Vår dato: Vår referanse: 2013/93. SRY-møte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vår dato: 25.2.2012 Vår referanse: 2013/93. SRY-møte 2 2013"

Transkript

1 Side 1 av 10 Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen E-post: Tlf.: Vår dato: Vår 2013/93 Deres dato: Deres SRY-møte Dato: 19. april 2013 Sted: Thon Hotel Arena Lillestrøm SRY-sak Dokument Innstilling Vedlegg Oppfølging av NIFUs rapport Om potensialet for å få bedriftene til å ta inn flere lærlinger Til behandling SRY fatter vedtak etter diskusjon i møtet 1. Diskusjonstemaer til NIFU-rapporten 2. Punkter fra diskusjon i SRY om rapporten til NIFU i fellesmøtet Punkter fra diskusjon fra de faglige rådene om rapporten til NIFU i fellesmøtet Bakgrunn for saken På fellesmøtet mellom ledere og nestleder av faglige råd og SRY, la forskere fra NIFU frem rapporten Om potensialet for å få bedriftene til å ta inn flere lærlinger. I etterkant av presentasjonen var det en diskusjon av rapporten blant medlemmene av SRY som var tilstede. Saken settes opp i SRY-møte slik at medlemmene av SRY kan diskutere og komme frem til anbefalinger til Utdanningsdirektoratet. Dette er innspill direktoratet kan ta med seg i det kommende arbeidet med samfunnskontrakten om å øke antallet læreplasser. Vedlagt er forslag til diskusjonstemaer knyttet til rapporten som sekretariatet sendte ut i forkant av fellesmøtet. Punktene SRY-medlemmene kom fram til i fellesmøtet i diskusjonen av rapporten er også vedlagt sammen punkter fra de faglige rådene som har sendt inn sine punkter til sekretariatet. Rapporten til NIFU kan lastes ned her: Forslag til vedtak SRY fatter vedtak etter diskusjon i møtet.

2 Side 2 av 10 Vedlegg 1 Vår dato: Vår 2013/92 Deres dato: Deres Diskusjonstemaer til NIFU-rapporten Kultur: Mange sier at det ikke tar inn lærlinger fordi de ikke har tradisjon for det. Hvordan kan vi bygge tradisjon? Økonomi: Økonomiske virkemidler kan tas i bruk i jakten på nye lærebedrifter. De kan ha både positivt og negativt fortegn. Gulrot: øke lærlingtilskuddet, generelt eller spesielt for enkelte grupper/fag. Pisk: Fondsordningen i Danmark. Alle bedrifter må betale inn en avgift til et fond. Lærlingtilskuddet utbetales fra dette fondet. Tanken er at flere bedrifter vil ønske å delta i lærlingordningen når de likevel er med og betaler for den. I Danmark er andelen bedrifter som tar inn lærlinger, langt høyere enn i Norge (sett inn tall). Det sies at ordningen motvirker problemet med gratispassasjerer. Hvilke andre økonomiske virkemidler kan myndighetene ta i bruk for å redusere andelen gratispassasjerer? Rekruttering: En del av bedriftene NIFU har spurt sier at de ikke tar inn lærlinger fordi de ikke har fått tilbud om det. Vi vet at en del læreplasser står tomme fordi søkningen til fagene har gått ned. Hvordan kan vi få ungdommer til å velge yrkesfag? (spesielt fag som ikke er så populære)

3 Side 3 av 10 Vedlegg 2 Punkter fra diskusjon i SRY om rapporten til NIFU Om å bygge tradisjon: Dette er et spørsmål om hvordan vi kan sørge for at tradisjoner ikke forsvinner. Vi kan bruke organisasjonene til å sende budskapet. Et forsøk er å ha samlinger med de ulike helseforetakene/virksomhetene slik Spekter gjør det. Spekter har gått igjennom oppdraget om å øke lærlinginntaket der det har blitt diskutert hva som skal til. Drive erfaringsutveksling med bedrifter som er relativt like, og jobbe systematisk med dette. Få bedrifter som har lærlinger til å selge budskapet om viktigheten av å ha lærlinger til andre. Viktig samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Kunnskap er også viktig, er veldig liten kunnskap om fagopplæring. Mange bedrifter driver med internopplæring, særlig handel, og det er vanskelig å knytte dette til fagopplæring. Utfordringen er på bedriftsnivå, ikke bransjenivå. Viktig at bedriftene også ser verdien av at voksne tar fagbrev. I rapporten sies det også at det i tradisjonelle fagarbeiderbransjer er det fortsatt en del som ikke er lærebedrifter. Dette er ofte mindre bedrifter som etterspør mer hjelp. Den bistanden bør være lettere tilgjengelig, virker ikke som om det trengs store grep. Det er ofte mindre bedrifter som er usikre på om de kan ta inn lærlinger. Vi kan koble bedrifter med og uten lærlinger i et forum slik at de får en ekstra liten dytt til dette. Opplæringskontorene kan spille her en stor rolle. Finnes det andre fora der disse bedriftene kan møtes? Mange er medlemmer i bransjeorganisasjoner, er det noe å bruke? Aksjon lærebedrift er et eksempel. Slike grep kan fortsette for å få en liten dytt. Det å satse på fagopplæring lønner seg, dette må bli tydelig. Det er behov for et fylkeskommunalt forum som har ansvar for dialog med de ulike aktørene. I dag er det for enkelt å droppe, for fylkene. Om økonomiske forhold: Skal alle betale inn til en fond slik som i Danmark? Hva hvis bedriften er i en sektor der det ikke er relevant med fagarbeidere? Skal de betale? Er en mer universell ordning, men usikker om dette er veien å gå. En ting er å motivere, men det er heller behov for en større endring i bedriftene slik at det ikke er opp til enkelte ildsjeler. Lærlingordningen må forankres i bedriften, og bli en være en metode for å skaffe seg ansatte. Det er en fin måte å bli avskaffe en ansatt etter to år, en fin ordning å prøve ut en ansatt også. Det krever trykk fra bransjeorganisasjonene om at de må ta ansvar for å være lærebedrift.

4 Side 4 av 10 Partene har ønsket mange ganger økt læretilskudd. I diskusjonen av Reform 94 skulle bedriftene få like mye som det koster å ha en elev i skole. Dette gjelder særlig elever med spesielle behov. Finnes det andre incentiver for å stimulere og motivere til økt inntak av lærlinger? Økonomiske incentiver er et startpunkt, men kanskje ikke det viktigste. Offentlige anskaffelser kan det pålegges at bedriftene må være lærebedrifter? Et virkemiddel som kan brukes, også ved kjøp av leverandører. Et økonomisk incentiv for de private er kontrakter. Trolig ikke for de offentlige bedriftene og sektorene, de kjøper heller enn selger tjenester. Departementene som eiere kan sette krav om lærlinger, men da blir det en overstyring av bedriftene. Statsbygg har tatt den ballen og har begynt å innføre dette i sine kontrakter. Mange bedrifter sier lærlingtilskuddet er viktig, men sier også at økonomien ikke er det viktigste for å ta inn lærlinger. Er det de samme bedriftene som sier dette? De største bedriftene tar inn de fleste lærlingene, og for dem betyr ofte ikke økonomien så mye. Dette betyr mer for de mindre bedriftene. De store bedriftene har også en overordning forankring om å ta inn lærlinger enn de små. Ingen tro på pisk, heller gulrot. I Danmark har deres modell vart så lenge, men ingen god ide i Norge. Tror heller ikke fjerne arbeidsgiveravgiften spiller noen rolle, mer tro på å øke lærlingtilskuddet. Et fint økonomisk incentiv. En liten bedrift tar ofte større risiko ved å ta inn en lærling, og er større grad utsatt for økonomiske svingninger. Et tilskudd vil ikke bli så stor andel av økonomien. Vil virke bedre for mindre virksomheter enn for store. Det er fint med denne kartleggingen, selv om utvalget er lite. Det å utvikle denne type kunnskapsgrunnlag en sak for SRY? Er det en metode eller design som kan brettes ut videre? Kan vi bruke ressurser på å utvikle dette? SRY ha dette som sak i SRY-møtet Det er mindre behov for ufaglært arbeidskraft, større behov for faglærte. Dett vil vare i mange år. Større krav til kompetanse. Usikker hvor mange sektorer og hvilke som er truet av utenlandsk arbeidskraft. Vil være behov for fagarbeidere i fremtiden, og dermed lærlinger. Uten å endre økonomien, kan vi synliggjøre den verdiskapningen lærlinger gjør. Det finnes mye uvitenhet og myter. I noen fag oppleves også lærlinger som billig arbeidskraft og er en grunn til at visse bedrifter tar inn lærlinger.

5 Side 5 av 10 Vedlegg 3 Vår dato: Vår 2013/92 Deres dato: Deres Notater fra diskusjon om NIFU-rapport FRRM og FRHO Kultur: Mange sier at det ikke tar inn lærlinger fordi de ikke har tradisjon for det. Hvordan kan vi bygge tradisjon? Fagopplæring handler om læring gjennom mester svenn prinsippet. De gamle fagene som lenge har vært en del av fagopplæringa har høy tradisjon for å ta inn lærlinger, mens nyere fagområder sliter med å bygge tradisjon. Eksempler på nye fag er helsearbeiderfaget og industriell matproduksjon. Her har også bedriftene tatt inn få lærlinger. Samtidig ser gruppen at det har vært flere praksiskandidater innen disse fagene. Slik kan en forvente at bedriftene vil skifte fokus når de har utdannet egne ansatte. For å bygge tradisjon innen nye fagområder, er det viktig med representanter i bedriften som har kunnskap om fagutdanninga. Innen helse og oppvekst er dette en utfordring. Instruktør og faglig leder har ofte bakgrunn fra høyere utdanning, og det er vanskelig å bygge tradisjon når instruktører ikke har den faglige bakgrunnen selv. Men det er likevel ikke umulig å bygge tradisjon innen nye fag. Pølsemakerfaget er et eksempel på dette. Før R94 var det ikke tradisjon for fagutdanning innen denne bransjen, mens det i dag derimot er en sterk stolthet i faget. Tradisjon handler i stor grad om gruppetilhørighet, og det er stor merverdi for et fag der dette er til stede. I bedrifter som mangler kunnskap og erfaring fra fagutdanninga, er det også ofte en manglende strategi i lærebedriften om hva som er hensikten med å ta inn lærlinger. Nøkkelen for å bygge tradisjon er faglige ledere og instruktører med faglig bakgrunn, samtidig som hensikten med å være en lærebedrift må forankres hos ledelse. Gruppen mener Utdanningsdirektoratets etterutdanningsmateriell for fag- og yrkesopplæringa er et godt tiltak, men dette må bli mer synlig i bedriftene. Det er sjeldent tilbud om instruktøropplæring i bedriftene. Det har manglet en implementeringsstrategi, og det virker som om etterutdanningsmateriellet har stoppet opp i fylkeskommunene. Opplæringskontorene har fått en viktigere rolle for å rekruttere nye lærebedrifter. Det er stor variasjon i hvordan opplæringskontorene jobber, noen tar direkte del i opplæringen, mens andre jobber med rekruttering av nye lærebedrifter. Opplæringskontorenes arbeid krever ressurser, og økt lærlingtilskudd vil være et viktig virkemiddel for at de skal kunne utføre sitt arbeid og særlig knyttet til rekruttering. Økonomi: Økonomiske virkemidler kan tas i bruk i jakten på nye lærebedrifter. De kan ha både positivt og negativt fortegn. Gulrot: øke lærlingtilskuddet, generelt eller spesielt for enkelte grupper/fag. Pisk: Fondsordningen i Danmark. Alle bedrifter må betale inn en avgift til et fond. Lærlingtilskuddet utbetales fra dette fondet. Tanken er at flere bedrifter vil ønske å delta i lærlingordningen når de likevel er med og betaler for den. I Danmark er andelen bedrifter som tar inn lærlinger, langt høyere enn i Norge (sett inn tall). Det sies at ordningen motvirker problemet med gratispassasjerer. Hvilke andre økonomiske virkemidler kan myndighetene ta i bruk for å redusere andelen gratispassasjerer?

6 Side 6 av 10 Gruppen er positiv til en fondsordning etter modell fra Danmark. Med en fondsordning vil alle være med på spleiselaget. Bedrifter som ikke tar inn lærlinger nyttiggjør seg likevel av opplæringssystemet ved å ansette faglært arbeidskraft. Større bedrifter vil kunne tjene på en fondsordning da de tar inn flere lærlinger. Det positive med en fondsordning er at den som betaler i større grad bestemmer. I Danmark har bransjen større innflytelse på fagopplæring, mens bransjen i Norge har gitt fra seg ansvaret for opplæringen til utdanningsmyndighetene. En kan forvente motstand fra bedrifter som ikke tar inn lærlinger, men gruppen mener bedriftene likevel er kjent med tanken om en fondsordning. Det finnes allerede sammenlignbare ordninger for bedrifter i Norge innen andre områder. En innføring av fondsordningen i Norge bør likevel ikke erstatte det statlige lærlingtilskuddet, og heller anses som en tilleggsordning for å rekruttere flere lærebedrifter. Rekruttering: En del av bedriftene NIFU har spurt sier at de ikke tar inn lærlinger fordi de ikke har fått tilbud om det. Vi vet at en del læreplasser står tomme fordi søkningen til fagene har gått ned. Hvordan kan vi få ungdommer til å velge yrkesfag? (spesielt fag som ikke er så populære) Fylkeskommunene har ansvaret for rekruttering av nye lærebedrifter. Manglende råd og støtte fra fylkeskommunen er avgjørende for at mange bedrifter ikke tar inn lærlinger. Helsedirektoratet har hatt en rekrutteringskampanje rettet mot helsearbeiderfaget, men kampanjen har hatt begrenset effekt. En av hovedutfordringene innen denne sektoren er at lærlingene ikke får jobb etter endt utdannelse, de blir heller tilbudt små stillingsprosenter. Gruppen mener en nasjonal kampanje for å rekruttere til yrkesfagene, tilsvarende KDs vellykkede kampanjer for å rekruttere til førskole- og læreryrkene, kunne vært hensiktsmessig. Mange elever på yrkesfag velger påbygg for å ha mulighet til å være russ. Elevens valg på dette grunnlaget bør ikke undervurderes. Slik kan en viktig del i å rekruttere elever til å velge læretid framfor påbygg, være å gi alle som fullfører videregående opplæring mulighet til å bli russ. VOX har et prosjekt om fagbrev på jobb innen helsefagene, og dette har vært en suksess. Her fullfører kandidater hele opplæringen i bedrift. Dette er en modell som kan være overførbar til andre fagområder. Rekruttering av elever til yrkesfagene starter først på Vg1-nivå, og dette er for sent. Her må særlig bedriftene kjenne sin besøkelsestid, og særlig jobbe med rekruttering på ungdomsskolene. For mange elever kan to år i lære virke avskrekkende fordi de går ut i arbeidslivet alene. Gruppen nevnte to tiltak som kan bidra til å få disse elevene til å fullføre yrkesopplæringa. VIRKE har hatt er prosjekt om alver, lærere som følger eleven gjennom det fireårige løpet. Vennelærekontrakt elektrobransjen har gitt venner lærekontrakt på samme sted. Her kunne en også bygd opp en økonomisk incentivordning for bedriftene, der bedriftene får mer betalt jo flere lærlinger de tar inn. Økonomi bør også kobles tettere mot NAV, det er samfunnsøkonomisk gunstig å bruke pengene på utdanningssystemet framfor arbeidsmarkedstiltak.

7 Side 7 av 10 Vår dato: Vår Deres dato: Deres Diskusjonstemaer til NIFU-rapporten Innspill fra FRDH og FRSS Kultur: Mange sier at det ikke tar inn lærlinger fordi de ikke har tradisjon for det. Hvordan kan vi bygge tradisjon? Økonomi: Økonomiske virkemidler kan tas i bruk i jakten på nye lærebedrifter. De kan ha både positivt og negativt fortegn. Gulrot: øke lærlingtilskuddet, generelt eller spesielt for enkelte grupper/fag. Pisk: Fondsordningen i Danmark. Alle bedrifter må betale inn en avgift til et fond. Lærlingtilskuddet utbetales fra dette fondet. Tanken er at flere bedrifter vil ønske å delta i lærlingordningen når de likevel er med og betaler for den. I Danmark er andelen bedrifter som tar inn lærlinger, langt høyere enn i Norge (sett inn tall). Det sies at ordningen motvirker problemet med gratispassasjerer. Hvilke andre økonomiske virkemidler kan myndighetene ta i bruk for å redusere andelen gratispassasjerer? Rekruttering: En del av bedriftene NIFU har spurt sier at de ikke tar inn lærlinger fordi de ikke har fått tilbud om det. Vi vet at en del læreplasser står tomme fordi søkningen til fagene har gått ned. Hvordan kan vi få ungdommer til å velge yrkesfag? (spesielt fag som ikke er så populære) På fellesmøte ble ovennevnte problemstillinger presentert som grunnlag for gruppediskusjon mellom FRDH og FRSS. Rådene har følgende innspill til problemstillingene: Det må utvikles gode informasjonsverktøy for informasjon om ulike fag og tilgang på læreplass. For å skaffe nye lærebedrifter må ressurspersoner i fylkene engasjeres som fotsoldater for profilering av lærlingordningen. Nye lærebedrifter må fatte interesse for lærlingordningen gjennom «what s in it for me» salg av lærlingordningen. Karriereveiledning må styrkes. I dag er det avsatt ca 2,5 % rådgiverstilling pr 30 elever. Dette er alt for lite. Hvordan kan næringslivet involveres mer i yrkesveiledningen? Opplæringskontorenes rolle bør defineres tydeligere i regelverket. Kan opplæringskontorene benyttes i arbeidet med å skaffe nye lærebedrifter og profilere faget for skoleungdom? Det bør fokuseres videre på forskning omkring temaet Hvilke insitamenter bidrar til økt tilgang til læreplasser. Karriereveier fra fagbrev og inn mot høyere utdanning må etableres i alle utdanningsprogram (Y- veier) Fylkeskommunen må i større grad ta initiativ til felles møteplasser der lærebedrifter, skoler. Y- nemd, organisasjoner kan møtes for å drøfte ulike problemstillinger. Det bør fokuseres mer på Yrkesopplæringsnemndene som premissleverandør for tiltak knyttet til fag- og yrkesopplæring.

8 Side 8 av 10 Punkter fra diskusjon i FRMK og FRNA om rapporten til NIFU Diskusjonstemaer til NIFU-rapporten Kultur: Mange sier at det ikke tar inn lærlinger fordi de ikke har tradisjon for det. Hvordan kan vi bygge tradisjon? Overordnet kommentar: Umiddelbar oppfatning var at dette er vanskelig. Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon har generelt har ingen tradisjon for dette, selv om grafisk industri er et unntak (de har dog vært under nedbygging). Det er nødvendig å få markedsført at et fagarbeidernivå vil være bedre egnet enn høyskolebakgrunn for ulike konkrete oppgaver som skal løses. Med den nye reformen var det vanskeligere å ta inn lærlinger. Bransjene har selv ansvar for å tilrettelegge for å ta inn lærlinger. Eks. fotografer med en lang fagtradisjon, men selvstendige næringsdrivende som ikke ønsker konkurrenter mest beror det på holdninger. Opplæringsring i AVIS et eksempel det var lett å få det til fordi samarbeidet mellom bedrift og fagforening var der. Interessen for ordningen er til stede. Bortsett fra helse og oppvektsfag er det virksomheter som klarer seg selv. Det er mangel på tradisjoner og ikke størrelsen på bedrift som er det avgjørende. Bedrifter tenker økonomi. Innenfor medier og kommunikasjon er det få lærlinger. Opplæringskontorene er sentrale når det gjelder rekruttering, herunder å synliggjøre faget for elever. For eksempel har opplæringskontorer vært sentrale i utvikle filmbedrifter til lærebedrifter. Representantene for medier og kommunikasjon oppga seg som viktige forsvarere av den hybride ordningen, men balansen er skjev (5 prosent lærlinger). En så skjev balanse bidrar til at det ikke fungerer. Innenfor medier og kommunikasjon ønsker de å øke andelen som tar fagutdanning, fordi det vil være viktig for å påvirke andel som tar studiekompetanse. Naturbruk For naturbruk har det vært nyttig med opplæringsringer, ettersom dette skaper trygghet for bedrifter som tar inn lærlinger. Naturbruk med visse unntak har også hatt liten tradisjon for å ta inn lærlinger. Oppsummert er naturbruk en broket samling av mange fag med ulike tradisjoner. Naturbruk har ikke omfattet tradisjonelle lærefag. Fagene har snarere vært presentert som hobbyfag, med unntak av skogsmaskinfører. Tradisjonelt har landbruket vært basert på ufaglærte, med en arbeidsgiver som stod for nesten alt (med noe ufaglært ekstrahjelp). Hestefaget, som også sorterer innunder naturbruk, er et eksempel på et nytt fag som har en institusjon som står for mye praktisk, men som det er lite opplegg rundt. Selv om det kunne vært institusjoner som kunne tatt dem i mot (ridesenter, avl, stutteri etc.), så er de ikke modne for å ta inn lærlinger hestefaget presenteres som en annen vei til

9 Side 9 av 10 studiekompetanse. I tillegg er det mye enkelstående næringsdrivende. Et forslag er å etablere en opplæringsring i dette faget. Utover dette bør næringen selv ta tak i hvordan de vil organisere opplæring. Opplæringskontoret innenfor anleggsgartnerfaget styrer stort sett all rekruttering. Tradisjonen skyldes at næringen har organisert opplæringen selv på denne måten. Anleggsgartnerfaget er lettere «å selge inn» som klassisk lærefag enn hestefaget. Hovslagerfaget er nå i vekst behov for stykker (et ikke bekreftet anslag). Veksten henger sammen med oppgangen i antall hester. Oppfatningen er at næringen har vært flinke til å ta inn lærlinger i hovslagerfaget. Det er viktig å øke bevissthet hos næringslivet på at de må ha fagarbeiderkompetanse. Kunnskap, kompetanse og produktivitet må fortsatt basere fagopplæring på det. Økonomi: Økonomiske virkemidler kan tas i bruk i jakten på nye lærebedrifter. De kan ha både positivt og negativt fortegn. Gulrot: øke lærlingtilskuddet, generelt eller spesielt for enkelte grupper/fag. Pisk: Fondsordningen i Danmark. Alle bedrifter må betale inn en avgift til et fond. Lærlingtilskuddet utbetales fra dette fondet. Tanken er at flere bedrifter vil ønske å delta i lærlingordningen når de likevel er med og betaler for den. I Danmark er andelen bedrifter som tar inn lærlinger, langt høyere enn i Norge (sett inn tall). Det sies at ordningen motvirker problemet med gratispassasjerer. Hvilke andre økonomiske virkemidler kan myndighetene ta i bruk for å redusere andelen gratispassasjerer? Fond? Et fond vil fungere innenfor tradisjonstunge fag (som innenfor bygg og anlegg) hvor de må ha fagarbeidere. Men ikke der de strengt tatt ikke trenger fagarbeidere. Spesielt for medier og kommunikasjon vil det utløse diskusjon om bransjen ønsker fagarbeidere (eller ingen utdanning eller doktorgrad ). Naturbruk Innenfor anleggsgartner- og skogsmaskinførerfaget må de være faglærte. I 94- kontrakten som da la grunnlaget for lærlingordningen skulle de to årene godtgjøres. Utgiftene i skolen har imidlertid økt, men ikke lærlingtilskuddet (tilsvarende det det koster å ha lærlingen i skole). Man bør ikke se utelukkende på fagopplæringen som et ungdomsfenomen må også inkludere voksne (andelen praksiskandidater er høy). En fondsordning for voksnes opplæring kan være en idé (de utover ungdomsrett). I gruppen bemerket de paradokset at det for eksempel er vanskeligere å bli rørlegger når du er 30 år enn lege. Kommer du inn på medisinstudiet som voksen får du utdanningen din gratis. Konklusjon For etablerte lærebedrifter er fond et alternativ, men ikke for de som ikke har tradisjon for det. Her må man skille mellom bransjer. Lærlinger bidrar også til bedriften, blant annet med mye digital kompetanse - man bør øke forståelsen for det. I Danmark er det også fond for etter- og videreutdanning (metall), og man beholder folk på den måten. Rekruttering: En del av bedriftene NIFU har spurt sier at de ikke tar inn lærlinger fordi de ikke har fått tilbud om det. Vi vet at en del læreplasser står tomme fordi søkningen til

10 Side 10 av 10 fagene har gått ned. Hvordan kan vi få ungdommer til å velge yrkesfag (spesielt fag som ikke er så populære)? Medier og kommunikasjon: Man må gjøre det interessant for ungdom å være fagarbeider. Det er mange muligheter som er «bortgjemt» for ungdommen. Følgende vil være relevant: Foreldre må på banen, bedriftsbesøk på skolene og yrkesmesser. Naturbruk: Ikke markedsfør yrkesfag som hobby-tilbud. Store naturbruksskoler reklamerer med studiekompetansen, det er uheldig for yrkesfagene.

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet

Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Fafo-seminar 7.mai 2010 Nye fag i tjenesteytende virksomhet Fagopplæring tradisjonelt i håndverksfagene,

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Nytt verktøy mot svart arbeid

Nytt verktøy mot svart arbeid Nytt verktøy mot svart arbeid SPLEISELAGET Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) jobber bl.a med holdningsskapende arbeid. SMSØ står bak Spleiselaget som hvert år møter over halvparten av alle elever i videregående

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé. Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn

Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé. Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn Opplæringskontoret for offentlig sektor i Østfold Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé Læretid en positiv og utviklende opplevelse for alle! Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn

Detaljer

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Håkon Høst 28-04-11 Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Hordaland fylkeskommune 28. april 2011 «Alt var bedre før. Særlig ungdommen» Før da kunne de som hadde forutsetninger for det ta

Detaljer

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 16.11.2015 Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 Gjennomgangen av tilbudsstrukturen er hovedtemaet for utviklingsredegjørelsen 2015-2016. Utdanningsdirektoratet har bedt de faglige rådene om å levere

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

Byggdrifterfaget veien videre. omtanke solidaritet samhold

Byggdrifterfaget veien videre. omtanke solidaritet samhold Byggdrifterfaget veien videre omtanke solidaritet samhold Byggdrifterfaget Veien videre Byggdrifterfaget ble 15. januar 2013 vedtatt av kunnskapsdepartementet som eget lærefag innen fag- og yrkesopplæringen,

Detaljer

Om lærlinger og lærlingordningen

Om lærlinger og lærlingordningen Om lærlinger og lærlingordningen - en veiledning for tillitsvalgte Forord For mange unge er læretida det første møtet med arbeidslivet, og LO vil bidra til at lærlingene opplever læretida som positiv og

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat.

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat. 022247596 Kunnskapsdepartement 09:47:28 29-10 -2010 1 /5 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200905339-/KEM 28.10.2010 Oppdragsbrev

Detaljer

ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER?

ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER? Søker lærebedrift Flink, positiv og engasjert lærling søker læreplass hos bedrift. Bill. mrk Flink lærling Lærebedrift ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER? Behov for flere læreplasser Antall elever ved de videregående

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

TENK FRAMTID, TENK LÆRLING

TENK FRAMTID, TENK LÆRLING FAGOPPLÆRINGEN TENK FRAMTID, TENK LÆRLING Ungdom i Akershus vil gjerne jobbe i din bedrift Slik blir du lærebedrift Framtidens fagarbeidere Lærevillige medarbeidere Nye impulser Sikre rekrutteringen LÆRLING?

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Notat Dato: 18.03.2015 Saksnummer: 2014/2309 Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen 1. Bakgrunn Et konkret forslag til organisering

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Fra Faglig råd Teknikk og industriell produksjon (TIP) SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Vi viser til brev fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) av 30.11.11 hvor UDIR ber

Detaljer

Lærling og lærekandidat

Lærling og lærekandidat investering tenker din bedrift på å ta inn lærling? samfunnsansvar utdanne framtidens fagarbeidere kreatvitiet Lærling og lærekandidat - en investering for framtiden Bli en lærebedrift! Østfold trenger

Detaljer

Startpakke for Restaurant- og matfag

Startpakke for Restaurant- og matfag Startpakke for Restaurant- og matfag 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til det faglige rådet Faglig råd for restaurant og matfag leverte en god problembeskrivelse

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Oppdraget «Udir skal gjennomgå tilbudsstrukturen på yrkesfaglige utdanningsprogram i samarbeid

Detaljer

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det?

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Godt, nok og sikkert drikkevann. Rene vannkilder. Hvordan sikrer vi dette i de neste planperioder for kommende generasjoner? Hvordan bli en lærebedrift?

Detaljer

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen En tilbudsstruktur med kvalitet og relevans Anita Østro og Kjetil Tvedt Norsk Industri Utreding av ny fag- og yrkesopplæring Et innhold

Detaljer

Status samfunnskontrakten

Status samfunnskontrakten Avdeling for fagopplæring Nettverkssamling vekslingsmodeller 13. oktober 2014 Status samfunnskontrakten Jan Tvedt, nestleder Målsettinger Antallet godkjente lærekontrakter skal øke med 20 pst. i 2015 i

Detaljer

VEDTEKTER FOR OPPLÆRINGSKONTORET FOR STATLIGE VIRKSOMHETER I OSLO OG AKERSHUS

VEDTEKTER FOR OPPLÆRINGSKONTORET FOR STATLIGE VIRKSOMHETER I OSLO OG AKERSHUS VEDTEKTER FOR OPPLÆRINGSKONTORET FOR STATLIGE VIRKSOMHETER I OSLO OG AKERSHUS 1 Navn Kontorets navn: Opplæringskontoret for statlige virksomheter i Oslo og Akershus, forkortet til OK stat. 2 Formål OK

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ÅRSBERETNING FOR OPPLÆRINGSKONTORET I STAVANGER KOMMUNE

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ÅRSBERETNING FOR OPPLÆRINGSKONTORET I STAVANGER KOMMUNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO AGN-15/6511-2 38367/15 09.04.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 21.04.2015 ÅRSBERETNING

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015 Opplæringskontorene i Nord-Trøndelag Selvstendige lærebedrifter Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015 Styrkingstiltak fagopplæring i bedrift 2015 Nord-Trøndelag

Detaljer

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet:

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Trevare og trelastbransjene i Hedmark er en betydelig samfunnsaktør med ca. 3200 årsverk og en samlet omsetning på ca. 4 mrd. Gjennomsnittsalderen på

Detaljer

Løft for yrkesfagene. (http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/100640?_ts=13d35246b20)

Løft for yrkesfagene. (http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/100640?_ts=13d35246b20) Løft for yrkesfagene Det trengs et løft for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Arbeiderpartiet vil forsterke politikken for fagutdanningene i Norge, og legger derfor frem flere konkrete forslag. Vi

Detaljer

Representantforslag 52 S

Representantforslag 52 S Representantforslag 52 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Giske, Marianne Aasen, Tone Merete Sønsterud, Christian Tynning Bjørnø og Martin Henriksen Dokument 8:52 S (2014

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen Kristian Ilner, NHO Avdeling kompetanse 2015 Foto:%Jo%Michael% NHO og fagopplæringen i tall! Norges største arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for næringslivet,

Detaljer

VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE

VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE Hvorfor ny modell for fagopplæring, og hva innebærer ? Avtale som ble inngått juni 2011 mellom

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren

Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren espen.lynghaug@nhomatogbio.no g@ g Tlf 97586495 Fagsjef kompetanse og fagopplæring g NHO Mat og Bio Skal ha ledende d kompetanse på: Bransjenes fremtidige kompetansebehov

Detaljer

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Læretiden i bedrift Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Kunnskapsløftet Med Kunnskapsløftet kom nye krav til skole og bedrift om innholdet i opplæringen: Nye

Detaljer

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted:

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

Søkere til læreplass

Søkere til læreplass Søkere til læreplass Erfaringer fra 2012 og nye søkere 2013 Kjetil Storeheier Norheim Formidlingsansvarlig Samfunnskontrakten Resultatmål: Antall godkjente lærekontrakter skal øke med 20% innen 2015 i

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^    ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^ HORDALAND J TI.KESKOMMUN} : Adressater ifølgevedlagt liste Saknr.^lD

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN YRKESFAGKONFERANSEN 2014 Gyldendal Fredag 4. april 2014 Lars Jakob Berg YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole SNU DEBATTEN

Detaljer

UTDANNINGSVALG Utdanningsvalg. Etterutdanning 2009-2010 2. kursdag.

UTDANNINGSVALG Utdanningsvalg. Etterutdanning 2009-2010 2. kursdag. UTDANNINGSVALG Utdanningsvalg Etterutdanning 2009-2010 2. kursdag. PROGRAM torsdag 22.10.09. 09.00-09.10 Åpning. Tanker etter siste samling. 09.10-11.00 Utdanningsvalg. Hvordan gjør vi det? Gode eksempler

Detaljer

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015 Trond Reinhardtsen Videregående opplæring 3-1 og 3-3 Rett til 3 års videregående opplæring (ikke plikt) Opplæringen skal føre frem til: Studiekompetanse

Detaljer

Høringssvar Februar 2009

Høringssvar Februar 2009 Høringssvar Februar 2009 NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida Med utredningen har utvalget foretatt en bred gjennomgang av fagopplæringa i Norge. Det er fremmet i overkant av 80, ulike forslag til tiltak

Detaljer

Faglig råd for restaurant- og matfags utviklingsredegjørelse 2015-2016 del 1

Faglig råd for restaurant- og matfags utviklingsredegjørelse 2015-2016 del 1 Vår saksbehandler: Benedicte Bergseng Vår dato: 09.10.2015 Vårreferanse: 2015/31 Deres dato: Deres referanse: Faglig råd for restaurant- og matfags utviklingsredegjørelse 2015-2016 del 1 Faglig råd for

Detaljer

Fagarbeider i bibliotek. Hva er nå det for noe?

Fagarbeider i bibliotek. Hva er nå det for noe? Fagarbeider i bibliotek Hva er nå det for noe? Fagarbeider i bibliotek Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet Samarbeidsråder for yrkesfagene- SRY Faglige råd Yrkesopplæringsnemnda i fylkene Prøvenemnder

Detaljer

Forholdet mellom utdanning og arbeidskarrierer i pleie og omsorg; kan fagskolen spille en rolle? Helse og omsorgskonferanse Bergen 7.

Forholdet mellom utdanning og arbeidskarrierer i pleie og omsorg; kan fagskolen spille en rolle? Helse og omsorgskonferanse Bergen 7. Forholdet mellom utdanning og arbeidskarrierer i pleie og omsorg; kan fagskolen spille en rolle? Helse og omsorgskonferanse Bergen 7. mars Foredragets grunnlag Forskning på utdanning og rekruttering til

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

Lærlinger og lærekandidater i kommunene

Lærlinger og lærekandidater i kommunene Fredagsmøte 8. august 05 Lærlinger og lærekandidater i kommunene Antall kontrakter i kommunene (pr. 4.08.5) KS: Målsetting lærling pr. 000 innbygger Kommune og innbyggertall Andebu - 5860 Hof - 34 Fag

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

Kvalitetsvurderingssystem og kvalitetsstyring i fag- og yrkesopplæringen

Kvalitetsvurderingssystem og kvalitetsstyring i fag- og yrkesopplæringen Håkon Høst 29-05-15 Kvalitetsvurderingssystem og kvalitetsstyring i fag- og yrkesopplæringen Noen funn fra studien av kvalitet i fag- og yrkesopplæringen 2012-2015 NIFUs årskonferanse 2015 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

Detaljer

Yrkesfagprogrammenes kopling mot arbeidslivet

Yrkesfagprogrammenes kopling mot arbeidslivet Håkon Høst 13.2.2014 Yrkesfagprogrammenes kopling mot arbeidslivet Rådgiversamling i Akershus fylkeskommune Prosjektet Hvordan er forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det arbeidslivet de retter

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

The missing link. Når skolen ikke leverer til arbeidslivets behov

The missing link. Når skolen ikke leverer til arbeidslivets behov Asgeir Skålholt The missing link. Når skolen ikke leverer til arbeidslivets behov Hva er problemet? 1. Få rekrutteres inn i næringen med fagkompetanse 2. Mange faller fra utdanningen av de som faktisk

Detaljer

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 SRY Formål: arbeide for kvalitet og utvikling av fag- og yrkesopplæringen Oppgaver: foreslå endringer i rammevilkårene

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

LÆRLINGORDNINGEN STYRINGSDOKUMENT (2009-2011)

LÆRLINGORDNINGEN STYRINGSDOKUMENT (2009-2011) LÆRLINGORDNINGEN STYRINGSDOKUMENT (2009-2011) INNHOLD: FORORD 1. Definisjoner 2. Målsettinger og roller 3. Økonomi 4. Ansattrepresentant 5. Årshjul for aktiviteter VEDLEGG Vedlegg A: Organisasjonskart

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Faglig leder bør være tilstede på fagprøven, men man kan la lærlingen prøve seg som leder for sikkerhet på egen fagprøve

Faglig leder bør være tilstede på fagprøven, men man kan la lærlingen prøve seg som leder for sikkerhet på egen fagprøve Gruppeoppgaver fagprøve Oppsummering Hensikten med å drøfte temaet fagprøve var å sette i gang prosesser rundt om i selskapene og prøvenemndene for å få fokus på at fagprøvene etter kunnskapsløftet i forhold

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

«Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre

«Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre «Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre Hva ligger i prosjektet? Videregående opplæring på arbeidsplassen er et forsøksprosjekt skal få ufaglærte i omsorgs- og barne- og ungdomsarbeidersektoren

Detaljer

Referat møte i Faglig råd for design og håndverk 18. & 19. april 2013

Referat møte i Faglig råd for design og håndverk 18. & 19. april 2013 Vår saksbehandler: Marianne Westbye Direkte tlf: 23 30 13 51 E-post: marianne.westbye@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 22.4.2013 Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: Til Rådsmedlemmer faglig

Detaljer

Så enkelt er det å ta inn lærlinger!

Så enkelt er det å ta inn lærlinger! 1 Bli godkjent lærebedrift 2 Finn lærlingen du ønsker 3 Inngå kontrakt og start med en lærling Kulde- og varmepumpemontør Så enkelt er det å ta inn lærlinger! Kulde- og varmepumpebransjen trenger fler

Detaljer

Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre. Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013

Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre. Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013 Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013 Evalueringen av Kunnskapsløftet fag- og yrkesopplæringen NIFU Tilbudsstruktur og

Detaljer

Fagbrev i idrettsanleggsfaget

Fagbrev i idrettsanleggsfaget Fagbrev i idrettsanleggsfaget Målet har vært å utdanne flere fagarbeidere i idrettsanleggsfaget Øke den formelle kompetansen til de som allerede arbeider med drift av ulike typer idrettsanlegg Målrettet

Detaljer