Optikeren Kasusrapport fra India

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Optikeren Kasusrapport fra India"

Transkript

1 5 / 04 Optikeren Kasusrapport fra India TIDSSKRIFT FOR NORSK OPTOMETRI Barbara Pierscionek: Hva påvirker utviklingen av presbyopi? Optikeren 05 / 04 1

2 Tilbudet inkluderer elektrisk hev/senkbart bord med dobbel bordplate. 2.1 Mega Pixel digitalt kamera med USB kobling mot PC. 5,6 Krystall monitor. 2 ulike vinkler, 20 grader og 45 grader. Flyttbar fiksering. Minimum pupill diameter 3,7 millimeter. Elektrisk justering av hakestøtte. Markedets beste software som inneholder bl.a. følgende funksjoner: o Måling av areal for cup. Cup/Disk ratio o Måling av lengder, vinkler og arealer. o Mange muligheter for bildemanipulasjon som rødfritt, blåfritt, positiv/ negativ. Ønsket antall bilder på skjermen samtidig. Muligheter for stereo betraktning av bilder. Åpner e-post direkte og legger ønskede bilder som vedlegg med eller uten pasient informasjon (krever e-post klient installert på lokal maskin). Installasjon på ubegrenset antall PC er som viewer kostnadsfritt. Veiledende pris: kr ,- Prisene er eks. 24% mva. Garantitid 2 år. Alle priser inkluderer levering, opplæring og montering. Tlf , mobil

3 Innhold august Minneord Svein Hommerstad Av Bjørn Westerfjell 6 Synsfeltstap ved hypofysesvulst Av Stian Johansen 10 Prosjektfremlegging og eksamensbevis (- Inger) 14 Vil du se mer? Av Niels Jensen 16 Test for måling av synbarheten av fluorescerende sjømerker Av Ingrid Alderslyst, Bent M. Myhrvold, Bjørn Johnsen og Per Lundmark 22 Jan-Erik Arnestad: Nye rutiner i helsetjenesten til skolebarn og synshemmede Av Trine Langaas 24 Ansvarsforhold ved salg av kontaktlinser Av Kathinka Jeber 28 Barbara Pierscionek: Utviklingen av presbyopi (- Inger) 30 Folketrygdloven, lettere enn du tror Av Thomas Bergsaker 35 Skjematisk oversikt over folketrygdlovens stønadsordninger 36 Lest for deg: Nytt blikk på synsundersøkelser Av Gaute Mohn Jenssen 38 Vibeke Sundling: Hva bør du som optiker kunne om diabetes? Av Stein Bruun 39 Hva gjør du? Diabetes i optometrisk praksis Av Vibeke Sundling Årets prosjektfremlegging med påfølgende premiedryss ble like interessant og høytidelig som i tidligere år. side 10 Et av årets prosjektgrupper har etter oppdrag fra Kystverket målt synbarheten av fluorescerende sjømerker. Les artikkelen på side 16 NOF er opptatt av hvem som har ansvaret når kontaktlinser selges over Internet eller over disk hos andre enn optikere, og har bedt myndighetene om klarere retningslinjer side 24 Thomas Bergsaker har skrevet om utfyllig av søknadsskjemaer til hjelpemiddelsentralen, spesielt beregnet på optikere som sjelden jobber med pasienter med ekstra behov. Side Leserundersøkelse Optikeren (- Inger) 5 Aktivitetskalender 24 Leserbrev 42 Bransjenytt 47 Kasus Forsidebilde: Pasienter i kø for å komme inn på L.V. Prasad Eye Hospital i Hydrabad, India Foto: Stian Johansen

4 Optikeren ISSN Ansvarlig utgiver Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/ Oslo Tlf: Faks: E-post: Redaktør Inger Lewandowski Redaksjon og annonseakkvisitør Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Tlf: Faks: E-post: Redaksjonskomité Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas, Inger Lewandowski, Trine Langaas og Gro Horgen Vikesdal Trykk Stens Trykkeri AS Layout RM grafika as Opplag 1650 Planlagt utgivelse 7 nr. pr år Nr Utg. dato Materiell/ Annonsefrist 6/ / / / Meningsytringer i tidsskriftets ulike inlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til Artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg.optikeren legges ut på SVEIN HOMMERSTAD ER DØD, 88 ÅR GAMMEL Et langt og engasjert liv har ebbet ut. Det var med vemod vi mottok meldingen om at Svein Hommerstad døde stille 9. august. Til det siste var han glødende interessert i alt som skjedde innen det optiske fagfeltet. Det er et livsverk for optometrien som nå er avsluttet. Svein Hommerstad ble utdannet til optiker i Tyskland før krigen. Tidlig engasjerte han seg i den norske optikerutdanningen og i utviklingen av kompetanse her hjemme. Allerede i 1950 grunnla han Rogaland Optikerlaug og var initiativtaker til Vestlandsmøtene. I 1956 ble han valgt til styremedlem og sekretær i Norges Optikerforbund, i var han styreformann, og i var han ansatt som generalsekretær i NOF. I var han leder av Informasjonskontoret for synshjelp (siden Synsinformasjon), og han var initiativtaker til og redaktør av Optikeren i bladets første syv år. Hele tiden var han glødende opptatt av optometriens utvikling, og gjennom sitt engasjement og sine kontakter i den internasjonale optikerorganisasjonen (IOOL) fikk han støtte i sitt syn på nødvendigheten av en høyere utdanning for optikere. Interessen for utdanningsspørsmål førte til at han i en årrekke var medlem og leder av IOOLs utdanningskomité. Et av hans mål var nådd da Kongsberg Ingeniørhøgskole fikk 2-årig optikerutdanning i 1972, selv om han også den gangen, som til det siste, mente at en optikerutdanning bør være 4-årig. Svein Hommerstad hadde evnen til å tenke langsiktig, en evne som skulle vise seg å bli svært avgjørende for utviklingen av optometrien her i landet. Han ga ikke opp sine mål om han fikk motstand. Han prøvde igjen og igjen helt til han lyktes. Men hans langsiktige tankegang ga også andre utslag. Parallelt med å gi unge optikere en ny og stadig bedre utdanning, tilbød NOF i Hommerstads tid store etterutdannings-opplegg for optikere med gammel utdanning. På imponerende vis greide man å oppmuntre og engasjere på en slik måte at svært mange tok kursmoduler tilsvarende mange måneders skolegang. Det har siden blitt en trend blant norske optikere stadig å følge opp med etter- og videreutdanning. Dette har bidratt til å minske forskjellene mellom nye og gamle optikere etter hvert som utdanningen har blitt både Bjørn Westerfjell Leder Norges Optikerforbund lengre og bedre, og det har ført til at faget har fått stadig større anerkjennelse. Helt fra begynnelsen av 50-tallet ivret Svein Hommerstad for å få optikerfaget inn i regulerte former, men han opplevde utallige nederlag i sitt strev med å få gehør hos norske myndigheter. Det var ikke før etter at Hommerstad selv hadde gått av med pensjon i 1986, at faget endelig ble regulert (1988). Likevel er det ingen tvil om at alt arbeidet som var gjort gjennom mer enn 30 år i forkant var av stor betydning for det endelige resultatet. Da Hommerstad pensjonerte seg fra sitt daglige virke i organisasjonene, fortsatte han i en årrekke som konsulent og han forble en sentral person. Ofte var han et korrektiv til det som skjedde i bransjen, og han nølte aldri med å uttrykke sine meninger, det være seg telefonisk eller skriftlig gjennom Optikeren. Særlig opptatt var han i alle år av at synsundersøkelsen må ha en realistisk pris, og at tjenesten ikke skal subsidieres av prisen på produktet. Dette kommer også til uttrykk i det innlegget som Svein Hommerstad skrev før sin død, og som trykkes under Bransjenytt i dette nummer av Optikeren. Han var engasjert til det siste, og fulgte bedre enn de fleste med på hva som skjedde i bransjen både nasjonalt og internasjonalt. Som kjent mottok Svein Hommerstad en rekke utmerkelser nasjonalt og internasjonalt, blant annet Kongens Fortjenstmedalje i gull i Siste vår ble en ny pris som bærer hans navn, Hommerstad-prisen, utdelt til ham på årets landsmøte, og han fikk selv anledning til å dele prisen ut til en person som han verdsatte, og som også har betydd mye for fagets utvikling. Svein Hommerstad var en ruvende person i norsk optometri, tross sin lille skikkelse. Vi vil savne hans omgjengelighet, hans store historiske og samfunnsmessige kunnskaper og hans engasjement. Vi lyser fred over Svein Hommerstads minne! 4 Optikeren 05 /04

5 AKTIVITETS KALENDER Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer. 2. oktober Optometridag. Stockholm Arr.: Optikerförbundet oktober First European Vision Event Oberhausen, Tyskland Arrangører: German Contact Lens Association (VDC), the Dutch Optometric Association (OVN) and the European Chapter of the American Academy of Optometry oktober Annual EFCLIN Congress and exhibition Antwerpen, Belgia oktober SILMO, Paris, Frankrike november Hong Kong Optical Fair november Primary care optometry New York desember American Academy of Optometry Tampa, Florida januar Stockholmsmessen. Innbydelse sendes ut uke 47 Kontakt: april Vision 2005, London. Arr: Royal National Institute for the Blind april Optrafair, Birmingham april 1. mai NOFs landsmøte, Kongsberg mai ARVO Fort Lauderdale, Florida E S S I L O R I N F O R M E R E R: 300 MILL. VARILUX SOLGT SIDEN 1959! Vi er stolte av å informere om at Essilor på verdensbasis har passert 300 millioner i antall solgte Varilux progressive brilleglass siden 1959! Takket være våre gode kunder, optikere, med solid kompetanse og krav til kvalitet er Varilux i dag et sterkt merkenavn. Et sterkt merkenavn under stadig utvikling som har resultert i et mangfold av varianter og individuelle løsninger for presbyope brillebrukere. - NYHET Essilor er i ferd med å sette ny standard med Crizal Alizé TM, 3 måneder etter introduksjon av Crizal Alizé på Stylis 1.67, er andelen 25% og sterkt voksende. Nå lanseres Crizal Alizé på Orma, og kan leveres fra egen produksjon på Kongsberg. En ny prosess gjør glassets overflate fullstendig glatt, slik at urenheter ikke fester seg så lett på glasset. Dermed beholder glasset sin opprinnelige klarhet. Den lave overflateenergien og lave friksjon som behandlingen danner, øker glassets kontaktvinkel i en slik grad at området hvor fremmedpartikler kan feste seg er tre ganger mindre og glasset blir 10 ganger lettere å pusse enn et glass med standard antirefleksbehandling. Crizal Alizé gir brukerne et best mulig syn. Tilby brillebrukeren et KLARERE glass, et glass som er LETTERE Å PUSSE og et glass som har økt MOTSTANDSDYKTIGHET MOT RIPER. ENOP-HØSTMESTER Essilor utvikler bransjens mennesker og butikker med optiker-faglig kompetanse og kunnskap. Husk ENOP 3 og ENOP 6 gir deg hhv 7 og 4 etterutdanningspoeng. ENOP KURS OKT NOV ENOP 1 - Grunnleggende optikk ENOP 2 - Salg og produktkurs ENOP 3 - Progressive Management ENOP 6 - Godt syn på arbeidsplassen 23. ENOP 7 - Optoteknikk 13. Du finner mer informasjon og kan melde deg på direkte på eller du kan melde deg på til: tlf Essilor Norge AS, Kongensgt. 2, 3601 Kongsberg, Tlf ,

6 SYNSFELTSTAP VED HYPOFYSESVULST Venterommet for de betalende pasientene var som oftest fullt L. V. Prasad Eye Institute i Hydrabad Synsfeltstap ved En hypofysesvulst er som regel godartet og presser på optisk chiasma, noe som ofte fører til bitemporalt synstap og i enkelte tilfeller endokrine forstyrrelser. Diagnosen på hypofysesvulst stilles ofte på bakgrunn av synsfeltstap alene da hormonelle forstyrrelser ofte oppdages senere. Pasienten beskrevet nedenfor hadde enda ikke merket noe synsfeltsutfall og hennes synstap ble oppdaget under en rutinemessig synsundersøkelse basert på andre kliniske funn. Dette tilfellet beskriver viktigheten av rutinemessig screening av synsfelt (perimetri), selv om symptomene kun inkluderer hodepine og dobbeltsyn, og bekrefter hvordan optometrister kan spille en viktig rolle ved diagnostiseringen av livstruende patologi som hjernesvulst er, ved bruk av perimetri. Av Stian Johansen Hypofysesvulst er en godartet tumor av hypofysen og er den mest vanlige av intrakraniale svulster som viser klassiske neuro-oftalmologiske trekk. 1 Synsfeltutfall avhenger av det anatomiske forholdet mellom hypofysen og optisk chiasma. Når tumoren vokser fra chiasmas underside kan klassisk bitemporal hemianopsi påvises ved perimetri, og visus svekkes når gangliecellene fra macula er skadet. 1,2 Dersom sekretoriske celler i hypofysen blir komprimert vil endokrine funksjoner være forstyrret. Dette må evalueres av spesialist og behandling og oppfølging må tilpasses individuelt. Behandlingen vil avhenge av tumorens størrelse og hvordan den påvirker hypofysen. Kirurgisk inngrep, medisinsk behandling eller stråling er de tre mulige behandlingsalternativene for hypofysesvulst. 2-8 Case En 24 år gammel kvinne oppsøkte L V Prassad Eye Hospital Institute (LVPEI) i India, hvor undertegnede avsluttet sin mastergrad i klinisk optometri. Hennes primære symptomer var dobbeltsyn på avstand og nær og overlapping av bokstaver ved lesing. Disse symptomene hadde plaget henne i seks måneder. Hun hadde ekstrem hodepine i to dager for seks måneder siden og kontaktet sin lokale øyelege for dette. Han ga henne briller. I løpet av det siste året hadde hun oppdaget gradvis svekkelse av synet i det venstre øyet. Det ble ikke notert noe om generell helse, medisinbruk eller familiær helse. Ved første gangs undersøkelse var pasientens visus 1,0 med +0,5/-1,50x20 på høyre øye og 0,5 med +1,0/-1,0x180 i det høyre øyet. Visus på nær var N6 på høyre og N36 på det venstre øyet. Konvergeringspunkt var cm og motilitet var fullstendig i alle blikkretninger. Spaltelampeundersøkelse og fundusundersøkelse viste normale funn. Fargesyn og pupillereaksjoner var normale. Forkammeret var rolig. Intraokulært trykk var 16 mmhg i hvert øye målt med Goldmans applanasjonstonometer. Cover test viste manifest exotropi på avstand med hodet tiltet litt mot høyre. Ved strabisme-evaluering tre måneder senere hadde pasienten orthofori på avstand og nær og ingen symptomer på dobbeltsyn lengre. Fundus i venstre øye var blek (2+) og hun var henvist for visual evoked response (VER), synsfeltsundersøkelse (Humphreys VF 30-2) og MRI av hjernen og orbita. Pasientens synsfeltplot viste temporal hemianopia i det høyre øye (figure 1b) og kun central island med syn i det venstre øyet (figure 1a). VER of flash VER var normalt i det høyre 6 Optikeren 05 /04

7 Stian Johansen sammen med barn som lekte ved sykehuset Stian Johansen undersøker en pasient hypofysesvulst Figur 2. VER av det venstre øyet viser redusert amplitude. Figur 1b. Pasientens synsfelt på høyre øye ved bruk av Humphreys 30-2 før fjerning av hypofysesvulsten. Figur 1a. Pasientens synsfelt på venstre øye ved bruk av Humphreys 30-2 før fjerning av hypofysesvulsten. øyet og redusert amplitude for flash VER i det venstre øyet (figur 2). Saggital MRI scan viste et hypofyseadenom som presset mot sphenoid sinus og forflytter optisk chiasma og synsnervefibrene oppover (figur 3a og 3b). Basert på MRI resultatet og de kliniske funn beskrevet ovenfor ble diagnosen hypofysesvulst gitt og pasienten ble øyeblikkelig henvist for transcranial hypofysektomi med kompresjon av tumoren. Tre uker etter operasjon viste pasienten en signifikant reduksjon i synsfeltsutfall. Nå var det kun et lite utfall superiotemporalt i det høyre øyet og et temporalt hemianopsia i det venstre øyet. Etter fem måneder var det ytterligere forbedring av synsfeltet med en forstørret blind flekk i begge øynene samt et hemitemporalt utfall i det venstre øyet. Pasientens visus var også forbedret og var nå 6/6 på begge øynene. Diskusjon Hypofysesvulst kategoriseres ofte som godartede, sakte voksende neoplasmer og utgjør 10-20% av alle symptomatiske neoplasmer. De dannes vanligvis i adenohypofysen (forlappen av hypofysen) og gir ofte både systemiske og synsrelaterte tegn og symptomer. 1-3,9 Dersom tumoren blir større enn 10 mm kan den presse på og skade omliggende deler av hjernen på grunn begrenset plass å vokse på i denne delen av hjernen. 1,2-5 Det er når svulsten blir større enn dette at okulære forstyrrelser oppstår. Tumorer som er mindre enn 10 mm kalles mikroadenomaer og fører til forstyrrelse i sekresjonen av hormoner fra fremre del av hypofysen. Slike mikrotumorer oppdages ofte tidlig i forløpet på grunn av den økte hormonproduksjonen og de forandringer på kroppen dette medfører. Omtrent 50% av alle hypofysesvulster er diagnostisert når de er mindre enn 5 mm i størrelse. 5 Tumorer som er større enn 10 mm kalles for makroadenomaer og gir symptomer ved at den presser på Optikeren 05 / 04 7

8 SYNSFELTSTAP VED HYPOFYSESVULST Figure 4b. Synsfeltet av pasientens høyre øye ved bruk av Humphreys 30-2 fem måneder etter fjerning av hypofysesvulsten Figur 4a. Synsfeltet av pasientens venstre øye ved bruk av Humphreys 30-2 fem måneder etter fjerning av hypofysesvulsten optisk chiasma og gir gradvise typiske bitemporale synsfeltutfall og i enkelte tilfeller dobbeltsyn og kraftig hodepine. Andre tilstander som kan gi lignende synsfeltutfall er papilleødem, som gir en forstørret blind flekk, og defekte nasale retinale nervefibre. 2,9 Synsfeltutfall ved hypofysesvulst krysser ikke den vertikale midtlinje og dette sees sjelden i andre tilfeller. Hypofysesvulst oppstår ofte i voksen alder og rammer kvinner og menn likt. 1 I følge litteraturen så er det ingen særskilte risikofaktorer. 3 Et ikke-sekreterende adenom, slik som beskrevet i dette tilfellet, oppstår oftest senere i livet og er vanligst blant menn. 2,6 En hypofysesvulst kan variere i størrelse og karakter. De første symptomer på hypofysesvulst er vanligvis et resultat av endokrine forstyrrelser. Synsfeltstap oppstår ofte når størrelsen på tumoren overskriver 10 mm, men blir ofte ikke lagt merke til før bitemporal hemianopsi er oppstått med tilhørende diplopi. Dersom tumoren er ikkesekreterende, så er intens hodepine og synsfeltstap de første symptomer som pasienten opplever. Pasienten i dette tilfellet hadde ingen symptomer som kunne indikere noen endokrine forstyrrelser. Typiske endokrine forstyrrelser kan være overproduksjon av veksthormoner eller en underproduksjon av signalhormoner som er tilfellet ved hypotyroidisme. Andre symptomer kan være kronisk frontal hodepine, slapphet, thyroide endringer og endring av kroppshår. 3 Spørsmål angående hormonelle endringer er vanligvis ikke standard prosedyre i en anamnese blant norske optikere. Diagnosen av hypofysesvulst vil derfor alltid være basert på perimetri og eventuelt synsfeltstap, noe som igjen kun er manifest når tumoren vokser større enn 10 mm og presser på omliggende strukturer. 5 I dette tilfellet opplevde pasienten sterk hodepine, trolig forårsaket av en tøying av hjernehinnen. 6 I tillegg til bitemporalt synsfeltstap og hodepine så kan pasienter med hypofysesvulst ofte oppleve visustap som gjør at øynene går i en heteroforisk posisjon. 3,7 I dette tilfellet så hadde pasienten konstant exotropi, noe som ikke var tilfellet ved senere undersøkelse. Det er da de temporale synsfeltene som fusjoneres sammen og gir et synsinntrykk som kan oppleves som diplopi. Dersom tumoren vokser og presser mot cavernous sinus, så kan de ekstraokulære musklene påvirkes og føre til motilitetsforstyrrelser og tilhørende dobbeltsyn. 7 Dette var ikke tilfelle hos vår pasient. Vanligvis så vokser en hypofysesvulst noe asymmetrisk, noe som er årsaken til asymmetrien i synsfeltsutfallene hos vår pasient. Asymmetri kan også føre til en relativ afferent pupilledefekt. 3 Ved langvarig kompresjon av optisk chiasma, så sees ofte noe bleket optisk disk. 1 I de tilfeller hvor kraftig hodepine kommer plutselig skal hypofyseinfarkt mistenkes, behandles akutt og henvises direkte til neurologisk kirurg. Blødning og infarkt i tilknytning til hypofysen kan være livstruende. 1,7 Dette var ikke til- Figur 3a. Sagitalt snitt av MRI scan viser et hypofyseadenom som presser opp mot sphenoid sinus og presser optisk chiasma og nervene oppover. Figur 3b: Den samme tumoren i et transversalt MRI snitt. 8 Optikeren 05 /04

9 felle hos vår pasient. Selv om hypofysesvulst vanligvis ikke er livstruende, er det viktig med rask henvisning til øyelege, nevrolog eller radiolog for nødvendige radiologiske tester som CTundersøkelse med aksialt snitt, MR med kontrastvæske og undersøkelse med prolaktinmarkør. 8 Epikrise fra radiologisk kirurgisk avdeling beskrev ikke hvilke tester som ble tatt på vår pasient. Plasseringen av tumoren i forhold til chiasma vil avgjøre hvordan synsfeltstapet vil bli. Vanligvis presser tumoren litt mer på fremre del av hypofysen, som gir et karateristisk superiotemporalt synsfeltsutfall. Et paradoks er at et press på bakre del av chiasma ofte gir bitemproale skotomer fremfor bitemporalt hemianopsia. Hos vår pasient er tumoren noe desentrert mot venstre, noe som igjen gir det assymmetriske synsfeltstapet. MRI av hjernen og orbita bekreftet i dette tilfellet diagnosen hypofysesvulst og pasienten ble henvist for videre behandling. Her ble det foretatt transcranial hypofysektomi med positivt resultat. Fremskritt innen radiologisk fotografering og mikrokirurgisk behandling har gjort at de fleste tumorer i dag fjernes kirurgisk. 4-6 Det er kun ved større tumorer, slik som i dette tilfellet, at transkranial hypofysektomi brukes, mens trans-sphenoidal hypofysektomi benyttes ved mindre tumorer ved at den fjernes gjennom nesehulen. Denne prosedyren er mindre invasiv, har mindre bivirkninger og medfører lavere risiko. Strålebehandling brukes for å hindre ettervekst av tumoren eller dersom kirurgi ikke lar seg gjøre. 1,8 Medisinsk behandling gis kun ved prolactinomas (benign form for hypofysesvulst). Bromocriptine er en dopamin agonist og kan krympe tumoren og gi forbedring av visus og synsfelt. 6,8 Konklusjon Dette kasus illustrerer flere viktige aspekter i diagnostiseringen og behandling av pasienter med uvanlige visuelle tegn og symptomer. Ethvert tilfelle av plutselig oppstått dobbeltsyn og visustap bør undersøkes videre med perimetri og dilatert fundusundersøkelse for å kunne utelukke intracerebral patologi. Hvis tumoren forblir uoppdaget er risikoen for ytterligere visustap og synsfeltsutfall sammen med endokrine forstyrrelser økende. Forståelse Referanser 1. Kanski JJ. Clinical Ophthalmology. Oxford, England: Butterworth Heinemann, 1994: Henson DB. Visual Fields. New York: Oxford University Press, 1993: Law K, Law E. Pituitary adenoma presenting with visual complications. Clin Exp Optom, 1998; 81(6): Leavens ME, McCutcheon IF, Samaan NA. Management of pituitary adenomas. Oncology, 1992; 6(6): Pickett CA. Diagnosis and management of pituitary tumors: recent advances. Prim Care Clin Office Ikke-betalende pasienter i helsekø foran sykehuset om natta av de visuelle tegn og symptomer er viktig samt rask henvisning til egnet spesialist. God post-operativ oppfølging er viktig for å opprettholde tilfredsstillende synskvalitet. Dette kasuset viser hvordan også norske optikere kan spille en viktig rolle i å oppdage systemiske sykdommer, og hvordan behandling og videre oppfølging sammen med annet helsepersonell er fordelaktig både for optikeren, behandlende spesialist og ikke minst, pasienten selv. Takk til L V Prassad, Hyderabad for innsyn i pasientjournal og tilgang til bilder, etc. Tekst og bilder: Optiker MSc Stian Johansen, Oslo Optiker Stian Johansen har i likhet med flere andre tatt sin MSc-grad i optometri i Sydney, Australia. Som et ledd i denne utdanningen arbeidet han 4 uker på LV Prassad Eye Institute (LVPEI) i Hydrabad i India. LVPEI er kun øyesykehus og behandler 50% betalende pasienter og 50% ikkebetalende pasienter. Sykehuset er drevet ved hjelp av sponsorer. Betalende og ikke betalende pasienter får likeverdig behandling på sykehuset, men de som ikke kan betale for seg må sove på fortauet utenfor om natta. I 2003 behandlet sykehuset pasienter, hvorav var operasjoner. Pract, 2003; 30(4): Jane JA, Laws ER. The surgical management of pituitary adenomasin a series of 3,093 patients. J am Coll Surg, 2001; 193(6): Spalton DJ, Hitchings RA, Hunter PA. Atlas of Clinical Ophthalmology. Singapore, Wolfe Publishing, Second Aron DC, Tyrrell JB, Wilson CB. Pituitary tumors. Current concepts in diagnosis and management. West J Med, 162(4): Clifford Rose F. Medical Ophthalmology. Chapman and Hall, London, 1986: 185 Optikeren 05 / 04 9

10 PROSJEKTFREMLEGGING OG EKSAMENBEVIS Prosjektfremlegging og eksamensbevis Vårens vakreste eventyr er det kanskje ikke for hovedpersonene denne dagen, men jamen er det et vakkert syn når optometristudentene i sin fineste stas ofte bunad kommer for å ta imot sine vitnemål på siste skoledag. Da er det tid for både jubel og tårer. Men før de kommer så langt er det prosjektfremlegging. Det som gruppene har jobbet iherdig med i over et halvt år skal presenteres for lærere, medstudenter, foreldre og andre interesserte. Instituttleder Janne H. Dugstad åpnet årets prosjektfremlegging med å vise til skolens nye visjon, vi gir talentene en fremtid, før hun ba forsamlingen om ett minutts stillhet til minne om professor Gordon Ruskell, som var tilknyttet instituttet i en årrekke, og som døde sist vinter. Første gruppe ut hadde kalt sitt prosjekt Distribusjon og potensiell funksjon av IMC i EOM hos spedbarn. Prosjektet dreide seg om sensoriske reseptorer i de ekstraokulære musklene hos mennesker. Vev fra spedbarn 3 dager, 6 dager og 47 måneder var blitt undersøkt og man hadde lykkes i å finne 3 IMC (innervated myotendinous cylinder) i en muskel hos et 6 dager gammelt spedbarn. Tidligere studier har vist at IMC ikke finnes hos barn yngre enn 47 måneder, og man har derfor trodd at reseptoren ikke kunne ha noen funksjon i utviklingen av Walter Malling fra Carl Zeiss delte ut prisen til beste student, Eilen Lundanes. Etter en demokratisk avstemning blant årets avgangsstudenter vant Gerd Synnøve Risdal den nystiftede prisen for beste forbilde med god margin. Nicolai Krogh fra Krogh Optikk delte ut prisen. 10 Optikeren 04 /04

11 okulomotorisk kontroll. Dette funnet som studentene her hadde gjort åpner imidlertid for denne muligheten. For å si det som det var, det var flere enn jeg som hadde vanskelig for å følge innholdet i dette prosjektet, men Dick Bruenech (veileder til prosjektet) kunne fortelle at han nylig hadde presentert prosjektet på et internasjonalt møte for strabologer i Tyrkia, og resultatene hadde vakt oppsikt der. Dette har altså interesse langt ut over Kongsberg og optometrien. Synsprosjekt i utlandet I år som i flere år tidligere hadde en av gruppene reist til Bosnia for å foreta synsundersøkelser og dele ut briller til de som trengte det. Nytt av året var at en gruppe hadde vært i Mosambique i et prosjekt på en øyeklinikk som drives av Norges Blindeforbund. For første gang hadde også en gruppe vært i Eritrea sammen med optikerorganisasjonen Vision for All. At denne typen prosjekter kommer en rekke mennesker til gode er det ingen tvil om, noe så vel statistikkene som masse fine bilder understreket. Andre prosjekter I et prosjekt hadde man vurdert bruk av progressive briller opp mot bruk av lesebrille hos nypresbyope. Konklusjonen var at hele 79% av testpersonene faktisk foretrakk en progressiv brille frem for en enstyrke brille, selv om addisjonen var lav. I et annet prosjekt var fotorefraktoren PowerRefractor testet opp mot en autorefraktor, men det var ikke funnet signifikante forskjeller på de to. Dersom optiker kan henvise direkte til øyelege er dette både økonomisk og tidsbesparende for pasienten konkluderte en gruppe, som hadde kommet fram til at fastlegen derigjennom kunne bli spart for rundt konsultasjoner per år. Synstrening på data var også et prosjektemne og gruppen konkluderte med at trening med programmet VisionBuilder har en positiv innvirkning på leseferdighetene hos barna som ble testet. I spørrerunden etter fremleggingen ble det imidlertid sådd tvil om det i prosjektet i tilstrekkelig grad var tatt hensyn til Hawthorne-effekten. Internettstedet hadde også vært gjenstand for vurderinger. Gjennom spørreskjema ut til brukerne konkluderte gruppen med at hjemmesiden brukes av 35,3% daglig. Et mindretall av brukerne bruker nettstedet som startside og et fåtall bruker lenkene. Gruppen konkluderte med at funksjonen som startside bør vurderes da dette er med på å gjøre nedlastingen treg. Indusert fargesynsdefekt var tittelen på et prosjekt som hadde sett på om forskjellige personer får likt utfall på en fargesynstest dersom de blir testet med det samme filteret. Konklusjonen på testingene var at det er mulig å standardisere en fargesynsdefekt. Et prosjekt hadde testet Bailey-Lovie-tavlen opp mot standard prosjektortavle med hensyn på avdekking av amblyopi blant barn og unge under 20 år. Konklusjonen ble at Bailey-Lovie-tavlen ikke signifikant egner seg bedre enn standard prosjektortavler. Det er imidlertid en tendens at Bailey-Lovie er mer sensitiv ovenfor amblyope pasienter, konkluderte studentene. Siden øyelege Gunnar Høvding i 1983 utarbeidet en oversikt over ulike yrkers krav til syn og helse i Norge, har dette ikke vært gjort. Dette var bakgrunnen for at en studentgruppe hadde valgt å engasjere seg i nettopp dette. Ved hjelp av Internet, telefon, brev og hadde gruppen samlet inn forskrifter og veiledninger vedrørende ulike yrkers helsekrav. Disse har de lagt ut på Internet på adresse: De hadde også laget et eget hefte. Test for måling av synbarheten av fluorescerende sjømerker het et prosjekt som faktisk blir presentert i en artikkel i dette nummer av Optikeren. For første gang i historien hadde en gruppe artikkel klar til Optikeren allerede samme dag som prosjektet ble lagt fram. Vi er imponerte! Prisutdeling Tidligere år har utdeling av priser funnet sted samme Dr. Gonen holdt tale og delte ut diplom til alle årets nye masterkandidater Studentene Monika Påsche, Kristín S. Ágústsdóttir, Lidvard Veland, Ann- Kristin Fanebust og Solveig Feøy fikk prisen for beste prosjekt. Det het Distribusjon og potensiell funksjon av IMC i EOM hos spedbarn Optikeren 05 / 04 11

12

13 PROSJEKTFREMLEGGING OG EKSAMENBEVIS Gerd Synnøve Risdal holdt en flott tale til forsamlingen på vegne av alle årets avgangsstudenter på Kongsberg dag som prosjektene ble fremlagt så ikke i år, hvor prisutdelingen var lagt til samme dag som utdeling av diplomer og avslutningsbevis også for andre studieretninger. En høytidelig ramme var lagt rundt det hele med kunstnerisk innslag ved blant annet Rita Engedalen, taler ved dekan Erling Stranden og rektor Kristin Ørmen Johnsen. Studentenes representant var optikerstudent Gerd Synnøve Risdal som holdt en avslappet og flott tale til forsamlingen. Hun kommenterte småepisoder fra lærere og undervisning, og hun roste skolen som har satt studentene i sentrum. Lærernes entusiasme har smittet over på oss sa hun og var overbevist om at dere nok kommer til å forstå at vi var det beste kullet. PCO Etter at alle avslutningsbevisene var delt ut, var det tur for optikernes mer spesielle priser. De første gikk til masterstudenter ved PCO/HiBu. Price for International Leadership gikk til Hanne Weihrauch, mens Knut Rugland fikk Deans award for highest academic achievement. Beste studenter på kontaktlinsekurs Johnson & Johnsons pris til hvert av kursenes beste student gikk til Hilda Bø Lyng, Ørgan Liverød Hagen og Kari Line Langkaas. Prisen er på 5000 kroner til hver og skal brukes til videreutdanning. Beste avgangsstudenter Som vanlig delte Walter Malling fra Carl Zeiss ut pris til beste student, Eilen Lundanes, en Zeiss-kikkert. Med denne kommer målene nærmere sa Malling. Unni Hammeren delte ut pris til beste kliniker, dvs studenten med den beste karakteren i klinisk optometri og som dessuten er best til å behandle pasientene. Prisen, et reisestipend på kroner pluss en minnemedaljong fra Kongsberg, gikk til Ellen Panadi. En ny pris så dagens lys i år: Beste forbilde. Nicolai Krogh fra Krogh Optikk AS delte ut prisen. Dette er en viktig pris, nettopp fordi det er viktig å engasjere seg i det sosiale miljøet, sa han og fortalte at studentene først hadde Unni Hammeren fra Ciba Vision delte ut prisen til beste kliniker, Ellen Panadi. nominert en håndfull kandidater til prisen. Siden ble den endelige vinneren valgt blant de nominerte av studentene selv. Prisen på kroner 5000 gikk til en person som ble betegnet som alltid positiv, samtidig som hun er inkluderende og en god miljøskaper. Prisen som beste forbilde gikk med stor margin til Gerd Synnøve Risdal, som ikke kunne holde tårene tilbake da medstudentene hyllet henne med stående applaus. Beste hovedprosjekt Helt til slutt ble prisen for beste hovedprosjekt delt ut. Leder NOF Bjørn Westerfjell delte ut prisen og benyttet anledningen til å gratulere alle med dagen. Vi er stolte av dere! sa han. Janne sa at dere har vært et godt kull. Velkommen i faget og bransjen og som aktive! Westerfjell kunne fortelle at statuttene for sølvretinoskopet som deles ut årlig, nå er endret noe. Fra å være et reisestipend som kunne brukes til alle faglige formål er det nå blitt et stipend som gir dekket reise og opphold på landsmøtet kommende år. Her får også gruppa presentere sitt prosjekt. Årets jury hadde bestått av Arne Aarås, Bente Monica Aakre og Bjørn Westerfjell, og de hadde kommet fram til at prisen skulle gå til prosjektet Distribusjon og potensiell funksjon av IMC i EOM hos spedbarn, som gjennom dette arbeidet har gjort en oppdagelse som vil kunne ha betydning i videre forskning på det okulomotoriske systemet. Prosjektet er gjennomført av Monika Påsche, Kristín S. Ágústsdóttir, Lidvard Veland, Ann-Kristin Fanebust og Solveig Feøy. Tekst og foto: Inger Optikeren 05 / 04 13

14 Vil du se mer? Rodenstock Norge var gullsponsor på Norges Optikerforbunds landsmøte, og hadde som sådan anledning til å bestemme innhold og foredragsholder på et av hovedforedragene. De valgte å engasjere Niels Jensen fra Rodenstock Sverige til å snakke om asfærisk/atorisk bakflateproduksjon og individuell brilleglassdesign. Artikkelen bygger på dette foredraget. Av Niels Jensen På Norges Optikerforbunds landsmøte havde jeg en mulighed for tale lidt om de ændringer som er sket indenfor produktion og design af de nyeste typer progressive glas. Men før man taler om udviklingen på produktsiden er det vel rimeligt at tale lidt om årsagen til at disse udviklinger har hændt. Man har jo ganske længe vidst at synsfeltet gennem et glas afhænger en del af styrken på glasset. Med andre ord for at få et optimalt synfelt er det vigtigt at for- og bag-kurverne på glasset er afstemte. Det gør jo så at, når man har med halvfabrikerede glas at gøre, så er der jo faktisk bare en styrke per bas-kurve som giver det optimale synsfelt. Fig.1. Når man så ved at mange styrker er slebet på samme bas-kurve begynder man jo og fatte at ikke alle styrkerne kan give kunden et perfekt synsfelt. Nogle optiker har måske endda haft erfaringen med kunder med styrker f.eks omkring Sphere. For eksemplets skyld, lad os sige at den optiske ideal bas.kurve er 8.00D. Men for at opnå en forbedret kosmetik bliver glasses bestilt med bas-kurve på 6.00D. Resultatet bliver et fladere glas som jo ser bedre ud men, men ofte føler kunden at synsoplevelsen ikke svarer til de gamle briller. Grunden til dette er at glassene er slebet på en bas-kurve som ligger så langt fra ideal styrken for at synsfeltet bliver reduceret. Dette problem kan jo afhjælpes med at lægge den samme styrke på et aspheriskt glas som er designed til at have en fladere baskurve for stærkere styrker. Men, hverken spheriske eller aspheriske glas har muligheden at prestere en bas-kurve som er ideal for styrker som korrigerer astigmatisme. Cylindriske glas har jo to forskellige styrker på bagkurven og, da bas-kurven kun kan være ideal for en af dem, bliver synsfeltet jo forringet specielt ved høje cylindre. En måde at undgå synsfelt forringelser på er at lægge de aspheriske kurver på indersiden. Det giver muligheden at afpasse det aspheriske komponent i alle meridiener. Med andre ord, man formåer at afpasse kurverne på indersiden til bas-kurven, så at synsfeltet, uafhængig af styrke, bliver ligeså fint som i det tilfælde hvor styrken er den optimale for en specifik baskurve. Teknologiske begrænsninger gør at for eksempel Rodenstock idag, kan producere progressive glas i styrker mellem 10.00Sph. til +8.00Sph. 4Cyl. og 4D Prisme, der giver kunden det samme optimale synsfelt som tidligere beskrevet kun kunne opleves med en styrke per bas-kurve. Fig 3. Denne type glas bliver af Rodenstock og andre, refereret til som atoriske bagfladeglas. Bilderne viser tydeligt fordelen med hensyn til forbedrede synsfelter som atoriske glas giver kunder. Uden tanke på styrker kan man altså forsikre sig at kunden får det optimale synsfelt. Med hensyn til standard progressive glas så er der endnu nogle parametre, udover styrken på glasset, som kan forringe synsfeltet. Med standard progressive glas henviser jeg til typen som er fabrikeret med standard forside, hvor afstand, mellem- og læse-styrkerne er molded fra fabrikanten, og styrken på indersiden er slebet på konventionel maner. Det betyder at insetet på glasset er fastlagt inden for visse rammer af fabrikanten. Fig.4. Netop insetet er en vigtig funktion at ,25 cyl +3.0 A 60 Fig. 1 Synsfelt hvor for og bag kurve er optimalt afstemte Fig. 2 Synsfelt degration med höj cylinder Fig. 3 Synsfelter for styrker mellem 10Sph Sph. 4Cyl. og 4D Prisme slebet med atoriske kurver på indersiden 14 Optikeren 05 /04

15 Fig. 3 Synsfelter for styrker mellem 10Sph Sph. 4Cyl. og 4D Prisme slebet med atoriske kurver på indersiden normal större Fig. 3 Synsfelter for styrker mellem 10Sph Sph. 4Cyl. og 4D Prisme slebet med atoriske kurver på indersiden kunne ændre for at få læsefeltet placeret i det mest optimale område. Et standard progressivt glas er designet omkring visse normer. Disse normer er baseret på et såkaldt standard meneske med et par standard briller. Standard menesket har en PD på 64 mm, bærer et par briller med en pantoskopisk vinkel på 7 grader, toppunkts afstand på 13 mm og en brillevinkel på 5 grader. En kunde som har en PD på 64 mm og et par briller som sidder med ovenstående mål, en styrke som passer ideal med bas-kurven, opnår det bedst mulige synsfelt gennem standard progressive glas. Det er en jo hel del krav at forsøge og opfylde med et standard progressivt glas og derfor er det vel forståeligt at ikke alle kunders synsfelt bliver optimale. Det ledte til at, foruden at kunne slibe et glas med en atorisk inderside, målet blev opfindelsen af en teknologi der ville give komplet frihed til at slibe både atoriske kurver og på samme tid bestemme placeringen af både mellemafstand og læsefelt. For at opfylde disse krav var det nødvendigt at opfinde nye slibemetoder. Det man søgte var evnen at producere et progressivt glas så individuelt som kunden der skulle have det. Det førte hos Rodenstock til at man, efter megen forskning, introduserede ILT glassene. ILT, som står for Individuel Lens Teknology, er både en fornyet måde å slibe glas på, såvel som et meget avanceret computersystem der faktisk kalkulerer et nyt progressivt glas for hver patients styrke, PD og fatning. Resultatet blev to forskellige glas: Multigressiv ILT og Impression ILT. Designmæssigt er begge glas ens. Men hvor Multigressiv ILT benytter sig af standardværdierne for placering af insetet, så har man med Impression-glasset muligheden at bestemme insetet. Derved opnår man at læsefeltet alltid befinder sig optimalt i glasset, uafhængig af patientens PD eller valgte fatning. Begge glas starter som et halvfabrikeret enkelt styrkeglas. Derefter er glasset slebet med atoriske kurver og på samme tid er såvel mellemafstand og læsestyrke også placeret på indersiden af glasset. Det færdige resultat er et glas som har en spherisk forside, en inderside med atoriske kurver og hvor både afstand, mellem og læsestyrker også er placeret. Som skrevet, med Impression ILT er læsefeltet yderligere placeret i den optimale position afhængig af kundens PD og stel. De oprindelige ILT glas kom med en korridor på 18 mm. For omkring et år siden introducereds en XS version med en korridor på 12 mm. Det har jo naturligvis medført at både Multigressiv og Impression ILT glas kan følge moden og bruges i små fatninger. Men foruden at kunne bruges i smalle stel, kan et progressivt glas med en kort korridor bruges med fordel i andre situationer. I tilfælde af anisometropi kan man reducere den prismatiske ubalance. I eksemplet forneden ses at forskellen på ubalancen, ved brug af et kort korridor glas er 33% mindre sammenlignet med et glas som har en normal korridor længde. Exempel: H 1.5 dpt V 3.0 dpt / Add 200 Korridor 18 mm (1.8 cm x 1.5 dpt) = 2.7 dpt Prism Korridor 12 mm (1.2 cm x 1.5 dpt) = 1.8 dpt Prism 33% mindre prismatisk effekt med kort korridor En anden fordel, ved brugen af et kort korridor progressivt glas, er en reduktion af farvespredningen som jo sker i glas med meget høje indeks, f.eks 1.67, hvor Abbe talet ofte er ringere end i 1.50 og 1.60 materialerne. Farvespredning afhænger jo som bekendt af tre faktorer. Styrken i glasset, Abbeværdien og afstanden fra det optiske center hvor kunden kigger igennem glasset. Derfor, jo kortere korridoren er i et progressivt glas ved høje styrker, desto mindre farvespredning vil kunden udsættes for i læsefeltet. Som konklusion kan man sige at progressive glas gennemgik mange forbedringer i de første mange år efter deres introduktion. Men indførelsen af atoriske, og senere hen udviklingen af individuelle slibe-metoder, har betydet et stort skridt frem, i udviklingen af progressive glas, som giver kunden det bedst mulige syn under alle forhold. Niels Jensen Rodenstock Sverige AB Optikeren 05 / 04 15

16 TEST Test for måling av synbarheten av fluorescerende sjømerker Et hovedprosjekt utført ved Institutt for optometri og synsvitenskap, Høgskolen i Buskerud, avdeling Kongsberg. Av Ingrid Alderslyst (1), Bent M. Myhrvold (1), Bjørn Johnsen (2) og Per Lundmark (1) 1 Institutt for optometri og synsvitenskap, Høgskolen i Buskerud. 2 Prosjektleder UV Teknologi Sammendrag Kystverket ønsker en bedring av dagens merkesystemer, da disse ikke fungerer tilfredsstillende i mørket når sikten er nedsatt pga regn, snø og tåke. Da ultrafiolett (UV) lys i mindre grad er påvirket av værforhold enn hvitt lys, er det under utprøving hvorvidt UV-lys aktivert fluorescens kan brukes for å forbedre synbarheten av sjømerker i mørket. Vi har konstruert et testoppsett som muliggjør måling av synbarheten av symboler på fluorescerende sjømerker under kontrollerte testforhold. Testoppsettet ble konstruert med formålet å, på en kort testavstand, muliggjøre måling av synbarheten av symboler på fluorescerende sjømerker med angulære størrelser tilsvarende en økende avstand til et sjømerke i full skala, og i en UV- belysning med en bestrålingsstyrke som er tilnærmet lik den fra en skipslyskaster på den samme avstanden. En prototyp synsprøvetavle for testing av synbarheten av symboler på fluorescerende bakgrunn er konstruert og skal valideres i et kommende prosjekt. eksempel i trange hurtigbåtleder. Hvert enkelt sjømerke er formet som en pyramide (bilde 1). Etter et amerikansk system er det forsøkt å sette inn tall i navigasjonsmerket, som forteller hvor langt inn i leden båten er kommet. Sjømerkene må være synlige også i mørket og under dårlige værforhold med nedsatt sikt. Visuell navigering i mørket skjer i dag ved hjelp av lyskastere ombord på båtene. Bruk av hvitt lys i disse lyskasterne gir vanligvis en tilfredsstillende synbarhet av sjømerkene når sikten er god, men ved dårlig vær synker synbarhetene kraftig på grunn av reflekser fra regn- og snøpartikler. 1 Effekten er den samme som å kjøre bil i snøvær med langlysene på. I tillegg reduseres rekkevidden av lyset pga både absorpsjon og spredning av lyset. Sjømerke med innsatt tall Innledning I dagens samfunn har effektivitet blitt et stort krav, noe som bl.a. har gjort at båtselskapene har kuttet ned på rutetidene. Dette fører til et stort press på hurtigbåtskippere, noe som igjen øker muligheten for menneskelige feil. Eksempler er Sea- Cat ulykken i 1991 og Sleipner-ulykken i En arbeidsgruppe nedsatt av kystverket etter Sea- Cat utlykken konkluderer i rapporten Miljøsikkerhet i farledene (1993) at det finnes et behov for et merkingssystem som er tilpasset hurtigbåttrafikken. Dette behovet er spesielt nødvendig i trangere farvann hvor hastigheten hos hurtigbåtene i dag er betraktelig høyere enn hva den opprinnelige sjømerkingen var tilpasset. 1 Til tross for bruken av satellittbaserte navigeringssystemer, er visuell navigering vha sjømerker fortsatt av stor betydning når sikkerhetsmarginene er små, for Ultrafiolett (UV) lys er ikke i samme grad påvirket av værforhold. Dette skyldes til dels mangelen på fluoriserende pigmenter i vanndråper og snøkrystaller. I tillegg ligger UV- lysets bølgelengder utenfor det synlige spektrumet for elektromagnetisk stråling. UV- lys kan brukes til aktivering av fluorescerende pigmenter innlagt i forskjellige merkesystemer. Den fluorescerende effekten består i en kontinuerlig prosess hvor det 16 Optikeren 05 /04

17 innfallende usynlige UV- lyset absorberes og utstråles med en bølgelengde som er synlig for øyet. Det er i dag flere pågående forsøk som vurderer anvendbarheten av UVA- fluorescensmerking i redningstjeneste og innenfor luft- og sjøfart. Fluorescerende belegg på sjømerker er også under utprøving. Belegget er hvitt i dagslys, men har en fluorescerende rød farge på den ene siden (babord) og en fluorescerende grønn farge på den andre siden (styrbord), sett i forhold til leias retning. Dette vil fungere som et visuelt kontrollpunkt for sjøkapteiner i nyttetrafikk, i tillegg til andre instrumenter. Det er per i dag lite dokumentasjon å finne om synbarheten av fluorescerende sjømerker. Fargeskifting fra hvitt til en grønn eller rød fluorescerende bakgrunn kan, på grunn av redusert kontrast og kromatisk aberrasjon, påvirke synbarheten av tallet som til en hver tid skal fortelle skipperen hvor i leden han er. I tillegg finnes det en risiko for ytterligere nedsatt synbarhet på grunn av blending, dersom den fluorescerende effekten er for sterk. For å muliggjøre studier av disse faktorer er det viktig at man har en testmodell som tillater undersøkelser under kontrollerte forhold. Hensikten med det presenterte prosjektet var derfor å utvikle et testoppsett for å måle øyets oppløsning for tall på fluorescerende sjømerker observert i UVA-lys. Metode Testoppsettet ble konstruert med formålet å, på en kort testavstand, muliggjøre måling av synbarheten (minimum separible) av symboler på fluorescerende sjømerker med størrelser tilsvarende en økende avstand til et sjømerke i full skala, og i en UV- belysning med en bestrålingsstyrke som er tilnærmet lik den fra en skipslyskaster på den samme avstanden. Følgende krav ble stilt til designen av testoppsettet, som består av en synsprøvetavle og UV- belysning: (1) Synsprøvetavlen skal kunne brukes på en testavstand lik 10 m. Testavstand 10 m ble valgt fordi det førte til en liten reduksjon av belysningsstyrken, samt større og mer håndterbare tall og trekanter. (2) Standardiserte symboler for måling av minste oppløsning. Landolt C ble valgt som testsymbol, da denne er en av to internasjonale standarder med relasjoner til avstandstester. Testpersonen identifiserer plasseringen på C-bokstavens åpning, som i overensstemmelse med standarden kan ligge i fire retninger, opp, ned, høyre og venstre. Da det er 25 % sjanse for å tippe riktig retning på åpningen, kan visus avleses når pasienten med sikkerhet har angitt plasseringen av åpningene i alle ringene av en bestemt størrelse. 2 (3) Presentasjon av symboler på en bakgrunn mest mulig lik et sjømerke i felten. Sjømerkene er formet som pyramider. Hvert symbol ble derfor presentert på en bakgrunn i form av en likesidet trekant med skalert riktig størrelse beregnet ut i fra sjømerkets basislengde. Trekantene ble laget i fluorescerende rød og grønn tape, et materiale som har samme karakteristikk som den fluorescerende fargen i de pågående forsøkene som sjøfartsverket har. 1 Hver farge tilsvarer en side på sjømerket, henholdsvis rødt babord og grønt styrbord side. (4) Testsymboler med forskjellig angulær størrelse som muliggjør en mest mulig eksakt måling av øyets minste oppløsning. Gjeldende synskrav for sjøkapteiner er visus 1.0, hvilket tilsvarer en riktig identifisering av et testsymbol med en angulær størrelse lik 5 bueminutter. Største og minste testsymbol laget med en angulær størrelse tilsvarende visus 0.52 til Et sjømerke i full skala ville ha den samme angulære størrelse på 200 til 500 meters avstand. Vi valgte en inndeling i 7 angulære trinn tilsvarende 50 m step fra 200 til 500 meter for å kunne gjøre forsøket relatert til avstandsbegreper. Størrelsen på trekantene og testsymbolene (Landolt C) ble beregnet trigonometrisk basert på et sjømerke i full skala (bilde 1): basisbredde 1500mm og høyde 1299 mm. (5) Bestrålingsstyrken brukt i testoppsettet skal være mest mulig lik den fra en skipslyskaster i felten. Testoppsettet ble designet for å kunne brukes med en 35W håndholdt UV-lampe plassert på mm 38 Trekant høyde Symbol høyde 1500 mm Figur 1: Venstre: Sjømerke med oppgitte mål. Tallhøyden er 550 mm og tallet plasseres 100 mm fra bunn. Høyre: Testmerke med innsatt Landoltring i samme angulære størrelse som sjømerket. Optikeren 05 / 04 17

18 TEST C Figur 2: Venstre: Synsprøvetavlen slik den vil se ut for testpersonen med en rød fluorescerende trekant i åpningen. Høyre: Skjematisk tegning av oppbygningen av synsprøvetavlen. Sirkelskiven kan dreies rundt og bare en trekant synes i åpningen om gangen. meters avstand fra synsprøvetavlen. Lyskilden ble valgt fordi lampen har en UVA-pære med bølgelengde og spektralfordeling tilsvarende en skipslyskaster. (6) Designen skal muliggjøre sammenligning av resultater med synbarhet under optimale forhold. Det ble i testoppsettet inkludert tilsvarende testsymboler på trekanter med hvit fluorescens for å muliggjøre testing med optimal luminanskontrast. Avstand (m) Trekant.h (mm) Symbol.h (mm) Visus tall ,98 11,00 1, ,87 12,22 1, ,48 13,75 1, ,12 15,71 0, ,30 18,33 0, ,96 22,00 0, ,95 27,50 0,53 Tabell : Beregninger av trekanthøyde, symbolhøyde og tilsvarende visus på avstand 500 Resultater En prototype av synsprøvetavlen ble laget med mål på testsymboler og trekanter som presentert i tabellen, utregnet fra originalstørrelsen på et sjømerke i felt (figur 1, venstre). Synsprøvetavlen (figur 2) består av 21 enkeltstående sirkelskiver, radius 13.5 cm klippet i svart 380g plakatkartong, og en 48 x 68 cm plakat i samme kvalitet. Av de 21 sirkelskivene er henholdsvis 7 med trekanter (figur 1, høyre) i tape med rød-, 7 i grønn- og 7 i hvit fluorescens, alle hvite i dagslys (Nippon Carbide Inc. Japan) (figur 3). I hver trekant plasseres en Landoltring med åpningen i fire ulike retninger, høyre, venstre, opp og ned. Monteringen av sirklene i tavlen tillater rotasjon rundt et sentrum. I arket er det utskjært et hull på 8x7cm, slik at testpersonen kun ser et av de fire merkene på sirkelen om gangen. Konstruksjonen gjør det mulig å enkelt skifte mellom forskjellige testsirkler. Trekanter og symboler ble presisjonsutskåret med datastyrt kniv hos et skilt- dekorfirma. Ved produksjonen ble beregnede størrelser avrundet til to desimaler. En endring i tallhøyden på 0.01mm tilsvarer en avstandsforandring < 0.01m på 50m. Den gjennomsnittlige bestrålingsstyrken fra UV-lyskilden brukt i testoppsettet var W/m2. Diskusjon Testoppsettet inkluderer en synsprøvetavle og en UVlyskilde for direkte belysning av tavlen. Designen av synsprøvetavlen gjør det mulig å presentere testmerker som har tilnærmelsesvis samme synsinntrykk som et sjømerke sett i UVA-belysning fra en skipslyskaster, enten fra babord (rød) eller styrbord (grønn) side, og på en avstand fra 200 til 500 meter i 50 meters trinn. Hvert testmerke har et sentralt plassert symbol som er Figur 3: Sirkelskiver, en i hver farge med Landolt C innsatt i ulike retninger i trekanter plassert i 0, 90, 180 og 270. For bestemmelse av synbarheten, må åpningen på alle fire Landoltringer på en sirkelskive angis i riktig retning. 18 Optikeren 05 /04

19

20 VARILUX ELLIPSE HVORFOR VELGE SMALE BRILLER OG BREDT SYNSFELT PÅ ALLE AVSTANDER? VARILUX ELLIPSE PROGRESSIVE BRILLEGLASS MITT NATURLIGE SYN I SMALE BRILLER

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

ØYET. - Verdens fineste instrument

ØYET. - Verdens fineste instrument ØYET - Verdens fineste instrument Ta jevnlig service på øynene dine Du har regelmessig service på bilen og går jevnlig til tannlegen. Men hvor ofte sjekker du kroppens fineste instrument? At du mister

Detaljer

Øyet og synsfunksjonen

Øyet og synsfunksjonen Syn den viktigste sansen? Øyet og synsfunksjonen KROSS 2014 Helle K. Falkenberg Optiker & førsteamanuensis Institutt for optometri og synsvitenskap Synet gir informasjon om verdenen vi lever i Synspersepsjon

Detaljer

Bruk av filterbriller har det noe for seg, og for hvem? Av Gaute Mohn Jenssen, optiker NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark

Bruk av filterbriller har det noe for seg, og for hvem? Av Gaute Mohn Jenssen, optiker NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Bruk av filterbriller har det noe for seg, og for hvem? Av Gaute Mohn Jenssen, optiker NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Litt historikk Blendingsproblematikk er ikke noe nytt fenomen Menneskene har i uminnelige

Detaljer

Seminar NDT nivå 3 personell.

Seminar NDT nivå 3 personell. Hva vil bli omtalt? Hva påvirker synet vårt? dosent/optiker Magne Helland Høgskolen i Buskerud Avdeling for optometri og synsvitenskap Kongsberg Introduksjon! Kort om synsfunksjonen! Synsskarphet (visus)!

Detaljer

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.6 2004 Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Er det noen som har sett brillene mine? For alle har vi vel opplevd det; det ene øyeblikket sitter

Detaljer

VARILUX FITTING GUIDE VELLYKKET TILPASNING AV VARILUX BRILLEGLASS

VARILUX FITTING GUIDE VELLYKKET TILPASNING AV VARILUX BRILLEGLASS VARILUX FITTING GUIDE VELLYKKET TILPASNING AV VARILUX BRILLEGLASS VELKOMMEN Det er med glede vi presentere denne håndboken som skisserer grunnleggende regler for vellykket tilpasning av progressive brilleglass.

Detaljer

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,

Detaljer

En orientering om folkesykdommen katarakt (grå stær)

En orientering om folkesykdommen katarakt (grå stær) Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om folkesykdommen katarakt (grå stær) Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Skarpt syn: Slik ser barna ut med friske øyne og klar øyelinse. Grå stær

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august 2009. om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*)

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august 2009. om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*) Nr. 18/512 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF 2015/EØS/18/53 av 25. august 2009 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*) under henvisning til traktaten om opprettelse av

Detaljer

Hjerneslag Definisjon (WHO):

Hjerneslag Definisjon (WHO): Hjerneslag Definisjon (WHO): Plutselig oppstått global eller fokal forstyrrelse i hjernens funksjoner Vaskulær årsak Vedvarer mer enn 24 timer eller fører til død Hjerneslag.no Norge: 16.000 pr år 3. hyppigste

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

En minnerik tur reisebrev fra Madagaskar

En minnerik tur reisebrev fra Madagaskar En minnerik tur reisebrev fra Madagaskar På nyåret ble Hans Bjørn Bakketeig spurt om å være veileder for optikerstudenter på Madagaskar. Optikerstudenter ved Høgskolen i Sørøst-Norge får nå tilbud om et

Detaljer

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4. Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 15-Apr-07 Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale

Detaljer

NOE Å TENKE PÅ FØR OG ETTER DIN ØYELASERBEHANDLING

NOE Å TENKE PÅ FØR OG ETTER DIN ØYELASERBEHANDLING NOE Å TENKE PÅ FØR OG ETTER DIN ØYELASERBEHANDLING 1 Jeg hadde et stort problem som toppidrettsutøver. Brillene dugget og linsene falt ut. Memira ble løsningen! Hedvig Bjelkevik, skøyteløper og kunstner,

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Synsfunksjonsutredning i lyslab hva innebærer det?

Synsfunksjonsutredning i lyslab hva innebærer det? Synsfunksjonsutredning i lyslab hva innebærer det? Optiker Tambartun Kompetansesenter Syns- og lyslaboratoriet en liten, men viktig del av Tambartun Etablert i 1995 Professor Arne Valberg, Institutt for

Detaljer

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys. Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går

Detaljer

Øyesykdommer- en hefteserie. Orientering om Glaukom (grønn stær) - en snikende fare. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon

Øyesykdommer- en hefteserie. Orientering om Glaukom (grønn stær) - en snikende fare. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Øyesykdommer- en hefteserie Orientering om Glaukom (grønn stær) - en snikende fare Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Normalt syn: Her er en trapp, sett med friske øyne. Øyesykdommen grønn

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KJØP AV DATABRILLER

RETNINGSLINJER FOR KJØP AV DATABRILLER Retningslinje for kjøp av databriller Emne: Hjelpemidler Personal Fagansvarlig: TRL Utarbeidet: 21.10.09 Reglement Godkjent av: AMU [17.04.12] PERSONAL RETNINGSLINJER FOR KJØP AV DATABRILLER 1 Retningslinje

Detaljer

Fra valp til førerhund

Fra valp til førerhund Fra valp til førerhund Førerhundskole siden 1971 Norges Blindeforbund etablerte i 1971 førerhundskole i Vestby (Østfold). Siden 1985 har skolen ligget på Bestum i Oslo. Her trener vi opp inntil 30 førerhunder

Detaljer

Hvem er vi? 06.06.2009. The wayweseethingsis affectedby whatweknow or whatwebelive. (Berger 1972) Hva er det vi som synspedagoger ser? Hvorfor?

Hvem er vi? 06.06.2009. The wayweseethingsis affectedby whatweknow or whatwebelive. (Berger 1972) Hva er det vi som synspedagoger ser? Hvorfor? Førsteamanuensis, dr. scient Gunvor B. Wilhelmsen Høgskolen i Bergen, Norge Hvem er vi? 1 Pedagoger med en aktuell kompetanse innen opplæring og (re)habilitering av mennesker med synsvansker. 2 Kvalifisert

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4173 22.4.2002

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4173 22.4.2002 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4173 22.4.2002 HUND Spm. om medfødt lidelse og om sykdom viste symptomer innen 20 dager etter tegning. Sikrede kjøpte valpen Lotta f. 25.6.99 og overtok den 20.8.99.

Detaljer

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener.

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener. retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener. 2 For mange mennesker er For mange mennesker er synet den viktigste sansen, synet den viktigste sansen,

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

bruksanvisninger Introduksjon For produktet DuoFertility Fertilitetsmonitor

bruksanvisninger Introduksjon For produktet DuoFertility Fertilitetsmonitor bruksanvisninger For produktet DuoFertility Fertilitetsmonitor Les instruksjonen nøye før bruk. Hvis du har spørsmål, kan du sende mail til post@fertil.no. Introduksjon Den basale kroppstemperaturen (BBT)

Detaljer

Fuglenebb. --------------------------------------------------------------------------------

Fuglenebb. -------------------------------------------------------------------------------- Fuglenebb. -------------------------------------------------------------------------------- For sikkerhets skyld, bør disse fresestålene BARE brukes I fresebord aldri på frihånd. For å lage stolper og

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF. av 25. august 2009. om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*)

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF. av 25. august 2009. om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*) 26.3.2015 Nr. 18/507 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF 2015/EØS/18/52 av 25. august 2009 om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*) 7) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med under

Detaljer

En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn

En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Øyesykdommer en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Aldersrelatert Macula Degenerasjon (forkortet AMD) er betegnelsen på en

Detaljer

PROSEDYRE FOR ANSKAFFELSE AV DATABRILLER I VADSØ KOMMUNE

PROSEDYRE FOR ANSKAFFELSE AV DATABRILLER I VADSØ KOMMUNE PROSEDYRE FOR ANSKAFFELSE AV DATABRILLER I VADSØ KOMMUNE Vadsø kommune PROSEDYRE FOR ANSKAFFELSE AV DATABRILLER I VADSØ KOMMUNE 1. FORMÅL Formålet er å forebygge syns- og helseplager som følge av arbeid

Detaljer

Hvorfor speiler objekter seg i vann?

Hvorfor speiler objekter seg i vann? Hvorfor speiler objekter seg i vann? Laget av klasse 7c Løkeberg Skole 2015 1 Forord Vi er klasse 7c på Løkeberg skole. Vi har fått hjelp av fire studenter fra høyskolen i Oslo, som har hatt praksisuker

Detaljer

Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn

Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn Lystekniske begreper Av Jonny Nersveen, dr.ing Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik / Norges blindeforbund Innhold Hva er lys?

Detaljer

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

Synspedagogtjenesten på ytre Nordmøre

Synspedagogtjenesten på ytre Nordmøre Synspedagogtjenesten på ytre Nordmøre Helsehuset, Fosnagata 13 6509 Kristiansund Tlf 71 57 52 55, sentralbord. Runar Alstad Fungerende synspedagog/optiker. Kan synet være årsak til mine problemer? Plageskjema

Detaljer

Øyesykdommer en hefteserie. En orientering om folkesykdommen Katarakt (grå stær)

Øyesykdommer en hefteserie. En orientering om folkesykdommen Katarakt (grå stær) Øyesykdommer en hefteserie En orientering om folkesykdommen Katarakt (grå stær) Sykdomsutvikling og årsaker Skarpt syn: Slik ser barna ut med friske øyne og klar øyelinse. Grå stær har ingenting med fugler

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Synsforstyrrelser hos slagrammede. Kongsberg 25. september 2013 Synspedagog Arne Tømta, Hurdal syn- og mestringssenter

Synsforstyrrelser hos slagrammede. Kongsberg 25. september 2013 Synspedagog Arne Tømta, Hurdal syn- og mestringssenter Synsforstyrrelser hos slagrammede Kongsberg 25. september 2013 Synspedagog Arne Tømta, Hurdal syn- og mestringssenter Oppmerksomheten om synsproblemer ved hjerneslag er i ferd med å endres Tidligere: Øyelegens

Detaljer

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress.

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress. . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Forfattere: Carsten Mannes og Jørgen Åsbu Jacobsen, Skeisvang vgs Ingress Vi valgte å forske på forskjellene i blodsukkerkonsentrasjonen

Detaljer

Elektronikk med vitensenteret

Elektronikk med vitensenteret Nordnorsk Vitensenter Elektronikk med vitensenteret Lag en løgndetektor Loddevarianten Heðinn Gunhildrud Bygg en løgndetektor Huden i hendene våre svetter mikroskopiske svettedråper når kroppen vår stresser

Detaljer

Optikeren. Nyinnstiftet pris til 3 / 04. Utstilling, kurs og mye mer på landsmøtet i Tromsø. Svein Hommerstad og Stein Bruun

Optikeren. Nyinnstiftet pris til 3 / 04. Utstilling, kurs og mye mer på landsmøtet i Tromsø. Svein Hommerstad og Stein Bruun 3 / 04 Optikeren TIDSSKRIFT FOR NORSK OPTOMETRI Utstilling, kurs og mye mer på landsmøtet i Tromsø Nyinnstiftet pris til Svein Hommerstad og Stein Bruun Optikeren 03 / 04 1 La kundene dine velge komfort

Detaljer

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein. Knestående. Grunnleggende. Knestående kan være teknisk vanskelig, dette fordi kroppsbygningen på den enkelte skytter har større påvirkning en på liggende og stående. Etter som det er så store forskjeller

Detaljer

Vannsåle med meget god komfort. Multippel sklerose og balanse

Vannsåle med meget god komfort. Multippel sklerose og balanse Vannsåle med meget god komfort Det sensoriske vannfylte og balanseøkende sålesystemet for personer med MS som avlaster, reduserer og fjerner smerter ved trykkavlastning og bevegelse. Multippel sklerose

Detaljer

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 - Utvidelse av billeddiagnostiske løsninger Vi er to radiografer i Alta, som innehar stor kunnskap om hvordan dagens situasjon er her i Alta,

Detaljer

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 9.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné

Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné OSA-vurderingsveiledning: Vurder om du er i faresonen a Vanlige tegn og symptomer b Hva er obstruktiv søvnapné

Detaljer

Hirtshals prøvetank rapport

Hirtshals prøvetank rapport Hirtshals prøvetank rapport 1. Innledning Vi gjennomført en rekke tester på en nedskalert versjon av en dobbel belg "Egersund 72m Hex-mesh" pelagisk trål. Testene ble utført mellom 11. og 13. august 21

Detaljer

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

SVALENE. Norsk forening for u-landsarbeid

SVALENE. Norsk forening for u-landsarbeid SVALENE Norsk forening for u-landsarbeid Bergen Juni 2013 Kjære medarbeidere: Først i dette nummeret av Svalenytt ønsker vi å sende noen tanker til Emily Holm, som døde i Bergen i begynnelsen av april.

Detaljer

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Disposisjon Begreper Omfang og tall Medisinske og politiske aspekter ved privat helsetjeneste

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Rapport fra tilsyn med avtalespesialister 2013 Spesialist i øyesykdommer Kirsti Grødum Virksomhetens adresse: Kirkebakken. 13, 3921 Porsgrunn Tidsrom for tilsynet: 16.10.12 31.01.13

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014 MUPS Hodepine Gutt f. 1990 HODEPINE 8/1-08 mor i telefon med fastlegen: Pasienten sliter med hodepine og nakkeproblemer og mor ønsker henvisning til nevrolog. Mor forteller at pasienten har sluttet på

Detaljer

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det. Elevhefte. Vitensenteret. Nils Kr. Rossing. Revisjon 4.3. Trondheim

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det. Elevhefte. Vitensenteret. Nils Kr. Rossing. Revisjon 4.3. Trondheim Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det Elevhefte Revisjon 4.3 Vitensenteret Trondheim Nils Kr. Rossing 8 8 Utstillingen Elevark Gå gjennom utstillingen og les oppgavene ved hver modell.

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Veksthormonmangel Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn som nylig har fått

Detaljer

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Ultralyd hals Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Anatomi Størrelse: Normalt ca. 4x2x2 cm hos voksne > 2 cm ap-diameter sannsynlig forstørret >2,5 cm sikkert forstørret

Detaljer

Innledning. Persona. For å ta for oss noen målgrupper kan vi tenke oss:

Innledning. Persona. For å ta for oss noen målgrupper kan vi tenke oss: Øving D1 i MMI Innledning Til oppgaven har jeg valgt å vurdere nettsidene www.netcom.no og www.telenor.no. Disse to telegigantene har en stor kundegruppe og gir da en større varians av målgruppen. Til

Detaljer

Ferno Norden as Postboks 105, N-3191 Horten, Norway Tel. Int.: +47 33 03 45 00 Fax. Int.: + 47 33 03 45 10

Ferno Norden as Postboks 105, N-3191 Horten, Norway Tel. Int.: +47 33 03 45 00 Fax. Int.: + 47 33 03 45 10 Modell F4181 Løftestropp for F-071 Best.nr.: F4181 Ferno Norden as Postboks 105, N-3191 Horten, Norway Tel. Int.: +47 33 03 45 00 Fax. Int.: + 47 33 03 45 10 E-mail: fno@fernonorden.com Org. nr. 924 45

Detaljer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om diabetes retinopati Diabetes og syn Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Normalt syn: Vakre høstfarger, sett med friske øyne. Frisk netthinne:

Detaljer

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING NO9200017 MSN M03-2130 RÅD 1981 :1 NEI-NO--197 STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING PUBLIKASJONSSERIEN SIS RÅD Publikasjonsserien SIS RÅD fra Statens institutt for strålehygiene

Detaljer

Farger Introduksjon Processing PDF

Farger Introduksjon Processing PDF Farger Introduksjon Processing PDF Introduksjon På skolen lærer man om farger og hvordan man kan blande dem for å få andre farger. Slik er det med farger i datamaskinen også; vi blander primærfarger og

Detaljer

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

FITS Tilgjengelighets- og kapasitetsstyring

FITS Tilgjengelighets- og kapasitetsstyring FITS Tilgjengelighets- og kapasitetsstyring Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS tilgjengelighets- og kapasitetsstyring Innhold TKS 1 Introduksjon... 1 TKS 2 Oversikt...

Detaljer

Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2012 15. mars 2013

Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2012 15. mars 2013 Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2012 15. mars 2013 1. Nøkkeltall DNF tar inn 42 studenter hvert andre år, fordelt med 6 studenter på 7 linjer. Siden starten i 1997 har alle studenter

Detaljer

Avdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital

Avdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital Avdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital Grå stær fører til at synet blir dårligere fordi linsen er uklar. Ved operasjonen byttes den uklare linsen med en ny kunstig linse. Risikoen ved inngrepet er

Detaljer

OVERFLATE FRA A TIL Å

OVERFLATE FRA A TIL Å OVERFLATE FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overflate... 2 2 Grunnleggende om overflate.. 2 3 Overflate til:.. 3 3 3a Kube. 3 3b Rett Prisme... 5 3c

Detaljer

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger. Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innhold Suicidalvurdering på legevakt s. 2 Personlighetsforstyrrelser, -Screeningverktøy

Detaljer

INFORMASJONSSKRIV. Kunnskapstest diagnostiske medikamenter for optikere med annen særskilt kompetanse

INFORMASJONSSKRIV. Kunnskapstest diagnostiske medikamenter for optikere med annen særskilt kompetanse INFORMASJONSSKRIV Kunnskapstest diagnostiske medikamenter for optikere med annen særskilt kompetanse Kunnskapstest for optikere vurdert av Norges Optikerforbunds Spesialistgodkjenningskomité til å inneha

Detaljer

RETNINGSLINJER I KLINISK OPTOMETRI

RETNINGSLINJER I KLINISK OPTOMETRI RETNINGSLINJER I KLINISK OPTOMETRI UTARBEIDET AV NORGES OPTIKERFORBUND, 05-10 FORORD Retningslinjer i klinisk praksis innen optometri gir optikere et verktøy for sikker og forsvarlig virksomhet. En ryddig

Detaljer

NO 2/2016 GYLDIG FRA 15.04.2016 30.06.2016 NÅR TING MÅ GJØRES RASKT.

NO 2/2016 GYLDIG FRA 15.04.2016 30.06.2016 NÅR TING MÅ GJØRES RASKT. NO 2/2016 GYLDIG FRA 15.04.2016 30.06.2016 NÅR TING MÅ GJØRES RASKT. HVOR MYE TID HAR DU? Siegmund tilbyr deg de riktige produktene for å raskt spenne opp dine konstruksjon. Fra hurtigspenn tvinger til

Detaljer

Pytagoras, Pizza og PC

Pytagoras, Pizza og PC Øistein Gjøvik Pytagoras, Pizza og PC Skal vi bestille en stor eller to små? Eller kanskje en medium og en liten? Magnus har helt klart tenkt seg å få mest for pengene. Kan du regne ut hvor stor forskjellen

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

SCANNING OG REPARASJON AV GAMLE BILDER Jessheim bibliotek 21. august 2007. Minikurs. Adobe Photoshop Elements. v/ Randi Lersveen - Krem reklame

SCANNING OG REPARASJON AV GAMLE BILDER Jessheim bibliotek 21. august 2007. Minikurs. Adobe Photoshop Elements. v/ Randi Lersveen - Krem reklame 1 Minikurs v/ Randi Lersveen - Krem reklame Adobe Photoshop Elements Viktige begrep for digitale bilder 2 FARGER (mode) Bitmap: Grayscale: RGB-color: CMYK: Bildet inneholder kun sorte og hvite punkter

Detaljer

Mars Robotene (5. 7. trinn)

Mars Robotene (5. 7. trinn) Mars Robotene (5. 7. trinn) Lærerveiledning Informasjon om skoleprogrammet Gjennom dette skoleprogrammet skal elevene oppleve og trene seg på et teknologi og design prosjekt, samt få erfaring med datainnsamling.

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

SIGMA H as Bergmekanikk

SIGMA H as Bergmekanikk H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H SIGMA H as Bergmekanikk RAPPORT vedrørende Analyse av mulig påvirkning fra ny parabolantenne ved EISCAT på gruvedriften i Store Norske Spitsbergen Grubekompanis

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Etter et synstap. Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år

Etter et synstap. Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år Etter et synstap Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år 1 Redaktør: Gerd Vidje Redaksjon: Synøve Berg og Reidun Leirvåg, Huseby kompetansesenter Design: Aase

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

2015-1. elektriske peiser trygg peiskos uten pipe

2015-1. elektriske peiser trygg peiskos uten pipe 2015-1 elektriske peiser trygg peiskos uten pipe varmt velkommen Aldri før har det vært enklere å få peiskos. Med siste generasjon elektrisk peis skapes den unike stemningen av levende flammer. Elektriske

Detaljer