Selvhjelpsgrupper en ressurs for rusavhengige pasienter?

Transkript

1 Selvhjelpsgrupper en ressurs for rusavhengige pasienter? John-Kåre Vederhus, Doktorgradsstipendiat, UiO Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, Sørlandet Sykehus HF Disposisjon 1. Historisk og filosofisk bakgrunn 2. Selvhjelpsgrupper i rusfeltet 3. Egne studier: Norsk helsepersonells forhold til 12- trinnsgruppene 4. Implikasjoner 1

2 Bakgrunn Mulige årsaker De største selvhjelpsbevegelsene i verden har sin opprinnelse i USA. Svært god tilgjengelighet Flere bruker selvhjelpsgrupper enn profesjonell behandling 12-trinnsfilosofien også lånt inn i det profesjonelle behandlingssystemet 2

3 Andre årsaker. Privatisert/forsikringsbasert helsevesen Mange mangler tilstrekkelig offentlige helsetilbud Systemmessig er vårt helsesystem å foretrekke Velferdsstaten verdt å sloss for! Velferdsstatens problemer Ressursene er begrenset Store forventninger/krav til det offentlige systemet: Media Fra pasientens side: Versågod: Fiks problemene mine! 3

4 Underliggende illusjoner Det offentlige kan løse alle problemer Alle problemer kan løses gjennom profesjonell behandling Det er kun profesjonell behandling som kan løse problemer Klassisk sykdomsmodell kan løse kroniske helseproblemer Vi må stikke fingeren i jorda Det offentlige KAN IKKE løse alle problemer Se oss om etter andre mulige ressurser Kroniske helseproblemer kan best løses ved lavintensive tiltak, gjerne organisert av frivillige organisasjoner og selvhjelpsgrupper Stimulerer til økt egenaktivitet av brukeren selv i sin egen tilfriskningsprosess Meningen var jo å hjelpe mennesker ikke å ta fra dem ansvaret (Tage Erlander) 4

5 Selvhjelp er regelen og velferdsstaten unntaket (Paul Thyness) Selvhjelpsparadigmet 5

6 Rusavhengighet et komplekst problem Kronisk karakter sårbarhet i forhold til tilbakefall i lang tid Selvhjelpsgrupper en mulig komplementær ressurs Profesjonell behandling Brukerbaserte ressurser / Selvhjelpsgrupper 6

7 Helsepolitisk forankring Klassifisering av grupper Selvorganiserte selvhjelpsgrupper (helt brukerstyrte) Støttegrupper (profesjonelle leder el. støtter gruppeprosessen) Likemannsgrupper 7

8 Selvhjelpsgrupper i rusfeltet 12-trinnsgruppene Anonyme Alkoholikere (AA) Anonyme Narkomane (NA) Grupper for pårørende 12-trinnsgrupper (eks. Al-Anon) LMS pårørende grupper Kombinerte: Familieklubbene 12-trinnsgruppene Eneste gruppene for rusavhengige med en tilnærmet nasjonal utbredelse God tilgjengelighet gratis å delta God støtte i litteraturen for nytten av deltagelse 8

9 Hva sier forskningen? Flere RCT studier viser at intensiv / bevisst henvisningspraksis øker deltagelsen (Project Match 1998; Humphreys 1999, Timko 2006) Deltagelse er altså IKKE bare avhengig av pasientens egen motivasjon, det er en faktor som kan påvirkes av behandler Behandlingsmetodikk som fremmer og vektlegger deltagelse i tolvtrinnsgrupper har bedre behandlingsresultater når det gjelder rusfrihet (Humphreys, 1999). Kontroversielt? Skjulte motforestillinger Frykten for at pasienten får dårlige råd (for subjektive, mangel på profesjonalitet) Polemisering mot erfaringsbaserte løsninger Språk/filosofi avvisning Manglende kunnskap om gruppene Manglende empiri? 9

10 Internasjonal forskning om temaet er betydelig!! Til dels ukjent her på bjerget? Aktuell litteratur: Tidsskrift for Norsk Psykologforening Okt

11 Rapport til H-dir: Vederhus JK (2009). Selvhjelpsgrupper i rusfeltet (Oppsummering av forskning om selvhjelpsgrupper i rusfeltet) File;ID=1001 Oppklaring Alle typer behandlingstiltak og behandlingsmetoder 12-trinnsbehandling TSF (Twelve step facilitation) 12- trinns baserte selvhjelpsgrupper 11

12 Egne studier Tverrsnittstudie blant helsepersonell Holdninger og henvisningspraksis til 12- trinnsgrupper Pasientintervensjon (RCT-studie) Spørreskjemaundersøkelse blant helsepersonell i rusfeltet Holdninger og henvisnings -praksis til 12-trinnsgruppene 12

13 Målsetning Beskrive holdninger til og kunnskap om 12- trinnsgrupper hos helsepersonell i rusfeltet Beskrive henvisnings -praksis Undersøke prediktive faktorer for en aktiv henvisningspraksis 13

14 Metode Tverrsnittsstudie Utvalg 365 helsepersonell Svarprosent: 80 % 80 % institusjon / 20 % poliklinikk Resultater: De ansatte hadde en moderat positiv holdning Kunnskapen om gruppene er mer middels / begrenset Kun 15 % av alle pasientene til helsearbeiderne ble aktivt motivert til å delta De ansatte anså halvparten av pasienten for å være aktuelle for deltagelse i AA/NA I I 0I I Av disse igjen ble bare 1/3 aktivt motivert til å delta. 14

15 Faktorer assosiert med høyere henvisning Kjennskap til og bruk av 12-trinnsfilosofi i egen praksis Høyere kunnskap om 12-trinnsgrupper Mer positiv holdning til 12-trinnsgrupper (personlig holdning og opplevd holdning på avdelingen) Poliklinikker Vanlig avdeling Svært positiv avdeling Personlig holdning til 12-trinnsgrupper (skala 0 10) Opplevd holdning til 12-trinnsgrupper på avdelingen (0 10) Selvvurdering av egen evne/kompetanse til å henvise (0 10) Skåring på kunnskapsskala (skala 0 14) Andel pasienter henvist til 12-trinnsgrupper 21 % 20 % 92 % 15

16 Konklusjon i denne studien Potensial for bedre utnyttelse av en slik ressurs 12-trinnsgruppene for lite brukt i forhold til: Helsepersonellets egen vurdering av hvor mange som var aktuelle for deltagelse Nasjonale planer Litteratur som viser nytten av å få pasientene til å delta Tiltak for å øke kjennskap til og kunnskap om gruppene vil formodentlig øke henvisningen av pasienter 16

17 Implikasjoner: Oppfordring til helsepersonell: Bygg broer til selvhjelpsmiljøer i stedet for å devaluere dem (Norcross 2006, Olson 2005) Behandlere i rusfeltet bør bli kjent med selvhjelpsgruppene Ta opp temaet med dine pasienter Oppfordre pasientene til å begynne å gå i selvhjelpsgrupper mens de er i behandling (Tonigan 2003, Kristensen & Vederhus, 2005) American Psychiatric Association Guidelines: Referral to 12-step program can be helpful at all stages in the treatment process (Kleber 2007) 17