Hva er selvhjelpsgrupper, hvor utbredt er de og hvilke resultater oppnår de?? Selvhjelpsgrupper i rusfeltet

Transkript

1 Hva er selvhjelpsgrupper, hvor utbredt er de og hvilke resultater oppnår de?? Selvhjelpsgrupper i rusfeltet John-Kåre Vederhus, Doktorgradsstipendiat, UiO Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, Sørlandet Sykehus HF Begrepsforvirring? Selv-hjelp = å hjelpe seg selv??? Self-change? Self-help = MUTUAL AID = gjensidig hjelp Mennesker med et felles problem kommer sammen for å hjelpe hverandre å håndtere dette problemet Gjensidighjelpsgrupper?? 1

2 Klassifisering av selvhjelpsgrupper Selvorganiserte selvhjelpsgrupper (helt brukerstyrte) Støttegrupper (profesjonelle leder el. støtter gruppeprosessen) Likemannsgrupper Hva med brukerorganisasjoner? Selvhjelp er regelen velferdsstaten unntaket Velferdsstaten er regelen selvhjelp er unntaket Selvhjelp - gjensidig hjelp Velferdsstaten 2

3 Visjon Profesjonell behandling Brukerbaserte ressurser / Selvhjelpsgrupper Helsepolitisk forankring 3

4 World Health Organization Strategies to reduce the harmful use of alcohol: draft global strategy (2010) An important health service response should be to reach out to, mobilize and involve a broad range of players outside the health sector, including support for and greater reliance on mutual help initiatives Temaet har også solid internasjonal helsepolitisk forankring 4

5 Restructuring help Selvhjelpsparadigmet (Riessman) Å ikke bare behandle, men samtidig starte pasienter i selvhjelpsgrupper betyr å mangfoldiggjøre hjelpen En terapeutisk ressurs i lokalsamfunnet Eks. Kr.sand: To 12-tr møter daglig Selvhjelpsgrupper i rusfeltet - utbredelse 12-trinnsgruppene Anonyme Alkoholikere (AA) Anonyme Narkomane (NA) Grupper for pårørende 12-trinnsgrupper (eks. Al-Anon) LMS pårørende grupper Kombinerte: Familieklubbene 5

6 Mer om 12-trinnsgruppene 12-trinnsgruppene Eneste gruppene for rusavhengige med en tilnærmet nasjonal utbredelse God tilgjengelighet gratis å delta Helt brukerstyrt / selvorganisert Innhold i 12-trinnsgrupper Eneste forutsetning for deltagelse: Et ønske om å slutte å bruke rusmidler Gruppemøtene Sponsor (fadderordning) 12-trinnsprogrammet 12-trinnsarbeid 6

7 Kort fortalt om 12-trinnsprogrammet Både kognitive og atferdsmessige endringsforslag Innrømme/akseptere at en har et problem Erkjenne at en ikke klarer å løse problemet alene Be om hjelp Selvransakelse ( moral inventory ) Gjøre opp for seg der man ser man har påført andre skade Hjelpe andre som fortsatt har problemet Kontroversielt hos de profesjonelle? Skjulte motforestillinger Frykten for at pasienten får dårlige råd (for subjektive, mangel på profesjonalitet) Polemisering mot erfaringsbaserte løsninger Manglende kunnskap om gruppene? 7

8 Problematiske/ kontroversielle aspekter som en må være klar over Gruppebasert Språkbruk Bruk av begreper som normalt er klart religiøst definert Religiøst aspekt? 1. Vi innrømmet at vi var maktesløse overfor alkohol, og at vi ikke lenger kunne mestre våre liv. 2. Vi kom til å tro at en Makt større enn oss selv kunne bringe oss tilbake til sunn fornuft. 3. Vi bestemte oss til å overlate vår vilje og vårt liv til Guds omsorg, slik vi selv oppfattet Ham. 4. Vi foretok en fryktløs og grundig selvransakelse. 5. Vi innrømmet, ærlig og utilslørt, våre feil for Gud, for oss selv og et annet menneske. 6. Vi var helt innstilt på å la Gud fjerne alle disse feilene i vår karakter. 7. Vi ba Ham ydmykt om å fjerne våre feil. 8

9 8. Vi satte opp en liste over alle dem vi hadde gjort vondt mot og ble villige til å gjøre alt sammen godt igjen. 9. Vi gjorde opp med disse menneskene når det var mulig å gjøre det uten å skade dem eller andre. 10.Vi fortsatte med selvransakelsen, og når vi hadde feilet, innrømmet vi det uten å nøle. 11.Vi søkte gjennom bønn og meditasjon å styrke vår bevisste kontakt med Gud, slik vi selv oppfattet Ham, og ba bare om å få vite Hans vilje med oss og kraft til å utføre den. 12.Når vi hadde hatt en åndelig oppvåkning som følge av disse trinn, prøvde vi å bringe dette budskapet videre til alkoholikere og praktisere disse prinsippene i all vår gjerning. 9

10 1. Vi innrømmet at vi var maktesløse overfor alkohol, og at vi ikke lenger kunne mestre våre liv. 2. Vi kom til å tro at en Makt større enn oss selv kunne bringe oss tilbake til sunn fornuft. 3. Vi bestemte oss til å overlate vår vilje og vårt liv til Guds omsorg, slik vi selv oppfattet Ham. 4. Vi foretok en fryktløs og grundig selvransakelse. 5. Vi innrømmet, ærlig og utilslørt, våre feil for Gud, for oss selv og et annet menneske. 6. Vi var helt innstilt på å la Gud fjerne alle disse feilene i vår karakter. 7. Vi ba Ham ydmykt om å fjerne våre feil. Den enkelte definerer selv høyere makt - begrepet Helt annen måte å bruke religiøse begreper på enn vi er vant med Be om hjelp fra noe/noen utenfor seg selv: Gruppen/fellesskapet For noen kan det også bety religiøs tro o.a. livssynsrammer 10

11 Table 3. Comparison of perceived obstacles to 12-step participation between US and Norwegian professionals (% agree or strongly agree ) Religious aspects of TSGs is an obstacle for many USA Norge Ja Nei 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 11

12 Hva kan vi si om evidensen nytter det å delta? Evidensbasert forskning (kontrollerte studier) Sammenligne behandlingsmodeller for å måle kvalitet Nb!! Selvhjelpsgrupper er IKKE behandling Hva må til for at deltagelse i selvhjelpsgrupper kan anbefales av helsepersonell Må selvhjelpsgrupper har like gode resultater som behandling for å kunne anbefales???? Hva bør være kriterier for helsepersonells anbefaling av selvhjelpsgrupper Gruppen ivaretar medlemmenes demokratiske rettigheter Det er sannsynliggjort at deltagelse i en selvhjelpsgrupper bidrar positivt i et endringsperspektiv NB! kost/nytte aspektet!! Humphreys et al: 2004, Humphreys & Moos,

13 Hva kan vi si om evidensen nytter det å delta? Fortellinger fra de som har fått hjelp Oppfølgingsstudier (naturalistisk) Gossop et al, % deltagelse etter 1, 2 og 5 år Vederhus & Kristensen, % deltagelse (ITT) etter 2 år Sterk sammenheng mellom regelmessig AA/NA deltagelse og bedre utfall vedr rus Begge artiklene anbefaler deltagelse som et tillegg til profesjonell behandling ( ettervern ) Kontrollerte studier viser at intensiv / bevisst henvisnings -praksis (dvs bevisst motiveringsarbeid) øker deltagelsen (Project Match 1998; Timko ) Behandlingsmetodikk som fremmer og vektlegger deltagelse i tolvtrinnsgrupper har bedre behandlingsresultater når det gjelder rusfrihet (Humphreys, 1999) 13

14 14

15 Funn De ansatte mente at over halvparten av pasientene kunne være aktuelle for AA/NA deltagelse Jobbet aktivt med å motivere kun 1/3 av de som var aktuelle Konklusjon i denne studien Potensial for bedre utnyttelse av en slik ressurs Tiltak for å øke kjennskap til og kunnskap om gruppene vil formodentlig øke henvisningen av pasienter 15

16 Riessmann F. How self help works. Social Policy, 1976, 16

17 Hjelper - paradokset 7. klasse: 7. klasse: Flinke Læreproblemer 5. klasse 5. klasse Flinke Læreproblemer 17

18 18

19 Implikasjoner: Oppfordring til helsepersonell: Bygg broer til selvhjelpsmiljøer i stedet for å devaluere dem (Norcross 2006, Olson 2005) Behandlere i rusfeltet bør bli kjent med selvhjelpsgruppene Ta opp temaet med dine pasienter Oppfordre pasientene til å begynne å gå i selvhjelpsgrupper mens de er i behandling (Tonigan 2003, Kristensen & Vederhus, 2005) American Psychiatric Association Guidelines: Referral to 12-step program can be helpful at all stages in the treatment process (Kleber 2007) 19

20 Aktuell litteratur: Tidsskrift for Norsk Psykologforening Okt 2008 Rapport til Norsk Selvhjelpsforum/H-dir: Vederhus JK (2009). Selvhjelpsgrupper i rusfeltet (Oppsummering av forskning om selvhjelpsgrupper i rusfeltet) D=601 20

21 Referanser selvhjelpsgrupper Gossop M, Stewart D, Marsden J. Attendance at Narcotics Anonymous and Alcoholics Anonymous meetings, frequency of attendance and substance use outcomes after residential treatment for drug dependence: a 5-year follow-up study. Addiction. 2008;103(1): Humphreys K. Professional interventions that facilitate 12-step self-help group involvement. Alcohol Research & Health. 1999, 23: Humphreys K, Moos RH. Encouraging posttreatment self-help group involvement to reduce demand for continuing care services: two-year clinical and utilization outcomes. Alcohol Clin Exp Res 2007;31(1):64-8. Humphreys et al: Self-help organizations for alcohol and drug problems: toward evidence-based practice and policy. J Subst Abuse Treat. 2004(3):151-8 Norcross JC. Integrating Self-Help Into Psychotherapy: 16 Practical Suggestions. Professional Psychology: Research and Practice, 2006, 37(6): Olson BD et al. Bridging professional and mutual-help: An application of the transtheoretical model to the mutual-help organization. Applied & Preventive Psychology, 2005, 11: Project Match research group. Matching alcoholism treatments to client heterogeneity: Project MATCH three-year drinking outcomes. Alcohol Clin Exp Res, 1998, 22(6); Shdir / Norsk Selvhjelpsforum. Nasjonal plan for selvhjelp. IS Oslo, Sosial- og helsedirektoratet. Snow MG, Prochaska JO, Rossi JS. Processes of Change in Alcoholics Anonymous: Maintenance Factors in Long-Term Sobriety. J Stud Alcohol. 1994, 55(3): Tonigan JS, Connors GJ, Miller WR: Participation and involvement in Alcoholics Anonymous. In Treatment Matching in Alcoholism. Babor TF, Del Boca FK (Eds). Cambridge: Cambridge University Press; 2003: Vederhus JK, Kristensen. High effectiveness of self-help programs after drug addiction therapy. BMC Psychiatry 2006, 6:35 21

22 Nyere TSF (Twelve Step Facilitation) studier Crits-Christoph et al. Psychosocial treatments for cocaine dependence: National Institute on Drug Abuse Collaborative Cocaine Treatment Study. Arch Gen Psychiatry 1999;56(6): Kaskutas et al. Effectiveness of making AA easier: A group format 12-step facilitation approach.. J Subst Abuse Treat. 2009; 37(3): Morgenstern J, et al. Examining mechanisms of action in 12-Step community outpatient treatment. Drug Alcohol Depend 2003;72(3): Timko C et al. Intensive referral to 12-Step self-help groups and 6- month substance use disorder outcomes. Addiction 2006;101(5): Walitzer KS et al. Facilitating involvement in Alcoholics Anonymous during outpatient treatment: a randomized clinical trial. Addiction 2009;104(3): Witbrodt J, Kaskutas LA. Does diagnosis matter? Differential effects of 12-step participation and social networks on abstinence. Am J Drug Alcohol Abuse 2005;31(4):