SAKSPAPIRER MED VEDTAK

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Tid: kl SAKSPAPIRER MED VEDTAK FORVALTNINGSSTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 38/10 10/529 SØKNAD Å ENDRE REGULERINGSBESTEMMELSENE I 1 PKT. 1.2 I REGULERINGSPLAN FOR VERKET HYTTEFELT 39/10 10/1092 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV BAKSTHUS PÅ 54/2 DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV 40/10 10/1077 SØKNAD OM FRADELING AV AREAL FRA EIENDOMMEN GNR. 79 BNR. 3 SOM TILLEGGSAREAL TIL GNR. 79, BNR. 65, DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV 41/10 10/827 SØKNAD OM TILTAK- OPPFØRING HUNDEGÅRD DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV 42/10 10/665 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA BESTEMMELSER OM REGULERINGSPLAN FOR GRUSUTTAK I GRIMSBU DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV FOLLDAL, Stian Tørhaug leder

2 Sak 38/10 Sak 38/10 SØKNAD Å ENDRE REGULERINGSBESTEMMELSENE I 1 PKT. 1.2 I REGULERINGSPLAN FOR VERKET HYTTEFELT Arkiv: PLAN R09 GAMLE FOLLDAL GRUVER Arkivsaksnr.: 10/529 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 25/10 Forvaltningsstyret /10 Forvaltningsstyret Melding om vedtak sendes til: Stiftelsen Folldal Gruver v/åge Kristoffersen 2580 FOLLDAL Fylkesmannen i Hedmark Postboks HAMAR Hedmark Fylkeskommune Fylkeshuset 2325 HAMAR Naboer jfr. adresseliste til offentlig ettersyn Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM Å ENDRE REGULERINGSBESTEMMELSENE I 1 PKT.1. 2 I REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR VERKET HYTTEFELT MELDING OM POLITISK VEDTAK - SØKNAD OM Å ENDRE REGULERINGSBESTEMMELSENE I 1 PKT. 1.2 I REGULERINGSPLAN FOR VERKET HYTTEFELT Saksopplysninger: Stiftelsen Folldal Gruver søkte i april i år om å få endret reguleringsbestemmelsenes punkt 1.2. Det ønskes at tillatt utnyttelsesgrad økes fra 120 m 2 BYA til 150 m 2 BYA. Jamfør PBL ble saka først lagt fram for forvaltningsstyret for en vurdering av om en ønsker å fremme forslaget til ordinær behandling eller ikke. Rådmannen gikk inn for å avvise ordinær behandling, med begrunnelse at saken var til vurdering da reguleringsplana ble endra så seint som i Forvaltningsstyret valgte å ikke følge rådmannens innstilling, og vedtok i møte at saken skulle fremmes for ordinær behandling. Rådmannens saksvurdering: Rådmannen tar til etterretning at forvaltningsstyret ønsker å få saka behandla, men er fortsatt av den oppfatning at saken burde vært avvist. Både fordi forrige omregulering skjedde for bare 1 ½ år siden samt at punktet som nå søkes endret også ble vurdert endret forrige gang. Hedmark Fylkeskommune gikk den gangen imot tilsvarende endring. Fylkeskommunen påpekte blant annet at både den eldre reguleringsplanen og den foreliggende (endringsforslaget fra 2006, vedtatt i 2008) har bestemmelser som har intensjon om å tilpasse den nye hyttebebyggelsen til det eldre bygningsmiljøet. Fra et kulturvernsynspunkt hadde Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 2 av 18

3 Sak 38/10 planen enkelte uheldige sider, både i forhold til fortetting av feltet og i forhold til enkelte bestemmelser angående utforming og størrelse på hyttene. Det ble blant annet konkret oppfordret til at BYA ble satt til maksimalt 120 m 2. Om mindre endringer: Jfr. PBL kan kommunestyret delegere myndigheten til å foreta mindre endringer i reguleringsplan. Med mindre endringer menes endringer som ikke har nevneverdig betydning for noen berørte parter eller interesser. Dersom det foreligger innvendinger fra berørte parter eller myndigheter, vil ikke endringen kunne ansees som mindre. Spørsmålet om endringen kan behandles som mindre eller ikke, vil ha betydning for hvor omfattende behandlingsprosessen blir og også for saksbehandlingsgebyret. Rådmannens innstilling: Forslag til endring av reguleringsplan for Verket Hyttefelt legges ut til offentlig ettersyn i perioden Det foreslås endring av reguleringsbestemmelsenes punkt 1.2. Det ønskes at tillatt utnyttelsesgrad økes fra 120 m 2 BYA til 150 m 2 BYA. Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Forslag til endring av reguleringsplan for Verket Hyttefelt legges ut til offentlig ettersyn i perioden Det foreslås endring av reguleringsbestemmelsenes punkt 1.2. Det ønskes at tillatt utnyttelsesgrad økes fra 120 m 2 BYA til 150 m 2 BYA. Side 3 av 18

4 Sak 39/10 Sak 39/10 SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV BAKSTHUS PÅ 54/2 DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV Arkiv: BYGG 54/2 Arkivsaksnr.: 10/1092 Saksbehandler: Odd Roar Hovde Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 39/10 Forvaltningsstyret Vedlegg: Ingen Melding om vedtak sendes til: Torbjørn Rogstad, 2580 FOLLDAL Inger Anne Kjøllmoen og Tor Arne Steien, 2582 Grimsbu Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV BAKSTHUS PÅ 54/ FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK FOR OPPFØRING AV BAKSTHUS Saksopplysninger: Inger Anne Kjøllmoen og Tor Arne Steien søker om oppføring av baksthus på landbrukseiendommen Holen Nordre - gnr. 54, bnr. 2 i Grimsbu. Torbjørn Rogstad er ansvarlig søker. Eiendommen ligger i LNF område. Formålet med denne bygningen er å etablere en tilleggsnæring for omsetning av tradisjonsbakst. Dette kan ikke sies å være en del av den stedegne næringa. Søknaden må derfor behandles som en dispensasjon fra gjeldende bestemmelser i kommuneplana. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 4 av 18

5 Sak 39/10 Rådmannens saksvurdering: Omsøkt bygning har et bebygd areal på 47 m 2 og et bruksareal på 39m 2 og planlegges oppført i tradisjonelt bindingsverk. Den er tenkt plassert som en del av tunet på garden. I tillegg til bakeriet skal huset inneholde kjølerom og oppholdsrom/disponibelt. Vann skal legges inn og avløp vil tilknyttes eksisterende infiltrasjonsanlegg. Det foreligger egen bekreftelse fra nabo på 55/1 om godkjenning av at bygningen oppføres nærmere felles eiendomsgrense enn kravet på 4 meter. Dette prosjektet vil styrke næringsinntektene på landbrukseiendommen, noe som er gitt prioritet i landbruket i Folldal. Kommunen kan ikke se at sektormyndigheter som Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark er berørt av tiltaket. I nabolaget, på gården Grimsbu Vestre, ble tilsvarende dispensasjon gitt i Hver enkelt dispensasjonssøknad må vurderes nøye, for å se om hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, og om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. I denne saken kan ikke rådmannen se at LNF formålet blir vesentlig tilsidesatt og fordelen ved å innvilge dispensasjon er klart større enn ulempene det medfører ved å nekte dispensasjon. Rådmannen vil derfor anbefale forvaltningsstyret å innvilge søknaden. Side 5 av 18

6 Sak 39/10 Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens 19-2 innvilger forvaltningsstyret dispensasjon fra kommuneplanas arealdel og tillater at Inger Anne Kjøllmoen og Tor Arne Steien kan oppføre et baksthus som omsøkt på Holen Nordre, gnr. 54, bnr. 2. Godkjenning av ansvarsretter følger i ordinær byggesak. Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : I henhold til plan- og bygningslovens 19-2 innvilger forvaltningsstyret dispensasjon fra kommuneplanas arealdel og tillater at Inger Anne Kjøllmoen og Tor Arne Steien kan oppføre et baksthus som omsøkt på Holen Nordre, gnr. 54, bnr. 2. Godkjenning av ansvarsretter følger i ordinær byggesak. Side 6 av 18

7 Sak 40/10 Sak 40/10 SØKNAD OM FRADELING AV AREAL FRA EIENDOMMEN GNR. 79 BNR. 3 SOM TILLEGGSAREAL TIL GNR. 79, BNR. 65, DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV Arkiv: BYGG 79/3 Arkivsaksnr.: 10/1077 Saksbehandler: Odd Roar Hovde Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 40/10 Forvaltningsstyret Vedlegg: Ingen Melding om vedtak sendes til: Hans P. Kristoffersen 2580 FOLLDAL Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM FRADELING AV AREAL FRA EIENDOMMEN GNR. 79 BNR. 3 - TILLEGGSAREAL TIL GNR. 79 BNR FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM FRADELING AV AREAL FRA EIENDOMMEN GNR. 79 BNR. 3 - TILLEGGSAREAL TIL GNR. 79 BNR. 65 Saksopplysninger: Hans P. Kristoffersen søker om fradeling av ca. 300 m 2 areal unna sin landbrukseiendom på 79/3, som tilleggsareal til fritidseiendommen på gnr. 79, bnr. 65 i Fall-lia hyttefelt. Sistnevnte eiendom er en bebygget hyttetomt på 960m 2. Disposisjonsplanen for hyttefeltet sier ingen ting om størrelsen på den enkelte hyttetomt, men av vedtekter ser det ut til at den enkelte hyttetomt skal være på ca 1 dekar. Årsaken til søknaden er at en liten del av et tilbygg på hytta, i forståelse med grunneier, berører eiendomsgrensa mellom eiendommene. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 7 av 18

8 Sak 40/10 Tiltaket skjer i tilknytning til regulert område for fritidsbebyggelse hvor tomtene skal være om lag 1 dekar og tiltaket er dermed ikke i tråd med dette. Ut i fra tidligere praksis for tilsvarende søknader i dette området behandles da tiltaket som dispensasjonssøknad fra planbestemmelsene og etter plan- og bygningslovens Innebærer en dispensasjonssøknad et vesentlig og permanent avvik fra planen, bør slike endringer behandles som reguleringsendringer. Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke må bli vesentlig tilsidesatt, dersom en tiltakshaver etter søknad til kommunen skal kunne gis unntak fra planer og bestemmelser. Fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene Rådmannens saksvurdering: Fall-Lia hyttefelt ble godkjent og etablert i Innenfor området er det i dag 23 tomter. Av sakspapirer går det fram at det innenfor området eksisterte 11 bebygde hyttetomter før planen ble vedtatt. Godkjent plan økte antallet med 11 nye tomter. Noen år etter dette ble det godkjent fradeling av ytterligere en tomt som ikke var godkjent i planen. I dag er det 7 tomter som ikke er fradelt. For enkelte hyttefelt føres det en svært restriktiv holdning til endring av tomtestørrelser. Kommunen innvilget i 2004 og 2009 tilleggsarealer til tre av tomtene i feltet. Omsøkt tomt vil etter en eventuell utvidelse bli på 1,3 dekar. Utvidelsen vil i stor grad skje uten at avstandene til nærmeste hyttenaboer blir nevneverdig berørt. Kommunen har også, i de senere år, praktisert en retningslinje for uregulerte fritidseiendommer. Disse fritidseiendommene har maksimalt fått båndlegge 2 dekar. I dette tilfellet er søknaden også godt innenfor denne regelen. Tilsvarende saker er drøftet pr. telefon med fylkesmannen, da med tanke på om det er nødvendig at disse høres i denne saken. Svaret var at kommunen selv måtte vurdere om tiltaket på noen måte berører regionale eller statlige interesser. Utvidelse av denne tomta Side 8 av 18

9 Sak 40/10 berører ikke villreininteresser. Den berører heller ikke vassdrag eller registrerte kulturminner. Det er ikke kommet innsigelser fra naboer. Rådmannen kan ikke se at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller lovens formål blir vesentlig tilsidesatt i denne saken. I dette tilfellet er det også slik at ved å innvilge dispensasjon blir all bebyggelse på fritidseiendommen liggende innenfor tomtegrensen. Utvidelsen er også relativt beskjedent. Dersom denne søknaden innvilges blir det fire eiendommer i feltet som har fått utvidet sin eiendom i løpet av en periode på seks år. Dess flere søknader om tilleggsarealer det kommer i et hyttefelt, dess større blir risikoen for at enkelte hytteeiere synes dette er uheldig og lite ønskelig. Kommunen bør da signalisere ovenfor grunneier at eventuelle nye søknader om vesentlige tilleggsarealer, utover arealet som denne søknaden dreier seg om, ikke aksepteres for dette feltet. I så fall må det søkes om reguleringsendring. Rådmannen anbefaler derfor at forvaltningsstyret innvilger denne søknaden. Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens 19 2 innvilger forvaltningsstyret dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for Fall-lia hyttefelt og gir Hans P. Kristoffersen tillatelse til å dele unna ca. 300m 2 areal unna landbrukseiendommen gnr. 79, bnr. 3, som omsøkt. Som vilkår settes at omsøkt areal sammenføyes med gnr. 79, bnr. 65 etter overskjøtingen. Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : I henhold til plan- og bygningslovens 19 2 innvilger forvaltningsstyret dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for Fall-lia hyttefelt og gir Hans P. Kristoffersen tillatelse til å dele unna ca. 300m 2 areal unna landbrukseiendommen gnr. 79, bnr. 3, som omsøkt. Som vilkår settes at omsøkt areal sammenføyes med gnr. 79, bnr. 65 etter overskjøtingen. Side 9 av 18

10 Sak 41/10 Sak 41/10 SØKNAD OM TILTAK - OPPFØRING HUNDEGÅRD DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV Arkiv: BYGG 54/6 Arkivsaksnr.: 10/827 Saksbehandler: Odd Roar Hovde Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 41/10 Forvaltningsstyret / Forvaltningsstyret Vedlegg: Ingen Melding om vedtak sendes til: Advokatfirmaet Haavind AS Pb 359 Sentrum 0101 OSLO Emil Inauen 2582 GRIMSBU Fylkesmannen i Hedmark postboks HAMAR Hedmark Fylkeskommune Postboks 4404 Bedriftssenteret 2325 HAMAR Andre dokumenter i saken: VEDR. NABOVARSEL OPPFØRING AV HUNDEGÅRD PÅ BRENDRYEN/SANDTRØENHYTTEFELT GNR 54 BNR SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK- OPPFØRING HUNDEGÅRD INNSIGELSER MOT BYGGING AV HUNDEGÅRD I BRENDRYEN/SANDTRØEN FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK- OPPFØRING HUNDEGÅRD INNSIGELSER MOT BYGGING AV HUNDEGÅRD VED BRENDRYEN/SANDTRØEN HYTTEFELT - MANGLENDE NABOVARSEL ANGÅENDE NABOVARSEL OM HUNDEGÅRD BRENDRYEN HYTTEFELT SVAR - ANGÅENDE NABOVARSEL OM HUNDEGÅRD BRENDRYEN HYTTEFELT SVAR - VEDR. NABOVARSEL OPPFØRING AV HUNDEGÅRD PÅ BRENDRYEN/SANDTRØENHYTTEFELT GNR 54 BNR SVAR - INNSIGELSER MOT BYGGING AV HUNDEGÅRD VED BRENDRYEN/SANDTRØEN HYTTEFELT - MANGLENDE NABOVARSEL VEDR. SØKNAD OM TILTAK- OPPFØRING HUNDEGÅRD - HØRING SØKNAD OM TILTAK- HUNDEGÅRD I GRIMSBU - HØRING DISPENSASJON-SØKNAD OM TILTAK-HUNDEGÅRD I GRIMSBU Saksopplysninger: Folldal Kommune har mottatt dispensasjonssøknad fra Emil og Barbara Inauen for oppføring av en hundegård på gnr. 54, bnr. 6 i Grimsbu. Hundeinnhegningen, som er på 1 dekar, ligger i et LNF 2 område, i umiddelbar nærhet til Inauens bolig på gnr. 55, bnr Denne boligen Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 10 av 18

11 Sak 41/10 ligger i det sør- østre hjørnet i Brendryen/Sandtrøen hyttefelt og ble godkjent omdisponert fra hytte til helårsbolig i Søknaden er fremmet etter anmoding fra kommuneadministrasjonen. Dette har sin bakgrunn i at hytteeiere på hyttefeltet har protestert på etableringen som skjedde i Folldal Kommune har hittil ikke krevd at slike tiltak blir behandlet i henhold til planog bygningslov. Det er ikke adgang til å innføre søknadsplikt i plan for tiltak som ikke er søknadspliktig eller meldepliktig etter plan- og bygningsloven, jf. 93 mv, jfr. nytt kap. 20 som trådte i kraft 1. juli En hundegård kan kanskje anses som en konstruksjon, og dermed anses å falle inn under 93 bokstav a (kap. 20 i ny lov), men det er vel eventuell støy fra hundene som oftest er det egentlige problemet, ikke gjerdet rundt. Dette tiltaket ligger i et LNF 2 område med forbud mot ny bolig- fritid- eller næringsbebyggelse som ikke er knytta opp mot stedegen næring. Siden hytteeiere i hyttefeltet protesterer slik de gjør, fant kommuneadministrasjonen etter brev fra hytteeiere og advokat at det riktige er å behandle saken politisk. Kommunen må derfor se om det kan innvilges dispensasjon fra planbestemmelsene i gjeldende kommuneplan og må da behandle denne i henhold til plan- og bygningslovens Rådmannens saksvurdering: Ekteparet Inauen flyttet høsten 2009 til Folldal og ervervet da denne boligen i Brendryen/Sandtrøen hyttefelt. Selgeren av boligen, Tyrilistiftelsens avdeling på Frankmotunet, bidro i forbindelse med overtakelsen til at det ble oppført en hundegård i tilknytning til eiendommen. Administrasjonen signaliserte i forbindelse med dette at det ikke var byggesaksbehandlet etableringer av hundegårder tidligere, men at det var svært viktig med dialog og informasjon med naboer i forkant. I Folldal er det i løpet av de senere år oppført en rekke hundegårder av betydelig størrelse i LNF områder. Felles for alle disse er at ingen er blitt behandlet etter plan- og bygningslov. Folldal har blitt en svært attraktiv kommune å bosette seg i for mennesker med interesse for hundekjøring. Naturområdene og det store Side 11 av 18

12 Sak 41/10 hundemiljøet er hovedårsaken til at familien Inauen flyttet hit. Ekteparet driver med hundekjøring som fritidsaktivitet og næring. Hun har sin hovedjobb som kommunelege. Hundegården ligger i et gammelt uttørket elvefar, uten skog eller produktiv mark. Området på 1 dekar er leid av Oddvin Rønning. Det er tilført noe grus som er planert og det er oppført et flettverksgjerde rundt plassen. Det er ikke oppført noen bygninger eller andre konstruksjoner innenfor inngjerdet område. Innhegningen er ment å romme opp til 40 hunder og det er utplassert liggekasser til disse. På den måten er selve inngrepet lite og reverserbart dersom aktiviteten skulle opphøre. Hyttefeltet ble etablert i 1979 og fortettet og utvidet i Av 22 tomter er 15 bebygd. Hyttefeltet ligger i dalbunnen og grenser i vest mot fylkesveg 29, i nord og øst mot innmarka på to landbrukseiendommer og i sør mot utmarka til en landbrukseiendoms. Det ikke oppført nye hytter i feltet i de senere år. I en radius på meter fra tiltaket ligger det flere store hundegårder, hvor blant annet Frankmotunets hundegård ligger ca 570 meter fra noen av hyttene. Kommunen gjennomførte en befaring med grunneierne i fjor høst der det ble klarlagt hvordan eiendomsgrensene gikk. I etterkant ble hytteeiere tilskrevet om befaringa og administrasjonen signaliserte i brevet at kommunen, sammen med Inauen, etter å ha høstet litt erfaring, ville sammenkalle alle hytteeiere til møte for å diskutere eventuelle problemer eller løsninger. Etter en tid engasjerte flere hytteeiere advokat hvor det i brev av ble krevd at det måtte utarbeides reguleringsplan for hundegården og at tiltaket så ble behandlet som søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningslov. Kommuneadministrasjonen vurderte at utarbeidelse av egen reguleringsplan var uaktuelt, men aksepterte at tiltaket ble behandlet som en byggesøknad i henhold til plan- og bygningslov. Inauen fikk da beskjed om at det måtte leveres en byggesøknad for tiltaket og at denne måtte dispensasjonsbehandles ihht plan- og bygningslov. Berørte naboer ble varslet på ordinær måte. Kommunen har også sørget for en utvidet høring der alle andre hytteeiere samt fylkesmann og fylkeskommune har fått uttale seg. Advokatfirmaet Haavind AS har på vegne av hytteeiere levert en innsigelse på at det skal gis dispensasjon for etableringa. Kommunen var i en periode usikker på hvem av hytteeierne advokaten representerte, dette med bakgrunn i at det til tider var noe diffust hvem som ble representert. Advokatens informerer i brev datert om at innsigelsen er fremmet på vegne av samtlige hytteeiere. Her vil administrasjonen påpeke at en fritidseiendom mangler på advokatens liste. Ingen berørte fastboende har levert innsigelse innen gitt frist. Fylkesmannen har ingen landbruksfaglige eller miljøfaglige merknader til søknaden, men nevner at plasseringen av hundegården nært inn til hyttefeltet vil ha et stort konfliktpotensiale, med støv, støy, lukt mv. Her påpekes det videre at Inauens produksjon av hundesleder i kjelleren ser ut til å kreve en bruksendringstillatelse. Administrasjonen har foreløpig ikke vurdert denne virksomheten som så omfattende at denne tillatelsen måtte være på plass nå, men dette bør vurderes nærmere på et senere tidspunkt. I denne omgang ønsker kommunen å prioritere å få hundegården behandlet. Aktiviteten i kjelleren er trolig ikke det største problemet for naboene. At hytta ble omdisponert til bolig bidrar i seg selv til at aktiviteten til og fra dette stedet blir noe større enn hva som er vanlig for en hytte. Fylkeskommunen påpeker også at det foregår sledeproduksjon i kjelleren på boligen, noe som krever tillatelse til bruksendring dersom virksomheten er av et næringsmessig omfang. Kommuneadministrasjonen har ikke prioritert denne bruksendringen da den trolig er av Side 12 av 18

13 Sak 41/10 beskjedent omfang og ikke medfører vesentlige støy- eller andre ulemper for omkringliggende eiendommer. Det vil være naturlig at omfanget av virksomheten undersøkes nærmere før en tar stilling til om denne næringen har et så stort volum at søknad om bruksendring må kreves nå. Inauen signaliserer at lokalene egner seg godt for utvidet produksjon og en slik utvidelse kan godt resultere i en søknad om bruksendring. I brevet fra fylkeskommunen står det blant annet I forståelse med kommunen etablerte de nye eierne seg på eiendommen i 2009 med sin hundegård og sin sledeproduksjon. Dette er bare dels riktig. Kommuneadministrasjonen ble av selger forespurt om muligheten og saksgangen for å få fradelt et egnet areal for etablering av hundegård i nærområdet til boligen. Sledeproduksjon i kjelleretasje var ikke nevnt. Vårt svar for hundegården var at dersom dette hastet var det kanskje mest fornuftig, i første omgang, å leie et areal av grunneier til dette. Vi har ingen tradisjon med å byggesaksbehandle denne type tiltak, men det ble signalisert at det var svært viktig med god kommunikasjon mellom naboer/hytteeiere før slik etablering. At hundegården ble etablert akkurat der den nå ligger og at den er av et slikt omfang ble vi ikke klar over før etter fellesferien i Både fylkeskommune og fylkesmann peker videre på at det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for å innvilge dispensasjon. Advokatfirmaet Haavind påpeker at det er nødvendig med dispensasjon fra gjeldende kommuneplan dersom hundegården skal bli lovlig etablert i LNF 2 området. Det er hytteeiernes oppfatning at ulempene for hytteeiere er langt større enn fordelene for Inauen og at dispensasjon derfor ikke kan gis. Innsigelsen peker på flere ulemper. Økt trafikk i området: Hundekjøringen generer sikkert noe mer trafikk i området. På den annen side må det sies at omdisponeringa fra hytte til helårsbolig også medførte økt trafikk. Støy: I kommunen er det etablert flere store hundegårder, flere av samme størrelse. Fra noen hundegårder er det sporadisk meldt om støy, mens fra andre er det ikke registrert slike meldinger. Støy knyttet til annen aktivitet må påregnes i og med at hyttefeltet ligger der det gjør, uten buffersoner, men med hovedveg og landbruksarealer helt inntil hyttefeltet. Kommunen bør kanskje vurdere at et vilkår for at det eventuelt kan innvilges dispensasjon, er at det etableres en hensiktsmessig støyskjerm på deler av hundegården. Lukt/støv: Vi forutsetter at hundeholdet er forsvarlig på en slik måte at det ikke skapes unødig lukt og støv. Det må påpekes at dette ikke bør skape større ulemper en annen landbruksvirksomhet som oppstår og kan oppstå i nærområdet. Sledeverksted: I søknaden framgår det at det drives produksjon av sleder i kjelleren og at forholdene ligger godt til rette for utvidelse. Advokaten hevder dette betinger bruksendring og dispensasjon fra plan. Administrasjonen ønsker i denne saken og få behandlet hundegården, men tar dette til etterretning og vil be om en nærmere redegjørelse fra Inauen.. Antall hunder: Kommunens samtale med B. Inauen bekrefter at antall hunder til tider var noe høyere, men at det er 40 hunder det nå er snakk om. Rådmannen viser for øvrig til brevet med innsigelse for mer informasjon, men mener selv at ovenstående punkter er det viktigste å få belyst. Kommunestyret vedtok i sak 26/07 egen kommunal forskrift etter hundeloven. Side 13 av 18

14 Sak 41/10 Denne forskrift er fastsatt med hjemmel i Lov om hundehold av I denne står det blant annet I Folldal kommune er hundehold av stor positiv betydning. Både som brukshunder/nyttehunder og som selskapshunder. Dersom kommunen ønsker å innføre bestemmelser om antall hunder osv må dette stå her. Oppsummering: Hyttefeltets beliggenhet tilsier at noe støy må aksepteres. Det ligger også flere hundegårder i nærheten til hyttefeltet som også medfører noe støy. Kommunens hundeforskrift må også være med i avveiningen. Selv om enkelte innbyggere og hytteeiere opplever hundehold og hundekjøring som problematisk må også det positive med denne aktiviteten vektlegges. Tilsvarende hundehold i vår kommune brukes aktivt til å skape trivsel for fastboende og turister i forbindelse med hundekjøring. Når det i tillegg kan være medvirkende til at flere bosetter seg i kommunen bør det også veie tungt. Kommunen ønsker at både fastboende og hytteeiere skal kunne få gode og trivelige boforhold i kommunen, men noen ganger kan enkelte dessverre oppleve hundehold som problematisk. Rådmannen mener, etter en samlet vurdering. at fordelen med å innvilge dispensasjon her klart er større enn ulempene det medfører. Hensynene det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir ikke vesentlig tilsidesatt. Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens 19 2 innvilger forvaltningsstyret dispensasjon fra kommuneplanas bestemmelser og tillater at Emil Inauen på eiendommen 54/6 i Grimsbu kan oppføre en hundegård som omsøkt. Som vilkår settes at det må etableres en hensiktsmessig støyskjerm mot hyttefeltet. Emil Inauen må videre levere en redegjørelse til kommunen som beskriver omfanget av sledeproduksjonen i boligen på 55/125. Behandling i Forvaltningsstyret : Åge Lohn (SP) fremmet følgende forslag: Saken utsettes, og det gjennomføres befaring før realitetsbehandling. Åge Lohns utsettelsesforslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Saken utsettes, og det gjennomføres befaring før realitetsbehandling. Side 14 av 18

15 Sak 42/10 Sak 42/10 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA BESTEMMELSER OM REGULERINGSPLAN FOR GRUSUTTAK I GRIMSBU DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV Arkiv: BYGG 54/6 Arkivsaksnr.: 10/665 Saksbehandler: Odd Roar Hovde Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 42/10 Forvaltningsstyret Vedlegg: Ingen Melding om vedtak sendes til: Advokatkonsult v/adv. Berit V.J.Stubsjøen, Aumlivegen 4C, 2500 TYNSET Fylkesmannen i Hedmark, Postboks 4034, 2306 HAMAR Grimsbu Grus AS, 2582 GRIMSBU Hedmark Fylkeskommune, Postboks 4404, Bedriftssenteret, 2325 HAMAR Oddvin Rønning, 2582 GRIMSBU Per Sigmund Aaseng, 2582 GRIMSBU Thor Arne Steien, 2582 GRIMSBU Andre dokumenter i saken: SPØRSMÅL OM GRUSUTTAK I GRIMSBU SØKNAD OM DISPENSASJON FRA BESTEMMELSER OM REGULERINGSPLAN - GRUSUTTAK INNSIGELSER TIL SØKNAD OM DISPENSASJON FRA BESTEMMELSER OM REGULERINGSPLAN GRUSTAK I GRIMSBU FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA BESTEMMELSER OM REGULERINGSPLAN - GRUSUTTAK SVAR - INNSIGELSER TIL SØKNAD OM DISPENSASJON FRA BESTEMMELSER OM REGULERINGSPLAN GRUSTAK I GRIMSBU DISPENSASJON FRA BESTEMMELSER OM REGULERINGSPLAN - GRUSUTTAK HØRING VEDRØRENDE INNSIGELSER TIL FREMSATT SØKNAD OM DISPENSASJON FRA BESTEMMELSER OM REGULERINGSPLAN - GRUSTAK I GRIMSBU SVAR - VEDRØRENDE FORTSATT GRUSKNUSING - GRUSTAK I GRIMSBU FORELØPIG SVAR - UTSETTELSE AV FRIST - DISPENSASJON FRA BESTEMMELSER OM REGULERINGSPLAN - GRUSUTTAK DISPENSASJON FRA BESTEMMELSER OM REGULERINGSPLAN - GRUSUTTAK FYLKESMANNENS UTTALELSE DISPENSASJON FRA BESTEMMELSER OM REGULERINGSPLAN - GRUSUTTAK- HEDMARK FYLKESKOMMUNES SVAR Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 15 av 18

16 Sak 42/10 Saksopplysninger: Folldal kommune har mottatt en søknad fra Grimsbu Grus AS, om utvidelse av et grustak som ligger på landbrukseiendommen gnr. 54, bnr. 2, med Inger Anne Kjøllmoen og Tor Arne Steien som eiere. Ansvarlig søker er Kjell Helge Øien. På grunn av en skogsbilveg må nå utvidelsen skje i sør-vest, inn på naboeiendommen gnr. 54, bnr. 6, med Anita Rønning som grunneier/tiltakshaver. Sistnevnte overtok landbrukseiendommen fra faren nå i sommer. Grustaket ligger i følge kommuneplana i et område avsatt for råstoffutvinning. For områder avsatt til råstoffutvinning skal tiltak nevnt i PLB 81, 86a, 86b og 93 (etter gml. plb-lov) ikke finne sted før det er vedtatt en reguleringsplan for massetaket. Bestemmelsen omfatter etablering av nye massetak og ved utvidelser av eksisterende massetak når den totale uttaksmengden blir mer enn 5000m 3. Det foreligger ikke en slik reguleringsplan for grustaket og det søkes da om en dispensasjon fra dette kravet på inntil to år samt et fortsatt uttak begrenset til maksimalt 5000 m 3 i løpet perioden. Kommunen må derfor se om det kan innvilges dispensasjon fra denne planbestemmelsen i gjeldende kommuneplan og må da behandle denne i henhold til plan- og bygningslovens Rådmannens saksvurdering: Grimsbu Grus As, ved Kjell Helge Øien, tok sist vinter kontakt med kommunen vedrørende grustaket. Da var situasjonen at videre drift forutsatte at masse måtte tas på naboeiendom, noe som for øvrig var avtalt med denne. Kommunen mente da at dette betinger en søknad om tillatelse og at det også var nødvendig at dette måtte behandles som dispensasjonssøknad fra Side 16 av 18

17 Sak 42/10 gjeldende kommuneplan, fordi denne også betinger at det er utarbeidet reguleringsplaner for slike områder. I mai ble kommunen, av naboen på 54/9, gjort oppmerksom på at disse ikke var positive til ytterligere grusuttak her og at massetaket og virksomheten påførte disse ulemper. Kommunen skrev da en påminnelse til Grimsbu Grus AS om at utvidelsen var søknadspliktig og denne ble levert kommunen den Kommunen har som respons på denne søknaden mottatt en innsigelse fra ovennevnte nabo, via advokatfirmaet Advokatkonsult, der det protesteres på at grustaket blir utvidet og at det blir innvilget dispensasjon som omsøkt. Dette grustaket, sammen med flere tilsvarende masseuttak, har siden 1991 ligget inne som områder for råstoffutvinning i kommuneplanas arealdel. Felles for alle disse områdene er at det dessverre ikke foreligger reguleringsplaner. Berørte parter, som entreprenører, grunneiere og kommune må ta selvkritikk for at kravene om reguleringsplaner ikke er oppfulgt. Dette må nå kommunen gjøre noe med og administrasjonen vil da tilskrive alle grunneiere/entreprenører som har slike masseuttak og kreve at et planutkast for reguleringsplaner utarbeides innen nærmere angitt frist. Høringsinnstans i dette arbeidet vil også være Direktoratet for mineralforvaltning. I følge ny minerallov kan også disse kreve driftsplaner og føre tilsyn med slike mineraluttak. I Folldal er det få av de lokale entreprenørene som har utstyr til å drifte slike massetak. Kommunen er opptatt av at alle entreprenører og grunneiere gis like betingelser for drift av grustak. Dersom det i denne saken settes krav om at det skal foreligge en godkjent reguleringsplan, før det kan tas ut mer masse, må en også stille spørsmål om det samme må gjøres for øvrige grustak. Konsekvensen for næringslivet kan bli svært negativt. Forskjellen på dette grustaket og andre grustak, er at det her har kommet en protest fra den nærmeste naboen, som har sitt bolighus ca 300 meter fra området. Tidligere grunneier på 54/2 fikk i 1988 fylkeslandbruksstyrets samtykke til omdisponering av inntil 5 dekar skogsmark med formål grustak. Naboen på Aaseng protesterte ikke på dette fordi de den gang la til grunn at dette ville bli en beskjeden virksomhet med et begrenset omfang på et begrenset areal. Etter hvert har virksomheten økt vesentlig og grustaket har da blitt til stadig større sjenanse for disse. Det påpekes at arealet nå er om lag 8 dekar mens lovlig areal omfattet 5 dekar. Det er særlig støy og støv fra knuseverket som medfører betydelige plager for Aaseng. Inngrepet er også skjemmende. Det hevdes at massetaket medfører en klar verdiforringelse av Aasengs eiendom. Folldal er en kommune med rike grusressurser og derav må det være mulig å anlegge grustak på plasser hvor verken naboer eller bygninger blir påført ulemper. Konklusjonen av advokatens brev er at det bes om at grustaket ikke blir utvidet på deler av eiendommen 54/6 og at det ikke gis dispensasjon for kravet om utarbeidelse av reguleringsplan. Fylkesmannen og fylkeskommunen i Hedmark er hørt i saken. Begge disse fraråder at kommunen innvilger dispensasjon fra plankravet om reguleringsplan. Imidlertid åpner fylkesmannen for at kommunen kan gi en tidsbegrenset dispensasjon, men forutsetter i så fall at tiltakshaver/ansvarlig søker varsler oppstart av reguleringsplan parallelt med en event. igangsettingstillatelse. Omsøkt grustak har ligget inne som område for råstoffutvinning i kommuneplanas arealdel siden Grustaket har altså eksistert i 22 år og det synes som både det offentlige og private har akseptert uttaket til nå. Kommuneadministrasjonen har ikke registrert klager fra verken innbyggere eller hytteeiere på at noen av grustakene i bygda. Nye uttak bør i utgangspunktet Side 17 av 18

18 Sak 42/10 komme som innspill til rullering av kommuneplan osv. Dersom forvaltningsstyret velger å få avsluttet omsøkt massetak nå, bør det samtidig vurderes en alternativ lokalisering av eventuelt nytt massetak i Grimsbu. Som advokaten hevder er det rikelig med grusressurser innenfor kommunen. Problemet er at mange av disse områdene er båndlagt i form av vern. Ethvert grusuttak er et stort inngrep i naturen. Det må derfor avveies om det er forsvarlig å åpne nye uttak i stedet for å utnytte eksisterende områder. Rådmannen har i denne saken tro på at en reguleringsplan vil gjøre fortsatt drift i omsøkt grustak akseptabelt, både for Aaseng, entreprenør og øvrige innbyggere. Det forutsettes videre at Aaseng og Grimsbu Grus As har en dialog i perioden fram til vedtatt reguleringsplan som bidrar til en fornuftig drift til det beste for begge parter Et krav om at det offentliggjøres oppstart av utarbeidelse av reguleringsplan for grustaket, før igangsettingstillatelsen blir gitt synes derfor å være en fornuftig måte å gjøre dette på. På den måten vil alle berørte parter, som for eksempel Aaseng, gis mulighet til påvirke dette planarbeidet. Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens 19-3 innvilger forvaltningsstyret en midlertidig dispensasjon fra kommuneplanas bestemmelser om krav til reguleringsplan. Grimsbu Grus As gis tillatelse til å ta ut inntil 5000m3 som omsøkt. Som vilkår settes at dette gjelder fra og med dato for tillatelse for igangsettelse blir gitt og til og med den 04. oktober Videre må tiltakshaver/ansvarlig søker sørge for at varsel om planoppstart foreligger før igangsettingstillatelsen blir gitt. Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : I henhold til plan- og bygningslovens 19-3 innvilger forvaltningsstyret en midlertidig dispensasjon fra kommuneplanas bestemmelser om krav til reguleringsplan. Grimsbu Grus As gis tillatelse til å ta ut inntil 5000m3 som omsøkt. Som vilkår settes at dette gjelder fra og med dato for tillatelse for igangsettelse blir gitt og til og med den 04. oktober Videre må tiltakshaver/ansvarlig søker sørge for at varsel om planoppstart foreligger før igangsettingstillatelsen blir gitt. Side 18 av 18