Søknad om fornyelse av konsesjon for regulering av Mjøsundvatnet m.v. - kommunal høringsuttalelse

Transkript

1 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Søknad om fornyelse av konsesjon for regulering av Mjøsundvatnet m.v. - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Fosnes kommunestyre anbefaler at konsesjon for regulering av Mjøsundvatn m.v. fornyes. 2. NVE bes vurdere krav til minstevannføring i Mjøsundelva.

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Høring av konssjonssøknad med konsekvensutredning om fornyelse av regulering av Mjøsundvatn og overføring til Liavatne i Opløvassdraget i Fosnes og Nærøy kommuner Norges Vassdrags- og energidirektoratet S Søknad om fornyelse av konsesjon for regulering av Mjøsundvatnet m.v. - kommunal høringsuttalelse I Utklipp av kap. 4 Firma Albert Collet Vedlegg 1 Høring av konssjonssøknad med konsekvensutredning om fornyelse av regulering av Mjøsundvatn og overføring til Liavatne i Opløvassdraget i Fosnes og Nærøy kommuner 2 Vedlegg kartutsnitt av Mjøsundvatn 3 Utklipp av kap. 4 Saksopplysninger Innledning Norge vassdrags- og energidirektorat (NVE) har oversendt søknad om fornyelse av konsesjon for regulering av Mjøsundvatn og overføring av Liavatnet i Opløvassdraget på høringsrunde. Høringsfrist er satt til 1 juni. Dette er en sak som omfatter et stort areal og en viktig naturressursbase i Fosnes kommune og derfor bør saken underlegges grundig behandling av kommunestyret. Om søknaden Søker på fornyelse av reguleringskonsesjonen er firma Albert Collett (FAC). Av søknaden framgår at den opprinnelige konsesjonen fra 1954 gjaldt regulering og overføring av Mjøsundvatn og Hustjønna til Storvatnet. Ved etablering av ny kraftstasjon ved Liavatn i 1964 ble imidlertid vannveien endret slik at overføringen nå går fra Mjøsund til Liavatn. Hustjønna er ikke lenger en del av verken reguleringen eller overføringen. I søknaden opplyses at alle fallrettigheter eies av søker, videre eier også søker det meste av de berørte arealer (i nedslagsfeltet), mens Statskog SF er eier av den inneste delen av Mjøsundvatn. I den anledning er det inngått avtale med Statskog SF datert som ivaretar deres interesser i forbindelse med en eventuell fortsatt regulering og overføring i vassdraget. Arealbruk og forholdet til overordna planer Søknaden fastslår at det blir ingen endring i arealbruk med det foreslåtte tiltaket. En videreføring av eksisterende regulering og overføring vil ikke medføre nye naturinngrep eller behov for å bygge nye tekniske anlegg. Utbyggingen er fra før utarbeidelsen av Samlet Plan for Vassdrag og prosjektet berører ikke vassdrag i Verneplan for vassdrag. Vassdraget ligger ikke innafor områder som er berørt av andre offentlige verneplaner, eller eksisterende verneområder.

3 Tiltaks- og influensområdet er avsatt som LNF-område i kommuneplanens arealdel i Fosnes kommune. Dagens kraftanlegg Reguleringen har betydning for de 4 kraftverkene Liavatn, Liafoss, Ulefoss og Salsbruket som til sammen produserer i underkant av 60 GWh pr år. I tillegg bidrar reguleringen til å sikre vannforsyningen til Salsbruket Settefisk (Marin Harvest) som er et av landets større anlegg av denne type. Omsøkte konsesjon har direkte betydning for Liavatn Kraftverk som får alt sitt driftsvatn fra overføringen mellom Mjøsundvatn og Liavatn, videre for reguleringen av den nederste delen av Mjøsundvatn. Den øverste opprinnelige reguleringen av Mjøsundvatn og driften av de øvrige kraftverkene i vassdraget er ikke underlagt konsesjon. Søknaden skisserer 3 ulike alternativer; Alt A som omfatter bortfall av reguleringskonsesjon men fortsatt en videreføring av overføringen fra Mjøsundvatn til Liavatn, Alt B som innebærer fornyet konsesjon tilnærmet lik den opprinnelige, Alt C som innebærer bortfall av både regulerings-konsesjon og overføring fra Mjøsundvatn til Liavatn. Konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn Søknaden om fornyet konsesjon ledsages av en konsekvensvurdering. En oppsummering av denne (kap 4) er vedlagt saken som trykt bilag og det vises til dette. I søknaden er det gjort en oppsummering (egenvurdering) av hvordan de tre ulike alternativene slår inn med positive eller negative virkninger på rekken av vurderingskriterier; se tabell nedenunder. Generelt kan det være verdt å merke seg at de fleste endringer ved valg av de nevnte alternativer vurderes å være svakt positive, svakt negative eller å være verken positive eller negative: Kilde: Tabell fra søknaden, side 28 Uttalelse fra MNS miljø og landbruk Søknaden og saken har vært oversendt MNS miljø- og landbruk som har kommet med slik uttalelse: Viser til henvendelse angående miljø- og landbruksforvaltningens syn på ny konsesjon for regulering av Mjøsundvatnet. Reguleringen har vart i mange år, og naturen har nok til en viss grad tilpasset seg det reguleringsregimet som har eksistert. Imidlertid ser dette regimet i praksis ut til å være mer skånsomt enn det som det er gitt konsesjon for. I perioden 1998 til og med 2007 er det bare en periode der vannstanden i Mjøsundvatnet har vært lavere enn vilkårene for

4 evig konsesjon. Det var ca 3 måneder vinteren Det vil si at naturen ikke er tilpasset noe sterkere regime enn det som gjelder for evig konsesjon. Dersom man vil bevare den naturtilstand som er etablert, bør nok ikke vannstanden senkes mer enn ned til kote 142,8. Derfor bør man se nærmere på konsekvensene ved nedtapping til det som ligger i dagens konsesjonsvilkår, dersom de skal videreføres. Særlige forhold rundt dette er erosjon langs sidene i et nedtappet basseng, og eventuelt ytterligere tap av grundtvannsområder med bunndyr. Når vannstanden er under kote 143, er den lavere enn tappeluka i dammen. Da er det ikke mulig å operere med krav om minstevannføring uten nye tekniske installasjoner. I følge konsekvensutredningen er det ikke forbundet store økonomiske konsekvenser ved å benytte evig grense for LRV (laveste regulerte vannstand) istedenfor gjeldende grense. Elvene renner ikke i Fosnes men kan ha betydning for kommunen siden de befinner seg i nærområdene til kommunen. Dagens konsesjonsvilkår setter ikke krav om minstevannføring. I konsekvensutredningen hevdes at nedbørsfeltet nedenfor demningen i Mjøsundvatnet sikrer nok vannføring. Behovet for å fastsette en viss minstevannføring bør nok likevel vurderes. En skulle tro at dette er mer i tråd med praksis for alle nyere konsesjoner. Vurderinger I utgangspunktet gjelder dette fornyelse av en tidligere gitt, tidsbegrenset reguleringskonsesjon og slik sett er søknaden en slags konfirmasjon av dagens situasjon. Likevel bør en vurdere søknaden med de holdninger som preger dagens samfunn og ikke bare forholde seg til en lovlig gitt konsesjon og et teknisk anlegg utbygget fra tidlig 1950-tallet. Miljø- og landbruksforvaltningen peker på et aktuelt forhold som gjelder tørrlegging av elva nedstrøms Mjøsundsvatn og mulig krav om minstevannføring som avbøtende tiltak. I søknaden skriver søkeren at dette kan være et mulig tiltak, men : Det foreslås i denne søknaden at man ikke pålegges slipping av vann / minstevannsføring av hensynet til økonomi og redusert vannkvalitet til drikkevann og settefiskanlegget på Salsbruket. (søknaden s 29) Forøvrig kan NVE fastsette betingelser og vilkår for å gi konsesjon som både gjelder beskrankninger i det tekniske anlegget (f eks redusert adgang til reguleringskjøring), avbøtende tiltak (f eks krav om vannspeil i elva), kompenserende tiltak (f eks erstatning for tapte rettigheter) og stimulerende tiltak (f eks opphjelp av fiske eller lokalt næringsfond). Men så lenge dette gjelder fornyelse av eksisterende konsesjon og et forholdsvis lite anlegg, så antas det ikke realistisk for kommunene å sette fram krav overfor NVE om etablering av nye næringsfond. Øvrige kommunale interesser for Fosnes Det er ikke registrert brukerinteresser for så vidt gjelder lokalbefolkningen i Fosnes, utover alminnelig friluftsliv og naturbruk. Naturlig nok er dette et område som mer er å betrakte som nærområde for befolkningen rundt Salsbruket og til en viss grad Høylandet. Men Mjøsundvatnet, som er det store magasinet i dette landskapet, deles av Fosnes og Nærøy, hvorav størstedelen ligger til Fosnes kommune. Kommunal økonomi Fra disse kraftanleggene oppnår kommunene i dag konsesjonsavgift som tilsammen utgjør vel kroner per år; delt med to tredjeparter til Nærøy og en tredjepart til Fosnes.

5 Videre ligger det i denne reguleringen en verdi på konsesjonskraft, tilsvarende ca 1,43 GWh per år, som ikke har vært utnyttet av de to kommunene men som Fosnes har krevd uttak av fra Anleggene er skattbare objekter etter eiendomsskatteloven og Nærøy formodes å ha skattlagt kraftanleggene på vanlig måte gjennom flere år. Fosnes kommune innfører eiendomskatt fra 2010 og en forutsetter at skattelegging av de deler av reguleringsanleggene som omfattes av denne saken og som ligger i Fosnes kommune blir skattlagt heretter. Til sist tilfører anleggene, gjennom ordinær selskaps- og bedriftsbeskatning, skatter og avgifter men her vil det være selskapets registrerte skattekommune, og ikke regulerings- eller anleggskommune, som i hovedsak får skattemidlene. Oppsummering Saken gjelder søknad om godkjenning for etablerte anlegg og medfører således ingen, eller bare marginale, nye tekniske naturinngrep. Det er påpekt fra MNS Miljø og landbruk at en bør se på avbøtende tiltak i forhold til Mjøsundelva og dette kan en trekke fram som et moment NVE bør vektlegge. For øvrig anses saken som kurant og en anbefaler at Fosnes kommune avgir positiv uttalelse til NVE. Miljømessig vurdering Miljømessige vurderinger er gjort i saken, blant annet på bakgrunn av at søknaden inneholder en omfattende konsekvensrapport for miljø, naturressurser og samfunn.