Oslo kommune Elev- og lærlingombudet. Rapport. Rapport 1/2013. Årsrapport 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oslo kommune Elev- og lærlingombudet. Rapport. Rapport 1/2013. Årsrapport 2012"

Transkript

1 Oslo kommune Elev- og lærlingombudet Rapport Rapport 1/2013 Årsrapport 2012

2 Publisert dato: 22. mars 2013 Satt i 11pt Meta Serif Utgiver: Elev- og lærlingombudet i Oslo Lille Grensen Oslo Forsidefoto: Skulptur av Gustav Vigeland, fotografi: Quistnix! på Flickr.com. 2

3 I 1 Innledning 4 2 Ombudsordningen Administrativt Arbeidsområde og -metoder Utadrettet virksomhet Nettjenester Informasjonstiltak mot lærlinger Distribusjon av årsmeldingen Skolebesøk og opplæring av elevråd Foredrag og kunnskapsdannelse Samarbeid Henvendelser 13 5 Politiske saker og erfaringer Forebyggende aksjoner med narkohunder Rammevilkår for elevrådsdrift og medvirkning A Mandat og handlingsplan 19 A.1 Mandat A.2 Handlingsplan B Regnskap 23 3

4 K 1 I Bystyrets ombud for elever og lærlinger avleverer med dette sin årsmelding for Rapporten redegjør for ombudets aktivitet i fjor. Elev- og lærlingombudet i Oslo ble opprettet ved bystyrevedtak 25. mai 2005, i første omgang som en prøveordning. Prøveordningen ble gjennomført i perioden Undertegnede har vært i stillingen siden I 2010 ble det gjennomført en evaluering av ordningen, og bystyret vedtok 16. juni at ordningen gjøres permanent f.o.m. 1. januar Undertegnede er etter utlysing tilsatt i stillingen for den første ordinære åremålsperioden, seks år fra 1. januar Elev- og lærlingombudets mandat, vedtatt av bystyret, er trykket som vedlegg A. Ombudets rolle er å være bystyrets ombud for elever og lærlinger: en uavhengig aktør, frikoblet fra politisk og administrativ ledelse, som skal bistå elever og lærlinger i rettighetsspørsmål, lære opp tillitsvalgte for elever og lærlinger, spre informasjon og verktøy om regelverk og medvirkning, selvstendig bidra til økt grad av medvirkning på skoler og lærebedrifter, og rapportere til bystyret om tilstanden og oppfølgingen av bystyrets vedtak. Denne årsrapporten er ombudets viktigste rapporteringstiltak til bystyret. I rapporten redegjør jeg for ombudets virksomhet i foregående år. Rapporten inneholder vurderinger knyttet til enkelte særlig aktuelle saker. Ombudet er ikke et tilsynsorgan, og bedriver derfor ikke formelle tilsyn med skolene og lærebedriftene. Vurderingene som gis i denne rapporten baserer seg på helhetsinntrykk, mottatte henvendelser, offentlig tilgjengelig informasjon og egne undersøkelser. God lesing! Med hilsen Sigve Indregard elev- og lærlingombud 4

5 K 2 O 2.1 Administrativt Elev- og lærlingombudet har én stillingsressurs i 100 % stilling. Ombudet har siden 2009 leid kontorlokaler av helse- og sosialombudet i Lille Grensen 7. Ombudet har et eget budsjett og koststed. Personaloppfølging og økonomisk-administrativ oppfølging, herunder regnskapsføring og budsjettering, ivaretas av bystyrets sekretariat. Ordføreren har oppfølgingsansvar overfor ombudet, og har delegert myndigheten for det daglige personalansvaret til direktøren i bystyrets sekretariat i notat av 24. september Merkantile funksjoner knyttet til post, it-infrastruktur, kontormaskiner og kontorhold kjøpes av helse- og sosialombudet. Ombudet har gode erfaringer med lokaliseringen, som ivaretar ombudets behov uten å bidra til for sterk kollegialitet mellom ombudet og de etater og funksjoner ombudet skal kontrollere. Ombudet er ansatt på åremål. Ombudsordningen er, i henhold til mandatet, uavhengig av politiske og administrative myndigheter. 2.2 Arbeidsområde og -metoder Elev- og lærlingombudets mandat omfatter videregående opplæring, både i private og offentlige skoler. Voksenopplæringen og skoler godkjent etter privatskolelova kapittel 6a (videregående skoler som gir yrkesrettet opplæring som ikke blir gitt ved videregående offentlige skoler). Ombudet arbeider først og fremst med informasjonstiltak, tiltak for å styrke medvirkningen i opplæringen, og med konkret veiledning til enkeltelever og lærlinger. Ombudet er ikke tillagt noen beslutningsmyndighet. Ombudet legger stor vekt på å veilede elever og lærlinger inn i den normale klageprosessen og med tanke på ordinære konfliktløsningsmekanismer på lavt nivå. Uten 5

6 egen beslutningsmyndighet er det ellers en fare for at ombudet blir en «blindvei» for elevene og lærlingene. I tillegg er det et mål for ombudet å stimulere tl at forvaltningsorganene (skolene, bedriftene og opplæringskontorene) styrker sin behandling av klager og andre henvendelser. Når ombudet likevel undertiden velger å gå direkte inn i en sak er det fordi to kriterier er oppfylt: de ordinære behandlingsmekanismene er uttømt, og det fremstår for ombudet som regelverket er uklart eller brutt. Ombudet opplever avgrensningen mot kun videregående skole som noe krevende å forklare overfor publikum. I 2012 hadde ombudet omlag 10 henvendelser fra foreldre og elever i grunnskolen. Den viktigste årsaken til at ordningen er avgrenset til videregående er historisk; den har sin opprinnelse i andre fylkeskommuner, som ikke har ansvar for grunnskolen. Ombudet vil i løpet av våren og høsten søke bystyret om å gjennomføre forsøk med å profilere ombudets virksomhet overfor ungdomsskolen, med tanke på å utrede nærmere behovet for å utvide ordningen også til denne målgruppen. 6

7 K 3 U 3.1 Nettjenester Ombudet har en omfattende nettvirksomhet. I tillegg til nettstedet elevombud.no driver ombudet en Facebook-side, en twitter-konto og besvarer spørsmål om utdanningsrettigheter i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets svartjeneste for ungdom ung.no. Mot slutten av 2011 ble designet på elevombud.no frisket opp og navigeringen forenklet. Se figur 3.2. Nettstedet er hyppig brukt, med unike besøk i løpet av 2012, en klar økning fra tidligere år. 1 Se figur 3.1. Det mest besøkte stoffet på nettsiden er de omfattende artiklene med oppsummeringer av elevers og lærlingers rettigheter og plikter. De fem mest populære sidene er klageveilederen, forsiden, klagebrevmalene og rettighetsoversikten. Strategien for nettsiden er i tråd med dette: optimalisering for søketreff og rask slusing inn i konkret informasjon rettet mot de ulike målgruppene. Nyhetsfunksjonen på nettstedet er i liten grad i bruk. Ombudet har derfor nedprioritert å holde denne seksjonen oppdatert, og bruker den i hovedsak til å annonsere informasjon fra ombudet. Nettstedet har også et kontaktskjema som gir brukerne anledning til å spørre ombudet direkte og få svar på e-post. Dette skjemaet ble brukt 128 ganger i 2012, mot 71 i Den økte bruken gjenspeiler trolig også den økte bruken av nettstedet. 3.2 Informasjonstiltak mot lærlinger Ombudet har en fast programpost på Utdanningsetatens samlinger for nye førsteårslærlinger. Det ble avholdt seks slike samlinger i 2012, og ombudet deltok på alle. På samlingene orienterer ombudet om ombudets virksomhet og hva lærlingene kan 1 Merk at en feil i forbindelse med overgang til annet statistikkverktøy gjorde at årsrapporten for 2011 oppgir besøk for 2011, noe som er galt. Det sammenlignbare tallet for 2011 er

8 bruke ombudet til, samt holder et motivasjonsforedrag om medvirkning på arbeidsplassen og rettigheter i arbeidslivet. Ombudet møter omlag 1000 lærlinger i året gjennom disse samlingene. I løpet av en toårsperiode er ombudet i kontakt med de aller fleste lærlingene i Oslo. Ombudets brosjyre rettet mot lærlinger distribueres til alle lærlingene både ved førsteårssamlingene og på andreårssamlinger. 3.3 Distribusjon av årsmeldingen Årsmeldingen blir distribuert til ledelsen, kontaktlærer for elevrådet og elevrådet ved de videregående skolene i Oslo. I tillegg distribueres den til Utdanningsetaten, byrådsavdelingen for kunnskap og utdanning, Elevorganisasjonen i Oslo, Elevorganisasjonen i Norge, Barneombudet, Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og de øvrige elev- og lærlingombudene i Norge. 3.4 Skolebesøk og opplæring av elevråd I 2011 arrangerte ombudet for første gang en skoleringssamling for elevrådsledere sammen med ombudet i Akershus. Det ble gjentatt i januar Kursene fikk meget gode tilbakemeldinger hos deltakerne, men det var dessverre svært få deltakere fra Oslo både i 2011 og Ombudet har derfor valgt å ikke fortsette dette tiltaket i inneværende skoleår. I årsrapporten for 2011 ble det poengtert at skolene i liten grad bestilte skolebesøk og skoleringer av ombudet, og at den løpende oppfølgingen av skolene derfor måtte finne en annen form. I inneværende skoleår har ombudet gjennomført skoleringer på de skoler der elevrådet har bestilt dette. I tillegg har ombudet tatt initiativ til og gjennomført en skolebesøksrunde med kun møter mellom rektor, elevrådsledelse og ombudet. Det er krevende å avtale og arrangere slike møter med skolene. Omlag halvparten av skolene andel av skolene besvarte ikke ombudets e-poster. På tre skoler har ombudet møtt opp, men avtalen er ikke registrert og skolen ikke forberedt. I tillegg har ombudet måttet avlyse to besøk på grunn av sykdom. Fasit er dermed at det frem til nå er gjennomført 10 skolebesøk i skoleåret. Alt i alt gjør dette at skolebesøkene ikke har blitt like systematiske som ønsket i inneværende skoleår. Det trengs en ytterligere skjerping av rutinene for bestilling og besøk av alle skolene. Ombudet vil iverksette dette med tanke på neste skoleår. En positiv utvikling inneværende skoleår, er at ombudet har satt i verk «åpent kontor» ute på skolene etter møtene på skolebesøk. Her kan elevene kontakte ombudet direkte ute på skolene. 8

9 3.5 Foredrag og kunnskapsdannelse Ombudet bidrar med erfaringer, foredrag og kunnskapsdannelse på flere arenaer, bl.a.: Bisitter på Ungdommens bystyremøte 16. februar 2012 Nettverk for elevmedvirkning mellom Barneombudet, Redd Barna, Elevorganisasjonen og Voksne for barn, to møter i 2012 Ungdomskonferansen på Grorud i mars 2012 Årsmøte i Elevorganisasjonen i Oslo april 2012 Elevtinget, mars 2012 Avdelingsmøte i EFP-avdelingen i Utdanningsetaten, mai 2012 Referansegruppa for Unge funksjonshemmedes prosjekt «Er det rom for praksis?», om funksjonshemmedes muligheter innenfor yrkesfag Foredrag nasjonalt seminar for tillitsvalgte i Elevorganisasjonen, juli 2012 Minihøring i Kultur- og utdanningskomiteen, september 2012 Elevrådsløftet, september 2012 Workshop i prosjekt «Ung medvirkning og mestring», om behovene for elever med særskilte helseutfordringer i skolen Tale- og debattskolering for Nordre Aker Ungdommens bystyremøte, november 2012 Innlegg på Fafo-frokost om funksjonshemmede i yrkesfag, desember 2012 Ombudet har også hatt flere kronikker og artikler på trykk i perioden: «Å prioritere alle alltid», Manifest Tidsskrift 1 (2012). «Enten i hodet eller beina», Dagbladet 9. august. «Perler for svin», Dagbladet 23. april. «Når barna ikke sier nei er det greit», Dagbladet, 4. februar. 9

10 3.6 Samarbeid Ombudet skal ta initiativ til samarbeid for medvirkning i skolen. I 2012 vil ombudet særlig trekke frem følgende samarbeidsinstanser: Elevorganisasjonen i Oslo er en viktig samarbeidspartner for ombudet. Ombudet har stilt seg tilgjengelig for opplæringen av organisasjonens tillitsvalgte, i tråd med mandatet. Ombudet har bidratt på fylkeslagets skoleringsseminar og på sentralleddets skoleringsseminar. Ombudet har også holdt innledninger på EO Oslos skoleringskonferanse for elevråd, «Elevrådsløftet», og vært tilstede på årsmøter, elevforsamlinger og Elevtinget. Utdanningsetaten. Ombudet ønsket jevnlige møter med direktør og områdedirektør for videregående skoler i Utdanningsetaten. I 2012 har det bare blitt avholdt ett slikt møte, der direktøren meldte avbud. Ombudet har et godt samarbeid med etaten om enkeltsaker og spørsmål fra elever og lærlinger, men har opplevd det som vanskelig å få svar og tilbakemeldinger fra etaten på mer prinsipielle spørsmål. Dette er også greiet ut videre i avsnittet om narkotikahundsaken i kapittel 5. Byråden for kunnskap og utdanning. Ombudet har ikke avholdt møter med byråden i Utdanningsforbundet. Ombudet har avholdt flere møter med Utdanningsforbundet i Oslo i perioden. Ombudene for elever og lærlinger. Det nasjonale nettverket for elev- og lærlingombud er en viktig sparringspartner for ombudet. Nettverket har avholdt tre samlinger, hvorav ombudet i Oslo deltok på to. På samlingene har ombudene blant annet diskutert rutiner ved heving av lærekontrakter, rettigheter for unge arbeidstakere, arbeidsutstyr på yrkesfag, spesialundervisning, rettssaker i forbindelse med mobbing og situasjonen for elever som er pårørende. Ombudene har også jevnlig kontakt per e-post og telefon. Ungorg. Ombudet har samarbeidet med Ungorg og UngInfo om blant annet Ungdommens bystyremøte og informasjon på lærlingsamlinger. Elevmedvirkningsnettverket. Ombudet er med i et nettverk for elevmedvirkning, med deltakere fra Redd Barna, Barneombudet, Voksne for Barn og Elevorganisasjonen. Unge funksjonshemmede. Ombudet deltok i en referansegruppe for prosjektet «Er det rom for praksis?», som skaffet et bedre kunnskapsgrunnlag om situasjonen for unge funksjonshemmede i yrkesfag. Ombudet la frem kommentarer til rapporten på en Fafo-frokost i desember. 10

11 Gjester per mnd (a) Månedlig. Trend i blått Besøkende per år (b) Årlig Figur 3.1: Besøkende til elevombud.no,

12 Figur 3.2: Nytt design, elevombud.no 12

13 K 4 H Ombudet tar imot henvendelser fra elever og lærlinger, og dette er grunnlaget for mye av ombudets arbeid. Varsling om forhold på skoler og bedrifter har ved flere anledninger satt i gang et videre arbeid for å oppklare regelverket. Ombudet griper sjelden direkte inn i saker, men fungerer som en rådgiver og kompetent samtalepartner for lærlinger og elever som er usikre på regelverket de møter i hverdagen. Ombudet fungerer også som ekspert i panelet til ung.no, Barne-, ungdoms- og familieetatens svartjeneste for ungdom. I 2012 besvarte ombudet 418 spørsmål i denne tjenesten, opp fra 240 i Svarene publiseres fortløpene på nettstedet, slik at de kan gjenbrukes. Ung.no rapporterer at mange finner tidligere svar når de søker på sine spørsmål. Tjenesten har til sammen over brukere per uke i en målgruppe på rundt ungdommer i Norge. Dette er en viktig arena for å spre kunnskap og kompetanse om rettigheter og plikter blant unge, og ombudet vil fortsette å prioritere denne, selv om det ikke er en tjeneste som er eksklusiv for Oslo. Ombudet registrer innkomne henvendelser når det inneholder konkrete fakta eller refererer til konkrete forhold i opplæringen, i motsetning til hypotetiske spørsmål. Den siste kategorien er det mange av i muntlig kontakt med elever og lærlinger, men også per telefon og e-post. Henvendelsene som er registrert her, er altså henvendelser til ombudet som omhandler et konkret forhold i opplæringssituasjonen. I 2012 har ombudet registrert 71 innkomne henvendelser av denne typen, pari med Merk av henvendelser via webskjemaet, omtalt i avsnitt 3.1, var totalt 128. Det lavere tallet registrerte henvendelser skyldes at ikke all bruk av webskjemaet registreres som henvendelser. Noen av henvendelsene gjelder andre fylker, og noen av henvendelsene er ikke konkret nok til å bli registrert som henvendelser. Se figur 4 for ytterligere statistikk. Henvendelsene fordeler seg på kategorier i henhold til tabell

14 (a) Etter år (b) Etter måned (c) Etter rapportør (d) Etter kilde Figur 4.1: Statistikk over henvendelser Kategori Antall Arbeidsrett Ansettelsesforhold 1 Lønn og feriepenger 5 Oppsigelse/permittering 4 Opplæringsrett Arbeidsmiljø 5 Disiplinærforhold 4 Fravær og forsentkomming 3 Inntak 10 Kvaliteten på opplæringen 6 Medbestemmelse 2 Spesielle behov 4 Utstyr og egenbetaling 6 Veiledning, rådgivning, oppfølgingstjenesten 1 Vurdering 14 Øvrige områder Lån og stipend 1 Personvern 1 Tabell 4.1: Henvendelser etter kategori 14

15 K 5 P I henhold til mandatet skal ombudet «kontrollere at elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring får sine rettigheter ivaretatt, og gi tilbakemelding til politiske og administrative myndigheter i Oslo om hvordan deres vedtak følges opp, fra et elev- og lærlingperspektiv». Dette kapittelet i årsrapporten er ett av ombudets virkemidler for å gjøre denne rapporteringen. Ut over dette kapittelet, bidrar ombudet fortløpende med innspill til politiske saker, enten på eget initiativ eller etter invitasjon fra angjeldende organer. I dette kapittelet trekker ombudet frem arbeidet med to sentrale saker som berører elevenes rettigheter. 5.1 Forebyggende aksjoner med narkohunder Ombudet har redegjort for arbeidet med dette spørsmålet i årsrapporten også for Kort oppsummert tok ombudet initiativ i november 2011 til å gjennomgå politiets avtale med Utdanningsetaten angående gjennomføring av aksjoner med narkotikahund på alle skoler. Verken politiet eller Utdanningsetaten gikk med på noen gjennomgang. Etatens svar på ombudets brev av 13. desember 2011 kom 30. januar 2012, men besvarte ikke ombudets utfordringer vedrørende rettigheter. I stedet lovet Utdanningsetaten en «tettere dialog» med skolene for å «vurdere om dette er en praksis som virker styrkende inn mot de videregående skolenes rusforebyggende arbeid». I tillegg lover etaten at de skal «be rektorene ved skolene om å gå i dialog med elevrådene ved skolen». Etatens svar var lite tilfredsstillende, ettersom ombudet reiste prinsipielle problemstillinger. Hvorvidt det er en praksis som virker styrkende på skolenes arbeid er underordnet spørsmålet om praksisen er lovlig og ønskelig for den enkelte eleven. Bystyret behandlet senere sak om disse aksjonene, og ombudet bidro med et høringssvar, datert 9.5, samt deltakelse i muntlig høring om saken i komiteen for kultur og utdanning. I brevet anfører ombudet at aksjonene mangler lovhjemmel. Som et absolutt minstekrav, anførte ombudet, måtte det stilles krav om skriftlig samtykke. 15

16 Samtidig som denne saken var under behandling, behandlet Stortinget et representantforslag om samme tema. I saken slo Stortinget fast det samme prinsippet om skriftlig samtykke som ombudet hadde anført, mot politiets, etatens og byrådens syn. Det er forstemmende at den juridiske utgreeiingen som ombudet allerede da ved gjentatte anledninger hadde bedt om, ikke ble gjort. Dersom Stortinget ikke tilfeldigvis hadde behandlet dette spørsmålet samtidig, er det grunn til å frykte at bystyret hadde vedtatt å videreføre en praksis som brøt borgernes rettigheter og norsk lov. I etterkant av dette stoppet aksjonene opp, ettersom avtalen mellom etaten og politiet nå innebar en praksis Stortinget hadde presisert var ulovlig. Gitt sakens bakgrunn og utvikling, hadde ombudet regnet med å bli konsultert eller involvert i den videre prosessen. Det ble ombudet ikke. På et møte 19. september med Utdanningsetaten, ble ombudet en passant informert om at det forelå et ferdig skjema for samtykkeerklæring. Ombudet ble ikke forelagt skjemaet, eller forespurt om å gjøre noen vurdering av elevens rettigheter i forbindelse med disse. Da skjemaene etterhvert ble sendt ut, viste det seg at de, etter ombudets vurdering, inneholdt flere alvorlige feil, og at de aller mest sentrale spørsmålene i saken fortsatt ikke var avklart. Det dreier seg om spørsmålet om foreldre har rett til innsyn, spørsmålet om elever som ikke samtykker risikerer å bli pekt ut for samtaler eller lignende med politi, rådgivere eller helsetjenester, og spørsmålet om hvordan personvernet til de som ikke samtykker sikres. Ombudet har ved gjentatte anledninger forsøkt å få skoler og etaten til å beskrive hvordan de skal konkret gjennomføre aksjoner uten å røpe overfor de andre elevene hvem som har samtykket og ikke samtykket til å delta. Etatens svar på spørsmålet er at dette må «løses lokalt», noe som på ingen måte utgjør et forsvarlig system for å håndtere dette spørsmålet. Ingen av skolene ombudet har snakket med har noen løsning på hvordan dette skal gjøres. Ombudet er overrasket over at Utdanningsetaten gjennomfører dette uten å konferere med elevrådene eller ombudet, særlig ettersom det i brevet av 30. januar ble sagt at det skulle innhentes erfaringer fra elevene. Ombudet har ikke lenger tillit til at etaten viser tilstrekkelig hensyn til lovverket. Blant annet på denne bakgrunn oppfordret ombudet i en radiodebatt på NRK Østlandssendingen elevene til å ikke signere samtykkeerklæringen før disse uavklarte spørsmålene var oppklart. Noen videre svar på utfordringene har imidlertid ikke kommet, verken fra etaten, bystyret eller politiet. Ombudet valgte derfor å sende enda et brev til Utdanningsetaten 3. desember 2012, der konklusjonen er som følger: «Ombudet har i dette brevet pekt på at tiltakene mangler grunnlag i forskning, at de henholdsvis utfordrer gråsonene i og på flere omra der sannsynligvis bryter norsk lov, og at effekten av disse lovbruddene er en uetisk praksis i strid med skolens formål. Ombudet anbefaler at tiltakene innstilles umiddelbart.» Ombudet har ikke mottatt noe svar på dette brevet. Ombudet har stadig ikke mottatt noen juridisk argumentasjon som motsier de alvorlige innvendingene som frem- 16

17 kommer i brevene. Det er vanskelig for ombudet å uttrykke seg sterkere enn dette. Mens ombudet naturligvis aksepterer at det kan finnes ulike oppfatninger og resonnementer også rundt juridiske spørsmål, er det vanskeligere å akseptere at en slik påpekning fra bystyrets ombud for elever og lærlinger bare kan overses av politiske og administrative myndigheter. 5.2 Rammevilkår for elevrådsdrift og medvirkning Ombudet er bekymret for at rammevilkårene for drift av elevråd og medvirkning i klasserommet er for svake. Forskrift til opplæringslova presiserer at det skal settes av tid til slikt arbeid: 1-4a. Tid til arbeid med elevråd og elevmedverknad Alle elevar skal ha moglegheit og tid til å arbeide med saker knytt til elevdemokrati og medverknad i opplæringa. Arbeidet må vere godkjent av skolen. Mange av osloskolens elevråd har møter utenom skoletid, enten i pauser eller etter skolen. Videre rapporteres det fra nesten alle skoler at det i praksis er svært vanskelig å få tid til å ta opp spørsmål med klassen. Ordninger med «Klassens time» finnes på få eller ingen skoler, og på de øvrige skolene er det gjerne lagt opp til at den tillitsvalgte må be om tid mot slutten av en time på slutten av dagen. Medvirkning er en forpliktelse for skolen, men det er også et strategisk mål å styrke medvirkningen, fordi forskning viser at dette også styrker læring. Medvirkning er også en nødvendig forutsetning for tilpasset opplæring, til både «svake» og «sterke» elever. Ombudet vil karakterisere tilretteleggingen for medvirkning som generelt svak i Oslo-skolen. Som man kan forvente, medfører disse svake rammebetingelsene et svakere engasjement i elevrådene. De fleste elevråd rapporterer til ombudet at de bruker mye energi og tid på å få folk til å møte opp, noe som naturligvis ikke blir enklere når de skal møtes i midttimene. Trenden bekreftes også av Elevundersøkelsen, som både i 2010/-11 og 2011/-12 viste en tilbakegang på medbestemmelse, slik at Oslo nå ligger bak resten av landet på denne indikatoren, og jevnt med andre fylker hva angår elevdemokrati. Oslo har både fysiske og sosiodemografiske forutsetninger for langt bedre resultater enn landsgjennomsnittet på slike indikatorer. Ombudet mener det over tid har vært lagt for liten vekt på elevmedvirkning og elevrådsarbeid i Oslo-skolen. En av ombudets oppgaver er å bistå elevrådene og lære opp de elevtillitsvalgte. Dessverre oppleves det som vanskelig å nå frem til elevrådene, og det er på mange skoler åpenbart at det ikke er en høy prioritet å sikre tilstrekkelig skolering av de elevtilitsvalgte. Skolene som har velfungerende elevråd, preges gjerne av skoleledelser med en bevisst holdning til å bygge opp elevrådet. Det er grunn til å tro at nettopp skolele- 17

18 delsen er den viktigste faktoren for å få elevrådet og elevmedvirkningen til å fungere over tid. 18

19 T A M A.1 Mandat Elev- og lærlingombudets mandat ble vedtatt 15. desember 2010 av Oslo bystyre, i sak 426/ Ombudet er bystyrets ombud for elever, lærlinger, lærekandidater og privatister i videregående opplæring. Ombudets virksomhet skal omfatte både offentlige skoler og skoler godkjent etter privatskoleloven. Ombudets virksomhet skal ikke omfatte skoler godkjent etter 6A i privatskoleloven og voksenopplæringen. 2. Ombudet skal samarbeide med alle parter i videregående opplæring. Ombudet skal skape møteplasser for å diskutere medvirkning og dyktiggjøre elever, lærlinger og lærekandidater til aktiv medvirkning i læringsarbeidet. 3. Ombudet skal være en informasjonsressurs og veileder for elever, lærlinger, lærekandidater og andre som ønsker informasjon og hjelp knyttet til rettigheter og plikter i videregående opplæring. 4. Ombudet skal gjennomføre opplæring og gi støtte til elevtillitsvalgte i elevråd og elevorganisasjoner. 5. Ombudet skal kontrollere at elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring får sine rettigheter ivaretatt, og gi tilbakemelding til politiske og administrative myndigheter i Oslo om hvordan deres vedtak følges opp, fra et elev- og lærlingperspektiv. 6. Ombudet skal være organisert som en egen enhet og utføre sitt arbeid på fritt og selvstendig grunnlag, uavhengig av administrativ og politisk ledelse i kommunen. 7. Ombudet skal legge frem en årlig rapport for sin virksomhet og utarbeide en handlingsplan med mål og tiltak over fireårsperioder. 19

20 A.2 Handlingsplan I henhold til mandatets pkt. 7 har elev- og lærlingombudet utviklet en handlingsplan for perioden A Spre kunnskap om rettigheter og plikter Mål: Elever, lærlinger og lærekandidater skal være informerte om rettigheter og plikter i videregående opplæring. Tiltak: A.1) Vedlikeholde et oppdatert register over aktuelle rettskilder på området. A.2) Samarbeide med øvrige ombud, Elevorganisasjonen, Utdanningsetaten, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Utdanningsdirektoratet for å sørge for korrekt og enhetlig informasjon. A.3) Besvare spørsmål om rettigheter og plikter fra elever, lærlinger, lærekandidater og andre. A.4) Utvikle og videreutvikle nettbasert materiell som formidler kunnskap om rettigheter og plikter på et nivå tilpasset ungdom. A.5) Produsere et månedlig nyhetsbrev med informasjon om aktuelle regler og saker. A.6) Bruke lokal- og regionalmedia til å markedsføre ombudets tjenester og bidra til allmenn oppmerksomhet om elevers, lærlingers og lærekandidaters rettigheter. A.7) Samarbeide med andre instanser som driver svartjenester og informasjonsarbeid rettet mot ungdom, f.eks. rådgivere i skolen, ung.no, Barneombudet og Elevorganisasjonen. A.8) Gi alle lærlinger i Oslo anledning til å møte ombudet, ved å delta på eller arrangere lærlingsamlinger. A.9) Tilby skolene skolebesøk for å spre informasjon om rettigheter og plikter. A.10) Videreutvikle en egen kommunikasjonsstrategi for å understøtte de øvrige målene, med særlig vekt på sosiale medier og teknologiløsninger. B Hjelp til selvhjelp - bistand i enkeltsaker Mål: Tvistesaker i den videregående opplæringen skal løses på en konstruktiv måte i lærebedrifter og på skoler. Tiltak: 20

21 B.1) I sin kommunikasjon søke å oppnå at saker blir løst på lavest mulig nivå, og bistå elever, lærlinger og lærekandidater med «hjelp til selvhjelp». Ordinære kanaler for tilbakemelding skal være uttømt før ombudet eventuelt griper inn i saken. B.2) Når ombudet griper inn, skal dette foregå ved at ombudet kontakte instansen det gjelder for å avklare praksis, oppklare misforståelser eller bidra til en løsning. Slik kontakt skal aldri foretas uten informert samtykke fra den som har kommet med henvendelsen. B.3) Bistå med å tilrettelegge for løsninger i saker der dette er nødvendig, f.eks. ved å ta initiativ til møter for å diskutere problemstillingen. B.4) Bistå direkte med ombudets vurderinger i saker av spesiell, prinsipiell karakter. B.5) Prioritere å besvare henvendelsen raskt, men ikke på bekostning av korrekthet. C Styrke medvirkningen Mål: Læringsprosessen og rettssikkerheten for elever, lærlinger og lærekandidater skal styrkes gjennom mer og bedre medvirkning. Tiltak: C.1) Jevnlig møte relevante organisasjoner for å drøfte aktuelle problemstillinger i videregående opplæring. C.2) Ta initiativ til å arrangere, alene eller i samarbeid med andre, et eget seminar om medvirkning i skolen. C.3) Se arbeidet med å styrke medvirkningen i sammenheng med punkt D, om opplæring av elevtillitsvalgte. Elevtillitsvalgte skal mobiliseres til å arbeide for bred, aktiv medvirkning, ikke bare påvirkning gjennom elevrådet. C.4) Ombudet skal prioritere å møte på Elevorganisasjonens elevforsamlinger og andre møter mellom elevrådene. D Opplæring av tillitsvalgte Mål: Elevrådene og elevorganisasjonene skal tilføres den kompetansen som kreves for å utføre sine oppgaver på en god måte. Tiltak: D.1) Ombudet skal tilby alle elevtillitsvalgte opplæring innen rettigheter, organisasjonsog tillitsvalgtarbeid, problemløsning og tilknyttede felter, og skal være en lett tilgjengelig rådgiver og støttespiller for elevråd og elevorganisasjoner i Oslo. D.2) Arrangere skoleringsseminarer for elevråd, alene eller i samarbeid med andre. 21

22 D.3) Arrangere egne kurs for elevrådsledere, alene eller i samarbeid med andre, dersom elevrådene rapporterer behov om dette. D.4) Tilby skolene skoleringspakker for elevråd, og i den utstrekning det lar seg gjøre bidra på skolenes skoleringstiltak for elevråd. D.5) Utarbeide og spre et kvalitetssystem for elevråd. Dette arbeidet skal ses i sammenheng med målene på område E. D.6) Møte elevrådene sammen med skoleledelsen hver vår for å dele erfaringer og få innspill på skolens og elevrådets utfordringer i tiden fremover. D.7) Sørge for at Elevorganisasjonen og ombudet framstår som to atskilte virksomheter; ombudet som offentlig instans under bystyret, Elevorganisasjonen som interessepolitisk aktør. Ombudet skal gi Elevorganisasjonen nødvendig hjelp og støtte. E Kontrollere rettighetssituasjonen og gi tilbakemeldinger til bystyret Mål: Ombudet skal fungere som en uavhengig kontrollmekanisme med sikte på å gi innspill til og understøtte beslutninger på politisk og administrativt nivå som berører den videregående opplæringen. Tiltak: E.1) Systematisk innhente og dele informasjon om effekter av bystyrets vedtak og rettighetssituasjonen i den videregående opplæringen. E.2) Rapportere for hvert kalenderår i årsrapport til bystyret. E.3) Føre detaljert statistikk over innkomne henvendelser for å avdekke eventuelle mønstre og utfordringer i sektoren. E.4) Ha jevnlige møter med etatssjef i Utdanningsetaten og ledelsen i byrådsavdelingen. E.5) Følge arbeidet til Kultur- og utdanningskomiteen, og avgi høringsinnspill i saker der det er naturlig. E.6) Følge arbeidet til Yrkesopplæringsnemnda, og bidra med innspill til nemnda. E.7) Utføre egne undersøkelser om tilstanden i sektoren etter behov. E.8) Benytte kvalitetssystemet for elevråd (D.5) som en kilde til informasjon om status på skolene. 22

23 T B R Art Budsjett Regnskap Avvik Lønn i faste stillinger Påløpte feriep.av lønn artene - Påløpt lønn pr.. inkl. feriepenger - Pensjonsinnskudd - Kollektive ulykkes- og gruppelivsforsikringer - Arbeidsgiveravgift av lønn mv. Arbeidsgiveravgift av pensjonsinnskudd - Arbeidsgiveravgift av påløpte feriepenger Lønn og sosiale utgifter Forbruksmateriell, kontorrekvisita Kjøp av faglitteratur og kartverk - Utgiftsdekning til egne ansatte som ikke er oppgav - Elkomm (telefon/bredbånd) ikke oppgavepl. - Motkonto elkomm - Datakommunikasjon, linjeleie, sambandsleie, etable - Gaver og flagg mv. - Kostgodtgjørelse/diett - Avg.pl. godgj. (verktøy-/fri avis/flyttggj. mv) - Yrkesskadeforsikring (motkonto) - Annet inventar og utstyr - Andre konsulenttjenester - Andre internkjøp - Kjøp av varer og tj. som inngår i egenprod Merverdiavgift utenfor mva-loven - Overføringsutgifter - Kompensasjon moms påløpt i driftsregnskapet Refusjoner ELEVOMBUD 23

Oslo kommune Elev- og lærlingombudet. Rapport. Rapport 1/2012. Årsrapport 2011

Oslo kommune Elev- og lærlingombudet. Rapport. Rapport 1/2012. Årsrapport 2011 Oslo kommune Elev- og lærlingombudet Rapport Rapport 1/2012 Årsrapport 2011 Publisert dato: 16. april 2012 Satt i 11pt Meta Serif Utgiver: Elev- og lærlingombudet i Oslo Lille Grensen 7 0159 Oslo www.elevombud.no

Detaljer

Hovedmål for arbeidsprogrammet

Hovedmål for arbeidsprogrammet Arbeidsprogram 2014/2015 Hovedmål for arbeidsprogrammet Ved å gjennomføre arbeidsprogrammet skal Elevorganisasjonen i Akershus bidra til at elevrådene på alle medlemsskolene er velfungerende og engasjerte

Detaljer

Oslo kommune Elev- og lærlingombudet. Rapport 1/2014. Årsrapport 2013

Oslo kommune Elev- og lærlingombudet. Rapport 1/2014. Årsrapport 2013 Oslo kommune Elev- og lærlingombudet Rapport 1/2014 Årsrapport 2013 Sammenfatning Administra*vt - Sigve Indregard fratredde s0llingen 30. juni 2013. - Anders Gram Giskemo 0ltredde s0llingen 21. august

Detaljer

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Oslo 2014/2015. Vedtatt av årsmøtet, 7.-8. april 2014 !!! !!!

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Oslo 2014/2015. Vedtatt av årsmøtet, 7.-8. april 2014 !!! !!! Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Oslo 2014/2015 Vedtatt av årsmøtet, 7.-8. april 2014 Hovedmål Elevorganisasjonen i Oslo skal skape engasjement blant sine medlemmer for å skape et godt samarbeid

Detaljer

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Møre og Romsdal 2012-2013

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Møre og Romsdal 2012-2013 Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Møre og Romsdal 2012-2013 1.0 Elevråd og medlemsskoler 1.1 Jobbe for at det blir gitt ut mer informasjon om tekniske og allmenne fag, samt jobbe for å sette flere

Detaljer

Offentlig journal. Periode: 01.01.2008-02.03.2012. Alle dokumenter med type I eller U og journaldato i angitt periode.

Offentlig journal. Periode: 01.01.2008-02.03.2012. Alle dokumenter med type I eller U og journaldato i angitt periode. Oslo kommune, Elev- og lrlingombudet Skrevet ut: 02.03.2012 Offentlig journal Periode: 01.01.2008-02.03.2012 Alle dokumenter med type I eller U og journaldato i angitt periode. 2008/23-1 U.off. Dok.dato:

Detaljer

Hovedmål for arbeidsprogrammet 1 ELEVER OG ELEVRÅD. Elevorganisasjonen i Akershus skal: Elevorganisasjonen i Akershus bør:

Hovedmål for arbeidsprogrammet 1 ELEVER OG ELEVRÅD. Elevorganisasjonen i Akershus skal: Elevorganisasjonen i Akershus bør: Hovedmål for arbeidsprogrammet Ved å gjennomføre arbeidsprogrammet skal Elevorganisasjonen i Akershus bidra til at elevrådene på alle medlemsskolene er velfungerende og engasjerte i sine egne og medelevers

Detaljer

Årsmelding for Elev- og lærlingombudet, Oppland 2012-2013

Årsmelding for Elev- og lærlingombudet, Oppland 2012-2013 Årsmelding for Elev- og lærlingombudet, Oppland 2012-2013 Innledning Store deler av arbeidsåret 2012 sto Oppland uten et fungerende elev- og lærlingombud, pga. fødselspermisjon. Dette medfører redusert

Detaljer

Arbeidsprogram Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag Perioden 2013/2014

Arbeidsprogram Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag Perioden 2013/2014 Arbeidsprogram Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag Perioden 2013/2014 Innholdsfortegnelse Innledning 1.0 Elevråd og Medlemsskoler 2.0 Ungdomsskoler 3.0 Lærlinger 4.0 Politikk, Representasjon og Profilering

Detaljer

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Hordaland perioden 2015-2016

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Hordaland perioden 2015-2016 Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Hordaland perioden 2015-2016 1 1.0 Elevdemokrati 1.1 jobbe for å sikre bedre vilkår for elevrådene på medlemsskolene. 1.2 ta opp viktige politiske saker på alle

Detaljer

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM 2013/2014

ARBEIDSPROGRAM 2013/2014 Elevorganisasjonen i Sogn og Fjordane ARBEIDSPROGRAM 2013/2014 Arbeidsprogrammet er et av tre grunndokumenter for Elevorganisasjonen i Sogn og Fjordane, som blir vedtatt av årsmøtet. Endringer i arbeidsprogrammet

Detaljer

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo.

Detaljer

Elev- og lærlingombudet. Årsmelding 2012

Elev- og lærlingombudet. Årsmelding 2012 Årsmelding 2012 Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen mars 2013 Innhold 1. OMBUDSORDNINGEN... 4 1.1 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 1.2 Ombudets plassering... 4 1.3 1.3 Økonomi... 4 2. INFORMASJONSARBEID...

Detaljer

Arbeidsprogram Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag Perioden 2014-2015

Arbeidsprogram Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag Perioden 2014-2015 Arbeidsprogram Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag Perioden 2014-2015 Innholdsfortegnelse Innledning 1.0 Elevråd og Medlemsskoler 2.0 Ungdomsskoler 3.0 Lærlinger 4.0 Politikk, Representasjon og Profilering

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for barn og utdanning

Oslo kommune Byrådsavdeling for barn og utdanning Oslo kommune Byrådsavdeling for barn og utdanning Notat til bystyrets organer Til: Finanskomiteen Dato: 27.10.2006 Fra: Byråden for barn og utdanning Vår ref (saksnr): 200604006-3 Arkivkode: 024 Notat

Detaljer

Østfold FYLKESKOMMUNE. Årsmelding elev- og lærlingombudet

Østfold FYLKESKOMMUNE. Årsmelding elev- og lærlingombudet Østfold FYLKESKOMMUNE 2012 Årsmelding elev- og lærlingombudet INNHOLDSFORTEGNELSE Kap. 1 Innledning... 3 Kap. 2 Ombudsordningen... 4 2.1 Bakgrunn... 4 2.2 Økonomi... 4 Kap. 3 Informasjonsarbeid... 6 3.1

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM 2014/2015

ARBEIDSPROGRAM 2014/2015 Elevorganisasjonen i Nordlands ARBEIDSPROGRAM 2014/2015 Formål med arbeidsprogrammet Dette arbeidsprogrammet skal reflektere elevene i Nordlands organisatoriske samt politiske prinsipper og prioriterte

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Årsrapport Oktober 2007 Februar 2008

Årsrapport Oktober 2007 Februar 2008 Oslo kommune Elev- og lærlingombudet Årsrapport for elev- og lærlingombudet i Oslo Årsmelding Årsrapport Oktober 2007 Februar 2008 1 Om rapporten I henhold til mandatet skal Elev- og lærlingombudet i Oslo

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM FOR ELEVORGANISASJONEN I NORD-TRØNDELAG 2015-2016

ARBEIDSPROGRAM FOR ELEVORGANISASJONEN I NORD-TRØNDELAG 2015-2016 Innholdsfortegnelse Forside 1 Innholdsfortegnelse 2 Arbeidsprogrammets formål 3 1 Kontakt med skoler 3 2 Lærlinger 4 3 Ungdomsskoler 4 4 Politikk 4 5 Møter 5 6 Web 5 7 Informasjonsarbeid og profilering

Detaljer

Oslo kommune Elev- og lærlingombudet. Rapport. Rapport 1/2011

Oslo kommune Elev- og lærlingombudet. Rapport. Rapport 1/2011 Oslo kommune Elev- og lærlingombudet Rapport Rapport 1/2011 Årsrapport 2010 Publisert dato: 2. mars 2011 Satt i 11pt Meta Serif Utgiver: Elev- og lærlingombudet i Oslo Lille Grensen 7 0159 Oslo www.elevombud.no

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02.

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02. Arkivsak: 2015/241-1 Arkiv: A20 Saksbehandler: Sven Erik Dølvik SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02.2015 Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014 Rådmannens

Detaljer

Årsmelding. Skoleåret 2012/2013. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet

Årsmelding. Skoleåret 2012/2013. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Årsmelding Skoleåret 2012/2013 Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 2 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 2. Informasjonsarbeid... 4 2.1 Fronter...

Detaljer

Innledning. Politisk del Oppstart

Innledning. Politisk del Oppstart Arbeidsprogram 2005/2006 Innledning Arbeidsprogrammet er en rettleder for tillitsvalgte i Elevorganisasjonen Møre og Romsdal (EOMR). Det må være sett i sammenheng med Elevorganisasjonens vedtekter og politisk

Detaljer

Årsmelding Skoleåret 2011/2012

Årsmelding Skoleåret 2011/2012 Årsmelding Skoleåret 2011/2012 www.elevombudene.no/telemark Innholdsfortegnelse 1. Ombudsordningen... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mandat... 3 2. Informasjonsarbeid... 5 2.1 Fronter... 5 2.2 Web... 5 2.3 Facebook...

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer

PLAN FOR PSYKOSOSIALT ARBEID VED DEN NORSKE SEKSJONEN. LOVVERK, RUTINER, PROSEDYRER SAMT AVGRENSNINGER MELLOM FRANSK OG NORSK SYSTEM.

PLAN FOR PSYKOSOSIALT ARBEID VED DEN NORSKE SEKSJONEN. LOVVERK, RUTINER, PROSEDYRER SAMT AVGRENSNINGER MELLOM FRANSK OG NORSK SYSTEM. PLAN FOR PSYKOSOSIALT ARBEID VED DEN NORSKE SEKSJONEN. LOVVERK, RUTINER, PROSEDYRER SAMT AVGRENSNINGER MELLOM FRANSK OG NORSK SYSTEM. LYCEE INTERNATIONAL ST.GERMAIN EN LAYE IVERKSATT AV ADMINISTRASJON

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM 2015/2016

ARBEIDSPROGRAM 2015/2016 ARBEIDSPROGRAM 2015/2016 for Elevorganisasjonen 2015/2016 Vedtatt på Elevorganisasjonens 16. ordinære landsmøte, 2-6. mars 2015 Elevorganisasjonen er en paripolitisk uavhengig interesseorganisasjon for

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Innhold. Forsidebilde: Videregående skoler, www.kreativetrondelag.no. Foto: STFK

Innhold. Forsidebilde: Videregående skoler, www.kreativetrondelag.no. Foto: STFK Årsrapport 2010 / 2011 Innhold 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn for opprettelsen av elev- og lærlingombud i Sør-Trøndelag... 3 3. Elev- og lærlingombudets virksomhet juli 2010 til mai 2011... 4 3.1 Informasjonsarbeid...

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

www.tromsfylke.no Fylkesutdanningssjef Sedolf Slettli Bodø 28. mai 2015

www.tromsfylke.no Fylkesutdanningssjef Sedolf Slettli Bodø 28. mai 2015 Fylkesutdanningssjef Sedolf Slettli Bodø 28. mai 2015 Status og utfordringer for Troms 2006 «Dårligst på alt» - på tross av mange svært dyktige ansatte Dyrest i landet Skåret dårlig på nasjonale målinger

Detaljer

Skolemiljøutvalget. Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu

Skolemiljøutvalget. Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu Skolemiljøutvalget Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu 1 Skolens elever utgjør 20 % av befolkningen, men de representerer 100 % av fremtiden. Staten gir

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Årsmelding. Skoleåret 2013/2014

Årsmelding. Skoleåret 2013/2014 Årsmelding Skoleåret 2013/2014 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 3 2. Informasjonsarbeid... 3 2.1 Fronter... 4 2.2 Web... 4 2.3 Sosiale medier... 4 2.4 Profileringsmateriell... 4 2.5

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Ombudet for elever og lærlinger ÅRSMELDING 2012

Ombudet for elever og lærlinger ÅRSMELDING 2012 Ombudet for elever og lærlinger ÅRSMELDING 2012 Innhold 1. Innledning 4 2. Ombudsordningen 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Ombudets plassering 5 2.3 Økonomi 5 3. Informasjonsarbeid 6 3.1 Utadrettet informasjonsarbeid

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Fortsatt like aktuell. s2 Prosess Vedtak LM 2013 Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden 2013 2015 som behandles i

Detaljer

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Kvalitetsdokument Innhold Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Skifte av arbeidsgiver i Inderøy opplæringsring Oppfølging av lærling vi

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015 Opplæringskontorene i Nord-Trøndelag Selvstendige lærebedrifter Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015 Styrkingstiltak fagopplæring i bedrift 2015 Nord-Trøndelag

Detaljer

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 SRY Formål: arbeide for kvalitet og utvikling av fag- og yrkesopplæringen Oppgaver: foreslå endringer i rammevilkårene

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til

Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Seniorrådgiver Egil Knudsen 3. februar 2016 . 101 ulike tiltak Høringskonferanser 200 høringssvar Ikke stortingsmelding.

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Røyken videregående Steinerskole (Vedtatt 13. februar 2008)

Røyken videregående Steinerskole (Vedtatt 13. februar 2008) Vedtekter for Elevrådet Røyken videregående Steinerskole (Vedtatt 13. februar 2008) 1. Formål Elevrådet er et interesseorgan for elevene og skal: a. være bindeleddet mellom administrasjonen og elevene.

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT 1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Verdal videregående skole Nord-Trøndelag fylkeskommune 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune...

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsområde : Tilpassa opplæring som grunnlag for mestring Tiltak Nærmere om gjennomføring Ansvarlig Tidspunkt Annet A: - gjennomføre systematisk kartlegging

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Retningslinjer om rusforebyggende arbeid

Retningslinjer om rusforebyggende arbeid Retningslinjer om rusforebyggende ID UTS.F.2.5 Versjon 1.00 Gyldig fra 06.08.2014 Forfatter Tone Vangen Verifisert Godkjent Øystein Johannessen Side 1 av5 Retningslinjer om rusforebyggende og håndtering

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Samlet årsmelding fra fylkeslagene.

Samlet årsmelding fra fylkeslagene. 01.08.2011 Samlet årsmelding fra fylkeslagene. Dette er en sammenstilling av informasjon som er kommet inn gjennom et skjema som fylkeslagene ble bedt om å fylle ut, og som rapporterer om forskjellige

Detaljer

Nytt verktøy mot svart arbeid

Nytt verktøy mot svart arbeid Nytt verktøy mot svart arbeid SPLEISELAGET Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) jobber bl.a med holdningsskapende arbeid. SMSØ står bak Spleiselaget som hvert år møter over halvparten av alle elever i videregående

Detaljer

RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE

RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE RETTIGHETER OG PLIKTER I LÆRE For lærlinger og lærekandidater Foto: Thor -Wiggo Skille RETTIGHETER OG PLIKTER Som lærling eller lærekandidat har du mange rettigheter og plikter. Sett deg inn i disse! I

Detaljer

Levanger Ungdomsråd. Vedtekter. Siste gang revidert 02.04.2008 Vedtatt i kommunestyret...

Levanger Ungdomsråd. Vedtekter. Siste gang revidert 02.04.2008 Vedtatt i kommunestyret... Levanger Ungdomsråd Vedtekter Siste gang revidert 02.04.2008 Vedtatt i kommunestyret... Ungdomsrådet skal være talerør og en felles arena for saker som er aktuelle for barn og ungdom. 1 FORMÅL OG ANSVARSOMRÅDE

Detaljer

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse fra Norsk Fosterhjemsforening Forslag til endringer i forskrift 18. desember 2003 nr. 1659 om fosterhjem

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT 1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Meråker videregående skole Nord-Trøndelag fylkeskommune 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune...

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013 Vår ref.: Dato: 12/1922 04.09.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A er elev på Ulsrud videregående skole i Oslo. På vegne av flere muslimske elever har søkt om å få tildelt et eget rom som kan benyttes

Detaljer

Rapport fra tilsyn med Vestfold fylkeskommune Opplæring i kriminalomsorgen

Rapport fra tilsyn med Vestfold fylkeskommune Opplæring i kriminalomsorgen Vestfold fylkeskommune Utdanningsavdelingen Svend Foynsgt. 9 3126 Tønsberg Vår saksbehandler / telefon: Vår referanse: Vår dato: Kristine Palm 2008/6042 23.12.2008 33372440 Arkivnr: 632.0 Rapport fra tilsyn

Detaljer

Informasjonsstrategi for Nannestad kommune. Behandlet i Forvaltnings- og økonomiutvalgets møte 04.06.14, sak 54/14

Informasjonsstrategi for Nannestad kommune. Behandlet i Forvaltnings- og økonomiutvalgets møte 04.06.14, sak 54/14 Informasjonsstrategi for Nannestad kommune Behandlet i Forvaltnings- og økonomiutvalgets møte 04.06.14, sak 54/14 Innledning. Nannestad kommunes informasjonsstrategi er basert på åpenhet overfor publikum

Detaljer

(sign) tlf:74 11 14 76 / mob: 936 92 526 e-post: liv.tronstad@komsek.no

(sign) tlf:74 11 14 76 / mob: 936 92 526 e-post: liv.tronstad@komsek.no NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 30. mai 2012 TID: kl 10.00 STED: Fylkets hus, møterom Kvenna, Steinkjer De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat.

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat. 022247596 Kunnskapsdepartement 09:47:28 29-10 -2010 1 /5 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200905339-/KEM 28.10.2010 Oppdragsbrev

Detaljer

Historisk tilbakeblikk. -vår «sprøyte» så langt

Historisk tilbakeblikk. -vår «sprøyte» så langt Historisk tilbakeblikk -vår «sprøyte» så langt Fylkestinget vedtok i desember 2006 at Sør-Trøndelag fylkeskommune starter et arbeid mot seksualisert trakassering i skolen. Arbeidet må ta utgangspunkt i

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Ombudet for elever og lærlinger ÅRSMELDING 2011

Ombudet for elever og lærlinger ÅRSMELDING 2011 Ombudet for elever og lærlinger ÅRSMELDING 2011 Innhold 1. Innledning 2 2. Ombudsordningen 3 2.1 Bakgrunn 3 2.2 Ombudets plassering 3 2.3 Økonomi 3 3. Informasjonsarbeid 4 3.1 Web og edialog 4 3.2 Facebook

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Offentlig journal. Periode: 01.01.2008-17.06.2013. Alle dokumenter med type I eller U og journaldato i angitt periode.

Offentlig journal. Periode: 01.01.2008-17.06.2013. Alle dokumenter med type I eller U og journaldato i angitt periode. Oslo kommune, Elev- og lrlingombudet Skrevet ut: 17.06.2013 Offentlig journal Periode: 01.01.2008-17.06.2013 Alle dokumenter med type I eller U og journaldato i angitt periode. 2008/23-1 U.off. Dok.dato:

Detaljer

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms -bakgrunn, prosess, innhold Tromsø den 1. og 2. februar Tilbakeblikk Som et ledd i kvalitetsarbeidet og satsing på økt kompetanse innenfor viktige

Detaljer

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Oslo Handelsgymnasium

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Oslo Handelsgymnasium TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Oslo kommune Oslo Handelsgymnasium 24. februar 2015 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

Høring utkast til veileder om «Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektoren om barn og unge med habiliteringsbehov.

Høring utkast til veileder om «Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektoren om barn og unge med habiliteringsbehov. Til Helsedirektoratet postmottak@hesedir.no Oslo, 27. februar 2015 Journalnr. 168/ Vår ref: ste/ Høring utkast til veileder om «Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektoren om barn

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette.

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette. Pr...0 LUNNER KOMMUNE Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: SPESIALUNDERVISNING ETTER OPPLÆRINGSLOVEN. Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Godkjent av: Kommunalsjef Dato:..0 Tidspunkt for neste revisjon:

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer