Agendum rapport. Norges forskningsråd, evaluering av esak, ekstern undersøkelse. Agendum kommunikasjon AS 2008

Transkript

1 Agendum rapport Norges forskningsråd, evaluering av esak, ekstern undersøkelse Agendum kommunikasjon AS 2008

2 Innhold Bakgrunn... 3 Om esak... 3 Om datainnsamlingen Om analyseverktøy... 4 Kjennetegn ved respondentene... 6 Svarfordeling... 8 Ukesverk brukt på forrige søknad... 8 Søknadsarbeid... 8 Spørsmål knyttet til innsendelse av søknaden Rapportering Søkeres relasjon til Forskningsrådet Avsluttende kommentarer Oppsummering...16 Uavhengige variabler Ukesverk brukt på forrige søknad Søknadsarbeid Spørsmål knyttet til innsendelse av søknaden Rapportering Søkeres relasjon til Forskningsrådet... 17

3 Bakgrunn Norges forskningsråd IT verktøy esak 1 er under stadig utvikling. For at systemet skal utvikles i samsvar med brukernes forventinger og ønsker, er det gjennomført et sett med to undersøkelser for å evaluere esak; én intern undersøkelse blant Forskningsrådets ansatte og én undersøkelse blant søkere av forskningsmidler. 3 Undersøkelsene har til hensikt å måle brukernes oppfatninger av og erfaringer med esak og deres ønsker om hvordan esak skal utvikle seg i fremtiden. Ønsket om å evaluere esak henger også sammen med krav til Forskningsrådets fastsatt av myndighetene om bedre brukerbetjening og rasjonelle arbeidsformer. esak ble evaluert høsten Undersøkelsene fra 2008 danner ikke en tidsserie fordi spørsmålsstillingene er gjennomgående endret ettersom mange av temaene ikke er like relevante i dag som i Likevel er det noen sammenligninger mellom de to undersøkelsene som er interessante. En komparativ analyse presentere i et eget vedlegg (Vedlegg, sammenligning av brukerundersøkelsene i 2006 og 2008). Agendum Kommunikasjon har utført arbeidet og står ansvarlig for alle analyser og konklusjoner i begge rapportene. Om esak esak er et meget omfattende system med en rekke ulike formål. esak ble innført for å bidra til bedre brukerbetjening og mer rasjonelle arbeidsformer i Forskningsrådet. esak består av flere moduler. Søkere av forskningsmidler og de som rapporterer på mottatte midler forholder seg til esak gjennom modulene: esøknad: elektronisk innlegging av søknader fra søkere om forskningsmidler gjennom et eget webgrensesnitt som det gis tilgang til via Forskningsrådets eksterne nettsider erapport: elektronisk innlegging av fremdrifts og sluttstatusrapporter til Forskningsrådet fra dem som har fått tildelt forskningsmidler esak ble i den eksterne undersøkelsen definert som esøknad og erapport. 1 esak er Forskningsrådets IT løsning for elektronisk saksbehandling av søknader, rapporteringer og involvering av eksterne fageksperter ved vurdering av mottatte søknader

4 Om datainnsamlingen Den eksterne undersøkelsen er basert på elektronisk innhenting av data fra et stort antall registrerte søkere og rapporteringspliktige prosjekter. Invitasjon til å besvare det elektroniske spørreskjemaet ble sendt via e post med direktør Svein Erik Høst. Undersøkelsen ble sendt 23. oktober 2008 og ble avsluttet 2. november gyldige svar ble mottatt. Svarprosenten kan ikke regnes ut da mange av respondentenes e post adresser var ført dobbelt i e postlistene fra Forskningsrådet. I 2006 undersøkelsen ble det registrert 2275 gyldige svar. Det ble konkludert at av svarprosenten da var bra. Antall svar fra 2008 undersøkelsen avviker ikke i stor grad fra 2006 undersøkelsen. 4 I utgangspunktet ble alle som søkte om forskningsmidler innen juni, september og oktoberfristen tatt med i utvalget. I tillegg ble det valgt ut ca 2100 personer som har rapportert gjennom erapport. Om analyseverktøy Spørreundersøkelsene er gjennomført og analysert i Questback ( QuestBack er en nettbasert tjeneste som legger til rette for anonyme elektroniske uspørringer med et systematisk og strukturert oppsett og programmet tillater også en rekke analysemuligheter. Analytisk tilnærming Respondentene ble bedt om å ta stilling til en rekke påstander knyttet til temaene: tidsbruk, søknadsarbeid, rapportering og søkerens relasjon til Forskningsrådet. Det er benyttet en sekspunktskala for gradering av enighet i påstandene der 1 er helt uenig og 6 er helt enig. I tillegg er også vet ikke er svaralternativ. Respondentene som svarer vet ikke behandles som missingverdier, dvs. at de er utelatt fra analysen. Det vil ffremkomme i teksten der denne gruppen er stor. Plassering 1 eller 2 tolkes negativt, plassering 3 tolkes i retning av svak negativt/nøytralt. Plassering 4, 5 eller 6 tolkes positivt. Plassering 4 kan i enkelte tilfeller tolkes i retning av å være nøytral dersom det kun er et lite antall respondenter som har plassert seg på skalaens ytterpunkter 1, 2, 5 og 6. Det vil fremkomme av teksten der det er aktuelt. Skalaen 1 6 tvinger respondentene til å ta stilling da det ikke finnes et nøytralt midtpunkt på skalaen. Gjennomsnitt på 3,5 tyder i følge skalaen på en nøytral holdning blant respondentene til en påstand. Men fordi det er svært få gjennomsnitt som er så lave i denne undersøkelsen og fordi det kan være problematisk for respondentene som ønsker å avgi et nøytralt svar, vil gjennomsnitt på mellom 3,5 og 3,99 tolkes som nøytralt eller negativt avhengig av den totale svarfordelingen. 2 Hvordan gjennomsnitt tolkes er altså avhengig av den totale svarfordelingen og standardavviket. 2 I 2006 undersøkelsen ble 3,5 tolket nøytralt. esøknad og erapport har eksistert noen år nå, og mange respondenter har fått tid til å bli kjent med systemene. Forskningsrådet har også hatt tid til å rette opp esaks barnesykdommer. En bør derfor tillate seg å tolke svarene noe strengere enn hva man gjorde kun ett år etter innføringen av de to modulene.

5 Respondentene har bare hatt anledning til å krysse av ett svaralternativ. Respondentene får avslutningsvis anledning til å kort kommentere temaene i undersøkelsen. Noen kommentarer er gjengitt i teksten. Samtlige kommentarer er vedlagt. 5

6 Kjennetegn ved respondentene Kjennetegn som kan tenkes påvirke respondentenes erfaring og oppfatning av esak er som følger: kjønn alder institusjonstilhørighet hvor mange ganger respondenten tidligere har mottatt eller deltatt i prosjekter som har mottatt forskningsmidler hva slags støtte respondenten sist søkte hva slags rolle respondenten hadde sist han eller hun søkte om midler 6 Dette utgjør de uavhengige variablene i undersøkelsen. Kjønn: 33,3 prosent kvinner og 66,7 % menn i utvalget. Alder: Variabelen alder er omkodet til respondenter under 45 år og respondenter 45 år eller eldre. Under 25 år 0,1 % ,6 % ,4 % ,6 % ,5 % 65 år eller eldre 2,7 % N 2094 Institusjonstilhørighet: Universitet 41,7 % Høgskole 5,9 % Forskningsinstitutt 32,6 % Sykehus 2,7 % Annen offentlig virksomhet 2,3 % Privat bedrift 13,4 % Annet 1,4 % N 2095 Antall ganger mottatt eller deltatt i prosjekter som har mottatt forskningsmidler: Ingen 12,1 % En gang 12,1 % Flere enn en gang 75,1 % Vet ikke 0,8 % N 2097

7 Type støtte tidligere mottatt: Respondentene som tidligere har mottatt støtte fikk spørsmål om hva slags type støtte dette var. Forskerprosjekt 54 % Personlig stipend 8 % Institusjonsforankret strategisk prosjekt Vitenskapelig utstyr/databaser/samlinger Kompetanseprosjekt med brukervirkning Brukerstyrt innovasjonsprogram 4,6 % 0,3 % 9,9 % 18,4 % Annen støtte 4,9 % N Tidligere rolle: Respondentene som tidligere har mottatt støtte fikk spørsmål om hvilken rolle de hadde forrige gang de søkte. Prosjektleder 78,9 % Adm. leder 5,8 % Annen 15,3 % N 2086

8 Svarfordeling Etter innledende spørsmål følger en rekke ulike spørsmål og påstander som respondentene bes ta stilling til. Spørsmålene og påstandene er knyttet til temaene: tidsbruk, søknadsarbeid, rapportering og søkerens relasjon til Forskningsrådet. Dette utgjør de avhengige variablene i undersøkelsen. Ukesverk brukt på forrige søknad Respondentene ble spurt om hvor mange ukesverk som gikk med til utarbeidelse av hele søknaden forrige gang de søkte om støtte fra Forskningsrådet. Variabelen er omkodet til 3 uker eller mindre og 4 uker eller mer. Svarfordelingen blant respondentene er som følger. 8 1 uke 9,4 % 2 25,5 % 3 22,8 % 4 17,7 % 5 5,5 % 6 5,2 % 7 0,8 % 8 4,2 % 9 0,3 % 10 2,6 % 11 0,2 % 12 1,5 % 13 0,1 % 14 0,1 % 15 0,1 % 15 uker 1,5 % Vet ikke 2,6 % N 2089 Det er ikke nevneverdige forskjeller blant respondentene kontrollert for uavhengige variabler. Ett unntak er at respondenter som søker om vitenskapeligutstyr bruker kortere tid enn andre, samtlige som søker om slikt utstyr bruker mindre enn 3 uker på å utforme en søknad. Søknadsarbeid Respondentene ble bedt om å ta stilling til påstander om søknadsarbeid og søknadsprosesser. Påstand Gjennomsnitt Standardavvik Jeg forstår godt søknadsprosessen 4,96 1,14 Jeg finner lett frem til utlysninger som 1,30 3,96 er av interesse for meg Jeg finner nødvendig informasjon i 4,20 1,20 utlysningsteksten Jeg synes det er lett å opprette en 4,87 1,25

9 søknad Jeg synes det er lett å logge seg på for å 5,16 1,17 arbeide med søknaden min Jeg får lett tak i personen som står 4,58 1,25 oppført som kontaktperson i utlysningen Forskningsrådets vakttelefon som er 4,25 1,37 satt opp i tiden før søknadsfristen fungerer godt Veiledningstekstene i esøknad er til god 4,45 1,2 hjelp Jeg synes esøknad har gode løsninger 4,35 1,28 som tilrettelegger for samarbeid mellom flere forskere om en søknad Jeg opplever at jeg får den hjelpen jeg 4,54 1,15 ønsker fra Forskningsrådet i prosessen fra jeg leser utlysningen til jeg har levert min søknad esøknad er et driftstabilt verktøy 4,64 1,26 Det er lett å finne informasjon om status og fremdrift i søknadsbehandlingen 4,17 1,48 9 Det er generelt høy grad av enighet til de fleste påstandene om søknadsarbeid. Respondentene er positive til påstanden Jeg forstår godt søknadsprosessen. 89,1 prosent plasserer seg på skalapunkt 4, 5 og 6, med en overvekt av punktene 5 og 6. Kun 1 prosent svarer vet ikke. Tendensen er gjennomgående kontrollert for uavhengige variabler. Jeg finner lett frem til utlysninger som er av interesse for meg dette er påstanden med lavest gjennomsnitt. Men gjennomsnittet er ikke mye under 4 og fordelingen bør tolkes nøytral/svak negativ. Det er få som plasserer seg på skalaens ytterpunkter (1 og 6). 2 prosent svarer vet ikke. Respondenter som har mottatt støtte for personlig stipend er mer negative (M=3,61 og s=1,25) enn respondenter som har mottatt støtte til andre formål (disse undergruppene har alle et gjennomsnitt rundt 4). Respondenter med universitetstilknytning er noe mer negativ enn respondenter med tilknytning til forskningsinstitutter (M=3,86 vs. M=4,07), men forskjellen mellom samtlige respondenter er ikke veldig stor. Respondentene er generelt positive til påstanden Jeg finner nødvendig informasjon i utlysningsteksten 73 prosent plasserer seg på skalapunkt 4, 5 og 6, men en overvekt på punkt 4 og 5. 16,2 prosent plasserer seg på skalapunkt 3, og 9,4 prosent plasserer seg på punkt 1 og 2. Tendensen er gjennomgående kontrollert for uavhengige variabler. Respondentene er positive til påstanden Jeg synes det er lett å opprette en søknad. 13,7 prosent plasserer seg på skalapunkt 1, 2 og 3 med en overvekt av skalapunkt 3. Respondenter ved høgskoler er noe mer negative enn respondenter med annen institusjonstilhørighet, men høgskoleansatte har fortsatt et høyt gjennomsnitt (M=4,63 og s=1,34 ). Respondentene er også svært positive til påstanden Jeg synes det er lett å logge seg på for å arbeide med søknaden min. Tendensen er gjennomgående kontrollert for uavhengige variabler.

10 Jeg får lett tak i personen som står oppført som kontaktperson i utlysningen respondentene opplever at de lett får tak i kontaktpersoner i Forskningsrådet. 17,3 prosent svarer vet ikke. Tendensen er gjennomgående kontrollert for uavhengige variabler. Få respondenter kjenner til Forskningsrådet vakttelefon. Hele 79,2 prosent svarer vet ikke til påstanden Forskningsrådets vakttelefon som er satt opp i tiden før søknadsfristen fungerer godt. Det er stor spredning blant de få respondentene som tar stilling til påstanden. Dette tyder på at respondentene har ulike erfaringer med vakttelefonen. Det skal nevnes at søkere mest sannsynlig kontakter vakttelefonen når de har problemer eller lurer på noe som de ikke finner svar på andre steder. De er derfor muligens i utgangspunktet frustrert når de kontakter Forskningsrådet og deres opplevelse kan være farget av dette. 10 Respondentene opplever at Veiledningstekstene i esøknad er til god hjelp. 7,2 prosent er uenig (skalapunkt 1 og 2). 10,3 prosent plasserer seg på skalapunkt 3 og resten svarer at de er enige ved å plassere seg på skalapunkt 4, 5 og 6, med en overvekt på punkt 5. Tendensen er gjennomgående kontrollert for uavhengige variabler. Jeg synes esøknad har gode løsninger som tilrettelegger for samarbeid mellom flere forskere om en søknad respondentene er enige i påstanden, men nesten 1/3 svarer vet ikke. Tendensen er gjennomgående kontrollert for uavhengige variabler. Respondentene er positive til påstanden Jeg opplever at jeg får den hjelpen jeg ønsker fra Forskningsrådet i prosessen fra jeg leser utlysningen til jeg har levert min søknad. 16,1 prosent svarer vet ikke. Respondenter ved sykehus og universiteter er noe mer negative (hhv. M=4,42 og M=4,4) enn respondenter i private bedrifter og ved høyskoler (hhv. M=4,73 og M=4,72), men samtlige undergrupper er generelt positive til påstanden. Respondentene opplever at esøknad er et driftstabilt verktøy. 73,4 prosent plasserer seg på skalapunkt 4, 5 og 6 med en overvekt av punkt prosent plasserer seg på skalapunkt 1, 2 og 3. 11,5 prosent svarer vet ikke. Respondenter i private bedrifter er mest tilfreds med driftsstabiliteten (M=4,91). Det er svak positiv holdning til påstanden Det er lett å finne informasjon om status og fremdrift i søknadsbehandlingen. Standardavviket er høyt, og respondentene har ulike oppfatninger. 14,8 prosent svarer vet ikke. Respondenter i private bedrifter er mest positive (M=4,48 og s=1,28) og respondenter ved universiteter og ved sykehusene er mest negative (hhv. M=3,95 og s=1,56 vs. M=3,82 og s=1,6), men sistnevnte to grupper har høyest standardavvik. Spørsmål knyttet til innsendelse av søknaden Respondentene ble spurt om de har benyttet muligheten til å sende inn søknaden for så å reåpne den og arbeide videre med søknaden. Svarfordelingen er som følger: Nei 47,6 % Ja, en gang 13,4 % Ja, flere ganger 38,9 % Respondentene ble spurt om hvor lenge før fristen deres søknad ble sendt inn. Svarfordelingen er som følger:

11 Mindre enn en time før 13,9 % fristen Samme dag 43,3 % Dagen før eller tidligere 42,8 % De som sendte inn søknaden mindre enn en time før for fristen (13,9 prosent) ble ledet til et eget spørsmål Hvorfor ble søknaden sendt inn så sent oppunder søknadsfristen?. Respondentene fikk anledning til å skrive med egne ord hvorfor søknaden ble sendt inn så sent. 11 De fleste sier at deres søknad ble sendt inn sent fordi de selv ønsket å bruke så mye tid som mulig på søknaden. Det er kun noen få som skylder på tekniske problemer. For å gjere den så god som råd Den var ikke ferdig før... Justering av innhold Kollegaer måtte lese søknaden. Innspill fra disse tok tid og innarbeide Det er en naturlov Noen kommentarer peker på andre årsaker: ALTFOR kort tid mellom utlysning og søknadsfrist, spesielt sett i forhold at utlysningsteksten etterspurte prosjekter med stor tverrfaglighet og inntrekking av næringsaktører. I tilegg var utlysningsteksten noe vanskelig å tolke i forhold til hvilke problemstillinger en egentlig ønsket at omsøkte prosjekter skulle ta opp. Å få samarbeidspartners på plass, tolke utlysningsteksten, definere prosjekt og utarbeide søknad av høy kvalitet er nesten umulig i løpet av de ca 5 uker som var mellom utlysning og søknadsfrist. Dette ville ha krevd at aktuelle samarbeidspartnere ville ha folk som kunne jobbe heltid, fleksible i forhold til møtetidspunkter osv. I dette tilfelle var det i tilegg mange som avviklet høstferie i søknadsperioden, noe som ikke gjorde ting enklere for søknadskoordinator, spesielt som høstferien avvikles forskjellige uker i forskjellige deler av landet, noe jeg synes Forskningrådet burde være kjent med og ta hensyn til. Jeg mener tiden mellom utlysning og søknad burde være 3 måneder. Det ville gi mye bedre mulighet til skikkelig tverrfaglighet og høy faglig og teknisk kvalitet på søknadene. Noen nevner også at sent svar henger sammen med samarbeidet med andre forskere: Ventet på vedlegg fra samarbeidspartnere Beslutningsprosess hos samarbeidense bedrifter Rapportering Respondentene blir etter spørsmålet om søknadsarbeid spurt om de har rapportert på mottatte midler gjennom erapport. 62,4 prosent svarer ja og 37,6 prosent svarer nei. Respondentene som svarer ja (N=1306) ble ledet til spørsmålet om rapportering der de bes ta stilling til en rekke påstander. Svarfordelingen er som følger:

12 Påstand Gjennomsnitt Standardavvik Jeg mestrer bruken av erapport 4,85 1,13 Jeg får nødvendig informasjon om 4,67 1,2 rapportering fra Forskningsrådet Jeg synes det er enkelt å finne 4,8 1,18 rapporteringsskjema Jeg synes veiledningsteksten for 4,29 1,21 rapportering er god Jeg vet hvor jeg skal henvende meg 4,61 1,35 dersom jeg får problemer med rapporteringen erapport er et driftsstabilt verktøy 4,76 1,23 12 Det er generell høy grad av enighet til påstandene om rapportering til Forskningsrådet. Respondentene opplever at de mestrer bruken av erapport. 4,6 prosent er uenig og plasserer seg på skalapunkt 1 og 2. 7,4 prosent svarer punkt 3 og 86,7 prosent fordeler seg på skalapunkt 4, 5 og 6 med en overvekt på punkt 5 og 6. Tendensen er gjennomgående kontrollert for uavhengige variabler. Respondentene er positive til påstanden Jeg får nødvendig informasjon om rapportering fra Forskningsrådet. 83,5 prosent plasserer seg på skalapunkt 4, 5 og 6 med en overvekt på punkt 5 og 6. 6,5 prosent er uenig (punkt 1 og 2). 2,1 prosent svarer vet ikke. Respondenter i private bedrifter er mer positive (M=4,76) enn respondenter ved høyskoler og sykehus (hhv. M=4,42 og M=4,5), men forskjellene er små. Respondentene er også positive til påstanden Jeg synes det er enkelt å finne rapporteringsskjema. 85,4 prosent plasserer seg på skalapunkt 4,5 og 6, med en overvekt på punkt 5 og 6. 8,4 prosent svarer 3 og under 5 prosent er uenig og svarer punkt 1 og 2. Respondenter ved sykehusene har et noe lavere gjennomsnitt enn respondenter med annen institusjonstilhørighet, men også her er det små variasjoner kontrollert for uavhengige variabler. Respondentene opplever at veiledningstekstene for rapportering er god. Men i motsetning til påstandene over, plasserer de fleste respondentene seg på skalapunkt 4 og 5 ikke 5 og 6. 13,1 prosent svarer punkt 3 og 9,1 prosent er uenig og svarer punkt 1 og 2. Respondenter med universitetstilhørighet er mer negative enn respondenter i private bedrifter (hhv. M=4,15 vs. 4,53). De andre respondentene befinner seg mellom disse. Jeg vet hvor jeg skal henvende meg dersom jeg får problemer med rapporteringen Respondentene er i stor grad enig i påstanden: 73,1 prosent er positive og plasserer seg på skalapunkt 4,5 og 6, men en overvekt på skalapunkt 5 og 6. 8,5 prosent svarer vet ikke. 8,3 prosent er uenig og 10,1 prosent svarer skalapunkt 3. Det er en noe større grad av spredning på skalaen, men standardavviket er ikke veldig stort. Tendensen er gjennomgående kontrollert for uavhengige variabler. Respondentene opplever at erapport er et driftsstabilt verktøy, tilsvarende som de opplevde at esøknad er et driftstabilt verktøy. 12,8 prosent svarer vet ikke. Respondenter i private bedrifter og i forskningsinstitutter er mer positive enn respondenter med annen institusjonstilknytning, men forskjellene er helt minimale.

13 Søkeres relasjon til Forskningsrådet Påstand Gjennomsnitt Standardavvik Forskningsrådet har kompetente 4,69 1,05 medarbeidere Forskningsrådet gir tydelige 4,15 1,25 tilbakemeldinger Forskningsrådet er serviceinnstilt 4,49 1,16 Jeg vet hvor jeg skal henvende meg 3,38 1,55 dersom jeg har forslag til forbedringer av ulike slag Jeg har stor tillit til Forskningsrådet 4,19 1,23 Jeg synes Forskningsrådet behandler søknader effektivt Jeg synes Forskningsrådet behandler søknader rettferdig Jeg opplever at Forskningsrådet viser åpenhet omkring beslutningsprosesser 3,9 1,33 3,69 1,35 3,55 1,42 13 Søkere har til dels ulik oppfatning av påstandene om deres syn på og relasjon til Forskningsrådet. Respondentene opplever at Forskningsrådet har kompetente medarbeidere. 82,3 prosent plasserer seg på skalapunkt 4, 5 og 6 med en overvekt på skalapunkt prosent svarer vet ikke. 5,9 prosent svarer skalapunkt 3 og 3,8 prosent er uenig (skalapunkt 1 og 2). Respondenter i private bedrifter som i ennå større grad er positive (M=4,91) enn respondentene med annen institusjonstilknytning (M=4,65 4,77), men samtlige gjennomsnitt er generelt høye og respondentene er enige i påstanden. Forskningsrådet gir tydelige tilbakemeldinger 10,3 prosent er uenig og plasserer seg på skalapunkt 1 og 2. 15,2 prosent svarer svakt negativt/nøytralt og plasserer seg på skalapunkt 3. 68,2 prosent er enig og plasserer seg på skalapunkt 4, 5 og 6 med en overvekt på punkt 4 og 5. 6,4 prosent svarer vet ikke. Respondenter ved sykehus (M=3,89) og universiteter (M=4,02) er mer negative enn respondenter i private bedrifter (M=4,51). Respondentene opplever at Forskningsrådet er serviceinnstilt. 76,7 prosent er positive og plasserer seg på skalapunkt 4, 5 og 6, med en overvekt på punkt 5. 6,1 prosent er uenig (punkt 1 og 2). 10 prosent svarer skalapunkt 3 og 7,3 prosent svarer vet ikke. Alder spiller en viss rolle på svargivingen: respondenter under 45 år (M=4,37) er mer negative enn respondenter på 45 år eller eldre (M=4,59), men gjennomsnittene er likevel generelt høye. Respondenter ved universiteter er mer negative enn respondenter i private bedrifter (M=4,34 vs. M=4,82). Respondentene er generelt kritiske til påstanden Jeg vet hvor jeg skal henvende meg dersom jeg har forslag til forbedringer av ulike slag. Gjennomsnittet er lavt, men standardavviket er høyt. Respondentene plasserer seg jevnt over hele skalaen med mellom prosent på hvert skalapunkt. 18,3 prosents svarer vet ikke. Tendensen er gjennomgående kontrollert for uavhengige variabler med unntak av respondenter som har søkt om personlig stipend de er aller mest negative (M=2,76).

14 Jeg har stor tillit til Forskningsrådet respondentene har generelt tillit til Forskningsrådet. 71,7 prosent er enige og plasserer seg på skalapunkt 4, 5 og 6 med en overvekt på skalapunkt 4 og 5. 9,8 prosent er uenig (punkt 1 og 2) og 14,8 prosent svarer svakt negativt/nøytralt på skalapunkt 3. 3,6 prosent svarer vet ikke. Respondenter i private bedrifter er mer positive (M=4,7) enn respondenter med annen institusjonstilhørighet. Respondentene er nøytrale/svakt negative til påstanden Jeg synes Forskningsrådet behandler søknader effektivt. Det er relativt stor spredning til påstanden. Nærmere 50 prosent plasserer seg på skalapunkt 4 og 5. 8,9 prosent plasserer seg på skalapunkt 6. 15,5 prosent svarer punkt 3 og 15,3 prosent er uenige (punkt 1 og 2). 10,5 prosent svarer vet ikke. Respondenter i private bedrifter er mer positive til påstanden (M=4,47) enn respondenter med annen institusjonstilhørighet (som alle har et gjennomsnitt på under 4). Respondenter på 45 år eller eldre er mer positive enn respondenter under 45 år (M=4,12 vs. M=3,65). 14 Respondentene er kritiske til påstanden Jeg synes Forskningsrådet behandler søknader rettferdig, men igjen er oppfatningene ulike og standardavviket er relativt høyt. 22,6 prosent varer vet ikke. 15,8 prosent er uenig (punkt 1 og 2). 16,7 prosent svarer svakt negativt/nøytralt på skalapunkt 3, 44,9 prosent er enig og plasserer seg på skalapunkt 4, 5 og 6, med en overvekt på punkt 4. Jeg opplever at Forskningsrådet viser åpenhet omkring beslutningsprosesser respondentene plasserer seg jevnt på skalaen med en overvekt på skalapunkt 3 og 4. 18,9 prosent svarer vet ikke. Respondenter i private bedrifter er mer positive enn respondenter ved universiteter (hhv. M=4,15 vs. M=3,38). Respondenter på 45 år eller eldre er litt mer positive enn respondenter under 45 år (M= 3,68 vs. M=3,38), men forskjellene er små. Avsluttende kommentarer Det siste spørsmålet i undersøkelsen lyder som følger: Har du noen korte kommentarer eller innspill til temaene som berøres i denne undersøkelsen?. Svært mange skrev en kommentar. Det er kommentarer både i form av ris og ros. Her følger noen av de. Bra å kunne søke råd hos kontaktpersoner i NFR i søknadsprosessen Det er spesifikke punkter i rapporteringen som kunne gjøres enklere. Det burde f.eks. være mulig å føre inn en ref. liste, og ikke skrive inn en og en referanse i egne felt. Nettsidene til NFR er svært uoversiktelige og rotete organisert Vanskelig å finne frem på weben.greit når man har funnet frem.. Når det gjelder muligheten for å gå inn å se hvordan søknadsprosessen går, synes jeg at denne informasjonen altfor sjeldent blir oppdatert. Etter søknadsfirsten 4. juni har det kun stått MOTATT på søknadsstatus, og dette kan da umulig stemme. Søknaden må da på dette tidspunktet være sendt til fagsakkyndige? Synes derfor at denne tjenesten er lite informativ. En annen ting er at da jeg fikk delfinansiering til mitt prosjekt fra annet hold etter at søknadsfristen til NFR var gått ut, undersøkte jeg muligheten for å endre min søknad for å søke om delfinansiering. Først fikk jeg positivt svar, så negativt svar på denne forespørselen. Samtidig vet jeg at andre i samme situasjon (og samme fagfelt) fikk mulighet til å sende inn revidert budsjett. Dette opplever jeg som forvirrende og lite troverdig. Likevel har jeg krysset av en 3 er mht kompetansen til de ansatte, ettersom dette selvsagt ikke er den eneste erfaringen jeg har hatt med de som jebber i NFR.

15 Jeg har opplevet en meget positiv utvikling både ved direkte kontakt med NFR og ved bruk av e verktøyet de siste årene. Nå er jeg fornøyd med alle prosessene. Norge er et lite land og jeg er noen ganger redd for at det er for tette bånd til søkere i programkomiteene. Jeg lurer noen ganger på om de eksterne evalueringene tillegges for lite vekt. Det burde vært en engelsk versjon av alle e verktøyene. Det ansettes flere og flere forskere, stipendiater av utenlandskopprinnelse i Norge. 15 Don't fix it if it ain't broken

16 Oppsummering Uavhengige variabler Om lag 80 prosent av respondentene var prosjektledere forrige gang de søkte om midler fra Forskningsrådet. 16 Institusjonstilhørighet er bakgrunnsvariabelen som har størst effekt. Respondenter i private bedrifter er i større grad tilfreds med esak og med sine erfaringer til Forskningsrådet. Respondenter ved universitetene og til dels også sykehus er mest negative, se Vedlegg ekstern brukerundersøkelse om esak, tabell 1 a c, 2 a c og 3 a c. Alder spiller en minimal effekt, men respondenter under 45 år er noe mer kritisk til enkelte påstander. Ukesverk brukt på forrige søknad De fleste respondenter bruker mellom 1 og 4 uker på å skrive en søknad. Det er få som bruker mer enn dette. Søknadsarbeid Det er generelt høy grad av enighet til de fleste påstandene om søknadsarbeid. Påstandene som skiller seg ut: Jeg finner lett frem til utlysninger som er av interesse for meg : dette er påstanden respondentene er mest negative til Jeg synes det er lett å logge meg på for å arbeide med søknaden min : dette er påstanden som respondentene er mest positive til. Spørsmål knyttet til innsendelse av søknaden Litt under halvparten har ikke benyttet muligheten til å sende inn søknaden for så å reåpne og arbeide videre med den. Litt over halvparten har benyttet denne muligheten en eller flere ganger. 13,9 prosent av respondentene sendte inn søknaden siste time for fristen. De fleste av disse skylder på sin egen organisering for tidspresset. Rapportering Respondentene er positive til påstandene om rapportering og erapport. Samtlige påstander har et gjennomsnitt på over 4.

17 Søkeres relasjon til Forskningsrådet Det er mer blandet oppfatinger om påstandene om søkeres relasjon til Forskningsrådet. Påstander som skiller seg ut: Respondentene mener at Forskningsrådets ansatte er kompetente og serviceinnstilte. 17 Jeg vet hvor jeg skal henvende meg dersom jeg har forslag til forbedringer av ulike slag : påstanden har et lavt gjennomsnitt og et høyt standardavvik. Respondentene mener at Forskningsrådet ikke viser tilstrekkelig åpenhet omkring beslutningsprosesser.