Ny Giv i vidaregåande opplæring!

Transkript

1 Bergen Ny Giv i vidaregåande opplæring! Utdjupande kommentarar i samband med fylkesbudsjettet for I Hordaland fylkeskommune er det no i gang eit omfattande arbeid med å redusera fråfallet i vidaregåande opplæring. Prosjektet Ny Giv er eit nasjonalt prosjekt med føremål å redusera fråfallet i vidaregåande opplæring. Utdanningsforbundet Hordaland er ein svært aktiv medspelar for å driva fram dette prosjektet. Det har alt kome mange gode innspel og framlegg til tiltak som kan gjera at fleire fullfører. Prosjektgruppene er i arbeid, mange gode tiltak er lanserte, og fleire er i emning. Me har stor tru på dette arbeidet. Hordaland har også tidlegare kunna syna til svært gode resultat på dette området samanlikna med andre fylke, ikkje minst etter at ein i si tid valde å bruka pengar på å innføra ei unik ordning med elevinspektørar. Det er også avgjerande for å lukkast at lærarane, som veit kor skoen trykkjer, må koma til orde. Den kunnskapen folk på golvet har tileigna seg gjennom årelang praktisk erfaring må også vera ein del av grunnlaget for gode vedtak. Lærarane må difor lyttast til når dei til tider syner fram uheldige eller utilsikta resultat av politiske vedtak i fortida. Dersom fylkespolitikarane ønskjer å lukkast, må dei også vera villige til å prioritera dette arbeidet gjennom å gje ekstraløyvingar når det må til, sjølv i ei tid der det nasjonale mantraet helst er å satsa intensivt på samferdsle. Og me må ta vare på det gode konstruktive samarbeidet som no er i god gjenge, gjennom gode dialogar. Den faglege vurderinga og dei profesjonelle råda som skal hjelpa fylkespolitikarar til å fatta kloke vedtak, kjem såleis både frå fagavdelinga på fylket, og frå praktikarane i skulestova. Me vil her særleg peika på nokre av tiltaka, og peika på kva som må gjerast få å få desse til å verka etter intensjonane. Me vil her trekkja fram sju heilt sentrale tiltaksområde som må ha særleg fokus under budsjett-behandlinga. Nokre av tiltaka krev ekstra ressursar, og desse må sikrast gjennom ei budsjettering som tek omsyn til dei konkrete og høgst reelle behova her. Når ein budsjetterer innafor offentleg sektor, kan den bedriftsøkonomiske tilnærminga skugga for det vesentlege i politikken; å sjå sin sektor om ein del av eit heile. Det som i eitt rekneskap tek seg godt ut som effektivisering og innsparing, finn ein att i andre rekneskap som auka utgifter. Samfunnsøkonomisk kan ei innsparing i utdanningsektoren bety auka offentlege utgifter. Fråfall i vidaregåande opplæring er eit slikt felt, og det er difor me her legg så mykje vekt på denne storsatsinga. Ny Giv i vidaregåande opplæring! Side 1

2 Betre samarbeid mellom ungdomsskulen og den vidaregåande skulen Både erfaringar frå praksisfeltet, som skulane kan melda om, og frå forsking, tilseier at betre samarbeid, betre rådgjeving på ungdomsskulane og gode overgangar mellom skuleslaga vil ha god effekt. I mange næromåde/bydelar har skular fått etablert eit systematisk og konstruktivt samarbeid. Me ser alt i dag at dette gjev resultat. Dette arbeidet må sjølvsagt halda fram og vidareutviklast i tråd med tidlegare vedtekne strategiplanar her i fylket. Me må likevel peika på nokre hindringar i dette arbeidet. Ein biverknad av det karakterbaserte frie skulevalet er at samarbeidet mellom ungdomsskulen og den vidaregåande skulen ikkje alltid vert like enkelt. I staden for eit tett samarbeid med ungdomsskolane i nærområdet til den vidaregåande skulen, må den vidaregåande skulen i dag forhalda seg til svært mange ungdomsskolar på same tid. Inntaksmodellen fører også til at mange elevar får lang reiseveg, og for enkelte, ikkje minst skuletrøytte, er som kjent hybeltilveret i ein turbulent ungdomstid vanskeleg å takla, når den sosiale kontrollen heimanfrå og den tette oppfølginga ikkje alltid er like lett å få til. Dette er ein medverkande årsak til større fråfall. Betre oppfølgingsressursar til skular med låge inntakspoeng Ein veit at skular med låge inntakspoeng har fleire elevar med rett til særskilt tilrettelegging. Dessutan er erfaringa at det er mykje underrapportering, og at det blir avdekt store behov gjennom kartlegginga. Det tyder at behova for støtte er større enn det er midlar til på desse skulane. Slike skular bør difor sikrast betre føresetnader for å lukkast gjennom ei ordning med ekstra ressurs til skular med låge inntakspoeng, noko me også peika på i budsjettuttalen vår dei siste to åra. Eit anna viktig poeng er at det må utarbeidast rutinar for oppfølging etter ei kartlegginga. Kartlegging og testar er ikkje noko sesam-sesam i seg sjølv. Det kan både identifisera problem og såleis vera med på å realisera prinsippet om tilpassa opplæring, det kan både motivera og demotivera. For svake elevar er kartlegging ei utfordring i seg sjølv, spesielt dersom dei er vande til å mislukkast fagleg. Viss elevar får vite at dei gjer det dårleg, utan at noko særskilt blir gjort i høve til dette, verkar kartlegginga berre nedbrytande. Eit konkret oppfølgingstiltak, som Utdanninsforbundet har foreslått i arbeidsgruppene for fråfallsprosjektet, er eit intensivkurs for dei som har for dårlege kunnskapar til å klare å følgje undervisninga i grunnleggande fag som matematikk, norsk og engelsk. Eit slikt prøveprosjekt er mellom anna gjort ved Ole Vig vgs. i Trøndelag, og her kan ein henta gode erfaringar. Betre yrkesretting av fellesfaga og meir praktisk tilnærming Etter dei to siste reformene (Hernes i 94, Clemet i 06), er den aukande teoretiseringa av yrkesutdanninga, ( som det sjølvsagt også finst argument for,) ei av dei viktigaste årsakene til auka fråfall. Altfor ofte tenkjer ein at den kunnskapen ein først og fremst treng meir av i det såkalla kunnskapssamfunnet, er den teoretiske kunnskapen. Då gløymer ein lett at det også i Ny Giv i vidaregåande opplæring! Side 2

3 eit moderne samfunn finst mykje erfaringsbasert praktisk kunnskap som både arbeidslivet og samfunnet må ta vare på, slik kunnskap som tidlegare generasjonar til alle tider har overført til nye tider og til dei nye generasjonane. Difor er det heilt på sin plass at det no er ein brei nasjonal debatt om korleis ein skal gje auka status til den praktiske kunnskapen, både ved å gje meir rom for praktiske og estetiske fag i ungdomsskulen, og gjera den teoretiske kunnskapen som alle treng, meir relevant, meir konkret og meir praktisk. Teori er ikkje utan vidare noko anna enn praksis. Teori kan sjåast på som eit svar på eit konkret, gjerne praktisk, problem. Mange som byrjar på yrkesfag har ei sterk interesse for praktiske fag. Dei som slit med teori på ungdomsskulen, ser såleis med rette fram til å ta ei utdanning der dei kan bruka den kompetansen dei på eiga hand har skaffa seg, endeleg kan verdsetjast. Den motivasjonen dei har med seg, er det viktig å ta vare på. Det er også eksistensielt viktig for eit ungt menneske å få styrka sjølvtillit og anerkjenning. for mange kanskje etter ei skuletid med mange faglege nederlag. I mars i år la tidlegare statsråd Gudmund Hernes fram FAFO-rapporten Gull av gråstein - om fråfall i vidaregåande skule. Hernes nyttar rett nok - ikkje uventa - høvet til å løfta fram kvalitetane ved Reform94. Som eit resultat av denne byrjar i dag meir enn 95 % på vidaregåande utdanning rett etter ungdomsskulen, og nærare 85 % av dei vaksne hadde i 2008 fullført vidaregåande utdanning. Medan 30 % fullførte ei treårig vidaregåande opplæring før reforma, er det minst 60% som fullfører løpet på rimeleg tid no. Dei skremmande tala er ifølgje rapporten at 1/3 fell frå, og framtidsbiletet vert endå mørkare dersom Statistisk Sentralbyrå har rett i at berre 3,5 % av jobbane i 2025 vil vera for ufaglærte. Denne oppfatninga kan det nok stillast mange spørsmål ved, men lønsnivået for ufaglærte er mange land svært lågt, så det er også i eit nasjonalt framtidsperspektiv viktig at så mange som mogleg får relevant fagkompetanse gjennom utdanningsløpet, og at færrast mogleg sluttar før dei har oppnådd dette. Rapporten peikar på noko så materielt som at det finst utdatert og gammalt irrelevant utstyr i fleire av yrkesfaga, og meldinga oppmodar difor Kunnskapsdepartementet til å påleggja fylkeskommunane å foreta ei kartlegging av utstyrssituasjonen for vidaregåande opplæring og følgja dette opp slik at utstyr og undervisningsmateriell er oppdatert. Det er ikkje noko poeng i at Hordaland fylkeskommune skal venta på eit slikt pålegg. Me treng slike opplysningar i arbeidet med fråfallsspørsmåla no. Skulane i Hordaland har alt spart og kan framleis spare - mykje pengar på å slå saman yrkesfagklassar i teorifag. Dette åtvarar vi på det sterkaste imot. Samanslåing av klassar, til dømes frisørar og bilmekanikarar, som Hernes nyttar som døme, gjer yrkesrettinga av teorifaga svært vanskeleg. Dette kan verka direkte demotiverande på elevar anten dei slit eller ikkje, og i realiteten verkar denne uheldige praksisen saboterande på det gode arbeidet mange skular gjer for å redusera fråfallet. Rapporten Gull av gråstein understrekar kor avgjerande det er å endra denne praksisen, og peikar på det ein eigentleg gjer, for det første er å redusera kvaliteten på opplæringstilbodet, dinest flytta utgiftene til andre offentlege budsjettområde, og til slutt faktisk også auka dei totale samfunnsmessige kostnadene. Ny Giv i vidaregåande opplæring! Side 3

4 Når det gjelder videregående opplæring, har man former for finansiering og lokal maksimering som kan undergrave elevenes læring og som i tillegg lett fører til mistolkning av hvilke evner de har. Mer enn det: en etat som gjør det fornuftige i forhold til sitt budsjett, kan velte kostnader over på en annen.( ) For å spare penger har en rekke fylker slått sammen yrkesfagklasser som «likner hverandre» eller som skal ha undervisning i de «samme fag», for eksempel engelsk. Legesekretærer og frisører kan da komme i samme klasse uten at det er noe substansielt faglig fellesskap til stede. For eksempel vil en elev som skal bli sykkelreparatør kunne ha bruk for engelske gloser som Calipher brake, mudguard, cogset og spokes, en som skal bli murer kunne ha bruk for gloser som stretcher, header, frog og English bond, en som skal bli legesekretær og skal ta imot en engelsktalende pasient kan ha bruk for termer som strep throat, sprained ankle, jaundice eller Lyme s disease.( ) ( )jo mer man slår klasser sammen på tvers av yrkesfag, desto vanskeligere blir yrkesretting av undervisningen. Da øker også risikoen for at elevene taper interessen for fellesfaget fordi det ikke oppleves som relevant for det yrket de skal inn i. Det kan i sin tur føre til at både ferdighetene og de faglige prestasjonene faller. Betre integrering i klassane Forsking har vist at elevar greier seg betre når dei er integrert i klassar, framfor å ha spesialundervisning i eigne grupper. Dette har ført til at innleiande grunnkurs er lagt ned, det same gjeld også 8-gruppene. Når desse elevane vert integrert i ordinære klassar, treng dei sjølvsagt å ha dei rettmessige ressursane med seg inn i klassane. Dette vert i for liten grad gjort, og elevane får ikkje den hjelpa dei har krav på. For elevar som treng hjelp av fagleg karakter, er ikkje assistenthjelp tilstrekkeleg. Dei har ikkje den faglege kompetansen som er naudsynt i vidaregåande skule. Mykje av assistentbruken ein har i dag burde vore erstatta av eit tolærarsystem. For elevar med diagnosar, til dømes Asberger eller ADHD, er det også naudsynt med tilrettelegging og råd frå spesialpedagogar. Denne faggruppa ser vi lite til i den vidaregåande skolen i dag. Her må innsatsen aukast. I sak om tilbodsstrukturen for HFK desember 2009, vart innleiande grunnkurs og dei såkalla 8-gruppene lagt ned. Desse elevane er no integrert i ordinære utdanningsprogram. For å kunne oppretthalda same kvalitet på tilbodet for desse, må ein auka tilskotet som no er på kr ,- per elev. Betre rammevilkår for bedriftene Bedrifter må få betre rammevilkår slik at det blir attraktivt for dei å ta imot lærlingar. Difor er det gledeleg at regjeringa fortset med auka lærlingetilskot i komande budsjettperiode. Ei viktig årsak til fråfall er mangel på læreplassar, og det er ikkje minst eit problem innafor offentlege sektor. Prinsipielt bør alle som ynskjer det, få eit slikt tilbod. I dag slit ein med å få bedrifter til å ta imot lærlingar, og her må bedriftene motiverast til å ta imot fleire. Påbygg vert ofte naudløysinga for mange elevar utan læreplass, men det er som me veit inga god løysing. Påbygg er krevjande og teoritungt. Her er det stort fråfall og mange som stryk til Ny Giv i vidaregåande opplæring! Side 4

5 eksamen. I Aust-Agder har ein hatt eit særskilt fokus på den mest utsette elevgruppa, og ein har sikra læreplass til desse som ein veit ville hatt problem med å få tak i læreplass. I dag slit ein med å finne praksisplassar til elevar i faget Prosjekt til fordjuping. Det kan ha si årsak i at det ikkje vert lagt til rette for at lærarane får følgje opp elevane når dei er ute i praksis. Då blir dei gjerne i staden nytta til anna undervisning på skolen. Bedrifter blir sitjande att med alt ansvaret for elevane, noe dei ikkje ynskjer eller har kapasitet til å ta seg av. Fylket er alt kjent med at verksemda Frank Mohn AS har sendt eit tydeleg og presist formulert brev der han peikar på det han meiner er manglande oppfølging frå skulane. Dette er viktig å ta tak i. Det må i større grad verta konstruktivt og nyttig for bedriftene, og ikkje sett på som eit problem. Det er viktig at møtet med arbeidslivet blir ei positiv oppleving for elevane, slik at dei ynskjer læreplass når den tid kjem. Det er også viktig at elevane blir følgt opp, slik at dei har moglegheit til å lukkast i arbeidet. Då blir det lettare for dei å skaffe seg læreplass sidan. Her må det sikrast at alle timar i faget Prosjekt til fordjuping må leggast ut til lærarane Me må i denne samanhengen diverre reagera på delar av innhaldet i Rundskriv 4/2010, som Opplæringsavdelinga sende ut til skulane i juni. Dette er rett nok eit rundskriv som ikkje handlar om fråfallsaka, men om arbeidstid for lærarar. Problemet er at det der diverre er kome inn nokre svært uheldige formuleringar som er relevant for fråfallsproblematikken. Her vert det antyda at oppfølginga av elevar i bedrifter har meir karakter av tilsyn enn undervisning. Det er svært uheldig, og kan lett gje inntrykk av at slik oppfølging er noko mindreverdig og på sida av det eigentlege opplæringstilbodet. Det er ikkje eit rett signal å senda til næringslivet. Yrkesopplæring og den nødvendige oppfølging av unge som er i praksis i bedrifter er sjølvsagt ein del av undervisninga. Ikkje minst er slik oppfølging av enkeltelevar nettopp tilpassa undervisning som tek utgangspunkt i kvart individ. Betre norskopplæring for minoritetsspråklege elevar I den svært grundige og fagleg solide utgreiinga, Mangfold og mestring (NOU 2010:7), som no er ute til høyring, er yrkesfagelevar med minoritetsspråkleg bakgrunn den gruppa som har størst fråfall i vidaregåande skole. Mangelfulle norskkunnskapar har uheldige ringverknader i alle fag. Det betyr at dei ofte slit fagleg, og mange av dei sluttar. Det er svært viktig at desse elevane får tilbod om ekstra norskundervisning. Forsking syner også at desse elevane er dei som har størst vanskar med å skaffe seg læreplass. Me reknar med at materialet frå denne utgreiinga vil vera eit viktig grunnlag for å setja i gang nye tiltak etter kvart som arbeidsgruppene arbeider vidare med fråfallsproblematikken. Betre rammevilkår for kontaktlærarane I Gudmund Hernes sin rapport Gull av gråstein er dei eit ord som går igjen, og det er oppfølging. Oppfølginga er først og fremst kontaktlæraren sitt ansvar. Med auka Ny Giv i vidaregåande opplæring! Side 5

6 arbeidsmengd og fleire elevar med krav om særskilt tilrettelegging, må kontaktlærarressursen aukast. Tett oppfølging av den enkelte elev er av mange trekt fram som ein av fellesnemnarane for tiltak med god effekt. I Utdanningslinja (Stortingsmelding 44) er tettare oppfølging eit av fleire innsatsområde for grunnopplæringa. Konkret handlar det i meldinga ikkje minst om overføring av informasjon frå ungdomstrinnet til vidaregåande opplæring, omtale av kontaktlæraroppgåvene og rådgjevingstenesta. Fleire forskingsarbeid syner kor viktig tett oppfølging er. Tilpassa opplæring kan hindra at ungdom i faresona sluttar, og at ein kan bringa mange av fram til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse (sjå til dømes Markussen 2008:31). Når det no i dei nærmaste åra skal satsast så tungt på eit felt som i dag kanskje er den aller største utfordringa for dette utdanningsnivået, er fallhøgda stor. Korkje fylkespolitikarar, opplæringsavdelinga, skulane, eller dei mange tilsette lærarane har råd til å mislukkast i dette arbeidet. Dette inneber at føresetnadene for å lukkast må tydeleggjerast, ikkje berre dei tiltaka som ikkje kostar pengar. Ei storsatsing har alltid budsjettmessige konsekvensar. Med venleg helsing UTDANNINGSFORBUNDET HORDALAND (sign) Mildrid Kronborg Økland Leiar vidaregåande opplæring (sign) Jon Severud Nestleiar vidaregåande opplæring Ny Giv i vidaregåande opplæring! Side 6