Prosjektplan Miljøoppfølgingsprogram Skjerstadfjorden

Transkript

1 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7806 K20 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/21 Komite for plan, næring og miljø /36 Planutvalget Bystyret Prosjektplan Miljøoppfølgingsprogram Skjerstadfjorden Sammendrag Som oppfølging av bystyrevedtak foreslås igangsetting av et prosjekt som skal utarbeide en standard for miljøoppfølgingsprogram (MOP) for et fjordsystem. Prosjektets formål er gjennom en utarbeidet standard for MOP i fjordsystemer hvor standarden definerer målsetting, krav og strategi om overvåkning og avbøte eventuelle mulige negative virkninger av vesentlig betydning i forhold til konsesjonsinnehavere / drivere av oppdrettsinnehavere og deretter å teste ut standarden i form av en statuskartlegging i Skjerstadfjorden. Prosjektets har en planlagt oppstart den 01. juli 2011 og vil forgå over 2,5 år. Kostnadene for inneværende år er beregnet til kr ,- inklusive mva. og totalt for hele prosjektperioden kr ,- inklusive mva. Saksopplysninger Bystyret i Bodø kommune vedtok i sak 10/119 blant annet å gjennomføre prosjektet miljøoppfølgingsprogram for Skjerstadfjorden. Videre i samme vedtak å samordne miljøoppfølgingsprogrammet med det nasjonale programmet Kartlegging og verdisetting av marine naturtyper, og at det i forbindelse med neste rullering av kommuneplanens arealdel, inviteres til en prosess og et samarbeid med Fauske og Saltdal kommuner for å legge grunnlag for en felles arealplan for Skjerstadfjorden. Vedtaket i sak 10/119 er en videreføring og konkretisering av sak 09/87 med vedtak av Kommuneplanens arealdel. Organisering av forprosjektet Rådmannen har i møte den startet opp forprosjektet med følgende prosjektgruppe: Prosessleder: Byplankontoret Team Bodø AS Miljøvernsjef Byplankontoret I perioden fra bystyrevedtaket i 2009 og til dette møtet har de tre enhetene arbeidet ad hoc med oppgaven i en mer flat prosjektorganisering. Side 3

2 Status for miljøoppfølgingsprogrammet per april 2011 Administrasjonen har forsøkt å finne frem til mulige løsninger på hvordan best mulig gjennomføre bystyrevedtaket som samtidig ligger innenfor de økonomiske rammer som er blitt gitt. Administrasjonen har videre forsøkt å finne frem relevant informasjon om temaet og systematisere denne informasjonen. Administrasjonen har vært i kontakt med ulike instanser som kan tenkes bidra positivt for å oppnå et best mulig resultat. Det er ikke utviklet standarder for Miljøoppfølgingsprogram / Miljøoppfølgingsplan (MOP) gjeldende fjordsystemer. Et MOP følger av KU-forskriften at en søknad eller plan som omfattes av forskriften skal inneholde en redegjørelse av, behovet for og forslag til miljøoppfølgingsprogram med sikte på å overvåke og klargjøre faktiske virkninger av planen eller tiltaket (KU-forskriften 8, 4. ledd og vedlegg II kolonne B, bokstav k). Hvem som skal foreta og finansiere en eventuell overvåkning fremgår ikke av KU-forskriften. Det følger imidlertid av pbl. 33-2, 4. ledd at det i forbindelse med vedtak i KU-saker skal vurderes og i nødvendig grad stilles vilkår med sikte på å overvåke og avbøte mulige negative virkninger av vesentlig betydning. Dette innebærer at den relevante vedtaks- eller konsesjonsmyndighet skal stille vilkår om overvåking av virkningene av den aktuelle planen eller det aktuelle tiltaket dersom det er nødvendig (Kilde Ifølge miljøinformasjonslovens 9 plikter enhver virksomhet å ha kunnskap om forhold ved virksomheten som medfører ikke ubetydelig påvirkning på miljøet. Miljøinformasjonsloven gir ikke noen myndighet hjemmel til å pålegge overvåkning, men pålegger en virksomhet en selvstendig plikt til å ha kontroll med miljøkonsekvensene av sin aktivitet. Utover denne generelle forpliktelsen for enhver virksomhet til å kjenne til miljøkonsekvensene forbundet med egen virksomhet, finnes det bestemmelser i lovverket for øvrig som kan benyttes til å pålegge overvåking og/eller problemkartlegging (screening) (Kilde Den myndighet som kan pålegge overvåkning er samlet i fremstillingen via linken: I miljøprogram formuleres kommunens målsettinger, krav og strategi for miljøarbeidet i et prosjekt. De utarbeidede kommunens målsettinger, krav og strategi for miljøarbeid i et fjordsystem danner standarden for MOP for fjordsystem. Dette vil være et overordnet strategidokument som danner grunnlaget for miljøoppfølgingsplaner. Miljøoppfølgingsplanene konkretiserer miljøarbeidet i prosjektet og er et styringsdokument som fordeler roller, ansvar og tidsfrister. Miljøoppfølgingsplanene skal følge prosjektets utvikling og oppdateres jevnlig. Definering av innhold i et miljøoppfølgingsprogram for Skjerstadfjorden er ikke stadfestet gjennom et politisk vedtak. Et helhetlig miljøoppfølgingsprogram (MOP) kan imidlertid også inneholde følgende elementer: Utarbeidelse av standard for MOP for fjordsystemer Status med hensyn til eksisterende data i og rundt Skjerstadfjorden Deltakelse i nasjonalt program Kartlegging og verdisetting av marine naturtyper Vitenskapelig i Skjerstadfjorden Kartlegging ihht vanndirektivet rullering hvert 4de år Felles arealplan for Skjerstadfjorden rullering hvert 4de år Ett helhetlig miljøoppfølgingsprogram impliserer andre myndigheters arbeid. Blant annet Nordland fylkeskommunes arbeid om vanndirektivet og Havforskningsinstituttets/NIVAs arbeid med Side 4

3 kartlegging og verdisetting av marine naturtyper. Disse to arbeidene er til dels sammenfallende og dels utfyllende av hverandre. Kommunene er forespurt om å bidra med data fra kartlegging av utslipp fra avløp, landbruk og grunnforurensinger mv. Dataene oversendes Nordland fylkeskommune som har ansvaret for koordinering. For Bodø kommunes del er denne kartleggingen igangsatt, men ikke ferdigstilt. Kommunal teknisk har ansvaret for gjennomføringen av kartleggingen og rapporteringen. Miljøoppfølgingsprogrammet har som mål å etablere tilstrekkelig kunnskap for god forvaltning av Skjerstadfjorden gjennom innhenting av grunnleggende miljødata og vurdering av dagens miljøstatus, som danner grunnlag for en fremtidig miljøovervåkning av fjorden. Administrasjonen har vært i kontakt med Nordland fylkeskommune, Havforskningsinstituttet og NIVA for å fremme muligheten for samarbeid om utvikling av standard og fremme Skjerstadfjorden som område for utredning. En viktig presisering er at et slikt miljøoppfølgingsprogram vil først og fremst gjelde fjordens totale kapasitet av oppdrettslokaliteter, samt gi grunnlag for en vurdering mellom oppdrettslokalitet mellom fisk og skalldyr imidlertid vil ikke denne gi grunnlag for bestemmelse av oppdrett på en spesifikk fiskeart. Miljøoppfølgingsprogrammet vil i hovedsak gi data om den fysiske miljøbelastningen i form av forurensning og næringsbelastning. Miljøoppfølgingsprogrammet vil ikke berøre spørsmål angående rømming og genetisk påvirkning av villfisk. Vurderinger Administrasjonen ønsker å få politisk avklaring i forhold til to elementer i forhold til Miljøoppfølgingsprogrammet. Forholdene gjelder følgende elementer; 1) formål 2) utarbeidelse av standard for MOP og statuskartlegging gjennom i Skjerstadfjorden. 3) fremdrift 4) økonomi og ressursbruk Administrasjonen vil utdype de ovenfor nevnte elementene nedenfor med forslag til mulige løsninger og anbefalinger: FORMÅL Prosjektets formål er gjennom en utarbeidet standard for MOP i fjordsystemer hvor standarden definerer målsetting, krav og strategi om overvåkning og avbøte eventuelle mulige negative virkninger av vesentlig betydning i forhold til konsesjonsinnehavere / drivere av oppdrettsinnehavere og deretter å teste ut standarden i form av en statuskartlegging i Skjerstadfjorden. STANDARD FOR MOP / STATUSKARTLEGGING Det utarbeides en standard for MOP med tilhørende rammer for kartlegging i forhold til formålet som sendes til politisk miljø for godkjenning. Når standard for MOP er vedtatt, igangsettes en av Skjerstadfjorden. Alternativt kan kartlegging starte nå, men da må de økonomiske midlene være avsatt til denne oppgaven. MOP for Skjerstadfjordbassenget kan utvides slik at MOP inneholder kartlegging i forhold til vanndirektivet, kartlegging og verdisetting av marine naturtyper, felles forvaltningsplan og arealplan som nevnt ovenfor. Side 5

4 FREMDRIFT Det beregnes 6 måneder for å få utarbeidet standard for MOP i fjordsystem. I utarbeidelsen av standard er det viktig å ha et godt og konstruktivt samarbeid med andre myndigheter, forskningsmiljøer og andre interessenter, slik at man har en felles forståelse av innholdet. Når det gjelder kartlegging gjennom har man behov for å lyse dette oppdraget ut som en offentlig anskaffelse i DOFFIN på grunn av sin kostnadsstørrelse. Kartleggingen bør utføres i to perioder; den ene i vinter-vår sesongen og den andre sommer-høst sesongen. Dette for å få en best mulig oversikt over sesongvariasjoner gjennom året. Den totale tid som beregnes for datainnsamling, når man inkluderer vanndirektivet og marine naturtyper, vil være 2 år. Feltundersøkelsen vil ha et tidsforløp på 1,25 år. Angående kartlegging og rapportering om nedbørsfelt, avløp, landbruk og grunnforurensning som utføres av Kommunalteknisk avdeling, vil dette arbeidet skje fortløpende. ØKONOMI OG RESSURSBRUK Det er ikke avsatt midler til prosjektering og gjennomføring av utarbeidelse av MOP eller til kartlegging av Skjerstadfjorden i budsjett Administrasjonen har mottatt et tilbud fra Universitetet i Nordland (tidligere Høgskolen i Bodø) om en av Skjerstadfjordbassenget. Tilbudet eksklusive mva er på anslagsvis 1,3 millioner kroner. Innleielse av ekstern bistand beregnes til kr ,- eksklusive mva. I tillegg vil lønnsutgifter i forbindelse med utvikling av standard for MOP og drift av prosjektet som anslagsvis vil være kr ,- første år, kr ,- andre år og kr ,- det tredje år. Andre driftsutgifter er beregnet til kr ,-. Administrasjonen arbeider imidlertid for å finne frem til mulige løsninger for å skaffe medfinansiering av kartleggingsdelen og overvåkningsdelen av MOP. Blant annet har administrasjonen vært i kontakt med Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Nordland og DA Bodø for å forhøre seg om muligheter for medfinansiering av miljøkartleggingen. Dersom man utsetter kartleggingsdelen i prosjektet til 2012, vil det være større muligheter for at man reduserer Bodø kommunes utgifter da deler av kartleggingen vil kunne bli finansiert av andre myndigheter. Tidsplanen vil da være tilnærmet slik som tabellen nedenfor viser: Oppgave \ kvartal/år 3/11 4/11 1/12 2/12 3/12 4/12 1/13 2/13 3/13 4/13 Oppstart Standard Politisk behandling Kartlegging ALG Anbud Eksisterende data Kartlegging marine (M) Kartlegging vann (V) Feltundersøkelse Analyse felt Analyse V/M/ALG Rapport Avslutning Administrasjonen har behov for en avklaring for ressursbruk og økonomiske rammer for å kunne gjennomføre et adekvat miljøoppfølgingsprogram slik som Bystyret har vedtatt. Side 6

5 Konklusjon og anbefaling Det bør iverksettes et prosjekt som inneholder følgende elementer: 1) utarbeidelse av standard for MOP i fjordsystem 2) statuskartlegging av Skjerstadfjordbassenget Det bør bevilges midler til utarbeiding av standard for MOP i fjordsystem i inneværende år. Utarbeidelse av standard for MOP i fjordsystem kan utføres i sin helhet innen utgangen av første kvartal Prosjektet bør invitere til et bredt samarbeid med øvrige myndigheter og adekvate forskningsinstitusjoner om utvikling av standard for MOP i fjordsystemer. Standard for MOP sendes etter ferdigstillelse til politisk miljø for godkjenning. Basert på den godkjente utarbeidede standard for MOP i fjordsystem, lyses kartleggingsdelen ut på DOFFIN som en offentlig anskaffelse. Det er å anbefale å utsette kartleggingsdelen til 2012 for så å få gjennomført kartleggingen i samarbeid med planlagt kartleggingsarbeid i forhold til vanndirektivet og marine naturtyper. Prosjektet søker å få kartleggingsdelen delfinansiert gjennom andre offentlige myndigheter. Den samlede finansiering av kartleggingsdelen bør innarbeides i budsjett 2012 og i økonomiplan for Bodø kommune. Det kan i prosjektets sluttfase eller etter prosjektets slutt inviteres til et samarbeid med Fauske og Saltdal kommuner om en felles arealplan og forvaltningsplan for Skjerstadfjorden. Imidlertid er det en viktig opplysning at en MOP ikke vil berøre spørsmål angående rømming og genetisk påvirkning av villfisk, eller gi grunnlag for bestemmelse av oppdrett av en spesifikk fiskeart. Miljøoppfølgingsprogrammet vil i hovedsak omhandle den fysiske miljøbelastningen i form av forurensning og næringsbelastning. Side 7

6 Forslag til innstilling Jamfør bystyrevedtak 09/87 og 10/119 vedtas følgende punkter: 1) Administrasjonen setter i gang arbeidet med standard for MOP i fjordsystemer som har som formål å definere målsetting, krav og strategi om overvåkning og avbøte eventuelt mulige negative virkninger av vesentlig betydning i forhold til konsesjonsinnehavere/ drivere av oppdrettsinnehavere. 2) Finansieringen av prosjektets del 1 utarbeidelse av standard for MOP i fjordsystem tildeles kr ,- som innarbeides i budsjettet i andre tertial. 3) Det søkes samarbeid med Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune, Fauske og Saltdal kommuner om deltakelse i statuskartleggingen av Skjerstadfjorden, hvor kartlegging i forbindelse med vanndirektivet og kartlegging og verdisetting av marine naturtyper inngår. 4) Bystyret ber Rådmannen om å innarbeide Bodø kommunes utgifter i forbindelse med prosjektets Del 2 statuskartlegging av Skjerstadfjordbassenget i budsjett 2012 med økonomiplan Jørn Roar Moe Byplansjef Rolf Kåre Jensen Rådmann Henrik Brækkan Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Prosjektplan Miljøoppfølgingsprogram Skjerstadfjorden Utrykte vedlegg: <Ingen> Side 8

7 PROSJEKTPLAN MILJØOVERVÅKNINGSPROGRAM SKJERSTADFJORDEN 0 SAMMENDRAG Prosjektet er en oppfølging av bystyrevedtak 10/119 og 09/87 om miljøoppfølgingsprogram for Skjerstadfjorden. Prosjektet har som hovedmål å utarbeide en standard for MOP i fjordsystemer som testes i en. Prosjektet vil samarbeide med andre myndigheters pågående arbeid (oppfølging av vanndirektivet og kartlegging og verdisetting av marine naturtyper) for å få et bredest mulig grunnlag for senere kunne utarbeide en felles forvaltningsplan for Skjerstadfjorden. Prosjektet har en tidsramme på 2,5 år og en økonomisk ramme på 2,4 millioner inklusive mva. Prosjektet har en planlagt oppstart 01. juli 2011 under forutsetning av politisk godkjenning. 1 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Bystyret i Bodø kommune vedtok i sak 10/119 blant annet å gjennomføre prosjektet miljøoppfølgingsprogram for Skjerstadfjorden. Videre i samme vedtak å samordne miljøoppfølgingsprogrammet med det nasjonale programmet Kartlegging og verdisetting av marine naturtyper, og at det i forbindelse med neste rullering av kommuneplanens arealdel, inviteres til en prosess og et samarbeid med Fauske og Saltdal kommuner for å legge grunnlag for en felles arealplan for Skjerstadfjorden. Vedtaket i sak 10/119 er en videreføring og konkretisering av sak 09/87 med vedtak av Kommuneplanens arealdel. 1.2 HOVEDMÅL Prosjektets hovedmål er gjennom en utarbeidet standard for MOP i fjordsystemer hvor standarden definerer målsetting, krav og strategi om overvåkning og avbøte eventuelle mulige negative virkninger av vesentlig betydning i forhold til konsesjonsinnehavere / drivere av oppdrettsinnehavere og deretter å teste ut standarden i form av en statuskartlegging i Skjerstadfjorden. 1.3 PROSJEKTMÅL Prosjektet har to delmål: 1) Utvikle en standard for MOP i fjordsystemer 2) Gjennomføre en statuskartlegging i Skjerstadfjorden 1.4 RAMMER Rådmannen har i møte den startet opp et forprosjekt med følgende prosjektgruppe: Prosessleder: Byplankontoret Team Bodø AS Miljøvernsjef Byplankontoret Side 9

8 I perioden fra bystyrevedtaket i 2009 og til dette møtet har de tre enhetene arbeidet ad hoc med oppgaven i en mer flat prosjektorganisering. Mandatet til prosjektgruppen er å utarbeide en prosjektbeskrivelse for det videre arbeidet med Miljøoppfølgingsprogram for Skjerstadfjorden som oppfyller Bystyrets vedtak. 1.5 STRATEGI Prosjektet vil ha en prosesspreget arbeidsmåte i utviklingsarbeidet med invitasjon til andre myndigheter og interessepartnere. Når det gjelder, vil dette arbeidet bli utført av en forskningsinstitusjon. 1.6 RESULTATINDIKATORER Resultatindikatorene for prosjektet er: 1) Utarbeidet standard MOP for fjordsystemer 2) Utlysning av anbud med antakelse av anbud 3) Gjennomført i Skjerstadfjorden 4) Sluttrapport 2 ORGANISERING Prosjektet organiseres med en prosjektgruppe ledet av en prosessleder, en styringsgruppe og en referansegruppe. 2.1 PROSJEKTEIER Prosjekteier er: Bodø kommune 2.2 PROSJEKTLEDELSE Prosjektet ledes av en representant fra følgende enhet: Prosessleder: Byplankontoret 2.3 ØVRIGE ROLLER Styringsgruppen består av rådmannen. Prosjektgruppen består for øvrig av 3 representanter fra følgende enheter: 1 representant fra Team Bodø AS Miljøvernsjef i Bodø kommune 1 representant fra Byplankontoret Referansegruppen består av: Miljødepartementet Kyst- og Fiskeridepartementet Landbruksdepartementet Fiskeridirektoratet Fylkesmannens i Nordland, Miljøvernavdelingen Nordland fylkeskommune, Enhet plan og miljø Side 10

9 Organisasjonen En renere Skjerstadfjord Havbruksnæringen fellesorganisasjon Fiskeri Referansegruppen kan bli utvidet. 3 BESLUTNINGSPUNKTER 3.1 BESLUTNINGSPUNKTER Beslutningspunkter i prosjektet er: 1) Politisk beslutning om å gjennomføre en Miljøundersøkelse i Skjerstadfjorden 2) Beslutning om oppstart av forprosjekt 3) Politisk vedtak om iverksettelse av prosjektet 4) Politisk vedtak om godkjenning av standard for MOP i fjordsystemer 5) Anbudsutlysning av vitenskapelig 6) Beslutning om aksept av anbud 7) Igangsettelse av vitenskapelig 8) Politisk vedtak om godkjenning av sluttrapport 3.2 OPPFØLGING Prosjektgruppen vil ha jevnlige møter hvor oppgaver fordeles og drøftes. Det vil være hyppige møter i de første 6 månedene av prosjektet hvor standard for MOP utarbeides og sendes til politisk beslutning. Etter godkjenning av standarden vil prosjektgruppen møtes kvartalsvis for oppdatering av prosjektets fremdrift gjeldende og eventuelt deltakelse i kartlegging i henhold til vanndirektivet og nasjonalt program Kartlegging og verdisetting av marine naturtyper. Styringsgruppen vil ha tertiale møter hvor det orienteres om fremdrift, resultatoppnåelse og status for prosjektet. Referansegruppen vil få oversendt forslag til standard for MOP i fjordsystemer til høring før politisk behandling i Bodø kommune. Referansegruppen vil videre bli kontaktet ved behov. 3.3 MILEPÆLER Følgende milepæler er definert i prosjektet: Oppstart Høringsutsendelse av standard Politisk beslutning om standard Anbudsutlysning Anbudsantakelse Feltundersøkelse Rapport 4 RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING Kvalitetssikringen av prosjektet består i å redusere faren for at de kritiske suksessfaktorene skal inntreffe. Side 11

10 4.1 KRITISKE SUKSESSFAKTORER De kritiske suksessfaktorene er: Innhold i standard MOP Anbud Feltundersøkelse 4.2 KVALITETSSIKRING For å møte utfordringene med hensyn til innhold i standarden, vil man sende forslag om standard ut på høring til involverte parter fylkesmannen, fylkeskommunen, fiskeriorganisasjoner, havbruk, miljødepartementet mv. før forslaget sendes til politisk godkjenning. Det antas at en vil ha en kostnadsstørrelse tilsvarende krav til utlysing av offentlig anskaffelse. Det utarbeides i samråd med ekspertise anbudspapirer som legges ut på DOFFIN jamfør regelverk for offentlig anskaffelse og økonomireglement for Bodø kommune. Etter fristens utløp, møtes prosjektgruppen og styringsgruppen for gjennomgang og eventuell antaking av anbud. I anbudsutlysningspapirene vil det være krav til forskningskompetanse, referanser fra tidligere arbeid mv for å sikre at et forsvarlig vitenskapelig feltarbeid blir utført. 5 GJENNOMFØRING AKTIVITETS- OG FREMDRIFTSPLAN Prosjektet har planlagt oppstart 1. juli 2011 med avslutning HOVEDAKTIVITETER Hovedaktivitetene for prosjektet med hensikt, oppgave og forventet resultat er som følgende: Aktivitet Hensikt Oppgave Resultat Standard Definere målsetting, krav og strategier om overvåkning og eventuelt avbøting av negative virkninger av vesentlig betydning Utarbeidelse av standard for MOP i fjordsystem, utsende forslag til høring, utarbeide saksfremlegg til politisk beslutning Kartlegging ALG Anbud Bidra med data i forbindelse med forvaltningsplan for vann i Nordland fylke Oppfylle krav til offentlige anskaffelser, beste tilbud og kvalitet for en Kartlegge utslipp og forurensning fra landbruk, avløp og grunnforurensing, sende inn data til fylket og fylkesmannen Utarbeide anbudspapirer, utlysning på DOFFIN, vurdere anbud og beslutte tildeling av anbud Godkjent Standard for MOP i fjordsystem Oppfylt mål for innsending av data til fylkesmannen / fylket Gjennomført vitenskapelig i Skjerstadfjorden Side 12

11 Eksisterende data Kartlegging marine Kartlegging vann Feltundersøkelse Analyse felt Analyse V/M/ALG Rapport Innehente eksisterende data som vil danne grunnlag for å analysere funn i en vitenskapelig Utvide horisonten for en mulig fremtidig forvaltningsplan Utvide horisonten for en mulig fremtidig forvaltningsplan Teste ut standard for MOP i fjordsystem, og bidra med data til en mulig fremtidig forvaltningsplan for Skjerstadfjorden Sammenstille og analysere data fra Sammenstille og analysere data fra kartlegginger utført av andre enn prosjektets Sammenfatte resultater fra prosjektet Kartlegge og innhente data fra eksisterende dokumentasjon om Skjerstadfjorden Innhente og sammenligne data Innhente og sammenligne data Innhente biologiske, fysiske og kjemiske parametere, prøvetaking, analysere innsamlede data, evaluere fjordens næringsstatus, utgivelse av rapport fra n Sammenstille og analysere data fra Sammenstille og analysere data fra kartlegginger utført av andre enn prosjektets Sammenfatte resultater fra kartlegginger, resultater fra, og prosjektets øvrige resultater Bidra til gjennomføring av vitenskapelig i Skjerstadfjorden Bidra til analysearbeid for Bidra til analysearbeid for Gjennomført vitenskapelig Rapport Rapport Sluttrapport 5.2 TIDS- OG RESSURSPLAN Prosjektet beregner en totaltid på 2,5 år fra oppstart til slutt. Defineringen av status for MOP i fjordsystemer har en beregnet tid på 6 måneder fra oppstart til politisk behandling. Gjennomføring av er beregnet til 1 år. Prosjektets fremdriftsplan er skissert i tabellen nedenfor: Side 13

12 Oppgave \ kvartal/år 3/11 4/11 1/12 2/12 3/12 4/12 1/13 2/13 3/13 4/13 Oppstart Standard Politisk behandling Kartlegging ALG Anbud Eksisterende data Kartlegging marine (M) Kartlegging vann (V) Feltundersøkelse Analyse felt Analyse V/M/ALG Rapport Avslutning Kartlegging ALG er kommunenes pågående arbeid med kartlegging av avløpsvann (A), landbruksområder (L) og grunnforurensning (G). Kartlegging marine (M) er nasjonalt program for kartlegging og verdisetting av marine naturtyper. Kartlegging vann (V) er kartlegging øvrig som følges av vanndirektivet. 6 PROSJEKTØKONOMI Prosjektet vil ha en kostnadsramme på cirka 2,4 millioner kroner fordel på 2,5 år; 2011 kr ,- eks mva 2012 kr ,- eks mva 2013 kr ,- eks mva 6.1 KOSTNADSTYPER OG STØRRELSER Prosjektets kostnadstyper og størrelser er definert slik som tabellen under viser: Eget arbeid byplankontoret kr ,- 2,4 månedsverk Eget arbeid Team Bodø AS kr ,- 1,2 månedsverk Eget arbeid miljøavdeling kr ,- 1,2 månedsverk Eksterne tjenester MOP kr ,- Feltundersøkelse kr ,- Evaluering (ekstern) kr ,- Eget arbeid kommunalteknisk kr ,- 2 månedsverk Driftsutgifter kr ,- Sum kr ,- + mva kr ,- Sum totalt inkl mva kr ,- 6.2 BUDSJETT OG FINANSIERINGSPLAN Budsjett for prosjektet er definert som tabellen under viser: Kostnad Totalt Lønnskostnader inklusive sos. kostnader , , , ,- Ekstern bistand , , , ,- Driftsutgifter , , , ,- MVA , , , ,- Totalt , , , ,- Side 14

13 Prosjektet er tenkt finansiert slik: Finansieringsyter Totalt Bodø kommune - ekstrabevilgning , ,- Bodø kommune drift , , , ,- MVA , , , ,- Totalt , , , ,- 7 RAPPORTERING OG EVALUERING 7.1 RAPPORTERING UNDERVEIS Det skal utarbeides tertiale rapporter om hva som er utført, møtevirksomhet og økonomi. 7.2 SLUTTRAPPORT Det vil bli utarbeidet en egen sluttrapport med økonomi som legges frem for politisk behandling etter avsluttet prosjekt. 7.3 PROSJEKTEVALUERING I sluttrapport vil en egen ekstern evaluering av oppnådde mål bli vedlagt. Prosjektets indikatorer skal evalueres i tillegg til prosessen. 8 KONTRAKTER OG AVTALER 8.1 INTERNE AVTALER/KONTRAKTER Det inngås interne avtaler mellom avdelingene om oppgaver og resultatkrav. 8.2 EKSTERNE AVTALER/KONTRAKTER Det vil inngås kontrakt om og evaluering av prosjektet. Side 15