Saksframlegg. Saksb: Espen Brustuen Arkiv: FEIGB 0/0 17/ Dato:

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Espen Brustuen Arkiv: FEIGB 0/0 17/ Dato: OMBYGGING AV DAM KROKEN I MESNAVASSDRAGET EIDSIVA VANNKRAFT AS OPPFØLGING AV VEDTAK DATERT Vedlegg: 1. Teknisk plan med vedlegg. 2. Høringsuttalelser fra lokal høring. 3. Kommunens høringsuttalelse, vedtatt Sammendrag: Teknisk plan og arealdisponeringsplan i forbindelse med søknad om ombygging av dam ved Kroken var på høring i Kommunen avga i den forbindelse uttalelse til saken. Uttalelsen ble gjort i form av vedtak i Utvalg for plan og samfunnsutvikling , med vilkår om at detaljplaner som omhandlet anleggsveg og avbøtende tiltak for dam og damkrone skulle legges fram for Utvalg for plan og samfunnsutvikling og kommunestyret for endelig politisk behandling. Kommunen har nå fått den endelige planen til behandling. Planen har vært på lokal høring mellom og Kommunen har mottatt 9 høringsuttalelser. Rådmannen anbefaler at tiltaket gjennomføres. Bakgrunn: «Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg» stiller strengere krav til damsikkerhet enn tidligere. Bygging og rehabilitering av anlegg for kraftproduksjon behandles etter energiloven, vannressursloven og tilhørende forskrifter hvor NVE er myndighet. For øvrig gjelder konsesjon for Mesnavassdraget av Tiltak som omhandler kraftverksanlegg behandles ikke etter plan- og bygningsloven og rehabilitering av dam faller derfor utenfor kommunens myndighetsområde. Kommunen er derfor primært å regne som høringspart i denne saken. I uttalelsen som kommunen ga i forbindelse med høringen av damombyggingen i 2015 ble det bedt om nærmere vurderinger mht valg av anleggsveg og ytterligere avbøtende tiltak for å redusere visuelle inntrykk av dam og damkrone. Det ble bedt om at kommunens tjenesteområder Park- og idrett og Plan og miljø ble involvert i detaljprosjekteringen omkring dette. Videre ble det stilt krav om at detaljplaner som omhandlet anleggsveg og avbøtende tiltak for dam og damkrone ble lagt fram for utvalg for plan og samfunnsutvikling og kommunestyret for endelig politisk behandling.

2 Fakta: Krav til sikkerhet Eksisterende dam tilfredsstiller ikke krav i henhold til «Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg». Foreliggende plan følger opp denne forskriften og skal identifisere nødvendige tiltak på dammene slik at anlegget som helhet tilfredsstiller gjeldende krav til sikkerhet. I dette tilfellet er det ikke et spørsmål om tiltaket kan/skal gjennomføres, jf. krav etter «Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg», men om hvordan det kan gjennomføres avbøtende tiltak som reduserer negative virkninger for natur- og friluftslivet i anleggsfase, og for det visuelle inntrykket av dammen etter rehabiliteringen. Vedtaket i utvalg for plan og samfunnsutvikling, Følgende vedtak ble fattet i utvalg for plan og samfunnsutvikling, , som kommunens høringsuttalelse til NVE ved forrige høringsrunde: «På bakgrunn av uttalelser i forbindelse med lokal høring og vurderinger foretatt av administrasjonen oversendes følgende uttalelse fra Lillehammer kommune til sluttbehandlingen hos NVE: 1. Lillehammer kommune ser positivt på tiltak som sikrer dam ved Kroken bedre mot overtopping ved flom. 2. Lillehammer kommune vil fremheve behovet for en grundigere utredning av kunnskapsgrunnlaget med hensyn til virkninger og eventuelle avbøtende tiltak når det gjelder naturmiljø, biologisk mangfold, friluftsliv og landskap. 3. Lillehammer kommune vil fremheve behovet for at tiltaket gjennomføres på en måte som særskilt ivaretar hensynet til friluftsliv og rekreasjon både i anleggsfasen og etter ferdigstilling av arbeidene. Dette innebærer: a) Eidsiva Vannkraft AS må i samråd med DNT Lillehammer finne løsning slik at atkomsten til Krokbua kan opprettholdes i anleggsfasen. b) Eidsiva Vannkraft AS må sikre atkomst for brukere av båt og kano på Mesnaelva i anleggsfasen. c) Vegen langs Kanalen er av stor betydning for mange brukere og er tilrettelagt som lysløype. Lillehammer kommune ber om at Eidsiva Vannkraft AS vurderer og begrunner endelig valg av anleggsveg nærmere før gjennomføring. d) Detaljprosjekteringen må omhandle ytterligere avbøtende tiltak som kan redusere visuelle inntrykk av dam og damkrone. Aktuelle tiltak vil være tildekking med masser og revegetering dammens sider. Det forutsetter at det benyttes landskapsarkitekt i dette arbeidet, og at kommunens tjenesteområder Park- og idrett og Plan og miljø involveres i detaljprosjekteringen. e) Etablering av parkering ved enden av Kanalen må avklares gjennom behandling etter plan- og bygningsloven, etter søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Øvrig bruk av overskuddsmasser/deponi som ikke er direkte tilknyttet damrehabiliteringen må avklares med kommunen. f) Lillehammer kommune forutsetter at grunneiere og sentrale brukere involveres i videre detaljplanlegging av damrehabiliteringen.

3 g) Detaljplaner som omhandler tiltak omtalt i punktene c og d legges fram for Utvalg for Plan og samfunnsutvikling og kommunestyret for endelig politisk behandling 4. Kommunen viser til tidligere uttalelse i forbindelse med fornyet reguleringskonsesjon og revisjon av vilkår for Mesnavassdraget og ber om at det videre arbeidet med konsesjonsvilkårene for Mesnavassdraget prioriteres.» Plan for ombygging av dam er ikke sluttbehandlet av NVE. Eidsiva Vannkraft AS har i tiden som har gått siden høringen i 2015 bearbeidet planene. Revidert detaljplan er sendt til sluttbehandling og godkjenning hos NVE, og i forbindelse med dette har Lillehammer kommune fått den endelige planen til behandling i tråd med vedtakspunkt g) av Lokal høring I forbindelse med planendringen har NVE bedt Lillehammer kommune om å vurdere behovet for lokal høring. Med bakgrunn i det lokale engasjementet i saken, sendte Lillehammer kommune saken på høring til berørte grunneiere og foreninger/organisasjoner. Høringsperioden var fra til , annonse var på trykk i Byavisa og GD 27. april. Totalt har det kommet inn 9 uttalelser til saken. Høringsuttalelsene i sin helhet er vedlagt saken og sendes videre sammen med kommunens høringsuttalelse til NVE. Endringer i planen Eidsiva lister opp følgende hovedpunkter som endringer fra foregående teknisk plansøknad: Steinplastringen på fyllingsdammene foreslås dekket med stedlige vekstmasser. Planlagt massedeponi og fremtidig parkeringsareal er vist. Denne saken er behandlet av Lillehammer kommune som dispensasjonssøknad fra kommuneplanens bestemmelser mht. anleggstiltak i LNFR-område og nær vassdrag. Dispensasjonen er innvilget på vilkår og planer vil bli korrigert for videre oversendelse til Lillehammer kommune som byggesøknad. (Vedtak i utvalg for plan og samfunnsutvikling ). Kanalen og vegen langs kanalen er inkludert i planene ved at anlegget er klassifisert i samsvar med Forskrift for sikkerhet av vassdragsanlegg og plan for forsterking, og i tillegg heving av ytre del av vegen, er inkludert i planene. Plan for midlertidig omlegging av turveinettet i området er supplert med en tekstdel i tillegg til tidligere tegning. Tidligere vist opparbeidelse og tilrettelegging av neset ved innløpet til kanalen som turmål/friområdet er tatt ut av planene. Teknisk plansøknad med vedlegg ligger vedlagt denne saken. Landskapstilpasning og avbøtende tiltak dam Ombygging av dammen ved Krokflø innebærer etablering av en steinfyllingsdam med tetningsvegg i betong. De bearbeidete planene innebærer at den nye dammen ved Krokflø vil få et dekke av vekstmasser som vil kunne lette etablering av vegetasjon. Tildekking av steinfyllingsdammer ved jord-/vekstmasser er i utgangspunktet ikke i tråd med normer for hvordan denne type dammer skal etableres. NVE har imidlertid gitt aksept for at dette likevel gjøres. De bearbeidete planene innebærer for øvrig at området ved innløpet til Kanalen blir

4 tilbakeført til eksisterende situasjon, og at området ikke blir opparbeidet med «parkmessig preg», noe som det var enkelte motforestillinger mot i forbindelse med høringen i Anleggsveg Damombyggingen innebærer at veg langs Kanalen vil bli brukt som anleggsveg. Det kom i forbindelse med høringen i 2015 en rekke kritiske merknader til bruk av vegen langs Kanalen som anleggsveg, og i flere uttalelser ble det bedt om at en veg langs den gamle rørtraséen nedenfor Kanalen ble brukt som anleggsveg i stedet. I forbindelse med bearbeiding av planene har Eidsiva vurdert dette. Konklusjonen er likevel at vegen langs Kanalen er mest egnet som anleggsveg og de bearbeidete planene legger opp til at denne vegen skal brukes som anleggsveg. Begrunnelsen for at veg langs Kanalen skal benyttes som anleggsveg er at det er behov for å utføre inngrep i dette området. Da vegen har en funksjon som atkomst i forbindelse med drift av kraftverksdammen, vil Eidsiva forsterke vegen langs dammen. På neset mot Krokflø vil det bli et anleggsområde som det vil være nødvendig å stenge av mht. ferdsel. Partier av dammen og vegen langs Kanalen er noe lav og det er derfor behov for å heve begrensede deler av den for å redusere risikoen for overløp ved flom. Eksisterende veg ligger med overkant på 481,75 opp til 482,25 de første 350 meterne fra inntaket. De siste 200 meterne ut mot odden ligger lavere tilsvarende ca. 481,20. Tetningselementet i kanaldammen vil i lave partier bli hevet til 481,5, noe som er 0,33 meter over nivået for dimensjonerende flomvannstand (DFV). Dette gir en liten buffer mot usikkerhet og klimatillegg. Vegelementet vil bli forsterket med sprengstein, pukk og grus til overkant senterlinje i vegen på kote 482,00. Etter anleggsslutt skal veien gruses opp til tilsvarende standard som i dag, med minimumshøyder som beskrevet ovenfor. Den nedre vegtraséen er vurdert som dårlig egnet som atkomstveg. Vegen har ikke bæreevne til å tåle transport av anleggsmaskiner. Dette skyldes blant annet at det under vegen ligger en gammel rørtraséen for kraftverket. Dersom denne vegen skal benyttes må gamle rør fjernes og et nytt vegfundament bygges opp. På sikt vil gamle rør i alle tilfeller måtte fjernes, men ved fjerningen er det vurdert som mest hensiktsmessig å tilbakeføre terrenget til skogsmark. Øvrig De bearbeidete tekniske planene omfatter nå detaljerte planer for å sikre minstevannføring for Mesnaelva nedstrøms Kroken. Egen sak om massedeponi og parkering ved enden av Kanalen ble behandlet som dispensasjon fra kommuneplanens arealdel i Utvalg for plan og samfunnsutvikling , iht. vedtakspunkt 3e) i vedtak av Fremdrift Eidsiva planlegger oppstart av arbeider med damombygging høst Anleggsarbeidene vil foregå over vinterhalvåret med ferdigstillelse av anleggsarbeider i løpet av oktober Avsluttende arbeider og fjerning av fangdam med arrondering og opprydding til utgang november Det kan bli noe etterarbeider med terrengarbeid og tilsåing i NINA-rapport Siden forrige høringsrunde har Norsk institutt for naturforskning (NINA) publisert rapporten «Mesnaelva i Lillehammer Brukerinteresser og økologi i et bynært, regulert vassdrag». Studien er egenfinansiert, med støtte fra Eidsiva Vannkraft, og vil kunne bidra som

5 inspirasjon og kunnskapsgrunnlag både med tanke på fornyet reguleringskonsesjon og revisjon av vilkår for Mesnavassdraget nedstrøms Kroken, samt byplanlegging langs Mesnaelva generelt. Rapporten dokumenterer og understreker Mesnaelvas status, og har bl.a. betraktninger rundt nivå på minstevannføring når konsesjonsvilkår skal revideres. Rapporten ligger vedlagt saken. Fornyet reguleringskonsesjon og revisjon for deler av Mesnavassdraget Kommunen har mottatt fornyet og revidert reguleringskonsesjon for fjellsjøene i Mesnavassdraget (Reinsvatnet, Mellsjøen og Kroksjøen) og reviderte vilkår for reguleringene av Sjusjøen, Sør-Mesna og Nord-Mesna og for overføring av deler av Brummundas nedslagsfelt til Mesnavassdraget. Konsesjonene som nå er fornyet og revidert er gitt til Glommens og Laagens Brukseierforening. Disse har tidligere blitt gitt til Mesna kraftselskap. For Nord-Mesna medførte revisjonen ny bestemmelse om at vannstanden ikke skal overstige HRV 0,5 m i perioden 1. juni til 1. september uten at det er nødvendig for å unngå flom eller flomtap. Det har tidligere ikke vært bestemmelse om minstevannføringsslipp. Ny bestemmelse om minstevannføringsslipp fra Nord-Mesna krever slipp på minimum 1000 l/s i perioden 1. juni til 1. september og 600 l/s resten av året. Dette vil ikke ha betydning for den regulerte vannstanden i Krokflø. Her er det revisjonsadgang i Vurdering: Området rundt Kroken i Mesnaelva er et svært viktig tur- og rekreasjonsområde i Lillehammer, sommer som vinter, og er av stor verdi som utgangspunkt for aktiviteter i tilgrensende områder. Dette understrekes av det store engasjementet i saken. Mange av innspillene som har kommet i forbindelse med denne lokale høringen har kommunen vurdert og redegjort for i saksfremlegg til høringsuttalelsen vedtatt Det foreligger ikke nye momenter av betydning for sakens utfall fra høringen gjennomført til Høringsuttalelsene sendes sammen med kommunes vedtak til NVE. Naturmiljø og biologisk mangfold Med hensyn til biologisk mangfold finner vi de største verdiene på strekningen oppstrøms Krokflø og opp mot Mesnasaga. Ved siden av elvestrengen er det myr og sumpskogpartier og andre naturmiljøer av stor verdi for biologisk mangfold, deriblant miljøer med viktig funksjon for flere rødlistearter. Rådmannen ser nytten av en nærmere kartlegging av verdifulle miljøer langs Mesnavassdraget, men mener likevel det er tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å kunne fastslå at spesielt verdifulle naturtyper, miljøer og arter ikke vil bli berørt av inngrep i forbindelse med damrehabiliteringen. Heller ingen andre offentlige myndigheter har påpekt at store verdier med hensyn til biologisk mangfold blir direkte berørt. Båt og kano i anleggsperioden Lillehammer Speidergruppe og Mesnaelva Vel har igjen pekt på løsning for å sikre mulighet til av- og pålessing av båt og kano. Etter hva rådmannen kan se, er det ikke skissert løsning for dette i anleggsperioden. Lillehammer kommune hadde merknad til dette i forrige høringsrunde, og denne merknaden står ved lag.

6 Landskapstilpasning Administrasjonen har deltatt i møter med Eidsiva i forbindelse med bearbeiding av planene. Innspill vedrørende landskapstilpasning og vegetering av dam vurderes som ivaretatt så langt det er teknisk mulig. Det legges opp til å bruke vekstmasser på dammen slik at det lettere kan etableres vegetasjon. Ved innløpet til Kanalen legges det kun opp til istandsetting og ingen opparbeiding av «park». Rådmannen mener det er viktig at det legges til rette for at det på dam og andre arealer som blir berørt av inngrep kan etableres vegetasjon som består av stedegne arter. Anleggsveg Administrasjonen har i forbindelse med møter med Eidsiva gitt klare signaler om at den nedre vegen må vurderes som anleggsveg. Rådmannen ser likevel at bruk av den nedre vegen innebærer omfattende tiltak og opprustning. Som et avbøtende tiltak vil det bli lagt til rette for belysning langs den nedre vegen i anleggsfasen, slik at funksjonen som sammenhengende lysløype blir opprettholdt som i dag. Lysløypetraséen krysser kanalen på en kjørebru og denne passeringen vil bli opprettholdt. Stien bygges til full høyde nedenfor og inntil kanalvegen, slik at passering skjer mest mulig oversiktlig over vegen. I vinterperioden vurderes utlegging av duk på vegen for passering med ski. Rådmannen mener Eidsiva har fulgt opp kommunens merknad om vurdering og begrunnelse av vegvalg på en tilfredsstillende måte og mener samtidig at det er foreslått hensiktsmessige avbøtende tiltak under anleggsperioden. Rådmannen vil allikevel poengtere at det er viktig at sikkerheten rundt den gamle rørtraséen blir nøye og fortløpende vurdert. Det er kommet merknader fra brukere av området at rørtraséen er i dårlig forfatning og at det kan være risiko for at rør bryter sammen på deler av strekningen. Rådmannen mener tilstanden og sikkerheten på rørtraséen må vurderes nærmere og forutsetter at Eidsiva følger opp dette snarest mulig. Konklusjon: Administrasjonen har deltatt i flere møter i forbindelse med bearbeiding av planene. Kommunens innspill vedrørende landskapstilpasning og vegetering av dam vurderes ivaretatt så langt det er teknisk mulig. Administrasjonen har gitt klare signaler om at den nedre vegen må vurderes som anleggsveg, men ser at dette innebærer omfattende tiltak og opprustning. Rådmannen mener det er foreslått akseptable avbøtende tiltak under anleggsperioden. «Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg» stiller strengere krav til damsikkerhet enn tidligere. Tiltaket er avgjørende for å ha tilstrekkelig sikring mot flom ovenfor byen. Flom som kan innebære overtopping av dagens damkrone vil kunne ha alvorlige følger for områdene nedstrøms. Rehabilitering av dam ved Krokflø vil kunne bidra til å redusere risikoen for dette. Rådmannen anbefaler at tiltaket gjennomføres. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G :

7 1. Lillehammer kommune er positive til tiltak som sikrer dam ved Kroken bedre mot overtopping ved flom, jf. gjeldende forskrifter. 2. Punkt 3c) og 3d) i kommunens vedtak av vurderes som tilstrekkelig ivaretatt og begrunnet i foreliggende søknad om rehabilitering av dam Krokflø, datert Lillehammer kommune forutsetter at tiltaket gjennomføres på en måte som særskilt ivaretar hensynet til friluftsliv og rekreasjon, både i anleggsfasen og etter ferdigstilling av arbeidene. Dette innebærer også at: a) Eidsiva Vannkraft AS sikrer atkomst for brukere av båt og kano på Mesnaelva i anleggsfasen. b) Berørte grunneiere og sentrale brukere, i tillegg til kommunen, involveres i videre detaljplanlegging og gjennomføring av damrehabiliteringen. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef