen. Unge funksjonshemmede. Ombudet deltok i en referansegruppe for prosjektet «Er det rom for praksis?», som skaffet et bedre kunnskapsgrunnlag om situasjonen for unge funksjonshemmede i yrkesfag. Ombudet la frem kommentarer til rapporten på en Fafo-frokost i desember. 10

11 Gjester per mnd (a) Månedlig. Trend i blått Besøkende per år (b) Årlig Figur 3.1: Besøkende til elevombud.no,

12 Figur 3.2: Nytt design, elevombud.no 12

13 K 4 H Ombudet tar imot henvendelser fra elever og lærlinger, og dette er grunnlaget for mye av ombudets arbeid. Varsling om forhold på skoler og bedrifter har ved flere anledninger satt i gang et videre arbeid for å oppklare regelverket. Ombudet griper sjelden direkte inn i saker, men fungerer som en rådgiver og kompetent samtalepartner for lærlinger og elever som er usikre på regelverket de møter i hverdagen. Ombudet fungerer også som ekspert i panelet til ung.no, Barne-, ungdoms- og familieetatens svartjeneste for ungdom. I 2012 besvarte ombudet 418 spørsmål i denne tjenesten, opp fra 240 i Svarene publiseres fortløpene på nettstedet, slik at de kan gjenbrukes. Ung.no rapporterer at mange finner tidligere svar når de søker på sine spørsmål. Tjenesten har til sammen over brukere per uke i en målgruppe på rundt ungdommer i Norge. Dette er en viktig arena for å spre kunnskap og kompetanse om rettigheter og plikter blant unge, og ombudet vil fortsette å prioritere denne, selv om det ikke er en tjeneste som er eksklusiv for Oslo. Ombudet registrer innkomne henvendelser når det inneholder konkrete fakta eller refererer til konkrete forhold i opplæringen, i motsetning til hypotetiske spørsmål. Den siste kategorien er det mange av i muntlig kontakt med elever og lærlinger, men også per telefon og e-post. Henvendelsene som er registrert her, er altså henvendelser til ombudet som omhandler et konkret forhold i opplæringssituasjonen. I 2012 har ombudet registrert 71 innkomne henvendelser av denne typen, pari med Merk av henvendelser via webskjemaet, omtalt i avsnitt 3.1, var totalt 128. Det lavere tallet registrerte henvendelser skyldes at ikke all bruk av webskjemaet registreres som henvendelser. Noen av henvendelsene gjelder andre fylker, og noen av henvendelsene er ikke konkret nok til å bli registrert som henvendelser. Se figur 4 for ytterligere statistikk. Henvendelsene fordeler seg på kategorier i henhold til tabell

14 (a) Etter år (b) Etter måned (c) Etter rapportør (d) Etter kilde Figur 4.1: Statistikk over henvendelser Kategori Antall Arbeidsrett Ansettelsesforhold 1 Lønn og feriepenger 5 Oppsigelse/permittering 4 Opplæringsrett Arbeidsmiljø 5 Disiplinærforhold 4 Fravær og forsentkomming 3 Inntak 10 Kvaliteten på opplæringen 6 Medbestemmelse 2 Spesielle behov 4 Utstyr og egenbetaling 6 Veiledning, rådgivning, oppfølgingstjenesten 1 Vurdering 14 Øvrige områder Lån og stipend 1 Personvern 1 Tabell 4.1: Henvendelser etter kategori 14

15 K 5 P I henhold til mandatet skal ombudet «kontrollere at elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring får sine rettigheter ivaretatt, og gi tilbakemelding til politiske og administrative myndigheter i Oslo om hvordan deres vedtak følges opp, fra et elev- og lærlingperspektiv». Dette kapittelet i årsrapporten er ett av ombudets virkemidler for å gjøre denne rapporteringen. Ut over dette kapittelet, bidrar ombudet fortløpende med innspill til politiske saker, enten på eget initiativ eller etter invitasjon fra angjeldende organer. I dette kapittelet trekker ombudet frem arbeidet med to sentrale saker som berører elevenes rettigheter. 5.1 Forebyggende aksjoner med narkohunder Ombudet har redegjort for arbeidet med dette spørsmålet i årsrapporten også for Kort oppsummert tok ombudet initiativ i november 2011 til å gjennomgå politiets avtale med Utdanningsetaten angående gjennomføring av aksjoner med narkotikahund på alle skoler. Verken politiet eller Utdanningsetaten gikk med på noen gjennomgang. Etatens svar på ombudets brev av 13. desember 2011 kom 30. januar 2012, men besvarte ikke ombudets utfordringer vedrørende rettigheter. I stedet lovet Utdanningsetaten en «tettere dialog» med skolene for å «vurdere om dette er en praksis som virker styrkende inn mot de videregående skolenes rusforebyggende arbeid». I tillegg lover etaten at de skal «be rektorene ved skolene om å gå i dialog med elevrådene ved skolen». Etatens svar var lite tilfredsstillende, ettersom ombudet reiste prinsipielle problemstillinger. Hvorvidt det er en praksis som virker styrkende på skolenes arbeid er underordnet spørsmålet om praksisen er lovlig og ønskelig for den enkelte eleven. Bystyret behandlet senere sak om disse aksjonene, og ombudet bidro med et høringssvar, datert 9.5, samt deltakelse i muntlig høring om saken i komiteen for kultur og utdanning. I brevet anfører ombudet at aksjonene mangler lovhjemmel. Som et absolutt minstekrav, anførte ombudet, måtte det stilles krav om skriftlig samtykke. 15

16 Samtidig som denne saken var under behandling, behandlet Stortinget et representantforslag om samme tema. I saken slo Stortinget fast det samme prinsippet om skriftlig samtykke som ombudet hadde anført, mot politiets, etatens og byrådens syn. Det er forstemmende at den juridiske utgreeiingen som ombudet allerede da ved gjentatte anledninger hadde bedt om, ikke ble gjort. Dersom Stortinget ikke tilfeldigvis hadde behandlet dette spørsmålet samtidig, er det grunn til å frykte at bystyret hadde vedtatt å videreføre en praksis som brøt borgernes rettigheter og norsk lov. I etterkant av dette stoppet aksjonene opp, ettersom avtalen mellom etaten og politiet nå innebar en praksis Stortinget hadde presisert var ulovlig. Gitt sakens bakgrunn og utvikling, hadde ombudet regnet med å bli konsultert eller involvert i den videre prosessen. Det ble ombudet ikke. På et møte 19. september med Utdanningsetaten, ble ombudet en passant informert om at det forelå et ferdig skjema for samtykkeerklæring. Ombudet ble ikke forelagt skjemaet, eller forespurt om å gjøre noen vurdering av elevens rettigheter i forbindelse med disse. Da skjemaene etterhvert ble sendt ut, viste det seg at de, etter ombudets vurdering, inneholdt flere alvorlige feil, og at de aller mest sentrale spørsmålene i saken fortsatt ikke var avklart. Det dreier seg om spørsmålet om foreldre har rett til innsyn, spørsmålet om elever som ikke samtykker risikerer å bli pekt ut for samtaler eller lignende med politi, rådgivere eller helsetjenester, og spørsmålet om hvordan personvernet til de som ikke samtykker sikres. Ombudet har ved gjentatte anledninger forsøkt å få skoler og etaten til å beskrive hvordan de skal konkret gjennomføre aksjoner uten å røpe overfor de andre elevene hvem som har samtykket og ikke samtykket til å delta. Etatens svar på spørsmålet er at dette må «løses lokalt», noe som på ingen måte utgjør et forsvarlig system for å håndtere dette spørsmålet. Ingen av skolene ombudet har snakket med har noen løsning på hvordan dette skal gjøres. Ombudet er overrasket over at Utdanningsetaten gjennomfører dette uten å konferere med elevrådene eller ombudet, særlig ettersom det i brevet av 30. januar ble sagt at det skulle innhentes erfaringer fra elevene. Ombudet har ikke lenger tillit til at etaten viser tilstrekkelig hensyn til lovverket. Blant annet på denne bakgrunn oppfordret ombudet i en radiodebatt på NRK Østlandssendingen elevene til å ikke signere samtykkeerklæringen før disse uavklarte spørsmålene var oppklart. Noen videre svar på utfordringene har imidlertid ikke kommet, verken fra etaten, bystyret eller politiet. Ombudet valgte derfor å sende enda et brev til Utdanningsetaten 3. desember 2012, der konklusjonen er som følger: «Ombudet har i dette brevet pekt på at tiltakene mangler grunnlag i forskning, at de henholdsvis utfordrer gråsonene i og på flere omra der sannsynligvis bryter norsk lov, og at effekten av disse lovbruddene er en uetisk praksis i strid med skolens formål. Ombudet anbefaler at tiltakene innstilles umiddelbart.» Ombudet har ikke mottatt noe svar på dette brevet. Ombudet har stadig ikke mottatt noen juridisk argumentasjon som motsier de alvorlige innvendingene som frem- 16

17 kommer i brevene. Det er vanskelig for ombudet å uttrykke seg sterkere enn dette. Mens ombudet naturligvis aksepterer at det kan finnes ulike oppfatninger og resonnementer også rundt juridiske spørsmål, er det vanskeligere å akseptere at en slik påpekning fra bystyrets ombud for elever og lærlinger bare kan overses av politiske og administrative myndigheter. 5.2 Rammevilkår for elevrådsdrift og medvirkning Ombudet er bekymret for at rammevilkårene for drift av elevråd og medvirkning i klasserommet er for svake. Forskrift til opplæringslova presiserer at det skal settes av tid til slikt arbeid: 1-4a. Tid til arbeid med elevråd og elevmedverknad Alle elevar skal ha moglegheit og tid til å arbeide med saker knytt til elevdemokrati og medverknad i opplæringa. Arbeidet må vere godkjent av skolen. Mange av osloskolens elevråd har møter utenom skoletid, enten i pauser eller etter skolen. Videre rapporteres det fra nesten alle skoler at det i praksis er svært vanskelig å få tid til å ta opp spørsmål med klassen. Ordninger med «Klassens time» finnes på få eller ingen skoler, og på de øvrige skolene er det gjerne lagt opp til at den tillitsvalgte må be om tid mot slutten av en time på slutten av dagen. Medvirkning er en forpliktelse for skolen, men det er også et strategisk mål å styrke medvirkningen, fordi forskning viser at dette også styrker læring. Medvirkning er også en nødvendig forutsetning for tilpasset opplæring, til både «svake» og «sterke» elever. Ombudet vil karakterisere tilretteleggingen for medvirkning som generelt svak i Oslo-skolen. Som man kan forvente, medfører disse svake rammebetingelsene et svakere engasjement i elevrådene. De fleste elevråd rapporterer til ombudet at de bruker mye energi og tid på å få folk til å møte opp, noe som naturligvis ikke blir enklere når de skal møtes i midttimene. Trenden bekreftes også av Elevundersøkelsen, som både i 2010/-11 og 2011/-12 viste en tilbakegang på medbestemmelse, slik at Oslo nå ligger bak resten av landet på denne indikatoren, og jevnt med andre fylker hva angår elevdemokrati. Oslo har både fysiske og sosiodemografiske forutsetninger for langt bedre resultater enn landsgjennomsnittet på slike indikatorer. Ombudet mener det over tid har vært lagt for liten vekt på elevmedvirkning og elevrådsarbeid i Oslo-skolen. En av ombudets oppgaver er å bistå elevrådene og lære opp de elevtillitsvalgte. Dessverre oppleves det som vanskelig å nå frem til elevrådene, og det er på mange skoler åpenbart at det ikke er en høy prioritet å sikre tilstrekkelig skolering av de elevtilitsvalgte. Skolene som har velfungerende elevråd, preges gjerne av skoleledelser med en bevisst holdning til å bygge opp elevrådet. Det er grunn til å tro at nettopp skolele- 17

18 delsen er den viktigste faktoren for å få elevrådet og elevmedvirkningen til å fungere over tid. 18

19 T A M A.1 Mandat Elev- og lærlingombudets mandat ble vedtatt 15. desember 2010 av Oslo bystyre, i sak 426/ Ombudet er bystyrets ombud for elever, lærlinger, lærekandidater og privatister i videregående opplæring. Ombudets virksomhet skal omfatte både offentlige skoler og skoler godkjent etter privatskoleloven. Ombudets virksomhet skal ikke omfatte skoler godkjent etter 6A i privatskoleloven og voksenopplæringen. 2. Ombudet skal samarbeide med alle parter i videregående opplæring. Ombudet skal skape møteplasser for å diskutere medvirkning og dyktiggjøre elever, lærlinger og lærekandidater til aktiv medvirkning i læringsarbeidet. 3. Ombudet skal være en informasjonsressurs og veileder for elever, lærlinger, lærekandidater og andre som ønsker informasjon og hjelp knyttet til rettigheter og plikter i videregående opplæring. 4. Ombudet skal gjennomføre opplæring og gi støtte til elevtillitsvalgte i elevråd og elevorganisasjoner. 5. Ombudet skal kontrollere at elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring får sine rettigheter ivaretatt, og gi tilbakemelding til politiske og administrative myndigheter i Oslo om hvordan deres vedtak følges opp, fra et elev- og lærlingperspektiv. 6. Ombudet skal være organisert som en egen enhet og utføre sitt arbeid på fritt og selvstendig grunnlag, uavhengig av administrativ og politisk ledelse i kommunen. 7. Ombudet skal legge frem en årlig rapport for sin virksomhet og utarbeide en handlingsplan med mål og tiltak over fireårsperioder. 19

20 A.2 Handlingsplan I henhold til mandatets pkt. 7 har elev- og lærlingombudet utviklet en handlingsplan for perioden A Spre kunnskap om rettigheter og plikter Mål: Elever, lærlinger og lærekandidater skal være informerte om rettigheter og plikter i videregående opplæring. Tiltak: A.1) Vedlikeholde et oppdatert register over aktuelle rettskilder på området. A.2) Samarbeide med øvrige ombud, Elevorganisasjonen, Utdanningsetaten, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Utdanningsdirektoratet for å sørge for korrekt og enhetlig informasjon. A.3) Besvare spørsmål om rettigheter og plikter fra elever, lærlinger, lærekandidater og andre. A.4) Utvikle og videreutvikle nettbasert materiell som formidler kunnskap om rettigheter og plikter på et nivå tilpasset ungdom. A.5) Produsere et månedlig nyhetsbrev med informasjon om aktuelle regler og saker. A.6) Bruke lokal- og regionalmedia til å markedsføre ombudets tjenester og bidra til allmenn oppmerksomhet om elevers, lærlingers og lærekandidaters rettigheter. A.7) Samarbeide med andre instanser som driver svartjenester og informasjonsarbeid rettet mot ungdom, f.eks. rådgivere i skolen, ung.no, Barneombudet og Elevorganisasjonen. A.8) Gi alle lærlinger i Oslo anledning til å møte ombudet, ved å delta på eller arrangere lærlingsamlinger. A.9) Tilby skolene skolebesøk for å spre informasjon om rettigheter og plikter. A.10) Videreutvikle en egen kommunikasjonsstrategi for å understøtte de øvrige målene, med særlig vekt på sosiale medier og teknologiløsninger. B Hjelp til selvhjelp - bistand i enkeltsaker Mål: Tvistesaker i den videregående opplæringen skal løses på en konstruktiv måte i lærebedrifter og på skoler. Tiltak: 20

21 B.1) I sin kommunikasjon søke å oppnå at saker blir løst på lavest mulig nivå, og bistå elever, lærlinger og lærekandidater med «hjelp til selvhjelp». Ordinære kanaler for tilbakemelding skal være uttømt før ombudet eventuelt griper inn i saken. B.2) Når ombudet griper inn, skal dette foregå ved at ombudet kontakte instansen det gjelder for å avklare praksis, oppklare misforståelser eller bidra til en løsning. Slik kontakt skal aldri foretas uten informert samtykke fra den som har kommet med henvendelsen. B.3) Bistå med å tilrettelegge for løsninger i saker der dette er nødvendig, f.eks. ved å ta initiativ til møter for å diskutere problemstillingen. B.4) Bistå direkte med ombudets vurderinger i saker av spesiell, prinsipiell karakter. B.5) Prioritere å besvare henvendelsen raskt, men ikke på bekostning av korrekthet. C Styrke medvirkningen Mål: Læringsprosessen og rettssikkerheten for elever, lærlinger og lærekandidater skal styrkes gjennom mer og bedre medvirkning. Tiltak: C.1) Jevnlig møte relevante organisasjoner for å drøfte aktuelle problemstillinger i videregående opplæring. C.2) Ta initiativ til å arrangere, alene eller i samarbeid med andre, et eget seminar om medvirkning i skolen. C.3) Se arbeidet med å styrke medvirkningen i sammenheng med punkt D, om opplæring av elevtillitsvalgte. Elevtillitsvalgte skal mobiliseres til å arbeide for bred, aktiv medvirkning, ikke bare påvirkning gjennom elevrådet. C.4) Ombudet skal prioritere å møte på Elevorganisasjonens elevforsamlinger og andre møter mellom elevrådene. D Opplæring av tillitsvalgte Mål: Elevrådene og elevorganisasjonene skal tilføres den kompetansen som kreves for å utføre sine oppgaver på en god måte. Tiltak: D.1) Ombudet skal tilby alle elevtillitsvalgte opplæring innen rettigheter, organisasjonsog tillitsvalgtarbeid, problemløsning og tilknyttede felter, og skal være en lett tilgjengelig rådgiver og støttespiller for elevråd og elevorganisasjoner i Oslo. D.2) Arrangere skoleringsseminarer for elevråd, alene eller i samarbeid med andre. 21

22 D.3) Arrangere egne kurs for elevrådsledere, alene eller i samarbeid med andre, dersom elevrådene rapporterer behov om dette. D.4) Tilby skolene skoleringspakker for elevråd, og i den utstrekning det lar seg gjøre bidra på skolenes skoleringstiltak for elevråd. D.5) Utarbeide og spre et kvalitetssystem for elevråd. Dette arbeidet skal ses i sammenheng med målene på område E. D.6) Møte elevrådene sammen med skoleledelsen hver vår for å dele erfaringer og få innspill på skolens og elevrådets utfordringer i tiden fremover. D.7) Sørge for at Elevorganisasjonen og ombudet framstår som to atskilte virksomheter; ombudet som offentlig instans under bystyret, Elevorganisasjonen som interessepolitisk aktør. Ombudet skal gi Elevorganisasjonen nødvendig hjelp og støtte. E Kontrollere rettighetssituasjonen og gi tilbakemeldinger til bystyret Mål: Ombudet skal fungere som en uavhengig kontrollmekanisme med sikte på å gi innspill til og understøtte beslutninger på politisk og administrativt nivå som berører den videregående opplæringen. Tiltak: E.1) Systematisk innhente og dele informasjon om effekter av bystyrets vedtak og rettighetssituasjonen i den videregående opplæringen. E.2) Rapportere for hvert kalenderår i årsrapport til bystyret. E.3) Føre detaljert statistikk over innkomne henvendelser for å avdekke eventuelle mønstre og utfordringer i sektoren. E.4) Ha jevnlige møter med etatssjef i Utdanningsetaten og ledelsen i byrådsavdelingen. E.5) Følge arbeidet til Kultur- og utdanningskomiteen, og avgi høringsinnspill i saker der det er naturlig. E.6) Følge arbeidet til Yrkesopplæringsnemnda, og bidra med innspill til nemnda. E.7) Utføre egne undersøkelser om tilstanden i sektoren etter behov. E.8) Benytte kvalitetssystemet for elevråd (D.5) som en kilde til informasjon om status på skolene. 22

23 T B R Art Budsjett Regnskap Avvik Lønn i faste stillinger Påløpte feriep.av lønn artene - Påløpt lønn pr.. inkl. feriepenger - Pensjonsinnskudd - Kollektive ulykkes- og gruppelivsforsikringer - Arbeidsgiveravgift av lønn mv. Arbeidsgiveravgift av pensjonsinnskudd - Arbeidsgiveravgift av påløpte feriepenger Lønn og sosiale utgifter Forbruksmateriell, kontorrekvisita Kjøp av faglitteratur og kartverk - Utgiftsdekning til egne ansatte som ikke er oppgav - Elkomm (telefon/bredbånd) ikke oppgavepl. - Motkonto elkomm - Datakommunikasjon, linjeleie, sambandsleie, etable - Gaver og flagg mv. - Kostgodtgjørelse/diett - Avg.pl. godgj. (verktøy-/fri avis/flyttggj. mv) - Yrkesskadeforsikring (motkonto) - Annet inventar og utstyr - Andre konsulenttjenester - Andre internkjøp - Kjøp av varer og tj. som inngår i egenprod Merverdiavgift utenfor mva-loven - Overføringsutgifter - Kompensasjon moms påløpt i driftsregnskapet Refusjoner ELEVOMBUD 23