Sjølvhjelp Eit viktig suplement til offentlege velferdstiltak

Transkript

1 Sjølvhjelp Eit viktig suplement til offentlege velferdstiltak Selvhjelp Norge Distriktskontor for Hordaland og Sogn og Fjordane Dagleg leiar: Kari Witzøe Mobil: E-post: www.

2 Nasjonal plan for selvhjelp «alle i Norge skal vite hva selvorganisert selvhjelp er, og skal kunne ta kunnskapen i bruk når livsproblemer oppstår» Nasjonal plan 2004: «styrke enkeltmenneskers evne og mulighet til å delta i egen endringsprosess.» 2

3 Selvorganisert selvhjelp handler om det folk må gjøre selv 3

4 HOVEDMÅL: å styrke selvhjelpsarbeid et Finansiering: Oslo kommune Hovedkontor + 7 distriktskontorer Finansiering: Statsbudsjettet 4 4

5 DISTRIKTSKONTOR Informasjon/faglig ressurs Pådriver for utvikling av selvhjelpsarbeid i samarbeid med lokale aktører Støtte opp om lokal igangsetting av grupper Ressurs i etablering av lokale kontaktpunkt for selvhjelp. - Etablere lokale nettverk for selvhjelpsarbeid 5 5

6 Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter «Regjeringen vil inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet.» «Videre bevilges det midler til Selvhjelp Norges arbeid med å gjøre selvorganisert selvhjelp som metode tilgjengelig for flere, og fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling på rusog psykisk helsefeltet. Selvorganisert selvhjelp er et viktig supplement for mange som har behov for å styrke den psykiske helsen.» (Del 1, punkt Stigma og psykisk helse). 6

7 Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet Deltakelse i selvhjelpsgrupper for personer i rusbehandling: «Helsepersonell bør informere pasienter/brukere om muligheten til å delta i selvhjelpsgrupper.» 7

8 Veileder for kommunale frisklivssentraler Kap 3.10 «Endring av levevaner er for mange en langvarig prosess. Så tidlig som mulig bør oppmerksomheten rettes mot tiden etter avsluttet tilbud ved frisklivssentralen.» «Brukere har erfaring som kan være verdifull for andre brukere. Gjensidig utveksling av erfaringer, hjelp og støtte kan gi økt kunnskap om egen situasjon og mestringsopplevelser.» «Ansatte ved frisklivssentralen bør ha kunnskap om selvorganisert selvhjelp (89). Mange brukere kan ha nytte av å delta i en selvhjelpsgruppe.» «Frisklivssentralen kan ha en støttefunksjon og bidra til etablering av likemannsgrupper.» 8

9 Hvorfor selvhjelp? Fra konferanse om selvhjelp Oslo Hilde Freim, avdeling Friskliv og mestring, Fredrikstad kommune: Hvorfor skal Fredrikstad kommune være et kontaktpunkt for selvorganisert selvhjelp og bidra til å tilrettelegge for selvhjelpsgrupper? Svaret er at vi må gjøre noe fordi tjenesteapparatet er overbelasta. Vi må som kommune tørre å ta alle metoder i bruk innen forebyggende og rehabiliterende innsats. Tørre å prøve. Som kommune og tjenesteutøvere må vi tørre å tru på at folk kan få til noe sjøl. 9

10 Lokalt selvhjelpsarbeid Handler om å legge til rette for at folk får tilgang til flere verktøy og arenaer i arbeid for å løse eller mestre egne livsutfordringer. Offentlige instanser og frivillige organisasjoner «har en sentral rolle som informatører, pådrivere og tilretteleggere.» (Nasjonal plan s. 16) 10

11 Behov for flere verktøy PhD-student Ingrid Følling : intervjuet 23 personer som deltar på opplegg ved Frisklivsentralene i Levanger og Verdal. Følling så at deltakerne satt fast i gammelt mønster. De hadde kunnskapen, men klarte ikke å handle. Tidligere erfaringer var hinder for å endre livsstil -Alle var de på utkikk etter nøkkelen, det som kunne få dem ut av uføret. Et hyppig funn var skyld og skam over at de ikke mestret å gjøre noe selv for å komme videre. Mange følte også skam ved å ha tatt noen feil valg i livet, sier Følling. Publisert: 19. november 2015 (Sist oppdatert: 17. mars

12 Christopher Groos i «Jeg mot meg» Foto: Christopher Groos videodagbok. Lenge fortalte han ingen hva han bar på. Ensomheten. Depresjonen. Skammen. Jeg venter fortsatt på den store forandringen, at livet mitt skal bli bedre. Men jeg har lært at du må gjøre det selv. Selv om du har blanke ark, må du skrive dem selv. NRK.no

13 Vilde Bratland Hansen, 21 år Aftenposten Meninger «Å være mann og håndtere sykdom en utfordring» : Jeg er overbevist om at vi må fjerne den konstruerte tanken om at menn ikke har noe å snakke om. Pappa er et eksempel på at det blant ressurssterke menn også kan skjule seg mørke historier. 13

14 Definisjoner Selvorganisert: «Selvorganisert selvhjelp handler om å ta aktivt ansvar for egen livssituasjon. Arbeidet drives på initiativ fra menneskene det gjelder, og selvorganiserte selvhjelpsgrupper drives av mennesker som har et problem.» Selvhjelpsgruppe En mindre samling mennesker som regelmessig samles for å håndtere et (felles) problem gjennom gjensidig hjelp og støtte. (Karlsson, 2006) 14

15 Kort om selvorganiserte selvhjelpsgrupper: Et «verksted for endringsarbeid» et fellesskap basert på gjensidighet, tillit og respekt. Et mentalt treningsstudio. Deltagerne bringer med seg kunnskap om eget problem inn i gruppen i kraft av egne erfaringer og opplevelser. Målsetningen er å fremme innsikt, mestringsevne og bedre livskvaliteten hos den enkelte gjennom det samspillet som oppstår mellom deltagerne. Selvhjelp Norge anbefaler rammer og prinsipper for gruppa/samtalen i gruppa, og lærer opp igangsettere som kan formidle disse til gruppene i oppstartsfasen. 15

16 Vederhus m. fl om 12-trinnsbaserte selvhjelpsgrupper i rehabilitering av rusmisbrukere Relevant i fht andre selvhjelpsgrupper? Hvordan kan helsepersonell Øke pasientens deltagelse i AA og NA? Pasienter: motstand mot å oppsøke slike felleskap Bare info og anbefaling fører ikke til at pas. oppsøker grupper. Behandlere kan påvirke pasienters atferd, direkte kontaktformidling øker sjansen for oppmøte. (100% av pas møtte frem og deltok der opprettet direkte kontakt.) Invitere kontaktpersoner til å gi info. Møte pasientens motforestillinger: (jeg er ikke god til å prate, redd fro å si noe høyt i gruppe, etc etc). Ofte er pas. Sine motforestillinger bygd på misforståelser, eller feiloppfatninger etc. eller de trenger informasjon og forsikring som trygger på det som kan skje. 12 ggr større odds for rusfrihet bl. De som deltok regelmessig i AA/NA 2 år etter start, enn de som ikke gjorde det. Fagfolk sin kunnskap, deres holdninger/ ambivalens Helsepersonell m for lite kunnskap om gruppene og usikkerhet om nytte var åpenbare faktorer for manglende henvisning. Frykt for at pas. Skal få dårlige råd, og lar være å anbefale, eller fraråder deltagelse. Fagutøvere som var tilsynelatende positive til 12-t. henviste likevel ikke skjulte/ubevisste motforestillinger. 16

17 Litt mer. Tore Bonsaksen i Ursula S. Goth (red.) Selvhjelpsgrupper etter kursavslutning (kurs endring av levevaner ved overvekt). En studie av utvikling i sosial støtte (fra de nærmeste) og fysisk aktivitet blant kursdeltakere som i etterkant deltok i selvhjelpsgruppe og de som ikke gjorde det. 17

18 Gruppedeltakeres tilbakemeldinger Nora Gotaas, Forsker NIBR I det pågående forskningsprosjektet ser vi at i Selvhjelpsprosesser over tid er virkningen for deltakerne økt livskvalitet gjennom bedre problemhåndtering. Det fører ikke alltid til at problemet objektivt sett blir mindre, men det får mindre destruktiv betydning i livssituasjonen. Livsproblemer av ulik type blir mer håndterlige. Ånund Brottveit, KIFO (15 selvhj.grupper i AA og SN). «Fortrolige, men fremmede. (godt å ha et samtale-/refleksjonsrom utenom familie/venner. Jfr Brottveit, Kifo, 2013). Forbundsfeller, men anonyme. Felles skjebne å være i samme båt. Kollektiv erfaringslæring mentalt treningsstudio.» 18

19 Kontaktpunkt En oppgave noen tar på seg lokalt (Nasjonal plan s.16) Et lokalt kontaktpunkt er et sted mennesker kan henvende seg for å starte opp eller delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Kontaktpunkter er lokalt eide og finansierte, og ikke en del av Selvhjelp Norge. Lokale kontaktpunkt er en del av en etablert virksomhet som en frivilligsentral, en frisklivssentral, et LMS eller en frivillig org. eller stiftelse. 19

20 Ulike grupper og ulike løp Kan utledes fra kurs og støtte-/andre typer grupper (som fra styrte til selvorganiserte grupper). 1 instans kan mobilisere for oppstart av 1 gruppe 1 tema/problem. (eks pårørende alvorlig syke, rus.) Organisasjoner og instanser kan samsnakke og mobilisere. (Sogndal, Førde) Interesserte kontakter «kontaktpunkt» i området via tilfeldig el. generell informasjon om selvhjelpsgrupper Noen/enkeltpersoner tar initiativ til å starte opp, søker selv informasjon (gruppe etter brann i Lærdal). 20

21 Takk for meg 21

22 Et av verktøyene for grupper. Temadiskusjon Støtte Dele Formidle Klaging Personlige erfaringer og opplevelser Konkurrere Her & Nå Lytte Motivere Gi råd Inspirere Mål: samtaler mest mulig i sentrum. Ring 2: deltakerne for hverandre 22

23 Nibr-rapport 2012:8, N. Gotaas: Informasjon som mobiliserer Aktører som formidler til mulige deltakere: Rekruttering av deltakere: Både fagpers. og frivillige (organisasjoner) I egne fagnettverk Delta læringsnettverk & igang-setteropplæring om selvhjelp Bruke e-post-lister, nyhetsbrev Tema på konferanser/seminar. Eget nedslagsfelt Avisartikler (tillit & intr) LMS/frisklivssentralkurs Info på egne hjemmesider. Dryppvis i ulike fagfora - jungeltelegrafen. 23

24 Nora Gotaas, Nibr-rapport 2012:8 «Etablering og igangsetting av selvhjelpsgrupper» (Tlf-intervju av 29 medl. I nettverk for selvhjelp et utviklingsprosjekt i Vestfold, ) - : Hvordan nå «hvermansen»? Informasjonsarbeid er viktig (LMS, kurs, brosjyrer, nyhetsbrev, info i drypp) Informatører bruker eget nedslagsfelt (fagnettverk, medlemmer/brukere) Artikler i avis (personifisert) Positive strukturelle forhold for tilretteleggere/igangsettere: Har definisjonsmakt i eget arbeid og støtte fra ledelse. Har et nettverk «å spille ball med» Når potensielle brukere i eget nedslagsfelt Etablering og igangsetting: Rekruttering krever tid, og administrering/tilrettelegging fram til (i alle fall) 1 møte i gruppa: Konkret informasjon og praktisk tilrettelegging av 1 møte. Forventningsavklaring, tydelig formidling av praktiske rammer for gruppearbeid, og av prinsippene for samtaleform i gruppa. Igangsetter på «personifisere» budskapet (opptre i tråd med prinsipper) Deltakere: Nok likhet til identifikasjon med hverandre Nok ulikhet til å skape dynamikk i samtale og prosess. 24