Rapport. Redigert av Olav Fjær og Elisabeth Eikli. Geografi og Kunnskapsløftet. Acta Geographica - Trondheim. Serie B, No. 15

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Redigert av Olav Fjær og Elisabeth Eikli. Geografi og Kunnskapsløftet. Acta Geographica - Trondheim. Serie B, No. 15"

Transkript

1 Redigert av Olav Fjær og Elisabeth Eikli Geografi og Kunnskapsløftet Acta Geographica - Trondheim Rapport Serie B, No. 15 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Geografisk institutt Rapport fra Norsk Geografisk Selskaps konferanse i Trondheim; Sted, levemåter og sårbarhet mars Skolesesjonen Geografi og Kunnskapsløftet. I n n o v a t i o n a n d C r e a t i v i t y

2

3 ACTA GEOGRAPHICA - TRONDHEIM Serie B, No. 16 Geografi og Kunnskapsløftet Rapport fra Norsk Geografisk Selskaps konferanse i Trondheim; Sted, levemåter og sårbarhet mars Skolesesjonen Geografi og Kunnskapsløftet. Redigert av Olav Fjær og Elisabeth Eikli

4

5 Innhold Innhold 3 Forord 5 Geografi i K06 læreplanprosess, utfordringer og endringer 9 Rolf Mikkelsen Programfagene i geografi. Mot mer geofag og mindre samfunnsgeografi? 27 Olav Fjær Geografi og kunnskapsløftet Perspektiv på mål og innhold i hovedområdet utviklingsgeografi? 39 Odd Inge Steen Barnetrinnets geografi og Kunnskapsløftet 47 Hans Petter Andersen Ligger det læringstrykk i læreplanene? 51 Steinar Wennevold Kunnskapsløftet; et løft for lærebøker i geografi? 81 Elise Nordskag Hvordan er miljøspørsmål framstilt i geografilærebøker? 105 Per Jarle Sætre Elevenes syn på geografifaget 115 Åsmund Sjøberg Digital kompetanse i geografifaget i videregående skole 123 Elisabeth Eikli GIS basert undervisningspakke om jordskjelv og vulkaner 141 Jan Ketil Rød Spørjeundersøking i klasseromet ein didaktisk innfallsvinkel 151 Odd Ragnar Hunnes Kunnskap og bevissthet i geografi. Hva kan elevene når de starter i videregående skole? 163 Olav Fjær 3

6 4

7 Forord Det har alltid vært spennende å følge nye reformer. Vi som har gjennomlevd noen av skolereformene, vet at det i forbindelse med slike ofte blir arrangert kurs eller seminarer. I første rekke er det forlagene som utgir nye geografilærebøker, som har stått for de fleste kurs, og disse har ofte hatt høy kvalitet. Skulle imidlertid læreplanen inneholde nye tema, så har det også blitt pålagt fylkeskommuner og faginstanser å holde etterutdanningskurs i geografi. Ikke alle lærerne er begeistret for nye reformer, men uansett så har fagdebatt og kursvirksomhet nådd høydepunkter rundt slike reformer. Da Veirødmodellen ble innført i den videregående skolen i 1990, hadde NGS (NSGF, Norske samfunnsgeografiske forening som det het da) en skolegeografisk sesjon med tittelen; Geografi i skolen nye perspektiver. Fellesfaget i geografi hadde da blitt flytta til andre klasse og fått en ny og ambisiøs læreplan. Det var 6 innlegg på sesjonen, og det var 56 deltakere. Aldri, verken før eller seinere, har det vært så mange deltakere på en skolegeografisk sesjon i regi av NGS. Fire år seinere kom Reform 94. Den optimistiske tonen fra 1990 var snudd til dyp beklagelse. De tre timene som geografi fellesfag hadde hatt siden 1976, var reformert til to. Aldri før har så mange geografer tatt protestpenna fatt og skrevet så mange leserinnlegg. Disse legitimerte geografifaget på en glimrende måte, dog uten at det hjalp på timetallet. NGS hadde i 1994 et stor skolesesjon der den foreløpige læreplanen ble lagt fram og diskutert. Den gangen fungerte skolesesjonen som en viktig høringsarena. Kunnskapsløftet (K06) fra 2006 hadde vært i virksomhet i ca 1 ½ år da NGS tok for seg reformen. K06 var langt fra noe tilbakeslag for skolegeografien i forhold til Reform 94 (R94), til tross for at fellesfaget fortsatt ikke fikk mer enn to timer per uke. I grunnskolen var det heller ikke de store endringene. Rolf Mikkelsen har vært sentral i geografiens læreplanprosess både for grunnskolen og videregående. I Geografi i K06 læreplanprosess, utfordringer og endringer tar han opp dette. Det mest positive med K06 er etableringen av nye programfag, som f.eks geofag. Dette faget ble lagt under realfagsprogrammet, noe som førte til høyere status og realfagspoeng. Responsen fra skolene har vært høyere enn antatt, og ca 90 skoler har kommet i gang 5

8 skoleåret 2007/08. Derimot har det vært langt tyngre for samfunnsgeografi som sliter med å etablere seg, Olav Fjær tar opp Programfagene i geografi. Mot mer geofag og mindre samfunnsgeografi? Utviklingsgeografien i fellesfaget ble stemoderlig behandlet i R94, men betydelig bedre i varetatt i K06. Odd Inge Steen tar opp Geografifaget og Kunnskapsløftet Perspektiver på mål og innhold i hovedområdet utviklingsgeografi. Han diskuterer i hovedsak programfaget samfunnsgeografi der endringene fra R94 er små. I læreplanen forankres undervisningen i tradisjonelle utviklingsstudier, hevder Steen, og mener fokus bør rettes mer mot global framtidsforskning. Hans Petter Andersen tar for seg Barnetrinnets geografi og Kunnskapsløftet. Han hevder det har vært lite fokus på grunnskolens geografi. Andersen trekker fram den sterke kontinuiteten i barneskolens geografi og finner paralleller til Normalplanen fra Det viktigste er imidlertid å øke bevisstheten om barneskolens geografi. Faget omhandler mange viktige problemstillinger der alle grunnleggende ferdigheter kan utprøves, ikke minst digitale verktøy. Ligger det noe læringstrykk i læreplanene? Steinar Wennevold har analysert læreplanene i alle de nordiske land, og finner at det er Finland som kommer best ut når det gjelder å ha et klart syn på læring, ha et klart læringstrykk og der læringstrykket er plassert hos eleven. Likevel vil ikke Wennevold knytte dette funnet til elevenes skoleprestasjoner i bl.a. internasjonale skoleundersøkelsene. Lærebøkene er viktig i skolen. I K06 har det kommet tre læreverk for fellesfaget geografi i videregående skole. Elise Nordskag har analysert og vurdert de tre læreverkene i sin masteroppgave. I Kunnskapsløftet; et løft for lærebøker i geografi drøfter hun læreboksjangeren og sammenlikner lærebøkene i forhold til grunnleggende ferdigheter, tema om naturkatastrofer og oppgavene gitt i lærebøkene. Hvordan er miljøspørsmål framstilt i geografilærebøker er tema i artikkelen til Per Jarle Sætre. Geografi er et viktig miljøfag, og alle de nordiske lærebøkene for ungdomskolen tar opp et bredt spekter av slike tema. Sætre synes det i stor grad er sammenfall av miljøproblemer som taes opp i lærebøkene. 6

9 Elevenes syn på geografifaget, er det knapt noen som har tatt for seg før Åsmund Sjøberg gjorde det i sin masteroppgave. Han har gjennom spørreskjema elevene har svart på fått deres oppfatning bl.a om viktigheten av faget, hvilke tema de synes er viktig i faget og hvor viktig geografi er i forhold til andre fag. Å kunne bruke digitale verktøy har blitt en viktig ferdighet i alle fag i Kunnskapsløftet. Elisabeth Eikli gjør rede for hva Digital kompetanse i geografifaget i videregående skole innebærer, mens Jan Ketil Rød gir eksempel på GIS basert undervisningspakke om jordskjelv og vulkaner. Ved innføring av GIS i fellesfaget geografi står både lærere og elever overfor nye utfordringer, noe Rød tar opp. Odd Ragnar Hunnes viser i sin artikkel hvordan man kan bruke spørreundersøkelser i klasserommet. Han bruker elevens demokratiforståelse som utgangspunkt for undersøkelsen, men hevder at arbeidsmåten godt kan brukes på andre tema. Spørreundersøkelse er også utgangspunkt for Olav Fjær sin undersøkelse i klasserommet. Kunnskap og bevissthet i geografi tar for seg hva elevene har av geografiballast når de starter på videregående skole. Denne artikkelen er et innlegg som ble holdt på Nordic Geographers Meeting i Bergen i juni Norsk Geografisk Selskap sin konferanse i Trondheim har aldri hatt så mange innlegg i en skolesesjon før. Sesjonen var den største på hele konferansen. Det har heller aldri skjedd før, og er gledelig. Det viser at det er stort engasjement om fagdidaktiske spørsmål rundt omkring. Den store interessen og det faktum at det ikke finnes så mye fagdidaktisk geografilitteratur på norsk, ga inspirasjon til å publisere innleggene. De presenteres herved. Trondheim 20. januar 2009 Olav Fjær og Elisabeth Eikli 7

10 8

11 Geografi i K06 læreplanprosess, utfordringer og endringer Rolf Mikkelsen, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo Innledning Artikkelen beskriver og drøfter læreplanene i geografi som er utviklet til Kunnskapsløftet K06. Det gjelder geografi som hovedområde i samfunnsfagplanen for grunnskolen og geografiplanen i fellesfaget i videregående skole. Artikkelen tar for seg rammene rundt prosessen og presenterer både de formelle og de faglige utfordringene som læreplangruppene møtte. De formelle utfordringene var knyttet til begrunnelser, struktur, implementering av grunnleggende ferdigheter og metodefriheten som skulle prege de nye læreplanene. De faglige utfordringene var særlig knyttet til spenningen mellom naturgeografi og samfunnsgeografi i et definert samfunnsfag, det geografiske nivået som lokaltilnærming eller mer global tilnærming og utvalget av temaer i et svært stort forsknings- og studiefag, men et svært lite fag i skolen. Artikkelen ser hele tiden utfordringer og endringer i et fagdidaktisk perspektiv. Rammer i læreplanprosessen De nye læreplanene i geografi i Kunnskapsløftet 2006 (K06) ble utviklet som del av og med samme generelle begrunnelse som andre læreplaner i denne reformen. Kortfattet kan denne generelle begrunnelsen punktsettes slik (Clemet 2004): planene i grunnskole og videregående skulle bli mer sammenbindende planene skulle bli mindre detaljerte planene skulle bli mindre omfattende planene skulle bli tydeligere i sin utforming planene skulle bidra til metodefrihet planene skulle inneholde en beskrivelse av og mål for grunnleggende ferdigheter planene skulle struktureres etter en felles mal Denne begrunnelsen ga rammer til læreplanprosessen. 9

12 Sammenbindende planer Ideen om sammenbundne planer ser skoleløpet fra først til trettende klasse som en helhet. Målet om mer sammenbindende læreplaner har sin bakgrunn i utformingen av læreplaner i de foregående reformene. Den foregikk i det mange opplever som omvendt rekkefølge. Først ble det utviklet planer for videregående skole i Reform 94 (R94). Tre år seinere ble det utviklet planer for grunnskolen i Læreplanen av 1997 (L97). Ideelt burde rekkefølgen vært motsatt slik at læreplanene for videregående skole tydelig hadde bygget på den første opplæringen i grunnskolen. Målet om sammenbindende planer har i de fleste fag resultert i planer som er utformet felles for grunnskole og videregående skole. Det gjelder de skriftlige fagene norsk, matematikk og engelsk. Og det gjelder søsterfaget til samfunnsfag, naturfag. Men det finnes også i K06 unntak fra denne ordningen, og unntaket angår i høyeste grad geografifaget. Som i L97 er geografi i K06 et hovedområde i samfunnsfag i grunnskolen. De to andre hovedområdene er historie og samfunnskunnskap. I videregående skole er ikke faget videreført som ett samfunnsfag med de samme tre hovedområdene. Riktignok har ivrige styrere av læreplanprosessen i departementet fått på plass navnet samfunnsfag også i videregående skole, men det faget er bare en videreføring av hovedområdet samfunnskunnskap fra grunnskolen. Det grep som virkelig ville skapt sammenbindende læreplaner i grunnskole og videregående skole, og lage et samfunnsfag med de samme hovedområder som i grunnskolen, ble ikke gjennomført. I stedet opprettholdt departementet de gamle fagene historie og geografi i videregående skole. Den eneste endringen ble derfor nevnte navneendring fra samfunnslære til samfunnsfag i K06. Hovedforklaringen på det manglende grepet er nok historiefagets plass i skolen. Historie har helt siden nasjonsbyggingen på og 1900-tallet alltid hatt stort rom i norske læreplaner for videregående skole (Holt Jensen 2005). I R94 hadde faget 7 skoletimer per uke på allmennfag, mens geografi og samfunnslære hadde 2 timer hver. I K06 blir historie redusert ned til et tidsomfang som tilsvarer 6 skoletimer per uke, mens samfunnsfag (tidligere samfunnslære) ble timefastsatt til 3 skoletimer per uke, en økning på en skoletime. Denne økningen skyldtes i hovedsak nedleggingen av faget Økonomi og informasjonsbehandling, et fellesfag i 1. klasse allmennfag i R94. Læringsmål i økonomi ble overført til samfunnsfag/samfunnslære og til matematikk. Geografi opprettholdt sitt timetall tilsvarende 10

13 to skoletimer i videregående skole i K06. Faget er dermed det eneste fellesfaget som har så få som to skolertimer per uke til rådighet. Mindre detaljerte planer Det er en vanlig oppfatning at læreplanene i R94 og L97 er svært detaljerte. Og det var et krav i datidens læreplanprosesser at de skulle ha stor grad av detaljering. Det skulle gjøre det enklere for lærere å undervise og for elevene å lære og bli vurdert. Tross denne forordningen ble planene i R94 og L97 ganske ulike i detaljeringsnivå, for oppdraget ble tolket ulikt av forskjellige læreplansgrupper. Noen planer, som KRL, Norsk, Kunst og håndverk i L97 kan karakteriseres som sterkt detaljstyrende. Andre som samfunnsfag med geografi og naturfag i samme reform hadde et svært moderat detaljeringsnivå. Behovet for en reform av de ulike planene med utgangspunkt i detaljeringsnivået må dermed sies å ha vært ulikt fra fag til fag. Men som vi skal se har geografiplanene i K06 likevel blitt utformet med færre detaljer i form av begreper og eksemplifiseringer enn i foregående reformer. Mindre omfattende Uttrykket omfattende brukt på læreplanene i R94 og L97 kan forstås på to måter. Det kan dreie seg om volumet av målområder og mål. Men det kan også dreie seg om omfattende i forhold til fagområdet som skolefaget tradisjonelt dekker. Hvor mye av vitenskapsfaget og studiefaget i høyere utdanning skal skolefaget dekke? Volumet av målområder og mål er redusert i forhold til tidligere planer. En opptelling av mål vil vise det. På den annen side kan mange mål sies å dekke større faglige områder. Da vil målene fremdeles være omfattende og tekstendringen vil være kamuflasje for like ambisiøse mål. Det veldige kunnskapsvolumet i vårt samfunn trigget også en annen debatt i læreplansprosessen. Skulle faget gi overblikk, eller skulle det skapes rom for dypdykk i et mindre antall emner? Jeg kommer tilbake til den diskusjonen seinere i artikkelen. Samfunnsfag som er organisert rundt hovedområder som har sitt utgangspunkt i forskningsog studiefag på universitetet, står overfor en tredje type omfangsutfordring. Hvordan skal omfanget i de tre hovedområdene være? Skal det være likt omfang, eller kan det 11

14 skjevfordeles i forhold til lærers interesse eller kompetanse eller andre forhold som kan påvirke dette. Intensjonene i læreplangruppens utforming av mål ble gjort på bakgrunn av et likebehandlingsprinsipp, at like mye tid skal egnes til geografi som til de andre hovedområdene, historie og samfunnskunnskap i undervisningen. I en praktisert skjevfordelingsundervisning blir geografi nesten alltid det tapende faget. Noen har til og med karakterisert geografidelen av samfunnsfag som salderingsfaget i grunnskolen. Tydeligere planer En av parolene og instruksene for læreplanutviklingen var at planene og kompetansemålene skulle bli tydeligere. Planene skulle kunne leses av både elever, foreldre og lærere, og de skulle være så tydelige at skolen kunne bruke dem til å vurdere i hvilken grad kompetansemålene ble nådd i undervisningen. Men å utvikle tydeligere planer når både omfang og detaljer skulle minimaliseres viste seg å være svært vanskelig. Dette forsto etter hvert både departement og direktorat, og i innledningen til det nye planverket ble det framhevet at læreplanene i fagene forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen.bestemmes på lokalt nivå (UDIR 2006, s. 10). Dette skulle skje både ved at det ble utviklet delmål og kriterier for måloppnåelse. I skriv om vurdering fra Utdanningsdirektoratet er begrepet kriterier byttet ut med kjennetegn (UDIR 2007). Det er et trekk ved planene i geografi (og andre fag) at kompetansemålene framstår som ganske lite detaljerte, nakne og tolkbare. Metodefrihet Læreplanene i R94 og L97 er metodestyrende på ulike måter. Felles for både grunnskoleplaner og planer for videregående opplæring er at de vektlegger prosjektarbeid. I grunnskolen var det fastsatt tidsrammer for tema- og prosjektarbeid i læreplanverket. På ungdomstrinnet var det forordnet at ca. 20% av tiden skulle nyttes til tema- og prosjektarbeid (KUF 1996, s. 84). I videregående skole skulle elevene gjennom året utføre ett eller flere prosjektarbeid. I minst ett skulle både felles allmenne fag og studieretningsfag inngå. I tillegg til overnevnte føring hadde alle grunnskoleplaner en oversikt over arbeidsmåter i faget, en opplisting av ulike metoder læreren skulle ta i bruk for å sikre læring. I og med at læreplanene var forskrifter ble dette en bindende metodestyring som skulle overrisle 12

15 undervisningen. I mange av læreplanene var dette anvisningen som ble brukt til å begrunne et høyere taksonomisk nivå i vurderingsarbeidet enn ren gjengivelse. I videregående skole lå metodestyringen innbakt i generelle mål for faget. Elevene skulle ta i bruk natur- og samfunnsvitenskapelige metoder, vise kreativitet og kritisk innsikt, arbeide individuelt og i samarbeid med andre og praktisere drøfting av sentrale temaer ved å gjøre valg og begrunne dem. I geografifaget skulle elevene i tillegg gjennomføre minst en ekskursjon eller et feltarbeid. I rammen for K06 var lærerne av den blå-gule regjeringen gitt frihet til å velge metoder. Da den rød-grønne regjeringen overtok i 2005 ble denne metodefriheten gjentatt (Soria Moria 2005). Mål for grunnleggende ferdigheter Målsetningen om opparbeiding og utvikling av grunnleggende ferdigheter i fag kan karakteriseres som et hovedkjennetegn på og en hovedutfordring i Kunnskapsløftet. Hovedformålet med dem er at de skal bidra til utvikling av fagkompetansen i det enkelte fag samtidig med at de skal være en integrert del av fagkompetansen. Denne formuleringen gjør det rimelig å anta at innføringen av grunnleggende ferdigheter både skulle fungere som et mål i seg selv, men også som et middel til å utvikle fagkompetanse. Den samme vurderingen er gjort av Leganger Krogstad i hennes gjennomgang av KRL-faget (Leganger-Krogstad 2007). Alle fag vil ha nytte av elevers gode evner til å lese og til å uttrykke seg muntlig og skriftlig. Og geografifaget vil ha særlig glede av elever som også har kompetanse i å lese tall, forstå tall og bruke tall numeriske ferdigheter. Arbeid med og læring av disse ferdighetene er det direkte svaret på norske elevers resultater i store internasjonale undersøkelser som PISA (Lie 2001, Kjærnsli 2003). Resultatene i både lesning og regning for norske elever er gjennomsnittlige, selv om det på områder også finnes svært gode resultater. Karakteristikken av resultatene i media og deler av det politiske miljøet har vekslet mellom middelmådige, dårlige og omskrivning av OL-slagordet: det er typisk norsk å bli bedre! Statsråd Kristin Clemet hevdet allerede i 2001 at Norge er en skoletaper: Nå er det solid dokumentert (Clemet 2001). 13

16 Grunnleggende ferdigheter ble et stort diskusjonstema i læreplanprosessene. Det var ikke en diskusjon om selve det å målsette grunnleggende ferdigheter, det var det rungende enighet om. Men det ble diskusjon om beskrivelsen i de enkelte læreplanene og kraften i beskrivelsen. Mange ønsket at beskrivelsen skulle være målbærende i seg selv og dermed kunne integreres overrislende i de faglige målsetningene. Slik ble det ikke. Den beskrevne ferdigheten har først målkraft når den gjenfinnes i et kompetansemål Denne intensjonen har særlig gjort det vanskeligere å integrere målsetningen om bruk av digitale verktøy. Utvikling av digitale ferdigheter er for eksempel i samfunnsfag knyttet til noen ytterst få kompetansemål. I geografi er digitale utfordringer knyttet til kart og til opplæring i bruk av GIS (geografiske informasjonssystemer) som analytisk redskap. En felles mal Utdanningsdirektoratet utformet en mal for læreplanene som skulle være lik for alle planene, enten de er utformet for grunnskole eller for videregående opplæring. Malen så slik ut: LÆREPLAN I... Formål med faget Hovedområder i faget Timetall i faget Grunnleggende ferdigheter i faget Kompetansemål i faget Vurdering i faget Hovedtittelen på planene i fag er læreplaner, et markant signal om at virksomheten i skole dreier seg om læring. Dette signalet ble innført i Reform 94 og i Læreplanverket for den 10- årige grunnskolen (KUF 1996). Tidligere ble noen planer benevnt som fagplaner, noe som ofte ble tolket som et formidlingsoppdrag. I grunnskolen var både planene for 1987 og 1974 Mønsterplaner, ganske løselige rammer for innholdet i undervisningen og virksomheten i skolen. Det gavnet ikke geografifaget. Erfaringer og undersøkelser har vist at mange lærere benyttet denne friheten til å minimalisere det eller velge det bort. Formålet med faget skal tydeliggjøre hvorfor skolefaget er valgt ut til å være et fag i skolen. Det skal tydeliggjøres i forhold til nytten for samfunnet og i forhold til nytten for den enkelte elev. 14

17 Hovedområder i faget skal tydeliggjøre de sentrale innholdskomponentene i faget, det vil si strukturen i faget. I samfunnsfag i grunnskolen er altså geografi en slik sentral innholdskomponent. I fellesfaget geografi i videregående skole er målene ordnet i fire hovedområder som jeg kommer tilbake til seinere i artikkelen. Timetallet i faget er nå angitt i klokketimer, mens det i alle tidligere planer alltid har vært angitt i skoletimer på 45 minutter. Hensikten med denne omleggingen er antakelig mer enn en testing av skolefolks grunnleggende ferdighet i regning. Hensikten er forklart som et bidrag til å løse opp bindingen i forhold til tidsorganisering som de 45 minuttene legger opp til. Beskrivelsen av de grunnleggende ferdighetene er det den gir seg ut for å være, en beskrivelse. I samfunnsfagplanen og i geografi i fellesfaget er det beskrevet fem ferdighetsområder: Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg; Å kunne lese; Å kunne rekne; Å kunne bruke digitale verktøy. De to første ferdighetsområdene muntlighet og skriftlighet er i noen læreplaner, blant annet samfunnsfag og geografi, slått sammen. I andre læreplaner blir muntlighet og skriftlighet sett på som så ulike utfordringer at de blir beskrevet hver for seg. Kompetansemålene i læreplanene regnes nok av lærere som det viktigste ved planene. De angir hva elevene skal kunne og mestre etter at opplæringen er gjennomført. Kompetansemålene styrer i stor grad undervisningen som skolen og den enkelte lærer skal planlegge og gjennomføre. Kunnskapsløftet er også tydelig på at elevene i ulik grad vil kunne nå de fastsatte kompetansemålene. Her ligger grunnlaget for differensiert vurdering og karaktersetting. På den andre siden skal skolen gi tilpasset opplæring (TPO) slik at den enkelte elev stimuleres til høyest mulig grad av måloppnåelse. Kompetansemålene for grunnskolen er ikke fastsatt for årstrinn, men for hovedtrinn. I geografi/samfunnsfag er det fastsatt mål for hva eleven skal kunne etter 4., 7. og 10. årstrinn. I tillegg til at målene i Kunnskapsløftet skal fylles med innhold betyr det at de lokalt også skal fordeles på årstrinn i grunnskolen. Vurdering i faget beskrevet i læreplanene forteller hva slags ramme vurderingen i faget skal ha. I noen fag som norsk og matematikk skal elevene vurderes skriftlig med prøver fastsatt nasjonalt. I andre fag som samfunnsfag og geografi kan elevene trekkes ut til en muntlig eksamen som lages lokalt. Privatister i videregående skole som tidligere fikk sentralt 15

18 utviklede muntlig eksamener i geografi og andre muntlige fag, skal i K06 også prøves med eksamen utviklet lokalt. Geografifaget i grunnskolen Arbeidet med utviklingen av hovedområdet geografi i den nye læreplanen i samfunnsfag i grunnskolen avspeilte i stor grad skolens virkelighet. Det gjaldt både i sammensetningen av læreplangruppen, og det gjaldt i hvilken grad det var meldt inn interesse for endringer i faget. Bare ett medlem av læreplangruppen, artikkelforfatteren, hadde utdanning i geografi. To av fire andre gruppemedlemmer hadde likevel praktisert geografiundervisning i paraplyfaget samfunnsfag. De to siste gruppemedlemmene hadde sin utdanning i andre samfunnsfag og sin skolepraksis fra samfunnslære og samfunnskunnskap i videregående skole. Svært få som arbeider i grunnskolen har geografi som fag. Undersøkelser gjort i Sør- Trøndelag på 1980-tallet og i Trondheim i 1998 viste at under 6% av samfunnsfaglærerne på ungdomstrinnet hadde 60 studiepoeng (20 vekttall) geografi i fagkretsen (Skoleforum 1987, Skogland 1999). Ingen undersøkelser eller erfaringer tyder på at situasjonen er bedre på småskoletrinnet eller mellomtrinnet i barneskolen. De best utdannede der vil være de som har gjennomgått studier i natur, samfunn og miljø (NSM) i allmennlærerutdanningen. Det gjør første punkt i oppsummeringen som styrte læreplangruppens arbeid til et forståelig punkt: Svært få innmeldte behov for endring fra brukere: elever, lærere eller forfattere Dermed ble det også slik at det som i hovedsak styrte utviklingen av den nye læreplanen, var de generelle forordningene i prosessen. Dette skilte seg skarpt fra situasjonen i historie hvor nye radikale strømninger i historiedidaktikk presset seg på og ga en fornyet profil på kompetansemålene i historie. Hovedområdet geografi blir beskrevet slik i læreplanen i samfunnsfag: Hovudområdet omfattar stad- og romdimensjonen i samfunnet. Hovudområdet gjev oversikt over lokalisering og utbreiing av naturlege og menneskeskapte forhold på jorda. Kartlegging og diskusjon av endringsprosessar står sentralt. Geografi handlar 16

19 og om å gjere greie for og forklare likskapar og skilnader mellom mellom land og by, mellom nasjonar og mellom regionar. (K06 side 118) Beskrivelsen av hovedområdet ligner mye på beskrivelsen i L97. Det samme gjelder den innholdsmessige utformingen av kompetansemålene i K06 i forhold til forrige læreplan. På ungdomstrinnet er det formulert ti bombepunkter med mål. Vi gjenfinner der sentrale naturgeografiske områder og begreper som naturgrunnlag, jord, luft, vann, indre og ytre krefter, klima og vegetasjon. Formuleringen jorda som del av universet som sto i L97 er tatt ut. Arbeidet med dette emnet er overlatt til naturfag i K06. Også samfunnsgeografiske temaer gjenfinnes i hovedsak. Det gjelder temaer som ressurser, teknologi og næringer; befolkninger og befolkningsutvikling; fattigdom og rikdom, variasjoner i levekår og bærekraftig utvikling. Nytt på ungdomstrinnet er at elevene skal kunne beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet. Den viktigste endringene for geografi i grunnskolen er endringen i verbene som jo forteller hvordan elevene skal lære. I L97 skulle de i stor grad arbeide med. I K06 skal de lære gjennom å sammenligne, drøfte sammenhenger, forklare og vurdere ved siden av å beskrive og gjøre rede for. Gjennom hele grunnskolen på alle hovedtrinn er det mål at elevene skal kunne lese kart og lokalisere geografiske hovedtrekk og steder lokalt, nasjonalt og ute i resten av verden. Ambisjonen er noe hevet fra L97 hvor de på den ene siden skulle skaffe seg oversikt og på den andre siden skulle øve seg i å plassere fylkene og de største byene på kartet (KUF 1996, s. 185). Geografifagene i videregående skole Fellefaget i videregående skole har betegnelsen Geografi fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram. Denne betegnelsen gir nye utfordringer til faget. Ikke bare skal det undervises to timer i faget i de studieforberedende programområdene for samfunnsfag og økonomi, realfag og språkfag, eller allmennfag som det het tidligere. Men faget skal også undervises i de studiespesialiserende programområdene for formgivningsfag, musikk, dans, drama og idrettsfag. Allmennfagene skal undervises i første klasse i videregående, Vg1. De studiespesialiserende programområdene skal undervises i andre klasse, Vg2. Anslag viser at 17

20 antall elever i videregående skole som skal undervises i geografi, med dette grepet er økt fra 30% av kullet til i underkant av 50% (Fjær&Rød 2006). Tidsrammen i både Vg1 og Vg 2 er satt til 56 klokketimer. Det tilsvarer omtrent tidsressursen i R94 som var satt til 76 undervisningstimer eller skoletimer på 45 minutter. I tillegg til fellesfaget er det fire andre geografirelaterte undervisningsutfordringer i videregående skole. De finner vi i henholdsvis Programområde for realfag (tre planer) og Programområde for samfunnsfag og økonomi (en plan). Den realfaginteresserte elev kan velge Geofag 1 og Geofag 2 med 5 timer. I tillegg er et fag blitt kalt Geofag x. Det er på tre timer. Den samfunnsfaginteresserte elev kan velge fem timer Samfunnsgeografi. Det er ett av fire tilbud organisert under fellestittelen Programfag politikk, individ og samfunn. En virkelig geografiinteressert elev kan fylle mye av programtiden på 30 timer med geografi. Av de 30 timene skal 20 timer fylles med hovedvalget. De siste 10 kan imidlertid hentes fra andre programområder. I praksis betyr det at 15 undervisningstimer geografi eller geografirelaterte emner kan velges i tillegg til det obligatoriske fellesfaget. Utviklingen av programplanene er imidlertid ikke tema i denne artikkelen. Utformingen av det nye fellesfaget Gruppen som fikk til oppgave å utforme ny plan var sammensatt av tre praktiserende geografilærere i vg skole og artikkelforfatteren som er fagdidaktiker i geografi ved Universitetet i Oslo. Lærerne kom fra henholdsvis Bergen, Kristiansand og Drammen. Arbeid med nye læreplaner handler som nevnt om å fortolke og implementere myndighetenes rammer, men samtidig planmessig og bevisst å hente inn synspunkter på de gjeldende planene, systematisere evalueringer av dem og ikke minst være lydhøre for nye utfordringer forskningsmiljøet mener faget bør romme. Arbeidet handlet derfor i startfasen om på den ene siden å fange og forstå rammene og på den andre siden å hente inn synspunkter på gjeldende plan og mulig utvikling av den. De fleste impulsene kom fra gruppemedlemmenes brede kontaktflate i skoler og forskningsmiljøer. Resultatet fra de første sonderingene i planarbeidet kan oppsummeres i følgende punkter: Det er for lite naturgeografi og særlig geologi/geomorfologi i planen. 18

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/geo2-01 Formål Formålet med geografifaget er å utvikle bevissthet om forholdet mellom

Detaljer

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 8. mars 2006. Gjeld frå 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/geo1-01 Føremål Føremålet med geografifaget

Detaljer

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 8. mars 2006. Fastsett: 08.03.2006 Gyldig fra 01.08.2006 Føremål Føremålet med geografifaget

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Engelsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Engelsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Engelsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Hvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon?

Hvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon? Å forstå progresjon Hvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon? ARTIKKEL SIST ENDRET: 04.08.2016 Læreplanene inneholder progresjon

Detaljer

Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m.,

Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m., Kunnskapsdepartementet Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m., Det vises til utsendte Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov

Detaljer

Søkere til videregående opplæring

Søkere til videregående opplæring Søkere til videregående opplæring I løpet av perioden 2006-2009 innføres Kunnskapsløftet i videregående opplæring. Denne reformen medfører endringer både i opplæringens struktur, opplæringens innhold samt

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter

Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetansebegrepet Grunnleggende

Detaljer

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram 2.12.2016 Læreplan i - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Formål Programmering er et emne som stadig blir viktigere i vår moderne tid. Det er en stor fordel å kunne forstå og bruke programmering

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Geonettverket i Midt-Norge

Geonettverket i Midt-Norge Geonettverket i Midt-Norge Geofagene har lange tradisjoner som universitetsfag, men geofag er et nytt fag i norsk skole. Geofag som skolefag består av emner fra naturgeografi, geofysikk og geologi. Lærerne

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE Orientering om valg av programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram 21.01.14 14 Vg 2 Skoleåret 2014-2015 1 Søknad om inntak til Vg2 Frist 1.mars www.vigo.no Logg inn

Detaljer

1 Kompetanser i fremtidens skole

1 Kompetanser i fremtidens skole Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i bruk og vern - valgfritt programfag

Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i bruk og vern - valgfritt programfag Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i bruk og vern - valgfritt programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14.februar 2008 etter delegasjon i brev av 26.

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Om forfatterne... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Om forfatterne... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Om forfatterne... 15 Kapittel 1 Fagdidaktikk i geografi... 17 Geografifaget... 17 Studie- og forskningsfaget geografi... 18 Avgrensning av fagdidaktikken... 23 Geografididaktikkens

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

VELDIG FORELØPIG LITTERATURLISTE. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk Våren 2017

VELDIG FORELØPIG LITTERATURLISTE. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk Våren 2017 1 VELDIG FORELØPIG LITTERATURLISTE Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk Våren 2017 http://www.uib.no/emne/geovdid200-p Faget omfatter 2,5 stp realfagsdidaktikk 2 og 5,0 stp spesifikk geofagdidaktikk. Det

Detaljer

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving. INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Læreplan i engelsk Kommentarer til formål med faget: Kommentarer til hovedområder i faget

Læreplan i engelsk Kommentarer til formål med faget: Kommentarer til hovedområder i faget Læreplan i engelsk Kommentarer til formål med faget: Beskrivelsene er lettleste og ryddige. Skillet mellom skriftlig og muntlig kommunikasjon er viktig og riktig. Rekkefølgen i beskrivelsene bør gjennomføres

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref 201005356 Dato 06.12.10 Oppdragsbrev nr: Oppdrag: Frist for tilbakemelding: 42-10 Tillegg nr.

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Høringsuttalelse om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag

Høringsuttalelse om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag Byrådssak 40/13 Høringsuttalelse om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag ASKI ESARK-03-201300286-5 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 05.12.2012 fra

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

Læreplan i arkitektur og samfunn valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i arkitektur og samfunn valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i arkitektur og samfunn valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av .

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole

Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017 Foss videregående skole Utdanningsprogram på Foss videregående skole Program for studiespesialisering 90 t/u Program for musikk, dans, drama 105 t/u Fagkretsen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger

Detaljer

VALG SOM SKJER I Vg1 (litt repetisjon... )

VALG SOM SKJER I Vg1 (litt repetisjon... ) Valg, valg, valg... VALG SOM SKJER I Vg1 (litt repetisjon... ) Valg av obligatorisk fremmedspråk (I'er- eller II'er-språk) (internt valg ved skolestart ) Valg av matematikk-variant 1P eller 1T (internt

Detaljer

Velkommen. til Nøtterøy vgs.

Velkommen. til Nøtterøy vgs. Velkommen til Nøtterøy vgs http://nvs.vfk.no STUDIESPESIALISERING EN HOVEDVEI MOT STUDIEKOMPETANSE En gjennomgang av strukturen i programområdet og valgene til VG2 OG VG3 STRUKTUREN I PROGRAMOMRÅDET VG1:

Detaljer

Trekkordning ved eksamen for grunnskole og videregående opplæring Udir

Trekkordning ved eksamen for grunnskole og videregående opplæring Udir Trekkordning ved eksamen for grunnskole og videregående opplæring Udir-4-2016 Rundskrivet omhandler trekk for grunnskole og grunnskoleopplæring for voksne og videregående opplæring med studiespesialiserende

Detaljer

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Revidert læreplan for grunnskolen. What s in it for us? Foredrag Naturfagkonferansen på Hell Jørn Nyberg, Hive

Revidert læreplan for grunnskolen. What s in it for us? Foredrag Naturfagkonferansen på Hell Jørn Nyberg, Hive Revidert læreplan for grunnskolen What s in it for us? Do we find the answer in Hell? To områder for endring 1 Innhold Hovedområde Verdensrommet tas ut og kompetansemålene flyttes. Sum: Fag noe redusert

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

Velkommen. til Nøtterøy vgs.

Velkommen. til Nøtterøy vgs. Velkommen til Nøtterøy vgs http://www.vfk.no/notteroy-vgs STUDIESPESIALISERING EN HOVEDVEI MOT STUDIEKOMPETANSE En gjennomgang av strukturen i programområdet og valgene til VG2 OG VG3 STRUKTUREN I PROGRAMOMRÅDET

Detaljer

Anonymiserte prøver. Medlemsundersøkelse blant lærere i ungdomskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Anonymiserte prøver. Medlemsundersøkelse blant lærere i ungdomskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Anonymiserte prøver Medlemsundersøkelse blant lærere i ungdomskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19.

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Samfunnsfag år (GLU 5-10) Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet består av 4 emner hver på 15 sp. Studiet kan tas på fulltid over 2 semestre. Innledning Samfunnsfag

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Engineering Challenge kan være med på å oppfylle læreplanmål i disse fagene for 8.- 10. trinn

Engineering Challenge kan være med på å oppfylle læreplanmål i disse fagene for 8.- 10. trinn Læreplanmål Engineerium ønsker å være en nyttig ressurs for lærere og elever, både ved å bidra til å oppfylle konkrete kunnskapsmål i læreplanen og ved å gi et innblikk i hvilke yrkesmuligheter som finnes

Detaljer

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Vedlegg 1 til rundskriv F-012-06 Rev. 07.08.2007 Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen... 2 1.1 Fastsetting

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/

Detaljer

Innledning. Delrapport om felles læreplanarbeid. Til: Utdanningsadministrasjonen i Tana kommune og Utsjok kommune. Fra: Torkel Rasmussen

Innledning. Delrapport om felles læreplanarbeid. Til: Utdanningsadministrasjonen i Tana kommune og Utsjok kommune. Fra: Torkel Rasmussen Delrapport om felles læreplanarbeid Til: Utdanningsadministrasjonen i Tana kommune og Utsjok kommune Fra: Torkel Rasmussen Undertegnede har jobbet med felles læreplaner for skolene i Utsjoki og Sirma siden

Detaljer

Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3. 23.03.07 F. Drevland

Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3. 23.03.07 F. Drevland Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3 Tema: Presentasjon av læreplangruppa for tavlemontørfaget Kunnskapsløftet Hva er Kunnskapsløftet? Hva er nytt? Ny/gammel struktur Læreplanarbeidet Framdriftsplan Føringer

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo. Hamar, 02.01.2012

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo. Hamar, 02.01.2012 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Hamar, 02.01.2012 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 12/55-1 Ark Saksbeh. Ingrid Juul Andersen Tlf. 91 19 75 16 HØRINGSUTTALELSE FRA HEDMARK FYLKESKOMMUNE PÅ

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner

Lokalt arbeid med læreplaner Lokalt arbeid med læreplaner Fagplanløftet Glåmdalsregionen 09.04.14 Line Tyrdal Line Tyrdal 2013 4 prinsipper ( udir.no) Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Elevene får råd

Detaljer

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET:

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET: Samisk opplæring Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. ARTIKKEL SIST ENDRET: 13.06.2013 Innhold 1. Retten til opplæring i og på samisk - Samisk opplæring i grunnskolen - Samisk videregående

Detaljer

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTET

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTET VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTET Orientering om søknader, fagvalg m.m. for ID og ST Vg1 til Vg2+Vg3 Orientering om eksamener VALG SOM SKJER I Vg1 (... repetisjon (litt Valg av obligatorisk fremmedspråk

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper 19.03.13 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes

Detaljer

Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring.

Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring. Byrådssak 1019 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i utdanningsvalg LIGA ESARK-03-201300286-153 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 29.10.2014 forslag om endringer i faget utdanningsvalg

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

Velkommen til informasjon om fagvalg for 1ST for skoleåret 2013-2014

Velkommen til informasjon om fagvalg for 1ST for skoleåret 2013-2014 Velkommen til informasjon om fagvalg for 1ST for skoleåret 2013-2014 ORDLISTE Utdanningsprogram: Studiespesialisering (ST) Programområder: Realfag Språk,samfunnsfag og økonomi Fagområder: F.eks. matematikk,

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTET

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTET VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTET Orientering om søknader, fagvalg m.m. for ID og ST Vg1 til Vg2+Vg3 Tidsramme ca 1,5 time Valg, valg, valg... VALG SOM SKJER I Vg1 (litt repetisjon... ) Valg av obligatorisk

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

Foss videregående skole

Foss videregående skole Foss videregående skole Informasjon om fagvalg skoleåret 2017/2018 Utdanningsprogram på Foss videregående skole Program for studiespesialisering 90 t/u Program for musikk, dans, drama 105 t/u 1 Fagkretsen

Detaljer

Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i feltarbeid i naturbruk - valgfritt programfag

Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i feltarbeid i naturbruk - valgfritt programfag Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i feltarbeid i naturbruk - valgfritt programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk Internasjonal engelsk Internasjonal engelsk er et programfag som hører til vg2. Ved Røros videregående skole alternerer man dette faget med samfunnsfaglig engelsk, slik at kurset tilbys annethvert år.

Detaljer

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Realfag Invitasjon Gyldendals realfagsdager 2015 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Om foredragene mandag 20. april Boknytt Sigma-forfatterne Forfatterne presenterer nye Sigma R2 og Sigma S2. Vi vil

Detaljer

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs Første eksamen i videregående skole etter den nye læreplanen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet (K06) ble

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Foreldremøte - Fagvalg 2016

Foreldremøte - Fagvalg 2016 Foreldremøte - Fagvalg 2016 Valg av programområde og programfag I løpet av januar/februar skal elevene velge programområde og programfag. Programområder: 1. Realfag 2. Språk, samfunnsfag og økonomi Programfag:

Detaljer

Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010

Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010 Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010 Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2010, lærere Spørsmålene i undersøkelsen under skal gi oss noe informasjon om status i gjennomføringen

Detaljer

ÅRSPLAN Trinn: 8. klasse Lærer: Rune Johansen Læreverk: Underveis (ny utgave 2007), Gyldendal Undervisning

ÅRSPLAN Trinn: 8. klasse Lærer: Rune Johansen Læreverk: Underveis (ny utgave 2007), Gyldendal Undervisning Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-17 Fag: Samfunnsfag Trinn: 8. klasse Lærer: Rune Johansen Læreverk: Underveis (ny utgave 2007), Gyldendal Undervisning Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer