Kartlegging av selvhjelpsvirksomhet i rusfeltet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging av selvhjelpsvirksomhet i rusfeltet"

Transkript

1 2009 Kartlegging av selvhjelpsvirksomhet i rusfeltet Norsk selvhjelpsforum/ Selvhjelp Norge

2 Innhold Forord... 5 Sammendrag... 7 Om rusfeltet i et selvhjelpsperspektiv... 8 Rusfeltet hva er det?... 8 Opptrappingsplanen for rusfeltet... 8 Kort om selvhjelp og selvhjelpsgrupper Selvhjelp som forståelse Selvhjelpsgruppearbeid For hvem? Hva handler det om? Hva kan deltakelse i selvhjelpsgruppe føre til? Hva er det i prosessen som er virksomt? Noen rammer og regler Selvhjelpsgruppe er ikke for alle Selvhjelp i relasjon til annen hjelp Avslutning av kapittelet om selvhjelp og selvhjelpsgrupper Andre om forskjellen mellom profesjonell hjelp og selvhjelp Selvhjelp i rusfeltet Nasjonal plan for selvhjelp og selvhjelp i rusfeltet Rusfeltets karakteristika Selvhjelpsgruppevirksomhet i rusfeltet Selvhjelpsrelatert virksomhet i rusfeltet Self Management litteratur eller selvhjelpsprogrammer Metode i/for kartleggingen Aktører i rusfeltet Mottakere av undersøkelsen/kartleggingen Validitet Beskrivelse av selvhjelpsorganisasjoner i rusfeltet Rusmiddelsituasjonen i Norge Selvhjelpsorganisasjoner i rusfeltet AA Anonyme alkoholikere NA Anonyme Narkomane Al-Anon

3 De norske Lenker Cocaine Anonymous Adult Children of Alcoholics (ACA) CODA Norge Landsforbundet mot stoffmisbruk (LMS) Familieklubbene Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) LAR-Nett Norge MARBORG prolar Nasjonalt forbund for folk i LAR Blå Kors Tyrili stiftelsen Forbundet mot rusgift A-LARM Rusettervernet i Sogn og Fjordane Narkomanes Pårørende Tallmessig oversikt over selvhjelpsgruppearbeid i rusfeltet Anonyme Alkoholikere (AA) Al-Anon NA Anonyme Narkomane Familieklubbene Landsforbundet mot stoffmisbruk (LMS) Rusmiddelmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) LAR-Nett Norge Små selvhjelpsaktører i rusfeltet - gruppeoversikt Kvantitativ oppsummering av selvhjelpsgrupper i rusfeltet Rene selvhjelpsgrupper Grupper basert på selvhjelpsforståelse Selvhjelpsmuligheter i de enkelte fylker Geografisk spredning Hvorfor er det nesten bare 12-trinnsgrupper i rusfeltet? Resultater fra spørreskjemaundersøkelsen Fordeling av antall respondenter Åpne eller lukkede grupper

4 Ledede eller uledede/ikke-ledede grupper Profesjonell eller frivillig ledelse Kunnskap fremkommet gjennom kommentarer og mail Hvordan ta informasjon fra kommentarer i bruk i det videre arbeidet? Fagmiljøenes og selvhjelp i rusfeltet Hvordan foregår rekruttering til og utbygging av selvhjelpsarbeid i rusfeltet? Litteratur Nettressurser Vedlegg 1 spørreskjema for kartleggingen av selvhjelp i rusfeltet Vedlegg 2 Utfyllende data om organisasjonene i rusfeltet Anonyme Alkoholikere (AA) Anonyme Nakromane (NA) Familieklubbene Landsforbundet mot stoffmisbruk (LMS) Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) LAR-Nett Norge De Norske lenker Vedlegg 3 - Oversikt over et utvalg ulike rusaktører

5 Forord Norsk selvhjelpsforum (NSF) driver det nasjonale knutepunktet for selvhjelpsarbeid, Selvhjelp Norge 1, på oppdrag fra Helsedirektoratet (inntil avdeling psykisk helse). Knutepunktet er et av virkemidlene i Nasjonal plan for selvhjelp (Rapport IS-121, Sosial- og helsedirektoratet, 2004). Selvhjelp Norges arbeid skal jfr. Nasjonal plan for selvhjelp bla bidra til: At informasjon om selvhjelpsmulighetene gjøres tilgjengelig for befolkningen generelt. At flere drar nytte av selvhjelpsmuligheten. At det etableres et nettverk og varige strukturer for kunnskapsutveksling ift. selvhjelp Kunnskapsutvikling gjennom innhenting av erfaringsbasert kunnskap. At selvhjelpsarbeidet utvikles ytterligere og at utviklingsarbeidet gis en forankring. At det stimuleres til helhetstenkning på tvers av frivillighet og offentlighet og skape vekst fordi kunnskap utveksles og utvikles. At arbeidet som blir gjort i bruker- og pasientorganisasjonene styrkes gjennom selvhjelpsvirksomhet. Selvhjelp Norge har derfor bla følgende oppgaver: være koordinator for nettverksarbeid drive informasjonsformidling hva er selvhjelp og hvordan kan det brukes? bidra til opplæring av igangsettere av selvhjelpsgrupper og etablering av nye grupper på ulike arenaer bidra til oppfølging og veiledning av igangsatt virksomhet drive innhenting, systematisering, utvikling og videreformidling av kunnskap både erfaringsbasert og forskning Knutepunktet Selvhjelp Norge skal i 2010 bistå Helsedirektoratet med revidering av Nasjonal plan for selvhjelp, blant annet på bakgrunn av evalueringen av arbeidet med planen som ble gjort i 2008 (Rambøll Management på oppdrag fra Helsedirektoratet) og de erfaringer Selvhjelp Norge har gjort siden etableringen i Vår erfaring mht målgrupper for selvhjelpsarbeidet stemmer overens med de målgrupper som er beskrevet i Opptrappingsplanen for rusfeltet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2007); mennesker med et rusproblem, pårørende og fagfolk i rusfeltet. Opptrappingsplanen for rusfeltet sier følgende om selvhjelp: Selvhjelpsperspektivet innen rusfeltet skal styrkes. Arbeidet skal ses i sammenheng med Nasjonal plan for selvhjelp hvor det foregår et systematisk arbeid for å styrke selvhjelp som en del av psykisk folkehelsearbeid, jf. St.meld. nr. 16 ( ), Resept for et sunnere Norge folkehelsepolitikken. Selvhjelp og deltakelse i selvhjelpsgrupper kan hjelpe den enkelte til å ta i bruk egne ressurser i 1 Norsk Selvhjelpsforum/Selvhjelp Norge er et kunnskapssenter. Selvhjelpsgrupper drives i ulike organisasjoner og lokale møteplasser for selvhjelp. 5

6 samarbeid med andre. Det er etablert et nasjonalt knutepunkt for selvhjelp på Mestringsperspektivet i selvhjelp er ikke minst viktig for personer med rusmiddelavhengighet og deres pårørende. Organisasjoner og institusjoner som driver selvhjelp i rusfeltet er en del av knutepunktets nettverk og partnere. Knutepunktet skal bidra til systematisk utvikling av selvhjelp som metode og verktøy i rusfeltet, og bidra til å gjøre selvhjelp kjent blant brukere og ansatte i det kommunale hjelpeapparatet og i spesialisthelsetjenesten. (delmål 5.2) Tiltak: Utvikle selvhjelp som metode og verktøy i rusfeltet og bidra til at selvhjelp gjøres kjent blant brukere, i kommunene og i spesialisthelsetjenesten (Helse- og omsorgsdepartementet) Helsedirektoratet, avdeling rus, tok på bakgrunn av dette høsten2008 kontakt med Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norge for å vurdere hvilke spesifikke tiltak som kunne bidra til å realisere målsettingene knyttet til selvhjelp i Opptrappingsplanen for rusfeltet. Det konkrete oppdraget som ble gitt til Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norge var tredelt: 1. Kartlegge og beskrive selvhjelpstilbudet på rusfeltet. 2. Oppsummere/beskrive aktuell forskning om selvhjelp på rusfeltet. 3. Komme med forslag til anbefalinger til direktoratet om hvordan selvhjelp som verktøy kan brukes innen rusfeltet og hvordan man skal gjøre selvhjelp kjent blant brukere, i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Jfr delmål 5.2 i Opptrappingsplanen for rusfeltet skal Knutepunktet bidra til systematisk utvikling av selvhjelp som metode og verktøy i rusfeltet, og bidra til å gjøre selvhjelp kjent blant brukere og ansatte i det kommunale hjelpeapparatet og i spesialisthelsetjenesten. Gjennomføring av oppdraget slik det er beskrevet over gir et godt grunnlag for Selvhjelp Norges videre arbeid med selvhjelp i rusfeltet. Rapporten om kartlegging av selvhjelpsvirksomhet i rusfeltet er skrevet på bakgrunn av systematiske undersøkelser av hva som finnes av organisasjoner i rusfeltet. Internett har vært en viktig kunnskapskilde. I tillegg er det gjennomført en spørreundersøkelse. Rapporten gir også en fremstilling av hvordan selvhjelpsarbeid fungerer og hvilke muligheter det representerer, noe vi mener er viktig for kunne ta data fra kartleggingen i bruk i det videre arbeidet med å styrke selvhjelpsarbeidet i rusfeltet og gjøre dette til en integrert del av Nasjonal plan for selvhjelp. Kartleggingsdataene danner sammen med rapporten om forskning på selvhjelp i rusfeltet, grunnlag for Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norges anbefaling til Helsedirektoratet. For hver av de tre delene i oppdraget er det utformet selvstendige rapporter, slik at disse kan leses uavhengig av hverandre. Oslo, desember 2009 Solbjørg Talseth daglig leder, Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norge Eli Vogt Godager rådgiver Forsidefoto: Øystein Hvalsengen 6

7 Sammendrag Helsedirektoratet ga i november 2008 Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norge i oppdrag å kartlegge selvhjelpsvirksomheten i rusfeltet, samt å få oversikt over aktuell forskning på selvhjelp i rusfeltet. Oppdragets tredje del er en anbefaling om videre utvikling av selvhjelpsarbeid i rusfeltet. Ut fra erfaring i Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norges arbeid ser vi at selvhjelpsarbeid i rusfeltet har tre hovedmålgrupper: den som selv har et rusproblem, den/de som er pårørende til noen med et rusproblem og ansatte som arbeider med disse målgruppene, slik det også er skissert i Opptrappingsplanen for rusfeltet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2007). Utarbeidelsen av den oversikt over selvhjelpsarbeidet i rusfeltet som presenteres i denne rapporten har bestått av to deler: undersøkelser på Internett og kontakt med organisasjoner i feltet samt utsendelse av en spørreskjemaundersøkelse. Spørreskjemaundersøkelsen ble gjort tilgjengelig gjennom QuestBack. Svarene som kom inn via denne utsendte undersøkelsen kompletterte data vi hadde funnet fram til gjennom forarbeidene. Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norge har i kartleggingen skilt mellom selvhjelpsgrupper og selvhjelpsrelatert aktivitet. Dette betyr: selvhjelpsgrupper er grupper av mennesker som utgjør et arbeidsfellesskap rundt et livsproblem og der gruppene jobber etter bestemte prinsipper for å endre egen livssituasjon. Selvhjelpsrelatert aktivitet er for eksempel turgrupper eller annen felles aktiviteter som ikke er så strukturerte i sin form som selvhjelpsgrupper. Tydelighet i begrepsbruken er nødvendig for å ha klart for seg hva man kartlegger og i neste omgang er slik tydelighet av betydning i arbeidet med å gjøre selvhjelp tilgjengelig for flere. Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norge har gjennom kartleggingen funnet fram til 499 selvhjelpsgrupper i rusfeltet. Hovedtyngden av grupper er selvhjelpsgrupper som arbeider etter 12- trinnsmodellen 2. Det dreier seg både om grupper som for den som selv har et rusproblem eller for mennesker som er pårørende. Tettheten av grupper er størst i byområder. Vi mener også å kunne si at fremvekst av nye grupper rundt om i landet er basert på lokale drivkrefter, noe som betyr at variasjonene er store. Rapporten over aktuell forskning i rusfeltet som John-Kåre Vederhus har utarbeidet for Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norge, danner, sammen med kartleggingen grunnlaget for Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norges anbefaling om videre arbeid med selvhjelp i rusfeltet trinnsmodellen ble grunnlagt gjennom etableringen av Anonyme Alkoholikere (AA). Prinsippene det arbeides etter i AA har siden blitt tatt i bruk for eksempel også av Anonyme Narkomane (NA). 7

8 Om rusfeltet i et selvhjelpsperspektiv Rusfeltet hva er det? I rusfeltet finner vi mennesker som har problemer knyttet til bruk av rusmidler (misbrukere av alkohol eller narkotika), deres pårørende og hele det omkringliggende behandlingsapparatet, dvs. både primær- og spesialisthelsetjenesten, det kommunale hjelpeapparatet og private aktører som arbeider med rusproblematikk, for eksempel private behandlingsinstitusjoner. Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norge har i gjennomføringen av dette oppdraget avgrenset rus til å dreie seg om misbruk av alkohol eller illegale rusmidler som narkotiske stoffer. Derfor er problematikk knyttet til spillavhengighet utelatt fra kartleggingen. Kartleggingen av selvhjelpsvirksomhet gir også oversikt over grupper for pårørende. Opptrappingsplanen for rusfeltet Opptrappingsplanen for rusfeltet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2007) har som overordnet mål å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Planen inneholder fem hovedmål: 1. Tydelig folkehelseperspektiv. 2. Bedre kvalitet og økt kompetanse. 3. Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering. 4. Forpliktende samhandling. 5. Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende. Et av satsningsområdene under hovedmål 5 er at selvhjelpsperspektivet i rusfeltet skal styrkes. Konkret sier planen følgende: Frivillige organisasjoner har en viktig rolle både når det gjelder forebygging, behandling og omsorg og innen selvhjelps- og brukerorganisasjoner. Regjeringens støtte til frivillig arbeid skal fortsette. V i skal legge til rette for at frivillig sektor også tar del i kvalitetsløftet for rusfeltet. (delmål 2.5) Selvhjelpsperspektivet innen rusfeltet skal styrkes. Arbeidet skal ses i sammenheng med Nasjonal plan for selvhjelp hvor det foregår et systematisk arbeid for å styrke selvhjelp som en del av psykisk folkehelsearbeid, jf. St.meld. nr. 16 ( ), Resept for et sunnere Norge folkehelsepolitikken. Selvhjelp og deltakelse i selvhjelpsgrupper kan hjelpe den enkelte til å ta i bruk egne ressurser i samarbeid med andre. Det er etablert et nasjonalt knutepunkt for selvhjelp på Mestringsperspektivet i selvhjelp er ikke minst viktig for personer med rusmiddelavhengighet og deres pårørende. Organisasjoner og institusjoner som driver selvhjelp i rusfeltet er en del av knutepunktets nettverk og partnere. Knutepunktet skal bidra til systematisk utvikling av selvhjelp som metode og verktøy i rusfeltet, og bidra til å gjøre selvhjelp kjent blant brukere og ansatte i det kommunale hjelpeapparatet og i spesialisthelsetjenesten. (delmål 5.2) 8

9 o Tiltak: Utvikle selvhjelp som metode og verktøy i rusfeltet og bidra til at selvhjelp gjøres kjent blant brukere, i kommunene og i spesialisthelsetjenesten (Helse- og omsorgsdepartementet) Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norges ser at leveransen er en god hjelp for Knutepunktet ift våre oppgaver jfr Opptrappingsplanen for rusfeltet. 9

10 Kort om selvhjelp og selvhjelpsgrupper Som et bakteppe for selvhjelpsvirksomhet i rusfeltet vil vi i dette kapittelet presentere en gjennomgang av hva selvhjelp og selvhjelpsgrupper er og representerer. Uten kunnskap om selvhjelpsarbeidets egenart vil det være vanskelig å se klart den ressurs dette arbeidet representerer. Selvhjelpsarbeid er en ressurs både for den som selv har et rusproblem, for pårørende og for fagfolk i sektoren. Knutepunktet Selvhjelp Norge gjennomførte høsten 2009 en rekke gruppeintervjuer med mennesker som på ulikt vis har erfaringer fra selvhjelpsarbeid, enten som deltakere i grupper, som igangsettere av nye selvhjelpsgrupper eller mennesker som gjennom sitt arbeid har bidratt til å sette selvhjelp på dagsorden i sine miljøer. Disse intervjuene har vært en del Selvhjelp Norges arbeid med å systematisere erfaringer fra selvhjelpsarbeid, jfr våre oppgaver i Nasjonal plan for selvhjelpsarbeid. Gjennom intervjuene har det blitt synliggjort at selvhjelp som forståelse og verktøy er relevant for alle mennesker, ikke kun av enkeltgrupperinger. Kunnskap hentet inn gjennom disse intervjuene resulterte i desember 2009 i heftet Kort om selvhjelp og selvhjelpsgrupper. Vi gjengir her heftet i sin helhet, for å opprettholde den sammenheng som er i heftets tekst. Selvhjelp som forståelse Selvhjelp er en iboende allmennmenneskelig mulighet til å håndtere problemer. Selvhjelpsgrupper er verksteder der denne mulighet innenfor visse rammer tas i bruk og utvikles. Selvhjelp bygger på en forståelse av at alle mennesker har et potensial til selv å håndtere motgang og problemer. Denne muligheten er vel noe de fleste av oss, mer eller mindre bevisst, bruker i ulike situasjoner i hverdagen i vårt strev med å komme videre når vi opplever motgang og utfordringer i livet. I et samfunn som vårt, hvor vi så å si daglig gjennom media blir oppfordret til å søke hjelp hos eksperter og andre som står rede til å hjelpe, kan imidlertid muligheten vi selv har til å håndtere problemer, lett bli skjøvet til side. Det å ha deltatt i selvhjelpsgruppe (se nedenfor), kan bidra til å bevisstgjøre oss om denne muligheten og til at vi tar den i bruk, både alene og i samtaler med en fortrolig, også etter at man har avsluttet arbeidet i gruppa. Selvhjelpsgruppearbeid For hvem? Selvhjelp i gruppe er en virksomhet som har ganske lange tradisjoner, spesielt innen rusfeltet. I 1949 ble Anonyme Alkoholikere (AA) etablert i Norge. Dette var den første organisasjonen som bevisst og planmessig brukte prinsippene om selvhjelp og egenmestring. 10

11 Siden har det generelle selvhjelpsarbeidet bredt om seg og er i dag aktuelt for alle som har erkjent at de har problemer som de har behov for å gjøre noe med for å komme videre i livet. Innholdet i problemene kan være svært forskjellige. Det har vært et poeng å samle folk med likartede problemer i samme gruppe; f.eks. mennesker som opplever angst, rusproblemer, har vært utsatt for en ulykke eller er operert for kreft. Men det kan også være personer som har opplevd en vanskelig jobbsituasjon, kanskje mistet jobben, opplevd skilsmisse eller dødsfall blant sine nærmeste. Eller det kan være pårørende til mennesker som sliter med problemer og sykdommer av ulik art. Selvhjelpsgrupper der folk med tilsynelatende lik problematikk fins det mange av. Men etter hvert har man erkjent at folk med samme medisinske diagnose eller folk som sliter med samme type problem, er like uensartet som alle andre og at det kan være en fordel om gruppene er sammensatt av mennesker med ulik bakgrunn og erfaringer. Det har nemlig vist seg at indre uro, engstelse for å miste kontroll eller fotfeste i livet for en selv eller en nærstående, usikkerhet om hvordan en skal komme seg ut av en vanskelig følelsesmessig situasjon, kan være sentrale trekk i problembildet for svært mange som søker til selvhjelp, uansett hvilken hendelse som utløste behovet. Hva handler det om? Selvhjelpsgruppearbeid, er tuftet på erfaringer om at det kan være en styrke for noen å gjøre noe selv sammen. Det handler rent praktisk om at fra 4 til 8 mennesker ganske regelmessig kommer sammen i et egnet lokale for å snakke sammen. Det behøver altså ikke være en stor gruppe. Samtalen i gruppa er ikke en hvilken som helst samtale. Grunnlaget for samtalen er den kunnskap om problemer og mestring som deltakerne selv har med seg. Dette er ressurser som det har vist seg kan aktiveres i en åpen og tillitsfull dialog med andre som også strever. En annen grunnleggende erfaring er at å gå inn i det smertefulle og se smerten i øynene, kan bli utgangspunkt for en positiv prosess. Dersom folk i utgangspunktet er motivert, eller er blitt det gjennom gruppearbeidet, motivert til å våge å ta tak i en smertefull livssituasjon, fins det i et hvert menneske ressurser til vekst og endring. Erkjennelse av det smertefulle kan, gjennom dialogene som føres i en selvhjelpsgruppe, føre til en mobilisering av krefter til erkjennelse, bevisstgjøring og bearbeiding som kanskje ikke fjerner det bakenforliggende problemet, men gjør det til noe håndterbart. Flere av dem vi har intervjuet beskriver selvhjelpsgruppa som et fristed hvor de kan være seg selv. De har opplevd et fellesskap, en åpenhet og trygghet som har ført til at de har kunnet snakke fritt og slippe masken. Selvhjelp i den forståelse som er beskrevet her handler altså om hardt arbeid. Som en vi intervjuet sa det: Dette er ikke noe quick fix. Det er heller ikke noe mystisk eller svevende. Hva kan deltakelse i selvhjelpsgruppe føre til? Her gjengis noen stikkord fra gruppeintervjuene: Bearbeiding av egne problemer, mobilisering av ukjente krefter, bedre mestring av vanskelige situasjoner, økt selvforståelse og selvrespekt, opplevelse av å føle seg som et helt menneske og bli myndiggjort i eget liv, mot og krefter til endring, vennskap og fellesfølelse med andre. For noen har det ført til et paradigmeskifte fra passiv mottaker av andres hjelp til aktiv deltaker i samfunnet. Også en annen opplevelse skal nevnes: I en selvhjelpsgruppe kan en oppleve en horisontal spredning av erfaringskunnskap mellom mennesker som lever og strever her og nå. Det handler ikke bare om spredning av generell menneskekunnskap, men kunnskap som oppleves spesielt relevant for den situasjonen en står i der og da. Selvsagt er ikke 11

12 alt dette noe alle opplever. Utbyttet av deltakelse i en selvhjelpsgruppe vil være svært forskjellig, avhengig av hvem man er som person og hva man i utgangspunktet sliter med. Hva er det i prosessen som er virksomt? Hva i prosessen som nytter kan selvsagt også være ganske forskjellig. Ut fra intervjuene vet vi at for noen kan det være vanskelig å peke på en bestemt faktor. Det er den samlede prosessen, hele opplevelsen, som er virksom. Men i et av gruppeintervjuene kom det frem at noen hadde hatt mest nytte av å bli seg bevisst all den kunnskapen og de ressursene de selv hadde med seg til å hjelpe seg selv. Noen pekte på egen utholdenhet og vågemot til å gå inn i og stå i prosessen selv om det kunne være vanskelig; ikke stikke av og falle tilbake i gamle tanke- og handlingsmønstre. Andre mente tryggheten som førte til stor åpenhet i gruppa, fellesskapet og ikke minst tilbakemeldingene fra de andre deltakerne var det viktigste for dem. Det var også flere som pekte på viktigheten av at det fantes en god igangsetter. En som på en klar og god måte maktet å formidle hvilke rammer og regler for virksomheten som har vist seg å befordre en god prosess. Igangsettere er med i første fase av gruppearbeidet. Det de formidler er rammene for arbeidet. De leder ikke gruppas arbeid. En viktig utfordring for igangsetterne er å våge å slippe taket når gruppa er godt i gang; trekke seg ut og overlate det videre ansvaret til deltakerne selv. Selvhjelp Norge trener igangsettere av selvhjelpsgrupper. Noen rammer og regler. Erfaringsmessig fungerer gruppene best hvis man følger noen enkle regler. En regel handler om at du skal oppføre deg mot de andre som du ønsker de skal oppføre seg mot deg, det vil si at alle utviser vanlig folkeskikk. Du skal gi beskjed hvis du blir forhindret fra å komme på et møte, og hvis det viser seg at denne arbeidsformen ikke er noe for deg, kan du slutte, bare du sier fra om at det er det du vil. En annen svært viktig regel er avtalen om at alle skal være trygge på at det de sier ikke sies videre til utenforstående. En forsiktighetsregel kan også være at du ikke i alle fall ikke på det første møtet sier mer enn du er sikker på at du er komfortabel med. Den store åpenheten kan eventuelt komme senere hvis du ønsker det. Et råd er også at gruppa ikke bør huse mor og datter, far og sønn eller ektefeller; i det hele tatt kan det bli problemer i grupper hvis to eller flere kjenner hverandre fra før eller står i nært forhold til hverandre. Da kan det bli vanskelig for noen å føle seg fri til å gi uttrykk for sine tanker og følelser, og resten av deltakerne kan oppleve at de ikke får det rom de trenger for å ha nytte av arbeidet i gruppa. Erfaringsmessig har det også vist seg at muligheten for at hver enkelt deltaker tar selvhjelp på alvor øker når samtalen blir ført mellom mennesker som opplever seg som likeverdige og der alle tar et ansvar for utviklingen av prosessen i gruppa. Idealet er at strukturen skal være helt flat og at alle har et ansvar for at den blir det. En kan kanskje si at selvhjelpsgruppearbeid handler om tilrettelagt selvhjelp. Organisert, men ikke i betydningen ledet verken av en i gruppa eller en utenifra. Det handler m.a.o. om deltakelse i en gruppeprosess, ikke om å få råd og hjelp fra en utenforstående. Selvhjelpsgruppe er ikke for alle. Ikke alle er motivert for å gå i gang med selvhjelpsprosesser i denne formen, eller kan ha motforestillinger fordi de synes det høres for anstrengende ut, eller at de rett og slett ikke vet hva dette handler om og hva en kan få ut av innsatsen. Fortsatt er selvhjelp ganske lite kjent blant folk. 12

13 Og noen slutter i gruppa etter noen få ganger. Vi har i dag ikke full oversikt over årsakene, men vi vet at noen slutter fordi de opplever at de har påtatt seg for stort ansvar i gruppa, noen finner ut at det er vanskelig å delta hvis de bruker mye medisiner. Andre finner ut at andre strategier for eksempel medisinsk behandling, psykologhjelp, familieterapi, likemannsarbeid eller lærings- og mestringskurs er mer tjenlig for dem. Noen ganger går gruppa i oppløsning fordi den ene etter den andre slutter og de som blir igjen enten får anbefalt ny gruppe eller må gi seg uten virkelig å få prøvet ut denne muligheten. Noen slutter selvsagt også fordi de ganske raskt opplever å mestre sin situasjon bedre. Selvhjelp i relasjon til annen hjelp. I løpet av de senere tiår har det dukket opp en rekke virksomheter som blir kalt selvhjelp eller assosieres med selvhjelp, men som både kan være tuftet på et annet grunnsyn, og som også rent praktisk, er forskjellig fra den selvhjelpsvirksomhet som er beskrevet i dette notatet. Selvhjelp kan være et alternativ eller et supplement til behandling, men selvhjelp er ikke i seg selv behandling selv om noen behandlingsprosedyrer baserer seg på deler av selvhjelpens grunnsyn. Den viktigste forskjellen mellom behandling og selvhjelp er at behandling forutsetter at en ekspert eller hjelper, ut fra sin fagkunnskap gir råd og/eller annen faglig hjelp til en mottaker av denne hjelpen. Selv om brukermedvirkning er blitt mer vanlig innen deler av helse- og sosialtjenesten, handler det fortsatt om at partene som samvirker har fundamentalt ulike roller. Brukermedvirkning er ikke selvhjelp. I brukermedvirkning medvirker brukeren i noe hjelperen er ekspert på. Som understreket under kapitlet Selvhjelpsgruppearbeidet, handler selvhjelp om at den som er inne i bildet er deltaker i en prosess der alle er på like fot og på samme nivå. Det er viktig å få frem at selvhjelp og behandling som begge deler kan være av stor hjelp for mennesker som strever er to vidt forskjellige strategier. Dersom selvhjelpsarbeidet organiseres ut fra en medisinsk institusjon, kan det være vanskelig både for fagfolk og potensielle deltakere i en selvhjelpsgruppe å se og forstå at det dreier seg om to ulike og atskilte virksomheter. Noen assosierer selvhjelp med selvhjelpsbøker. Selvhjelpsbøker er en ganske uensartet sjanger som kan handle om alt fra noe åndelig, noe alternativt til oppskrifter der en ekspert forteller folk hvordan de kan oppnå bedre selvtillit og derigjennom et mer vellykket liv. Her handler det altså heller ikke om en deltakende prosess på like fot, men om en ekspert /mottaker-konstellasjon. Også et annet begrep og virksomhet kan skape uklarhet om hva selvhjelp er, og ikke er. I Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten (IS-1561, Helsedirektoratet, 2009), presenteres noe som betegnes som assistert selvhjelp. I retningslinjene heter det at assistert selvhjelpsprogram bygger på prinsipper fra kognitiv terapi eller kognitiv atferdsterapi. Assistert selvhjelp innebærer at helsepersonell formidler eller henviser til selvhjelpsmateriale, enten i form av brosjyrer, bøker eller internettbaserte programmer. To selvhjelpsbøker er anbefalt. Det heter videre at Det er en fordel med en begrenset oppfølging av helsepersonell. Her handler det altså om en kombinasjon av atferdsterapi og lesning av selvhjelpslitteratur. Også likemannsarbeidet som mange interesseforeninger driver og som mange har stor glede og nytte av, er forskjellig fra selvhjelp ved at her er det en med mye erfaring om et spesielt problem som gir råd og hjelp til en nykommer. Det er imidlertid interessant at flere som har deltatt i 13

14 likemannsarbeid, og flere som har deltatt i virksomheter som drives fra lærings- og mestringssentra, etter en stund ønsker å fortsette arbeidet i selvhjelpsgrupper uten leder. Forskjeller mellom selvhjelp og coaching handler også om forskjeller i forholdet mellom de deltagende partene. Wikipedia definerer coaching som veiledning, motivering, læring og trening av personell hvor de trenede er selvstendige individer som tar bevisste veivalg og gjennomgår faglig og personlig utvikling. Noe godt norsk ord for coaching har vi ikke funnet. Coaching er en allianse der den såkalte coach og den som coaches, jobber sammen som likeverdige i en prosess der poenget er å møte bare den enes behov, nemlig den som coaches. I selvhjelp er det ikke ett menneskes behov som skal dekkes, men et møte hvor alle deltakerne har behov for endring og alles behov skal imøtekommes. Behovene behøver ikke være de samme hos de som møtes, men alle må ha et behov for endring. Temagrupper der temaet bestemmes av andre enn deltakerne, er heller ikke selvhjelp i den forståelse som er presentert i dette notat. Erfaring tilsier også at selvhjelpsgrupper som ikke makter å fortsette sin virksomhet uten at en fagperson eller en annen utenforstående leder prosessen, blir noe helt annet enn en selvhjelpsgruppe der alle deltar på lik linje og bruker sin erfaringskunnskap i prosessen. Avslutning av kapittelet om selvhjelp og selvhjelpsgrupper Selvhjelp og selvhjelpsgruppevirksomhet er en egen selvstendig virksomhet, forskjellig fra andre former for hjelp. Det handler om ikke å være passiv mottaker av andres hjelp. Virksomheten er basert på troen på at folk flest kan ta aktivt ansvar for eget liv, men det handler ikke om at en hver er sin egen lykkes smed. Andre om forskjellen mellom profesjonell hjelp og selvhjelp I rapporten Tilbud til pårørende av personer med rusmiddelproblemer 3 (Bjørnstad, 2007) trekkes følgende distinksjon opp mellom tilbud fra profesjonelle og selvhjelpsgruppearbeid: Gitt at kartleggingen i følge mandatet skal; identifisere om tilbudet tar form av profesjonelle behandlingsrettede tiltak eller likemannsarbeid mellom brukere og nettverksbaserte tiltak, er det nødvendig å avklare betydningen av likemannsarbeid. Et slikt arbeid praktiseres oftest gjennom såkalte selvhjelpsgrupper der man tar utgangspunkt i felles problemer eller behov og formidler egen erfaringsbasert kunnskap i et miljø med gjensidig likeverdige parter. Det vil si at likemannsarbeid ikke styres av profesjonelle behandlere, og at gruppene, slik som de mange selvhjelpsgruppene rundt omkring i landet, ofte er autonomt organisert i forhold til moderorganisasjonen (Gjems-Onstad 1998:19). En del av organisasjonene og institusjonene oppgir også at de gjennomfører likemannsarbeid gjennom gruppetilbud. Også denne rapporten er tydelig på forskjellene mellom hjelp og selvhjelp. 3 Rapporten er utarbeidet ved Institutt for samfunnsforskning. 14

15 Selvhjelp i rusfeltet Opptrappingsplanen for rusfeltet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2007), trekker opp selvhjelp som et satsningsområde og kobler dette arbeidet til den nasjonale satsningen på selvhjelp som kom i gang gjennom Nasjonal plan for selvhjelp (Rapport IS-1212, Sosial- og helsedirektoratet, 2004). Knutepunktet Selvhjelp Norge gis i Opptrappingsplanen for rusfeltet tydelige oppgaver: Knutepunktet skal bidra til systematisk utvikling av selvhjelp som metode og verktøy i rusfeltet, og bidra til å gjøre selvhjelp kjent blant brukere og ansatte i det kommunale hjelpeapparatet og i spesialisthelsetjenesten. Selvhjelp beskrives slik i Nasjonal plan for selvhjelp: Selvhjelp er rettet inn mot egenmestring og brukermedvirkning. Grunnprinsippene i selvhjelpsarbeidet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv, kan gi økt livskvalitet og øke den enkeltes muligheter til å delta i samfunnet. Selvhjelp skal ikke være en avlastning for det offentlige hjelpeapparat, men et supplement eller alternativ til profesjonell hjelp. Selvhjelp er et begrep som brukes i ulike sammenhenger og som per i dag er uklart og abstrakt for mange. Det synes imidlertid å være enighet blant organisasjoner og fagfolk om følgende punkter: o Selvhjelp er å ta aktivt ansvar i egen livssituasjon. o Selvhjelp drives på initiativ fra mennesker det gjelder, og selvhjelpsgrupper drives av mennesker med felles problem. o Selvhjelp kan være et supplement og et alternativ til offentlige tjenester. Angstringens beskrivelse av selvhjelp, trekkes i St.meld.nr /2003 Resept for et sunnere Norge: Folkehelsepolitikken, fram som et eksempel for å synliggjøre innholdet i selvhjelpsarbeidet: Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter, finne fram til egne ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker. Selvhjelp er å sette i gang en prosess, fra passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv. Jfr. målsettingen for Nasjonal plan for selvhjelp vil det være et delmål å arbeide for tydelig forståelse av selvhjelpsarbeidets innhold, basert på erfaringer gjort på ulike arenaer. Selvhjelp bygger på prinsippet om gjensidig hjelp, og arbeidet bygger på deltakernes egenbaserte erfaring og kunnskap. Det er en arbeidsmetode hvor den enkelte motiveres til ta i bruk egne ressurser for å sette seg selv i stand til å håndtere de belastninger en utsettes for. Det er snakk om en prosess som kan gjøre den enkelte bedre i stand til å identifisere og artikulere sitt problem, og med det skape grunnlag for å bedre egen livssituasjon. Denne egenkraftmobiliseringen benevnes internasjonalt som empowerment. Sitat hentet fra ulike deler av planen. Forståelse av selvhjelp som legges til grunn i Opptrappingsplanen for rusfeltet, er den samme som i Nasjonal plan for selvhjelp, dette skaper grobunn for et godt arbeid fremover. 15

16 Nasjonal plan for selvhjelp og selvhjelp i rusfeltet Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norge trekker fram Nasjonal plan for selvhjelps drøfting av selvhjelpsbegrepet, fordi vi er av den oppfatning at dette er nødvendig for å kunne forstå resultatene av den kartleggingen som presenteres i denne rapporten, gjennomgangen av forskningen (egen rapport) og påfølgende anbefaling om videre arbeid med selvhjelp i rusfeltet. Uten en tydelig begrepsavklaring vil iverksetting av tiltak vil bli vanskeliggjort. Et tydelig selvhjelpsbegrep er av stor betydning for å få til økt utbredelsen av arbeidet. Det er den selvhjelpsforståelsen som er lagt til grunn i Nasjonal plan for selvhjelp er den Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norge har lagt til grunn i gjennomføringen av kartleggingen av selvhjelp i rusfeltet. Rusfeltets karakteristika Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norge har arbeidet med informasjons- og kunnskapsformidling om selvhjelp og igangsetting av selvhjelpsgrupper i mange år. Vår kontaktflate er stor, både med hensyn til enkeltmennesker, offentlige instanser og organisasjoner. Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norges kontaktnett representerer menneskers ulike livsproblemer, psykisk helse, somatisk helse, sosiale problemer det handler stort sett om livets opp- og nedturer. Mennesker sliter i sitt eget liv og mennesker sliter i sin pårørenderolle. Enten vi er i kontakt med mennesker med kreft, pårørende til demente, mennesker med en psykisk lidelse eller mennesker i en annen problematisk livssituasjon, opplever mange at deres livssituasjon er helt spesiell og at de derfor trenger en spesiell tilnærming. Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norge underkjenner ikke de enkelte livsproblemer deres særegenhet, men ønsker å løfte fram at det til alle livsproblemer er knyttet mange felles følelser. Det er disse generelle følelsene som er selvhjelpsarbeidets utgangspunkt. Punktene under beskrives av mange som sentrale i arbeidet med selvhjelp i rusfeltet: Skam Skyldfølelse Tabuer Vår erfaring er at disse tre forholdene kan påvirke rekrutteringen til selvhjelpsgrupper i rusfeltet. For eksempel kan det være vanskelig for både de pårørende og rusmisbrukeren selv å oppsøke en selvhjelpsgruppe, fordi det å ha et rusproblem ofte er så skambelagt. Mange pårørende opplever også sterk skyldfølelse. For pårørende er det en ekstra belastning at de ved deltakelse i en selvhjelpsgruppe for pårørende indirekte utleverer den som har et rusproblem. Trolig er det slik at tabuer, skam og skyld er tre av grunnene til at rusfeltet fremstår som såpass lukket som det er. Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norges erfaring er at dette er følelser/problemstillinger som dukker opp ved de aller fleste livsproblemer. Dette åpner opp for at mennesker med rusrelaterte 16

17 problemstillinger også kan benytte nøytrale selvhjelpsgrupper. Dette vil bli nærmere behandlet i vår anbefaling. Rapporten Tilbud til pårørende av personer med rusmiddelproblemer (Bjørnstad, 2007), gir god informasjon om tilbudet til pårørende. Rapporten beskriver spesialisthelsetjenestens tilbud til pårørende, og sier også noe om hvordan praksis er med hensyn til i hvilken grad de bidrar til at mennesker kommer i kontakt med selvhjelpsgrupper og/eller tilbud om lærings- og mestringskurs for pårørende. Gjennomgående ser det ut til at pårørende kanaliseres til Lærings- og mestringssentra for kurs og/eller til selvhjelpsarbeid Al-Anon eller Landsforbundet mot stoffmisbruk (LMS). Denne rapporten representerer kunnskap med tanke på det videre selvhjelpsarbeidet for pårørende. Selvhjelpsgruppevirksomhet i rusfeltet En selvhjelpsgruppe er en gruppe mennesker som over tid arbeider sammen for å håndtere et livsproblem. De arbeider med den gjensidige samtalen som verktøy. Drivkraften for gruppenes arbeid er den enkeltes kunnskap om eget problem. I selvhjelpsgruppene er det ingen fagfolk (i sin rolle som profesjonsutøver), eller gode hjelpere, kun aktive deltakere. Det er denne selvhjelpsforståelsen som er lagt til grunn i kartleggingsarbeidet. Ut fra en slik enkel beskrivelse av selvhjelpsgruppebegrepet er Anonyme Alkoholikere (AA), Anonyme Narkomane (NA) eller andre 12-trinnsgrupper en selvsagt del av selvhjelpsgruppearbeidet i rusfeltet. Se tidligere kapittel: Kort om selvhjelp og selvhjelpsgrupper. 12-trinnsmodellen Da betegnelsen 12-trinnsgrupper, går igjen i denne rapporten, bringer vi her en kort beskrivelse av dette begrepet, ut fra Anonyme Alkoholikers beskrivelse av de 12 trinn: Kjernen i det foreslåtte programmet for personlig gjenreisning er i De Tolv Trinn som er basert på erfaringene fra de første medlemmene i vårt fellesskap: 1. Vi innrømmet at vi var maktesløse overfor alkohol, og at vi ikke lenger kunne mestre våre liv. 2. Vi kom til å tro at en Makt større enn oss selv kunne bringe oss tilbake til sunn fornuft. 3. Vi bestemte oss til å overlate vår vilje og vårt liv til Guds omsorg, slik vi selv oppfattet Ham. 4. Vi foretok en fryktløs og grundig selvransakelse. 5. Vi innrømmet, ærlig og utilslørt, våre feil for Gud, for oss selv og et annet menneske. 6. Vi var helt innstilt på å la Gud fjerne alle disse feilene i vår karakter. 7. Vi ba Ham ydmykt om å fjerne våre feil. 8. Vi satte opp en liste over alle dem vi hadde gjort vondt mot og ble villige til å gjøre alt sammen godt igjen. 9. Vi gjorde opp med disse menneskene når det var mulig å gjøre det uten å skade dem eller andre. 10. Vi fortsatte med selvransakelsen, og når vi hadde feilet, innrømmet vi det uten å nøle. 11. Vi søkte gjennom bønn og meditasjon å styrke vår bevisste kontakt med Gud, slik vi selv oppfattet Ham, og ba bare om å få vite Hans vilje med oss og kraft til å utføre den. 17

18 12. Når vi hadde hatt en åndelig oppvåkning som følge av disse trinn, prøvde vi å bringe dette budskapet videre til alkoholikere og praktisere disse prinsippene i all vår gjerning. Kilde: Mye selvhjelpsarbeid i rusfeltet har blitt etablert med utgangspunkt i de 12 trinn. Eksempler på andre organisasjoner som arbeider på samme måte er Anonyme Narkomane og Al-Anon (pårørende). Selvhjelpsrelatert virksomhet i rusfeltet Kartleggingen Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norge har gjennomført viser at det innen rusfeltet finnes mye selvhjelpsrelatert virksomhet, dvs. virksomhet som bygger på selvhjelpsforståelse, men som ikke arbeider som en selvhjelpsgruppe. Jfr. Norsk selvhjelpsforum er selvhjelpsforståelse definert slik: Alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres når livsproblemer oppstår. Selvhjelp er å ta dem i bruk. Dette menneskesynet og prinsippet om den enkeltes uthenting av egne ressurser, ligger ofte til grunn i selvhjelpsrelatert virksomhet som for eksempel turgrupper, trimgrupper, matlagingskurs oa, men uten at dette dermed kan betraktes som selvhjelpsgrupper, ut fra den forståelsen Nasjonal plan for selvhjelp legger til grunn. I arbeidet med kartleggingen ble det tydelig for oss hvor nødvendig det er å bidra til et tydelig selvhjelpsbegrep. Self Management litteratur eller selvhjelpsprogrammer Også innenfor rusfeltet finnes det hva man kan kalle Self Management-litteratur, ofte betegnet som selvhjelpsbøker, eller biblioterapi. Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norge har ikke kartlagt denne type litteratur innen rusfeltet, men ønsker å henlede oppmerksomheten på at dette ikke er selvhjelp slik det er beskrevet i Nasjonal plan for selvhjelp. På sies følgende om biblioterapi/selvhjelpsbøker: Biblioterapi innebærer å lese bøker eller bruke dataprogrammer for å få informasjon om hvordan man kan overvinne følelsesmessige problemer. Biblioterapi forteller personen nøyaktig hva en skal gjøre, og gir lekseøvelser slik at personen kan bruke kunnskapen i praksis. Det meste av biblioterapien bruker kognitiv atferdsterapi (se oppføringen for kognitiv atferdsterapi). To vanlige selvhjelpsbøker er Lykketyvene (Berge & Repål, 2002) og Sjef i eget liv (Wilhelmsen, 2004). Behandlingen er selvhjelp, selv om en fagperson kan ringe personen med jevne mellomrom for å høre hvordan det går. 18

19 Metode i/for kartleggingen Vårt oppdrag var å kartlegge og beskrive selvhjelpstilbudet på rusfeltet. For Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norge var det derfor først nødvendig å avgrense selvhjelpsgrupper mot annen selvhjelpsrelatert virksomhet i feltet. Se foregående kapittel. Uten en tydelig avgrensing av hva som skulle kartlegges ville resultatene av kartleggingen også bli vanskelig å bruke videre. Et av Selvhjelp Norges oppdrag knyttet til Nasjonal plan for selvhjelp er også å bidra til å tydeliggjøre selvhjelpsbegrepet. På bakgrunn av de grenseoppganger vi trakk opp, ble det utformet et enkelt spørreskjema (se vedlegg 1). For å lette bearbeidingen av data valgte vi å ta i bruk QuestBack som verktøy i gjennomføringen av undersøkelsen. I praksis betydde dette at en e-post med en internettlink ble sendt til potensielle respondenter, hvorpå disse kunne besvare undersøkelsen over Internett. Den største oppgaven knyttet til kartleggingen var å skape oversikt over den organiserte virksomheten på feltet, som et grunnlag for hvem spørreskjemaundersøkelsen skulle sendes til. Aktører i rusfeltet Forarbeidet bestod av å skaffe oss oversikt over organisasjoner og aktører i rusfeltet. Det ble lagt ned betydelige ressurser i å skape den nødvendige oversikten. Dette arbeidet viste seg å bli en vesentlig del av det som i rapporten fremstår som kartleggingsresultatet. Utover de organisasjoner som er listet opp i vedlegg 3, kommer alle organisasjoner som arbeider med 12-trinnsbaserte grupper. Oversikten over disse er et resultat av den kjennskap vi har til feltet, systematisk leting og tips som har kommet inn som en del av kartleggingen. Internett har vært en avgjørende kilde til kunnskap om selvhjelpsarbeidet i rusfeltet. For eksempel har Anonyme Alkoholikeres nettsider blitt brukt for å skape oversikt over deres muligheter for selvhjelpsgrupper landet rundt. Samme metodikk er brukt også for andre 12-trinnsorganisasjoner. Systematisk søkearbeid på Internett viste seg altså å bli det bærende elementet i arbeidet med å få oversikt over selvhjelpsarbeid i rusfeltet. Mottakere av undersøkelsen/kartleggingen Spørreundersøkelsen ble sendt til: Alle kjente organisasjoner i rusfeltet. Alle Frivillighetssentraler (da erfaring viser at disse huser mange selvhjelpsgrupper) ble også brukt for å bekjentgjøre kartleggingen 19

20 Alle mottakere av Selvhjelp Norges nyhetsbrev (om lag 3000) Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norge ønsket å nå så mange som mulig med denne undersøkelsen. Selv om vi hadde valgt å avgrense det som skulle registreres til genuine selvhjelpsgrupper, var det et poeng i seg selv å få tak i så mye informasjon som mulig for deretter å sette denne inn i en selvhjelpssammenheng. De organisasjonene som jobber med rusmiddelpolitisk er selvsagt en del av oversikten over aktuelle organisasjoner, selv om svært få av disse driver selvhjelpsgruppearbeid. Rapporten om forskning på selvhjelp i rusfeltet beskriver forskjellen slik: I motsetning til en brukerorganisasjon som ofte har et ytre hovedformål (for eksempel å være talerør for brukergruppen mot politikere og samfunnet), er hovedformålet for en typisk selvhjelpsgruppe i rusfeltet et indre anliggende; nemlig personlig endring for å løse rusproblemet (20) 4. De vanlige gruppene i rusfeltet har derfor en spesifikk strategi for hvordan en slik personlig endring kan skje, uttrykt gjennom et program eller programerklæring. (side 7) Validitet De rusmiddelpolitiske organisasjonene, som for eksempel Arbeidernes Edruskapsforbund eller Juvente og mange andre er organisasjoner som synes i det offentlige bildet, er en del av en offentlig debatt i rusfeltet. Organisasjonene er også kjent for og er gjerne samarbeidspartnere med ruspolitiske myndigheter, som for eksempel Helsedirektoratet. Selvhjelpsarbeidet i rusfeltet fungerer ikke på samme måte, snarere tvert om. Selvhjelpsorganisasjoner som Anonyme Alkoholikere eller Anonyme Narkomane mottar ikke økonomisk støtte fra det offentlige, og er derfor heller ikke en naturlig samarbeidspartner for ruspolitiske myndigheter. De fleste 12-trinnsgrupper arbeider også ut fra et prisnipp om at de holder seg til sitt interne arbeid, de vil ikke assosieres med noe annet enn seg selv. Slik sørger organisasjonene for sin egen integritet. Dette er fakta som nok har hatt betydning for hvor mange svar som har kommet inn i Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norges kartlegging. Dette er nok også grunnen til at det ikke er laget noen oversikt over selvhjelpsarbeid i rusfeltet tidligere. Hver selvhjelpsorganisasjon, og sågar også hver selvhjelpsgruppe, er selvstendige enheter som arbeider med sine medlemmer/deltakeres egne indre anliggender. Dette gjør også at for eksempel de enkelte grupper som jobber under merkenavnet Anonyme Narkomane, heller ikke kan nås med e-post, men kun ved personlig oppmøte. Dette stadfester også at det arbeidet Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norge gjorde for å skaffe oversikt over organisasjoner o.a. via Internett var helt nødvendig for å kartlegge selvhjelpsarbeid i rusfeltet. Det er summen av forarbeid med å skaffe oversikt over feltet, kombinert med de svar som er kommet inn, som gjør at vi hevder at kartleggingen gir et riktig bilde av selvhjelpsvirksomheten i rusfeltet. Spørreskjemaet gikk ut til svært mange mottakere. Det kom inn svært få svar. Derfor er begrepet svarprosent irrelevant. 4 Se også beskrivelse av fokus for selvhjelpsgruppearbeid i Nasjonal Plan for selvhjelp (19) 20

Selvhjelp som forståelse. Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid

Selvhjelp som forståelse. Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid www.selvhjelp.no Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid Det er skrevet og sagt svært mye om selvhjelp, kanskje så mye at essensen av denne måten å tenke og arbeide på kan ha forsvunnet i havet av

Detaljer

Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid

Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid www.selvhjelp.no Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid Det er skrevet og sagt svært mye om selvhjelp, kanskje så mye at essensen av denne måten å tenke og arbeide på kan ha forsvunnet i havet av

Detaljer

Kartlegging av selvhjelpsvirksomhet i rusfeltet

Kartlegging av selvhjelpsvirksomhet i rusfeltet 2009 Kartlegging av selvhjelpsvirksomhet i rusfeltet Norsk selvhjelpsforum/ Selvhjelp Norge 29.12.2009 Innhold Forord... 5 Sammendrag... 7 Om rusfeltet i et selvhjelpsperspektiv... 8 Rusfeltet hva er det?...

Detaljer

Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen

Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen En presentasjon av Clearinghouse modellen Senter for selvhjelp og mestring, Link Oslo Fra passiv mottaker til aktiv deltaker Drevet av Norsk selvhjelpsforum

Detaljer

selvhjelpskonferansen

selvhjelpskonferansen selvhjelpskonferansen Muligheter i det lokale folkehelsearbeidet Selvhjelp Norge ønsker velkommen til Selvhjelpskonferansen Molde, 11.12.07 Selvhjelp Norge, et oppdrag fra 1 Selvhjelp dreier seg ikke om

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp

SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp Knut Laasbye, distriktskontoret Oppland/Hedmark Eli Vogt Godager, rådgiver, Selvhjelp Norge GJØVIK, torsdag 3. juni, Thon Quality Hotel Strand

Detaljer

Daglig leder for Link Lyngen 7. mai 2009

Daglig leder for Link Lyngen 7. mai 2009 Selvhjelpsgruppens plass i ansvar for egen py psykiske helse. Av Gunn Anita Vang Daglig leder for Link Lyngen 7. mai 2009 Stiftelsen Link Lyngen Knutepunkt og senter for selvhjelpsarbeid finansiert av

Detaljer

Selvorganisert selvhjelp i ny lov om kommunale helseog

Selvorganisert selvhjelp i ny lov om kommunale helseog Til Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Oslo, 17.januar 2011 Selvorganisert selvhjelp i ny lov om kommunale helseog omsorgstjenester Høringssvar på forslag til ny lov om kommunale helse-

Detaljer

ANGST. - veien fra sykt til sunt. Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv

ANGST. - veien fra sykt til sunt. Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv ANGST - veien fra sykt til sunt Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv Hva gjør vi? Angstringen Norge driver landsdekkende opplysningsarbeid og kunnskapsformidling om angst og

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no

Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no 1 Det finnes ingen fortid som er så belastet at ikke fremtiden kan bli ny!

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Selvhjelp en innføring

Selvhjelp en innføring Selvhjelp en innføring Øksfjord 20. september 2011 Psykisk helse Sunnhet og håndtering av livssmerte. Det dreier seg om hvordan vi kan håndtere sykdom, livskriser, funksjonsproblemer og andre alvorlige

Detaljer

Selvhjelp som prinsipp i forståelsen av psykisk helsearbeid Sterkere nettverk og nytt samvirke med erfaringsbasert kunnskap?

Selvhjelp som prinsipp i forståelsen av psykisk helsearbeid Sterkere nettverk og nytt samvirke med erfaringsbasert kunnskap? Tidsskrift for psykisk helsearbeid Nr. 1, 2004 Norsk selvhjelpsforum (NSF) - Et nasjonalt kompetanse og ressurssenter. NSF fungerer som et rådgivingsorgan inn til organisasjoner, offentlige og sivile etater,

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Selvhjelp et bidrag for styrket samhandling og egenkraftmobilisering. Eli Vogt Godager. Selvhjelp Norge/Norsk selvhjelpsforum

Selvhjelp et bidrag for styrket samhandling og egenkraftmobilisering. Eli Vogt Godager. Selvhjelp Norge/Norsk selvhjelpsforum Selvhjelp et bidrag for styrket samhandling og egenkraftmobilisering Eli Vogt Godager Selvhjelp Norge/Norsk selvhjelpsforum Nasjonal plan for selvhjelp Målet t er å gjøre selvhjelp l som metode tilgjengelig

Detaljer

Selvhjelp. - et verktøy i eget liv

Selvhjelp. - et verktøy i eget liv Selvhjelp - et verktøy i eget liv Hvem er vi? Link Oslo er et byomfattende selvhjelpssenter for Oslos innbyggere. Senteret arbeider for å øke kunnskapen om bruk av selvhjelp som et verktøy i håndtering

Detaljer

Årsmelding 2015. LINK Oslo senter for selvhjelp og mestring

Årsmelding 2015. LINK Oslo senter for selvhjelp og mestring Årsmelding 2015 LINK Oslo senter for selvhjelp og mestring 2 Innhold Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 6 Side 8 Side 10 Side 11 Side 13 Side 15 Side 16 Innledning LINK Oslo senter for selvhjelp og mestring

Detaljer

Hvem er du? Hvorfor er du her?

Hvem er du? Hvorfor er du her? Selvhjelp og igangsetting av grupper Selvhjelp Norge! Nasjonal plan for selvhjelp Mork, november 2008 Hovedmål: " å styrke selvhjelpsarbeid generelt.! 1! 2 Nasjonal plan for selvhjelp Det overordnede målet

Detaljer

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper

Detaljer

Referat av møte med selvhjelp Norge torsdag 13. november 2014

Referat av møte med selvhjelp Norge torsdag 13. november 2014 Referat av møte med selvhjelp Norge torsdag 13. november 2014 Tilstede: Kari Kastmann (Selvhjelp Norge), Rachel Caroline Papa (daglig leder Søgne Frivilligsentral), Gerd Lie (Enhetsleder Kvalifisering),

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap

Detaljer

Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk

Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk 1 2 Om selvhjelp Om Selvhjelp Norge og det nasjonale arbeidet Om selvhjelpsgrupper Om nettverks- og informasjonsarbeid i regionen og så da? 3 Selvhjelp

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Angstringen Oslo. Oslo, 12.2.1996

Angstringen Oslo. Oslo, 12.2.1996 Angstringen Oslo Deltagelse i Angstringen Oslos selvhjelpsgrupper : Hvilke erfaringer har vi gjort siden 1986 : Rapport fra en undersøkelse gjennomført blant medlemmene En diskusjon av begrepene angst

Detaljer

12-trinnsbehandling. Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus Kristiansand

12-trinnsbehandling. Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus Kristiansand 12-trinnsbehandling Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus Kristiansand Adrian Pasareanu Psykiater/Ph.D-stipendiat Bergen nov 2015 Hva er det? En profesjonell behandlingsmodell som

Detaljer

Selvhjelpsgrupper for pårørende. LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no

Selvhjelpsgrupper for pårørende. LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no Selvhjelpsgrupper for pårørende LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no Hvorfor starte selvhjelpsgruppe? Medlemsmøtene endte ofte opp som samtale gruppe pårørende stort behov

Detaljer

Kan selvhjelp være farlig?

Kan selvhjelp være farlig? Kan selvhjelp være farlig? Lyngen, 14. juni 2012 Nasjonalt kompetansesenter for selvhjelp Selvhjelp Norge Per Sandvik, rådgiver Ja. Det er alltid en risiko Hva ligger i verktøyet som beskytter mot denne

Detaljer

Selvorganiserte selvhjelpsgrupper Alta, 9. november 2011

Selvorganiserte selvhjelpsgrupper Alta, 9. november 2011 Selvorganiserte selvhjelpsgrupper Alta, 9. november 2011 Selvhjelp nytter! 2 Finnmarksnettverket Psykisk helse og rus -et redskap for selvhjelp- Oppstart desember 2008. Støtte fra NAV Finnmark (2009),

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva

Detaljer

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan 2014-2018 1 VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. VERDIER Blå Kors er en felleskristen, diakonal

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering 1. Historikk RUStelefonen skal inngå avtale om kjøp av kommunikasjons-, og markedsføringstjenester

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

SELVORGANISERT SELVHJELP

SELVORGANISERT SELVHJELP SELVORGANISERT SELVHJELP Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp, Selvhjelp Norge, desember 2013 Dette samlingen med tekster om selvhjelp er utarbeidet som en del av Selvhjelp Norges undervisningsopplegg

Detaljer

Lærings- og mestringssenteret Helse Nordmøre og Romsdal

Lærings- og mestringssenteret Helse Nordmøre og Romsdal Lærings- og mestringssenteret Helse Nordmøre og Romsdal SOL Selvhjelp Overvekt og Livsstilsendring Hva er et LMS? Et samarbeidsverksted/møteplass Utvikle læringstilbud til kronisk syke og pårørende Overføre

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? ?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt

Detaljer

LMS-RUS som et nettverk og en ressurs i rusforetaket

LMS-RUS som et nettverk og en ressurs i rusforetaket LMS-RUS som et nettverk og en ressurs i rusforetaket Einar R. Vonstad Prosjektleder LMS-RUS Midt- Norsk Kompetansesenter for Rusfaget Hovedoppgave for Lærings- og mestringssenterene Det skal opprettes

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

INVITASJON. 12-trinnsmodellen som verktøy i rehabilitering av pasienter med dobbeltdiagnose. Dagskonferanse i regi av prosjekt Tolv doble trinn

INVITASJON. 12-trinnsmodellen som verktøy i rehabilitering av pasienter med dobbeltdiagnose. Dagskonferanse i regi av prosjekt Tolv doble trinn INVITASJON Dagskonferanse i regi av prosjekt Tolv doble trinn Tolvtrinnsmodellen og dobbeltdiagnose (ROP-lidelser) 21. oktober 2013 10:00-16:30 I samarbeid med: Rådet for Psykisk Helse RiO (Rusmisbrukernes

Detaljer

Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold

Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold Gro Marie Woldseth, LMS Sykehuset i Vestfold Bettina Dudas, KPR Sykehuset i Vestfold 23. oktober 2012 Disposisjon PRESENTASJON KORT

Detaljer

Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan

Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Selvhjelpskonferansen 15. nov. 2012 Ann Christin Nilsen Hva er selvhjelp? Mestring og a sense of

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2008

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2008 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2008 Besøksadresse: Kirkeveien 61, 3.etg. Postadresse: Postboks 15, Majorstua, 0330 OSLO Tlf 23 33 19 00 Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett:

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2010

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2010 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2010 Besøksadresse: Kirkeveien 61, 3.etg. Postadresse: Postboks 15, Majorstua, 0330 OSLO, Tlf 23 33 19 00, Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no,

Detaljer

SAMMEN OM SELVORGANISERT SELVHJELP Eksempel fra lokalt arbeid i Vestfold

SAMMEN OM SELVORGANISERT SELVHJELP Eksempel fra lokalt arbeid i Vestfold SAMMEN OM SELVORGANISERT SELVHJELP Eksempel fra lokalt arbeid i Vestfold Gro Marie Woldseth, LMS Sykehuset i Vestfold Bettina Dudas, KPR Sykehuset i Vestfold Fylkeskonferanse for Buskerud, Vestfold og

Detaljer

ISBN-nr. 978-82-8081-317-6. Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no

ISBN-nr. 978-82-8081-317-6. Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no Nasjonal plan for selvhjelp IS-2168 Nasjonal plan for selvhjelp 2014 2018 Nasjonal plan for selvhjelp IS-2168 Publikasjonens tittel: Nasjonal plan for selvorganisert selvhjelp Utgitt: Februar 2014 Bestillingsnummer:

Detaljer

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Årsrapport 2006 Innhold: Forord... s. 3 Kort om RIO... s. 4 Landsstyret... s. 5 Administrasjonen. s. 5 Medlemmer og avdelinger... s. 5 Viktige aktiviteter i 2006,

Detaljer

Eldre med skadelige rusmiddelvaner

Eldre med skadelige rusmiddelvaner ELDRE MED SKADELIGE RUSMIDDELVANER 81 Rusfag nr. 1 2015 Hvordan kan kommunene få en god oversikt over de eldre innbyggerne som sliter med rusvansker? Kan BrukerPlan være et verktøy i dette arbeidet? Den

Detaljer

Lærings- og Mestringssenter samling. Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011

Lærings- og Mestringssenter samling. Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011 Lærings- og Mestringssenter samling Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011 Omfang av rusproblem: Alkohol Betydelig økning hos vokse Flere ungdom venter med å drikke De som drikker drikker

Detaljer

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Sam Stone 1 Kommunikasjon - Wikipedia: Kommunikasjon er den prosessen der en person, gruppe eller organisasjon overfører informasjon til en annen

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? SELVHJELP NORGE Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. Et forpliktende arbeidsfelleskap en prosess Ikke et kurs --> kunnskap innenfra Ikke

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Dette er de foreslåtte Trinn som har hjulpet millioner kvinner og menn over hele verden til edruskap i Fellesskapet Anonyme Alkoholikere:

Dette er de foreslåtte Trinn som har hjulpet millioner kvinner og menn over hele verden til edruskap i Fellesskapet Anonyme Alkoholikere: Dette er de foreslåtte Trinn som har hjulpet millioner kvinner og menn over hele verden til edruskap i Fellesskapet Anonyme Alkoholikere: De Tolv Trinn 1. Vi innrømmet at vi var maktesløse overfor alkohol,

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Studietur Sandefjord LMS. 27. April 2011

Studietur Sandefjord LMS. 27. April 2011 Studietur Sandefjord LMS 27. April 2011 LMS - Vestfold Samarbeid mellom lærings- og mestringssentrene i Vestfold LMS Sykehuset i Vestfold LMS Psykiatrien i Vestfold LMS Sandefjord kommune Samarbeidsforum

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Selvhjelp Norge 1. 2011 Selvhjelp Norge. Rapport for Selvhjelp Norges virksomhet

Selvhjelp Norge 1. 2011 Selvhjelp Norge. Rapport for Selvhjelp Norges virksomhet Selvhjelp Norge 1 2011 Selvhjelp Norge Rapport for Selvhjelp Norges virksomhet En grunnleggende tro på menneskers iboende krefter Selvorganisert selvhjelp bygger på en grunnleggende tro på menneskers iboende

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

12 trinns behandling

12 trinns behandling 12 trinns behandling Pål Solhaug 27.05.10 12 trinns behandling Disposisjon 12 trinn bakgrunn Terapeutiske konsekvenser med 12 trinns tenkning i behandling Hvordan bruker enhet for gruppeterapi 12 trinns

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2009

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2009 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2009 Besøksadresse: Kirkeveien 61, 3.etg. Postadresse: Postboks 15, Majorstua, 0330 OSLO Tlf 23 33 19 00 Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett:

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Hva betyr de for oss. Rop Retningslinjene. Foto: Carl-Erik Eriksson

Hva betyr de for oss. Rop Retningslinjene. Foto: Carl-Erik Eriksson Hva betyr de for oss Rop Retningslinjene Foto: Carl-Erik Eriksson Ørlandet 9. April 2013 Rop Retningslinjene Etikk Brukermedvirkning Skjemabasert tilnærming ROP Nasjonal faglig retningslinje for utredning

Detaljer

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2007

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2007 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2007 Besøksadresse: Kirkeveien 61, 3.etg. Postadresse: Postboks 15, Majorstua, 0330 OSLO Tlf 23 33 19 00 Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett:

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer

Detaljer

Konferanse Tønsberg 03. desember 2015

Konferanse Tønsberg 03. desember 2015 Selvhjelp - om å ta tak i eget liv sammen med andre Konferanse Tønsberg 03. desember 2015 Selvhjelpsgruppeerfaringer og tilrettelegging _- sammen får vi det til Bakgrunn for selvhjelpsarbeid i Vestfold

Detaljer

Selvhjelp i helsefremmende perspektiv

Selvhjelp i helsefremmende perspektiv Selvhjelp i helsefremmende perspektiv Selvhjelp om å ta tak i eget liv sammen med andre. Tønsberg, 03.12.2015 Erna Majormoen Selvhjelp Norges distriktskontor for Hedmark og Opland. Salutogenese We should

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Røros, 3. sept 2013, Ingjerd Woldstad rådgiver, Korus Midt-Norge 1 Befolkningsutvikling Del av

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT (Prosjekt nr.2) Tittel på tiltak/prosjekt: 2008006594 Budsjettår: 2009 Budsjettkapittel og post: 0743.70 Frist: 31.mars 2010 Rapporten sendes til: Helsedirektoratet og Knutepunktet

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Solbjørg Talseth fra Knutepunkt Selvhjelp Norge har vært faglig veileder for prosjektet.

Solbjørg Talseth fra Knutepunkt Selvhjelp Norge har vært faglig veileder for prosjektet. Stiftelsen Link Lyngen Org.nr. 992 544 963 Statusrapport til Helsedirektoratet 2008 Prosjekt Selvhjelp i Vilje Viser Vei Referanse: 2008006594 STATUSRAPPORT TIL HELSEDIREKTORATET 2008 Prosjekt Selvhjelp

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Fortrolige fremmede og personlig endring. Ånund Brottveit Stiftelsen kirkeforskning, KIFO

Fortrolige fremmede og personlig endring. Ånund Brottveit Stiftelsen kirkeforskning, KIFO Fortrolige fremmede og personlig endring Ånund Brottveit Stiftelsen kirkeforskning, KIFO Foredrag på konferanse om selvhjelp og folkehelse i Oslo 29. oktober 2013 Noen å snakke med Hvis folk ble flinkere

Detaljer

informasjon om mulighetene for selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer

informasjon om mulighetene for selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer informasjon om mulighetene for selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer Redaksjon: Selvhjelp Norge Utgivelse: November, 2010 Design: Selvhjelp Norge Foto: Torpa foto/ Øystein Hvalsengen Trykk:

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT (Prosjekt nr.1) Tittel på tiltak/prosjekt: 2008006594 Budsjettår: 2009 Budsjettkapittel og post: 0743.70 Frist: 31.mars 2010 Rapporten sendes til: Helsedirektoratet og Knutepunktet

Detaljer