Saksframlegg. Saksb: Anders Breili Arkiv: HEIGB 0/0 14/ Dato:

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anders Breili Arkiv: HEIGB 0/0 14/ Dato: HØRINGSUTTALELSE: OMBYGGING AV DAM KROKEN I MESNAVASSDRAGET - NVE / NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT Vedlegg: 1. Søknad om planendring datert Samlet saksframstilling behandling i Planutvalget Brev fra Lillehammer kommune om lokal høring, datert Sammendrag av høringsuttalelser. Utrykte vedlegg: 5. Teknisk plan og arealdisponeringsplan, datert Høringsuttalelser Sammendrag: Damanlegget på Kroken tilfredsstiller ikke sikkerhetskravene i damsikkerhetsforskriften, og en plan for rehabilitering av damanlegget på Kroken ble godkjent av NVE i Eidsiva Vannkraft AS har i ettertid revurdert planene og sendt inn søknad om endringer til NVE. I forbindelse med endringssøknaden har kommunen blitt bedt om å sørge for lokal høring for å sikre at lokale interesser får mulighet til å bli gjort kjent med planene og å uttale seg. Saken var til behandling i Planutvalget hvor det ble gjort vedtak om å sende saken på lokal høring. Fristen for å komme med innspill eller merknader var Saken som forelegges Utvalg for plan og samfunnsutvikling utgjør Lillehammer kommunes uttalelse til søknaden som skal behandles av NVE. Bakgrunn: «Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg» stiller strengere krav til damsikkerhet enn tidligere. Eidsiva Vannkraft AS søkte derfor NVE om ombygging av eksisterende damanlegg i NVE godkjente detaljplan for miljø og landskap, samt tekniske planer Parallelt med dette ble saken lagt fram som orienteringssak for Formannskapet og som vedtakssak , hvor det ble gjort følgende vedtak: 1. Rådmannen bes om å etablere samarbeid med Eidsiva Energi vedrørende videre arbeid og prosess med rehabilitering av inntaksdam i Mesnaelva. 2. Detaljplanene både for midlertidig og permanent løsning legges fram for planutvalget og kommunestyret til endelig politisk behandling.

2 3. Lillehammer kommune ber NVE og Eidsiva om å oppdatere underlagsmaterialet med hensyn til friluftsliv, miljø og biologisk mangfold. Oppdatert materiell på dette legges fram til politisk behandling sammen med planene i pkt Rådmannen, i samarbeid med Eidsiva Energi, bes sørge for at det legges opp til bred informasjon og medvirkning underveis i dette arbeidet. 5. Oppstart av arbeidet med ny fyllingsdam utsettes til etter politisk behandling. 6. Gjennomføringen av detaljplanen for ny fyllingsdam må ut på offentlig høring der brukere, organisasjoner og innbyggere får mulighet til å avgi uttalelse. Formannskapet gjorde dermed sitt vedtak etter at søknaden formelt sett var godkjent av NVE. Selv om planene formelt sett var godkjent av NVE, valgte likevel Eidsiva Vannkraft AS med bakgrunn i det store lokale engasjementet i saken å utsette arbeidene og revidere planene. Planendringen som foreligger krever ny behandling hos NVE. I forbindelse med behandlingen av planendringen har NVE bedt Lillehammer kommune om å vurdere behovet for lokal høring. Etter behandling i planutvalget juni 2015 ble saken sendt på høring til lokale foreninger og organisasjoner, samt grunneiere som blir berørt. Fakta: Planene innebærer ombygging av dammen til en steinfyllingsdam med tetningsvegg i betong. Den nye dammen får økt høyde ved at tetningsvegg føres 70 cm over dagens kronehøyde i form av en betongskjerm. Hensikten med den økte høyden er å bedre sikre dammen mot overløp i forbindelse med store flommer i vassdraget. Ombygging innebærer ikke endringer i reguleringsvannstanden i Mesnaelva eller Krokflø, men i anleggsperioden vil det bli en midlertidig senkning av vannstanden i inntaksdammen for å kunne gjennomføre arbeidene. Endringene fra forrige arealdisponeringsplan godkjent i 2014 kan oppsummeres slik: Linjeføring av østre dam endret (øst for flomluke) mykes opp/avrundes. Linjen på ny dam på vestsiden av flomluke 1 flyttes ca. 4 meter inn i terrenget. Dette gir en mer naturlig trasé. Dagens tursti beholdes langs vannkanten. Dammen vest for flomluke 2 føres inn mot kollen bak gapahuken på odden. Området mellom odden og kollen avskoges og terrenget heves med overskuddsmasser. Eksisterende skogbunn fjernes og legges over fyllingen og tilplantes med trær. Endelig skisse over området på odden vil bli utarbeidet før arbeidene utføres. Det er en forutsetning for opparbeidelse av odden til område for friluftsliv og rekreasjon at Lillehammer kommune overtar driftsansvaret etter anleggsperioden. Masselager i anleggstiden etableres på et område på høyre side av adkomstvegen ned til flomlukene. Området er allerede avskoget. Før området tas i bruk blir de øverste massene lagt i ranker slik at de kan tilbakeføres når anlegget er ferdig. Eidsiva tar sikte på en avtale med grunneier om reetablering av skog på området. Opprinnelig var planen å bruke et tørrlagt område inne i dammen som lager for masser, men dette er dekket av torv som ikke egner seg som lager og kjøreareal. Det nye området som ligger nærmere hovedatkomsten vil også muliggjøre inntransport av sprengstein og grus før hovedarbeidene starter. Midlertidig kjøreveg mellom flomluke og eksisterende bru trekkes lenger sør. I utgangpunktet var planene å benytte eksisterende bru, men siden brua brukes til turformål vil det bli etablert midlertidig kryssing av Mesnaelva.

3 Eidsiva foreslår å etablere ny parkeringsplass på overskuddsmasser. Eidsiva har behov for sikker atkomst til dammen som ikke er sperret av parkerte bilder, og dette er noe av begrunnelsen for ny parkeringsplass. Ny parkering vil få noe økt kapasitet som utfartsparkering. Det er to alternativer til plassering av parkeringsplass: o Alternativ A (tegning 006 E05): Ny parkeringsplass langs kanalen og mellom kanalen og traseen for de gamle rørgatene til Mesna kraftverk. o Alternativ B (tegning 010 E02): 3-4 dekar nord for inntaket ved enden av kanalen. Parkeringsplassen får adkomst fra hovedvegen. Fra ny parkeringsplass bygges gangveg på sørvestsiden av inntakshuset som knyttes sammen med vegen langs kanalen. Arbeidene var i utgangspunktet planlagt startet i oktober 2015 og ferdigstilt i løpet av Ettersom Lillehammer kommune har fått utvidet frist for å komme med uttalelse og planendringen ikke er formelt godkjent av NVE er arbeidene utsatt. Saksgang Bygging og rehabilitering av anlegg for kraftproduksjon behandles etter energiloven, vannressursloven og tilhørende forskrifter hvor NVE er myndighet. For øvrig gjelder konsesjon for Mesnavassdraget av Tiltak som omhandler kraftverksanlegg behandles ikke etter plan- og bygningsloven, verken som byggesak, dispensasjon fra kommuneplanens arealdel eller som reguleringsplansak, og rehabilitering av dam faller derfor utenfor kommunens myndighetsområde. Ettersom planen for rehabilitering av dammen faller utenfor kommunens myndighetsområde, er kommunen primært å regne som høringspart. Kommunen er den som har best oversikt over lokale interesser og er derfor bedt av NVE om å vurdere lokal høring til grunneiere, brukere og lag og foreninger. Tiltak som ikke hjemlet i energiloven, vannressursloven eller lov om konsesjon, og som ikke er direkte knyttet til rehabiliteringen av dammen, slik som etablering av parkeringsplass og eventuell deponering av masser, vil være tiltak som må omsøkes og behandles etter plan- og bygningsloven separat. Lokal høring: Lillehammer kommune sendte saken på høring til berørte grunneiere og foreninger/organisasjoner. Høringsperioden var fra og med til Det har kommet en rekke innspill fra grunneiere, brukere av området, lag og foreninger og fra regionale myndigheter. Totalt har det kommet 51 uttalelser til saken. Det vises til vedlegg 4 for sammendrag av uttalelser. Saken som forelegges Utvalg for plan og samfunnsutvikling utgjør Lillehammer kommunes uttalelse til søknaden som skal behandles av NVE. Vurdering: Området rundt Kroken i Mesnaelva er et svært viktig tur- og rekreasjonsområde i Lillehammer sommer som vinter, og er av stor verdi som utgangspunkt for aktiviteter i tilgrensende områder, noe som understrekes av det store engasjementet i saken. Mange av innspillene som er kommet i forbindelse med den lokale høringen dreier seg om at tiltaket må konsekvensutredes med hensyn på naturmiljø og friluftsliv. Det hevdes også at kraftverksanlegget etter ombyggingen vil fremstå som vesentlig mer synlig enn i dag. Spesielt høyden på damkrona fremheves som noe som vil kunne bli skjemmende. Konsekvensutredning

4 Det er ikke gjennomført en konsekvensutredning for effekter på miljø/naturmiljø og friluftsliv i forbindelse med damrehabiliteringen, og felles for flere av uttalelsene som er kommet er et ønske om bedre utredning av konsekvenser av tiltaket. Ettersom tiltaket ikke er hjemlet i plan- og bygningsloven er det «Forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover» som regulerer i hvilken grad tiltaket skal konsekvensutredes. Det er NVE som er myndighet når det gjelder vurdering av krav om konsekvensutredning. Selv om tiltaket formelt sett ikke er konsekvensutredet med hjemmel i nevnte forskrift, er flere tema omtalt i den tekniske plansøknaden og arealdisponeringsplanen som ble utarbeidet i forbindelse med den opprinnelige søknaden om rehabilitering. I dette tilfellet er det ikke et spørsmål om tiltaket kan/skal gjennomføres, jf. krav etter «Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg», men om hvordan det kan gjennomføres avbøtende tiltak som reduserer negative virkninger for natur- og friluftslivet i anleggsfasen, og for det visuelle inntrykket av dammen etter rehabiliteringen. Administrasjonen mener likevel at det i slike saker er behov for å opplyse bedre rundt hvilke tiltak som formelt kreves konsekvensutredet ut fra gjeldende regelverk. Friluftsliv Selv om det tidligere er gjennomført naturinngrep i tilknytning til eksisterende kraftanlegg har fravær av nye inngrep og etablering av vegetasjon over tid gjort at området i dag fremstår av verdi for naturopplevelse, rekreasjon og friluftsliv, og som utgangspunkt for ferdsel videre innover vassdraget. Damrehabiliteringen vil kunne virke inn på opplevelsesverdien av området rundt Kanalen og Kroken slik det fremstår i dag, og det må så langt som mulig forsøkes å finne løsninger for å redusere det visuelle inntrykket av damrehabiliteringen. Administrasjonen støtter opp om at det bør brukes landskapsarkitekt i forbindelse med detaljutforming, og DNTs innspill om at en bør vurdere tildekking av inn og utside av dammen for å redusere det visuelle inntrykket. I forbindelse med damrehabiliteringen vil myrtorva som har etablert seg på østsiden av Krokflø bli fjernet. Her bør det vurderes om noe av torva og myrvegetasjonen kan legges tilbake langs kanten av dammen, noe som kan lette etablering av ny myrvegetasjon og dermed bidra til å minske det visuelle inntrykket av dammen. Biologisk mangfold Med hensyn på biologisk mangfold befinner de største verdiene langs Mesnavassdraget seg lenger innover langs vassdraget, på strekningen fra innenfor Krokflø og opp mot Mesnasaga. Ved siden av elvestrengen er det myr og sumpskogpartier og andre miljøer av stor verdi for biologisk mangfold, deriblant miljøer med viktig funksjon for flere rødlistearter. Administrasjonen ser nytten av en nærmere kartlegging av verdifulle miljøer langs Mesnavassdraget, men mener likevel det er tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å kunne fastslå at spesielt verdifulle naturtyper, miljøer og arter ikke vil bli berørt av inngrep i forbindelse med damrehabiliteringen på Kroken. Heller ingen av de andre offentlige myndighetene har påpekt store verdier mhp. biologisk mangfold i området som blir direkte berørt. Trasé for anleggsveg I forbindelse med den lokale høringen er det flere innspill som påpeker at anleggsveg bør være langs den gamle anleggsvegen nedenfor Kanalen, og ikke langs Kanalen. Slik administrasjonen oppfatter det, vil imidlertid den gamle anleggsvegen nedenfor Kanalen kreve en del opprusting for å kunne benyttes som anleggsveg. Administrasjonen mener likevel Eidsiva Vannkraft AS bør vurdere å begrunne dette nærmere, ikke minst fordi deler av vegen langs kanalen er lysløype. Uansett trasé for anleggsvegen inn mot Krokflø, må

5 skiløypa krysse vegen. Ved bruk av den øvre traséen vil skiløype måtte krysse anleggsvegen på bare ett punkt (ved bru over Kanalen), mens det ved bruk av den nedre vegen vil bli to kryssinger av vegen, deriblant på et punkt som kan være uoversiktlig. Damrehabiliteringen og arbeidene i Krokflø vil kunne gjøre området lite attraktivt i anleggsfasen, i tillegg til at parkeringsplassen ved enden av Kanalen vanskelig kan opprettholdes som utfartsparkering mens anleggsarbeidene pågår. Slik sett kan det være noe begrenset hvor viktig det vil være å legge til rette for atkomst langs Kanalen og ut til odden ved innløpet til Kanalen. Da odden ved innløpet til Kanalen kan være viktig for bruk av båt/kano innover vassdraget bør det likevel sikres at atkomst til elva i dette området kan opprettholdes gjennom anleggsfasen. Atkomst til Krokbua Når det gjelder atkomst inn til Krokbua er det i dag atkomst både over flomlukene og langs jordfyllingsdammen og fra sti/veg nedenfor dammen øst for flomlukene. Den nedre stien går inn på stien langs jordfyllingsdammen og administrasjonen mener at Eidsiva Vannkraft AS her må finne en løsning i samråd med DNT Lillehammer, slik at atkomsten til Krokbua kan opprettholdes i anleggsfasen. Administrasjonen vil ikke ta stilling til hvordan dette skal løses, men klopping gjennom myr og våte partier øst for dammen kan være en mulighet. Damkrone - høyde Det er flere kritiske kommentarer til høyden på damkrone/brystning. Det er stilt spørsmål ved om den økte høyden på dammen kan innebære økt reguleringshøyde, samt kommentarer på at høyden ikke er tilstrekkelig begrunnet. Endring av reguleringshøyde er imidlertid noe som krever ny konsesjonsbehandling og som åpenbart vil være svært konfliktfullt både for friluftsliv og naturmiljø, og dette er ikke tema for søknaden om rehabilitering. Det er «Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg» som setter rammer for hvordan en dam skal være utformet og dimensjonert. Administrasjonen vil understreke at flom som kan innebære overtopping av damkrone vil kunne ha svært alvorlige følger for områdene nedstrøms, og spesielt gjennom byen. Det er lagt til grunn beregninger av flomvannføringer i Mesnavassdraget for å fastsette hvilke høyde som er nødvendig for å sikre mot overtopping av damkrone. Spørsmålet blir i hvilken grad en klarer å gjøre tiltak som reduserer det visuelle inntrykket av damkrona og sidene av dammen. Vannføring og manøvreringsreglement Forum for Natur og Friluftsliv Oppland har i sin uttalelse påpekt at det må igangsettes arbeid med revisjon av manøvreringsreglementet for Mesnavassdraget for å sikre bedre vilkår for naturmangfold og friluftsliv i hele vassdraget støttes. Det ble for flere år tilbake startet en prosess om fornyet reguleringskonsesjon for fjellvatna i Mesnavassdraget, og Lillehammer kommune ga senest i 2014 uttalelse til saken. I denne uttalelsen ble det anmodet om å vurdere å inkludere strekningen fra Nord-Mesna til inntaksdammen ved Kroken i konsesjonsrevisjon, samt Mesnaelvas løp nedenfor inntaksdammen. I forbindelse med miljømål etter vannforskriften og arbeidet med «Regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma» er revisjon av manøvreringsreglement for Mesnavassdraget som helhet blitt enda mer aktuelt. Administrasjonen ser ikke at damrehabiliteringen er av avgjørende betydning for dette, men mener det videre arbeidet med revisjon av manøvreringsreglementet for Mesnavassdraget må prioriteres. I den grad det kan gjøres tiltak for å gi bedre vilkår for naturmangfold og friluftsliv vil det være å utjevne vannstandsvariasjoner i Mesnaelva som helhet, samt vurdere høyere minstevannføring for strekningen gjennom byen.

6 Etablering av parkeringsplass Damrehabiliteringen vil skape et masseoverskudd og det er foreslått å bruke masser til etablering av parkering ved vestenden av Kanalen. Dette vil kunne gi bedre parkeringsmuligheter for friluftslivet, samtidig som Eidsiva Vannkraft AS får sikret bedre atkomst til anlegget. Det er likevel ikke gitt hvor den eksakte beliggenheten på parkeringen bør være. Det er skissert to alternativer for parkering. Etablering av parkering er et tiltak som faller noe utenfor selve damrehabiliteringen, og administrasjonen mener etablering av parkeringsplass må behandles som sak etter plan- og bygningsloven, dvs. som dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Det vil også være nødvendig med en prinsipiell avklaring av hvordan parkering skal driftes og hvem som skal være ansvarlig for dette. Massedeponering Når det gjelder annet masseoverskudd vil administrasjonen påpeke at deponering og bruk av masser i både regulerte- og uregulerte områder, enten det gjelder skogsmark eller i tilknytning til sti- og løypetraséer, krever avklaring etter plan- og bygningsloven. Det må avklares med kommunen hvilke tiltak som vil være innenfor akseptable rammer og hvilke tiltak som krever behandling som dispensasjon fra plangrunnlaget og/eller byggesaksbehandling. Kommunens myndighet I forbindelse med den lokale høringen er det hevdet at kommunen administrativt har gitt dispensasjon fra kommuneplanens arealdel ved å tillate vannkraftutbygging i LNF1-område, og at kommunen ikke har gjennomført varsling av sentrale grunneiere. NVE krever at forholdet til gjeldende kommuneplan er avklart før plansøknaden kan behandles. Arealet er i kommuneplanens arealdel vedtatt avsatt til formål landbruk, natur og friluftsliv (LNF-område). I brev datert fra administrasjonen, ble det vurdert slik at dispensasjonsbehandling etter plan- og bygningsloven ikke er nødvendig for dette tiltaket fordi tiltaket representerer en allerede etablert bruk og er en utbedring av eksisterende anlegg. Administrasjonen vil videre påpeke at damrehabilitering ikke behandles etter plan- og bygningsloven, men etter sektorlovverk hvor kommunen ikke er myndighet. Administrasjonen ser likevel at det på et tidligere tidspunkt burde vært klargjort tydeligere at det ikke er kommunen som formelt sett er myndighet, men NVE, for tiltak knyttet til anlegg for kraftproduksjon. Når det gjelder den lokale høringen foreligger adresseliste som viser at alle aktuelle parter er tilskrevet. Administrasjonen kan ikke se at det er parter som ikke er tilskrevet i forbindelse med denne høringsrunden. Ut over dette mener administrasjonen at det først og fremst er Eidsiva Vannkraft AS sitt ansvar, i nødvendig utstrekning, å involvere berørte grunneiere og nå fram med informasjon som er av vesentlig betydning for grunneierne. Konklusjon: Det er avgjørende å ha tilstrekkelig sikring mot flom ovenfor byen. Flom kan innebære overtopping av dagens damkrone vil kunne ha svært alvorlige følger for områdene nedstrøms, og spesielt gjennom byen. Rehabilitering av dam ved Krokflø (og Nord-Mesna) vil kunne bidra til å redusere risikoen for områder nedstrøms. Tiltak som omfatter vannkraftanlegg og rehabilitering av dammer, behandles etter sektorlovverk hvor kommunen ikke er myndighet. Kommunen er imidlertid høringspart.

7 Tiltaket er ikke formelt konsekvensutredet og ut fra høringsuttalelsene synes det å være forventninger om at slike typer tiltak skal konsekvensutredes. Administrasjonen mener at det i slike saker er behov for å opplyse bedre rundt hvilke vurderinger som ligger til grunn for at tiltak ikke kreves konsekvensutredet. I dette tilfellet er det ikke et spørsmål om tiltaket kan/skal gjennomføres, jf. krav etter «Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg», men om hvordan det kan gjennomføres avbøtende tiltak som reduserer negative virkninger for naturog friluftslivet i anleggsfasen, og for det visuelle inntrykket av dammen etter rehabiliteringen. Det vil være viktig at Eidsiva Vannkraft AS finner løsning på adkomst til Krokbua i samråd med DNT Lillehammer. Det må også sees på hvordan atkomst for båter/kanoer kan opprettholdes fra odden ved innløpet til kanalen gjennom anleggsfasen. Når det gjelder bruk av veg langs kanalen som anleggsveg mener administrasjonen at Eidsiva Vannkraft AS må vurdere og begrunne endelig valg av anleggsveg nærmere før gjennomføring. Ved detaljprosjektering anbefales det å se ytterligere på avbøtende tiltak som kan redusere det visuelle inntrykk av dam og damkrone. Utforming av damkrone, tildekking og revegetering av dammens sider vil være av stor betydning for hvordan anlegget vil fremstå i ettertid. Administrasjonen vurderer det slik at etablering av ny parkeringsplass må behandles som dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, etter søknad fra Eidsiva Vannkraft AS. Dette vil sikre medvirkning rundt plasseringen av denne, samt avklaring om drift og vedlikehold. Eventuell massedeponering i områder som ikke avsatt for denne type bruk forutsettes avklart etter plan- og bygningsloven. Her er Lillehammer kommune myndighet. Når det gjelder revisjon av konsesjonen og manøvreringen i Mesnavassdraget viser administrasjonen til tidligere uttalelse. Administrasjonen vil også i denne saken benytte anledningen til å fremheve at det videre arbeidet med revisjon av konsesjonsvilkår i Mesnavassdraget må prioriteres. Byplansjefen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : På bakgrunn av uttalelser i forbindelse med lokal høring og vurderinger foretatt av administrasjonen oversendes følgende uttalelse fra Lillehammer kommune til sluttbehandlingen hos NVE: 1. Lillehammer kommune ser positivt på tiltak som sikrer dam ved Kroken bedre mot overtopping ved flom. 2. Lillehammer kommune vil fremheve behovet for at tiltaket gjennomføres på en måte som særskilt ivaretar hensynet til friluftsliv og rekreasjon både i anleggsfasen og etter ferdigstilling av arbeidene. Dette innebærer: a) Eidsiva Vannkraft AS må i samråd med DNT Lillehammer finne løsning slik at atkomsten til Krokbua kan opprettholdes i anleggsfasen. b) Eidsiva Vannkraft AS må sikre atkomst for brukere av båt og kano på Mesnaelva i anleggsfasen.

8 c) Vegen langs Kanalen er av stor betydning for mange brukere og er tilrettelagt som lysløype. Lillehammer kommune ber om at Eidsiva Vannkraft AS vurderer og begrunner endelig valg av anleggsveg nærmere før gjennomføring. d) Detaljprosjekteringen må omhandle ytterligere avbøtende tiltak som kan redusere visuelle inntrykk av dam og damkrone. Aktuelle tiltak vil være tildekking med masser og revegetering dammens sider. Det forutsetter at det benyttes landskapsarkitekt i dette arbeidet, og at kommunens tjenesteområder Park- og idrett og Plan og miljø involveres i detaljprosjekteringen. e) Etablering av parkering ved enden av Kanalen må avklares gjennom behandling etter plan- og bygningsloven, etter søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Øvrig bruk av overskuddsmasser/deponi som ikke er direkte tilknyttet damrehabiliteringen må avklares med kommunen. f) Lillehammer kommune forutsetter at grunneiere og sentrale brukere involveres i videre detaljplanlegging av damrehabiliteringen. g) Detaljplaner som omhandler tiltak omtalt i punktene c og d legges fram for Utvalg for Plan og samfunnsutvikling for endelig politisk behandling 3. Kommunen viser til tidligere uttalelse i forbindelse med fornyet reguleringskonsesjon og revisjon av vilkår for Mesnavassdraget og ber om at det videre arbeidet med konsesjonsvilkårene for Mesnavassdraget prioriteres. Lillehammer, Inger Stubsjøen Byplansjef Anders Breili Saksbehandler

9 Utvalg for plan og samfunnsutviklings behandling i møte sak 44/15: Prosjektleder Anders Breili orienterte om saken. Terje Rønning fremmet følgende endringsforslag: Nytt punkt 2 Lillehammer kommune vil fremheve behovet for en grundigere utredning av kunnskapsgrunnlaget med hensyn til virkninger og eventuelle avbøtende tiltak når det gjelder naturmiljø, friluftsliv og landskap. Innstillingens pkt 2, 3, 4 blir nytt pkt 3, 4, 5. Innstillingens pkt 2 (nytt pkt 3), bokstav g endres til: g) Detaljplaner som omhandler tiltak omtalt i punktene c og d legges fram for Utvalg for Plan og samfunnsutvikling og kommunestyret for endelig politisk behandling Torbjørn Dahl fremmet følgende tilføyelse til Terje Rønnings forslag (nytt pkt 2): Lillehammer kommune vil fremheve behovet for en grundigere utredning av kunnskapsgrunnlaget med hensyn til virkninger og eventuelle avbøtende tiltak når det gjelder naturmiljø, biologisk mangfold, friluftsliv og landskap. Votering: Innstillingen, samt forslagene fra Rønning og Dahl ble enstemmig vedtatt. Utvalg for plan og samfunnsutvikling V E D T A K : På bakgrunn av uttalelser i forbindelse med lokal høring og vurderinger foretatt av administrasjonen oversendes følgende uttalelse fra Lillehammer kommune til sluttbehandlingen hos NVE: 1. Lillehammer kommune ser positivt på tiltak som sikrer dam ved Kroken bedre mot overtopping ved flom. 2. Lillehammer kommune vil fremheve behovet for en grundigere utredning av kunnskapsgrunnlaget med hensyn til virkninger og eventuelle avbøtende tiltak når det gjelder naturmiljø, biologisk mangfold, friluftsliv og landskap. 3. Lillehammer kommune vil fremheve behovet for at tiltaket gjennomføres på en måte som særskilt ivaretar hensynet til friluftsliv og rekreasjon både i anleggsfasen og etter ferdigstilling av arbeidene. Dette innebærer: a) Eidsiva Vannkraft AS må i samråd med DNT Lillehammer finne løsning slik at atkomsten til Krokbua kan opprettholdes i anleggsfasen. b) Eidsiva Vannkraft AS må sikre atkomst for brukere av båt og kano på Mesnaelva i anleggsfasen. c) Vegen langs Kanalen er av stor betydning for mange brukere og er tilrettelagt som lysløype. Lillehammer kommune ber om at Eidsiva Vannkraft AS vurderer og begrunner endelig valg av anleggsveg nærmere før gjennomføring. d) Detaljprosjekteringen må omhandle ytterligere avbøtende tiltak som kan redusere visuelle inntrykk av dam og damkrone. Aktuelle tiltak vil være tildekking med

10 masser og revegetering dammens sider. Det forutsetter at det benyttes landskapsarkitekt i dette arbeidet, og at kommunens tjenesteområder Park- og idrett og Plan og miljø involveres i detaljprosjekteringen. e) Etablering av parkering ved enden av Kanalen må avklares gjennom behandling etter plan- og bygningsloven, etter søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Øvrig bruk av overskuddsmasser/deponi som ikke er direkte tilknyttet damrehabiliteringen må avklares med kommunen. f) Lillehammer kommune forutsetter at grunneiere og sentrale brukere involveres i videre detaljplanlegging av damrehabiliteringen. g) Detaljplaner som omhandler tiltak omtalt i punktene c og d legges fram for Utvalg for Plan og samfunnsutvikling og kommunestyret for endelig politisk behandling 4. Kommunen viser til tidligere uttalelse i forbindelse med fornyet reguleringskonsesjon og revisjon av vilkår for Mesnavassdraget og ber om at det videre arbeidet med konsesjonsvilkårene for Mesnavassdraget prioriteres.