PROSJEKT STAVANGERGRUPPA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROSJEKT STAVANGERGRUPPA"

Transkript

1 PROSJEKT STAVANGERGRUPPA v/ Linda Nilsen Ask, Kathrine Berg og Grete Opsal Diakonhjemmets Høgskole Rogaland 2006 Hvordan planlegge utearealet i den kommende idrettsbarnehagen og området rundt gamle Stavanger stadion med fokus på lek og bevegelse med universell utforming og lokal forankring?

2 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... 3 FORORD INNLEDNING Presentasjon av oss Presentasjon av praksis prosjekt Presentasjon av praksisplassen Stavanger kommune Metodevalg Avgrensing og problemstilling: Forklaring av begrep Idrettsbarnehage Lek Universell utforming TEORI Ergoterapeutisk intervensjon Helsebegrepet i ergoterapi Ergoterapi og aktivitet Barns lek Sanseintergrasjon Sansestimulering Funksjonshemming og GAP-modellen Virksomhetsteorien Flow teorien Den kanadiske ergoterapimodellen DRØFTING Drøfting og forslag til ulike aktiviteter for lek og bevegelse Forslag til lokal forankring Aktivitet og lek Hvorfor er det så viktig at barn leker? Idrettsbarnehage KONKLUSJON Litteraturliste Prosjekt Stavanger-gruppen

3 Sammendrag I denne oppgaven har vi definert og fått en faglig forståelse for hva en idrettsbarnehage kan være i kapitel en og tre. Konseptet til idrettsbarnehager i Danmark blir presentert og drøftet i forhold til vårt prosjekt i samme kapitel. Vi har utarbeidet forslag til ideer som kan tas i bruk ved den kommende idrettsbarnhagen og området ved og rundt gamle Stavanger stadion, med tilgjengelighet for alle. Disse ideene er presentert i kapitel tre. Dette blir drøftet i forhold til vår teoretiske forankring. Universell utforming og samfunnsmessig likestilling er viktige prinsipper for regjeringen. I arbeidet med dette prosjekt om universell utforming, har vi sett at det er et stort gap mellom regjeringens prinsipper og det samfunn vi lever i. Vi synes derfor det er viktig å sette søkelyset på dette, da det handler om likeverd og respekt for mennesket. Forord Diakonhjemmets Høgskole Rogaland har gitt oss en flott anledning til å bli kjent med begrepet universell utforming gjennom vår prosjekt praksis. Vi vil takke våre samarbeidspartnere; kontaktlærer ved skolen Elin Hetland Mong, og vår veileder i Stavanger kommune overarkitekt Paal Kloster. Videre vil vi takke alle dem som har bidratt med sine innspill, ideer og kunnskap som har vært til stor inspirasjon og lærings verdi for oss i dette prosjektet. Sist, men ikke minst, vil vi takke Miljøverndepartementet for økonomisk støtte til studietur til Danmark. Prosjekt Stavanger-gruppen

4 1 Innledning Et bevegelseshemmet barn sitter i sin rullestol og ser de andre barna som leker i lekehytten. Hun er lei seg fordi hun ikke kan ta del i leken. Rullestolen er for stor for hytten. Forstår du denne følelsen av å bli utestengt? Barnehagen blir tilrettelagt med universell utforming. Nå kan barnet med entusiasme og stor glede leke sammen med de andre barna. 1.1 Presentasjon av oss Vi er tre andre års ergoterapeut studenter fra Diakonhjemmets Høgskole Rogaland som skal jobbe sammen i et pilotprosjekt med universell utforming. Alder på prosjekt deltagerne er 30, 33 og 41 år. En av prosjekt medlemmene har flerkulturell bakgrunn, en er rullestolbruker og en er gift og har tre barn. Alle har tidligere yrkes erfaring, og har valgt å studere videre. Alle tre har tilknytning til Stavanger. 1.2 Presentasjon av praksis prosjekt Vi har blitt tildelt vår prosjektpraksis i Stavanger kommunes avdeling for Kultur og byutvikling. Vår kontaktlærer fra skolen er Elin Hetland Mong, og vår veileder i Stavanger kommune er Paal Kloster. Med støtte fra Husbanken har Stavanger kommune utarbeidet og vedtatt et kvalitetsprogram for bygging av boliger og utforming av området ved gamle Stavanger stadion. Husbanken ønsker at programmet blant annet skal fokusere på tilgjengelighet for alle. Prinsippet om universell utforming skal gjelde for hele stadion området innendørs og utendørs. I dette området skal det også bygges en idrettsbarnehage. Vi har fått i oppgave av vår veileder å definere en idrettsbarnehage og å finne ideer til utforming av uteområdet i denne idrettsbarnehagen, og området ved og rundt gamle Stavanger stadion (se kartet på neste side). Vi skal også foreslå hvordan dette området kan brukes av barna i barnehagen, elever ved skolen i nærområdet, friidrettsklubber, til turgåere og som kulturattraksjon for Stavanger. Praksisperioden har en varighet fra 4. januar til 31. mars 2006 (Stavanger kommune 2005). Prosjekt Stavanger-gruppen

5 Prosjekt Stavanger-gruppen

6 1.3 Presentasjon av praksisplassen Stavanger kommune Stavanger er Norges tredje størst by region. Stavanger har innbyggere og et oppland på rundt innbyggere. Stavanger kommune og byen Stavanger ligger i sentrum av et større felles bo og arbeidsområde som omtales som Stavanger-regionen eller Nord-Jæren. Vi tilhører avdelingen Kultur og byutvikling i Stavanger kommune i praksisperioden. Direktøren for Kultur og byutvikling betjener to kommunalstyrer: Kommunalstyret for kultur og Kommunalstyret for byutvikling. Kultur og byutvikling består av følgende enheter: Kultur, byantikvar, kommuneplan, transportplan, byplan, byggesak og oppmåling Byplanavdelingen tilrettelegger for vern og utbygging i kommunen i samsvar med lokale og sentrale mål og vedtak. Byplanavdelingen er også faginstans for arkitektonisk og miljømessig utvikling, samt samordning av byens infra- og bebyggelsesstruktur. Reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og gatebruksplaner blir utarbeidet og saksbehandlet for å utvikle og/eller sikre områder og bebyggelse. Byplanavdelingen ivaretar kommunens lovpålagte oppgaver i henhold til plan- og bygningsloven for plan- og dele saker. I tillegg blir sammenfattende plantyper som kommune delplaner for viktige områder/soner, diverse temaplaner, samt prosjektutredninger for viktige utbyggingsområder utarbeidet (Stavanger kommune 2006). 1.4 Metodevalg I startfasen laget vi et tankekart for å få en oversikt over oppgaven. For å løse oppgaven har vi valgt deler av Ness s arbeidsprosessmodell (Ness 1999). Oppgaven er utformet med bakgrunn i Olav Dallands Metode og oppgave skriving for studenter (2002). Flere ergoterapeutiske teorier er brukt som teoretisk forankring. I oppgaven har vi valgt å sette fokus på den Kanadiske ergoterapimodellen og Virksomhetsteorien. Vi har deltatt på diverse konferanser og møter om universell utforming. Videre har vi foretatt intervjuer med nøkkelpersoner, besøkt aktuelle barnehager og skoler både i Norge og Danmark. Vi har innhentet kunnskaper fra aktuell litteratur, undervisning, veiledning og internett søk. Prosjekt Stavanger-gruppen

7 1.5 Avgrensing og problemstilling: Universell utforming er et stort tema, vi har derfor valgt å avgrense oppgaven med følgende problemstilling: Hvordan planlegge utearealet i den kommende idrettsbarnehagen og området rundt gamle Stavanger stadion med fokus på lek og bevegelse med universell utforming og lokal forankring? 1.6 Forklaring av begrep Idrettsbarnehage: En idrætsbørnehave er en børnehave, hvor idræt, leg og bevægelse er en integreret del af den pædagogiske praksis (Bundgaard mfl 2002) Lek; er barn sitt arbeid for å finne ut av egen hverdag. Med dette får de også innsikt i og forståelse for sin egen rolle (Steine 1996) Universell utforming; betyr at produkter, tjenester, bygg og uteområder planlegges og utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem i så stor utstrekning som mulig. Dette uten behov for tilpasning eller spesiell utforming (Skaland 2006). Prosjekt Stavanger-gruppen

8 2 Teori 2.1 Ergoterapeutisk intervensjon Ergoterapi relatert til folkehelse innebærer helsefremmende og forebyggende arbeid relatert til deltagelse og miljø/omgivelser (Ness 2003:46). Målet med ergoterapi innen folkehelse, skriver Ness, er å opprettholde, å bedre og å fremme helsen generelt i befolkningen. Dette kan gjøres ved å styrke verdier som gir den enkelte eller hele grupper av befolkningen deltagelse, solidaritet, mestring og kontroll over sitt eget liv og sin egen livssituasjon, og videreutvikling av et inkluderende lokalsamfunn (ibid). Han skriver også at ergoterapeuters ferdigheter i kartlegging av aktivitet og miljø, inkludert ergonomiske forhold og råd om universell utforming er viktige bidrag innen folkehelse (Ness 2003). Utvikling og utforming av lokalsamfunn der alle inkluderes og der det er bruk for alle står sentralt, skriver Ness. Et inkluderende samfunn innebærer styrking av menneskers evne til å ta ansvar, delta, utvikle mestring og vise solidaritet og positive ressurser. Ergoterapeuter kan bidra med å belyse sammenheng mellom helse og aktivitet (ibid). 2.2 Helsebegrepet i ergoterapi NETF (Norges ergoterapeutforbund) støtter seg til et syn på helse som er basert på personers egen deltagelse og som inkluderer utvikling i positiv retning. Helsesynet i ergoterapi knyttes til personers evner og muligheter til å utføre ønskede aktiviteter i sine omgivelser også til tross for sykdom og skader (Ness 2003:19). En kan ut fra dette si at personers helse knyttes til: samhandling med omgivelsene og til evne til tilpasning, deltagelse og påvirkning i samfunnslivet. evne til mestring og problemløsning og til å takle vanskeligheter og å ta ansvar for eget liv. kapasitet, ressurser og talenter opplevelse av meningsfullhet og velvære konsekvenser av sykdom og skader for dagliglivets gjøremål Prosjekt Stavanger-gruppen

9 2.3 Ergoterapi og aktivitet Mennesket er aktivt, utforskende og i samhandling med andre mennesker og omgivelsene rundt seg helt fra starten av livet (Ness 1997). Det er gjennom daglige aktiviteter, forventninger og krav fra sosiale og kulturelle omgivelser at mennesket skapes til et samfunnsmessig individ. Mennesker som har funksjonsvansker eller sykdommer er, eller ønsker også å være delaktige i de daglige gjøremål (Borg mfl 2003). Å gjøre er å være er en forenklet måte beskrive menneskets aktivitetsnatur, skriver Ness (Ness 1997:6). Sykdom, skader og funksjonsvansker kan forhindre daglig aktivitet. Passivitet forringer kroppens funksjoner og dermed helse. Det gjør også stress og overbelastning. Ettersom det er en sammenheng mellom aktivitet og helse, er aktivitet en mulighet til å gi en meningsfull hverdag og å fremme helse, skriver Ness videre. Det er derfor ergoterapeuter anvender aktivitet direkte i behandling, eller indirekte ved å tilrettelegge omgivelsene og tekniske hjelpemidler for aktivitet (Ness 1997). 2.4 Barns lek Steine mener at lek er barn sitt arbeid for å finne ut av egen hverdag. Med dette får de også innsikt i og forståelse for sin egen rolle (Steine 1996). Videre skriver hun at det er gjennom lek barna utvikler egen identitet og får bekreftelse på seg selv. Leken må være frivillig og det er en indre motivasjon som driver den frem. Leken er som regel spontan, og er å gå ut av her og nå, og gå inn i en annen verden. Bundy mener at det er gjennom lek at barn utvikler psykososiale, kognitive, perseptuelle og sansemotoriske ferdigheter (Andersen mfl 2005). Barn har en indre drivkraft for lek som gir organiserte sansefornemmelser. Dette kan sees gjennom barnas lek og fører til videre sanseutvikling (Kielhofner 2002). 2.5 Sanseintergrasjon Å organisere de sanseinntrykk som blir benyttet i en bestemt sammenheng kalles sanseintegrasjon. Hele tiden sender alle sansene våre en mer eller mindre sterk informasjonsstrøm mot hjernen. Her vil retikulærsystemet (en nettformet cellegruppe som ligger oppe i den forlengede marg i hjernen) Prosjekt Stavanger-gruppen

10 hjelpe til å sile ut eller forsterke den delen som i øyeblikket er mest viktig. Sanseintegrasjon foregår vanligvis helt automatisk (Moen og Sivertsen 1999). Sanseintergrasjonsteori brukes av blant annet ergoterapeuter for å forstå barns atferd. Først når vi har en forståelse av atferds utvikling kan vi vite hva som motiverer barn til aktivitet. Med denne kunnskapen er det mulig å planlegge slik at aktiviteter og lek kan gi ønskede resultater og barnet opplever mening, mestring og kontroll av egen situasjon og kropp. «En god sanseintegrasjon gør os i stand til at reagere målrettet og hensiksmæssigt på rette tid og sted på de sanseinntrykk vi modtager (Andersen 2005:45)». 2.6 Sansestimulering Stimulering er nødvendig for fysisk og psykisk helse og kan økes gjennom de dagligdagse aktiviteter. Gjenstander som utsmykkinger, stoffer, planter blomster eller dyr kan brukes til dette. Blant annet ved å sikre at barna får maksimal verdi av opplevelsen ved å oppmuntre til å utforske omgivelsene (Creek 2001). 2.7 Funksjonshemming og GAP-modellen Med nedsatt funksjonsevne menes tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner (St.meld.nr.40 s. 8) Eksempler på dette kan være nedsatt syns eller hørselfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon, ulike funksjonsnedsettelser på grunn av allergi, hjerte- lungesykdommer, eller nedsatt bevegelsesevne. Om en person har nedsatt funksjonsevne, er det ingen selvfølge at han blir funksjonshemmet. En funksjonsnedsettelse behøver ikke å resultere i begrensninger når det gjelder samfunnsmessig deltakelse. Definisjonen av funksjonshemming tar utgangspunkt i forholdet mellom individets funksjonsevne og de krav som både sosiale og fysiske omgivelser stiller til den enkelte i ulike faser av livet. Det er først når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon at det oppstår en funksjonshemming. En stor del av befolkningen har nedsatt funksjonsevne, og risikoen for å få dette er økende med alderen (ibid). Opplevelsen av å være funksjonshemmet henger sammen med når den oppstår i livet og hvor stort omfang funksjonsnedsettelsen har. En medfødt funksjonsnedsettelse fører til samme praktiske Prosjekt Stavanger-gruppen

11 vansker som en vil ha i voksen alder, men egenopplevelsen og mestringen av funksjonsnedsettelsen vil være forskjellig. Regjeringen vil redusere gapet mellom samfunnets krav og individets forutsetninger. Se fig 1.1 som viser sammenhengen mellom begrepene funksjonshemming og nedsatt funksjonsevne (ibid). Denne Stortingsmeldingen er forankret i den Norske offentlige utredningen (NOU) Fra bruker til borger (NOU.22, 2001). Norges Handikapforbund (NHF) sin definisjon på funksjonshemming er: Funksjonshemmet er ikke noe vi er, men noe vi blir på grunn av samfunnets manglende respekt for mangfold (NHF 2003). NHF jobber mot at Stortinget skal vedta en antidiskrimineringslov som bygger på FN s standard regler for like muligheter med funksjonshemming (NHF 2003). Verdens Helseorganisasjon (WHO) har laget et internasjonalt klassifikasjonssystem over funksjonsevne (International Classification of Functioning, Disability, and Health, ICF). ICF er i overensstemmelse med det ergoterapeutiske syn på aktivitet og aktivitetsproblemer. Klassifikasjonen er et redskap som kommuniserer på tvers av fag grupper, den brukes internasjonalt og av alle fag grupper innen helsesektoren (Andersen mfl 2005). Vi ser viktigheten av at universell utforming blir lagt til grunn i barnehager slik at barn med funksjonshemninger blir integrert fra starten av livet. På denne måten får de muligheter til å utvikle seg på lik linje med andre barn. 2.8 Virksomhetsteorien Virksomhetsteori ser menneskets psykiske utvikling som en dialektisk prosess mellom mennesket og samfunnet, hvor menneskets egen aktivitet-virksomhet- er en avgjørende faktor for utviklingen. Det er en teori som gir beskrivelse av virksomhetens struktur og utvikling og dens betydning for Prosjekt Stavanger-gruppen

12 utvikling av bevissthet, motiver og personlighet. Den gir forståelse for personens aktivitetsproblemer og konsekvenser av disse, og den har noen begreper som kan belyse og analysere den ergoterapeutiske behandling (Fortmeier og Tanning 1996). 2.9 Flow teorien Flow oppleves når handlingsmulighetene er i balanse med menneskets ferdigheter. Balansen avhenger av individets subjektive opplevelse av utfordringene og de egne ferdighetene (Ryssdal, 2003:51) Den kanadiske ergoterapimodellen Den kanadiske modellen er et resultat ev et nasjonalt ergoterapeutisk samarbeid i Canada. Fokuset i modellen er at aktivitetsutøvelse bygger på et dynamisk samspill mellom mennesket, aktivitet og omgivelser. Mennesket, omgivelsene og aktivitet er uatskillelige, og de ulike aspektene i modellen påvirker hverandre og derfor vil forandring i en av modellens aspekter påvirke de andre områdene i modellen. Klienten er i sentrum, og det åndelige i mennesket ligger som en kjerne i all samhandling mellom menneske, omgivelser og aktivitet (Townsend mfl 1997). Modellen fokuserer på klientens egen oppfattelse av de daglige aktiviteter og dens betydning, den faktiske utførelsen, og klientens tilfredshet med aktivitetsutførelsen. Klientens spirit er viktig å få fatt i. Kanadisk modell av aktivitetsutøvelse Omgivelsene: Fysiske Institusjonelle Kulturelle Sosiale Mennesket: Affektiv Kognitive Fysiske Det åndelige Aktiviteten: Egenomsorg Arbeide Fritid Prosjekt Stavanger-gruppen

13 Omgivelsene i den kanadiske modellen omfatter den konteksten og situasjonen en befinner seg i, og hvordan dette videre påvirker personen. Modellen deler omgivelsene inn i ulike aspekter; de fysiske, de sosiale, de kulturelle, og de institusjonelle. De fysiske elementene i modellen omhandler blant annet natur- og menneskeskapte omgivelser. Med dette menes veier, parker, bygninger, transportmiddel og andre materielle forhold. De sosiale omgivelsene handler om de mønstre en finner i det organiserte samfunnet. Mønster som synliggjør de interesser, overbevisning, holdninger, prioriteringer, og verdier som eksisterer i det samfunnet en lever i. De kulturelle omgivelsene henviser til at mennesker har en kulturell bakgrunn, som påvirker oss. For eksempel kan politisk styre, religion, etikk og verdisystemer variere fra gruppe til gruppe. De institusjonelle omgivelsene omfatter blant annet politisk praksis i forhold til økonomiske prioriteringer, organisering, planlegging og beslutninger. Herunder kommer også lover, rettigheter, finansieringsordninger, forskrifter og tjenester som regulerer det som samfunnet kan tilby. Omgivelsene kan være med å både legge til rette for aktivitetsutførelse, eller være til stort hinder for aktivitetsutførelse (Townsend 1997). Prosjekt Stavanger-gruppen

14 3 Drøfting 3.1 Drøfting og forslag til ulike aktiviteter for lek og bevegelse. For å få ideer og inspirasjon til å lage forslag for prosjektet har vi foretatt intervjuer og befaringer av skoler, barnehager og parker lokalt og i Danmark. Med forankring i ergoterapeutisk teori og innhentet kunnskap, har vi utarbeidet forslag som kan oppmuntre til lek og aktivitet. Bildet er fra Geelsgårdskolen, Danmark. Landskapsarkitekt Helle Nebelong. Traktordisse med bunn, som gjør den stabil og avlastende for bena. Flere barn kan sitte sammen, dette kan øke gleden og den sosiale interaksjonen i leken. Gjenbruksverdi i form av et gammelt traktordekk. Bildet er fra Snoezelhuset i Maribo, Danmark. Disse med tak, rampe og fester for rullestolbrukere. Trygg disse, som avlaster hjelpere for tunge løft. Flere brukere kan sitte sammen, dette kan øke gleden og den sosiale interaksjonen i leken. Dissen er enkel å bruke. Prosjekt Stavanger-gruppen

15 Bildene er fra lekeplassen Østen for solen og vesten for månen og Geelsgårdskolen, Danmark. Landskapsarkitekt Helle Nebelong. Netting disse og disser med spesial seter og krysspunkt sele. I aktivitet med disser vil den vestibulære sansen (likevekt og balanse) stimuleres. I følge Hanne Holmer vil en fram og tilbake dissing gi en beroligende effekt mens en side til side dissing vil øke den vestibulære stimuleringen. Å disse vil også fremme den motoriske utvikling. Barn liker veldig godt å disse enten de er funksjons friske eller funksjonshemmet. Vi har derfor lagt frem flere alternativer til disser slik at alle blir inkludert. Disser med seler må brukes med hjelper av sikkerhetsmessige årsaker, derfor bør de installeres på barnehagens uteområde. Bilde er hentet fra Eskeland barnehage, Stavanger. Installasjonen er utformet av Ketil Dybvig Sandkasser i ulike nivåer. Rullestolbrukere kan kjøre under og leke på samme nivå som de andre barna. Avlaster hjelperen for tunge løft. Alle blir integrert i leken. Gul ledelinje sees nederst til høyre i bildet. Denne er til hjelp til orientering for svaksynte. Prosjekt Stavanger-gruppen

16 Lek i sandkasse gir barna mulighet til sosialisering og samspill da barna leker på samme nivå og inkluderer alle. Barna vil få taktil stimulering når de graver i sanden med hendene og dulter borti hverandre. Finmotorikken i hendene og sanseintegrasjon trenes opp gjennom aktiviteten i sandkassen. Denne fysisk berøring er også en viktig del av barns sosiale og emosjonelle utvikling. Ved å planlegge aktiviteter hvor dette kommer naturlig fremmes trygghet og sosial utvikling. Bildet er fra Geelsgådskolen, Danmark. Landskapsarkitekt Helle Nebelong. Rutsjebane med god atkomst for rullestolbrukere. Den brede rutsjebanen kan brukes med følge. Underlaget nedenfor er av gummi, som er støtabsorberende. Lek med rutsjebane gir en frydefull opplevelse med fart og spenning i sosial interaksjon med andre barn. Denne leken trener og stimulerer grov motorikken og balansen. I følge Bonke og Hass vil disse bevegelsesvariasjoner som følge av denne leken, gjøre barnet bevisst kroppen sin (Andersen mfl 2005). Bildet til venstre er fra Eskeland barnehage, Stavanger. Installasjonen er utformet av Ketil Dybvig. Vannrenner til aktiviteter for barna. Underlaget er laget i ulike heller, og danner en slange med munnen mot kummen. Bildet til høyre er fra Geelsgårdskolen, Danmark. Her er det brukt hvite takrenner. Dette viser at installasjonen kan gjøres enkel og rimelig. Lekehytten i bakgrunnen er tilrettelagt for rullestolbrukere. Landskapsarkitekt Helle Nebelong. Prosjekt Stavanger-gruppen

17 De fleste barn elsker å leke med vann. Dette kan gi dem en Flow opplevelse. En vanninstallasjon kan lages i forskjellige nivåer slik som den i Eskeland barnehage. Dette gjøres for å inkludere alle. Å leke med vann vil stimulere den taktile- og hørselsansen. Her gis barna mulighet for fritt spillerom for sine fantasier. Å få øye på slangen i underlaget, vil kreve en kognitiv bearbeiding. Lekehytter stimulerer til barnas lek. Her kan de bruke fantasien, imitere de voksne og utvikle rolleleken. Motorikken, koordinasjonen og den sosiale interaksjonen med andre barn blir stimulert i denne leken. Bildene er fra Geelsgårdskolen, Danmark. Landskapsarkitekt Helle Nebelong. Trafikklys som skifter farge, og andre aktuelle trafikkskilt i miniatyr. Dette inspirerer og motiverer til å lære trafikkreglene. Barna på Geelgårdskolen, Danmark ønsket seg et uteområde hvor de kunne øve seg på trafikkregler. Vi ønsker at en lignende installasjon skal utformes på gamle Stavanger stadion. Her kan barn lære gjennom lek. Syns- og hørselshemmede barn har også nytte av trening i dette området ved skilting og lyd installasjoner ved fotgjengeroverganger. Området får en flerbruksverdi ved at den kan brukes til opplærings løype for elektrisk rullestol. Prosjekt Stavanger-gruppen

18 Bildet er av Helle Nebelong, arkitekt av Sansehaven i Fælledparken, Danmark. Bildet er fra Sansehaven i Fælledparken, Danmark. Landskapsarkitekt Helle Nebelong. Skulpturen til venstre har forskjellige synsstimulerende effekter. Den bør lages slik at også rullestolbrukere kan kjøre inn i den. Her blir synssansen stimulert ved å se ut gjennom de forskjellige striper, ruter, linjer, med mer. Barna får ulike synsinntrykk og kognitiv stimulering. I lek med labyrinten vil barna stimuleres kognitivt og grovmotorisk. Labyrinten kan som ledetråd nummereres eller alfabetiseres, dette vil gi ekstra kognitiv stimulering. Vi ønsker at området bygger på et tema, og vi har som forslag å bruke troll. Et overraskelsesmoment kan være en hulder/troll i sentrum. Prosjekt Stavanger-gruppen

19 Bildet er fra Eskeland barnehage, Stavanger. Hagen er utformet av Ketil Dybvig. Bildet er fra Sansehaven på Geelsgårdskolen, Danmark. Landskapsarkitekt Helle Nebelong. Urtehage til venstre er laget i opphøyet nivå. Dette inkluderer alle. Det mås taes hensyn til astmatikere og allergikere i valget av beplantningen. I aktiviteten med urtehagen vil finmotorikken og den taktile sansen stimuleres, gjennom berøring av jord og planter. Videre vil syns- og luktesansen stimuleres. Gleden av å se et såkorn spire og gro til blomster, urter, frukt og grønnsaker er spennende og lærerikt. Smakssansen blir stimulert når barna til slutt får smake på det de har dyrket. I sansehagen kan det plantes forskjellige trær, busker, blomster og urter. Dette stimulerer synssansen med sin estetiske utforming og mangfold av farger. Hørsel sansen vil stimuleres ved for eksempel trær og blader som rasler i vinden og luktesansen stimuleres av blomster og urter som avgir lukt. Den taktile sansen blir stimulert i berøring av disse vekstene. Det mås taes hensyn til astmatikere og allergikere i valget av beplantningen. Prosjekt Stavanger-gruppen

20 3.2 Forslag til lokal forankring Bildet er fra gamle Stavanger. Bildet er av Prekestolen, og et eksempel på en klatrevegg. Lokale innslag fra gamle Stavanger som miniatyr by/lekehytter. Ideen er tenkt bygget som fasader langs stien rundt området. Her kan barna utvikle rollelek, og stimulere den kognitive utviklingen. Klatreveggen kan formes som Prekestolen. Baksiden er tenkt som en taktil stimulerende vegg. Det kan brukes steinarter med ulik struktur; glatt, ru, knudret med mer. Et forslag fra Ketil Dybvig er å bruke et lodd som motvekt, slik at flere kan delta i denne klatreaktiviteten. Her vil barna bli bevisst sin egen kropp og bruke grovmotorikk, finmotorikk og koordinasjon. Videre vil den vestibulære sansen bli stimulert ved å balansere i en klatrevegg. Bildet til høyre er fra Sansehaven i Fælledparken, Danmark. Landskapsarkitekt Helle Nebelong. Prosjekt Stavanger-gruppen

21 Vi ønsker et lokalt innslag med paviljong laget av norsk eik. Ideen er tenkt utformet med små treskulpturer av Johanna og Broremann fra Ajax. Taket kan males blått med stjerner (fra novellen De små armane mine av Ajax). Her får barna stimulert synssansen og den kognitive utviklingen i rolleleken. Skulpturene kan stimulere den taktile sansen ved berøring, og den grovmotoriske sansen ved klatring. Lokalt innslag av en gammel rutebåt, for eksempel Riskafjord. Bildet er fra lekeplassen Østen for solen og vesten for månen, Danmark. Landskapsarkitekt Helle Nebelong. Båten er laget tilgjengelig for rullestolbrukere. Fasiliteten kan inneholde mange forskjellige maritime aktiviteter. Her kan barna bruke fri fantasi og rollelek. Leken fremmer grovmotorikk, finmotorikk og de ulike sansene blir stimulert avhengig av hvilke aktiviteter barna velger. Dette kan for eksempel være krype inn i skott, klatre opp i mast, balanserer på gangbro eller styre skuta. En bro kan ha stor anvendelighet i barnas lek. Vi har tenkt et lokalt innslag med eventyret Bukken Bruse. Vi tenker at et troll kan står under broen, og at det installeres en lyddusj. Denne kan ha hørselsstimulerende effekter som for eksempel lyden av fossefall, geitekillingene som breker og trollet som brøler. Prosjekt Stavanger-gruppen

22 De to bildene til høyre er fra lekeplassen Østen for solen og vesten for månen, Danmark. Landskapsarkitekt Helle Nebelong. Vi ønsker at området ved gamle Stavanger stadion skal ha et gjennomgangstema. Ideen er å sette inn forskjellige typer av norske troll rundt på området. Disse trollene kan være flotte å se på og stimulere til fantasi og lek. Omgivelsene i den Kanadiske modellen omfatter den konteksten og situasjonen en befinner seg i, og hvordan dette videre påvirker personen. De fysiske elementene i modellen omhandler blant annet natur- og menneskeskapte omgivelser (Townsend 1997). Området ved og rundt idrettsbarnehagen og gamle Stavanger stadion er meget velegnet for aktiviteter, hvor alle kan bli inkludert. Stavanger kommune har universell utforming som grunnprinsipp i planleggingen. Dette synliggjør interesser, holdninger og prioriteringer som regjeringen arbeider mot. Dette fremkommer av Stortingsmelding nr.40 Nedbygging av funksjonshemmede barrierer. Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne Prinsippet for universell utforming er like muligheter for bruk av for eksempel lekeapparater, stier, bygninger og atkomst. Løsningen bør være fleksible i bruk. Ideen med rutsjebanen vil gi tilgjengelighet for alle, både for funksjonsfriske og funksjonshemmede. Universell utforming innebærer også at løsningene er enkle og intuitive. Ideen med en labyrint er også intuitiv i bruk, inspirerende og enkel å utforme. Prinsippet med universell utforming gjør det enklere for mange, brukbart for flere og nødvendig for noen (Guldbrandsen 2006). Om en person har nedsatt funksjonsevne, er det ingen selvfølge at han blir funksjonshemmet. En funksjonsnedsettelse behøver ikke å resultere i begrensninger når det gjelder samfunnsmessig deltakelse. Det er først når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon at det oppstår en funksjonshemming (St.meld.nr.40). Vi vil nevne begrepet empowerment som betyr makt til bruker (Borg 2003). Dette innebærer at samfunnet bør bli tilrettelagt slik at alle kan delta. Både voksne og barn som opplever mestring i hverdagen, vil være fornøyde og kan dermed få en økt livskvalitet. Prosjekt Stavanger-gruppen

23 3.3 Aktivitet og lek Ness skriver at vi fyller dagen med et mangfold av aktiviteter, og at disse er med på å gi livet en mening for oss (Ness 1997). Vi opplever at barn har mange og varierte behov for lek. Utearealene må gi muligheter for flere typer lek fordi leken har ulike funksjoner. Barns lek kan være alene, ved siden av andre barn, eller sammen med andre barn og voksne. Tanken bak ideene og forslagene til området ved gamle Stavanger stadion er å gi barna mulighet, motivasjon og inspirasjon til aktiv lek. 3.4 Hvorfor er det så viktig at barn leker? Virksomhetsteorien er en utviklingspsykologi som tar utgangspunkt i virksomhet. Menneskelig virksomhet er i følge Leontjev, de prosesser som menneske forandrer og utvikler seg gjennom. Virksomheten er det som binder menneske og omverden sammen, og videre påvirker hverandre gjensidig. Leontjev beskriver ulike former for virksomhet, der de mest sentrale er lek, læring og arbeid. Da barn ikke har utviklet de nødvendige ferdighetene til å gjennomfører ulike aktiviteter på lik linje med voksne, blir barna nødt til å leke. Gjennom lek skapes fantasi, og i følge Leontjev hjelper fantasien barnet til å gjennomføre virksomheten (Ravn og Opsahl 2003). Lekens form utvikler seg fra rollelek til regellek. Rollelek er når barna imiterer de voksne, regellek kommer senere og innebærer lek med regler. I forhold til hvorfor barn leker hevder Leontjev at barn gjennom lek blir bevisst sin omverden, og dermed er i stand til å forholde seg til og handle i den. Vygotsky har også beskrevet begrepet den nærmeste utviklings sonen, i forhold til læring og utvikling. I den nærmeste utviklings sonen ligger de oppgaver som personene kan mestre selv, med støtte fra andre. Han hevder at læring og utvikling kun kan finne sted i denne sonen (ibid). På bakgrunn av teoretikerne sine påstander om hvor viktig det er å leke for barn, har vi prøvd å utforme våre ideer som gir invitasjon og inspirasjon til lek. Sett at våre forslag til installasjoner ved og rundt gamle Stavanger stadion området vil bli implementert, kan dette bidra til at ergoterapeuter får lettere tilgang til å jobbe terapeutisk med sanseintegrasjon. Om en ikke arbeider terapeutisk med sanseintegrasjon, er sansestimulering bra for alle, spesielt for barn med funksjonshemminger. I arbeidet har vi fokusert på sansestimulering med tilgjengelighet for alle. Prosjekt Stavanger-gruppen

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE - som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Emma Sansehus. Brukerveiledning. Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus. Bursdager. Barnehager

Emma Sansehus. Brukerveiledning. Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus. Bursdager. Barnehager Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus Bursdager Vi anbefaler grupper på ca 15 barn og en voksen pr fem barn. Barnehager For å få størst utbytte av Emma Sansehus anbefaler

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi

Detaljer

Meg selv og de andre

Meg selv og de andre Meg selv og de andre Temaplan Skogfuglen bhg, 2013-2014 Vi har dette barnehageåret valgt å knytte alle tema opp mot barnet selv. «Meg selv og de andre» er et tema der barna blir bedre kjent med sin identitet,

Detaljer

Universell utforming av skoler og barnehager

Universell utforming av skoler og barnehager Universell utforming av skoler og barnehager 1 UU Universell utforming er en langsiktig nasjonal strategi for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og forhindre diskriminering. Universell

Detaljer

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle

Detaljer

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss: De 7 fagområdene Barnehagen skal gi barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE Kragerø kommune Enhet for barnehage PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE Robuste barn vokser på trær Å være i aktivitet ute hele året i all slags vær er avgjørende for at barna skal fortsette å glede

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012

KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012 KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012 Kommunal skole i et distrikt med stor andel flerspråklige. Helle Nebelong designet skolegården på bakgrunn av barnas ønsker. Fra den gamle skolegården som kun var en flate

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Aktiv senior i Telemark - mål Flest mulig eldre skal være i daglig

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert

Detaljer

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL: GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL: 1 2 år Utvikle sin begrepsforståelse ved bruk av det verbale og kroppslige språket. Bli kjent med rytme og sanger

Detaljer

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011)

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011) . ( april 2011) I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet.

Detaljer

Barnehagens progresjonsplan

Barnehagens progresjonsplan Barnehagens progresjonsplan «Progresjon i barnehagen innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal

Detaljer

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn. Satsningsområder Kremmerhuset barnehage ønsker å utvikle et anerkjennende miljø og bygge gode relasjoner mellom alle i barnehagen. Barn foreldre ansatte.for å oppnå dette jobber vi med: - De Utrolige Årene

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST, 2017. Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehage år på Sølje! Sommeren er over og vi går mot høst. Nye barn har begynt hos oss og andre barn har byttet avdeling.

Detaljer

Ergoterapi i alle kommuner en innfallsvinkel? 1. nestleder Tove Holst Skyer

Ergoterapi i alle kommuner en innfallsvinkel? 1. nestleder Tove Holst Skyer Ergoterapi i alle kommuner en innfallsvinkel? 1. nestleder Tove Holst Skyer Innhold Om Norsk Ergoterapeutforbund Hva er ergoterapi? Samfunnets utfordringer Lovpålagt ergoterapi Ergoterapi og universell

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

Rehabilitering del 1. Støtteark

Rehabilitering del 1. Støtteark Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa Arbeid med fagområdene i rammeplanen FISKEDAMMEN - Innegruppa Fagområde Mål for barna Innhold Kommunikasjon, språk og tekst Lære å lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne

Detaljer

- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE

- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE - som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE Aktuelle brukere I kommunehelsetjenesten møter ergoterapeuter oftest eldre mennesker i egne hjem, på rehabiliteringssentre, dagsentre og sykehjem.

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

SKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna

SKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna SKAIÅ BARNEHAGE Vi har nå 7 avdelinger i Skaiå barnehage, og hver av avdelingene har sitt særpreg og målrettet arbeid. Avdelingene tilpasser sitt pedagogiske arbeid mot sin aldersgruppe, men tar utgangspunkt

Detaljer

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER DEL 1. INFORMASJON Elev: Har gjennomført opplæring hos: Skoleår: Antall timer per uke: 7,5 Termin: ROLLEAVKLARERING I PRAKSIS

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Bruker- er veiledning

Bruker- er veiledning Brukerveiledning Brukerveiledning for Emma Sansehus Emma Sansehus (snozelen) er et fritidstilbud for alle grupper og kan være et opplæringssenter for mennesker med store og sammensatte lærevansker. Brukerveiledningen

Detaljer

August 2010. Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt

August 2010. Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt August 0 0 0 Planleggings dag bhg stengt I Grandehagen barnehage vil vi: gi barna nye positive og gode opplevelser og erfaringer la barna få oppleve et stimulerende og lærerikt miljø la nysgjerrighet og

Detaljer

Kropp, bevegelse og helse

Kropp, bevegelse og helse Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke

Detaljer

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: 66 91 66 50/47 45 02 99, E-post: post@frivillig.nesodden.

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: 66 91 66 50/47 45 02 99, E-post: post@frivillig.nesodden. Innholdsfortegnelse 1. Åpen Barnehage Berger 2. Årstider 3. Lek og læring 4. De syv fagområdene 4.1 Kommunikasjon, språk og tekst 4.2 Kropp, bevegelse og helse 4.3 Kunst, kultur og kreativitet 4.4 Natur,

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019 PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019 Innledning Rammeplan for barnehagen tar for seg 7 ulike fagområder som gjenspeiler barns interesser og har egenverdi

Detaljer

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i

Detaljer

Program samarbeidsdager V3

Program samarbeidsdager V3 Program samarbeidsdager V3 9.00 Generelt om mål og tiltak i et langsiktig perspektiv - motorikk - egenledelse - kommunikasjon 10.15 Deltakelse i salen med barna 11.30 Lunsj 12.30 TS-team. Individuelt om

Detaljer

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede TILVENNING -Trygghet Fellessamling Matgrupper Lavvoleir Turglede Prosjekt HØST Våre viktige verdier: toleranse, trygghet, tilstedeværelse, nysgjerrighet og anerkjennelse Først vil vi takke for oppmøte

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte

Detaljer

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Personalet har kurs i Steg for Steg -Kveldstid

Personalet har kurs i Steg for Steg -Kveldstid Nærmiljø og samfunn I Grandehagen bhg vil vi at barna skal møte omverden med trygghet og nyskjerrighet. Vi vil utforske vårt nærmiljø og bruke de inntrykk og erfaringer vi gjør oss i blant annet naturen

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

Tur Natur, miljø og teknikk

Tur Natur, miljø og teknikk 1 Tur Natur, miljø og teknikk Her har vi «Tur-Bingo». Ett laminert ark med bilder av ulike ting i naturen. Barna fikk så utdelt plastikk-poser, tusjer og ble delt opp i grupper. Etter hvert som de fant

Detaljer

Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure

Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure Gardermoen 22.januar 2015 Marianne Kopperud Selanger, ergoterapeut, Sørum Kommune Hva er COPM? Kartleggingsvertøy laget av og for ergoteraputer

Detaljer

Den fjerde uken er turuke, der hver gruppe har en fast turdag. På disse turene vil vi utforske nærmiljøet.

Den fjerde uken er turuke, der hver gruppe har en fast turdag. På disse turene vil vi utforske nærmiljøet. Holten barnehage 1 Vi som jobber på Rødhuset i år er: Humla: Laila Zurudis, pedagogisk leder 100% Ane Røen, fagarbeider 80% Sonja Heggem, assistent 80% Astrid Uv Gravem, assistent 20% Myggen: Birgit Høydal

Detaljer

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

JEG KAN!  PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR MÅL: Med skogen som læringsarena Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle barn og foreldre skal ha

Detaljer

Periodeplaner for barnehageåret Leiktun Barnehage Avd. Rogna og Furua

Periodeplaner for barnehageåret Leiktun Barnehage Avd. Rogna og Furua Periodeplaner for barnehageåret 2018 2019 Leiktun Barnehage Avd. Rogna og Furua AUGUST, SEPTEMBER OG OKTOBER Skape vennskap og tilhørighet «La me klare å kle på me sjøl» som leker med hverandre mestrer

Detaljer

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

August 2011. Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.

August 2011. Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18. August 0 Planleggin gsdag 0 0 0 Foreldre møte kl..0 I Grandehagen barnehage vil vi: gi barna nye positive og gode opplevelser og erfaringer - la barna få oppleve et stimulerende og lærerikt miljø - la

Detaljer

PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT

PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT I forbindelse med henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste vedrørende:

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole». Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka

Detaljer

En spesiell barnehage

En spesiell barnehage En spesiell barnehage Tekst og foto: Sølvi Linde Oslo er på sitt vakreste når jeg på besøker til Mølleplassen Spesialbarnehage. Det er høst, gule blader på trærne, sol og høy klar himmel. Jeg blir mottatt

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE 2019 Lek og glede - voksne tilstede Lek er barnas viktigste aktivitet, og har stor betydning for alle sider av barnets utvikling. Personalet skal sørge for lek i et positivt

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Utarbeidet av læringsmiljøutvalget Vedtatt av musikkhøgskolens styre 05.02.100 Innhold Forord... 3 Formål med planen... 4 Hva er funksjonsnedsettelse?...

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter PROGRESJONSPLAN med fokus på idrett og uteaktiviteter Forord Kropp, bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Kunst, kultur og kreativitet Kommunikasjon,

Detaljer

Hva skjer på Borgen september-november 2015

Hva skjer på Borgen september-november 2015 Hva skjer på Borgen september-november 2015 Personalet i spira Høytorp Fort har valgt Forskning og Uteliv som fordypning i en tre års periode fra 2015-2017. Det vil si at dette skal være hovedfokuset vårt

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering Anny S.Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette

Detaljer

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3 Målsettinger i et langsiktig perspektiv Mål på lang sikt Hvor langt frem i tid er det? Hvordan vil livet for barna være da? ICF-modellen Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner og -strukturer

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013 Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013 HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger

Detaljer

KUNST KULTUR OG KREATIVITET

KUNST KULTUR OG KREATIVITET KUNST KULTUR OG KREATIVITETT Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med fagområdet kunst kultur og kreativitet? Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med fagområdet kunst kultur og kreativitet? Vi

Detaljer

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN PERIODEPLAN STOKKATUNET BARNEHAGE KROPP, BEVEGELSE OG HELSE HØST 2016 HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE «I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske

Detaljer

Økt likeverd. Bilde. *Eksempler på bruk av velferdsteknologi * Forskning * Veien videre. Prosjektleder Else K. Tobiassen. 12 Juni

Økt likeverd. Bilde. *Eksempler på bruk av velferdsteknologi * Forskning * Veien videre. Prosjektleder Else K. Tobiassen. 12 Juni Økt likeverd *Eksempler på bruk av velferdsteknologi * Forskning * Veien videre Bilde Prosjektleder Else K. Tobiassen 12 Juni 2018 06.06.2018 1 Utfordringer i dag De som faller ut av den teknologiske utviklingen

Detaljer

Universell utforming i et etisk perspektiv

Universell utforming i et etisk perspektiv Universell utforming i et etisk perspektiv Akershus fylkeskommune 7. april 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Etikk: samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk og Bidra til at barna blir kjent med det engelske språket Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk Innhold: 1 Prosjektbeskrivelse 2 Prosjektplan. 3 Evaluering. Barn,

Detaljer

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE Kommunikasjon, språk og tekst 0-3 år Barna skal forstå hverdagsord Barna skal forstå enkle instrukser Barna skal kunne henvende seg verbalt på eget initiativ Barna skal

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming Presentasjon av Solveig Dale Universell utforming Rehabilitering av skoleanlegg, Lillestrøm 27. 28. Oktober 2005 -------------------------------------------------------------------------------------- En

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april

Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Helsefremmende tiltak er lovpålagt også i eldreomsorgen Lov om

Detaljer

Nedsatt kognitiv funksjon

Nedsatt kognitiv funksjon Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler

Detaljer

Mot et nordisk manifest

Mot et nordisk manifest Friluftsliv og psykisk helse Mot et nordisk manifest Startet i friluftslivets år 2005 Miljøverndepartementet tok kontakt med Nasjonalt senter for Natur Kultur Helse (NaKuHel) for å bidra med å løfte fram

Detaljer

SKOLEGÅRDEN I ENDRING eksempler. rita.galteland@kristiansand.kommune.no

SKOLEGÅRDEN I ENDRING eksempler. rita.galteland@kristiansand.kommune.no SKOLEGÅRDEN I ENDRING eksempler rita.galteland@kristiansand.kommune.no www.minskole.no/kristiansand Velg «om skolegården» under menyen. Rapporten og bildene finnes under vedlegg. ELEVRÅDET OG ELEVENE ER

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer