KOMMUNIKASJON OG SAMARBEID MED PÅRØRENDE I LAVTERSKEL KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS

Transkript

1 KOMMUNIKASJON OG SAMARBEID MED PÅRØRENDE I LAVTERSKEL KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS

2 Hvem er vi? Hva vil vi? LMS; Av pårørende for pårørende LMS vil være tilstede for pårørende LMS vil være pårørendes stemme i offentlig ruspolitikk

3 Politisk uavhengig pårørendeorganisasjon på rusfeltet, etablert i 1981 I overkant av 3000 medlemmer spredt på ca 45 lokallag. Medlem av : Actis Europe Against Drugs (EURAD)

4 Lavterskel «Tjenesten er lett tilgjengelig, man kan henvende seg direkte uten henvisning. Tilbudet tilbys uten ventetid eller lang saksbehandlingstid»

5 Storby - tettsted? Kommunikasjon og samarbeid vil kunne innebære ulike utfordringer; Tettere relasjoner mellom tjenesteutøver og pårørende Mer gjennomsiktige sosiale relasjoner/strukturer Krever en bevisst holdning heller for mye enn for lite vekt på habilitetsvurderinger

6 Taushetsplikten Kommunikasjonsutfordring eller sovepute?

7 Diskusjoner om kommunikasjon har en tendens til å ende /avgrenses til en diskusjon om taushetsplikt og samtykke/manglende samtykke.

8 Hvordan praktisere taushetsplikten? Motivere til samtykke i gode perioder Avklare motstand mot samtykke. Forstår pasienten følgene av valget han treffer ved å nekte utveksling av informasjon? Ikke ett forsøk, men som en kontinuerlig del av behandling og sosialfaglige tiltak.

9 Pårørendes behov for generell informasjon Pårørende har behov for kunnskap om tilgjengelige lavterskel tilbud i kommunene. Dette kan redusere overinvolvering av pårørende i brukers liv Dette kan bidra til at det gis riktig hjelp på rett nivå for akkurat denne brukeren Pårørende kan være en motiverende kraft for å søke hjelp kan ha behov for informasjon for egen del.

10 Pårørendes ulike roller Pårørende som: Kunnskapskilde Omsorgsgiver Del av pasientens nærmiljø Pasientens representant Mennesker med egne behov (Kilde: Pårørende en ressurs IS-1512)

11 Grunnpremisser for samarbeid Fokuset er ofte ensidig på om bruker samtykker til informasjon Ofte glemmes det at man ikke skal oppfordre til kontakt med mor og far, uten at disse faktisk har sagt ja til dette. Vurdering av relasjonen, sett fra familiens ståsted, kan ofte se ut til å mangle Nytten av samarbeid vil avhenge av tilknytningen til, og innhold i tilbudet

12 Pårørende som brukermedvirker Familien må også kunne påberope seg «brukermedvirkning», når avgjørelser om samarbeid /ikke samarbeid har stor betydning for livene deres

13 Hensikten med kommunikasjon med pårørende? Ja, det må faktisk være en hensikt. Det kan være gode grunner for at det er feil eller unødvendig å kommunisere og samarbeide med pårørende. Men; Nettverk kan være viktig forebyggende element

14 IP uten samarbeid med privat nettverk? Særlig viktig i tiltak som utreder, koordinerer tiltak i IP og kartlegger mulige tiltak sammen med bruker.

15 - Å leve med en misbruker i familien kan sammenlignes med å leve i en krigslignende tilstand

16 En sammenhengende rekker av kriser Preget av tillitsbrudd ofte gjentatte: Brutte løfter og håp Manipuleringer og tyverier Vold Løgner

17 Frykt for: Frykt som en permanent tilstedeværelse Overdoser Alvorlige helseskader og sykdom For andre barns oppvekst Kriminelle handlinger rettet mot andre Torpedoer

18 Kriser er ofte Overveldende følelse av katastrofe, maktesløshet, hjelpeløshet fordi man ikke vet hvordan problemet kan løses Kriser er ikke det samme for alle, men hele familien rammes Mennesker som opplever kriser trenger forståelse og noen å snakke med lenge nok

19 En oppfordring til slutt: Det er derfor viktig at tjenesteutøver utvikler en bevisst holdning til at dette er et nødvendig bakteppe i møtet med pårørende. For det er lett å diagnostisere mor og ikke situasjonen.