MØTEINNKALLING FORVALTNINGSSTYRET SAKLISTE 43/10 10/827 SØKNAD OM TILTAK- OPPFØRING HUNDEGÅRD DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Tid: kl MØTEINNKALLING FORVALTNINGSSTYRET Befaring i Grimsbu oppmøte ved kommunehuset Nyberg kl SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 43/10 10/827 SØKNAD OM TILTAK- OPPFØRING HUNDEGÅRD DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV 44/10 10/1111 SØKNAD OM FRADELING AV TUNET PÅ FASTEPLASSEN GNR. 107 BNR 1 DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV 45/10 10/982 SØKNAD OM FRADELING AV GÅRDSTUNET PÅ KROKEN GNR. 79 BNR. 9 - DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV 46/10 10/1184 BEHANDLING ETTER JORDLOVEN - SØKNAD OM FRADELING AV AREAL

2 47/10 10/1189 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV 10 DEKAR FOLLDAL, Stian Tørhaug leder Ole Håkon Flatøy enhetsleder teknisk, landbruk og utvikling Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum.

3 Sak 43/10 Sak 43/10 SØKNAD OM TILTAK - OPPFØRING HUNDEGÅRD DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV Arkiv: BYGG 54/6 Arkivsaksnr.: 10/827 Saksbehandler: Odd Roar Hovde Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 41/10 Forvaltningsstyret /10 Forvaltningsstyret Vedlegg: Ingen Melding om vedtak sendes til: Advokatfirmaet Haavind AS, postboks 359 Sentrum 0101 OSLO Emil Inauen, 2582 GRIMSBU Fylkesmannen i Hedmark, postboks 4034, 2306 HAMAR Hedmark Fylkeskommune, postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 HAMAR Andre dokumenter i saken: VEDR. NABOVARSEL OPPFØRING AV HUNDEGÅRD PÅ BRENDRYEN/SANDTRØENHYTTEFELT GNR 54 BNR SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK- OPPFØRING HUNDEGÅRD INNSIGELSER MOT BYGGING AV HUNDEGÅRD I BRENDRYEN/SANDTRØEN FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK- OPPFØRING HUNDEGÅRD INNSIGELSER MOT BYGGING AV HUNDEGÅRD VED BRENDRYEN/SANDTRØEN HYTTEFELT - MANGLENDE NABOVARSEL ANGÅENDE NABOVARSEL OM HUNDEGÅRD BRENDRYEN HYTTEFELT SVAR - ANGÅENDE NABOVARSEL OM HUNDEGÅRD BRENDRYEN HYTTEFELT SVAR - VEDR. NABOVARSEL OPPFØRING AV HUNDEGÅRD PÅ BRENDRYEN/SANDTRØENHYTTEFELT GNR 54 BNR SVAR - INNSIGELSER MOT BYGGING AV HUNDEGÅRD VED BRENDRYEN/SANDTRØEN HYTTEFELT - MANGLENDE NABOVARSEL VEDR. SØKNAD OM TILTAK- OPPFØRING HUNDEGÅRD - HØRING SØKNAD OM TILTAK- HUNDEGÅRD I GRIMSBU - HØRING DISPENSASJON-SØKNAD OM TILTAK-HUNDEGÅRD I GRIMSBU Saksopplysninger: Folldal Kommune har mottatt dispensasjonssøknad fra Emil og Barbara Inauen for oppføring av en hundegård på gnr. 54, bnr. 6 i Grimsbu. Hundeinnhegningen, som er på 1 dekar, ligger i Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 3 av 19

4 Sak 43/10 et LNF 2 område, i umiddelbar nærhet til Inauens bolig på gnr. 55, bnr Denne boligen ligger i det sør- østre hjørnet i Brendryen/Sandtrøen hyttefelt og ble godkjent omdisponert fra hytte til helårsbolig i Søknaden er fremmet etter anmoding fra kommuneadministrasjonen. Dette har sin bakgrunn i at hytteeiere på hyttefeltet har protestert på etableringen som skjedde i Folldal Kommune har hittil ikke krevd at slike tiltak blir behandlet i henhold til planog bygningslov. Det er ikke adgang til å innføre søknadsplikt i plan for tiltak som ikke er søknadspliktig eller meldepliktig etter plan- og bygningsloven, jf. 93 mv, jfr. nytt kap. 20 som trådte i kraft 1. juli En hundegård kan kanskje anses som en konstruksjon, og dermed anses å falle inn under 93 bokstav a (kap. 20 i ny lov), men det er vel eventuell støy fra hundene som oftest er det egentlige problemet, ikke gjerdet rundt. Dette tiltaket ligger i et LNF 2 område med forbud mot ny bolig- fritid- eller næringsbebyggelse som ikke er knytta opp mot stedegen næring. Siden hytteeiere i hyttefeltet protesterer slik de gjør, fant kommuneadministrasjonen etter brev fra hytteeiere og advokat at det riktige er å behandle saken politisk. Kommunen må derfor se om det kan innvilges dispensasjon fra planbestemmelsene i gjeldende kommuneplan og må da behandle denne i henhold til plan- og bygningslovens Rådmannens saksvurdering: Ekteparet Inauen flyttet høsten 2009 til Folldal og ervervet da denne boligen i Brendryen/Sandtrøen hyttefelt. Selgeren av boligen, Tyrilistiftelsens avdeling på Frankmotunet, bidro i forbindelse med overtakelsen til at det ble oppført en hundegård i tilknytning til eiendommen. Administrasjonen signaliserte i forbindelse med dette at det ikke var byggesaksbehandlet etableringer av hundegårder tidligere, men at det var svært viktig med dialog og informasjon med naboer i forkant. I Folldal er det i løpet av de senere år oppført en rekke hundegårder av betydelig størrelse i LNF områder. Felles for alle disse er at ingen er blitt behandlet etter plan- og bygningslov. Folldal har blitt en svært attraktiv kommune å Side 4 av 19

5 Sak 43/10 bosette seg i for mennesker med interesse for hundekjøring. Naturområdene og det store hundemiljøet er hovedårsaken til at familien Inauen flyttet hit. Ekteparet driver med hundekjøring som fritidsaktivitet og næring. Hun har sin hovedjobb som kommunelege. Hundegården ligger i et gammelt uttørket elvefar, uten skog eller produktiv mark. Området på 1 dekar er leid av Oddvin Rønning. Det er tilført noe grus som er planert og det er oppført et flettverksgjerde rundt plassen. Det er ikke oppført noen bygninger eller andre konstruksjoner innenfor inngjerdet område. Innhegningen er ment å romme opp til 40 hunder og det er utplassert liggekasser til disse. På den måten er selve inngrepet lite og reverserbart dersom aktiviteten skulle opphøre. Hyttefeltet ble etablert i 1979 og fortettet og utvidet i Av 22 tomter er 15 bebygd. Hyttefeltet ligger i dalbunnen og grenser i vest mot fylkesveg 29, i nord og øst mot innmarka på to landbrukseiendommer og i sør mot utmarka til en landbrukseiendoms. Det ikke oppført nye hytter i feltet i de senere år. I en radius på meter fra tiltaket ligger det flere store hundegårder, hvor blant annet Frankmotunets hundegård ligger ca 570 meter fra noen av hyttene. Kommunen gjennomførte en befaring med grunneierne i fjor høst der det ble klarlagt hvordan eiendomsgrensene gikk. I etterkant ble hytteeiere tilskrevet om befaringa og administrasjonen signaliserte i brevet at kommunen, sammen med Inauen, etter å ha høstet litt erfaring, ville sammenkalle alle hytteeiere til møte for å diskutere eventuelle problemer eller løsninger. Etter en tid engasjerte flere hytteeiere advokat hvor det i brev av ble krevd at det måtte utarbeides reguleringsplan for hundegården og at tiltaket så ble behandlet som søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningslov. Kommuneadministrasjonen vurderte at utarbeidelse av egen reguleringsplan var uaktuelt, men aksepterte at tiltaket ble behandlet som en byggesøknad i henhold til plan- og bygningslov. Inauen fikk da beskjed om at det måtte leveres en byggesøknad for tiltaket og at denne måtte dispensasjonsbehandles ihht plan- og bygningslov. Berørte naboer ble varslet på ordinær måte. Kommunen har også sørget for en utvidet høring der alle andre hytteeiere samt fylkesmann og fylkeskommune har fått uttale seg. Advokatfirmaet Haavind AS har på vegne av hytteeiere levert en innsigelse på at det skal gis dispensasjon for etableringa. Kommunen var i en periode usikker på hvem av hytteeierne advokaten representerte, dette med bakgrunn i at det til tider var noe diffust hvem som ble representert. Advokatens informerer i brev datert om at innsigelsen er fremmet på vegne av samtlige hytteeiere. Her vil administrasjonen påpeke at en fritidseiendom mangler på advokatens liste. Ingen berørte fastboende har levert innsigelse innen gitt frist. Fylkesmannen har ingen landbruksfaglige eller miljøfaglige merknader til søknaden, men nevner at plasseringen av hundegården nært inn til hyttefeltet vil ha et stort konfliktpotensiale, med støv, støy, lukt mv. Her påpekes det videre at Inauens produksjon av hundesleder i kjelleren ser ut til å kreve en bruksendringstillatelse. Administrasjonen har foreløpig ikke vurdert denne virksomheten som så omfattende at denne tillatelsen måtte være på plass nå, men dette bør vurderes nærmere på et senere tidspunkt. I denne omgang ønsker kommunen å prioritere å få hundegården behandlet. Aktiviteten i kjelleren er trolig ikke det største problemet for naboene. At hytta ble omdisponert til bolig bidrar i seg selv til at aktiviteten til og fra dette stedet blir noe større enn hva som er vanlig for en hytte. Fylkeskommunen påpeker også at det foregår sledeproduksjon i kjelleren på boligen, noe som krever tillatelse til bruksendring dersom virksomheten er av et næringsmessig omfang. Side 5 av 19

6 Sak 43/10 Kommuneadministrasjonen har ikke prioritert denne bruksendringen da den trolig er av beskjedent omfang og ikke medfører vesentlige støy- eller andre ulemper for omkringliggende eiendommer. Det vil være naturlig at omfanget av virksomheten undersøkes nærmere før en tar stilling til om denne næringen har et så stort volum at søknad om bruksendring må kreves nå. Inauen signaliserer at lokalene egner seg godt for utvidet produksjon og en slik utvidelse kan godt resultere i en søknad om bruksendring. I brevet fra fylkeskommunen står det blant annet I forståelse med kommunen etablerte de nye eierne seg på eiendommen i 2009 med sin hundegård og sin sledeproduksjon. Dette er bare dels riktig. Kommuneadministrasjonen ble av selger forespurt om muligheten og saksgangen for å få fradelt et egnet areal for etablering av hundegård i nærområdet til boligen. Sledeproduksjon i kjelleretasje var ikke nevnt. Vårt svar for hundegården var at dersom dette hastet var det kanskje mest fornuftig, i første omgang, å leie et areal av grunneier til dette. Vi har ingen tradisjon med å byggesaksbehandle denne type tiltak, men det ble signalisert at det var svært viktig med god kommunikasjon mellom naboer/hytteeiere før slik etablering. At hundegården ble etablert akkurat der den nå ligger og at den er av et slikt omfang ble vi ikke klar over før etter fellesferien i Både fylkeskommune og fylkesmann peker videre på at det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for å innvilge dispensasjon. Advokatfirmaet Haavind påpeker at det er nødvendig med dispensasjon fra gjeldende kommuneplan dersom hundegården skal bli lovlig etablert i LNF 2 området. Det er hytteeiernes oppfatning at ulempene for hytteeiere er langt større enn fordelene for Inauen og at dispensasjon derfor ikke kan gis. Innsigelsen peker på flere ulemper. Økt trafikk i området: Hundekjøringen generer sikkert noe mer trafikk i området. På den annen side må det sies at omdisponeringa fra hytte til helårsbolig også medførte økt trafikk. Støy: I kommunen er det etablert flere store hundegårder, flere av samme størrelse. Fra noen hundegårder er det sporadisk meldt om støy, mens fra andre er det ikke registrert slike meldinger. Støy knyttet til annen aktivitet må påregnes i og med at hyttefeltet ligger der det gjør, uten buffersoner, men med hovedveg og landbruksarealer helt inntil hyttefeltet. Kommunen bør kanskje vurdere at et vilkår for at det eventuelt kan innvilges dispensasjon, er at det etableres en hensiktsmessig støyskjerm på deler av hundegården. Lukt/støv: Vi forutsetter at hundeholdet er forsvarlig på en slik måte at det ikke skapes unødig lukt og støv. Det må påpekes at dette ikke bør skape større ulemper en annen landbruksvirksomhet som oppstår og kan oppstå i nærområdet. Sledeverksted: I søknaden framgår det at det drives produksjon av sleder i kjelleren og at forholdene ligger godt til rette for utvidelse. Advokaten hevder dette betinger bruksendring og dispensasjon fra plan. Administrasjonen ønsker i denne saken og få behandlet hundegården, men tar dette til etterretning og vil be om en nærmere redegjørelse fra Inauen.. Antall hunder: Kommunens samtale med B. Inauen bekrefter at antall hunder til tider var noe høyere, men at det er 40 hunder det nå er snakk om. Rådmannen viser for øvrig til brevet med innsigelse for mer informasjon, men mener selv at ovenstående punkter er det viktigste å få belyst. Side 6 av 19

7 Sak 43/10 Kommunestyret vedtok i sak 26/07 egen kommunal forskrift etter hundeloven. Denne forskrift er fastsatt med hjemmel i Lov om hundehold av I denne står det blant annet I Folldal kommune er hundehold av stor positiv betydning. Både som brukshunder/nyttehunder og som selskapshunder. Dersom kommunen ønsker å innføre bestemmelser om antall hunder osv må dette stå her. Oppsummering: Hyttefeltets beliggenhet tilsier at noe støy må aksepteres. Det ligger også flere hundegårder i nærheten til hyttefeltet som også medfører noe støy. Kommunens hundeforskrift må også være med i avveiningen. Selv om enkelte innbyggere og hytteeiere opplever hundehold og hundekjøring som problematisk må også det positive med denne aktiviteten vektlegges. Tilsvarende hundehold i vår kommune brukes aktivt til å skape trivsel for fastboende og turister i forbindelse med hundekjøring. Når det i tillegg kan være medvirkende til at flere bosetter seg i kommunen bør det også veie tungt. Kommunen ønsker at både fastboende og hytteeiere skal kunne få gode og trivelige boforhold i kommunen, men noen ganger kan enkelte dessverre oppleve hundehold som problematisk. Rådmannen mener, etter en samlet vurdering. at fordelen med å innvilge dispensasjon her klart er større enn ulempene det medfører. Hensynene det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir ikke vesentlig tilsidesatt. Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens 19 2 innvilger forvaltningsstyret dispensasjon fra kommuneplanas bestemmelser og tillater at Emil Inauen på eiendommen 54/6 i Grimsbu kan oppføre en hundegård som omsøkt. Som vilkår settes at det må etableres en hensiktsmessig støyskjerm mot hyttefeltet. Emil Inauen må videre levere en redegjørelse til kommunen som beskriver omfanget av sledeproduksjonen i boligen på 55/125. Behandling i Forvaltningsstyret : Åge Lohn (SP) fremmet følgende forslag: Saken utsettes, og det gjennomføres befaring før realitetsbehandling. Åge Lohns utsettelsesforslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Saken utsettes, og det gjennomføres befaring før realitetsbehandling. Side 7 av 19

8 Sak 44/10 Sak 44/10 SØKNAD OM FRADELING AV TUNET PÅ FASTEPLASSEN GNR. 107 BNR 1 DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV Arkiv: BYGG 107/1 Arkivsaksnr.: 10/1111 Saksbehandler: Odd Roar Hovde Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 44/10 Forvaltningsstyret Vedlegg: Ingen Melding om vedtak sendes til: Bjarne Støen, Høgmovegen 11, 7340 OPPDAL Fylkesmannen i Hedmark, Postboks 4034, 2306 HAMAR Hedmark fylkeskommune, Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 HAMAR Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM FRADELING AV TUNET PÅ FASTEPLASSEN GNR. 107 BNR FORELØPIG SVAR PÅ SØKNAD OM FRADELING AV TUNET PÅ FASTEPLASSEN GNR. 107 BNR SØKNAD OM FRADELING AV GÅRDSTUNET PÅ FASTEPLASSEN GNR. 107 BNR 1 I FOLLDAL - HØRING UTTALELSE TIL SØKNAD OM FRADELING AV TUNET PÅ FASTEPLASSEN GNR. 107 BNR DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLAN - SØKNAD OM FRADELING AV GÅRDSTUNET PÅ FASTEPLASSEN 107/1 Saksopplysninger: Bjarne Støen søker om fradeling av gårdstunet på landbrukseiendommen Fasteplassen på gnr. 107, bnr. 1. Formålet med fradelinga er at eieren nå ønsker at gårdstunet kan overdras til sønnen som fritidseiendom. Fradeling av tunet på 2 dekar, med påstående bygningsmasse, er innvilget i jordlovsbehandling i sak nr. 28/10. I dette vedtaket ble det bestemt at resten av landbrukseiendommen skal selges som tilleggsareal/ressurser til en eller flere aktive landbrukseiendommer. Gårdstunet ligger i følge kommunaplanas arealdel i et LNF 2 område, inntil FV 29 og mellom sentrum og Krokhaug. Nye fradelinger av parseller til bolig- eller fritidsformål er ikke i tråd med planformålet som er definert som LNF 2. Søknaden må derfor behandles etter plan- og bygningslovens 19-1 og kommunen må da se om det kan innvilges dispensasjon fra gjeldende plan for å kunne innvilge søknaden Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 8 av 19

9 Sak 44/10 Rådmannens saksvurdering: Bygningene på gårdstunet Fasteplassen brukes i dag som fritidsbolig,mens dyrka jorda har vært utleid i flere tiår. Tunet består av driftsbygning, våningshus, eldhus og stabbur. Eiendommen er tilknyttet kommunalt vannverk med septikanlegg. Driftsbygningen er registrert i SEFRAK. Det vil si at fylkeskommunen skal gis anledning til å gi sine vurderinger og anbefalinger i alle planlagte byggetiltak som måtte gjelde denne bygningen. Adkomsten til eiendommen skjer via FV 29. Følgende instanser er hørt i saken: Hedmark fylkeskommune har ingen planfaglige merknader til saken og støtter vurderingene som kommunen gjorde i jordlovsbehandling. Det vil være positivt dersom fradeling fører til at bygningsmassen tas vare på gjennom bruk og særlig dersom eldre bygninger settes i stand så langt det er mulig. Fylkeskommunen har derfor ingen sterke innvendinger imot at søknaden innvilges, men har heller ikke kjennskap til om det er særskilte faktorer som taler for. Fylkesmannen i Hedmark har ingen vesentlige merknader til fradelingen ut fra sine fagområder. Kommunen er kjent med at det oppstår konflikter i forbindelse med hytteeiendommer som ligger inntil landbrukseiendommer. Sjansen for flere slike konflikter øker dess flere gårdstun som blir fradelt som fritidseiendommer. På samme måte kan det samme sies dersom det opprettes ordinære boligeiendommer i slike saker. Derfor er det riktig at både selgere og framtidige eiere av slike eiendommer er inneforstått med at slike situasjoner kan oppstå. Side 9 av 19

10 Sak 44/10 I denne saken er det slik at våningshuset og andre bygninger på tunet faktisk blir benyttet som fritidseiendom. Dagens eier ønsker å overdra gårdstunet til sønnen som trolig fortsatt vil opprettholde vedlikeholdet av bygningene på tunet. Bruken av bygninger vil da fortsatt bli den samme som i dag. At jordlovsbehandlingen åpner for slik fradeling må også vektlegges. Rådmannen kan ikke se at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt ved å innvilge dispensasjon. Samlet sett er fordelene ved å gi dispensasjon klart større enn ulempene fordi en kan oppnå at et gammelt gårdstun blir ivaretatt. Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens 19-2 innvilger forvaltningsstyret dispensasjon fra kommuneplanas bestemmelser om forbud mot etablering av nye fritidseiendommer i LNF områder, og innvilger at Bjarne Støen kan dele fra gårdtunet på gnr. 107, bnr. 1 som omsøkt. Parsellen skal utgjøre ca 2 dekar. Side 10 av 19

11 Sak 45/10 Sak 45/10 SØKNAD OM FRADELING AV GÅRDSTUNET PÅ KROKEN GNR. 79 BNR. 9 - DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV Arkiv: BYGG 79/9 Arkivsaksnr.: 10/982 Saksbehandler: Odd Roar Hovde Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 45/10 Forvaltningsstyret Vedlegg: Ingen Melding om vedtak sendes til: Fylkesmannen i Hedmark, Postboks 4034, 2306 HAMAR Hans Petter Kristoffersen, 2580 FOLLDAL Hedmark fylkeskommune, Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 HAMAR Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM FRADELING AV GÅRDSTUNET PÅ KROKEN GNR. 79 BNR FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM FRADELING AV GÅRDSTUNET PÅ KROKEN GNR. 79 BNR SØKNAD OM FRADELING AV GÅRDSTUNET PÅ KROKEN GNR. 79 BNR. 9 I FOLLDAL HØRING VEDRØRENDE HØRING AV SØKNAD OM FRADELING AV GÅRDSTUNET PÅ KROKEN GNR. 79 BNR VEDRØRENDE HØRING - SØKNAD OM FRADELING AV GÅRDSTUNET PÅ KROKEN GNR. 79 BNR. 9 Saksopplysninger: Hans Petter Kristoffersen søker om fradeling av gårdstunet på landbrukseiendommen Kroken på gnr. 79, bnr. 9. Formålet med fradelinga er at at gårdstunet skal selges som fritidseiendom til nær familie. Landbrukseiendommen på Kroken ble ervervet i 2008 som tilleggsressurs til landbrukseiendommen Kvannsletten. Fradeling av tunet på 3, 5 dekar, med påstående bygningsmasse, er innvilget i jordlovsbehandling i sak nr. 15/10. Gårdstunet ligger i følge kommunaplanas arealdel i et LNF 2 område, ca 160 meter vest for Folldal kirke. Nye fradelinger av parseller til bolig- eller fritidsformål er ikke i tråd med planformålet som er definert som LNF 2. Søknaden må derfor behandles etter plan- og bygningslovens 19-1 og kommunen må da se om det kan innvilges dispensasjon fra gjeldende plan for å kunne innvilge søknaden. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 11 av 19

12 Sak 45/10 Rådmannens saksvurdering: Bygningene på gårdstunet Kroken har ikke vært i bruk på mange år. Tunet består av driftsbygning, våningshus, eldhus og stabbur. Bygningenes tilstand er svært dårlig og våningshuset er ikke beboelig. Driftsbygningen og våningshuset er registrert i SEFRAK. Det vil si at fylkeskommunen skal gis anledning til å gi sine vurderinger og anbefalinger i alle planlagte byggetiltak som måtte gjelde disse bygningene. Det er ikke vann- eller avløpsanlegg på eiendommen. Adkomsten til eiendommen skjer via FV 29, men vegen ned til tunet må oppjusteres/legges om på en gunstig måte med tanke på dyrka mark. Saksbehandler har vært i direkte kontakt med eventuelt framtidig eier og fått bekreftet at det fra disse ønskes å ta vare på bygningene så langt det er mulig. Dersom søknaden innvilges har disse foreløpig ikke planlagt å søke om innleggelse av vann og utslippstillatelse. Følgende instanser er hørt i saken: Statens vegvesen disse innvilger utvidet bruk av eksisterende avkjørsel forutsatt at kommunen innvilger dispensasjon for fradeling. Hedmark fylkeskommune har ingen planfaglige merknader til saken og støtter vurderingene som kommunen gjorde i jordlovsbehandling. Fylkeskommunen har tidligere i år gjort en kulturvernfaglig befaring av bygningsmassen og tunet. Dette ble gjort etter direkte henvendelse fra eventuell framtidig eier som ønsker å restaurere den gamle stua og da også vil søke om midler for dette. Kroken antas å være av de eldste brukene i Folldal, og det som er igjen av tunet har verdi for kulturlandskapet. Derfor vil det være positivt om bygningsmassen Side 12 av 19

13 Sak 45/10 kan reddes gjennom at den tas i bruk og settes i stand så langt det er mulig. Fylkeskommunen har derfor ingen kulturfaglige innvendinger imot at søknaden innvilges. Fylkesmannen i Hedmark peker på at det erfaringsmessig kan være et potensial for konflikter mellom fritidsboliginteresser og drift av landbruksarealer med støv- støy, husdyrgjødsel, sprøytemidler osv. Hensynet som LNF- formålet er ment å ivareta kan dermed bli skadelidende. Skilling av jordbruksområder og fritidsbebyggelse av hensyn til kulturlandskapet er generelt ønskelig fordi hytter i LNF områder ofte medfører ønsker om ytterligere fortettinger og økt utbyggingspress. I denne saken taler imidlertid muligheten for ivaretakelse og restaurering av bygningsmassen og bevaring av kulturlandskapet for at det kan åpnes for å innvilge dispensasjon. Det forutsettes at ny eier, kulturminneavdeling og kommune samarbeider slik at intensjonene som forespeiles i saken gjør at bygninger og kulturlandskap bevares i størst mulig grad. Videre påpekes det at kommune og tiltakshaver ser på alternative veger slik at landbruket blir minst mulig skadelidende. Kommunen støtter instansenes uttalelser. At det oppstår konflikter i forbindelse med hytteeiendommer som ligger inntil landbrukseiendommer skjer og vil fortsatt skje. Sjansen for flere slike konflikter øker dess flere gårdstun som blir fradelt til fritidseiendommer. På samme måte, men kanskje i noe mindre grad, kan det samme sies dersom det opprettes ordinære boligeiendommer i slike saker. Derfor er det riktig at både selgere og framtidige eiere av slike eiendommer er inneforstått med at slike situasjoner kan oppstå. I denne saken er det slik at sjansen for ytterligere forfall og tap av bygninger og kulturlandskap forsterkes gjennom å avslå søknaden. Dagens eier har trolig ikke har den samme interesse i å bruke så store ressurser til å prioritere denne bygningsmassen. At jordlovsbehandlingen åpner for slik fradeling må også vektlegges. Rådmannen kan ikke se at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt ved å innvilge dispensasjon. Samlet sett er fordelene ved å gi dispensasjon klart større enn ulempene fordi en kan oppnå at et gammelt gårdstun blir ivaretatt. Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens 19-2 innvilger forvaltningsstyret dispensasjon fra kommuneplanas bestemmelser om forbud mot etablering av nye fritidseiendommer i LNF områder, og innvilger at Hans Petter Kristoffersen kan dele fra gårdtunet på gnr. 79, bnr. 9 som omsøkt. Parsellen skal utgjøre 3,5 dekar. Som vilkår settes at tiltakshaver, sammen med kommunen vurderer alternativene for adkomstvegen slik at ulempene for landbruket blir minst mulig. Side 13 av 19

14 Sak 46/10 Sak 46/10 BEHANDLING ETTER JORDLOVEN - SØKNAD OM FRADELING AV AREAL Arkiv: BYGG 55/24 Arkivsaksnr.: 10/1184 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 46/10 Forvaltningsstyret Vedlegg: Ingen. Melding om vedtak sendes til: Leif Brendryen, 2582 GRIMSBU Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK - FRADELING AV AREAL FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM FRADELING AV AREAL Saksopplysninger: Leif Brendryen søker om fradeling av et areal på cirka 65 dekar unna landbrukseiendommen Nedre Brendryen gnr 55 bnr 24. Arealet består av to mindre parseller på 9,8 dekar og 3,5 dekar med fulldyrka mark. Resterende drøye 50 dekar er tidligere campingplass med noe glissen furuskog. Det oppgis i søknaden at de arealer som ikke er dyrka mark lett vil kunne nydyrkes. Formålet med fradeling er salg av arealet som tilleggsressurs til naboeiendom. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 14 av 19

15 Sak 46/10 Landbrukseiendommen Nedre Brendryen gnr 55 bnr 24 har før fradeling følgende areal- og bygningsressurser (kilde arkiv Folldal kommune og gårdskart Skog og Landskap): dekar areal, herav cirka 47 dekar fulldyrka mark, cirka 750 dekar produktiv skog av middels og lav bonitet, cirka 491 dekar uproduktiv skog og annen fastmark. Eiendommen står i gårdskart med 78 dekar innmarksbeite. Mesteparten av innmarksbeitearealet er campingplassen som fram til nå ikke har vært benytta som beite til husdyr, men som nok har minst 50 dekar grasdekking. - Våningshus 70m2 grunnflate, to etasjer. - Eldre låve/fjøs, bygd først på 1900 tallet. - Stall - Stabbur - Seter i Låggia (Tynset kommune) Rådmannens saksvurdering: I henhold til 12 i jordloven skal søknad om fradeling vurderes etter følgende to betingelser; 1. om samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller 2. om deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Hvis ingen av vilkårene er oppfylt, må søknaden avslås. Er derimot en eller begge betingelsene oppfylt, gir ikke dette søkeren noe ubetinget rettskrav på å få delingssamtykke. Søknaden skal da vurderes videre etter skjønnsmessige momenter angitt i rundskriv M- 4/2003. For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt som taler for deling må det være tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer. En god bruksrasjonalisering kan i følge rundskriv M-4/2003 defineres som samfunnshensyn av større vekt. I dette tilfellet har man en nedlagt campingplass der campinghyttene stort sett er solgt og flytta vekk. Parsellen som ønskes fradelt har cirka dekar med fulldyrka mark fordelt på to små parseller og resterende areal kan opparbeides til fulldyrka mark med ganske enkle tiltak. Man har videre en interessert kjøper i nabolaget som ønsker å opparbeide dette arealet til landbruksareal og som ønsker å satse på utbygging for sau. Etter saksbehandlers vurdering foreligger samfunnsinteresser av større vekt. Delingssamtykke kan gis dersom det er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Her er brukets avkastningsmuligheter på lengre sikt sentralt. Å dele fra dekar fulldyrka mark og drøye 50 dekar lettdyrka jord kan ikke defineres som driftsøkonomisk forsvarlig ut fra kriteriene gitt i rundskriv M-4/2003. Fradeling vil svekke resteiendommens ressursgrunnlag i vesentlig grad. Så lenge det vurderes at et av lovens to hovedhensyn er oppfylt, kan deling etter jordlovens 12 innvilges. Saken skal vurderes videre etter de skjønnsmessige momenter gitt i rundskriv M-3/2003. Drifts- og miljømessige ulemper: Fradeling vil ikke gi resteiendommen eller landbruket for øvrig i området drifts- eller miljømessige ulemper. Godkjente planer om arealbruken etter plan- og bygningsloven: Arealet som ønskes fradelt ligger i kommuneplanas LNF2 område der landbruk er et viktig planformål. Området har aldri Side 15 av 19

16 Sak 46/10 vært formelt regulert til campingplass. Å tilbakeføre arealet til dyrka areal for slått og beite vil være en løsning som samsvarer med planformålet. Hensynet til kulturlandskapet: Fradeling vil ikke påvirke kulturlandskapet negativt. Tvert i mot antas at fradeling med formål tilleggsareal til naboeiendom med aktiv landbruksdrift vil styrke opprettholdelsen av kulturlandskapet. Konklusjon: Det søkes om fradeling av cirka 65 dekar dyrka og dyrkbar mark med formål tilleggsressurs til landbrukseiendom med aktiv landbruksdrift. Den aktuelle kjøper har planer for videre utbygging og satsning. Det søkes ikke om fullstendig bruksrasjonalisering. Selv om søkers eiendom Nedre Brendryen ikke har aktiv landbruksdrift i dag, kan ikke utelukkes at det en eller annen gang i framtida vil kunne komme en eier som ønsker å starte landbruksdrift. Det vil ikke være heldig i forhold til langsiktig utnyttelse av landbruksressursene i Folldal å etablere en praksis med oppdeling av landbrukseiendommer bit for bit, der man ender opp med resteiendommer med skog, utmark, dyrka mark, setre og andre landbruksressurser, som disponeres som fritidseiendommer. Denne konkrete saken er likevel spesiell. Resteiendommen vil etter fradeling fortsatt ha betydelige landbruksressurser. Og mye av arealet som ønskes fradelt er pr dags dato ikke produktivt landbruksareal, men krever en investering før det kan bli jordbruksareal. Konklusjonen blir da at i denne konkrete saken vil det være i henhold til jordlovens formål å tillate fradeling, slik at det gis mulighet for at arealressursen som ønskes fradelt kan opparbeides til landbruksformål. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordlovens 12 innvilges fradeling av cirka 65 dekar som omsøkt. Som vilkår for fradeling settes: Arealet skal innen selges som tilleggsressurs til landbrukseiendom med aktiv landbruksdrift. Side 16 av 19

17 Sak 47/10 Sak 47/10 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV 10 DEKAR Arkiv: GARD 57/30 Arkivsaksnr.: 10/1189 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 47/10 Forvaltningsstyret Vedlegg: Ingen. Melding om vedtak sendes til: Rune Ryen, 2580 FOLLDAL Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM I HENHOLD TIL KONSESJONSLOVEN FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM I HENHOLD TIL KONSESJONSLOVEN Saksopplysninger: Kjøper: Rune Ryen, 2580 Folldal Selger: Solvor Barkald, 2500 Tynset Kjøpesum. Kr Rune Ryen søker om konsesjon på en skogteig med furuskog på cirka 10,7 dekar beliggende ved fylkesvei 29 cirka 600 meter vest for Geiteryggveien. Teigen ligger med felles grense til Rune Ryen sin landbrukseiendom gnr 57 bnr 19, med avstand cirka 100 meter fra tunet på landbrukseiendommen. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 17 av 19

18 Sak 47/10 I følge gårdskart og web matrikkel har landbrukseiendommen gnr 57 bnr 19 følgende ressurser: 31 dekar fulldyrka jord. 163 dekar skog av lav bonitet. 67 dekar annet areal. Tre våningshus/bolighus på henholdsvis 114m2, 75m2 og 26 m2 bruksareal. Eldre driftsbygning/låve. Noen mindre landbruksbygninger for øvrig. Seter på Kjøllsetran. Rådmannens saksvurdering: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det i henhold til konsesjonslovens 9 til fordel for søker legges særlig vekt på: 1. Om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. Om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Videre gir rundskriv M-2/2009 utdypende retningslinjer for saksbehandlingen. Rundskriva M-3/2002 og M-7/2002 gir retningslinjer for vurdering av hva som er en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Eiendommen det søkes konsesjon på er ikke bebygd, og nedre beløpsgrense på gjelder da ikke. Avtalt pris skal vurderes etter konsesjonslovens bestemmelser. Prisen er satt til kr , som utgjør kr 935 pr dekar. Dette er etter saksbehandlers vurdering egentlig for høy pris pr dekar for denne type furuskog. Dersom det forutsettes cirka 0,11m3 pr dekar i årlig tilvekst, rotnetto 140 kr og kapitaliseringsrentefot 4% vil tilveksten ha en kapitalisert verdi på 385 kr pr dekar. I tillegg vil komme verdi av eventuell påstående gammelskog som kan avvirkes nå. Rundskriv M-2/2002 gir adgang til å akseptere inntil 50% tillegg i pris for bruksrasjonaliseringer som er i samsvar med jordlovens formål. I dette konkrete tilfellet gir ervervet en god arrondering og det vil ikke være urimelig å akseptere noe tillegg i pris. Saksbehandler er av den oppfatning at det ikke minst for erverv av tilleggsressurser enten det er skog og utmark eller dyrka mark, vil være viktig å håndheve konsesjonslovens bestemmelser om samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Dersom det aksepteres priser langt over avkastningsverdi vil dette favorisere kjøpere med andre formål for ervervet enn landbruksdrift. På den annen side gjelder denne konsesjonssaken et svært begrenset areal, og kjøpesummen på kr blir en rund sum som tross alt er av begrenset størrelse. Det innstilles derfor på å gjøre et unntak i dette enkelttilfellet, grunnet begrenset areal og liten totalsum. Disse momentene tilsier at denne saken ikke bør få presedens når det kommer søknader om konsesjon på større areal. Erverver er bosatt på landbrukseiendommen. Ervervet ivaretar da hensynet til bosettinga i området. Ervervet gir en driftsmessig god løsning ved at den vesle teigen på drøyt 10 dekar kan drives sammen med konsesjonssøkers tilgrensende eiendom. Det er ingen merknader i forhold til søkers skikkethet. Det er ikke momenter i forhold til en helhetlig ressursforvaltning eller kulturlandskapet som tilsier at søknaden bør avslås. Side 18 av 19

19 Sak 47/10 Rådmannens innstilling: Med hjemmel i konsesjonslovens 9 gis Rune Ryen konsesjon på erverv av gnr 57 bnr 30 i Folldal kommune. Avtalt kjøpesum aksepteres. Det settes følgende konsesjonsvilkår: - Konsesjonssøker skal bebo den samlede landbrukseiendommen i 5 år sammenhengende fra den dato konsesjon er gitt. - Det er et vilkår for konsesjon at konsesjonseiendommen legges til og drives på en landbruksmessig forsvarlig måte som en driftsenhet sammen med den eiendommen søker har fra før. Side 19 av 19