FORSKNINGSRÅDETS ESAK-SYSTEM BRUKERUNDERSØKELSE: SØKERE / PROSJEKTLEDERE

Transkript

1 FORSKNINGSRÅDETS ESAK-SYSTEM BRUKERUNDERSØKELSE: SØKERE / PROSJEKTLEDERE

2 INNHOLD / Hovedfunn 2 Resultater 3 Fortsatt bred oppslutning om Forskningsrådet 3 Forventningene til esak-systemene øker 4 Kundeorientert forvaltning 4 Lett tilgjengelig informasjon om forskningsstøtte 6 Forenkling av søknadsprosessen 7 ekontrakt forenkler 8 Effektiv rapporteringsprosess 9 Samhandling med næringslivet 10 Utlysninger på sosiale medier 10 Respondenters forslag til endringer 11 Om undersøkelsen 12 Datainnsamling 12 Analyseverktøy 12 Analytisk tilnærming 12 Tidligere evalueringer 13 Vedlegg 14 Forklaring på kombinerte svarkategorier 14 Populasjon 16

3 Hovedfunn Fortsatt bred oppslutning om Forskningsrådet: 79 prosent av søkere og prosjektledere har et positivt helhetsinntrykk Private bedrifter er mest positive til Forskningsrådet og opplever søknadsprosess og rapportering som effektiv, mens sykehusene er mindre positive Digitaliseringen av samfunnet gjør at forskere og prosjektledere stiller stadig høyere krav til Forsknings rådets elektroniske verktøy, og tilfredsheten synker Forskningsrådet berømmes for sin kompetanse og tilgjengelighet, men forskere etterlyser større åpenhet og bedre beslutningsprosesser Søkerne er stort sett godt fornøyde med systemene for utlysning, men kriteriene for utvelgelse av prosjekter oppleves som noe uklare Søknadsskjemaet oppleves som et effektivt system, men det er vanskeligere å finne informasjon om status og fremdrift i behandlingen Prosessen og systemet for rapporteringen til Forskningsrådet oppleves som meget positiv og som tidsbesparende Resultater I denne delen av rapporten vil vi legge frem resultater og innsikter fra undersøkelsen. Der det er mulig, vil vi sammenligne våre funn med resultater fra tidligere undersøkelser og vise tidsserier. Ettersom spørreskjemaer og skalaer for svar varierer noe mellom de forskjellige undersøkelsene, er ikke dette mulig overalt. Se ellers kapittelet «Om undersøkelsen» for ytterligere forklaring på hvordan dette er gjort i årets undersøkelse. Fortsatt bred oppslutning om Forskningsrådet Årets undersøkelse viser fortsatt bred støtte til Forskningsrådet og dets ordninger knyttet til forskningsstøtte. 79 prosent av de spurte har svart at de samlet sett har et bra inntrykk av Forskningsrådet. Dette markerer kun en mindre, ubetydelig nedgang fra 2012 da 80 prosent svarte at de hadde et tilsvarende bra inntrykk. Kun 6 prosent av de som har svart på dette spørsmålet (54 av 3716) har et dårlig inntrykk av Forskningsrådet. Denne andelen viser en meget svak økning fra Denne lille gruppen av «misfornøyde» er det sannsynligvis lite Forskningsrådets kan gjøre noe med, særlig når vi tar i betraktning at en betydelig andel av respondentene fikk avslag på sin siste søknad 1. Den gruppen som Forskningsrådet sannsynligvis har bedre mulighet for å påvirke, er de 15 prosent som har verken et godt eller dårlig helhetsinntrykk. Undersøkelsen viser på flere områder at denne gruppen av «likegyldige» har økt. Grafen under viser andelen av respondenter som har et henholdsvis godt og dårlig helhetsinntrykk av Forskningsrådet: Helhetsinntrykket er entydig positivt på tvers av alle kategorier. Det er kun mindre, ubetydelige variasjoner mellom kjønnene. De aller yngste søkerne (< 25 år) er de mest fornøyde (95 prosent), etterfulgt av de eldste søkerne (> 65 år) hvor 80 prosent er fornøyde. Dette er også de to minste gruppene av søkere og prosjektledere. Blant øvrige søkere og prosjektledere har mellom 78 og 79 prosent et godt helhetsinntrykk. En trolig forklaring på dette er at yngre forskere og prosjektledere har større digitale ferdigheter og dermed større forutsetninger for å mestre esak-systemene, som i stor grad påvirker det inntrykket de har av Forskningsrådet. Blant den eldste aldersgruppen finnes trolig de mest etablerte forskerne som allerede har god tilgang BURSON-MARSTELLER / 3

4 til forskningsmidler. Helhetsinntrykket viser størst variasjon mellom ulike arbeidssted: Private bedrifter er aller mest positive (87 prosent), mens ansatte i sykehus er de minst fornøyde (71 prosent). Forventningene til esak-systemene øker Et stort flertall av søkere og prosjektledere (85 prosent) opplever søknadsprosessen samlet sett som positiv. Utviklingen over tid viser at andelen som opplever søknadsprosessen som «helt grei» har økt markant (med 10 prosentpoeng) på bekostning av dem som enten er meget positive eller negative til prosessen. En mulig forklaring på dette er at den relative effektivitetsgevinsten avtar for hvert år som systemene er i bruk. En annen, mulig forklaring på denne utviklingen, som også gjenspeiles på andre områder i undersøkelsen, er at forventningene til esak-systemene fortsetter å øke i takt med at offentlige og private virksomheter tilbyr stadig bedre og mer brukervennlige digitale løsninger. Når færre søkere opplever prosessen som «god» kan det forklares med at mange andre virksomheter etter hvert tilbyr digitale løsninger som er bedre eller mer brukervennlige. Samtidig er det udelt positivt at andelen søkere som opplever prosessen som «frustrerende», er historisk lav (11 prosent). Som tidligere er det også her sykehusansatte og ansatte i privat bedrifter som har størst avvik i opplevelsen: Kun 11 prosent av sykehusansatte mener prosessen er god, mens 28 prosent av ansatte i private bedrifter mener den er god. Det er kun mindre variasjoner på bakgrunn av antall søknader. Særlig blant de eldre søkerne finner vi dem som er minst fornøyde med prosessen, men dette bildet nyanseres av at de eldre søkerne er blant de som er mest fornøyd med Forskningsrådet som sådan og de enkelte prosessene underveis i søknads- og rapporteringsarbeidet. Kundeorientert forvaltning Forskningsrådet har i sin strategi satt seg som mål å være en kundeorientert forvaltning som er kjennetegnet ved høy kompetanse, effektive arbeidsformer og åpne og legitime prosesser. Søkere og prosjektledere kjenner seg langt på vei igjen i disse kjerneverdiene til organisasjonen. Et stort flertall av de spurte sier seg helt eller delvis enige i at Forskningsrådet har høy kompetanse (80 prosent) og er tilgjengelig for søkere og prosjektledere (79 prosent). Kompetanse handler her om hvorvidt Forskningsrådet har kompetente medarbeidere og hvorvidt Forskningsrådet behandler søknader effektivt. Tilgjengelighet handler om hvorvidt søkere og prosjektleder får tydelige tilbakemeldinger, hvorvidt Forskningsrådet er serviceinnstilt og om respondentene vet hvor de skal henvende seg ved problemer. Dette er uttrykk for en meget høy grad av tilfredshet med frontlinjen i Forskningsrådet, dvs. den delen av organisasjonen som har den direkte kontakten med søkere og prosjektledere. En god frontlinje er en sentral forutsetning for en kundeorientert forvaltning. En noe lavere andel av de spurte oppfatter Forskningsrådets behandling av søknader som rettferdig (38 prosent) og en betydelig andel oppfatter behandlingen som urettferdig (19 prosent). Her er det viktig å ta med i betraktningen at en betydelig andel av de spurte fikk avslag på sin søknad, noe som trolig vil påvirke deres oppfatning av rettferdig behandling. Søkere og prosjektledere er minst fornøyde med Forskningsrådets åpenhet omkring beslutningsprosesser. Her sier en betydelig andel (23 prosent) seg uenig i at Forsknings- BURSON-MARSTELLER / 4

5 rådet har åpne prosesser, mens 40 prosent er enige i at prosessene er åpne. Også her vil respondentenes erfaringer med søknader som ikke fikk støtte, trolig påvirke svaret. Likevel er det oppsiktsvekkende at så mange søkere og prosjektledere er kritiske til åpenheten og legitimiteten til Forskningsrådets prosesser. Sammenlignet med respondentenes meget positive inntrykk av frontlinjen, nyter de interne beslutningsprosessene i Forskningsrådet en betydelig lavere grad av tillit. For søkere, og særlig for dem som ikke fikk støtte, vil det ofte være vanskelig å gi en objektiv vurdering av rettferdigheten i behandlingen av søknader, men det som er klart er at det er skapt et inntrykk av urettferdighet. Dette kan sees i direkte sammenheng med de enda mer negative oppfatningene av Forskningsrådets åpenhet omkring beslutningsprosesser. Mye tyder på at en mangel på åpenhet bidrar til, eller til og med forsterker, inntrykket av tidvis manglende rettferdighet ved utvelgelse av prosjekter for støtte. Lett tilgjengelig informasjon om forskningsstøtte Søkere og prosjektledere er stort sett godt fornøyde med systemene for utlysning av forskningsmidler. Kun 18 prosent av respondentene mener at det ikke er lett å finne utlysninger. Respondentene er klart mest fornøyde med hvordan malene for prosjektbeskrivelse fungerer, og de trekker særlig frem at det er en fordel å kunne skrive direkte i malene. Respondentene er også godt fornøyde med informasjonen som gis i utlysningen. Det er lett å finne utlysninger, utlysningstekstene er informative og formulert klart og tydelig. Respondentene mener at det er noe vanskeligere å finne relevante utlysninger, men de er mer fornøyde så fort de har funnet de relevante utlysingene. Dette mønsteret gjenspeiler seg også i kommentarene. Flere respondenter peker på at utlysningene er for snevre og spesifikke, og dermed ekskluderer mange forskere fra å søke på dem. Respondentene mener stort sett at det fremgår klart i utlysningen hvilke krav som stilles til søknadene. Her er det er svært liten variasjon på tvers av alder, bakgrunn og antallet søknader sendt inn til Forskningsrådet. Dette tyder på at respondentene stort sett er godt fornøyde med kravene til søknaden, selv om de er noe mindre fornøyde her enn på de to første spørsmålene om malene og informasjonen som gis. Når søkere og prosjektledere leser utlysninger har de størst vanskeligheter med å forstå kriteriene som vil ligge til grunn for vurderingene, og hvilke prioriteringer som gjøres ved utvelgelse av prosjekter som får støtte. Dette gjenspeiler den kritiske holdningen som mange søkere og prosjektlederne har til legitimiteten og åpenheten i Forskningsrådets prosesser. Dette synet gjenspeiles også i kommentarene til undersøkelsen. Her etterlyses det særlig bedre ordninger for åpenhet. Det som oppfattes som til dels lukkede prosesser begynner med utydelige tildelingskriterier. BURSON-MARSTELLER / 5

6 Brukervennlige maler Utlysninger Fordeling av søkere og prosjektledere som sier seg enige eller uenige, prosentuert Utfyllende informasjon Tydelige søknadskrav Kriterier for tildeling Helt uenig Delvis enig Delvis uenig Helt enig N: 3996 Forenkling av søknadsprosessen Søkere og prosjektledere er stort sett meget fornøyde med selve søknadsskjemaet. Det oppfattes av de aller fleste respondentene som et effektivt system for å skrive og levere søknader, selv om kun 63 prosent av de spurte mener at systemet er tidsbesparende (13 prosent mener at det ikke er tidsbesparende). Respondentene er særlig positive til at systemet er stabilt. Informasjonskravet ansees som rimelig for de vurderingene Forskningsrådet skal gjøre ved utvelgelse av prosjekter som får støtte. Respondentene er også fornøyde med oppsettet for søknadsskjema og mener det er oversiktlig. Respondentene er noe mer kritiske til de mulig hetene som søknadsskjemaet gir for samarbeid mellom flere forskere om én søknad. Her forteller responden tene om tekniske utfordringer knyttet å jobbe sammen på én søknad. Effektivt system Søknadsprosessen Søkere og prosjektledere som sier seg enige eller uenige, prosentuert Rimelig informasjonskrav Oversiktlig Underletter samarbeid Helt uenig Delvis enig Delvis uenig Helt enig N: BURSON-MARSTELLER / 6

7 Et stort flertall av de spurte sier at de forstår prosessen for behandling av søknaden godt (86 prosent), at det er lett å få tak i kontaktpersonen i Forskningsrådet (76 prosent) og at de får den hjelp de trenger (72 prosent). Dette samstemmer med den positive helhetsvurdering av Forskningsrådets frontlinje. Imidlertid er det langt færre som mener at det lett å finne informasjon om status og fremdrift i søknadsbehandlingen (54 prosent) og at det er lett å finne ut når søknadsbehandlingen er avsluttet (53 prosent). Dette gjenspeiler på sin side den mindre positive holdningen til Forskningsrådets åpenhet rundt beslutningsprosesser. De fleste søkerne leverte inn søknaden dagen før (27 prosent) eller samme dag (21 prosent) som søknadsfristen. I gjennomsnitt brukte de spurte mellom 3 og 4 uker på å utarbeide hele søknaden forrige gang de søkte om støtte (3,4 uker vektet gjennomsnitt). ekontrakt forenkler Kun en mindre andel av dem det gjelder (32 prosent) har digitalisert FoU-kontraktene med Forskningsrådet som finnes på Mitt nettsted som ekontrakt. Av disse mener et stort flertall (83 prosent) at ekontrakt er et godt system for å håndtere kontrakten og at det er bedre å motta kontrakten gjennom ekontrakt enn i papirform (80 prosent). BURSON-MARSTELLER / 7

8 Effektiv rapporteringsprosess Søkere og prosjektledere er også meget fornøyde med prosessen og systemet for rapporteringen til Forskningsrådet. Holdningen her er entydig mer positiv enn ved søknadsprosessen. Noen færre av de spurte (74 prosent) mente at informasjonen som kreves i rapporteringen er nødvendig for at Forskningsrådet skal kunne følge opp prosjektet, men oppslutningen er også her meget høy. De spurte er tydelige på at rapporteringsskjemaet i høy grad (72 prosent) bidrar til tidsbesparing i arbeidet med rapportering. Dette er høyere enn for søknader hvor kun 64 prosent mente at søknadsskjemaet var tidsbesparende. Kompetent støtte Rapporteringsprosessen Fordeling av søkere og prosjektledere som sier seg enige eller uenige, prosentuert Effektivt system Oversiktlig Rimelig informasjonskrav Helt uenig Delvis enig Delvis uenig Helt enig N: Samhandling med næringslivet Et oppsiktsvekkende funn ved denne undersøkelsen er at ansatte i private bedrifter har det mest positive helhetsinntrykket av Forskningsrådet. 87 prosent av ansatte i private bedrifter har et positivt helhetsinntrykk sammenlignet med 79 prosent for alle de spurte. Ansatte i privat næringsliv er også de mest positive til søknadsprosessen (28 prosent mener at den er udelt «god») og er, sammen med høyskoleansatte, blant dem som opplever den som mest effektiv (81 prosent). Ansatte i private bedrifter opplever også rapporteringsprosessen som mest effektiv (83 prosent, sammenlignet med 77 prosent for alle spurte). Ansatte i private bedrifter er også mindre skeptiske enn andre spurte til Forskningsrådets åpenhet (61 prosent er positive, sammenlignet med 45 prosent for alle spurte) og til rettferdigheten i søknadsbehandlingen (60 prosent er positive, sammenlignet med 45 prosent av alle spurte). Det kan også bety at bedrifter i større grad enn offentlige virksomheter betrakter Forskningsrådet som en tjenesteleverandør, og vurderer Forskningsrådet opp mot andre leverandører de forholder seg til i en regelstyrt offentlige forvaltning. Søkere fra offentlige forskningsinstitusjoner forholder seg i mindre grad til slike leverandører. Disse svarene indikerer at Forskningsrådet allerede har lykkes i å markere seg som en troverdig og effektiv partner for næringslivet. På denne måten er Forskningsrådet godt rustet til å bidra til realiseringen av regjeringens mål om økte investeringer i forskning og innovasjon i næringslivet og sterkere samhandling med akademia. Utlysninger på sosiale medier Kun en liten andel av søkere (3 prosent) finner utlysninger også på sosiale medier. Andelen er noe høyere for ansatte ved universitetene og ved andre offentlige virksomheter. Andelen som bruker sosiale medier for å BURSON-MARSTELLER / 8

9 finne informasjon om forskningsmidler er, som ventet, fallende med økende alder. Sosiale medier vil trolig ikke kunne erstatte Forskningsrådets og andre forskerrettede nettsider, men når kun 61 prosent av de spurte mener at det er lett å finne frem til informasjon som er av interesse for dem, er det grunn til å bruke alle tilgjengelige kanaler deriblant sosiale medier for å nå forskere. Respondenters forslag til endringer Undersøkelsen har i alt fem åpne kommentarfelt og respondentene har brukt dem for å beskrive sine opplevelser av esak-systemet i detalj. Enkelte respondenter har kommet med konkrete forbedringsforslag, og vi tar med et lite utvalg av dem her (uthevelsene er våre): «utlysninger med innhold/krav og deadline bør ligge ute 1 år før fristen for at folk skal få sjanse til å forberede seg godt» «Jeg hadde også satt pris på en kalenderfunksjon på nettsiden som hadde de kommende utlysningene. Dette hadde vært til stor hjelp til de med lederfunksjon som skal oppfordre andre til å søke og de som for andre grunner er nødt til å holde oversikt utover sitt eget fagfelt» «Det bør ligge en tidslinje inne på innsendte søknader, slik at det er lett å følge prosessen. E-post kan sendes ut etterhvert som behandling skjer, så kan søke logge inn og lese kommentar, evt supplere info om det er aktuelt.» «Søknadsfasen er krevende, / kunne derfor tenkt meg en modell med prekvalifisering av søknad/prosjekt kombinert med profesjonell søkerassistanse for å få fram flere og gode næringsrettede FoU prosjekt, der FoU arbeidet har en næringsrettet forankring» «Forskningsrådet har forbedringspotensial på kommunikasjon til søkere om de har fått/ikke fått innvilget sin søknad. Kjedelig å få beskjed via jungeltelegrafen» «Wish the NFR will give more time to write applications. The calls for BIOTEK2021 is in the beginning of September and that means with most of the collaborators/writers on summer holiday there is precious little time to put together a high quality application» «Det hadde vært fint å kunne få et reviewer-basert system som følger med refuserte søknader i flere runder inntil søknaden anses som godkjent. Å sende om og om igjen (år etter år) samme søknad til ulike reviewer er håpløst og oppleves som frustrerende» «jeg savner en grunngivelse/møtereferat fra programstyret om hvorfor det ene prosjektet ble valgt framfor det andre (når karakterene er tilnærmet det samme)» «I believe it would be much better if RCN could announce an early result saying which projects received a high enough grade to be considered by the board of the particular program. In that sense, researchers whose projects did not qualify could work on improving that earlier» «I think it is unfortunate that there are no mechanisms to receive smaller grants such as in the U.S. or U.K. There are times when large breakthroughs are possible with only modest funds or when sudden and unique opportunities arise that would make large advances possible with only modest investments» «evalueringen av søknadene kan bli bedre. Kanskje man kan utføre en initiell screening av søknadene for å luke ut de som åpenbart ikke vil nå frem, og deretter sende de resterende til en bedømmelseskomité. Nå opplever mange at søknaden får god evaluering, men liten begrunnelse hvorfor den ikke blir finansiert.» Om undersøkelsen Undersøkelsen ble utført av Burson-Marsteller og ble sendt ut via Enalyzers undersøkelsesverktøy den 21. okto ber 2014 og ble avsluttet 4. november. Invitasjon til å delta ble sendt fra Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén. Respondentene ble bedt om å ta stilling til en rekke påstander og svare på spørsmål. Datainnsamling Undersøkelsen ble sendt ut til 6697 respondenter basert på e-postlister fra Forskningsrådet, og det ble til sammen sendt ut 3 påminnelser til dem som ikke hadde svart. Dette medførte at 4211 svarte på undersøkelsen og 3763 fullførte den. Dette gir en svarprosent på 56 prosent, mot 40 prosent i Undersøkelsen er den evalueringen av esak-systemene som har fått flest svar, både relativt og absolutt. Undersøkelsen er derfor den mest representative hittil i rekken. BURSON-MARSTELLER / 9

10 Analyseverktøy Spørreundersøkelsene er gjennomført i Enalyzer ( og analysert i statistikkverktøyet Stata. Enalyzer er en nettbasert tjeneste som legger til rette for anonyme spørreskjemaer, og Stata er et av de mest brukte statistikkverktøyene innen samfunnsvitenskapelig metode. Analytisk tilnærming Undersøkelsen som ble sendt til søkerne og prosjektlederne er utformet for å tjene to hensikter. Den første hensikten er å kartlegge hvilket inntrykk ekspertene har av Forskningsrådet og arbeidet med esaksystemene. Dette ble gjort ved å endre måten undersøkelsen er bygget opp fra å være systemorientert til å bli mer prosessorientert. Med det menes det at spørsmålene stilles i en rekkefølge som følger saksgangen. Den andre hensikten var å sikre et høyt antall respondenter. Dette ble gjort ved å redusere antallet kommentarfeltet og heller lage flere faste valgmuligheter. Forhold som kan tenkes å påvirke de spørsmålene som er av substansiell interesse i undersøkelsen er tatt med som kontrollvariabler. Dette inkluderer kjønn, alder, antall søknader tidligere, arbeidssted, hvorvidt en har søkt alene eller i et fellesskap og hvor lang tid de brukte på søknaden. Spørreskjemaet er endret sammenlignet med tidligere år. Dette gjør det vanskelig å vise til utvikling over tid. Det er likevel en del spørsmål som går igjen, og der det er mulig fremstilles det endringer over tid. Respondentene er i stor grad bedt om å ta stilling til påstander, og har fått velge mellom 5 svar alternativer mellom «helt uenig» og «helt enig». Det har også vært mulig å velge «vet ikke» som et sjette alternativ, men de som har svart «vet ikke» er definert som «missing»-verdier og er tatt ut av analysen, i tråd med etablert praksis i samfunnsvitenskapen. Dette gjør at antallet respondenter kan variere mellom spørsmål på bakgrunn av hvor mange som har svart «vet ikke». I analysen er det i stor grad brukt «enig» og «uenig», og i disse tilfellene er kategoriene helt/delvis enig/uenig slått sammen, men «verken eller» utgjør differansen til 100 %. Fremstillingen er basert på deskriptiv statistikk. Respondentene har også fått muligheten til å ytre seg gjennom totalt 5 kommentarfelt som vi har inkludert i analysen. Der det er stor spredning i svarene, vil vi også presentere dette. Jo større spredningen er, desto vanskeligere er det å gi tydelige konklusjoner på bakgrunn av svarene. Tidligere evalueringer Felles fagfellevurdering har blitt evaluert i flere runder, og denne undersøkelsen danner derfor grunnlag for en tidsserieanalyse. Det ble sist gjort i 2012 av Ipsos MMI. BURSON-MARSTELLER / 10

11 Vedlegg Forklaring på kombinerte svarkategorier Påstander som er slått sammen i «Kundeorientert forvaltning» Kompetanse: Forskningsrådet har kompetente medarbeidere Jeg har stor tillit til Forskningsrådet Jeg synes Forskningsrådet behandler søknader effektivt Tilgjengelighet: Forskningsrådet gir tydelige tilbakemeldinger på henvendelsene mine Forskningsrådet er serviceinnstilt Jeg vet hvor jeg skal henvende meg dersom jeg har forslag til forbedringer av ulike slag Rettferdighet: Jeg synes Forskningsrådet behandler søknader rettferdig Åpenhet: Jeg opplever at Forskningsrådet viser åpenhet omkring beslutningsprosesser Påstander som er slått sammen i «Lett tilgjengelig informasjon om forskningsstøtte» Brukervennlige maler: Malen for prosjektbeskrivelse er godt strukturert Det er en fordel å kunne skrive rett inn i malen Det er lett å følge strukturen i malen Utfyllende informasjon: Jeg finner lett frem til utlysninger som er av interesse for meg Jeg finner den informasjonen jeg trenger i utlysningsteksten Jeg synes utlysningsteksten er klart og tydelig formulert Tydelige søknadskrav: Det fremgår tydelig hvilke krav som gjelder for søknadene Kriterier for tildeling: Det fremgår tydelig hvilke kriterier som vil bli vurdert Påstander som er slått sammen i «Forenkling av søknadsprosessen» Oversiktlig: Søknadsskjemaet gjør at jeg har god oversikt over data og saksgang i mitt arbeid med søknaden Søknadsskjemaet gjør at jeg gjør få feil i mitt arbeid med søknaden Lett å samarbeide: Jeg synes søknadsskjemaet har gode løsninger som legger til rette for samarbeid mellom flere forskere om én søknad Informasjon: Informasjonen som kreves i søknaden er nødvendig for at Forskningsrådet skal ta stilling til søknaden min Effektivitet: Total sett opplever jeg søknadsskjemaet som et effektivt system for å levere søknader BURSON-MARSTELLER / 11

12 Søknadsskjemaet bidrar til tidsbesparing i mitt arbeid med søknaden Søknadsskjemaet er stabilt i drift. Påstander som er slått sammen i avsnittet «Forenkling av rapporteringsprosessen» Lett å få oversikt: Rapporteringsskjemaet gjør at jeg gjør få feil i mitt arbeid med rapporten Rapporteringsskjemaet gjør at jeg har god oversikt over data og saksgang i mitt arbeid med rapporten Jeg synes det er enkelt å finne rapporteringsskjemaet Lett å henvende seg: Jeg får nødvendig informasjon fra Forskningsrådet om når og hvordan jeg skal rapportere Jeg vet hvor jeg skal henvende meg dersom jeg får problemer med rapporteringen Nødvendig: Informasjonen som kreves i rapporteringen er nødvendig for at Forskningsrådet skal kunne følge opp prosjektet mitt Effektivitet: Rapporteringsskjemaet er stabilt i drift Total sett opplever jeg rapporteringsskjemaet som et effektivt system for å rapportere Rapporteringsskjemaet bidrar til tidsbesparing i mitt arbeid med rapportering BURSON-MARSTELLER / 12

13 Populasjon Kjønn Frekvens Prosent Mann ,06 % Kvinne ,94 % Totalt % Alder Antall Prosent Under 25 år 27 0,65 % år ,83 % år ,76 % år ,23 % år ,98 % 65 år eller mer 230 5,54 % Totalt % Arbeidssted Antall Prosent Universitet ,60 % Høgskole 249 5,99 % Forskningsinstitutt ,21 % Sykehus 113 2,7 % Annen offentlig virksomhet 124 2,98 % Privat bedrift/virksomhet ,6 % Annet 35 0,8 % Totalt % BURSON-MARSTELLER / 13

14 Antall søknader Antall Prosent 5 eller flere ganger ,99 % 4 ganger ,03 % 2-3 ganger ,88 % 1 gang ,53 % Ingen 170 4,09 % Vet ikke 31 0,74 % Ikke besvart 71 1,71 % Totalt % 1 Basert på opplysninger fra Forskningsrådet. Undersøkelsen spurte ikke om status for siste søknad. BURSON-MARSTELLER / 14