Vår dato: Vår referanse: 2013/93. SRY-møte
|
|
- Noah Holt
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Side 1 av 10 Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen E-post: ahb@utdanningsdirektoratet.no Tlf.: Vår dato: Vår 2013/93 Deres dato: Deres SRY-møte Dato: 19. april 2013 Sted: Thon Hotel Arena Lillestrøm SRY-sak Dokument Innstilling Vedlegg Oppfølging av NIFUs rapport Om potensialet for å få bedriftene til å ta inn flere lærlinger Til behandling SRY fatter vedtak etter diskusjon i møtet 1. Diskusjonstemaer til NIFU-rapporten 2. Punkter fra diskusjon i SRY om rapporten til NIFU i fellesmøtet Punkter fra diskusjon fra de faglige rådene om rapporten til NIFU i fellesmøtet Bakgrunn for saken På fellesmøtet mellom ledere og nestleder av faglige råd og SRY, la forskere fra NIFU frem rapporten Om potensialet for å få bedriftene til å ta inn flere lærlinger. I etterkant av presentasjonen var det en diskusjon av rapporten blant medlemmene av SRY som var tilstede. Saken settes opp i SRY-møte slik at medlemmene av SRY kan diskutere og komme frem til anbefalinger til Utdanningsdirektoratet. Dette er innspill direktoratet kan ta med seg i det kommende arbeidet med samfunnskontrakten om å øke antallet læreplasser. Vedlagt er forslag til diskusjonstemaer knyttet til rapporten som sekretariatet sendte ut i forkant av fellesmøtet. Punktene SRY-medlemmene kom fram til i fellesmøtet i diskusjonen av rapporten er også vedlagt sammen punkter fra de faglige rådene som har sendt inn sine punkter til sekretariatet. Rapporten til NIFU kan lastes ned her: Forslag til vedtak SRY fatter vedtak etter diskusjon i møtet.
2 Side 2 av 10 Vedlegg 1 Vår dato: Vår 2013/92 Deres dato: Deres Diskusjonstemaer til NIFU-rapporten Kultur: Mange sier at det ikke tar inn lærlinger fordi de ikke har tradisjon for det. Hvordan kan vi bygge tradisjon? Økonomi: Økonomiske virkemidler kan tas i bruk i jakten på nye lærebedrifter. De kan ha både positivt og negativt fortegn. Gulrot: øke lærlingtilskuddet, generelt eller spesielt for enkelte grupper/fag. Pisk: Fondsordningen i Danmark. Alle bedrifter må betale inn en avgift til et fond. Lærlingtilskuddet utbetales fra dette fondet. Tanken er at flere bedrifter vil ønske å delta i lærlingordningen når de likevel er med og betaler for den. I Danmark er andelen bedrifter som tar inn lærlinger, langt høyere enn i Norge (sett inn tall). Det sies at ordningen motvirker problemet med gratispassasjerer. Hvilke andre økonomiske virkemidler kan myndighetene ta i bruk for å redusere andelen gratispassasjerer? Rekruttering: En del av bedriftene NIFU har spurt sier at de ikke tar inn lærlinger fordi de ikke har fått tilbud om det. Vi vet at en del læreplasser står tomme fordi søkningen til fagene har gått ned. Hvordan kan vi få ungdommer til å velge yrkesfag? (spesielt fag som ikke er så populære)
3 Side 3 av 10 Vedlegg 2 Punkter fra diskusjon i SRY om rapporten til NIFU Om å bygge tradisjon: Dette er et spørsmål om hvordan vi kan sørge for at tradisjoner ikke forsvinner. Vi kan bruke organisasjonene til å sende budskapet. Et forsøk er å ha samlinger med de ulike helseforetakene/virksomhetene slik Spekter gjør det. Spekter har gått igjennom oppdraget om å øke lærlinginntaket der det har blitt diskutert hva som skal til. Drive erfaringsutveksling med bedrifter som er relativt like, og jobbe systematisk med dette. Få bedrifter som har lærlinger til å selge budskapet om viktigheten av å ha lærlinger til andre. Viktig samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Kunnskap er også viktig, er veldig liten kunnskap om fagopplæring. Mange bedrifter driver med internopplæring, særlig handel, og det er vanskelig å knytte dette til fagopplæring. Utfordringen er på bedriftsnivå, ikke bransjenivå. Viktig at bedriftene også ser verdien av at voksne tar fagbrev. I rapporten sies det også at det i tradisjonelle fagarbeiderbransjer er det fortsatt en del som ikke er lærebedrifter. Dette er ofte mindre bedrifter som etterspør mer hjelp. Den bistanden bør være lettere tilgjengelig, virker ikke som om det trengs store grep. Det er ofte mindre bedrifter som er usikre på om de kan ta inn lærlinger. Vi kan koble bedrifter med og uten lærlinger i et forum slik at de får en ekstra liten dytt til dette. Opplæringskontorene kan spille her en stor rolle. Finnes det andre fora der disse bedriftene kan møtes? Mange er medlemmer i bransjeorganisasjoner, er det noe å bruke? Aksjon lærebedrift er et eksempel. Slike grep kan fortsette for å få en liten dytt. Det å satse på fagopplæring lønner seg, dette må bli tydelig. Det er behov for et fylkeskommunalt forum som har ansvar for dialog med de ulike aktørene. I dag er det for enkelt å droppe, for fylkene. Om økonomiske forhold: Skal alle betale inn til en fond slik som i Danmark? Hva hvis bedriften er i en sektor der det ikke er relevant med fagarbeidere? Skal de betale? Er en mer universell ordning, men usikker om dette er veien å gå. En ting er å motivere, men det er heller behov for en større endring i bedriftene slik at det ikke er opp til enkelte ildsjeler. Lærlingordningen må forankres i bedriften, og bli en være en metode for å skaffe seg ansatte. Det er en fin måte å bli avskaffe en ansatt etter to år, en fin ordning å prøve ut en ansatt også. Det krever trykk fra bransjeorganisasjonene om at de må ta ansvar for å være lærebedrift.
4 Side 4 av 10 Partene har ønsket mange ganger økt læretilskudd. I diskusjonen av Reform 94 skulle bedriftene få like mye som det koster å ha en elev i skole. Dette gjelder særlig elever med spesielle behov. Finnes det andre incentiver for å stimulere og motivere til økt inntak av lærlinger? Økonomiske incentiver er et startpunkt, men kanskje ikke det viktigste. Offentlige anskaffelser kan det pålegges at bedriftene må være lærebedrifter? Et virkemiddel som kan brukes, også ved kjøp av leverandører. Et økonomisk incentiv for de private er kontrakter. Trolig ikke for de offentlige bedriftene og sektorene, de kjøper heller enn selger tjenester. Departementene som eiere kan sette krav om lærlinger, men da blir det en overstyring av bedriftene. Statsbygg har tatt den ballen og har begynt å innføre dette i sine kontrakter. Mange bedrifter sier lærlingtilskuddet er viktig, men sier også at økonomien ikke er det viktigste for å ta inn lærlinger. Er det de samme bedriftene som sier dette? De største bedriftene tar inn de fleste lærlingene, og for dem betyr ofte ikke økonomien så mye. Dette betyr mer for de mindre bedriftene. De store bedriftene har også en overordning forankring om å ta inn lærlinger enn de små. Ingen tro på pisk, heller gulrot. I Danmark har deres modell vart så lenge, men ingen god ide i Norge. Tror heller ikke fjerne arbeidsgiveravgiften spiller noen rolle, mer tro på å øke lærlingtilskuddet. Et fint økonomisk incentiv. En liten bedrift tar ofte større risiko ved å ta inn en lærling, og er større grad utsatt for økonomiske svingninger. Et tilskudd vil ikke bli så stor andel av økonomien. Vil virke bedre for mindre virksomheter enn for store. Det er fint med denne kartleggingen, selv om utvalget er lite. Det å utvikle denne type kunnskapsgrunnlag en sak for SRY? Er det en metode eller design som kan brettes ut videre? Kan vi bruke ressurser på å utvikle dette? SRY ha dette som sak i SRY-møtet Det er mindre behov for ufaglært arbeidskraft, større behov for faglærte. Dett vil vare i mange år. Større krav til kompetanse. Usikker hvor mange sektorer og hvilke som er truet av utenlandsk arbeidskraft. Vil være behov for fagarbeidere i fremtiden, og dermed lærlinger. Uten å endre økonomien, kan vi synliggjøre den verdiskapningen lærlinger gjør. Det finnes mye uvitenhet og myter. I noen fag oppleves også lærlinger som billig arbeidskraft og er en grunn til at visse bedrifter tar inn lærlinger.
5 Side 5 av 10 Vedlegg 3 Vår dato: Vår 2013/92 Deres dato: Deres Notater fra diskusjon om NIFU-rapport FRRM og FRHO Kultur: Mange sier at det ikke tar inn lærlinger fordi de ikke har tradisjon for det. Hvordan kan vi bygge tradisjon? Fagopplæring handler om læring gjennom mester svenn prinsippet. De gamle fagene som lenge har vært en del av fagopplæringa har høy tradisjon for å ta inn lærlinger, mens nyere fagområder sliter med å bygge tradisjon. Eksempler på nye fag er helsearbeiderfaget og industriell matproduksjon. Her har også bedriftene tatt inn få lærlinger. Samtidig ser gruppen at det har vært flere praksiskandidater innen disse fagene. Slik kan en forvente at bedriftene vil skifte fokus når de har utdannet egne ansatte. For å bygge tradisjon innen nye fagområder, er det viktig med representanter i bedriften som har kunnskap om fagutdanninga. Innen helse og oppvekst er dette en utfordring. Instruktør og faglig leder har ofte bakgrunn fra høyere utdanning, og det er vanskelig å bygge tradisjon når instruktører ikke har den faglige bakgrunnen selv. Men det er likevel ikke umulig å bygge tradisjon innen nye fag. Pølsemakerfaget er et eksempel på dette. Før R94 var det ikke tradisjon for fagutdanning innen denne bransjen, mens det i dag derimot er en sterk stolthet i faget. Tradisjon handler i stor grad om gruppetilhørighet, og det er stor merverdi for et fag der dette er til stede. I bedrifter som mangler kunnskap og erfaring fra fagutdanninga, er det også ofte en manglende strategi i lærebedriften om hva som er hensikten med å ta inn lærlinger. Nøkkelen for å bygge tradisjon er faglige ledere og instruktører med faglig bakgrunn, samtidig som hensikten med å være en lærebedrift må forankres hos ledelse. Gruppen mener Utdanningsdirektoratets etterutdanningsmateriell for fag- og yrkesopplæringa er et godt tiltak, men dette må bli mer synlig i bedriftene. Det er sjeldent tilbud om instruktøropplæring i bedriftene. Det har manglet en implementeringsstrategi, og det virker som om etterutdanningsmateriellet har stoppet opp i fylkeskommunene. Opplæringskontorene har fått en viktigere rolle for å rekruttere nye lærebedrifter. Det er stor variasjon i hvordan opplæringskontorene jobber, noen tar direkte del i opplæringen, mens andre jobber med rekruttering av nye lærebedrifter. Opplæringskontorenes arbeid krever ressurser, og økt lærlingtilskudd vil være et viktig virkemiddel for at de skal kunne utføre sitt arbeid og særlig knyttet til rekruttering. Økonomi: Økonomiske virkemidler kan tas i bruk i jakten på nye lærebedrifter. De kan ha både positivt og negativt fortegn. Gulrot: øke lærlingtilskuddet, generelt eller spesielt for enkelte grupper/fag. Pisk: Fondsordningen i Danmark. Alle bedrifter må betale inn en avgift til et fond. Lærlingtilskuddet utbetales fra dette fondet. Tanken er at flere bedrifter vil ønske å delta i lærlingordningen når de likevel er med og betaler for den. I Danmark er andelen bedrifter som tar inn lærlinger, langt høyere enn i Norge (sett inn tall). Det sies at ordningen motvirker problemet med gratispassasjerer. Hvilke andre økonomiske virkemidler kan myndighetene ta i bruk for å redusere andelen gratispassasjerer?
6 Side 6 av 10 Gruppen er positiv til en fondsordning etter modell fra Danmark. Med en fondsordning vil alle være med på spleiselaget. Bedrifter som ikke tar inn lærlinger nyttiggjør seg likevel av opplæringssystemet ved å ansette faglært arbeidskraft. Større bedrifter vil kunne tjene på en fondsordning da de tar inn flere lærlinger. Det positive med en fondsordning er at den som betaler i større grad bestemmer. I Danmark har bransjen større innflytelse på fagopplæring, mens bransjen i Norge har gitt fra seg ansvaret for opplæringen til utdanningsmyndighetene. En kan forvente motstand fra bedrifter som ikke tar inn lærlinger, men gruppen mener bedriftene likevel er kjent med tanken om en fondsordning. Det finnes allerede sammenlignbare ordninger for bedrifter i Norge innen andre områder. En innføring av fondsordningen i Norge bør likevel ikke erstatte det statlige lærlingtilskuddet, og heller anses som en tilleggsordning for å rekruttere flere lærebedrifter. Rekruttering: En del av bedriftene NIFU har spurt sier at de ikke tar inn lærlinger fordi de ikke har fått tilbud om det. Vi vet at en del læreplasser står tomme fordi søkningen til fagene har gått ned. Hvordan kan vi få ungdommer til å velge yrkesfag? (spesielt fag som ikke er så populære) Fylkeskommunene har ansvaret for rekruttering av nye lærebedrifter. Manglende råd og støtte fra fylkeskommunen er avgjørende for at mange bedrifter ikke tar inn lærlinger. Helsedirektoratet har hatt en rekrutteringskampanje rettet mot helsearbeiderfaget, men kampanjen har hatt begrenset effekt. En av hovedutfordringene innen denne sektoren er at lærlingene ikke får jobb etter endt utdannelse, de blir heller tilbudt små stillingsprosenter. Gruppen mener en nasjonal kampanje for å rekruttere til yrkesfagene, tilsvarende KDs vellykkede kampanjer for å rekruttere til førskole- og læreryrkene, kunne vært hensiktsmessig. Mange elever på yrkesfag velger påbygg for å ha mulighet til å være russ. Elevens valg på dette grunnlaget bør ikke undervurderes. Slik kan en viktig del i å rekruttere elever til å velge læretid framfor påbygg, være å gi alle som fullfører videregående opplæring mulighet til å bli russ. VOX har et prosjekt om fagbrev på jobb innen helsefagene, og dette har vært en suksess. Her fullfører kandidater hele opplæringen i bedrift. Dette er en modell som kan være overførbar til andre fagområder. Rekruttering av elever til yrkesfagene starter først på Vg1-nivå, og dette er for sent. Her må særlig bedriftene kjenne sin besøkelsestid, og særlig jobbe med rekruttering på ungdomsskolene. For mange elever kan to år i lære virke avskrekkende fordi de går ut i arbeidslivet alene. Gruppen nevnte to tiltak som kan bidra til å få disse elevene til å fullføre yrkesopplæringa. VIRKE har hatt er prosjekt om alver, lærere som følger eleven gjennom det fireårige løpet. Vennelærekontrakt elektrobransjen har gitt venner lærekontrakt på samme sted. Her kunne en også bygd opp en økonomisk incentivordning for bedriftene, der bedriftene får mer betalt jo flere lærlinger de tar inn. Økonomi bør også kobles tettere mot NAV, det er samfunnsøkonomisk gunstig å bruke pengene på utdanningssystemet framfor arbeidsmarkedstiltak.
7 Side 7 av 10 Vår dato: Vår Deres dato: Deres Diskusjonstemaer til NIFU-rapporten Innspill fra FRDH og FRSS Kultur: Mange sier at det ikke tar inn lærlinger fordi de ikke har tradisjon for det. Hvordan kan vi bygge tradisjon? Økonomi: Økonomiske virkemidler kan tas i bruk i jakten på nye lærebedrifter. De kan ha både positivt og negativt fortegn. Gulrot: øke lærlingtilskuddet, generelt eller spesielt for enkelte grupper/fag. Pisk: Fondsordningen i Danmark. Alle bedrifter må betale inn en avgift til et fond. Lærlingtilskuddet utbetales fra dette fondet. Tanken er at flere bedrifter vil ønske å delta i lærlingordningen når de likevel er med og betaler for den. I Danmark er andelen bedrifter som tar inn lærlinger, langt høyere enn i Norge (sett inn tall). Det sies at ordningen motvirker problemet med gratispassasjerer. Hvilke andre økonomiske virkemidler kan myndighetene ta i bruk for å redusere andelen gratispassasjerer? Rekruttering: En del av bedriftene NIFU har spurt sier at de ikke tar inn lærlinger fordi de ikke har fått tilbud om det. Vi vet at en del læreplasser står tomme fordi søkningen til fagene har gått ned. Hvordan kan vi få ungdommer til å velge yrkesfag? (spesielt fag som ikke er så populære) På fellesmøte ble ovennevnte problemstillinger presentert som grunnlag for gruppediskusjon mellom FRDH og FRSS. Rådene har følgende innspill til problemstillingene: Det må utvikles gode informasjonsverktøy for informasjon om ulike fag og tilgang på læreplass. For å skaffe nye lærebedrifter må ressurspersoner i fylkene engasjeres som fotsoldater for profilering av lærlingordningen. Nye lærebedrifter må fatte interesse for lærlingordningen gjennom «what s in it for me» salg av lærlingordningen. Karriereveiledning må styrkes. I dag er det avsatt ca 2,5 % rådgiverstilling pr 30 elever. Dette er alt for lite. Hvordan kan næringslivet involveres mer i yrkesveiledningen? Opplæringskontorenes rolle bør defineres tydeligere i regelverket. Kan opplæringskontorene benyttes i arbeidet med å skaffe nye lærebedrifter og profilere faget for skoleungdom? Det bør fokuseres videre på forskning omkring temaet Hvilke insitamenter bidrar til økt tilgang til læreplasser. Karriereveier fra fagbrev og inn mot høyere utdanning må etableres i alle utdanningsprogram (Y- veier) Fylkeskommunen må i større grad ta initiativ til felles møteplasser der lærebedrifter, skoler. Y- nemd, organisasjoner kan møtes for å drøfte ulike problemstillinger. Det bør fokuseres mer på Yrkesopplæringsnemndene som premissleverandør for tiltak knyttet til fag- og yrkesopplæring.
8 Side 8 av 10 Punkter fra diskusjon i FRMK og FRNA om rapporten til NIFU Diskusjonstemaer til NIFU-rapporten Kultur: Mange sier at det ikke tar inn lærlinger fordi de ikke har tradisjon for det. Hvordan kan vi bygge tradisjon? Overordnet kommentar: Umiddelbar oppfatning var at dette er vanskelig. Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon har generelt har ingen tradisjon for dette, selv om grafisk industri er et unntak (de har dog vært under nedbygging). Det er nødvendig å få markedsført at et fagarbeidernivå vil være bedre egnet enn høyskolebakgrunn for ulike konkrete oppgaver som skal løses. Med den nye reformen var det vanskeligere å ta inn lærlinger. Bransjene har selv ansvar for å tilrettelegge for å ta inn lærlinger. Eks. fotografer med en lang fagtradisjon, men selvstendige næringsdrivende som ikke ønsker konkurrenter mest beror det på holdninger. Opplæringsring i AVIS et eksempel det var lett å få det til fordi samarbeidet mellom bedrift og fagforening var der. Interessen for ordningen er til stede. Bortsett fra helse og oppvektsfag er det virksomheter som klarer seg selv. Det er mangel på tradisjoner og ikke størrelsen på bedrift som er det avgjørende. Bedrifter tenker økonomi. Innenfor medier og kommunikasjon er det få lærlinger. Opplæringskontorene er sentrale når det gjelder rekruttering, herunder å synliggjøre faget for elever. For eksempel har opplæringskontorer vært sentrale i utvikle filmbedrifter til lærebedrifter. Representantene for medier og kommunikasjon oppga seg som viktige forsvarere av den hybride ordningen, men balansen er skjev (5 prosent lærlinger). En så skjev balanse bidrar til at det ikke fungerer. Innenfor medier og kommunikasjon ønsker de å øke andelen som tar fagutdanning, fordi det vil være viktig for å påvirke andel som tar studiekompetanse. Naturbruk For naturbruk har det vært nyttig med opplæringsringer, ettersom dette skaper trygghet for bedrifter som tar inn lærlinger. Naturbruk med visse unntak har også hatt liten tradisjon for å ta inn lærlinger. Oppsummert er naturbruk en broket samling av mange fag med ulike tradisjoner. Naturbruk har ikke omfattet tradisjonelle lærefag. Fagene har snarere vært presentert som hobbyfag, med unntak av skogsmaskinfører. Tradisjonelt har landbruket vært basert på ufaglærte, med en arbeidsgiver som stod for nesten alt (med noe ufaglært ekstrahjelp). Hestefaget, som også sorterer innunder naturbruk, er et eksempel på et nytt fag som har en institusjon som står for mye praktisk, men som det er lite opplegg rundt. Selv om det kunne vært institusjoner som kunne tatt dem i mot (ridesenter, avl, stutteri etc.), så er de ikke modne for å ta inn lærlinger hestefaget presenteres som en annen vei til
9 Side 9 av 10 studiekompetanse. I tillegg er det mye enkelstående næringsdrivende. Et forslag er å etablere en opplæringsring i dette faget. Utover dette bør næringen selv ta tak i hvordan de vil organisere opplæring. Opplæringskontoret innenfor anleggsgartnerfaget styrer stort sett all rekruttering. Tradisjonen skyldes at næringen har organisert opplæringen selv på denne måten. Anleggsgartnerfaget er lettere «å selge inn» som klassisk lærefag enn hestefaget. Hovslagerfaget er nå i vekst behov for stykker (et ikke bekreftet anslag). Veksten henger sammen med oppgangen i antall hester. Oppfatningen er at næringen har vært flinke til å ta inn lærlinger i hovslagerfaget. Det er viktig å øke bevissthet hos næringslivet på at de må ha fagarbeiderkompetanse. Kunnskap, kompetanse og produktivitet må fortsatt basere fagopplæring på det. Økonomi: Økonomiske virkemidler kan tas i bruk i jakten på nye lærebedrifter. De kan ha både positivt og negativt fortegn. Gulrot: øke lærlingtilskuddet, generelt eller spesielt for enkelte grupper/fag. Pisk: Fondsordningen i Danmark. Alle bedrifter må betale inn en avgift til et fond. Lærlingtilskuddet utbetales fra dette fondet. Tanken er at flere bedrifter vil ønske å delta i lærlingordningen når de likevel er med og betaler for den. I Danmark er andelen bedrifter som tar inn lærlinger, langt høyere enn i Norge (sett inn tall). Det sies at ordningen motvirker problemet med gratispassasjerer. Hvilke andre økonomiske virkemidler kan myndighetene ta i bruk for å redusere andelen gratispassasjerer? Fond? Et fond vil fungere innenfor tradisjonstunge fag (som innenfor bygg og anlegg) hvor de må ha fagarbeidere. Men ikke der de strengt tatt ikke trenger fagarbeidere. Spesielt for medier og kommunikasjon vil det utløse diskusjon om bransjen ønsker fagarbeidere (eller ingen utdanning eller doktorgrad ). Naturbruk Innenfor anleggsgartner- og skogsmaskinførerfaget må de være faglærte. I 94- kontrakten som da la grunnlaget for lærlingordningen skulle de to årene godtgjøres. Utgiftene i skolen har imidlertid økt, men ikke lærlingtilskuddet (tilsvarende det det koster å ha lærlingen i skole). Man bør ikke se utelukkende på fagopplæringen som et ungdomsfenomen må også inkludere voksne (andelen praksiskandidater er høy). En fondsordning for voksnes opplæring kan være en idé (de utover ungdomsrett). I gruppen bemerket de paradokset at det for eksempel er vanskeligere å bli rørlegger når du er 30 år enn lege. Kommer du inn på medisinstudiet som voksen får du utdanningen din gratis. Konklusjon For etablerte lærebedrifter er fond et alternativ, men ikke for de som ikke har tradisjon for det. Her må man skille mellom bransjer. Lærlinger bidrar også til bedriften, blant annet med mye digital kompetanse - man bør øke forståelsen for det. I Danmark er det også fond for etter- og videreutdanning (metall), og man beholder folk på den måten. Rekruttering: En del av bedriftene NIFU har spurt sier at de ikke tar inn lærlinger fordi de ikke har fått tilbud om det. Vi vet at en del læreplasser står tomme fordi søkningen til
10 Side 10 av 10 fagene har gått ned. Hvordan kan vi få ungdommer til å velge yrkesfag (spesielt fag som ikke er så populære)? Medier og kommunikasjon: Man må gjøre det interessant for ungdom å være fagarbeider. Det er mange muligheter som er «bortgjemt» for ungdommen. Følgende vil være relevant: Foreldre må på banen, bedriftsbesøk på skolene og yrkesmesser. Naturbruk: Ikke markedsfør yrkesfag som hobby-tilbud. Store naturbruksskoler reklamerer med studiekompetansen, det er uheldig for yrkesfagene.
Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten
Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten
DetaljerGI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!
GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren
DetaljerSAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser
SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene
DetaljerVi trenger fagarbeidere
Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,
DetaljerSkaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT
Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder
DetaljerVidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering
Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det
DetaljerFylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015
Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Formidling og læreplasser 2014 Innledning I Nordland er det en overvekt av elever
DetaljerHva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?
Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet
DetaljerPer-Gunnar Sveen fylkesrådsleder
Saknr. 13/1019-1 Saksbehandler: Turid Borud Bruk av tiltaksmidler for styrking av fagopplæring i 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Tiltaksmidler
DetaljerFagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet
Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Fafo-seminar 7.mai 2010 Nye fag i tjenesteytende virksomhet Fagopplæring tradisjonelt i håndverksfagene,
DetaljerOppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft.
Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg KS Høstkonferanse 2015 Bodø, 14 oktober 2015 Samarbeid om utdanning Kjære samarbeidspartnere Takk for invitasjonen. Jeg er glad for å kunne være her og
DetaljerUtbildning Nord
Utbildning Nord 24.05.2016 Lærebrev 1871 mai 16 2 Vg1 strukturen * Teknikk og industriell produksjon * Elektrofag * Bygg- og anleggsteknikk * Restaurant- og matfag * Helse- og oppvekstfag * Design og håndverksfag
DetaljerLærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen
Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen
DetaljerBør skoletrøtt ungdom heller jobbe?
Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen
DetaljerHva vil det si å være lærebedrift?
Vilje gir vekst Hva vil det si å være lærebedrift? ROGALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelingen Seksjon for fag- og yrkesopplæring (Fagopplæringskontoret) Postboks 130 4001 STAVANGER Resepsjon Stavanger
DetaljerSamfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten
Samfunnskontrakt for flere læreplasser (2016 2020) Notat fra den nasjonale ressurs- og koordineringsgruppen til møtet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 7. mars 2017 1 Innledning Det er nå ett år siden
DetaljerSaknr. 12/ Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud. Handlingsplan for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark. Forslag til vedtak:
Saknr. 12/175-14 Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud Handlingsplan 2012-2015 for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark Forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Den framlagte Handlingsplan
DetaljerBruk av tiltaksmidler for styrking av fagopplæringen 2014
Saknr. 14/762-1 Saksbehandler: Turid Borud Bruk av tiltaksmidler for styrking av fagopplæringen 2014 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Yrkesopplæringsnemnda tilrår at
DetaljerSkaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT
Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Det aller beste med å ha lærlinger er at du er med å forme fremtidens fagarbeidere MYTER OG FAKTA OM DET
DetaljerHandlings plan for Opplæringskontoret i Stavanger kommune Sammen for en levende by. Er til stede - går foran skaper framtid
Handlings plan for Opplæringskontoret i Stavanger kommune 2015 2018 Sammen for en levende by Er til stede - går foran skaper framtid 1 Innledning Opplæringskontoret i Stavanger kommune har utarbeidet en
DetaljerFagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret
Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon
DetaljerIndikatorrapport 2017
Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange
DetaljerEndringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen
Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen Sture Berg Helgesen, avdelingsdirektør i Opplæringsavdelingen Bodø, 24. januar 2017 Diagnosen fra Meld.
DetaljerER DET DIN BEDRIFT VI SØKER?
Søker lærebedrift Flink, positiv og engasjert lærling søker læreplass hos bedrift. Bill. mrk Flink lærling Lærebedrift ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER? Behov for flere læreplasser Antall elever ved de videregående
DetaljerHospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen
Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Evalueringen av Kunnskapsløftet fag- og yrkesopplæringen SINTEF NIFU Fafo: Organisering, aktørenes roller
DetaljerVeileder for lærebedrifter i Agder
Veileder for lærebedrifter i Agder Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs og veiledning
DetaljerSamspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren
Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet
DetaljerPunkter i nasjonal kompetansepolitisk strategi. Spekters rapportering på oppfølging av strategien.
Punkter i nasjonal kompetansepolitisk strategi. Spekters rapportering på oppfølging av strategien. 1. Gode valg for den enkelte og samfunnet 1.1. Etablere et kompetansebehovsutvalg (KBU) bestående av forskere,
DetaljerYrkesopplæringsnemnda
Yrkesopplæringsnemnda Møteinnkalling Sted: Hedmark fylkeshus - møterom: Femunden 1. etasje Dato: 30.01.2014 kl. 0900-1400 Lunsj kl. 1130 Forfall meldes snarest til astrid.holm@hedmark.org eller tlf. 62
DetaljerInnspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen
DetaljerHøring - fagbrev på jobb
Journalpost:17/40140 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato Høring - fagbrev på jobb Sammendrag Kunnskapsdepartementet ber i denne høringen om høringsinstansenes synspunkter på en
DetaljerSamarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013
Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,
DetaljerStartpakke for Service og samferdsel
Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen
DetaljerVeileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014
Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs
DetaljerKva skjer? Nasjonal hospiteringssamling. Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015
Kva skjer? Nasjonal hospiteringssamling Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015 Hva skjedde? 1994 Reform 94 2004 Kunnskapsløftet Litt reform Sentrale utfordringer: Frafall og arbeidslivets
DetaljerFremtidens Kompetansebehov -sett fra arbeidslivets side
Fremtidens Kompetansebehov -sett fra arbeidslivets side Espen Lynghaug Samarbeidsrådet for yrkesopplæring SRY 8.April 2010 Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) SRY er et samarbeidsråd for partene i
DetaljerLærdommer fra forsøket med praksisbrev i arbeidslivet
Håkon Høst 23.09.2016 Lærdommer fra forsøket med praksisbrev i arbeidslivet NAVs inkluderingskonferanse Gardermoen Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og
DetaljerHANDLINGSPLAN. Vedlegg til. Regional samfunnskontrakt Agder
HANDLINGSPLAN Vedlegg til Regional samfunnskontrakt Agder 2016-2020 BAKGRUNN Regional samfunnskontrakt for Agder skal opprettholde og sikre rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. Fullført
DetaljerTENK FRAMTID, TENK LÆRLING
FAGOPPLÆRINGEN TENK FRAMTID, TENK LÆRLING Ungdom i Akershus vil gjerne jobbe i din bedrift Slik blir du lærebedrift Framtidens fagarbeidere Lærevillige medarbeidere Nye impulser Sikre rekrutteringen LÆRLING?
DetaljerProsjekt til fordypning sluttrapporten
Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet
DetaljerErfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011
Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble
DetaljerINFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER
INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER Foto: Thor-Wiggo Skille GRATULERER VELKOMMEN SOM LÆREBEDRIFT! Ved å ta inn lærling eller lærekandidat* i bedriften, gjør du en innsats, ikke bare for din bedrift, men
DetaljerSykehusene som lærebedrift - Hva innebærer det? Gardermoen Hilde Engvik
Sykehusene som lærebedrift - Hva innebærer det? Gardermoen 17.04.08 Hilde Engvik Innhold Hvorfor endringer i utdanningssystemet? Rammebetingelser for lærlingordningen Verdien av samarbeid med primærhelsetjenesten
DetaljerLærling og lærekandidat
investering tenker din bedrift på å ta inn lærling? samfunnsansvar utdanne framtidens fagarbeidere kreatvitiet Lærling og lærekandidat - en investering for framtiden Bli en lærebedrift! Østfold trenger
DetaljerInnlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.
Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye
DetaljerOpplæringskontorenes rolle i fremtidens yrkesfagutdanning! Lars-Erik Becken
Opplæringskontorenes rolle i fremtidens yrkesfagutdanning! 01.10.2016 Lars-Erik Becken Oppdragsgiver og oppdragstaker Oppdragsgiver: NHO Yrkesfag 2020 Oppdragstaker: Proba samfunnsanalyse Utredningsfirma
DetaljerFagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret
Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon
DetaljerStatus og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri
Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter
DetaljerHva vil det si å være lærebedrift?
Vilje gir vekst Hva vil det si å være lærebedrift? ROGALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelingen Seksjon for fag- og yrkesopplæring (Fagopplæringskontoret) Postboks 130 4001 STAVANGER Resepsjon Stavanger
DetaljerHandlings plan for Opplæringskontoret i Stavanger kommune Sammen for en levende by. Er til stede - går foran skaper framtid
Handlings plan for Opplæringskontoret i Stavanger kommune 2014 2017 Sammen for en levende by Er til stede - går foran skaper framtid 1 Innledning Opplæringskontoret i Stavanger kommune har utarbeidet en
DetaljerUngdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet
Håkon Høst 28-04-11 Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Hordaland fylkeskommune 28. april 2011 «Alt var bedre før. Særlig ungdommen» Før da kunne de som hadde forutsetninger for det ta
DetaljerRiksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar Dokument 3:12 ( )
Riksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar Dokument 3:12 (2015-2016) Finnmark fylkeskommune, 6.mars 2017 Halvor Bjørnsrud, seniorrådgiver, Riksrevisjonen Bakgrunn
DetaljerVelkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter
Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Nord- Trøndelag fylkeskommune Avdeling videregående opplæring Arne Jostein Vestnor Temaer for kurset: BLI KJENT MED GRUNNLEGGENDE ORGANISERING
DetaljerHva vil fremtiden bringe? Kristian Ilner, NHO
Foto: Jo Michael Hva vil fremtiden bringe? Kristian Ilner, NHO Hva er status? Pilene peker oppover, flere søker yrkesfag, flere søkere til læreplass blir formidlet og det blir totalt sett flere lærekontrakter
DetaljerVår dato: Vår referanse: 2011/118. SRY - møte
Side 1 av 9 Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Direkte tlf: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 12.4.2012 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 27. april
DetaljerInformasjon til bedrifter og rådgivere i skolene LÆRLINGSKOLEN I MO I RANA
Informasjon til bedrifter og rådgivere i skolene LÆRLINGSKOLEN I MO I RANA FORDELER FOR BEDRIFTEN Du kan velge lokal lærling og være med på å forme holdninger og utvikle ferdigheter og kompetanse for dine
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret
Oppfølging budsjett - redusere antall læreplasser Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Administrasjonsutvalget Formannskapet 30.04.2019 Kommunestyret 15.05.2019 Saksbehandler:
DetaljerIndikatorrapport 2015
Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall
DetaljerByggdrifterfaget veien videre. omtanke solidaritet samhold
Byggdrifterfaget veien videre omtanke solidaritet samhold Byggdrifterfaget Veien videre Byggdrifterfaget ble 15. januar 2013 vedtatt av kunnskapsdepartementet som eget lærefag innen fag- og yrkesopplæringen,
Detaljer5 Departementets forslag
Videregående opplæring Vår ref.: 201606938-94 LILLEHAMMER, 16. mai 2017 Høringssvar - Fagbrev på jobb. Frist 19.5.2017 Oppland fylkeskommune har gjennomgått og svart på de punktene departementet har ønsket
DetaljerYRKESFAG BNLs opplæringskonferanse 2017
YRKESFAG 2020 BNLs opplæringskonferanse 2017 1 Bakgrunn for Yrkesfag 2020 NHOs Kompetansebarometer viser at 60 prosent av bedriftene har behov for fagarbeidere de neste fem årene. Hver tredje bedrift har
DetaljerFag- og yrkesopplæringen: ny struktur tradisjonelle mønstre?
Fag- og yrkesopplæringen: ny struktur tradisjonelle mønstre? Forskningsrådets konferanse om Utdanning2020 og forskningsbehov i fag- og yrkesopplæring 8.april 2010 Grunnlag Innlegget bygger i stor grad
DetaljerVidereføring av hospiteringsordninger Oslo juni 2013
Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Oslo 10-11. juni 2013 Clarion Hotel Royal Christiania Avdeling for skoleutvikling Åge Risdal Større verdi: Gjennomgang av programmer og lærefag økt forskning
DetaljerVår dato: Vårreferanse : 2011/118
Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom
DetaljerHvem skal styre fagopplæringen? Fafo-frokost 24. november 2016 Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder
Hvem skal styre fagopplæringen? Fafo-frokost 24. november 2016 Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Hvorfor er partssamarbeidet viktig? Det bidrar til å sikre oppslutningen om lærlingordningen og bruken av
DetaljerSRY og de faglige rådene
SRY de faglige rådene Skaper morgendagens fagarbeidere e) f) d) c) b) a) Partsamarbeidet i fag- yrkesopplæringen De faglige rådene Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) er en del av partsamarbeidet
DetaljerUtviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2
16.11.2015 Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 Gjennomgangen av tilbudsstrukturen er hovedtemaet for utviklingsredegjørelsen 2015-2016. Utdanningsdirektoratet har bedt de faglige rådene om å levere
DetaljerDialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder
Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,
DetaljerNotat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:
Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund
DetaljerOVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012
OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen
DetaljerDET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat.
022247596 Kunnskapsdepartement 09:47:28 29-10 -2010 1 /5 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200905339-/KEM 28.10.2010 Oppdragsbrev
DetaljerEr det regler i loven som er uhensiktsmessige eller som det ikke er behov for? I tilfelle, hvilke?
Notat Samfunnspolitisk avdeling/lo/bs.06.03.19 Er det regler i loven som er uhensiktsmessige eller som det ikke er behov for? I tilfelle, hvilke? Vi oppfatter ikke at loven har uhensiktsmessig innhold
DetaljerOKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent
OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,
DetaljerNOKORT Nettverket av Opplæringskontor- og ringer i Troms 9386 Senjahopen. Høringsuttalelse Kompetanse 2010!
NOKORT Nettverket av Opplæringskontor- og ringer i Troms 9386 Senjahopen Høringsuttalelse Kompetanse 2010! I fag og yrkesopplæringa Troms har man helt fra gjennomføring av Reform-94 erfaring for at bedriftenes
DetaljerNytt fra fagopplæringen og status SRY-rapporten om y-nemndas rolle
Fag- og yrkesopplæring Nytt fra fagopplæringen og status SRY-rapporten om y-nemndas rolle Are Solli og Kristian Ilner 7. februar 2018 Relevante politiske prosesser Refleksjoner rundt tilbudsstrukturen
DetaljerNytt verktøy mot svart arbeid
Nytt verktøy mot svart arbeid SPLEISELAGET Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) jobber bl.a med holdningsskapende arbeid. SMSØ står bak Spleiselaget som hvert år møter over halvparten av alle elever i videregående
DetaljerHøringsnotat om Fagbrev på jobb
Høringsnotat om Fagbrev på jobb 0 Innhold Innledning... 1 2 Bakgrunnen for forslaget... 1 3 Gjeldende rett... 2 4 Departementets vurderinger... 3 5 Departementets forslag... 4 5.1 Bør ordningen gjelde
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune
Saksframlegg 10 ÅR MED REFORM 94 - NY STORTINGSMELDING NR.30(2003-2004) KULTUR FOR LÆRING - NYE UTFORDRINGER FOR FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 05/08459 Forslag til vedtak:
DetaljerOpplæringskontoret Fagarbeideropplæring for kommunesektoren i Finnmark. Vedtatt av Generalforsamling. 20. mai 1996 (revidert mai 2002)
OK Opplæringskontoret Fagarbeideropplæring for kommunesektoren i Finnmark Vedtatt av Generalforsamling 20. mai 1996 (revidert mai 2002) OPPLÆRINGSKONTORET, FOR OFFENTLIG SEKTOR FINNMARK, Postboks 253,
Detaljer-Torbjørn Røe Isaksen
FORSIDE MED BILDE «Arbeidet med digitalisering må sees i sammenheng med alt det andre arbeidet som blir gjort for å utvikle bedre barnehager og skoler. Det er lettere å få til når vi samler ressursene
DetaljerFaglig leder bør være tilstede på fagprøven, men man kan la lærlingen prøve seg som leder for sikkerhet på egen fagprøve
Gruppeoppgaver fagprøve Oppsummering Hensikten med å drøfte temaet fagprøve var å sette i gang prosesser rundt om i selskapene og prøvenemndene for å få fokus på at fagprøvene etter kunnskapsløftet i forhold
DetaljerVisjon Læring gir muligheter! Forretningsidé. Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn
Opplæringskontoret for offentlig sektor i Østfold Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé Læretid en positiv og utviklende opplevelse for alle! Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn
DetaljerEvaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012
Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner
DetaljerFaglig råd for restaurant- og matfag
Oslo, 26.1.2009 Høringsuttalelse NOU 2008:18 fra har lest og drøftet utredningen med stor interesse. Vi vil berømme utvalget for en grundig gjennomgang av norsk fag- og yrkesopplæring og sekretariatet
DetaljerHøring - Rapport fra arbeidsgruppe med forslag om endringer i opplæringslovens bestemmelser om fag- og yrkesopplæringen
Vår saksbehandler: Tor-Åge Brekkvassmo Direkte tlf: 23 30 12 40 E-post: tbr@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 14.09.2006 Deres dato: Vår referanse: 2006/3107 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks
Detaljer. Sak 10/2006 YON. Strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Bakgrunn for saken
. Sak 10/2006 YON Strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Bakgrunn for saken Det foreligger en forskningsrapport fra Fafo, Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen-kartlegging av kunnskapsstatus, ved
DetaljerDET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^ HORDALAND J TI.KESKOMMUN} : Adressater ifølgevedlagt liste Saknr.^lD
DetaljerStartpakke for Restaurant- og matfag
Startpakke for Restaurant- og matfag 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til det faglige rådet Faglig råd for restaurant og matfag leverte en god problembeskrivelse
DetaljerArbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold
Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de
DetaljerIndikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser
Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7
Detaljer2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge
Høringsnotat Forslag til endringer i opplæringsloven (utvidet rett til videregående opplæring for ungdom og rett til videregående opplæring for voksne som har fullført videregående opplæring i utlandet)
Detaljer31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland
REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR
DetaljerSLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012
Fra Faglig råd Teknikk og industriell produksjon (TIP) SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Vi viser til brev fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) av 30.11.11 hvor UDIR ber
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ÅRSBERETNING FOR OPPLÆRINGSKONTORET I STAVANGER KOMMUNE
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO AGN-15/6511-2 38367/15 09.04.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 21.04.2015 ÅRSBERETNING
DetaljerHøring - Fagbrev på jobb
1 Vår saksbehandler: Are Solli Vår dato: 18.05.2017 Vår referanse: 2017/81 Deres dato: 04.04.2017 Deres referanse: Jan Ellertsen Kunnskapsdepartementet Høring - Fagbrev på jobb Departementet har i brev
DetaljerVEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE
VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE Hvorfor ny modell for fagopplæring, og hva innebærer ? Avtale som ble inngått juni 2011 mellom
DetaljerStartpakke for Medier og kommunikasjon
Startpakke for Medier og kommunikasjon 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRMK Utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon er allerede i gang med en prosess,
DetaljerLærlingundersøkelsen 2012-2013
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen
DetaljerDeres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015
Opplæringskontorene i Nord-Trøndelag Selvstendige lærebedrifter Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015 Styrkingstiltak fagopplæring i bedrift 2015 Nord-Trøndelag
DetaljerVidere fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen
Utarbeidet av: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Notat Dato: 18.03.2015 Saksnummer: 2014/2309 Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen 1. Bakgrunn Et konkret forslag til organisering
Detaljer