DROPOUT-TEAM HELSE STAVANGER
|
|
- Ada Fredriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 DROPOUT-TEAM HELSE STAVANGER 1. Innledning Helse Stavanger ved Psykiatrisk divisjon etablerer prosjektet i et nært samarbeid med de private ideelle institusjonene innenfor TSB i vårt helseforetaksområde, og brukerorganisasjoner på rusfeltet. Dropout-teamet skal bidra til å utvikle metoder og systemer som styrker kontinuiteten i rusbehandling. 2. Forståelsen av rusavhengighet, behandling og kontinuitet som ligger til grunn for Dropout-teamet Det er over femten år utviklet en kultur for samarbeid på rusfeltet i Helse Stavanger HFs helseforetaksområde. Det er et etablert, formelt samarbeid mellom helseforetakets rustjenester og de private ideelle tjenestene og en omfattende kontakt mellom brukere/ brukerorganisasjoner og fagfolk, dessuten mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenestene, enten de er offentlige eller private ideelle institusjoner. Dette har ført til at aktørene har en høy grad av tillit til hverandre og har lagt grunnlaget for en felles grunnleggende tenkning knyttet til forståelsen av rusavhengighet og prinsipper for hva som er god rusbehandling. Det er på dette grunnlaget Dropout-teamet søkes etablert. Rusavhengighet er en kompleks tilstand. Avhengighet kan bli forstått som en langvarig/kronisk tilstand som involverer en sterk motivasjon til å utføre en aktivitet i en grad som forårsaker skade. Avhengigheten underminerer og overvelder forsøk på å begrense den skadelige aktiviteten (1). Ikke alle med en ruslidelse har den i en langvarig eller kronisk form. Men i mange tilfeller vil rusavhengighet ligne på en kronisk lidelse fordi tilbakefall er vanlig og fordi en over lang tid vil ha en forhøyet sårbarhet for tilbakefall. Internasjonale studier viser at % som har vært i rusbehandling vender tilbake til rusbruken i løpet av det første året etter rusbehandlingen, de fleste i løpet av de 90 første dagene etter rusbehandling % blir tatt inn igjen i behandling innen 1 år og nærmere 50 % blir tatt inn igjen i behandling i løpet av 2 til 5 år (2). Minst halvparten av alle pasienter som får behandling i hjelpeapparatet går igjennom flere behandlingsrunder (3). Fordi rusavhengighet har så mange dimensjoner og forstyrrer så mange deler av livet til den rusavhengige, forstår vi behandling som alle profesjonelle bidrag til å hjelpe en rusmiddelavhengig person til å redusere sin avhengighet og redusere og/eller mestre sine rusrelaterte problem. Og de profesjonelle bidragene må spille sammen med bidrag fra pårørende og andre nærstående, og med bidrag fra selvhjelpsorganiserte hjelpetilbud. Dette kan fremstilles på følgende måte: 1
2 Figur 1. Det er ikke gitt at god kontinuitet i kontakten mellom pasient og det profesjonelle hjelpetilbudet alltid er en nødvendig forutsetning for å oppnå gode behandlingseffekter. Dersom en person har mer moderate problem og/eller gode egne ressurser og/eller god støtte i sitt nærmiljø, vil en avgrenset behandlingskontakt være det mest effektive. I andre tilfeller vil det heller ikke være nødvendig med en kontinuitet i kontakten så lenge tilgjengeligheten til tjenester er god, dersom pasienten skulle trenge hjelp senere i forløpet. Men for de som har mer omfattende problem, med stor risiko og sårbarhet for tilbakefall, vil spørsmålet om kontinuitet i kontakten med hjelpeapparatet kunne være svært avgjørende. Mer enn et generelt spørsmål om hva som er dem mest effektive formen for behandling, dreier det seg om hva som er den mest effektive settingen for å etablere og opprettholde den nødvendige typen kontakt med den enkelte (4). 2
3 Sammenhengen mellom tilgjengelighet, kontinuitet og individualisering kan vises på følgende måte: Figur 2: Ut fra denne forståelsen av rusavhengighet, behandling og kontinuitet er følgende prinsipper lagt til grunn for utviklingen av hjelpesystemet i Helse Stavanger HFs foretaksområde: 1. Behandlingsstart: Dette er en egen fase i endringsprosessen. Kommune, spesialisthelsetjeneste, pasient, pårørende og andre bidrar til at den rusmiddelavhengige trygt skal få prøve ut endringsforsøk med endret rusbruk (helst rusfrie perioder), normalisering av kognitive, psykologiske og sosiale funksjoner, og utvikling av motivasjon i en fase der ambivalensen er særlig sterk. 2. Aktiv behandlingsfase: Gradvis overlapp fra behandlingsstart til aktiv behandlingsfase der spesialisthelsetjenesten har en mer dominerende rolle, men der behandlingsintensitet og behandlingsform, inkludert samarbeid med ulike aktører, tilpasses den individuelle endringsprosessen, fortsatt i trygge rammer. 3. Fase med aktiv samfunnsintegrasjon og langvarig oppfølging: I denne fasen vil kravene til tilpasset intensitet og kontaktform være enda viktigere om en skal kunne opprettholde den nødvendige varigheten av kontakt, særlig fra spesialisthelsetjenestens side. 4. Etter utskrivning: Stabile støttetjenester fra kommunen og spesialisthelsetjenesten gjennom hele behandlingsforløpet vurdert ut fra behov. Radikalt bedre muligheter for re-inntak i aktive behandlingstjenester eller annen økt intensitet i kontakt ved glipper og fare for tilbakefall. 3
4 Disse prinsippene gjenfinnes også i Delavtale nr. 2a Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for pasienter med psykiske lidelser og ruslidelser. 3. Organisering av Dropout-teamet Dropout-teamet vil bestå av ansatte med brukererfaring, ansatte fra de private ideelle institusjonene på rusfeltet og ansatte fra ulike deler av TSB i Helse Stavanger HF. Teamet vil ha muligheter for å trekke inn personale fra kommunal sektor når det gjelder å sikre kontinuitet i behandlingen. De ansatte vil komme fra både polikliniske tilbud og fra døgntilbud som møter brukere vi vet står i fare for å avbryte behandling. Organisatorisk vil prosjektet ved oppstart plasseres i RPS-teamet (Rus-, psykiatri- og somatikkteamet), som er plassert i linje til avdelingssjef i Avdeling for unge voksne i Psykiatrisk divisjon i Helse Stavanger HF. Rapportering fra prosjektet vil være en del av den løpende rapporteringen i Psykiatrisk divisjon. Som del av prosjektet vil en vurdere hensiktsmessig langsiktig organisering av en slik tjeneste. Det vil være viktig med en løpende diskusjon med de andre fem nasjonale prosjekt-teamene. Alternativet om dette bør være en kommunal oppgave, vil også måtte vurderes. RPS-teamet arbeider med fag- og tjenesteutvikling vedrørende rusrelatert problematikk på tvers av divisjonene i helseforetaket. RPS-teamet har satt i gang prosjekter hvor ulike deler av spesialisthelsetjenesten arbeider sammen, samhandlingsprosjekter mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten og prosjekter hvor personer med brukererfaring er sentrale aktører. RPS-teamet samarbeider også med Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Nasjonal kompetansetjenestetjeneste TSB ved Oslo universitetssykehus. Dropout-teamet vil ha to prosjektledere i 50 % stilling (en person med brukererfaring og en fagperson) og 6 ansatte som frikjøpes for å kunne arbeide i Dropout-teamet i 20% stillinger (5). Det at medarbeidere blir frikjøpt i en delstilling vil sikre erfaringsoverføring. Samarbeidsforum for rus vil være referansegruppe for prosjektet. I Samarbeidsforum for rus sitter lederne for de private ideelle institusjonene på rusfeltet i Helse Stavanger HFs foretaksområde, ledelsen i Psykiatrisk divisjon, og pårørende- og brukerorganisasjoner. RPSteamet har sekretariatsansvaret for Samarbeidsforum for rus. 4. Utvikling av metoder og systemer som styrker kontinuiteten i rusbehandling arbeidsoppgavene til Dropout-teamet Dropout-teamet vil arbeide på to nivåer: 1. Som mobilt innsatsteam for å bidra til å forebygge brudd og gjenopprette kontinuitet ved brudd i individuelle behandlingsforløp. 4
5 2. Som ressursgruppe i arbeidet med å utvikle og implementere metoder og prosedyrer for forebygging av brudd og gjenoppretting av kontinuitet ved brudd i behandlingsforløp. Som mobilt innsatsteam vil Dropout-teamet rykke ut og bistå i situasjoner hvor bruker og/eller behandlingsapparatet frykter tilbakefall. Dropout-teamet vil også hjelpe til i situasjoner hvor det har skjedd et tilbakefall og brukeren og/eller behandlingsapparatet ønsker hjelp for å komme i gang med recoveryprosessen igjen. I disse situasjonene vil Dropoutteamet jobbe som par med en representant fra det profesjonelle behandlingsapparatet og en representant med brukererfaring. Dropout-teamet vil promotere selvhjelpsgrupper og introdusere brukere for selvhjelpsgrupper ved å følge til møter. Forskningen viser at aktiv involvering i en selvhjelpsgruppe er assosiert med bedre mestring av rusproblemene uavhengig av hvilken type selvhjelpsgruppe en knytter seg opp mot (6). Dropout-teamet vil gi et tilbud om at brukerne kan få sin egen tillitsperson (Recovery coach) som følger dem mer eller mindre tett i recoveryprosessen ut fra den enkeltes behov. Dette kan være lønnede tillitspersoner eller ulønnede tillitspersoner. Tilbudet vil utvikles i samarbeid med frivillige organisasjoner som har erfaring med denne typen arbeid. Dette har vist seg som et effektivt tiltak for å forebygge dropout i behandlingsprosessen, og vi vil bygge på de erfaringene som er høstet (7). Som ressursgruppe vil Dropout-teamet utvikle sjekklister/prosedyrer for hvordan en fanger opp og behandler tegn på at kontinuiteten er i ferd med å svikte, hvordan behandlingsapparatet sammen med brukeren forholder seg på en konstruktiv måte til glipper i behandlingsforløpet, hvordan en takler reelle tilbakefall og hvordan behandlingsapparatet kan bidra på en konstruktiv måte i situasjoner hvor det er fare for glipper eller tilbakefall lenge etter at det formelle behandlingsprogrammet er avsluttet. Dette arbeidet må sees i sammenheng med Kvalitetsregister for rusbehandling og videreutvikling av Kvalitetsregister for rusbehandling. Dropout-teamet vil samarbeide med de andre dropout-teamene som etableres og Nasjonalt kompetansesenter for TSB. Kvalitetsregisteret fanger opp de ulike prosessene i et behandlingsforløp, behandlingsrelasjoner, behandlingsmetoder, pasientens egen aktivitet i løpet av prosessen og viktige hendelser som kan påvirke behandlingsforløpet. Kvalitetsregister for rusbehandling blir dermed et viktig verktøy for å kunne følge (monitorere) recoveryprosessen. De ansatte i Dropout-teamet vil også bli ressurspersoner i kvalitetsarbeid på sin faste arbeidsplass enten det er en poliklinikk hvor en ønsker å arbeide mer målrettet for at brukere skal oppleve hjelpen som nyttig, eller om det er en døgninstitusjon som vil sikre at skreddersydde tiltak for å forebygge dropout inngår i den individuelle planen til alle beboerne. 5
6 Dropout-teamet skal ikke ta over ansvaret for det kontinuerlige kvalitetsarbeidet som må finne sted i alle deler av TSB og som den enkelte virksomhet er ansvarlig for. Men Dropout-teamet kan stimulere til dette kvalitetsarbeidet og bidra til at det hele tiden er fokus på hvordan de enkelte tjenestene bør arbeide for å styrke kontinuiteten i behandlingen, og at det er fokus på brukergrupper hvor det vil stilles ekstra krav for å opprettholde kontinuiteten. Opp mot målet om å styrke kontinuiteten i rusbehandlingen vil Dropout-teamet bidra til system- og metodeutvikling hvor noen tiltak er helt nyskapende og noen bygger på erfaringer andre har høstet. Det som vil være felles for alt arbeidet er at vi vil forsøke å bidra til at hele behandlingssystemet (tenkt vidt) har fokus på å styrke kontinuiteten. Vi mener at Dropoutteamet og måten det skal arbeide sammen med det øvrige behandlingssystemet, oppfyller viktige krav for at dette innovasjonsarbeidet skal bli vellykket (8). 5. Hvordan effektene av Dropout-teamets arbeid vil bli evaluert De internasjonale tallene når det gjelder dropout i rusbehandling er høye og definisjonene av dropout er sprikende (9). Helsedirektoratet planlegger å innføre «andel pasienter med avbrudd i behandling i TSB» som en kvalitetsindikator. Helse Stavanger HF vil gjerne være med på den planlagte piloteringen av denne kvalitetsindikatoren. Det vil være nyttig å få årlige tall som viser utviklingen når det gjelder dropout. I første omgang er denne kvalitetsindikatoren bare tenkt å gjelde andel pasienter med avbrudd i behandling innenfor et planlagt opphold på døgninstitusjon i TSB. Effektene av Dropout-teamets arbeid vil bli målt ved at vi dokumenterer hvor mange behandlingsforløp Dropout-teamet bistår i og utfallet i de enkelte sakene. Vi vil kontinuerlig evaluere om vi når de brukerne vi ønsker å nå. Vi vil dokumentere i hvor mange tilfeller Dropout-teamet er veivisere til selvhjelpsgrupper og utviklingen når det gjelder bruk av tillitspersoner. Dette vil beskrives i årlig rapportering til Helse Vest. Vi ønsker at effektene skal bli evaluert ved hjelp av fokusgruppeintervjuer med brukere av Dropout-teamet (pasienter, pårørende og ansatte i ulike deler av TSB og i kommunene). Her vil vi evaluere samspillet mellom Dropout-teamet og andre behandlingstjenester. Samarbeid med Kvalitetsregisteret for rusbehandling vil kunne gi gode muligheter for å evaluere effekter av Dropout-teamet. Det vil være en fordel for Dropout-teamets arbeid at Samarbeidsforum for rus, med ledere fra et bredt spekter av virksomheter, er referansegruppe for prosjektet. Dropout-teamet og virkningene det får for rusfeltet i Helse Stavanger HFs foretaksområde vil også bli beskrevet i en casestudie som vil legges fram i internasjonale forskningsfora for tjenesteutvikling på rusfeltet. Når det gjelder evaluering og forskningsrelaterte aktiviteter vil vi søke bistand fra KORFOR og Nasjonal kompetansetjeneste TSB. 6. Hvordan vi vil sikre at prosjektet får overføringsverdi til andre helseforetak både regionalt og nasjonalt. 6
7 Helse Fonna, Helse Førde og Helse Bergen vil bli holdt løpende orientert om arbeidet gjennom informasjon til Foretaksintern gruppe som ledes av Helse Vest. Vi vil bidra aktivt i et nasjonalt samarbeid mellom de fem teamene som skal etableres og Nasjonal kompetansetjeneste TSB. Spørsmålet om overføringsverdi henger sammen med spørsmålet om tiltaket kan skaleres opp, det vil si om et tiltak som virker i mindre skala kan utvides/overføres og samtidig beholde effekten (10). Viktige forhold som må vurderes er blant annet hvor stor effekten er av tiltaket, om en når de en ønsker å nå, hvor lett det er å adoptere tiltaket til ulike settinger og av ulike organisasjoner, kostnader for deltakerne og er tiltaket akseptabelt for målgruppen og de som skal levere tiltaket. Dette er alle spørsmål som vil bli belyst i årlig rapportering til Helse Stavanger HF og Helse Vest RHF og som krever at vi har en prosessevaluering slik det er lagt opp til. Noter: 1. West R. Theory of Addiction Kelly JF, White LV. Recovery Management and the Future of Addiction Treatment. Addiction Recovery Management Dennis ML, Scott CK. Managing addiction as a chronic condition. Addict Sci Clin Pract Nesvåg S, Aakeholdt A. Forløp og kunnskapsoppsummering: tilgjengelighet, kontinuitet og individualisering. Grunnlagsrapport til Stortingsmelding om den nasjonale rusmiddelpolitikken Her kan det bli gjort endringer. Vi vil ha et bedre beslutningsgrunnlag i forhold til antalet og størrelsen på stillingene når det er utarbeidet en konkret arbeidsbeskrivelse for Dropout-teamet. 6. Moos RH. Processes that Promote Recovery from Addictive Disorders. Addiction Recovery Management Valentine P. Peer-Based Recovery Support Services Within a Recovery Community Organization: The CCAR Experience. Addiction Recovery Management I Recovery Management and the Future of Addiction Treatment (2) refereres det til fem viktige forhold som letter innovasjonsarbeid: - Når endringen blir oppfattet som enkel, - det er mulighet for å prøve det ut før en forplikter seg, - det er klare fordeler med endringene, 7
8 - endringene kan observeres, - endringene er kompatible med eksisterende praksis og infrastruktur. 9. Brorson HH, Arnevik EA, Rand-Hendriksen K, Duckert F. Drop-out from addiction treatment: A systematic review of risk factors. Clinical Psychology Review Milat, A. J. m.fl. The concept of scalability: increasing the scale and potential adoption of health promotion interventions into policy and practice. Health Promotion International
Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) Fra forskning til praksis med vilje til endring. Espen Enoksen Daglig leder
Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) Fra forskning til praksis med vilje til endring Espen Enoksen Daglig leder Oppdraget: Å fremme forskning og kunnskapsformidling og
DetaljerArbetet med riktlinjer för rusmedelsvården i Norge: om förutsättningar för att skapa förtroende.
Arbetet med riktlinjer för rusmedelsvården i Norge: om förutsättningar för att skapa förtroende. Espen Andreas Enoksen daglig leder RPS-teamet/KORFOR Helse Stavanger Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning
DetaljerVerdien av tilgjengelighet, kontinuitet og individuell tilpassing i behandling av rusavhengighet. Espen Enoksen Daglig leder RPS-teamet og KORFOR
Verdien av tilgjengelighet, kontinuitet og individuell tilpassing i behandling av rusavhengighet Espen Enoksen Daglig leder RPS-teamet og KORFOR Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse
DetaljerOppdrag 2: Kunnskapsoppsummering
Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:
DetaljerDrop-out forebygging virker! Oppsummering og erfaringer fra et nasjonalt prosjekt.
Drop-out forebygging virker! Oppsummering og erfaringer fra et nasjonalt prosjekt. Oppgaver bidra til kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsnettverk Bidra i relevant
DetaljerSamhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste om tilbudet til rusmiddelmisbrukere behovet for et felles informasjonsgrunnlag
Samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste om tilbudet til rusmiddelmisbrukere behovet for et felles informasjonsgrunnlag Adm. direktør Bård Lilleeng Målene med rusreformen Lettere for personer
DetaljerOrganisering av spesialisthelsetjenesten
Organisering av spesialisthelsetjenesten 4 Regionale helseforetak (RHF) : Sør øst, Vest, Midt og Nord (Ansvar for behandling av: skadelig bruk/avhengighet av rusmidler, psykiske lidelser og somatikk) 20
Detaljer10 viktige anbefalinger du bør kjenne til
10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]
DetaljerFORPROSJEKT FACT ET SAMHANDLINGSPROSJEKT MELLOM KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER, GAUSDAL, RINGEBU OG DPS LILLEHAMMER.
FORPROSJEKT FACT 2017-2018 ET SAMHANDLINGSPROSJEKT MELLOM KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER, GAUSDAL, RINGEBU OG DPS LILLEHAMMER. N asjonal e føringer Personer med alvorlig psykisk lidelse og/eller rusmiddelproblemer
DetaljerUtvikling og utfordringer i tverrfaglig spesialisert rusbehandling -TSB
Utvikling og utfordringer i tverrfaglig spesialisert rusbehandling -TSB Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 20.09.10 22.09.2010 Arne Johannesen 1 Situasjonsbeskrivelse rusfeltet Forebygging og tidlig
Detaljer2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING
TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om
DetaljerTverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) 2017 Hva er TSB Del av spesialisthelsetjenesten, på linje med psykisk helsevern og somatikk. Medisinsk-, psykolog- og sosialfaglig behandlingstilbud («tverrfaglig
DetaljerImplementering ROP- kurs for ledere 5. og 6. april
. Implementering ROP- kurs for ledere 5. og 6. april Dette innlegget Først kort om implementering generelt Så kort om implementering av ROP retningslinjen Innledning Ledere på alle nivå i helsetjenesten
DetaljerHøringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne
Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning
Detaljerc) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse.
... ST. OLAVS HOSPITAL UNIVERSITETSSYKEHUSET i TRONDHEIM RUSBEHANDLING MIDT-NORGE idtre (3AUPAL KOMMUME TJENESTEAVTALE 2 FOR SAMARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING
DetaljerNasjonal kompetansetjeneste TSB
Oppgaver Bidra til kompetanseutvikling Delta i forskning og etablering av nasjonale forskernettverk Bidra i relevant opplæring og undervisning Etablere og drifte faglige nettverk Ha oversikt over behandlingsog
Detaljerrusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av
Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no
DetaljerRetningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester
Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
DetaljerNasjonal strategigruppe II Kvalitet
Nasjonal strategigruppe II Kvalitet La oss få det til å virke 8.mars 2012 Kvalitet Forventninger? på tide at det skjer noe Mandat arbeidsgruppe 2 Kvalitet skal ta utgangspunkt i følgende spørsmål: Hva
DetaljerSamhandlingsteamet i Bærum
Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte
DetaljerMOTTATT P l: ", Kristiansund kommun e !* RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Samarbeidsavtale. mellom. Rusbehandling Midt-Norge HF
Kristiansund kommune MOTTATT P l: ", 2009!* RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Samarbeidsavtale mellom Kristiansund kommun e og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBF:II)SAV'IALE VEDRØRENDE INTE(:RERIN(:STII.TAKET
DetaljerPsykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014
Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste
DetaljerPsykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA
Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER
DetaljerTverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Avdeling unge voksne. Samhandlingsseminar 3. 0ktober 2012
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Avdeling unge voksne Samhandlingsseminar 3. 0ktober 2012 TSB Avrusing og stabilisering Ambulante og polikliniske tjenester/behandling Utredning/kartlegging
DetaljerMedikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak
Møtedato: 28. februar 2018 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Linn Gros, 905 68 027 Bodø, 15.2.2018 Styresak 16-2018 Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak
DetaljerKunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer
Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer Fanger faglige retningslinjer for rusfeltet opp hva sentrale teorier for forståelse av rusavhengighet sier er viktig i behandling av rusavhengighet?
DetaljerEt verdig psykisk helsevern
Psykisk helsehjelp når DU trenger det! Norsk psykiatrisk forening (NPF) fyller 100 år i 2007 og er den nest eldste fagmedisinske forening i Den norske legeforening. Norsk psykiatris historie går enda lenger
DetaljerBarrierer og utfordringer ved å være i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Intervju av rusavhengige/tidligere rusavhengige og deres hjelpeapparat.
Barrierer og utfordringer ved å være i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Intervju av rusavhengige/tidligere rusavhengige og deres hjelpeapparat. Delrapport 2 fra prosjekt «Hindre drop-out fra rusbehandling»
DetaljerPsykologforeningen svartmaler rusfeltet
Psykologforeningen svartmaler rusfeltet Rusfeltet har et usikkert kunnskapsgrunnlag, mener Psykologforeningen. Det er et strategisk uklokt utsagn og dessuten usant, svarer ledende rusforskere. TEKST Øystein
DetaljerHANDLINGSPLAN 2016 FYRTÅRN PSYKISK HELSE OG RUS
HANDLINGSPLAN 2016 FYRTÅRN PSYKISK HELSE OG RUS St.meld 26 Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet påpeker at psykiske plager og rusproblematikk er blant de største helseutfordringene i Norge.
DetaljerRop-retningslinjen med vekt på roller og ansvar
Rop-retningslinjen med vekt på roller og ansvar Amund Aakerholt, Nasjonal kompetansetjeneste ROP Kortversjon I HF-ene har ansvar for at ROP-pasientene får et samordnet og integrert behandlingstilbud innen
DetaljerBedringsprosesser: Inn i det ukjente
Vettre, 21.-22. okt 2015 Bedringsprosesser: Inn i det ukjente Sosiologisk phd studie av erfaringer fra tilfriskningsprosesser for mennesker med en rusmiddelproblematikk Inger Eide Robertson, PhD kandidat
DetaljerYtelsesavtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Trasoppklinikken og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Trasoppklinikken Fagområde: TSB Delytelse Antall plasser/ Antall
DetaljerUTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN
UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og
DetaljerOppfølging og samhandling Fra stafettpinnepraksis til felles ansvar
Oppfølging og samhandling Fra stafettpinnepraksis til felles ansvar Anne-Grethe Skjerve Teamleder Bærum DPS Samhandlingsteamet i Bærum Forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Problembeskrivelse
DetaljerHvordan lage et godt klima for samarbeid? Randi Mobæk, avd. dir. Avdeling for unge voksne, Psykiatrisk divisjon, Helse Stavanger HF
Hvordan lage et godt klima for samarbeid? Randi Mobæk, avd. dir. Avdeling for unge voksne, Psykiatrisk divisjon, Helse Stavanger HF Årsmøte konferanse NHV 7. februar 2013 Jeg har en drøm.. Når ingen brukere/
DetaljerNå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet
Nå kommer pakkeforløpene Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester. utredning behandling
DetaljerDelavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper
Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester
DetaljerROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012
ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse
DetaljerBrukermedvirkning slik me tenker om det i Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) i Sørlandet sykehus ass. Avd. leder ARA Tobbi Kvaale
Brukermedvirkning slik me tenker om det i Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) i Sørlandet sykehus ass. Avd. leder ARA Tobbi Kvaale Disposisjon: Litt historie Om brukermedvirkning på systemnivå
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SAMHANDLING
STAVANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SAMHANDLING MELLOM HELSE STAVANGER HF, AVDELING UNGE VOKSNE (AUV) OG STAVANGER KOMMUNE, REHABILITERINGSSEKSJONEN VEDRØRENDE MUSEGATA 100 - OVERGANGSBOLIG 1 Formål Retningslinjene
DetaljerHva er ACT og FACT?
Hva er ACT og FACT? anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Dagsorden Hva er ACT og FACT? Hva viser den norske forskningen om ACT Potensialet for ACT- og FACT-modellene i Norge? Hva er ACT og FACT? ACT ble
DetaljerINFORMASJON TIL FASTLEGER
INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi
DetaljerPresentasjon av M100 en overgangsbolig i Stavanger Kommune, Rehabiliteringsseksjonen - boligavdelingen
Presentasjon av M100 en overgangsbolig i Stavanger Kommune, Rehabiliteringsseksjonen - boligavdelingen «Sammen om mestring» Folkets Hus 3. September 2014 Bakgrunn og mål Et rusmiddelfritt botilbud til
DetaljerSkal familien involveres i behandling?
Skal familien involveres i behandling? Rådgiver/sosiolog Anne Schanche Selbekk Rogaland A-senter/KoRus Vest Stavanger Kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) Tema: Involvering av
DetaljerDelavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om
Delavtale nr. 6 Samarbeidsavtale om Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering Samarbeid om utdanning, praksis og læretid Samarbeidsavtale
DetaljerSammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helse- og rusarbeid for voksne
DetaljerJubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni
Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger
DetaljerJobbResept. Et 3 årig samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna og NAV Rogaland.
Samfunnsperspektiv Et inkluderende arbeidsliv er et svært viktig mål for regjeringen: De ønsker at mennesker med psykiske lidelser i størst mulig grad skal få bruke sine ressurser i arbeidslivet, og at
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale
DetaljerSamarbeidsavtale om jordmortjenester
Delavtale nr. 8 Samarbeidsavtale om jordmortjenester Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Formål... 3 4.
DetaljerStatus for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid
Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,
DetaljerÅrsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.
Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering
Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud
DetaljerVi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om
BRUKERMEDVIRKNING LEDELSENS TILRETTELEGGING NSH 22.05.03 Sentrale føringer Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige
DetaljerLÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum
LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller
DetaljerOslo kommune Helseetaten. Helsebringende frivillighet Dialogmøte om samarbeidsmuligheter mellom NAV, Oslo Røde Kors og Helseetaten 07.11.
Oslo kommune Helseetaten Helsebringende frivillighet Dialogmøte om samarbeidsmuligheter mellom NAV, Oslo Røde Kors og Helseetaten 07.11.14 «Helsebringende frivillighet» Er dette noe vi i kommunen skal
DetaljerNasjonal kompetansetjeneste TSB
Oppgaver bidra 9l kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsne
DetaljerUtfordringer innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet
Sentral stab Samhandlingsavdelingen Sak 4/16 Utfordringer innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet 2016-2020 Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 25.02.2016 Saksansvarlig:
DetaljerHerøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon
Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der
DetaljerVEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF
VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12.15 Samlet kontraktsum: kr x til avtale mellom Trasoppklinikken og Helse Sør-Øst RHF Godtgjørelsen beregnes ut fra 100 %
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig psykisk lidelse og ruslidelse (ROP)
Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig psykisk lidelse og ruslidelse (ROP) Oslo 26.oktober 2010 Lars Linderoth Vil nye retningslinjer for dobbeltdiagnoser
Detaljeranne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen
anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy
DetaljerNasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering
Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt
DetaljerGeiranger Prosjektleder Grete Ystgård, RVTS - Midt
Geiranger 14.05.2019 Prosjektleder Grete Ystgård, RVTS - Midt Oppdrag Helsedirektoratet har i tilskuddsbrev til KoRus og RVTS gitt oppdrag om å utvikle og implementere kunnskapsmoduler på området rus og
DetaljerSignaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg!
Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Ketil Nordstrand Seniorrådgiver Avdeling for psykisk helse og rus 07.12.2012 Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St.
DetaljerSignaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger
Signaler i Prop.1 S (2012-2013), pågående arbeid og satsninger Anette Mjelde avdelingsdirektør avdeling psykisk helse og rus 17.12.2012 Fra St. Olavsplass til Alta 1 Disposisjon Samhandlingsreformen i
DetaljerMåling og evaluering. Kari Aanjesen Dahle, seniorrådgiver i Helsedirektoratet
Måling og evaluering Kari Aanjesen Dahle, seniorrådgiver i Helsedirektoratet Formålet med måling og evaluering Følge med på om målene blir oppnådd justere kursen underveis hvis nødvendig Benytter flere
DetaljerModeller for rusbehandling
Sørlandet sykehus HF Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling KPH kompetanse program Modeller for rusbehandling Ved psykologspesialist Helga Tveit SSHF ARA Poliklinikk, Kristiansand
DetaljerHøringssvar «Plan for psykisk helse »
Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud
DetaljerÅpent brev til Helseminister Bent Høie
Til: Helse- og omsorgsdepartementet v/helseminister Bent Høie. Asker: 12.03.2018 Åpent brev til Helseminister Bent Høie Er helsetjenestene til rusavhengige basert på brukeres eller systemets behov? Bruker-
DetaljerYtelsesavtale mellom. Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret. Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret:
DetaljerSamhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm
Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse
DetaljerHVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?
ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerVeileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015
Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe
DetaljerPakkeforløp for psykisk helse og rus. Prosjektdirektør Anne Hafstad
Pakkeforløp for psykisk helse og rus Prosjektdirektør Anne Hafstad Oppdraget fra HOD «Helsedirektoratet gis i oppdrag i samarbeid med brukerorganisasjoner, regionale helseforetak/relevante fagmiljøer og
DetaljerVårt tilbud til dere og samhandling. mellom fagfeltene. Oppgaver kompetansetjenester
Vårt tilbud til dere og samhandling Oppgaver kompetansetjenester bidra til kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsnettverk Bidra i relevant opplæring og undervisning
DetaljerInnhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16
5 Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva er psykisk lidelse?... 26 1.1.2 Kompleksitet...
DetaljerÅrsrapport for 2018 med plan for forbedringstiltak
KvaRus (Nasjonalt kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler) Årsrapport for 2018 med plan for forbedringstiltak Sverre Nesvåg Stavanger Universitetssjukehus Oktober
DetaljerACT og FACT. Integrerte, helhetlige og sammenhengende tjenester til personer med dobbeltdiagnose
ACT og FACT Integrerte, helhetlige og sammenhengende tjenester til personer med dobbeltdiagnose Dagsorden ACT og FACT: to samhandlingsmodeller for personer med dobbeltdiagnose. v/anne Landheim Hvordan
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale
DetaljerRecovery og recoveryorienterte tjenester et grunnlag for samhandling
Recovery og recoveryorienterte tjenester et grunnlag for samhandling Fra rapporten: Insentiver for god samhandling i lokalbasert rus og psykisk helsearbeid Ottar Ness Høgskolen i Sørøst-Norge Kristian
DetaljerHvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud?
Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud? Professor Torleif Ruud Akershus universitetssykehus torleif.ruud@ahus.no NSHs konferanse om psykiatri og avhengighet Oslo 16.oktober 2007
DetaljerSamtidig rus og psykisk lidelse - Ja vel og hva så?
Samtidig rus og psykisk lidelse - Ja vel og hva så? LAR-konferansen 2012 anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Dagsorden - Kort om ROP-retningslinjen - Implementeringsstrategi og implementeringstiltak Elektronisk
DetaljerProsjektstatus. Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART
Prosjektstatus Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART Møte i nettverk for forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse og velferdstjenester, Rogaland 7. September 2017 Bente Gunnarshaug
DetaljerHVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal
HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal
DetaljerForBedring. -en ny undersøkelse blant alle ansatte i spesialisthelsetjenesten
ForBedring -en ny undersøkelse blant alle ansatte i spesialisthelsetjenesten Barthold Vonen Prosjektleder ForBedring Disposisjon Begrunnelse og kunnskapsgrunnlag for ny felles undersøkelse av arbeidsmiljø
DetaljerTILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015
TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 August 2015 Innhold 1. TILDELING AV MIDLER... 3 2. TILTAK FOR Å REDUSERE VARIASJON I VENTETIDER OG EFFEKTIVITET... 3 A. UTARBEIDELSE AV FORSLAG TIL INDIKATORER
DetaljerVedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II
de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerACT-Teamet Haugesund. Assertive Community Treatment - Aktivt oppsøkende arbeid i lokalmiljøet
ACT-Teamet Haugesund Assertive Community Treatment - Aktivt oppsøkende arbeid i lokalmiljøet Husk å si noe om disse tingene Anita: Bakgrunn for prosjektet Formål med prosjektet Samarbeidspartnere Prosjektmål
DetaljerSammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale
DetaljerRøros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF
Røros kommune o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Holtålen kommune Samarbeidsavtale Mellom Røros og Holtålen Kommuner og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBEIDSAVTALE VEDRØRENDE PROSJEKT RUSTEAM PÅ RØROS 1. Innledning
Detaljer«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR
«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR Anne Bech Mørketidskonferansen Tromsø, 23. og 24. november 2017 Anne Bech tlf. 41104262 Disposisjon Rus- og avhengighetssykepleie Legemiddelassistert
DetaljerVEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF
VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12 15 Samlet kontraktsum: kr x 1) Tjenestevolum og pris Antall behandlingsdøgn
DetaljerStatus og utfordringer - rus barn og unge i Trøndelag
Sammen for rusfaglig kompetanse Status og utfordringer - rus barn og unge i Trøndelag Kompetansesenter rus Midt-Norge (KoRus) Avdelingssjef Trond Ljøkjell ETT AV SYV REGIONALE www.kompetansesenterrus.no
DetaljerImplementering av ROP-retningslinjen. Nye og nyttige verktøy. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse www.rop.
Implementering av ROP-retningslinjen Nye og nyttige verktøy Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse www.rop.no Implementering av ROP-retningslinjen Elektronisk ROP-TV www.rop.no
DetaljerGården som arbeidsplass en arena for individuell oppfølging
Inn på tunet Gården som arbeidsplass en arena for individuell oppfølging Handlingsplan 2013 2017 Prioriterte tjenestesektorer for videreutvikling av IPT I handlingsplanperioden skal det spesielt arbeides
DetaljerProsjekteriets dilemma:
Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014
DetaljerDe viktigste utfordringene for pasienter med samtidig rusproblem og psykisk lidelse
De viktigste utfordringene for pasienter med samtidig rusproblem og psykisk lidelse Knut Boe Kielland Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Innhold Hva er målsetningen?
Detaljer