er litt sunnere Bloggerne konsentrasjon Matpakker på skolen som frister de unges forbilder Frokost gir bedre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "er litt sunnere Bloggerne konsentrasjon Matpakker på skolen som frister de unges forbilder Frokost gir bedre"

Transkript

1 Nr M E I E R I P R O D U K T E R E R N Æ R I N G L I V S S T I L K U N N S K A P Bloggerne de unges forbilder Frokost gir bedre konsentrasjon på skolen Matpakker som frister Førsteamanuensis Jostein Steene-Johannessen aktive barn og unge er litt sunnere MELK

2 4 Foto: ketil jacobsen innhold aktive barn og unge er litt sunnere Jostein Steene-Johannessen, førsteamanuensis ved HiSF, har alltid vært interessert i hvordan fysisk aktivitet påvirker mennesket. Han er spesielt opptatt av viktigheten av å legge til rette for at barn og unge skal bli mer aktive. 8 bloggerne de unges forbilder Barn og unge har tilgang på mye informasjon om kosthold og helse på Internett, blant annet i blogger. Kristina Steinset, blogger og ernæringsfysiolog, gir gode råd om hvordan bloggerne er rollemodeller, og hva vi som jobber med kosthold og barn og unge kan lære av bloggerne. 10 Frokost gir bedre konsentrasjon på skolen Undersøkelser tyder på at skolebarn som spiser en god frokost har lettere for å konsentrere seg enn de som dropper dette måltidet. Det trengs mer forskning, men for sikkerhets skyld: Sørg for at barna starter dagen med en god frokost! 12 Mat og trivsel i skolen Melk.no arrangerte i slutten av september fagseminaret «Mat og trivsel i skolen» for skolemelkansvarlige, rektorer og SFO-ledere. Flere kunnskapsrike foredragsholdere sørget for inspirasjon og faglig påfyll. 14 Matpakker som frister Pizzasnurrer, pannekaker og smoothie på termos! Det går an å lage spennende matpakker som kanskje er så fristende at ungdommen holder seg unna kiosken i storefri. Her får du mange gode oppskrifter på deilig skolemat. 16 De fleste tåler meieriprodukter Det er bekymringsfullt at mange kutter ut melk og meieriprodukter når vi vet at disse matvarene står for 70 % av kalsiuminntaket. Norge ligger på verdenstoppen i bruddskader som følge av benskjørhet. Dette kan forebygges med fysisk aktivitet og tilstrekkelig med vitamin D og kalsium Foto: meieriforeningen/lars with Foto: melk.no/torben hjulman 2 MELK 2.11

3 LEDER Lavkarbodietter i vinden Kosthold og helse er i vinden som aldri før, ikke bare i aviser, magasiner og på tv. Flere og flere diskuterer ernæring på Internett, og sosiale medier er et begrep som har fått en naturlig plass i dagligtalen. Omtrent halve Norges befolkning er medlem av Facebook, og rundt er Twitter-brukere. Melk.no er både på Facebook og Twitter. Flere ganger i uken oppdaterer vi Facebooksiden vår, med blant annet tips og råd og nytt fra forskningen. Er du ikke venn med oss på Facebook, kan du bli det ved å søke på Melk.no på Facebook og trykke «Like». Blogging er også en del av den nye sosiale hverdagen på Internett. Bloggerne deler hverdagen sin med leserne, og kosthold, ernæring og helse er gjennomgangstema. Det fremmes mange synspunkter og oppfatninger om hvilket kosthold som fungerer eller ikke for den enkelte. Mange av bloggerne blir rollemodeller for leserne. En del er nok ikke helt klar over, eller velger ikke å forholde seg til, den påvirkningskraften de har på barn og unge. Vi har fått blogger og ernæringsfysiolog Kristina Steinset til å skrive litt om hvordan bloggerne kan påvirke leserne, på godt og vondt. For tiden er det mye fokus på lavkarbodietter i både tradisjonelle medier og på Internett. Som en kortsiktig diett for å gå ned i vekt ser dette ut til å kunne fungere for noen. Likevel advarer Helsedirektoratet mot å følge ekstremvariantene av lavkarbodietter. De anbefaler at inntaket av raske karbohydrater fra fint brød, bakervarer og søtsaker bør reduseres og erstattes med langsomme karbohydrater fra grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær. Inntaket av mettet fett fra blant annet fete kjøtt- og meieriprodukter bør reduseres. Vi i Melk.no støtter oss til anbefalingene fra Helsedirektoratet. Vi holder oss oppdatert når det gjelder melkefett, men mener at langtidseffekten av en diett med lite karbohydrater og mye fett ikke er godt nok dokumentert. Som myndighetene mener vi at nøkkelen til vektreduksjon ligger i et variert kosthold med grove kornprodukter, frukt og grønt, rene kjøtt- og fiskeprodukter og ikke minst magre meieriprodukter som den daglige kalsiumkilden. I tillegg er fysisk aktivitet hver dag essensielt. For å holde vekten må vi rett og slett forbruke like mye energi som vi får i oss gjennom maten, hvis ikke vil vekten øke over tid. Også for et stadig høyere antall barn og unge er det å holde vekten blitt en utfordring, fordi mange sitter i ro i store deler av fritiden sin. Overvektige barn blir gjerne overvektige også som voksne, og det er nødvendig å starte med forebygging allerede i barneårene. Vi har intervjuet Jostein Steene- Johannessen, som er førsteamanuensis ved Avdeling for lærarutdanning og idrett ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. I intervjuet forteller han blant annet om hva vi kan gjøre for å øke aktivitetsnivået hos den oppvoksende generasjonen. Vi i Melk.no fortsetter vårt fokus på frokost. I denne utgaven har vi tatt for oss hvilken betydning frokosten har for konsentrasjon og læring. På finner du vår frokostkalkulator, som kan være et hjelpemiddel i skole- og pasientsammenheng. Her kan du se om frokosten du registrerer gir deg de næringsstoffene som kroppen din trenger. God frokost! Vi i Melk.no mener at langtidseffekten av en diett med lite karbohydrater og mye fett ikke er godt nok dokumentert. Utgiver: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no), Postboks 1011 Sentrum, 0104 Oslo Besøksadresse: Borggata 1 oppgang A, 0650 Oslo. Grønt nummer: , telefon: , faks: , e-post: Internett: Ansvarlig redaktør: Ida Berg Hauge Redaktør: Kaja Marie Kigen Redaksjonell tilrettelegging og grafisk produksjon: Edit Communication AS Forsidefoto: Ketil Jacobsen Layout: Rolf-Arne Sand Ønsker du å abonnere, reservere deg eller få flere blader tilsendt, kontakt: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no), Postboks 1011 Sentrum, 0104 Oslo. Telefon: , faks: , Internett: e-post: Ida Berg Hauge daglig leder Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) MELK

4 Foto: ketil jacobsen Aktive barn og unge er litt sunnere Jostein Steene-Johannessen har en genuin interesse for at barn og unge skal være fysisk aktive. Dette, sammen med en doktorgrad i fysisk aktivitet og helse fra Norges idrettshøgskole (NIH), gjør ham godt rustet til å bidra til å få Norges oppvoksende generasjon i aktivitet. Tekst: Kine Camilla Tøften Kommunikasjonssjef Melk.no Steene-Johannessen jobber som førsteamanuensis ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, hvor han har vært ansatt siden Jeg har alltid vært interessert i hvordan fysisk aktivitet og trening kan påvirke mennesker, spesielt relatert til livsstilssykdommer, sier han. De nasjonale anbefalingene sier at barn og unge bør være fysisk aktive i minst 60 minutter daglig fordelt på moderat og høy intensitet. Aktiviteten bør være allsidig slik at barna kan utvikle flere sider av fysikken sin, som utholdenhet, muskelstyrke, spenst, bevegelighet, hurtighet og motorisk ferdighet. Norge blant de beste Vi har gode data i Norge som viser at blant gutter på 9 og 15 år er det henholdsvis 91 % og 54 % som tilfredsstiller anbefalingene for fysisk aktivitet. Blant jenter på 9 og 15 er tallene henholdsvis 75 % og 50 %. Guttene er 15 % mer aktive enn jentene, og 9-åringene 43 % mer aktive enn 15-åringene. Det er ingen kjent biologisk årsak som kan forklare de store kjønns- eller aldersforskjellene i aktivitetsnivå. Hvordan vi stimulerer og tilrettelegger for fysisk aktivitet kan sannsynligvis forklare en del av forskjellene, sier Jostein. Danmark, Estland og Portugal har gjennomført tilsvarende undersøkelser. Det gjennomsnittlige aktivitetsnivået er høyere i Norge enn i Portugal og Estland, men likt som i Danmark. Men selv om Norge er blant de beste i klassen på dette området, er det mye å ta tak i. Den absolutt største utfordringen er fallet vi ser i aktivitetsnivået i ungdomsårene. Det er bekymringsfullt at halvparten av 15-åringene ikke innfrir anbefalingene for fysisk aktivitet. I løpet av relativt kort tid har barnas lek flyttet seg fra ute til inne fra løkker til baner og haller og pc-skjermer. Mange blir i dag kjørt til og fra skolen, venner og aktiviteter. Stillesittende underholdning som tv, dataspill og dvd utkonkurrerer fysisk aktivitet. Dette betyr at mange sitter stille i store deler av oppveksten, hevder Jostein. På barn og unges premisser Han peker på noen enkle tiltak som kan motivere barn og unge til å bli mer aktive. Jeg har tro på å tilrettelegge for aktivitet på barn og unges premisser. Det er viktig at aktivitetene er lystbetonte og gir mestringsfølelse. Barn og unge bør ha et tilbud som er variert og som ivaretar deres interesse og ferdighetsnivå. Vi vet at positiv opplevelse av en aktivitet er av stor betydning, slår han fast. Noen faller ut av organiserte aktiviteter fordi de ikke føler mestring. Andre har fra oppveksten av aldri følt glede med fysisk aktivitet. Da er det større fare for at det å være aktiv blir nedprioritert også i ungdomstiden og voksen alder. I tillegg vet vi at innflytelse fra familie, venner, idrettslag og ikke minst skolen er sentralt for deltakelse i aktiviteter. Dessuten vil tilgjengelig utstyr og fasiliteter være avgjørende, fortsetter han med stort engasjement. Fysisk tilrettelegging er viktig. Eksempler kan være trygge skoleveier, tilgang på lekearealer i nærområdet, haller og idrettsanlegg samt utearealer som innbyr til fysisk aktivitet i barnehager og på skoler. Vi kan ikke forvente at vi klarer å øke aktivitetsnivået dersom vi ikke skaper et miljø som stimulerer til dette, påpeker Jostein. Helsesøster kan bidra På helsestasjonen kan småbarnsfamilier få råd og veiledning om aktivitet og kosthold. Gode vaner befester seg tidlig. Derfor bør helsepersonell ved helsestasjonene ha god kunnskap om hvilken betydning regelmessig fysisk aktivitet har for barns utvikling, mener Jostein, som også vil gi foreldre råd om hvordan de kan motivere og veilede for å få poden mer aktiv. Å gå tur i skogen og på fjellet er en ypperlig aktivitet hvor målet verken er helsegevinst eller treningseffekt, men derimot å være ute og ha det gøy samtidig som man beveger seg, råder han. 4 MELK 2.11

5 Bekymringsfullt: Jostein Steene-Johannessen mener det er bekymringsfullt at nesten halvparten av dagens 15-åringer ikke innfrir de nasjonale anbefalingene om én times fysisk aktivitet daglig. BARN OG UNGDOM Vi kan ikke forvente at vi klarer å øke aktivitetsnivået til barn og unge dersom vi ikke skaper et miljø som stimulerer til dette. Derfor er fysisk aktivitet bra Jostein Steene-Johannessens fem viktigste begrunnelser for at fysisk aktivitet er bra for barn og unge: Fysisk aktivitet kan være en kilde til glede og velvære. Deltakelse i fysisk aktivitet gir utfordringer som kan føre til stor grad av mestring og læring. Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for å sikre normal vekst hos barn og unge, og for utvikling av blant annet motoriske ferdigheter, muskelstyrke og kondisjon. Fysisk aktivitet i barndommen vil kunne ha stor betydning for fremtidig helse ved at det kan forebygge blant annet fedme, diabetes type 2, hjerteog karsykdom og enkelte kreftformer. Fysisk aktivitet bedrer barnas forutsetninger for læring ved å gi økt konsentrasjonsevne, bedre hukommelse og styrket selvtillit. Ved å tilegne seg gode aktivitetsvaner i tidlig barndom, har man bedre forutsetninger for å holde på en aktiv livsstil i ungdomsårene og i voksen alder. MELK

6 Foto: ketil jacobsen BARN OG UNGDOM Han trekker frem skolen som en av de viktigste arenaene for å øke aktivitetsnivået. Her når vi alle barn, uavhengig av etnisk opprinnelse eller sosial ulikhet. Én time timeplanfestet fysisk aktivitet daglig på alle trinn i grunnskolen og videregående skole vil kunne føre til at flere barn og unge er tilstrekkelig aktive. Kanskje kan de også utvikle motivasjon og interesse for fysisk aktivitet som de kan ta med seg inn i voksen alder, forteller Jostein. Vekt og fysisk aktivitet Jostein påpeker at ernæring og fysisk aktivitet er to likeverdige faktorer i forebygging og behandling av overvekt. Ved å sikre et variert og sunt kosthold ved siden av nok fysisk aktivitet, vil vi kunne forebygge fremtidige helseproblemer som overvekt, diabetes type 2, hjerte- og karsykdom og psykiske lidelser. Ved behandling av overvekt som skyldes energioverskudd over tid, vil en økning i aktivitetsnivået være nødvendig. Vi vet at voksne bør være i aktivitet i minutter daglig for å oppnå vektreduksjon og opprettholde vekttapet. Når det gjelder barn og unge, bør vi legge vekt på motivasjon og at aktivitet skal være morsomt fremfor å være opptatt av varighet og intensitet, råder Jostein. Det er balansen mellom energiinntak og energiforbruk som avgjør i hvilken retning pilen på vekten går. Jo mer kalorier du spiser, desto mer legger du på deg, forutsatt at aktivitetsnivået er uendret. Det betyr at hvis du ønsker å holde en stabil vekt, må du opprettholde et aktivitetsnivå som tilsvarer energiinntaket ditt. Ønsker du å gå ned i vekt, vil en reduksjon i energiinntaket samtidig som aktivitetsnivået øker være det beste alternativet, avslutter Jostein. Så enkelt, og så vanskelig, er det! Jostein Steene- Johannessen Etter å ha tatt hovedfag ved Norges idrettshøgskole i 2002, fortsatte Steene-Johannessen som stipendiat og forsker ved høgskolen. I 2009 disputerte han med en doktorgradsavhandling basert på data fra en nasjonal undersøkelse om aktivitet og fysisk form blant 9- og 15-åringer i Norge. Han jobber hovedsakelig med undervisning, studentveiledning og forskning. Forskningen de siste årene har vært knyttet til sammenhengen mellom fysisk aktivitet, fysisk form og risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer blant barn og unge. Ernæring og fysisk aktivitet er to likeverdige faktorer i forebygging og behandling av overvekt. 6 MELK 2.11

7 SMÅSTOFF Foto: melk.no/jarle nyttingnes Hvit favorittkakao Denne deilige og varme drikken kan nytes hvor som helst i hagen, på fjellet eller til en litt sen frokost ved kjøkkenbordet. Med hvit sjokolade og appelsin kan den bli en favoritt for mange. Dette trenger du: 1 dl vann 125 g hvit kokesjokolade 3 ss revet appelsinskall 6 dl lettmelk Kok opp vann i en kjele. Hakk opp sjokoladen, og smelt den i det varme vannet. Tilsett appelsinskall og melk, og kok opp. Serveres varm, gjerne pyntet med appelsinskall og vaniljestang. Foto: melk.no/torben hjulman Test din frokost med vår frokostkalkulator I frokostkalkulatoren til Melk.no kan du legge inn det du eller andre spiser til frokost. Kalkulatoren regner ut hvilke næringsstoffer frokosten gir og sammenlikner den med næringsstoffog kaloribehov basert på kjønn, alder, høyde, vekt og aktivitetsnivå. Du får også tips til hvordan frokosten i enda større grad kan bidra til at du får dekket dine næringsstoffbehov. Test din frokost med vår frokost-kalkulator på Foto: melk.no/audun aagre Kan melk virke slankende? Ungdom dropper matpakken Melk.no har gjennomført en undersøkelse for å kartlegge spisevanene til barn og unge i alderen 8-24 år. Frokost spises i like stor grad i alle aldersgrupper, mens det er store variasjoner i lunsjspisingen. Andelen som har med seg matpakke og drikker melk på skolen går ned med alderen. Samtidig øker andelen som kjøper mat på eller utenfor skolen. Forskning indikerer at melk og meieriprodukter ser ut til å kunne øke effekten av slankekurer. Det er særlig tre faktorer som gjør at melk kan virke slankende: Melk inneholder kalsium som hemmer både fettlagringen og opptaket av fett i tarmen Kalsium kan øke fettforbrenningen via aktivering av hormoner Melk inneholder protein som virker mettende Magre meieriprodukter er derfor et godt valg dersom man ønsker å gå ned i vekt. De har like mye kalsium som de originale meieriproduktene, men færre kalorier. Det finnes allikevel ingen mirakelkur når man skal slanke seg. For å gå ned i vekt må forbruket av kalorier være høyere enn inntaket. Les mer: Zemel and Tremblay et al. Recent developments in calcium-related obesity research, Obesity reviews (2008) 9, Motta nyhetsbrev Melk.no kan hjelpe deg med å holde deg faglig oppdatert. Vi lager elektroniske nyhetsbrev spesielt rettet mot dem som jobber med barn og unge. Her kan du lese om aktuelle tema innen kosthold og ernæring, og vi presenterer verktøy som kan gjøre din arbeidshverdag enklere. Ønsker du å abonnere, kan du registrere deg på Hvor mye mettet fett gir tre om dagen? Tre porsjoner meieriprodukter daglig kan bidra til å sikre kalsiuminntaket ditt. Her er et eksempel på hvor mye mettet fett tre porsjoner inneholder: 1 glass skummet melk (0,15 g mettet fett) 2 skiver lettere gulost (3,2 g mettet fett) 1 beger skyr (Skyr frukt) (0,18 g mettet fett) Eksempelet ovenfor gir totalt 3,53 g mettet fett. Ved et daglig energiinntak på 2000 kcal, tilsvarer dette 1,6 % av energiinntaket. Helsedirektoratet anbefaler at maks 10 % av energiinntaket kommer fra mettet fett og transfett. Foto: melk.no/torben hjulman MELK

8 Foto: melk.no/espen neersveen KUNNSKAP Bloggerne de unges forbilder Foto: martin andersen Hvor mange unike lesere har du på din egen eller jobbens hjemmeside hver dag? Antageligvis er du ikke i nærheten av besøkstallet på de store norske bloggene. Hvordan får de det til? Tekst: Kristina Steinset ernæringsfysiolog og blogger Vi bruker internett til å søke etter informasjon om det som interesserer oss, og i dag er «alle» opptatt av kosthold og helse. Norges mest populære blogg har rundt unike lesere hver dag. Mange følger hakk i hæl med titusener av daglige lesere. De fleste leserne er mellom 13 og 20 år, og for disse er blogger en daglig kilde til informasjon. Bloggerne har ofte et hovedtema, og felles for dem som er mest lest er at de har en hverdag og en livsstil med fokus på mote, sminke, trening og gjerne kosthold. Alt dette er tema som i høyeste grad opptar de unge. Bloggerne inviterer oss inn i hverdagen sin, og leseren serveres ofte et glansbilde av et liv. Samtidig skapes en rollemodell som kanskje har større påvirkningskraft enn vi skulle tro. Nærhet til forbildene Du hadde kanskje et forbilde da du var 8 MELK 2.11

9 ung? Se for deg at du daglig kunne få informasjon om alt fra matvaner, treningsopplegg, shoppingbudsjett og hudpleie fra denne personen. Ville du ikke fulgt med selv? I dag har ungdom enkel tilgang på all «nødvendig» informasjon i sin egen stue. Bloggerens frokosttips er både konkret og høyst privat. Ikke minst får leseren fasiten på «du blir hva du spiser» gjennom bloggerens mange bilder av seg selv. Bloggeren kan tilby en nærhet til rådene sine som det er vanskelig for fagpersoner å konkurrere med. Da er det naturlig at de unge vil oppfatte bloggerens frokosttips som både tryggere og mer troverdige enn gode råd og veldokumentert informasjon på hjemmesidene til Helsedirektoratet eller Opplysningskontorene. Faglig informasjon versus personlige tips og råd Utfordringen for seriøse aktører som ønsker å formidle kunnskap om kosthold og helse er alt de må forholde seg til: regler og retningslinjer, etikk og moral. I tillegg vil de ikke risikere å bli «arrestert» av andre fagpersoner. Dette gjør at nettsider med informasjon fra fagpersoner lett kan bli oppfattet som firkantet og kjedelig lesning, og ganske fjern fra den enkeltes hverdag. I motsetning kan bloggene gi informasjon om kosthold og vise «resultatene» av dette direkte til leseren. Kanskje stoler leserne heller ikke helt på at fagpersoner som meg og deg faktisk anbefaler det vi selv mener er det beste. Vi håper og tror at de som faktisk er interessert likevel leser den seriøse og fagtunge informasjonen vår. Men det er tydelig at folk flest gjerne foretrekker den tabloide varianten. Populær innsikt i privatlivet Bloggernes store fordel er altså at de kan si akkurat det de vil, og det er også det leserne forventer. Bloggerne behøver ikke følge retningslinjer eller ha vitenskapelig dekning for påstander og ytringer. Dette, kombinert med innsikt i bloggerens private hverdag, krydret med sminke-, mote- og shoppingtips, gjør bloggen som informasjonskilde komplett for mange unge lesere. Hvordan kan dette unyttes til å spre riktig informasjon om kosthold og ernæring? Blogging er blitt populært, også blant fagpersoner. Likevel er det vanskelig å nå fram når vi fortsatt mangler den personlige biten som bekrefter at vi faktisk mener, og lever etter, det vi skriver. Lær av bloggerne Sosiale medier er en nødvendig del av markedsføringsarbeidet og informasjonskulturen i dag. Målet er å spre informasjon så effektivt som mulig, til så mange som mulig, i et marked der konkurransen om leserne er tøff. I dette bildet ser det ut til at blogging er kommet for å bli. Det er viktig at vi tar denne nye informasjonskanalen for unge på alvor. Ved å spille på lag med bloggerne, og gi dem den informasjonen de trenger, kan vi kanskje hjelpe dem med å fylle rollen som et godt forbilde når det gjelder kosthold. I tillegg må barn og unge få mer informasjon og opplæring i bruk av kilder på Internett. De som blogger bør så langt det er mulig prøve å gi av seg selv, samtidig som de beholder fokus på den informasjonen de har lyst til å formidle. Kanskje er det dette som bringer oss til det viktigste poenget: Hvis vi blir litt mindre formelle, blir vi kanskje litt mer troverdige. Bloggerne inviterer oss inn i hverdagen sin, og leseren serveres ofte et glansbilde av et liv. Melk.no er på Facebook, og flere ganger i uken oppdaterer vi siden vår med nytt fra forskningen og tips og råd om kosthold og helse. Bli venn med oss på Facebook ved å søke på Melk.no og trykke «Like». Spill på lag med bloggerne Skap kontakt med de store norske bloggerne og tilby informasjon, kurs og mulighet til å møte andre kostholdsbloggere. Bli mer personlig på egen blogg så langt det er mulig. Leserne trenger bekreftelse på at du tror på det du skriver. Vis at du selv gjør det du anbefaler andre å gjøre. For dem som jobber med barn og unge er det viktig så tidlig som mulig å fokusere på hva som er gode kilder til informasjon. En måte er kurs i bruk av Internett og kilder, kanskje kombinert med besøk av bloggere på skolene, der de kan være med på å bevisstgjøre de unge. Følg med på hva de mest leste bloggerne skriver om, og ta opp viktige tema på skolen. Følg med på MELK

10 Foto: mejeriforeningen/lars with frokost gir bedre konsentrasjon på skolen Skolebarn som starter dagen med en god frokost har lettere for å konsentrere seg og yte mer og bedre enn de som hopper over måltidet. Tekst: Hanne Hennig Rustad ernæringsfysiolog Melk.no «En god frokost gjør at vi yter bedre» er et utsagn mange sikkert har hørt. Likevel er det begrenset hva som finnes av forskning på frokostens effekt på prestasjon, hukommelse og ytelse for de ulike aldersgruppene. Forskningen som er gjennomført har stort sett tatt for seg skolebarn og deres prestasjoner i skolehverdagen. I Norge spiser 8 av 10 barn og unge frokost hver dag. Kun 7 % spiser sjelden eller aldri frokost 1. Dette er et positivt funn, 10 MELK 2.11

11 ernæring etter som mye av kvalitetsforskningen som er gjort viser at frokost påvirker de yngre barnas kognitive funksjoner. Med dette menes hjernens kapasitet til å oppfatte, bearbeide, lagre og gjengi informasjon. En dansk rapport fra 2009 peker på flere faktorer for hvorfor frokost kan påvirke kognitive funksjoner 2. Å spise frokost vil kunne sikre nødvendig energi og næringsstoffer for signaloverføring mellom nerveceller i hjernen. Barn må spise nok til frokost Det anbefales at frokosten utgjør omtrent % av energiinntaket i løpet av en dag 3. Forskning har vist at barn som spiser en liten frokost eller en frokost bestående av mye raske karbohydrater, har lavere konsentrasjon og læringsutbytte på skolen 2. Raske karbohydrater finner vi for eksempel i loff, søte frokostblandinger, fine bakverk, sukret brus og godteri. De gir kroppen rask energi som forsvinner Det har vist seg at frokost kan øke konsentrasjonen til barn på skolen. Så start dagen med en god frokost! fort igjen. En liten frokost vil kunne ha samme effekt, fordi den ikke gir kroppen nok energi frem til lunsj. Dersom barnet er småspist om morgenen, kan det være lurt å sende med en ekstra matpakke som kan spises mellom skolestart og lunsj. Start dagen med en sunn frokost En sammenstilling av flere enkeltstudier viste at barn som spiser frokost hadde høyere kognitiv ytelse og gjorde færre feil på hukommelsestester enn de som hoppet over frokosten 4. Det trengs fremdeles mer forskning på effekten av forskjellige frokostvarianter, men det ser ut til at en sunn og balansert frokost med lav glykemisk indeks (GI) gir gode effekter på helsen og hjernen. Foreløpig har forskningen vist at skolebarn som spiser frokost som inneholder rikelig med langsomme karbohydrater, for eksempel grove kornprodukter og frukt og grønnsaker, i større grad opprettholder konsentrasjonen og evnen til å huske utover formiddagen 2,4. Studier har i tillegg vist at barn som hopper over frokosten ofte har et mer usunt kosthold resten av dagen 2,5. Hva med ungdommen? Når barn går ungdomstiden i møte er det mye som endres, også frokostvanene. Mens nesten 80 % av alle barn i alderen 8-15 år spiser frokost daglig, synker andelen frokostspisere til 60 % i aldersgruppen år 1. Det er gjort færre studier på ungdom og deres skoleprestasjoner i sammenheng med inntak av frokost, men en norsk studie på 7000 tiendeklassinger viste at de elevene som oftest spiste frokost hadde bedre karakterer 6. På tross av at det kun finnes enkeltstudier som har spennende funn når det gjelder ungdom, tyder forskningen på at en frokost kan påvirke konsentrasjonen. Likevel må det forskes mer før man kan trekke klare konklusjoner. Start dagen med frokost Selv om forskningen som er gjort på sammenhengen mellom frokost og prestasjon ikke er like tydelig for alle aldersgrupper, peker den i retning av at man bør starte dagen med frokost. Foreldre og andre voksne er gode rollemodeller for barn og unge, også når det gjelder frokostspising. Det har vist seg at frokost kan øke konsentrasjonen til barn på skolen, og dette gjelder også muligens ungdom. Så start dagen med en god frokost! Artikkelserie om frokost Melk.no setter fokus på frokost. Les om frokost og forskningen i en artikkelserie i tidligere og fremtidige utgaver av MELK: Nr : Frokost og rollemodeller Nr : Frokost, konsentrasjon og læring Nr : Frokost gir nyttige næringsstoffer Nr : Frokost, overvekt og vektregulering Kilder 1. Frokostundersøkelsen 2011, Synovate. 2. Institut for Human Ernæring, (2009) Kostens betydning for læring og adfærd hos børn, En gennemgang af den videnskabelige litteratur 3. Nordic Nutrition Recommendations Integrating nutrition and physical activity. 4th edition. Norden, Benton D. The influence of children s diet on their cognition and behavior. Eur J Nutr 2008:47[Suppl 3]: Hoyland A, et al. A systematic review of the effect of breakfast on the cognitive performance of children and adolescents. Nutr Res Rev 2009:22; Lien L. Is breakfast consumption related to mental distress and academic performance in adolescents?. Pub H Nutr 2006: 10(4), MELK

12 ernæring Mat og trivsel i skolen Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) arrangerte i slutten av september et fagseminar for skolemelkansvarlige, rektorer og SFO-ledere. Temaet var «Mat og trivsel i skolen», og deltakerne fikk faglig påfyll og inspirasjon til hvordan de kan påvirke kostholdet til barn og unge. Flere kunnskapsrike foredragsholdere var hyret inn og holdt inspirerende foredrag. Her får du en smakebit! Foto: N. Tourrencjaquesson.no Kari Jaquesson er kjent fra flere realityserier på tv og er en ettertraktet treningsmotivator. På fagseminaret snakket hun om hvor viktig kosthold og fysisk aktivitet er, ikke bare for god helse, men også for å trives med seg selv og andre. For å skape og opprettholde sunne matvaner, er det nødvendig at vi selv tar grep og bevisste valg. Husk at du er sjefen, også for kostholdet ditt. Foreldre danner grunnlaget for barnas vaner, men vi må også lære barna til selv å ta bevisste valg når det gjelder kosthold og helse. Les mer på Foto: Kjartan Eide er daglig leder i Trivselsprogrammet og kjent fra Kjetil & Kjartan Show. Man ser at aktivitetsnivået i friminuttene synker med alderen. «Trivselsleder» er et program som jobber for aktivitet i friminuttene på både barne- og ungdomsskoler. Noen elever på hvert klassetrinn velges som trivselsledere av sine medelever, og de får ansvaret for å sette i gang lek i friminuttene. Brukerundersøkelser viser at 97 % mener aktivitetsnivået i friminuttene er høyere enn før programstart. Les mer på Foto: Ellen Sethov Lene Røisland fra Ungt Entreprenørskap snakket om elevbedrifter og hvordan disse kan bidra til å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og trivsel. En elev- eller ungdomsbedrift kan eksempelvis ta seg av driften av skolens kantine. Kanskje det kan være en løsning for å få bedre tilgang på sunn og god mat på skolen? Les mer på Har du lyst til å se foredragene fra fagseminaret, kan du finne dem på vår web-tv sammen med foredrag fra en rekke andre fagseminarer. Besøk for gratis faglig oppdatering. Kaja Marie Kigen er klinisk ernæringsfysiolog hos Melk.no og holdt et innlegg om sunt kosthold i skolehverdagen. For skoleelever er det viktig å spise frokost og lunsj for at læringsutbyttet skal bli best mulig. For å sikre kalsiuminntaket til barn og unge, kan melk og meieriprodukter gjerne inngå i både frokost og lunsj. Kalsium er viktig blant annet for å bygge et sterkt skjelett. Barn og unge som spiser frokost har høyere konsentrasjon og generelt sett et sunnere kosthold sammenliknet med de som ikke spiser frokost. Les mer på Foto: melk.no/bård ek 12 MELK 2.11

13 SMÅSTOFF Gratis frokostbrosjyre Melk.no har laget en frokostbrosjyre som inneholder oppskrifter på en rekke forskjellige frokoster. Her er det noe for enhver smak, og store muligheter for variasjon. I tillegg til oppskrifter inneholder brosjyren inspirasjon til matpakke og ernæringstips for hvordan frokost og matpakke kan gjøres enda mer næringsrik. Brosjyren kan brukes av både foreldre, barn, lærere og helsepersonell. Den er gratis og kan bestilles eller lastes ned på De som tror de ikke har tid til fysisk trening, må før eller senere sette av tid til sykdom.» Edward Stanley Melk.no får nye nettsider! I begynnelsen av 2012 lanserer Melk.no nye nettsider. Sidene har ny utforming, og alt stoffet er revidert. Nytt er at vi skiller mellom stoff for forbrukere og fagpersoner. På sidene for fagpersoner får du artikler om aktuelle tema innen ernæring, tips og råd knyttet til helse og kosthold, og nytt fra forskningen om meieriprodukter og helse. Her får du også en oversikt over alt vi kan tilby av informasjonsmateriell og verktøy som kan gjøre din arbeidsdag enklere. Kjennskap til Nøkkelhullet Nøkkelhullet ble lansert i Norge i Våren 2011 gjennomførte Helsedirektoratet en kampanje for å øke kjennskapen til nøkkelhullsmerket. Forbrukerundersøkelser har vist at andelen som kjenner til merket og hva det står for, har økt siden før kampanjen. Hele 96 % av befolkningen kjenner nå til Nøkkelhullet. Melk.no har laget et nytt faktaark om meieriprodukter og Nøkkelhullet. Faktaarket er gratis og kan bestilles eller lastes ned på Foto: tine Seks forskjellige varianter av skolemelk høsten 2011 Nytt i høst er at skolemelk med smak av banan er borte, mens det har kommet til en ny variant med smak av kakao som ikke er tilsatt sukker, samt en laktoseredusert lettmelk. Det finnes nå seks ulike varianter av skolemelk: Lettmelk Laktoseredusert lettmelk Ekstra lett melk Økologisk lettmelk med smak av bringebær Ekstra lett melk med smak av kakao Ekstra lett melk med mild kakaosmak (inneholder 0,9 % tilsatt sukker) Alle variantene med smak har det samme næringsinnholdet som vanlig hvit melk med tilsvarende fettprosent. Varianten med mild kakaosmak er for smakens skyld tilsatt 0,9 % sukker, som er lite sammenliknet med sjokolademelk som kan kjøpes i butikk. Foto: melk.no/espen neersveen Ekstra lett melk en voksende favoritt Salget av ekstra lett melk har økt siden 2003, og trenden ser ut til å fortsette. Også i første halvår 2011 økte forbruket per hode viser nye tall fra Melk.no. Dette er den melketypen vi nordmenn drikker mest av etter lettmelk, og vi drikker nå mer ekstra lett melk enn helmelk. Ekstra lett melk er en av de magre melkevariantene, og myndighetene anbefaler at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet. De fleste typer av ekstra lett melk er tilsatt vitamin D, som blant annet er viktig for opptak og utnyttelse av kalsium. Visste du at deltakelsen i skolemelkordningen varierer etter landsdel? Midt-Norge har landets høyeste deltakelse med hele 81 %. Deltakelsen er lavest i Oslo hvor bare 16 % av elevene deltar. I Midt-Norge velger flere vanlig lettmelk enn i resten av landet, mens andelen som har smaksatt skolemelk er høyest i hovedstaden. MELK

14 alle matfoto: melk.no/torben hjulman Matpakker som frister I storefri løper ofte elevene til butikken eller kiosken for å kjøpe noe å spise. De er opptatt av pris, og ender ofte opp med en lunsj som i lengden ikke er så bra. Ungdommene vil ha noe som er enkelt, smaker godt, er billig og gjør dem mette. For å unngå at lunsjen blir tilfeldig og ofte utilstrekkelig, kan det være lurt å tilrettelegge slik at matpakken av og til er litt mer spennende enn den som de har spist i alle år. Drikke til skolematen bør velges med omhu. Hva smaker bedre enn iskald skolemelk til matpakken? Melk gir også mange næringsstoffer som kroppen trenger hver dag. Den smaksatte skolemelken inneholder de samme næringsstoffene som vanlig hvit melk, og de fleste variantene er ikke tilsatt sukker. Matpakkepannekaker 8 stk. En pannekake med pålegg (kremost, løk, ruccola og røkelaks): 215 kcal, 158 mg kalsium 1 ½ dl hvetemel 1 ½ dl sammalt hvete, fin ½ ts salt 5 dl melk 3 egg Smør til steking Bland mel og salt. Tilsett halvparten av melken og rør godt til en tykk og klumpfri røre. Tilsett resten av melken og visp inn eggene. La røren svelle i cirka 30 minutter før steking. Røren kan gjerne lages dagen før. Pannekakene kan med fordel stekes kvelden før dersom de skal brukes i matpakken. Forslag til pålegg: Kremost, løk, ruccola og røkelaks Ost og skinke med salatblad og paprika Smøreost og paprika Kaviar og cottage cheese Kaviar og egg Smør, ost og agurkskiver Brunost Tips: Grove pannekaker er et ypperlig alternativ å bruke i matpakken istedenfor det tradisjonelle brødet. Røren holder seg i kjøleskapet i flere dager, så restene kan brukes når man kommer hjem fra skolen eller etter søndagsturen. Lunsjen bør bidra med cirka % av det totale energiinntaket i løpet av dagen. Dette tilsvarer cirka kcal for en voksen person med et energiinntak på 2000 kcal per dag. 14 MELK 2.11

15 livsstil Pizzasnurrer 16 stk. En pizzasnurr: 149 kcal, 106 mg kalsium 50 g gjær 3 dl ekstra lett melk ½ ts salt 1 ss olje 4 dl sammalt hvete, grov 4 dl hvetemel Fyll: 3 ts grønn pesto 3 ss ketchup (ev. pizzasaus eller tomatpuré) 1 rød paprika 2 tomater, finhakket 100 g mager kjøttpølse eller kokt skinke i terninger 150 g revet hvitost Smuldre gjæren i en bolle. Varm melken til 37 C. Hell litt av melken over gjæren og rør til den er oppløst. Tilsett resten av melken, olje, salt, sammalt mel og det meste av hvetemelet. Arbeid deigen smidig med maskin eller for hånd til den slipper bakebollen. Dryss litt mel over, dekk med plast og hev i cirka 1 time. Strø litt mel på bordet og kjevle deigen ut til et rektangel (cirka 25 x 40 cm). Bland alle ingrediensene til fyllet, og smør det utover deigen. Rull sammen fra langsiden, og skjær i 12 like store biter. Plasser snurrene på et stekebrett. Etterheves på et lunt sted i 40 minutter. Pensles om ønskelig med sammenvispet egg før steking. Stekes midt i ovnen på 200 C i 20 minutter. Kan fryses og tines opp igjen. Smoothie på termos 1 stor porsjon eller 2 små Hele oppskriften: 326 kcal, 339 mg kalsium 1 dl syrnet melk 2 dl yoghurt eller skyr 2 dl dypfryste bær ½ banan Hell det flytende i en blender. Bland deretter i banan og frosne bær. Kjøres til en jevn blanding. Tips: Ha smoothie på termos så har du et kaldt og forfriskende mellommåltid på skolen eller jobben. For at det skal mette litt mer, strø litt kornblanding over. Det går fint an å bruke alle typer av yoghurt og syrnet melk også naturell. Banan gir tykkere konsistens. Den kan brukes både fersk og frossen. Er den frossen, gir den ekstra tykk konsistens. Bruker du kun friske bær/frukt, må du ha i isbiter i tillegg. Anbefalinger for daglig inntak av kalsium: Barn: mg Tenåringer: 900 mg Voksne: 800 mg Gravide og ammende: 900 mg Kornblanding med melk eller yoghurt Blir barna lei av å drikke skolemelken til brødskivene? Hva med å ha med kornblanding i en liten boks og helle skolemelken over? Da kan de spise deilig, sprø kornblanding med kald melk til lunsj. Beregn til en porsjon 75 g (cirka 1,5 dl) kornblanding og 2,5 dl melk. Dette gir 355 kcal og 270 mg kalsium. Flere oppskrifter og inspirasjon til matpakker finner du på eller i vår nye frokostbrosjyre, som kan bestilles samme sted. Her kan du også finne fargerike plakater med bilder av forskjellige matpakker til inspirasjon. Husk skolemelken! Tekst: Kjersti Selseth Konsulent skole/undervisning Melk.no MELK

16 Returadresse: Cegedim, Postboks 6017, Etterstad 0601 Oslo Melkefakta De fleste tåler meieriprodukter Norge ligger på verdenstoppen i bruddskader som følge av benskjørhet (osteoporose), og annenhver kvinne over 50 år opplever å få brudd. Kalsium er viktig for skjelettet, og melk og meieriprodukter er de viktigste kalsiumkildene i norsk kosthold. Allikevel er det flere som velger å kutte ut melken. Tekst: Heidi Kathrine Ruud Klinisk ernæringsfysiolog Melk.no Ved uspesifikke fordøyelsesplager er det mange som velger å kutte ut meieriprodukter. I realiteten er det kun 2-5 % av etnisk norske som har laktoseintoleranse. Ved laktoseintoleranse tåler de fleste små mengder melk, og kan benytte ost og yoghurt som inneholder lite laktose. Blant barn opp til 4 år regner man med at 2-3 % lider av melkeproteinallergi, men de fleste vokser denne av seg før skolealder. Blant voksne er det 1 av 1000 som har melkeproteinallergi. Norge ikke på topp i melkedrikking Melkeforbruket i Norge har gått ned de siste årene. Vi drikker mindre melk enn Foto: melk.no/espen neersveen svensker, australiere, islendinger og finner. At flere velger å kutte ut melk og meieriprodukter til tross for manglende allergidiagnose, er bekymringsfullt med tanke på at over 70 % av kalsiuminntaket vårt kommer fra nettopp disse matvarene. Osteoporose skyldes tap av kalsium fra skjelettet. Et sterkt skjelett bygges i barne- og ungdomsårene, men det er helt nødvendig å vedlikeholde det hele livet. Bentettheten når sitt maksimumsnivå ved 25-årsalderen, og reduseres deretter gradvis. Jo høyere bentettheten er i utgangspunktet, jo mer har man «å tære på». Tenk på skjelettet hele livet Vi kjenner ikke alle årsakene til osteoporose. Vi vet imidlertid at et tilstrekkelig inntak av kalsium og vitamin D, samt nok fysisk aktivitet, er viktig for å forebygge osteoporose. Av fysisk aktivitet er det vektbærende trening, som løping og styrketrening, som har størst effekt. Vitamin D er et fettløselig vitamin som vi lett får for lite av i Norge. Mangel rammer spesielt barn, unge og ikkevestlige innvandrere. Kilder til vitamin D er fet fisk, tran, leverpostei, smør, egg, ekstra lett melk (tilsatt vitamin D), beriket margarin og sollys. D-vitamin er nødvendig for opptak av kalsium, skjelettets omsetning av kalsium og fosfat, og for å holde konsentrasjonen av kalsium i blodet stabil. Kalsium er en viktig byggestein i skjelettet, og behovet varierer med alder og kjønn. Tre porsjoner meieriprodukter Bli abonnent helt gratis Deler du dette bladet med alle kollegaene dine? Har du lyst på ditt eget eksemplar? Ta kontakt, så sender vi deg Melk i posten. Tilbudet gjelder også for deg som har kommet over dette nummeret tilfeldig. Magasinet er gratis. Send navn og adresse til eller registrer deg som abonnent på Eller ring , send faks til , eller skriv til Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no), Postboks 1011 Sentrum, 0104 Oslo. Bruk samme adresse hvis du ønsker å si opp abonnementet eller ønsker flere eksemplarer. Du kan gjerne bruke stoffet fra Melk, men da må du huske kildehenvisning. om dagen kan bidra til å dekke det daglige kalsiumbehovet. En porsjon kan være en yoghurt, to skiver gulost eller ett glass melk. Gode ernæringskunnskaper er nødvendig dersom man skal dekke kalsiumbehovet uten å inkludere meieriprodukter i kostholdet. 16 MELK 2.11

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN Frokost er dagens kanskje viktigste måltid. Etter en natts søvn trenger kroppen energi for å komme i gang, og for bryte fasten som har oppstått i løpet av natten. En

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold HVA HVA ER ER 3 OM 3 OM DAGEN? En porsjon En porsjon kan for kan eksempel for eksempel

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke BlåBokstaver Foto: Lisa Westergaard varenr. 2011 11/30 000 Revidert 2011. 6.opplag SMOOTHIES Enklere blir det ikke Tips og råd på www.melk.tv Nå kan du få mange gode tips og råd til matlaging og ernæring

Detaljer

FESTMAT I BARNEHAGEN. Holane 12, 6770 Nordfjordeid tlf 47 39 54 64

FESTMAT I BARNEHAGEN. Holane 12, 6770 Nordfjordeid tlf 47 39 54 64 Sjokoladekake i langpanne og muffins med nonstopp er enkelt å ty til når barn skal feire. Dette kan godt avløysast av nye og meir spennande godbitar og delikatesser som er minst like lette å lage. FESTMAT

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN

ABONNEMENTSORDNINGEN ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. Matpausen er en sentral

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

FESTMAT I BARNEHAGEN. Vi har latt oss inspirere av: www.melk.no www.frukt.no Bilde på framsida er henta frå: www.kakerogkos.blogspot.

FESTMAT I BARNEHAGEN. Vi har latt oss inspirere av: www.melk.no www.frukt.no Bilde på framsida er henta frå: www.kakerogkos.blogspot. Sjokoladekake i langpanne og muffins med nonstopp er enkelt å ty til når barn skal feire. Dette kan godt avløsest av nye og mer spennende godbiter og delikatesser som er minst like lette å lage. FESTMAT

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN. skolemelk.no. 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52

ABONNEMENTSORDNINGEN. skolemelk.no. 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52 ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52 ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT

MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT Foto: Jens Erik Nilsen Foto: Nordland Gymnastikk og Turnkrets Foto: Norges idrettsforbund MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT Påvirker maten innsatsen? Mat som grovt brød, kornblandinger, fullkornspasta/-ris, potet,

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

KOSESTUND. når du fortjener det

KOSESTUND. når du fortjener det KOSESTUND når du fortjener det SPA Ostekjeks med urter 4 porsjoner 100 g smør 100 g revet, vellagret ost, f eks sveitser- eller jarlsbergost 100 g hvetemel 1 knivsodd kajennepepper 2 ts finhakket rosmarin

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) v/ Guro Waage Ernæringsrådgiver guro@melk.no Agenda Om Opplysningskontoret for

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder. Frokostsmoothie 1 dl yoghurt naturell 1 dl lettmelk 20 g mandler 3 ss eplesyltetøy (ca 50 g) 2 ss (10 g) havregryn Ev. sukker og kaneldryss Stavmikses godt (ev. kan du finmale/stavmikse mandlene på forhånd)

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Innhold brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Brød og korn til alle måltider Mat og måltider Mat og måltider er viktig for alle mennesker.

Detaljer

oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød grove horn

oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød grove horn oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød Sandwich grove horn Baketips Forkortelser dl = desiliter 1 dl = 100 ml g = gram ts = teskje ss = spiseskje pk = pakke

Detaljer

Velg sunnere på idrettsarenaen

Velg sunnere på idrettsarenaen Velg sunnere på idrettsarenaen Foredrag for Askim rideklubb Ernæringsfysiolog Julia Kienlin Askim rideklubb; Hva er Velg sunnere på idrettsarenaen Klubbkvelder Praktiske grep i kiosken Leverandøravtaler

Detaljer

lad opp med mat som virker

lad opp med mat som virker lad opp med mat som virker LAD OPP RASK PIZZA M/HAVREPOLARBRØD SOM BUNN Eksempel på fyll: 1. Smør pesto på polarbrødet. Legg på tomat i skiver, oregano og 2-4 skiver hvit ost, gjerne mozarella. Steikes

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Oppskrift 06. Engelske korsboller Oppskrift 05. Grove påskeharer Oppskrift 01. DekorertE påskebrød Oppskrift 02. Gresk påskebrød Oppskrift 03.

Oppskrift 06. Engelske korsboller Oppskrift 05. Grove påskeharer Oppskrift 01. DekorertE påskebrød Oppskrift 02. Gresk påskebrød Oppskrift 03. Grove påskeharer Oppskrift 01. DekorertE påskebrød Oppskrift 02. Engelske korsboller Oppskrift 05. Påskespeilegg Oppskrift 06. Gresk påskebrød Oppskrift 03. Kypriotisk påskebrød Oppskrift 04. 02. Grove

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Lærerveiledning 4. Måltidene

Lærerveiledning 4. Måltidene Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Juniorkokkenes. matpakketips

Juniorkokkenes. matpakketips Juniorkokkenes matpakketips Endelig storefri! Storefri er en kjærkommen pause i en lang skoledag. Storefri betyr matpakke. Retningslinjer fra Sosial- og Helsedirektoratet sier at skolemåltidet bygger på

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder Fokus på kosthold KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder for oss. Vi bidrar til at barna tilegner seg kunnskap om kosthold, aktivitet og hvile. De utvikler gode kostholdsvaner og gode holdninger.

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus 2 pk. kjøttdeig (á 400 g), velg enten karbonade-, kylling- eller svinekjøttdeig 1 pk. fullkornspasta 4 små løk, finhakket 4 fedd hvitløk, finhakket 2 boks hakkede

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Tekst og oppskrifter: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) Foto: Kim Holte/Melk.no

Tekst og oppskrifter: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) Foto: Kim Holte/Melk.no Her har vi samlet en rekke oppskrifter på forskjellige retter som kan brukes på en flott 17. mai buffé. De passer både til frokost, lunsj eller etter barnetoget. Tekst og oppskrifter: Opplysningskontoret

Detaljer

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet 78% av nordmenn over 18 år spiser frokost hver dag, 84 % nesten hver dag Sign. høyere andel kvinner enn menn spiser frokost hver

Detaljer

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Oppskriftshefte for PoppOpp restauranten 1/11 2010 Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Aperitiff: Syrlig blå smoothie Oppskriften gir ca 10 glass Ingredienser: 2 dl eple juice

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Start dagen med TINE

Start dagen med TINE Start dagen med TINE Hvorfor frokost er viktig? Se tine.no Frokost dagens viktigste måltid! Etter en lang natt er man naturlig nok sulten. Blodsukkeret om morgenen er lavt og kroppen trenger noe å starte

Detaljer

5-åringer. Barn og vekt

5-åringer. Barn og vekt 5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra

Detaljer

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag» 15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du

Detaljer

Grove pizzasnurrer langpanne

Grove pizzasnurrer langpanne Grove pizzasnurrer langpanne i stor Det er sommer og sesong for alle slags avslutninger. Tipper det slår an med saftige pizzasnurrer som et alternativ til alle kakene! Jeg bare nevner det. Du trenger:

Detaljer

Oppskrift 05. Oppskrift 06. skilpadder og krokodiller Oppskrift 01. Byggmelslapper Grove horn med ost og skinke Oppskrift 02.

Oppskrift 05. Oppskrift 06. skilpadder og krokodiller Oppskrift 01. Byggmelslapper Grove horn med ost og skinke Oppskrift 02. skilpadder og krokodiller Oppskrift 01. Grove Scones Oppskrift 05. Byggmelslapper Grove horn med ost og skinke Oppskrift 02. Oppskrift 06. Frokostblanding Oppskrift 07. Tortilla med bygg Oppskrift 03.

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter

Detaljer

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre Innledning Innhold I denne kokeboken har vi laget enkle oppskrifter der NutriniKid Multi Fibre nøytral inngår som en viktig ingrediens. Dette er ment som et

Detaljer

God morgen! Ingen morgen uten frokost. Ingen frokost uten melk.

God morgen! Ingen morgen uten frokost. Ingen frokost uten melk. God morgen! Ingen morgen uten frokost. Ingen frokost uten melk. Ingen morgen uten frokost. Ingen frokost uten melk. Frokost bryter nattens faste og hjelper dermed kroppens forbrenning i gang. Ved å spise

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Alt om laktoseintoleranse

Alt om laktoseintoleranse INTOLERANSE Alt om laktoseintoleranse FAKTA: Kontakt helsepersonell for korrekt diagnostisering Få hjelp til å sette sammen et fullverdig kosthold De fleste tåler litt laktose til hvert måltid Laktoseintoleranse

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG)

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) 5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) Lillestrøm 9 mai. 2012 Toril Gulbrandsen Prosjektleder, 5 om dagen-barnehage OFG er en nøytral stiftelse med offentlige

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 26. mai 2016 Kampanjefilm om skolemåltidet mars 2016 Målgruppe Elever på ungdomsskolen og videregående

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Oppskrift på sjokoladekake KAKE. 3 egg + 4,5 dl sukker piskes. 225 g smeltet smør/melange. 6 dl hvetemel. 3 ts bakepulver. 3 ts vaniljesukker

Oppskrift på sjokoladekake KAKE. 3 egg + 4,5 dl sukker piskes. 225 g smeltet smør/melange. 6 dl hvetemel. 3 ts bakepulver. 3 ts vaniljesukker Oppskrift på sjokoladekake KAKE 3 egg + 4,5 dl sukker piskes 225 g smeltet smør/melange 6 dl hvetemel 3 ts bakepulver 3 ts vaniljesukker 3 ss kakao 1 / 11 3 dl melk Stekes midt i ovnen i 30 minutter. 175

Detaljer

MATPAKKETIPS. Sunne og spennende forslag til en bedre matpakkehverdag :)

MATPAKKETIPS. Sunne og spennende forslag til en bedre matpakkehverdag :) MATPAKKETIPS Sunne og spennende forslag til en bedre matpakkehverdag :) TRYKKESANDWICH Bruk former som inspirerer til å spise en god lunsj... 1 porsjon 2 skiver Eldorado Kornbrød leverpostei 1 skive gulost

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Gul påske uten egg frokost for barn som er allergiske

Gul påske uten egg frokost for barn som er allergiske Kykkeliky! Gul påske uten egg frokost for barn som er allergiske Astma- og Allergiforbundet har laget forslag til gul påskefrokost uten egg. Her finner du mange gode tips og råd til hvordan du kan skape

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller

Detaljer

Sunnere. Oppskrifter på. 10 smakfulle kaker NO-002-001

Sunnere. Oppskrifter på. 10 smakfulle kaker NO-002-001 Sunnere Oppskrifter på 10 smakfulle kaker Inneholder Naturlig - 0 kalorier NO-002-001 Én mix mange muligheter Nå får du hjelp til å lage favorittkakene dine helt uten sukker og hvetemel! Med denne kakemixen

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer

Detaljer