Forskning om selvhjelpsgrupper

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskning om selvhjelpsgrupper"

Transkript

1 Forskning om selvhjelpsgrupper Arbeidskonferanse Oslo, jan 2007 John-Kåre Vederhus Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA), Sørlandet Sykehus HF Artikler: Kristensen Ø, Vederhus JK. Selvhjelpsgrupper i rusbehandling. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: Vederhus JK, Kristensen Ø. High effectiveness of self-help programs after drug addiction therapy. BMC Psychiatry 2006, 6:35 Vederhus Etterundersøkelse 2 år etter oppstart i AA / NA - grupper (etter rusbehandling): 38 % går regelmessig i selvhjelpsgrupper fortsatt Reell andel nærmere halvparten (basert på bortfallsanalyse) Dette er en høy andel og har sammenheng med en bevisst henvisningspraksis Flere kontrollerte studier viser at bevisst / intensiv henvisning øker deltagelse (Sisson 1981, Project Match 1998, Timko 2006) Deltagelse er altså ikke bare avhengig av pasientens motivasjon Vederhus Vederhus

2 Internasjonalt er det skrevet enormt mye om tolvtrinnsbaserte selvhjelpsgrupper Dette er i for liten grad kjent og formidlet til norsk helsepersonell Resultert i nytt artikkelutkast (oversiktsartikkel) der en forsøker å begrunne hvorfor det er positivt å henvise pasienter til selvhjelpsgrupper Vederhus Forskning om selvhjelp: Sammenfatning av viktigste momenter Virket det / hjelper det? Kan det evt. være negativt / skadelig i noen tilfeller? Hvordan virker det? Å undersøke og forklare prosessene som er involvert med et gjenkjennelig fagspråk Den grunnleggende perspektivet i all forskning: å forsøke å forstå et fenomen Vederhus Hva er forskning? Å skaffe til veie ny kunnskap Internasjonalt perspektiv Original karakter (evt. undersøke om internasjonal kunnskap er gyldig nasjonalt) Klart formulert spørsmålsstilling Vitenskapelig metodikk / verktøy (eks. etterprøvbarhet) Vitenskapelig artikkel (peer-reviewed) Vederhus Vederhus

3 Å studere virkning / effekt: ulike design Effektstudier Randomisert kontrollert design (RCT) Tilfeldig fordeling til en behandingsgruppe og en kontrollgruppe. Full kontroll over utvalg Kvasieksperimentell design Sammenligne behandlingsgruppa med en tilsvarende kontrollgruppe (historisk, venteliste e.l.) En viss kontroll over utvalgsbetingelsene Resultat (outcome) studier Enkeltgruppedesign Sammenligne før og etter behandling / evt. også med oppfølgingsstudie Utvalgsbetingelsene kontrolleres ikke Vederhus Designet gir svar på ulike spørsmål Effektstudier (RCT og kvasieksperimentelle) gir svar på om en bestemt metode har effekt som like bra, bedre eller dårligere enn en kontrollgruppe Resultatstudier (før, etter og oppfølgingsstudier) gir svar på spm: Hvor dyktige er vi med den gruppen vi arbeider med? Svaret kan ikke alltid generaliseres mer en kvalitetsstudie Evidens: om tilstrekkelig mange funn peker i samme retning (helst RCT- studier) så fungerer metoden (meta-analyse) Vederhus Å studere hvordan virker det Kvalitative metoder Hvis liten kunnskap fra før; helt åpent Eks. Grounded theory Hvis noe kunnskap / teori finnes fra før, ta utgangspunkt i dette for å snevre videre inn Eks. intervjufokus / -guide ut fra en spørsmålstilling / teori Vederhus Vederhus

4 Formalia (forskningsetikk og personvern) Regional etisk komite: Datatilsynet for registrering / oppbevaring av sensitive personopplysninger (evt. Personvernombudet for forskning) Vederhus Evaluering / dokumentasjon: noe annet enn forskning, men også nyttig Systematisk infomasjonsinnsamling: Basert på brukeropplevelser / -tilbakemeldinger Ofte ikke standardiserte verktøy Beskrive tiltak og nytte av tiltak Forbedre tjenester Gi tilbakemelding til medarbeidere, brukere, organisasjon og oppdragsgivere Markedsføring / gjøre tjenesten kjent Vederhus Nødvendig bakgrunnsinfo inndeling Opptatt av personlig endring Nei Profesjonelle Nei (Selvorganisert selvhjelp) - Støttende grupper: Likemenn, para-prof. Gir støtte for å takle livskriser / livsproblemer - Selvorganiserte grupper: Ja (Support groups) - Forsterket selvhjelp; profesjonelle støtter eller deltar i prosessen - Ja Fokuserer på personlig endring for å takle livsproblemer Behandlingsgrupper ledet av profesjonelle Grupper som fokuserer på endring i samfunnet Kurtz LF: Self-help and support groups (1997) 14 Vederhus

5 Hvorfor har RCT begrenset verdi i ft. selvorganisert selvhjelp? Selvorganiserte grupper Medlemskontrollerte Frivillige tilbud Tidsubegrenset Innføring av kontroll fører til endring av betingelser Ved forsterket selvhjelp / støttende grupper med gruppeledere er det mulig med noe kontroll (men ikke alltid ønskelig?) Introduksjon av måleverktøy uvant? Redsel for å skyve folk fra seg? 15 ÅRSAK Status i dag Selvhjelpsgrupper: et tema med altfor lite fokus innenfor helse- og sosialfagene Inntrykket vårt er at fagutøvere er for lite bevisste i å henvise til selvhjelpsgrupper For lite kunnskap Skjulte motforestillinger devaluerer i stedenfor å tenke på selvhjelpsgrupper som en ressurs eks. reaksjon på språket som ikke er et fagspråk (tolvtrinnsgrupper), fokuserer på det negativet ved begrepet ikke-profesjonell, redd for at pasienter skal få dårlige råd etc. Vederhus Strategi fremover Evaluering/dokumentasjon bedrer statusen Resultatstudier burde en få til Effektforskning dersom mulig Forske på virksomme faktorer i selvhjelp (mer kvalitative metoder) Forsøke å bygge bro / skape dialog mellom helsepersonell og selvhjelpsgrupper Finne et felles språk, dvs. forklare det som skjer i selvhjelpsgrupper med et språk som helsepersonell kan kjenne seg igjen i Endringsteori er en slik mulighet (Transteorethical Model of change, TTM) Snow MG, Prochaska JO, Rossi JS (1994). Processes of change in Alcoholics Anonymous. Journal of Studies of Alcohol, 05; Olson B et. al. (2005) Bridging professional and mutual-help: An application of the transtheoretical model to the mutual-help organization. Applied & Preventive psychology 11: Vederhus

6 The Transtheoretical Model In search of how people change Prochaska, Di Clemente & Norcross Består av: Endringssirkelen - faser i en endring, (stages of change) Hvordan vi forandre oss: prosesser og strategier (processes of change) Forskjellige nivåer (levels of change) Vederhus Vederhus 2007Montana State University-Billings Vederhus

7 Hvordan vi endrer oss (processes of change) Strategier og teknikker som en bruker for å endre atferd og hjelper oss å komme videre i en endringsprosess Kognitive prosesser Atferdsmessige strategier Vederhus Føroverveielse Overveielse Forberedelse Handling Vedlikehold Kognitive prosesser (tenker, føler og opplever) 1. Bevisstgjøring (consciousness raising) 2. Følelsesmessig reaksjon (emotional arousal) 3. Regnskap med seg selv (self-reevaluation) Atferdsprosesser (handling / hva en gjør! 4. Forholdsregler (stimulus control) 5. Hjelpsommer relasjoner (helping relationships) 6. Belønning / anerkjennelse (reinforcement) 7. Erstatning av problematferd (counter-conditioning) 24 Vederhus Vederhus

8 Vederhus Kognitive prosesser Bevisstgjøring (consciousness raising) å bli klar over atferdens negative sider Vedlikeholder bevisstheten om problemet selv lenge etter at problemet er løst (blir minnet om hvordan det var før) Åpen vedkjennelse fører til indre aksept Narrativ tradisjon: reformulerer sin egen historie Hører nykommere fortelle, glemmer ikke sin egen historie Som sponsor: Møte andre i samme sit. som en selv har vært i (ser seg selv utenfra ) Vederhus Atferdsprosesser Kontroll over faktorer som kan utløse problematferd (stimulus control) å ta forholdsregler (ytre og indre faktorer) Knytte seg til ikke-brukere nytt miljø Å komme seg bort fra høy-risiko situasjoner Indre kontroll = NB! Å dele tanker / følelser ( troll sprekker i dagslys ) Vederhus Vederhus

9 Hjelpsomme relasjoner (helping relationships) evnen til å be om / ta i mot hjelp fra andre Emosjonell støtte Problemløsning Hverdagslig hjelp De profesjonelle klarer ofte ikke å gi den sosiale støtten som er nødvendig for å klare seg Dette er satt i system i AA/NA (sponsor / hjelpe hverandre) Vederhus Belønning av alternativ atferd (reinforcement management) positiv anerkjennelse (fra seg selv og andre) Anerkjennelse!!! (eks. medaljer) Vederhus Erstatning for problematferd (counterconditioning) hva kan en gjøre i steden for? Ikke bare holde seg borte fra negativ atferd trenger å se / finne verdien med det nye Vederhus Vederhus

Selvhjelpsgrupper en ressurs for rusavhengige pasienter?

Selvhjelpsgrupper en ressurs for rusavhengige pasienter? Selvhjelpsgrupper en ressurs for rusavhengige pasienter? John-Kåre Vederhus, Doktorgradsstipendiat, UiO Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, Sørlandet Sykehus HF Disposisjon 1. Historisk og filosofisk

Detaljer

Bruk av selvhjelpsgrupper i behandlingen. John-Kåre Vederhus, Ph.D. Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, Sørlandet Sykehus HF

Bruk av selvhjelpsgrupper i behandlingen. John-Kåre Vederhus, Ph.D. Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, Sørlandet Sykehus HF Bruk av selvhjelpsgrupper i behandlingen John-Kåre Vederhus, Ph.D. Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, Sørlandet Sykehus HF Selvhjelpsgrupper Består av mennesker med et felles problem som kommer

Detaljer

Twelve Step Facilitation (TSF) Doktrogradsstipendiat JK Vederhus Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, SSHF

Twelve Step Facilitation (TSF) Doktrogradsstipendiat JK Vederhus Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, SSHF Twelve Step Facilitation (TSF) Doktrogradsstipendiat JK Vederhus Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, SSHF Disposisjon B a k g ru n n - o m s e lv h je lp s g ru p p e r 1 2 -trin n s g ru p p e r

Detaljer

Hva er selvhjelpsgrupper, hvor utbredt er de og hvilke resultater oppnår de?? Selvhjelpsgrupper i rusfeltet

Hva er selvhjelpsgrupper, hvor utbredt er de og hvilke resultater oppnår de?? Selvhjelpsgrupper i rusfeltet Hva er selvhjelpsgrupper, hvor utbredt er de og hvilke resultater oppnår de?? Selvhjelpsgrupper i rusfeltet John-Kåre Vederhus, Doktorgradsstipendiat, UiO Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, Sørlandet

Detaljer

Menneskelige reaksjoner på endring. Læringsnettverk sepsis, 4 april 2019

Menneskelige reaksjoner på endring. Læringsnettverk sepsis, 4 april 2019 Menneskelige reaksjoner på endring Læringsnettverk sepsis, 4 april 2019 Forståelse for psykologi i endringsprosesser «The human side of change» «Knowledge of the human side of change helps us understand

Detaljer

Motstand og motivasjon. Kari Annette Os Seniorrådgiver

Motstand og motivasjon. Kari Annette Os Seniorrådgiver Motstand og motivasjon Kari Annette Os Seniorrådgiver Velferdsteknologiens ABC Målet med opplæringspakken Gi ansatte en forståelse av hvilke muligheter bruk av velferdsteknologi gir, og hvilke endringer

Detaljer

Brukerbaserte tiltak i rehabiliteringen av rusmiddelavhengige

Brukerbaserte tiltak i rehabiliteringen av rusmiddelavhengige Brukerbaserte tiltak i rehabiliteringen av rusmiddelavhengige på godt og vondt Prisvinnerforedrag John-Kåre Vederhus (Ph.D.) ARA FoU, Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, SSHF Oscar Olsen seminaret

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer

Fysisk aktivitet og helsegevinster? - Høgskolelektor Anders Stavnsbo, HiSF

Fysisk aktivitet og helsegevinster? - Høgskolelektor Anders Stavnsbo, HiSF Fysisk aktivitet og helsegevinster? - Høgskolelektor Anders Stavnsbo, HiSF Program Hva er fysisk aktivitet? Tilrådinger for fysisk aktivitet Hvorfor er fysisk aktivitet i omsorgssektoren viktig? Hvordan

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo

SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo 16.02.2018 HVORFOR FORSKE I EGEN PRAKSIS? 2h. Skolen skal utarbeide prosedyre

Detaljer

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL Anbefalinger når fysisk aktivitet er middelet og vektreduksjon er målet Mengde? Intensitet?

Detaljer

USIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging. 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as

USIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging. 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as USIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging Hva er motivasjon? Hvordan motivere

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Te ka slags nøtte 18.09. Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no

Te ka slags nøtte 18.09. Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no Te ka slags nøtte 18.09 Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no Man skulle tro At et hjerteinfarkt vil være nok til å få en mann til å slutte å røyke, forandre dietten, trene mer og ta sine medisiner

Detaljer

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Behandling - en følelsesmessig mulighet Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Emosjonell kompetanse Å gjenkjenne følelser Å kommunisere følelser Å tåle følelser Følelser en historie Gamle Hellas Middelalderen

Detaljer

Bygging av Mestringstillit. Mestring av rusepisoder og tilbakefallsforebyggende arbeid

Bygging av Mestringstillit. Mestring av rusepisoder og tilbakefallsforebyggende arbeid Bygging av Mestringstillit Mestring av rusepisoder og tilbakefallsforebyggende arbeid Hallgeir Brumoen (1958-2011) - Satte fokus på forholdet mellom «lysten», som en innlært mekanisme, og ønsket om å bryte

Detaljer

Anonyme Narkomane. En ressurs i ditt lokalsamfunn

Anonyme Narkomane. En ressurs i ditt lokalsamfunn Anonyme Narkomane En ressurs i ditt lokalsamfunn Dagens NA medlemmer på møtet. Frode og Trond Offentlig Informasjon og Hospital & Institusjons komiteforkortet OI og HI komitemedlemmer Først informasjon

Detaljer

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING Practical wisdom: A qualitative study of the care and management of Non- Invasive Ventilation patients by experieced intensive care nurses (Sørensen,

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Modeller for rusbehandling

Modeller for rusbehandling Sørlandet sykehus HF Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling KPH kompetanse program Modeller for rusbehandling Ved psykologspesialist Helga Tveit SSHF ARA Poliklinikk, Kristiansand

Detaljer

Verdien av tilgjengelighet, kontinuitet og individuell tilpassing i behandling av rusavhengighet. Espen Enoksen Daglig leder RPS-teamet og KORFOR

Verdien av tilgjengelighet, kontinuitet og individuell tilpassing i behandling av rusavhengighet. Espen Enoksen Daglig leder RPS-teamet og KORFOR Verdien av tilgjengelighet, kontinuitet og individuell tilpassing i behandling av rusavhengighet Espen Enoksen Daglig leder RPS-teamet og KORFOR Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse

Detaljer

12-trinnsbehandling. Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus Kristiansand

12-trinnsbehandling. Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus Kristiansand 12-trinnsbehandling Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus Kristiansand Adrian Pasareanu Psykiater/Ph.D-stipendiat Bergen nov 2015 Hva er det? En profesjonell behandlingsmodell som

Detaljer

Innføring i MI 21.okt 2014

Innføring i MI 21.okt 2014 Innføring i MI 21.okt 2014 Lærings- og mestringssenteret SI 2 Hva er MI? Bevisstgjøring av kommunikasjonsferdigheter generelt, i tillegg få verktøy til å styrke seg selv og bli bevisst på egne valg og

Detaljer

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper

Detaljer

12 trinns behandling ved Klinikk rus- og avhengighetsmedisin Pilotprosjekt med oppstart Presentasjon Vårmøte TSB Midt-Norge

12 trinns behandling ved Klinikk rus- og avhengighetsmedisin Pilotprosjekt med oppstart Presentasjon Vårmøte TSB Midt-Norge 12 trinns behandling ved Klinikk rus- og avhengighetsmedisin Pilotprosjekt med oppstart 22.05.2017 Presentasjon Vårmøte TSB Midt-Norge 30.05.17 Ved David Rogne (mestringsveileder) og Erik Strandbakke Bakgrunn

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Recovery fagkonferanse Bergen, mai MI som recovery orientert samtale form. Psykolog Tom Barth

Recovery fagkonferanse Bergen, mai MI som recovery orientert samtale form. Psykolog Tom Barth Recovery fagkonferanse Bergen, mai 2017 MI som recovery orientert samtale form Psykolog Tom Barth tom.barth@allasso.no MI - motivational Interviewing motiverende intervju Miller, W.R. & Rollnick, S.:Motivational

Detaljer

Påvirkning og atferdsendring

Påvirkning og atferdsendring Påvirkning og atferdsendring Torleif Halkjelsvik, FHI Sentrale fagfelt innen påvirkning og atferdsendring Sosialpsykologi (generell påvirkning og atferdsendring) Helsepsykologi Helsekommunikasjon Atferdsøkonomi/Judgment

Detaljer

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1 En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver

Detaljer

Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie

Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler: Innledende vurdering Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til hjelp i praksis? I hver

Detaljer

PROGRAMMER MOT RUSPÅVIRKET KJØRING i fengsel og friomsorg. fmr fagdag Gro Heidi Løvendahl Johansen, KRUS

PROGRAMMER MOT RUSPÅVIRKET KJØRING i fengsel og friomsorg. fmr fagdag Gro Heidi Løvendahl Johansen, KRUS PROGRAMMER MOT RUSPÅVIRKET KJØRING i fengsel og friomsorg fmr fagdag 09.11.07 Gro Heidi Løvendahl Johansen, KRUS groheidi@krus.no 1. Hvilke tiltak har vi? I FENGSEL Trafikk og rus Startet på Hof i 1989

Detaljer

estudie.no Norges ledende e-læringsportal - presenterer: Opplæring Skrevet av: Kjetil Sander Januar 2018

estudie.no Norges ledende e-læringsportal - presenterer: Opplæring Skrevet av: Kjetil Sander Januar 2018 estudie.no Norges ledende e-læringsportal - presenterer: Opplæring Skrevet av: Kjetil Sander Januar 2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Opplæring av medarbeidere...5 2.1 Definisjon >>

Detaljer

Spørreskjema for å vurdere bedring av rusmiddelbruk SURE KONFIDENSIELT

Spørreskjema for å vurdere bedring av rusmiddelbruk SURE KONFIDENSIELT Spørreskjema for å vurdere bedring av rusmiddelbruk SURE KONFIDENSIELT HENSIKTEN MED DISSE SPØRSMÅLENE ER Å HJELPE DEG TIL Å VURDERE DIN EGEN BEDRING KNYTTET TIL AVHENGIGHET AV STOFF OG/ELLER ALKOHOL SPØRSMÅLENE

Detaljer

Verdier og motivasjon

Verdier og motivasjon Ann-Elin Frantzen Verdier og motivasjon Hva skal vi gjøre og hvorfor? Hva skal vi gjøre: Bli kjent med hva verdier og motivasjon er, og hvordan det påvirker oss. Bli kjent med hva som motiverer deg til

Detaljer

Assisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl

Assisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl Assisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl Hvilken verdi har det at jeg går på jobb? Verdier Valg Holdninger og hverdagskultur Motivasjon Hva kan vi få til i praksis? eks fra Lillehammer

Detaljer

Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad

Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Tema Viktige begrep Betydningen av emosjonell kompetanse Utvikling av emosjonell kompetanse Forskning på trønderbarn

Detaljer

KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM. Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret

KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM. Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret Hva vil det si at klienten er ekspert på seg selv? Hva er terapeuten ekspert

Detaljer

Kan forskningen vise vei?

Kan forskningen vise vei? Kan forskningen vise vei? Hvordan bidra til mestring hos mennesker som lever med langvarig funksjonssvikt? Oversikt Hva kan vi bruke teori til? Eksempel på teori Den transteoretiske modellen Eksempel på

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

hva virker, hvorfor og hvordan?

hva virker, hvorfor og hvordan? Workshop og kurs: Kunnskapsbasert politikkutforming Kunnskapssenteret, 24. mars 2010 Kunnskapsesenterets Mulige tiltak nye PPT-mal hva virker, hvorfor og hvordan? Målsettinger for denne sesjonen Drøfte

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Merkevarenes gyldne tid er nå!

Merkevarenes gyldne tid er nå! Merkevarenes gyldne tid er nå! Hvem er jeg? Førsteamanuensis på Høyskolen Kristiania o Faglig ansvarlig for Merkevarebygging og Forbrukerpsykologi (Master) Forsker på forbrukeratferd, kommunikasjon, merkevarer

Detaljer

PasientLink Forskningsresultater og erfaringer fra pasient-fastlege-kontakt over Internett Per Egil Kummervold

PasientLink Forskningsresultater og erfaringer fra pasient-fastlege-kontakt over Internett Per Egil Kummervold PasientLink Forskningsresultater og erfaringer fra pasient-fastlege-kontakt over Internett Per Egil Kummervold per.egil.kummervold@telemed.no PasientLink Bakgrunn for prosjektet Metodevalg Presentasjon

Detaljer

- Nimi-modellen. -Utviklet av Børge Leksbø -Gruppeleder, psykolog -Nimi Ringerike

- Nimi-modellen. -Utviklet av Børge Leksbø -Gruppeleder, psykolog -Nimi Ringerike Endring av vaner - Nimi-modellen -Utviklet av Børge Leksbø -Gruppeleder, psykolog -Nimi Ringerike Behandling av sykelig overvekt. - Offentlig avtale med Helse SørØst siden januar 2006 (behandlet ca 1600

Detaljer

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Hva er virksomme tiltak? Presentasjon av Ungsinns klassifiseringskriterier

Hva er virksomme tiltak? Presentasjon av Ungsinns klassifiseringskriterier Hva er virksomme tiltak? Presentasjon av Ungsinns klassifiseringskriterier Et etisk dilemma De fleste tiltak både i behandling og forebygging har ikke noen dokumentasjon på at de virker De fleste tiltak

Detaljer

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien

Detaljer

Mine behandlingsvalg. Regional brukerkonferanse på Hamar 12. november Prosjektleder Anne Regine Lager, Medisinsk klinikk, UNN HF

Mine behandlingsvalg. Regional brukerkonferanse på Hamar 12. november Prosjektleder Anne Regine Lager, Medisinsk klinikk, UNN HF Mine behandlingsvalg Regional brukerkonferanse på Hamar 12. november 2014 Prosjektleder Anne Regine Lager, Medisinsk klinikk, UNN HF Kontaktpersoner Markus Rumpsfeld: markusru@online.no Anne Regine Lager:

Detaljer

Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i primærhelsetjenesten - omfang, organisering og metodikk

Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i primærhelsetjenesten - omfang, organisering og metodikk Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i primærhelsetjenesten - omfang, organisering og metodikk Kari Annette Os FoU leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus kao@lorenskog.kommune.no Behov

Detaljer

Verdier og motivasjon

Verdier og motivasjon Ann-Elin Frantzen Verdier og motivasjon Hva skal vi gjøre og hvorfor? Hva skal vi gjøre: Bli kjent med hva verdier og motivasjon er, og hvordan det påvirker oss på jobb. Bli kjent med hva som motiverer

Detaljer

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How to cope with the mask? Experiences of mask treatment in patients with acute chronic obstructive pulmonary diseaseexacerbations (Torheim og

Detaljer

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har. Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du

Detaljer

«Slippe tauet» Jorun Marie Hannevig Monica Stolen Dønnum

«Slippe tauet» Jorun Marie Hannevig Monica Stolen Dønnum «Slippe tauet» Jorun Marie Hannevig Monica Stolen Dønnum Hva er Acceptance and Commitment Therapy Verktøy og metode eller teori og filosofi? hjelpemiddel for hjelpe en ung kvinne å leve med vonde syner

Detaljer

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Marcus D. Hansen & Mari Østgaard ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Psykolog Morten Anker

Psykolog Morten Anker KOR klient og resultatstyrt terapi. HVA? HVORDAN? HVORFOR? LOKALE ERFARINGER Det er i møte mellom bruker og utøver at kvaliteten skapes og prøves. Strategien skal gjøre det mulig for tjenestene KVALITET

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer

God kommunikasjon i den kliniske hverdagen

God kommunikasjon i den kliniske hverdagen 1 God kommunikasjon i den kliniske hverdagen Delgado, 2014 Tonje Lundeby MSc, PhD, Forsker ved Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling HSØ og administrativ leder av European Palliative Care

Detaljer

Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? SELVHJELP NORGE Selvhjelp og igangsetting av grupper Oslo 12. og 13. mars 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset

Detaljer

Synet på mennesket. Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget?

Synet på mennesket. Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget? Synet på mennesket Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget? Menneskesyn (1) Hvilket syn en har på mennesket får betydning for forståelsen av hvordan yrket og praksis utøves og det

Detaljer

Program for 1.februar 2019

Program for 1.februar 2019 Program for 1.februar 2019 Hva er russisk Utviklende opplæring i matematikk? Hva legges vekt på i læreprosessen? De fem pedagogiske prinsippene som undervisningen bygger på God læringskultur- en forutsetning

Detaljer

10 år. Selvhjelp som del av. helsepuslespillet. Vibeke Johnsen Leder Selvhjelp Norge 18. Oktober 2016

10 år. Selvhjelp som del av. helsepuslespillet. Vibeke Johnsen Leder Selvhjelp Norge 18. Oktober 2016 Selvhjelp som del av helsepuslespillet Vibeke Johnsen Leder Selvhjelp Norge 18. Oktober 2016 Mitt innlegg Hvem er Selvhjelp Norge? Hva er selvhjelp? Hvorfor selvhjelp? Hvordan del av helsepuslespillet?

Detaljer

Din rolle som veileder

Din rolle som veileder Veileder-rollen Din rolle som veileder Velge ut rett gruppe av pasienter Oppmuntre/støtte pasienter til å bruke ifightdepression Hjelpe pasienter med å håndtere utfordringer med bruken av verktøyet Hjelpe

Detaljer

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Selvhjelp Norge

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Selvhjelp Norge Selvhjelp og igangsetting av grupper Selvhjelp Norge - et nasjonalt knutepunkt for selvhjelp 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? - Nasjonal plan for selvhjelp - Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver

Detaljer

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger

Detaljer

-den beste starten i livet-

-den beste starten i livet- Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen

Detaljer

Empatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS

Empatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som verktøy for samtale Praktiske oppgaver innenfor Empatisk kommunikasjon.

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Program for 1.februar 2019

Program for 1.februar 2019 Program for 1.februar 2019 Hva er russisk Utviklende opplæring i matematikk? Hva legges vekt på i læreprosessen? De fem pedagogiske prinsippene som undervisningen bygger på God læringskultur- en forutsetning

Detaljer

Beslutningsprinsipper

Beslutningsprinsipper Beslutningsprinsipper Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 30.06.2009 Det finnes ikke ett beslutningsprinsipp som er best i alle situasjoner. Her har du fem beslutningsprinsipper for valg som berører

Detaljer

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM Utkast til LEDERUTVIKLINGSPROGRAM for Introduksjon 3 Bakgrunn og tema 3 Metode og tilnærming 3 Gjennomføringsplan 4 Ressurspersoner 8 Vilkår og betingelser 8 3015 DRAMMEN Tlf. +47 917 21 000 2 Introduksjon

Detaljer

selvhjelp.no Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende?

selvhjelp.no Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende? Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende? Selvhjelp Norge Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp Disposisjon Hva og for hvem er Selvhjelp Norge? Selvhjelpsforståelse

Detaljer

Den Dialogiske Samtalemodel (DCM) som metode til inddragelse. 27.Februar 2018 Prosjekt Bedre Børneindragelse v/may Lindland

Den Dialogiske Samtalemodel (DCM) som metode til inddragelse. 27.Februar 2018 Prosjekt Bedre Børneindragelse v/may Lindland Den Dialogiske Samtalemodel (DCM) som metode til inddragelse 27.Februar 2018 Prosjekt Bedre Børneindragelse v/may Lindland www.barnesamtalen.no Vi vet at barn ikke forteller lett om opplevelser av mer

Detaljer

Kompetanse alene er ikke nok

Kompetanse alene er ikke nok Kompetanse alene er ikke nok Noen refleksjoner rundt lederutvikling og rekruttering, basert på studier av klinikeres motivasjon for og opplevelse av å bli ledere i spesialisthelsetjenesten Ivan Spehar

Detaljer

Endring, motivasjon og kommunikasjon Helga S. Løvoll Seksjon for idrett og friluftsliv, Høgskolen i Volda Doktorgradskandidat v/ Hemilsenteret, UiB

Endring, motivasjon og kommunikasjon Helga S. Løvoll Seksjon for idrett og friluftsliv, Høgskolen i Volda Doktorgradskandidat v/ Hemilsenteret, UiB Endring, motivasjon og kommunikasjon Helga S. Løvoll Seksjon for idrett og friluftsliv, Høgskolen i Volda Doktorgradskandidat v/ Hemilsenteret, UiB Hva er innebærer det å ha det bra? Måte å operasjonalisere

Detaljer

Empatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS

Empatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som verktøy for samtale Praktiske oppgaver innenfor Empatisk kommunikasjon.

Detaljer

Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 2 Helhetlig pasientforløp ved hjelp av telemedisin

Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 2 Helhetlig pasientforløp ved hjelp av telemedisin Regional forskningskonferanse i medisin og helse 25.-26. mars 2009 Tromsø Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 2 Helhetlig pasientforløp ved hjelp av telemedisin 25. mars kl. 1420-1440 i Auditorium

Detaljer

Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall

Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall Grunnkurs D, Våruka 2016 Professor Elin O. Rosvold Uetisk forskning og forskningsjuks Historier om uetisk forskning Helsinkideklarasjonen Lover som regulerer

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy 29.11.2011 Sissel Holten 2011 1 Bok om klasseledelse Forskning og læringsteorier Læreren i seg selv har størst betydning for gode læringsbetingelser som skaper

Detaljer

Samhandling om lokalt selvhjelpsarbeid

Samhandling om lokalt selvhjelpsarbeid Samhandling om lokalt selvhjelpsarbeid «Menneskets egenkraft er den viktigste ressursen i alt helsearbeid.» Selvhjelp Norge, Mette Smedstad daglig leder ved distriktskontoret for Oslo, Akershus og Østfold

Detaljer

Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord)

Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord) Forebyggingsenheten Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord) Disposisjon Oppdrag og målsetning. Vitenskapelige kriterier. Prosedyrer. Presentasjon av databasen på nettet. Spørsmål og drøfting.

Detaljer

Eksamensoppgaver. PSY 2021 Medienes publikum. Vår En av tre oppgaver skal besvares

Eksamensoppgaver. PSY 2021 Medienes publikum. Vår En av tre oppgaver skal besvares Eksamensoppgaver PSY 2021 Medienes publikum Vår 2019 En av tre oppgaver skal besvares Oppgave 1 Hva anses som de fremste risikoene og de fremste mulighetene ved barns bruk av nye medier? Hvordan håndterer

Detaljer

Opplevelse av helse, trivsel og velvære, sosial støtte og evne til å ta ansvar for egen helse

Opplevelse av helse, trivsel og velvære, sosial støtte og evne til å ta ansvar for egen helse Opplevelse av helse, trivsel og velvære, sosial støtte og evne til å ta ansvar for egen helse - en etterundersøkelse blant personer som har gjennomgått overvektsoperasjon. Tromsø, 15.04.16 Hege Solberg,

Detaljer

Hvem er du? Hvorfor er du her?

Hvem er du? Hvorfor er du her? Selvhjelp og igangsetting av grupper Selvhjelp Norge! Nasjonal plan for selvhjelp Mork, november 2008 Hovedmål: " å styrke selvhjelpsarbeid generelt.! 1! 2 Nasjonal plan for selvhjelp Det overordnede målet

Detaljer

Screening- og kartleggingsverktøy for utsatte barn Database i Helsebiblioteket

Screening- og kartleggingsverktøy for utsatte barn Database i Helsebiblioteket Screening- og kartleggingsverktøy for utsatte barn Database i Helsebiblioteket Monica Martinussen RBUP-Nord Universitetet i Tromsø Database over måleinstrumenter Bakgrunn for prosjektet: Helsedirektoratet

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Positivt/negativt Presentasjon øvelsen Sitt sammen to og to og gjør denne øvelsen Endringsarbeid

Detaljer

Fagutvikling som kulturarbeid

Fagutvikling som kulturarbeid Fagutvikling som kulturarbeid Vedlikehold av kompetanse betyr at ønskede ferdigheter, kunnskap og forståelser opprettholdes i en slik grad at de har den ønskede plassen i avdelingens praktiske hverdag.

Detaljer

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hvordan mestre sosial angst Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hva er sosial angst? Ubehag i sosiale situasjoner er vanlig! 1/5 opplever

Detaljer

Emosjonell kompetanse hos barn. Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad

Emosjonell kompetanse hos barn. Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Emosjonell kompetanse hos barn Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Tema Hvem er jeg? Viktige begrep Betydningen av emosjonell kompetanse Utvikling av emosjonell kompetanse Forskning på trønderbarn

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS

TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS Klikk for å redigere tittelstil LANDSFORBUNDET MOT STOFFMISBRUK (LMS) Pårørendeorganisasjon på rusfeltet Pårørendesenter - veiledningstilbud på Tøyen Lokallag

Detaljer

Noe om forskningsetikk

Noe om forskningsetikk Noe om forskningsetikk Dag Bruusgaard Professor emeritus Institutt for helse og samfunn Avdeling for allmennmedisin Leder av Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag Tidl. fastlege

Detaljer