Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 12:00

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 67/16 t.o.m. nr. 76/16 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 05. oktober 2016 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1

2 Saksnr Tittel Lukket PS 67/16 Referat saker RS 53/16 Bosetting av enslige mindreårige flyktninger i Øvre Eiker i 2016 RS 54/16 Innspill på tiltak i handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport RS 55/16 Status for driften på legevakta og grunnlagsarbeidet for forhandlinger med Legevakta i Drammensregionen IKS RS 56/16 Buskerudbyen - referat fra møtet i ATM-utvalget RS 57/16 Buskerudbyen - referat fra ATM-utvalgets møte PS 68/16 Rapportering 2. tertial Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Elisabeth Uggen PS 69/16 PS 70/16 PS 71/16 Utredningsoppdrag fra kommunestyret. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck Planprogram for rv. 35 Hokksund - Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss til offentlig ettersyn. Saksordfører: Jørgen Firing Nærpolitireformen - Politidistriktets lokale struktur. Saksordfører: Anne Hov Hilleren PS 72/16 Høring - Jernbaneverkets utredning av fremtid jernbane på strekningen Hokksund - Kongsberg. Saksordfører: Svein Ludvig Larsen PS 73/16 Forslag til høringssvar - Bruk av lærlinger ved offentlige anskaffelser. Saksordfører: Brit Tove Krekling PS 74/16 Kommunal bostøtte - forslag om avvikling av ordningen. Saksordfører: Jørgen Firing PS 75/16 PS 76/16 Sanering - gamle Hokksund ungdomsskole. Saksordfører: Sverre Pedersen Vedlegg u. offentlighet ihht offl. 13 fvl. 13 Rapportering nærvær/ sykefravær 1. og 2. tertial. Saksordfører: Anne Hov Hilleren

3 PS 67/16 Referat saker RS 53/16 Bosetting av enslige mindreårige flyktninger i Øvre Eiker i 2016 RS 54/16 Innspill på tiltak i handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport RS 55/16 Status for driften på legevakta og grunnlagsarbeidet for forhandlinger med Legevakta i Drammensregionen IKS RS 56/16 Buskerudbyen - referat fra møtet i ATM-utvalget RS 57/16 Buskerudbyen - referat fra ATM-utvalgets møte

4 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2016/ /2016 Arkiv: 210 Rapportering 2. tertial Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Elisabeth Uggen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 68/16 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Driftsregnskapet I alle deler av virksomheten er det fokus på analyse, omstilling og effektivisering og mange prosjekter er igangsatt. Seksjon Helse og omsorg fortsetter sitt omfattende arbeid som startet for alvor i I 2.tertial er det foretatt omorganiseringer ved at avdelingene for Vei og park og Vann og avløp er flyttet fra teknisk til seksjon for samfunnsutvikling. Teknisk seksjon består nå kun av avdeling for bygninger med ansvar for nybygg/påkostninger og drift av formålsbygg. Teknisk seksjon er administrativt underlagt seksjon for service og fellestjenester i en overgangsperiode. Fremtidig organisering av kommunens eiendomsmasse er igangsatt som et prosjekt som løper ut Rådmann ønsker ved de omorganiseringene som er gjort å få mer helhetlig tjenesteyting, å utnytte ressursene enda mer effektivt samt å heve kvaliteten på våre leveranser. Rådmann legger nå frem en årsprognose med et forventet merforbruk i forhold til budsjett på 6,4 mill.kr. Selv om 2/3 av året er gjennomført er det fremdeles usikkerhet knyttet til egen drift og ikke minst til skatteinngangen. Prognosen fremkommer med bakgrunn av disse forholdene: o 4,0 mill.kr. - økt skatt og redusert inntektsutjevning o 3,7 mill.kr. - økt integreringstilskudd som følge av økt bosetting av flyktninger o 1,0 mill.kr. - økt avkastning finansielle instrumenter o 1,4 mill.kr. - reduserte renteutgifter o 0,6 mill.kr. - økt egenkapitaltilskudd o 15,9 mill.kr. - merforbruk i seksjonene Alle seksjonene har fokus på å levere gode tjenester og gode økonomiske resultater i 2016 rådmann må likevel konstatere at det synes vanskelig å oppnå budsjettbalanse i seksjonene. Rådmann foreslår følgende budsjettendringer i driftsregnskapet: - 9,5 mill.kr Økt skatteinngang - 5,5 mill.kr Redusert inntektsutjevning - 3,7 mill.kr Økt integreringstilskudd, fordelt til Helse og omsorg med 2,7 mill.kr og Oppvekst med 1,0 mill.kr - 1,0 mill.kr reduserte renteutgifter kr Økt overført til investering for å dekke egenkapitalinnskuddet i KLP kr Økt ramme seksjon for samfunnsutvikling 1

5 - 1,0 mill.kr Økt ramme til teknisk seksjon, bygningsdrift - 1,0 mill.kr Økt ramme til seksjon for oppvekst - 1,933 mill.kr Økt ramme til Helse og omsorg Investeringsregnskapet De aller fleste investeringsprosjektene rapporteres å gå som planlagt. Noen av VA-prosjektene er nå kommet så langt at de kan løftes ut fra prosjekt Under prosjektering og opprettes som egne prosjekter. Rådmann foreslår følgende budsjettendringer i investeringsregnskapet: - 1,592 mill.kr Fra prosjekt 6005 Salg av eiendom til sluttfinansiering av prosjekt Utomhusarbeider Lerberg - 9,882 mill.kr Fra prosjekt Under prosjektering til nytt prosjekt Horgen vann og avløpsnett - 19,555 mill.kr Fra prosjekt Under prosjektering til nytt prosjekt Fiskumlia/Nyborg vann og avløpsanlegg - 10,199 mill.kr Fra prosjekt Under prosjektering til nytt prosjekt Semsmoveien vann og avløpsanlegg - 1,28 mill.kr Kjøp av grunn til kunstgressbane ved skole og flerbrukshall i Skotselv dekkes fra disposisjonsfond fritt (konto ) Øvre Eiker kirkelige fellesråd Rapport for 2. tertial følger vedlagt og viser at det er god kontroll og stor aktivitet, selv om økonomien er anstrengt. Vedlegg 1 Rapport 2. tertial Øvre Eiker kommune 2 Øvre Eiker kirkelige fellesråd - rapport 2. tertial Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Rapport 2. tertial 2016 tas til orientering Følgende budsjettendringer vedtas: Driftsregnskapet o 9,5 mill.kr Økt skatteinngang o 5,5 mill.kr Redusert inntektsutjevning o 3,7 mill.kr Økt integreringstilskudd, fordelt til Helse og omsorg med 2,7 mill.kr og Oppvekst med 1,0 mill.kr o 1,0 mill.kr reduserte renteutgifter o kr Økt overført til investering for å dekke egenkapitalinnskuddet i KLP o kr Økt ramme seksjon for samfunnsutvikling o 1,0 mill.kr Økt ramme til teknisk seksjon, bygningsdrift o 1,0 mill.kr Økt ramme til seksjon for oppvekst Investeringsregnskapet o 1,592 mill.kr Fra prosjekt 6005 Salg av eiendom til sluttfinansiering av prosjekt Utomhusarbeider Lerberg o 9,882 mill.kr Fra prosjekt Under prosjektering til nytt prosjekt Horgen vann og avløpsnett o 19,555 mill.kr Fra prosjekt Under prosjektering til nytt prosjekt Fiskumlia/Nyborg vann og avløpsanlegg o 10,199 mill.kr Fra prosjekt Under prosjektering til nytt prosjekt Semsmoveien vann og avløpsanlegg 2

6 o 1,28 mill.kr Kjøp av grunn til kunstgressbane ved skole og flerbrukshall i Skotselv dekkes fra disposisjonsfond fritt (konto ) Begrunnelse Tertialrapporten gir et godt grunnlag for å vurdere kommunens økonomiske situasjon og hvilke utfordringer Øvre Eiker kommune står overfor, både økonomisk og i forhold til omstillingsbehov i tjenestene. 3

7 RAPPORT 2. TERTIAL 2016

8 INNHOLD 1. INNLEDNING SATSINGSOMRÅDER ØKONOMI SAMLET Innledning Revidert nasjonalbudsjett (RNB) for Driftsregnskapet Investeringsregnskapet SEKSJONENES TILTAK OG ØKONOMI FOR Rådmann, politisk og fellesområdet Service og fellestjenester Samfunnsutvikling Teknisk Vann og avløp Oppvekst Kultur og livskraft Helse og omsorg...26 VEDLEGG 1 Kapittel 2 i SATSINGSOMRÅDER VEDLEGG 2 Rapportering i henhold til finansreglementet...41 Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 2 av 42

9 1. INNLEDNING Budsjett- og rapporteringsdokumentene er bygget over samme lest. Sammenhengen mellom satsingsområdene i kommuneplanen og målene for 2016 er beskrevet i kapittel 2. Ved budsjett og årsrapportering er kapittel 2 sentralt, men tertialrapportene tar kun for seg avvik i planlagte tiltak og avvik i økonomi. Avvikene omtales i kapittel 3 Økonomi samlet og kapittel 4 Seksjonene. I tillegg omtales også nærværet hvert tertial. I alle deler av virksomheten er det fokus på analyse, omstilling og effektivisering og mange prosjekter er igangsatt. Seksjon Helse og omsorg fortsetter sitt omfattende arbeid som startet for alvor i I 2.tertial er det foretatt omorganiseringer ved at avdelingene for Vei og park og Vann og avløp er flyttet fra teknisk til seksjon for samfunnsutvikling. Teknisk seksjon består nå kun av avdeling for bygninger med ansvar for nybygg/påkostninger og drift av formålsbygg. Teknisk seksjon er administrativt underlagt seksjon for service og fellestjenester i en overgangsperiode. Fremtidig organisering av kommunens eiendomsmasse er igangsatt som et prosjekt som løper ut Rådmann ønsker ved de omorganiseringene som er gjort å få mer helhetlig tjenesteyting, å utnytte ressursene enda mer effektivt samt å heve kvaliteten på våre leveranser. Rådmann legger nå frem en årsprognose med et forventet merforbruk i forhold til budsjett på 6,4 mill.kr. Selv om 2/3 av året er gjennomført er det fremdeles usikkerhet knyttet til egen drift og ikke minst til skatteinngangen. Prognosen fremkommer med bakgrunn av disse forholdene: o 4,0 mill.kr. - økt skatt og redusert inntektsutjevning o 3,7 mill.kr. - økt integreringstilskudd som følge av økt bosetting av flyktninger o 1,0 mill.kr. - økt avkastning finansielle instrumenter o 1,4 mill.kr. - reduserte renteutgifter o 0,6 mill.kr. - økt egenkapitaltilskudd o 15,9 mill.kr. - merforbruk i seksjonene Alle seksjonene har fokus på å levere gode tjenester og gode økonomiske resultater i 2016 rådmann må likevel konstatere at det synes vanskelig å oppnå budsjettbalanse i seksjonene. De aller fleste investeringsprosjektene rapporteres å gå som planlagt. Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 3 av 42

10 2. SATSINGSOMRÅDER Kapittel 2 følger som vedlegg 1 til rapporten fordi det kun skal rapporteres på målene ved årsslutt. 3. ØKONOMI SAMLET 3.1 Innledning Dette kapittelet omhandler i hovedsak fellesinntekter og fellesutgifter i driftsregnskapets regnskapsskjema 1A. I tillegg presenteres investeringsregnskapet og oversikt over hvert enkelt investeringsprosjekt. Kommentarene vedrørende økonomi i den enkelte seksjon er beskrevet sammen med seksjonenes tiltak og økonomi i kapittel 4. Kolonnen forventet årsavvik i driftsregnskapet viser en realistisk vurdering pr. d.d. På grunn av usikkerheten som alltid er i en prognose, kan forslag til budsjettendringer likevel avvike fra forventet årsavvik. Det er i hovedsak de regnskapslinjene med forventede endringer eller avvik som omtales i tertialrapporten. 3.2 Revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2016 Gangen i regjeringens informasjon vedrørende kommuneøkonomien: I mai måned legges kommuneproposisjonen for kommende år frem. Kommuneproposisjonen beskriver vekstanslag og vesentlige endringer i oppgaver og økonomi for neste år Forslag til statsbudsjett legges frem i begynnelsen av oktober. Budsjettet inneholder en status og nye anslag på inntekter og kostnader for inneværende år i tillegg til budsjett for kommende år. Statsbudsjettet blir vedtatt i Stortinget medio desember og rådmann må derfor bygge sitt budsjettforslag for Øvre Eiker kommune på forslaget til statsbudsjett. Revidert nasjonalbudsjett (RNB) legges frem i mai og beskriver endringer i forutsetningene fra statsbudsjettet for inneværende år Sammen med RNB legges kommuneproposisjonen for kommende år frem I rapporten for 1.tertial viste rådmann følgende om virkningene for Øvre Eiker kommune av regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett (1000 kr): Økt skatteinngang Redusert inntektsutjevning Netto økning skatteinntekter 330 Virkningen av nedjusteringen av deflator er usikker og får lite trolig vesentlig virkning for kommunen. Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 4 av 42

11 Kommuneproposisjonen 2017 er omtalt i fylkesmannens informasjonsbrev. Rådmann har omtalt dette i egen politisk sak. 3.3 Driftsregnskapet Driftsregnskap (regnskapsskjema 1A og 1B) Regnskapsskjema 1A Oppr. Vedtatt Foreslåtte Justert vedtatt årsbudsjett Pr. 2. tertial 2016 Forventet endringer årsbudsjett Regnskap årsbudsjett m/endring årsavvik 2. tertial m/endr Tekst (alle beløp i tusen kr.) Note Regnskap Budsjett Avvik Frie disponible inntekter Skatt på formue og inntekt Rammetilskudd fra staten Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Finansinntekter og finansutgifter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag på investeringslån Netto finansutgifter Avsetninger og bruk av avsetninger 3 Til dekning av tidl års regnsk.messig merf Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års overskudd Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Til finansiering av investeringer Til fordeling drift Fordelt til drift Merforbruk/ mindreforbruk Regnskapsskjema 1B Oppr. Vedtatt Foreslåtte Justert vedtatt årsbudsjett Pr. 2. tertial 2016 Forventet endringer årsbudsjett Regnskap årsbudsjett m/endring årsavvik 2. tertial m/endr Tekst (alle beløp i tusen kr.) Note Regnskap Budsjett Avvik Fordelt til drift på ansvar 10 Rådmann, politisk og fellesområdet Service og fellestjenester Samfunnsutvikling Teknisk Vann og avløp (3 875) (4 705) Oppvekst Kultur Helse og omsorg Sum drift på ansvar I regnskapsskjema 1B vises Vann og avløp på egen linje (jf. Vedtak i PS 153/15, vedtatt ) og tjenestene Familiesenteret og Barnevern ble med virkning fra mars 2016 flyttet fra Helse og omsorg til Oppvekst. VA (administrativt) og Vei og park ble flyttet fra teknisk seksjon til seksjon for Samfunnsutvikling med virkning fra Budsjettrammene er justert med helårsvirkning. Endringene er også gjennomført i regnskapet for 2015, slik at tallene skal være mest mulig sammenlignbare. I kapittel 4 blir drift pr seksjon/ansvar kommentert. Pensjonskostnader og premieavvik ligger budsjettmessig i seksjon for Rådmann, politisk og fellesområdet. Pensjonskostnadene er vesentlige for kommuneøkonomien og omtales her i kapittel 3. Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 5 av 42

12 Avvik mellom regnskap og periodisert budsjett i 2. tertial kan ha mange årsaker. Administrasjonen foretar en vurdering av periodiseringen/fordelingen av budsjettet gjennom året når detaljbudsjettet legges. Periodiseringen foretas i stor grad på grunnlag av fjorårets belastning på de enkelte konti i regnskapet. Likevel skjer det alltid forskyvninger mellom forventningene og når utgiftene faktisk påløper. Det kan medføre til dels store avvik i tertialene uten at det får konsekvenser for resultatet pr Rådmann har valgt ikke å bruke administrative ressurser på å foreta hyppige budsjettendringer for å kunne lese eksakte resultater for hver periode. Det betyr at økonomiansvarlige rundt i organisasjonen kjenner detaljene og kan rapportere på forventet resultat pr Rådmann, politisk og fellesområdet Både KLP og Statens pensjonskasse (SPK) har levert ny prognose for Det er ikke vesentlige endringer i prognosen. Prognose pr : I driftsregnskapet ovenfor viser kolonne forventet årsavvik et merforbruk på 6,4 mill.kr. Forventede avvik er realistisk vurdert, men fremdeles er det usikkerhet knyttet til prognosen både i seksjonene og f.eks. i forhold til skatteinngangen. Rådmann er ikke fornøyd med å måtte melde om avvik i seksjonene og det jobbes med å bedre resultatene i alle seksjoner. Økonomien pr seksjon omtales i kapittel 4. Rådmannen gir her kun et lite innblikk i årsakene til forventet merforbruk: - 10 Rådmann, politisk og fellesområdet økt politisk virksomhet og organisasjonsutvikling - 12 Samfunnsutvikling generelt stram budsjettramme - 20 Teknisk bygningsdrift har en generelt stram budsjettramme - 30 Oppvekst tunge barnevernssaker og merforbruk på skole - 50 Helse og omsorg deler av forventet merforbruk skyldes økte kostnader til bosetting av økt antall flyktninger. Det lå som en forutsetning i opprinnelig budsjett at rammene skulle justeres i tertialene. Merforbruket fremkommer som en kombinasjon av økt tjenestevolum og usikkerhet om tidspunkt for økonomisk effekt av planlagte omstillinger Seksjon Service og fellestjenester og seksjon for kultur og livskraft forventer budsjettbalanse ved årets slutt. Dersom forventet årsavvik på 6,4 mill.kr blir resultatet ved årets slutt, vil merforbruket redusere budsjettert avsetning til ubundne fond (budsjettert med 11,1 mill.kr) og regnskapet avsluttes i balanse. Rådmann foreslår å gjennomføre budsjettendringer der avvik synes å ha liten usikkerhet, budsjettendringene er kommentert nedenfor Frie disponible inntekter Skatt I vedtatt budsjett er KMDs beregning av skatt og rammetilskudd i statsbudsjettet lagt til grunn. Sum skatt og rammetilskudd for kommunen er beregnet til 890 mill.kr. og av dette er Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 6 av 42

13 436 mill.kr rammetilskudd. Anslaget på skatteinntektene beregnet til 454 mill.kr. og inntektsutjevning (bokføres sammen med rammetilskuddet) med 27 mill.kr. Ved 1. tertial var skatteinngangen over budsjett og inntektsutjevningen under budsjett og til sammen under budsjett. Trenden med bedre skatteinngang enn budsjett har fortsatt i 2. tertial. Pr. utgangen av august er økningen i skatteinngang større enn reduksjonen i inntektsutjevningen. Skatteinngangen ligger 9,6 mill.kr over budsjett, 8,4 % økning fra samme periode i Inntektsutjevningen ligger 5,4 mill.kr under budsjett. Samlet blir det 4,2 mill.kr over budsjett og en prosentvis økning på 8,2 % fra 2015 og 1,4 % over budsjett. Landet har en vekst i skatteinntektene på 8,2 %. For året er vekstanslaget angitt i RNB på 6,4 %. Rådmann foreslår budsjettendringer som ivaretar en netto økning på 4 mill.kr. Rammetilskudd Inntektsutjevningen regnskapsføres som en del av rammetilskuddet, avviket er forklart ovenfor. Andre generelle statstilskudd Ved utarbeidelse av opprinnelig budsjett forelå ikke anslag på økt integreringstilskudd som følge av bosetting av 20 flere flyktninger enn i fjor. Beregningene ved 1. tertial viste en forventet økning i tilskuddet på 7,8 mill.kr og 5 mill.kr ble tillagt rammen for Helse og omsorg. Beregningene nå ved 2. tertial viser en ytterligere økning 3,7 mill.kr fordeles på Helse og omsorg og Oppvekst med henholdsvis 2,7 og 1 mill.kr. Til finansiering av investeringer Posten gjelder egenkapitaltilskuddet i KLP. Tilskuddet ble høyere enn budsjettert i Rådmannen foreslår å dekke de ekstra utgiftene på kr fra driftsregnskapet på samme måte som opprinnelig budsjett. På lik linje med aksjer og andeler kan ikke egenkapitaltilskuddet lånefinansieres Finansinntekter og finansutgifter Renteutgifter For å ivareta Finansreglementets krav om at minimum 1/3 av låneporteføljen knyttet til investeringer skal ha fast rente er det inngått 4 rentebytteavtaler og et fastrentelån knyttet til investeringer. Fastrenteandelen utgjør pr. 31.august 47,4 %. Gjennomsnittlig fastrente er på 3,8 %. For den delen av låneporteføljen som ikke er bundet opp mot rentebytteavtaler og fastrente er det i budsjettet beregnet 2 % rente. Beregninger viser at dersom dagens rentenivå fortsetter ut året, vil budsjetterte utgifter kunne reduseres med ca. 1,4 mill.kr. Rådmann foreslår en budsjettendring ved å redusere renteutgiftene med 1 mill.kr. Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 7 av 42

14 3.3.4 Lønnskostnader samlet Lønnskostnadene utgjør mellom 60 og 65 % av sum driftsutgifter. Det er derfor viktig å analysere lønnskostnadene mot budsjett. Så langt viser regnskapet et merforbruk på lønn og lønnsrefusjoner på 9,4 mill.kr. eller 2 %. Diagrammet viser regnskap og budsjett for lønn og lønnsrefusjoner samlet. Ved periodisering av lønnsbudsjettet tas det hensyn til kjente ekstrakostnader ved f.eks. ferieavvikling. På grunn av sykefravær og vikarbruk vil aldri periodiseringen av budsjettet stemme helt med regnskapet. I tillegg vet vi at enkelte seksjoner har innsparingstiltak på lønnsutgifter som først vil tre i kraft senere på året. Deler av merforbruket, ca. 3 mill.kr, skyldes at lønnsøkningen i kapittel 4 (som utgjør hoveddelen av alle ansatte) er utbetalt med virkning fra 1.5., mens lønnsøkningen budsjettmessig først kommer i månedene september til desember Rapportering i henhold til finansreglementet Punkt 1.6 i reglementet for finansforvaltningen angir hva rapporteringen for aktiva og passiva skal inneholde. Rapporteringen ligger som vedlegg 2 i tertialrapporten Budsjettendringer i seksjonene Foreslåtte endringer i regnskapsskjema 1A medfører økte tilgjengelige ressurser på 8,133 mill.kr. Rådmann foreslår å fordele midlene til seksjonene på følgende måte: 0,5 mill.kr Seksjon for samfunnsutvikling bl.a. store planarbeider og lav bemanning gir ekstra utfordringer 1,0 mill.kr Seksjon teknisk, bygning generelt lave bevilgninger til bygningsdrift og vedlikehold øker vedlikeholdsetterslepet 1,0 mill.kr seksjon Oppvekst andel av økt integreringstilskudd 1,0 mill.kr seksjon Oppvekst generell styrking bl.a. barnevern og skole 2,7 mill.kr seksjon Helse og omsorg andel av økt integreringstilskudd 1,933 mill.kr seksjon Helse og omsorg generell styrking av rammen Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 8 av 42

15 3.4 Investeringsregnskapet Budsjetteringsrutine for investeringsprosjekter Midler til prosjektering og forundersøkelser budsjetteres i hovedsak på prosjekt Under prosjektering. Når prosjektet kan legge frem et godt anslag flyttes det ut til et eget prosjekt og endelig bevilgning foreslås. På denne måten vedtas prosjektene først når reelle kostnadsoverslag er utarbeidet. Generelt Nedenfor vises en oversikt over alle pågående investeringsprosjekter. Flere prosjekter er overført fra tidligere år og kommunestyrets vedtak i PS 50/16 vedtatt 25.mai 2016 er innarbeidet i kolonnen budsjett totalt. Det er lagt inn et sett med standardkommentarer slik at den enkelte budsjettansvarlige ikke trenger å bruke mye tid på å kommentere det som går som planlagt. Det som ikke går som planlagt krever tilleggskommentarer og systematikken er vist nedenfor: Som planlagt: Avsluttes: Forsinket: Avventes: Merforbruk: Ikke som planlagt: Intet å rapportere utover planlagt fremdrift ingen kommentarer Prosjektet er ferdig og bruk av ubenyttede midler eller manglende finansiering foreslås kan kommenteres Gjennomføring er forsinket, men ikke andre endringer kan kommenteres Prosjektet står stille i påvente av andre avklaringer kan kommenteres Gjennomføring går som planlagt, men med forventet merforbruk som krever ny finansiering må kommenteres Prosjektet må vurderes på nytt med hensyn til gjennomføring og kostnad må kommenteres Investeringsprosjekter under beløpsgrensen for egne saker (5 mill.kr.) avsluttes løpende og innarbeides i de ordinære rapporteringene. Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 9 av 42

16 3.4.1 Investeringsprosjektene Justert budsjett Forbruk Ubenyttet Budsjett Tekst (alle beløp i tusen kr.) Prosjekt tertial finansiering ansvar Kommentar Fordelt til investering: Startlån til videre utlån Helse og omsorg Forsinket Salg av eiendom Teknisk Som planlagt Stedsutvikling i kommunen Samfunnsutvikling (SSU) Som planlagt Påkostninger bygg Teknisk Som planlagt Bygningsmessig oppgradering rådhuset Teknisk Som planlagt Fremtidens omsorgstjeneste prosjektering Teknisk Forsinket Grunnerverv Teknisk Som planlagt Investeringer i kirker Rådmann Som planlagt Utstyr Omsorg + hj.middellager Helse og omsorg Som planlagt Under prosjektering (tidl ) Rådmann Forsinket IKT-investeringer i utstyr og programvare Service og fellestj Som planlagt Utvikling og reguleringsprosjekter Samfunnsutvikling (SSU) Som planlagt Utomhusarbeider Lerberg Teknisk Avsluttes SFO-hytte Ormåsen Teknisk Som planlagt Vestfossen barne- og ungdomsskole Teknisk/Oppvekst Forsinket Oppgradering sentrumsområder Vei og park, SSU Som planlagt Oppgradering av bruer og veier Vei og park, SSU Som planlagt Vei og gatelys Vei og park, SSU Forsinket Maskiner og utstyr vei og parkanlegg Vei og park, SSU Som planlagt Trafikksikkerhet Vei og park, SSU Som planlagt Semsmoveien g/s-vei Vei og park, SSU Som planlagt Vestfossen park Vei og park, SSU Som planlagt Kryss Drammensveien-Støperigata Vei og park, SSU Som planlagt Teknisk sentral ombygging Vei og park, SSU Forsinket Pendlerparkering Langebru Vei og park, SSU Som planlagt G/S-vei Drammensveien Vei og park, SSU Som planlagt Strømbo vannverk Vann og avløp, SSU Som planlagt Burud avfallsplass Vann og avløp, SSU Som planlagt Maskiner og utstyr - vann og avløp Vann og avløp, SSU Som planlagt Ledninger og kummer vann og avløp Vann og avløp, SSU Som planlagt Ringveien/Villaveien Vann og avløp, SSU Som planlagt Rehab vannledning Vendelborg-Gevelt Vann og avløp, SSU Som planlagt Selvbetjent bibliotek Kultur og livskraft Som planlagt Sum investeringer og utlån Prosjekt 5101 Startlån til videre utlån Ved 2. tertial er det utbetalt til Startlån 3,52 mill.kr. Det er bevilget, men ikke utbetalt 10,67 mill.kr. Det er til disposisjon til Startlån 1,81 mill.kr. Prosjekt 6005 Salg av eiendom Planlagt arbeid pågår og salgsprosesser tar tid, fordi salgene skal behandles iht. ulike lovverk og behandles administrativt ift. oppmåling og byggesak før sluttføring av salgene. Følgende eiendommer er klargjort salg fra kommunens side og venter kun på formelle sluttprosedyrer før salgene avsluttes og inntekten regnskapsføres: - Klekkeriet - Røde Kors-huset i Vestfossen - Landbruksjord på Røren og i Skotselv - Tingstua - Fiskum grendehus - Barnehagen i Fabrikkgata, Vestfossen Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 10 av 42

17 Salgsinntektene fra salg av bygg foreslås bl.a. reservert til prosjekt Utomhusarbeider Lerberg, vei til Fiskumlia, overvannssanering og påkostninger eksisterende bygg og nybygg. Prosjekt 6205 Fremtidens omsorgstjeneste Helsehuset ble tatt over til prøvedrift , for endringer og tilpasninger som tas fortløpende. Prosjektet vil sannsynligvis avsluttes med et mindreforbruk. Det gjennomføres også en rekke tiltak i gamle Eikertun som ikke er ferdigstilt. Rådmann kommer tilbake til forslag om disponering av eventuell restfinansiering ved regnskapsårets slutt. Det vil være behov for ytterligere endringer i gamle Eikertun for å oppnå ønskede endringer i eldreomsorgen og annen fleksibel bruk av bygningsmassen. Prosjektet har ikke reelt merforbruk. Forbruket i 2016 er budsjettert dekket av tilskudd fra Husbanken og inntil det er utbetalt, vil prosjektet tilsynelatende ha et merforbruk. Prosjekt 6400 Grunnerverv Grunnerverv i Basarveien er gjennomført. Vegvesenet forhandler på vegne av seg selv og Øvre Eiker kommune i Semsmoveien. Deler av kommunens forpliktelser er allerede innfridd. Grunnerstatning for grunn til gangvei og idrettsformål på Darbu venter på oppmåling. Forhandlingene vedr. Varlogata og Grøslandveien blir delvis gjennomført i løpet av Kjøp av grunnen til parkeringsplass ved Eikertun og fortau fra Sundmo-kiosken til Eikertun er under arbeid. Prosjekt Under prosjektering Prosjektering av vann- og avløpsanlegg: Objekt Loesmoen - vann- og avløpsnett fase 2. Forsinket, forventes gjennomført Objekt Horgen vann- og avløpsnett. Planlegging og prosjektering av prosjektet har blitt finansiert under prosjekt Under prosjektering. Statens vegvesen er nå i gang med å bygge gang- og sykkelvei langs FV 283 ved Horgen med VA- anlegg i traseen. Arbeidene med VA- anlegget er igangsatt og arbeidene er iht. fremdriftsplan. Første etappe er ledningsanlegget i den nye gangveien, denne delen av prosjektet blir ferdigstillelse sommeren Tilknytning til eksisterende infrastruktur på Lerberg og anleggsarbeider utenfor gangvei håndteres av Øvre Eiker Kommune. Det er ønskelig å påbegynne disse arbeidene umiddelbart etter at fellesprosjektet er ferdig. Resterende finansieringsbehov fremmes i budsjett for Rådmann foreslår å løfte dette ut som eget prosjekt fra og med 2.tertial. Finansiering 9,882 mill.kr. Objekt Lerberg vann- og avløpsnett. Forsinket. Prosjekterings-arbeidene er igangsatt og forprosjektet er sluttført. Det er inngått rammeavtale for strømperenovering for avløpsledninger. Dette er en teknologi som tenkes benyttet til store deler av anlegget. Forundersøkelse av AF-ledninger for strømperenovering pågår i disse dager, og det jobbes med å få utført strømping av disse ledningene høsten Videre detaljprosjektering av vann og overvann inne på Lerbergfeltet er ikke startet, men dette arbeidet bør starte høsten 2016 for en eventuell utførelse i Det må tas stilling til om det skal Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 11 av 42

18 detaljprosjekteres av ØEK eller lyses ut på minikonkurranse. Objekt Semsveien vann og avløpsnett. Forsinket. Prosjekteringsarbeidene er nærmest ferdig. Små korreksjoner på tegninger gjenstår/samkjøring mot Vestaksen næringspark, beskrivelsen er i sluttfasen. Prosjektet skal ut på Doffin om kort tid. Kommunen må ha frem brann-vann til Vestaksen i første halvdel av Venter på kostnadsberegning fra konsulent. Objekt Fiskumlia/Nyborg vann og avløpsanlegg Planlegging og prosjektering av prosjektet er finansiert Under prosjektering. Sanering av eksisterende anlegg inkl. noe videreføring for å få av kloakkert et større område. Anlegget er ferdig prosjektert og entreprenør er valgt. Oppstart av anleggsarbeidene er beregnet til månedsskifte september/oktober. Rådmann foreslår å løfte dette ut som eget prosjekt fra og med 2.tertial. Finansiering 19,555 mill.kr. Smellhauggata Vann og avløpsanlegg Prosjektet utsettes til 2017 pga. manglende kapasitet Objekt Semsmoveien vann og avløpsanlegg. Planlegging og prosjektering av prosjektet har blitt finansiert under prosjekt Under prosjektering. Semsmoveien g-/s- vei SVV prosjekt med gangvei over Semsmoen. Det er nødvendig med utbedring av enkelte ledningsstrekk og utskifting av vann og avløpskummer i forbindelse med gangveiprosjektet. Anlegget tilrettelegges for fremtidig rehabilitering med strømpe i ledningene. Rådmann foreslår å løfte dette ut som eget prosjekt fra og med 2.tertial. Finansiering 10,199 mill.kr Tollamoen vann og avløpsanlegg. Fremføring av ny VA fra Tregata og opp til Tollamoen, ny elvekryssing av VA over elv i egen rørbru, ny vannledning på hele strekket, anlegget blir i disse dager detaljprosjektert, prosjektet er planlagt ute på doffin før jul med oppstart vinter/vår Øvre Eiker Nett vil også være med i dette prosjektet for sannering av gammelt luftstrekk høyspent samt ny nedgravd fiber. Prosjekt Utomhusarbeider Lerberg Prosjektet er ferdigstilt og foreslås avsluttet. Som rapportert ved 2. tertial 2015 foreslås prosjektet finansiert fra prosjekt 6005 Salg av eiendom ved ferdigstillelse. Prosjekt SFO-hytte Ormåsen Bygget er ferdigstilt og tatt i bruk. Ekstraarbeid for å redusere romklang er utført. Gjenstår endelig avklaring vedr. brann-vann. Prosjekt Vestfossen barne- og ungdomsskole Oppdatert skolebehovsplan er utarbeidet og behandlet politisk i PS 84/16 ( ). På grunn av utredningsoppdraget gitt i samme kommunestyremøte er prosjektering utsatt i påvente av vedtak om investeringer for perioden Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 12 av 42

19 Prosjekt Oppgradering bruer/veier. Det er gjennomført grundig oppgradering av Jungerveien. Oppgradering av vanskelig punkt i Fjerdingstadveien med ny overvannskulvert og veioppbygging. Forberedende tiltak Kåsaveien for sikring av bratt skråning, overvannshåndtering og oppgradering vegdekke. Gjennomført oppgradering opphøyde gangfelt Rådhusgata. Oppgradering veg Fiskumlia er noe forsinket, oppstart sen høst 2016 med ferdigstillelse våren Arbeider Loe bru forsinket oppstart, antas ferdig sen vår Gangveg Drammenselva utført oppgradering dekke, ny bru og sikringstiltak over til Nedre Sandøra er forsinket. Prosjekt Vei og gatelys Utskifting av veilysanlegget på Loesmoen er ytterligere forsinket. Armaturene blir forsynt med tilsvarende styringssystem som på Røren, det er denne enheten som er forsinket. Leveransen er satt til slutten av september og blir da montert fortløpende. Prosjekt Trafikksikkerhetstiltak Anlegget rundt Ormåsen oppvekstsenter/bussknutepunkt går stort sett i henhold til oppsatt plan. Overvannshåndtering i forbindelse med skolen har forsinket prosessen noe, men det har vært nødvendig å utføre grundige grunnarbeider her. Skolen som til nå har hatt midlertidig parkering vil i løpet av kort tid kunne ta i bruk ny parkeringsplass. Anlegget forflyttes til barnehagens parkeringsplass hvor det som tilleggsarbeid vil bli etablert pålagt brannvann til skole/sfo. Bussknutepunktet er påbegynt. Anlegget vil pågå så lenge det er mulig utover året med sannsynlig ferdigstillelse våren Prosjektering gangveg Semsportene Thorespæren forsinket, antas ferdig våren Mindre TS tiltak gjennomført. Prosjekt Semsmoveien g-/s- vei Beløpet vil inngå i pågående bygging av nytt fortau langs Semsmoveien. Prosjekt Vestfossen park Anlegget er i hovedsak ferdig. Overforbruk skyldes at tilskudd ikke er innbetalt. Det gjenstår enkelte møbleringsdetaljer, disse utføres oktober. Prosjekt Drammensveien-Støperigata Vann- og overvannsledning er strømperenovert fra Handletorget til Nøsteelva. Det er etablert nye vannkummer på strekningen for å sikre brann-vann. Prosjektet er utvidet med ny vannledning ut av Handletorget og inn Støagata, samt strekningen under Nøsteelva. Veiarbeidene er i gang nå. Prosjektet har en delbevilgning fra belønningsordningen (Buskerudbyen). Prosjekt Teknisk sentral ombygging Prosjektet gjelder erstatningsbygg for lagerhall som ble revet i forbindelse med at Øvre Eiker Energi bygde nytt administrasjonslokale. Prosjektet er forsinket fra tidligere år, forberedende arbeid er igangsatt og sluttfinansiering foreslås i budsjett Prosjekt Pendlerparkering Langebru Buskerudbytiltak som i hovedsak er ferdig, venter på belysning og skilting. Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 13 av 42

20 Prosjekt G/S-vei Drammensveien Buskerudbytiltak som i hovedsak er ferdig. Gjenstående arbeid med belysning (samme leveranse som Loesmoen) og noe rydding av sideareal. Prosjekt Ledninger og kummer vann og avløp Dette er et prosjekt som i utgangspunktet har midler til mindre investeringsprosjekter der VA må bidra uten å ha avsatt midler i eget prosjekt. I forbindelse med reguleringsplan for Støperigata er det inngått en utbyggingsavtale som innbefatter tiltak på kommunalt ledningsnett. Kostnadene til disse tiltakene finansieres fra dette prosjektet. Vann og overvannsledning er strømperenovert fra handletorget til gangbrua ved Vestfosselva. Det er etablert nye vannkummer på strekningen for å sikre brann-vann. Prosjektet er utvidet med ny vannledning ut av handletorget inn Støagata samt strekningen under Vestfosselva. Veiarbeidene er godt i gang Investeringsregnskapet (regnskapsskjema 2A og 2B) Budsjettskjema 2A: Forbruk Justert budsjett Forslag endringer Justert budsj etter Regnskap Tekst (alle beløp i tusen kr.) Ansvar 2. tertial tertial 2.tertial 2015 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuttering Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Budsjettskjema 2B: Fordelt til investering: Rådmann, politisk og felles Service og fellestjenester Samfunnsutvikling Teknisk VA eks mva Oppvekst Kultur Helse og omsorg Sum investeringer Kommentarer til rådmannens forslag til budsjettendring: Kjøp av aksjer og andeler gjelder egenkapitaltilskuddet i KLP. Tilskuddet ble høyere enn budsjettert i Rådmannen foreslår å dekke de ekstra utgiftene på kr fra driftsregnskapet på samme måte som opprinnelig budsjett. På lik linje med aksjer og andeler kan ikke egenkapitaltilskuddet lånefinansieres. Motposten er Overført fra driftsregnskapet. Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 14 av 42

21 4. SEKSJONENES TILTAK OG ØKONOMI FOR 2016 Generell kommentar. I dette kapittelet gis det en seksjonsvis rapportering. Strukturen i rapporteringen følger strukturen i budsjettdokumentet og alle seksjoner rapporterer avvik på gjennomføring av planlagte tiltak og økonomi. I tillegg rapporteres det på nærvær. 4.1 Rådmann, politisk og fellesområdet Ansvaret omfatter rådmann og deler av rådmannens ledergruppe, politisk ledelse og alle politiske styrer, råd og utvalg, politisk sekretariat, kjøp av tjenester fra og tilskudd til Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV), Vestviken 110 IKS, Buskerud kommunerevisjon IKS, Eiker Vekst AS, Kirkelig Fellesråd og andre trossamfunn. I tillegg omfatter ansvaret fellesområdet som består av pensjon/premieavvik, seniortiltak og inntektsføring av kalkulatoriske renter og avdrag fra VA Tiltak for 2016 Sammen med seksjonene arbeider rådmannen for å nå målene i kapittel Økonomi 10 Rådmann, politisk og fellesområdet Vedtatt budsjett Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) 2016 hittil hittil hittil hittil Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Netto ramme for rådmann og politisk utgjør 33,4 mill.kr, mens fellesområdets ramme er en netto inntekt på 16,8 mill.kr. Fellesområdet består av utgifter til kommunens seniorpolitiske tiltak, håndtering av premieavviket og inntektsføring av kalkulatoriske renter og avskrivninger knyttet til VA-investeringene. Nedenfor kommenteres bare ansvaret som dekker rådmann og politisk virksomhet. 101 Rådmann og politisk Vedtatt budsjett Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) 2016 hittil hittil hittil hittil Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter For dette området er situasjonen slik den ble beskrevet i 1. tertial. Politisk møtevirksomhet utover møteplan medfører økt møtegodtgjørelse. Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 15 av 42

22 Juridisk bistand til endrede rammebetingelser for energisektoren, kompetanseheving i forhold til eierskap og utredninger knyttet til driftsformer bygg er ekstraoppgaver i Rammen for politisk og rådmann er stram og slike ekstraoppgaver kan medføre forbruk utover budsjettrammen. Rådmann mener likevel at utviklingsarbeid er nødvendig og at ansvarsområdet må ha noe rom for dette. Prognose per : Forventet merforbruk antas å beløpe seg til ca kr Nærvær År Tertial 1 Tertial 2 Tertial 3 Hele året % 100 % ,0 % 89,1 % 98,9 % 91,6 % ,2 % 100 % 98,6 % 99,3 % 4.2 Service og fellestjenester Ansvar 11 kan kategoriseres som støtte i organisasjonen og består av servicesenter, arkiv, personal, IKT, økonomi, innkjøp, informasjon og skatteoppkrever. I tillegg har personalavdelingen ansvar for å koordinere beredskapsarbeidet i kommunen og ansvar for å koordinere arbeidet med våre 20 lærlinger. Systemansvar for økonomistyring, ledelse, digitalisering, beredskap og kommunikasjon Tiltak for 2016 Med utgangspunkt i kommunens satsingsområder og mål i kapittel 2, har seksjonen satt ned følgende tiltak for 2016 Mål Utvikle digitaliseringsstrategi Effektivisere digital forsendelse (Svar Ut) Koordinere revisjon av overordnet beredskapsplanverk Systemmessig styrke ledernes mulighet for god ledelse og økonomisk styring I regi av skatteoppkrever, styrke samarbeidet mellom interne og eksterne etater i bekjempelsen av svart økonomi og arbeidslivskriminalitet (skjenkebevilling, innkjøp, NAV, arbeidstilsyn, politi) Videreutvikle bruk av sosiale medier Videreutvikle samarbeidet med Bedriftshelsetjenesten Skatteoppkrever: Under forutsetning av at det gis politisk mandat, gjennomføre en felles utredning om skatteoppkrevertjenesten mellom de 3 kommunene i Midt- Buskerud og Eiker. Dersom statliggjøringen av de kommunale kemnerne blir gjennomført, faller mandatet/tiltaket bort. Mål Videreføre lederutviklings- og lederopplæringsprogram som ble iverksatt Høst 2015 Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 16 av 42

23 Videreføre arbeidet med ny arbeidsgiverpolitikk integrert i lederutviklingsprogrammet B-sak til politisk i la 2016 Medarbeiderundersøkelse (10 faktor- undersøkelsen fra KS) integrert i lederutviklingsprogrammet. Mål Utarbeide en ny krisekommunikasjonsplan Gjennomføre beredskapsøvelse og tilsyn i regi av Fylkesmannen i Buskerud Mål Øke innkjøpskompetansen i organisasjonen Rapportering på tiltak: Ingen avvik Økonomi Vedtatt budsjett Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) 2016 hittil hittil hittil hittil Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Innsparinger så langt er først og fremst knyttet til innsparing på lønn. Seksjonen har valgt ikke å erstatte langtidssykemeldte eller delvise permisjoner. Så langt har vi ikke brukt vikarer. Seksjonen praktiserer stram økonomistyring og de ansatte holdes jevnlig oppdatert på den økonomiske situasjonen. Seksjonsleder og økonomisjef jobber aktivt inn i seksjonen for å skape en felles forståelse for kommunens økonomiske situasjon. Seksjonen bestreber seg på å holde seg innenfor de økonomiske rammene og, så langt det er mulig, bidra til at kommunens totale økonomiske situasjon blir best mulig. Prognose per : Budsjettbalanse Nærvær År Tertial 1 Tertial 2 Tertial 3 Hele året ,6 % 92,8 % ,0 % 94,6 % 93,5 % 93,4 % ,8 % 92,5 % 91,2 % 91,8 % Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 17 av 42

24 4.3 Samfunnsutvikling Ansvarsgruppe 12 omfatter: Forebyggende helsearbeid, folkehelsearbeid, legetjenesten, legevakt, miljørettet helsevern, fengselshelsetjenesten, fiske- og viltforvaltning, annen forvaltning av natur og miljø, næringsutvikling, landbruksforvaltning, kommuneskogen, stedsutvikling, fysisk planlegging og overordnet planlegging, kommuneadvokatkontor, geodata og byggesak samt drift og vedlikehold av kommunens veger og grøntområder Tiltak i 2016 Med utgangspunkt i satsingsområder og mål i kapittel 2 har seksjonen prioritert følgende større tiltak i 2016: Tilrettelegge prosess og beslutningsgrunnlag for kommunestyrets sluttbehandling av kommunereformen (2.2.1). Tilrettelegge prosess og beslutningsgrunnlag for ei samla transportpakke og bymiljøavtale for Buskerudbyen (2.2.2). Utarbeide planstrategi for Øvre Eiker (2.3.1). Sikre framdrift og kommunens interesser i planleggingen av riksvei 35 og utbygging av jernbanen mellom Drammen og Kongsberg (2.2.3). Stedsutviklingsprosjektet på Fiskum følges opp i nært samarbeid med Grendeutvalget og frivillige krefter (2.3.2). Bidra til oppstramming av kollektivknutepunkt og sikre gangadkomster ved Ormåsen skole. (Mål ) Sluttføre Sentrumsplan for Hokksund. (2.3.4). Planlegge for videre sentrumsutvikling i Kulturhovedstaden Vestfossen (2.3.5). Bidra i regulering av nye boligområder og aktivitetsområdet i Ormåsen (2.3.3). Sørge for god medvirkning fra innbyggerne på Røren og andre interessenter for å ivareta nærområdets interesser ved nedleggelse av Dam Hoen (2.3). Videreutvikle barne- og ungdomsprofil i virksomheten til Aktiv Eiker (2.4.6). Åpne legevakt i nye lokaler, i god samhandling med øvrige tjenester på Eikertun (2.5). Tilrettelegge for god samhandling og Sammen med prosjekter med by- og grendeutvalg og andre frivillige krefter (2.1.1). Handlingsprogram for folkehelse skal innarbeides i alle tjenester (2.5). Følge opp handlingsplanen for belønningsordningen i Buskerudbyen, med vekt på tiltak som bidrar til økt gange og sykkelbruk, tilrettelegging for kollektivtransport og parkering (2.6.3). Rullere klima- og energiplanen (2.6.1) Stimulere aktiviteten med etablering og stell av ungskog for å opprettholde skogens evne til å binde CO2 og for å produsere klimavennlig råstoff. (2.6). Gjennomføre prioriterte tiltak i våre vassdrag i henhold til forvaltningsplan (2.6). Bidra til plan for overvannsbehandling (2.6.2). Forsere arbeidet med kartlegging av grunnforhold under marin grense (2.6.2). Geodata bidrar i beredskapsarbeidet ved å utarbeide aktsomhetskart og simuleringer (2.6.2). Produsere nytt adresse og kommunekart i papirversjon (2.6/2.7). Forberede overføring av arkiv for byggesak, oppmåling og landbruk til søkbar digital lagring på gnr/bnr (2.1.3). Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 18 av 42

25 Styrke tilsynsvirksomheten i byggesaker (2.7). Utrede og beregne selvkost for tjenester i byggesak og geodata (2.1.3). Opprettholde innsats for å forebygge forsøpling og rydde opp i deponier (2.6). Gjennomføre prioriterte tiltak i næringsplanen (2.7). Støtte næringens arbeid for utvikling i landbruket (2.7.5). Rapport på tiltak: Seksjonen vil i hovedsak gjennomføre planlagte tiltak i Det meldes avvik på følgende punkter: Det er gjort vesentlige avklaringer med sentrumsplanen. Dette gjelder ikke minst avklaringer med Jernbaneverket. Avsluttende arbeid med selve planprosessen gjennomføres nå, men planen vil ikke kunne sluttføres før i Klima- og energiplanen vil ikke bli rullert i Opplegg for arbeidet vil bli kommentert ifm budsjett for Adresse- og kommunekart i papirversjon vil ikke bli ferdigstilt i Arbeidet med plan for overvannsbehandling er igangsatt. Vi vil ikke rekke å ferdigstille planen i år, men viderefører arbeidet med de ressursene som vi har mulighet for å tilføre prosjektet Økonomi Vedtatt budsjett Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) 2016 hittil hittil hittil hittil Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Budsjettet er stramt, og det utredes og gjøres innsparinger løpende. Flere stillinger er holdt ledige i lengre perioder. Samtidig er arbeidspresset betydelig i mange av tjenestene, og det er nødvendig å omfordele noe på ressurser. Det er flere større prosjekter på vei og jernbane som krever betydelige ressurser. Arbeidet med Buskerudbypakke2 har vært intensivt hele året. Det har vært en stor befolkningsvekst i første halvår i år. Dette gjenspeiles i antall saker til behandling både i plan, byggesak, oppmåling og gjennom kommunal overtakelse av veier og tekniske anlegg. Flytting av legevakt, sammen med lengre sykmeldinger, har gitt en krevende situasjon med økte kostnader. Statlige beslutninger om fordeling av kostnader med drift av nødnettet, har også gitt legevakta en betydelig økt kostnad. Dersom det ikke skjer uforutsette hendelser og det er en normal værmessig høst, vil Vei og park avslutte året i henhold til budsjett. Seksjonen har mange, og til dels store, inntektsposter. Det er fortsatt noe usikkerhet knyttet til enkelte av inntektspostene. Dette gjelder bl.a. byggesak der innsatsen er økt i oppfølging av ulovligheter. Det vurderes slik at Seksjonen har begrensede muligheter for raskt å redusere utgiftene ytterligere dersom enkelte inntektsanslag skulle vise seg å svikte, eller at det kommer uforutsette utgifter. Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 19 av 42

26 Prognose per : Det varsles et merforbruk på inntil 1 mill.kr Nærvær År Tertial 1 Tertial 2 Tertial 3 Hele året ,6 % 93,5 % ,1 % 95,6 % 95,4 % 95,4 % ,7 % 95,6 % 97,4 % 95,6 % Noen langtidssykefravær påvirker nærværet. Kortvarig sykefravær er fortsatt lavt. 4.4 Teknisk Ansvar 20 omfatter drift, renhold og vedlikehold av alle kommunale bygg, svømmehall, forvaltning Tiltak for 2016 Med utgangspunkt i kommunens satsingsområder og mål i kapittel 2, har seksjonen satt ned følgende tiltak for 2016: Bidra til å tilrettelegge for fleksibel bruk av kommunens bygningsmasse i omsorgstjenesten. (Mål 2.5.3) Rapport på tiltak: Ingen avvik Økonomi Vedtatt budsjett Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) 2016 hittil hittil hittil hittil Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Vaktmester, bygning og renhold. Evaluering av omstillings- og utviklingsarbeidet i FDVU-enheten, vedtatt i 2013, ble levert i juni Nytt prosjekt for å se på hele kommunens bygningsmasse (inkl. Eiker Eiendomsutvikling AS) er igangsatt. Konsulentfirmaet EY har fått oppdrag som prosjektleder. Det pågår en ryddejobb i gamle kontrakter og avtaler. Den generelle innsparingen som ligger i budsjettet er ikke mulig å innfri. Faste, lovpålagte og helt nødvendige, utforutsette utgifter må betales. Seksjonen ser ingen mulighet for å ta inn overforbruket hittil i år. Det er intet spillerom i budsjettet. Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 20 av 42

27 Prognose per : Det varsles et merforbruk på 1,8 2,0 mill.kr Nærvær År Tertial 1 Tertial 2 Tertial 3 Hele året ,3 % 92,2 % ,0 % 94,3 % 91,6 % 93,3 % ,4 % 92,4 % 91,5 % 91,4 % Sykefraværet blant renholderne er under oppsikt synkende fravær i 2. tertial Rodelederne får bistand fra personalavdelingen i sykefraværsoppfølging fokus på langtidssykemeldte Det settes ikke inn vikarer når renholdere er syke Vaktmestergruppen har lavt sykefravær 4.5 Vann og avløp Ansvarsområdet 23 omfatter: Kommunens offentlige vann- og avløpstjenester Tiltak for 2016 Med utgangspunkt i kommunens satsingsområder og mål i kapittel 2, har seksjonen satt ned følgende tiltak for 2016: Medvirke til utarbeidelse av overvannsplan for kommunen (Mål 2.6.2) Rapport på tiltak: Det vises til rapport på kap. 4.3, Seksjon samfunnsutvikling Økonomi Vedtatt budsjett Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) 2016 hittil hittil hittil hittil Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Vann og avløp er et selvkostområde. Det betyr at utgiftene skal dekkes av abonnentene i form av gebyrer. Selvkostområdene balanseres mot bruk av eller avsetning til fond. Prognosen tilsier at inntektene blir lavere en forventet. Dette skyldes i hovedsak lavere vannforbruk enn hva som ble lagt til grunn ved budsjetteringen. Det går likevel mot et overskudd i 2016 og følgelig avsetning til fond både for vann og avløp. Lønnskostnadene ligger noe høyere en budsjettert. Lønnskostnadene til ansatte som arbeider med anlegg/ utbygging skal i utgangspunktet dekkes over investeringsbudsjettet. På Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 21 av 42

28 grunn av høy bygg- og anleggsaktivitet i kommunen, så involveres ansatte i arbeidsoppgaver som ikke kan henføres til kommunens investeringer. På tross av stort arbeidspress, vil man se i rapportering på investeringsprosjektene at planlagte prosjekter er godt i gang. Prognose per : Samlet sett medfører dette at avsetninger til fond blir mindre enn forutsatt Nærvær År Tertial 1 Tertial 2 Tertial 3 Hele året ,0 % 98,3 % ,4 % 98,2 % 94,4 % 96,0 % ,7 % 99,3 % 98,1 % 98,4 % 4.6 Oppvekst Ansvarsområde 30 omfatter: Ordinært grunnskoletilbud, særskilt tilrettelagt skoletilbud for multifunksjonshemmede, skolefritidsordning (SFO), musikk og kulturskolen, voksenopplæringen og pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT), ordinært barnehagetilbud (både kommunale og private), tilrettelagt barnehagetilbud (tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne) og spesialpedagogisk tilbud (etter enkeltvedtak), familiesenteret og barnevernet Tiltak for 2016 Seksjon Oppvekst er fremdeles i støpeskjea, like fullt er grunnlagsarbeidet med å etablere Ett lag for god oppvekst godt i gang. Det foreligger høye ambisjoner, basert på gode faglige begrunnelser, for den nye seksjonen hvor de fleste av oppveksttjenestene er samlet. Dette vil blant annet synliggjøres i et nyskapende prosjekt som spenner over hele sektoren, og planlegges å introduseres politisk denne høsten. Denne rapporteringen er en samling av ingresser, mål og tiltak fra den tidligere organisasjonslogikken, og tekstene kan framstå noe fragmenterte. Skole (Mål 2.4.1, 2.4.2, og 2.4.4) Skolene i Øvre Eiker er i god utvikling, og retning og overordnede grep, fastslått i strategi for økt læringsutbytte, videreføres. Det betyr at ingen nye enkeltstående tiltak foreslås for Grunnskolepoengene (vitnemålet etter fullført grunnskoleløp) viser en positiv utvikling over år, og ligger nå tett på nasjonalt snitt. Rådmannen mener dette gir grunnlag for overordnet å hevde at det pågående arbeidet bør fortsette. Ludviksen-utvalgets rapport Fremtidens skole vil med stor sannsynlighet på sikt føre til betydelige endringer i innholdet i skolen. Det vil kreve omfattende endringsprosesser i årene som kommer, og rådmannen mener det vil være fornuftig å begynne å forberede endringene allerede nå. Hovedutfordringen innenfor skole er å videreutvikle skolenes kollektive praksis slik at forskjellene mellom klasserom reduseres. Det må være en god balanse mellom lærerens autonomi og rammeverket rundt hva som er god undervisning. Alle elever skal ha et godt skoletilbud basert på en kunnskapsbasert skoleplattform. I praksis krever det sammen med Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 22 av 42

29 en satsing på kompetanseheving for lærerne, fokus på organisasjonens kvalitet. Lærerprofesjonen må styrkes og utvikles i en sterk faglig og dynamisk skolekultur. Barnehage (Mål og 2.4.5) Strategi før økt kvalitet i barnehagen ble vedtatt i kommunestyret mai Denne strategien blir det viktigste lokale styringsdokumentet for barnehagene også i årene framover. Strategien tydeliggjør forventningene til de ulike nivåene innenfor barnehage, inkludert en mer aktiv barnehageeierrolle. Barnehagene har utarbeidet lokale planer for sitt arbeid med strategien og vil fortsette med dette arbeidet også i Fokus på ledelse både for styrere og pedagogiske ledere vil fortsette i Bevisste og kompetente voksne i barnehagene er den faktoren som gir kvalitet i barnehagene og det aller viktigste; god kvalitet for det enkelte barn. God kvalitet for det enkelte barn oppnås best ved å være bevisst på læring gjennom lek og relasjonsbygging i et tidlig innsatsperspektiv. Arbeidet med læringsmiljø og pedagogisk analyse (LP) har gitt barnehagene et kompetanseløft for alle ansatte, og vil derfor videreføres som en del av den ordinære driften i Som et ledd i arbeidet med strategi for økt kvalitet har administrasjonen prioritert en tettere oppfølging av barnehagene. Dette oppleves som en styrke i kvalitetsutviklingen, både fra barnehagenes side og fra administrasjonen, og vil bli videreført utover i Kompetansebygging i barnehagesektoren er viktig for å øke kvaliteten. Om lag 2/3 av de ansatte har ingen pedagogisk utdanning. Ved å fortsette et høyt trykk på kompetansebygging, vil alle som jobber i barnehage få økt sin kompetanse og dermed være i stand til å gi det enkelte barn Kompetanse for framtida, som er barnehagenes visjon. Familiesenteret og barnevern (Mål 2.4.4) Et utstrakt samarbeid mellom Barnevernet og Familiesenteret, samt andre tjenester rettet mot barn og unge, har gitt bedre ressursutnyttelse og redusert kjøp av veiledning og rådgivningstjenester i barnevernet Rapport på tiltak: Det er ikke grunnlag for å rapportere om avvik/forventede avvik pr dato Økonomi Vedtatt budsjett Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) 2016 hittil hittil hittil hittil Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 23 av 42

30 Regnskapet viser et positivt avvik på om lag 3,3 mill.kr. Dette vil se annerledes ut pr Barnevernstjenesten har flere saker med omsorgsovertakelse, og tilhørende tiltak. Forventet overforbruk ved årets slutt er 3 mill.kr. Skoleområdet har totalt sett har et litt høyere forbruk enn budsjett, og området vil ventelig gå med 1,5 mill.kr i merforbruk. Årsaken til dette er noe overforbruk på lønn, sammen med økte kostnader til elever hjemmehørende i Øvre Eiker og med skoleplass i andre kommuner. For de øvrige tjenestene forventes balanse. Kostnader til økt mottak av flyktninger er iberegnet i prognosen. Prognose per : Ut i fra nåværende kunnskap rapporteres det om et forventet merforbruk på 4,5 mill.kr Nærvær År Tertial 1 Tertial 2 Tertial 3 Hele året ,9 % 94,8 % ,8 % 94,7 % 91,9 % 92,5 % ,7 % 94,6 % 92,6 % 92,6 % Nærvær pr tjeneste pr 2. tertial: Barnevern og Familiesenter: 94,6 % Barnehage: 90,9 % Skole ekskl. SFO, inkl. PPT: 96,3 % SFO: 92,7 % Sommertertialet har tradisjonen tro hatt en positiv påvirkning på nærværet. Seksjonen vil arbeide videre med kompetanseheving for de ansatte, noe som også forhåpentligvis vil kunne ha en positiv påvirkning på sjukefraværet. 4.7 Kultur og livskraft Ansvar 35 omfatter kulturfaglige aktiviteter for barn og unge, idrett, frivillighet, bibliotek, kulturarv, kultur og næring Tiltak for 2016 Med utgangspunkt i kommunens satsingsområder og mål i kapittel 2 samt fokusområdene i Kulturstrategien, har seksjonen satt ned følgende tiltak for 2016: Utarbeide handlingsplan til vedtatt frivillighetsstrategi (mål og 2.1.2) Utrede mulighet for å opprette utstyrssentral for utlån/leie av utstyr (mål 2.4.4) Gjennomføre musikalen Witch Witch (mål 2.4.4) Legge til rette for etablering av ungdomsklubb i Hokksund (mål 2.4.4) Biblioteket skal videreutvikle tilbudene til kommunens befolkning i alle aldre, gjennom å styrke fokuset på formidling og deltakelse (mål 2.4.4) Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 24 av 42

31 Igangsette et prosjekt sammen med utøvende kunstnere og frivilligheten med mål å øke kulturaktiviteten i kulturhovedstaden (Mål 2.3.5) I henhold til prosjekt Kunst omkring i ring 2015, legge til rette for sluttføring av vedtatt program (Mål 2.7.6) Ta initiativet til et nettverk blant kunstnere og kulturbedrifter for økt kompetanse og profesjonalisering. (Mål 2.7.5) Sammen med innbyggere og brukere, utarbeide strategi for kommunens innbyggerog brukermedvirkning (Mål 2.1.2) Rapport på tiltak: Handlingsplan til vedtatt frivillighetsstrategi vil bli framlagt som del av handlingsplan for kultur for politisk behandling sammen med budsjettet. Det legges fram politisk sak om utstyrssentral til politiske møter i oktober. De frivillige aktørene som ønsket å etablere ungdomsklubb har trukket seg, og det jobbes nå med andre muligheter. Det legges frem eget notat om dette. Prosjekt sammen med utøvende kunstnere har ligget i bero i påvente av ny seksjonsleder, og vil bli fulgt opp videre nærmere jul. Det legges fram egen sak om Kunst omkring i ring 2015 til møtene i oktober. Nettverk blant kunstnere og kulturbedrifter har ligget i bero i påvente av ny seksjonsleder, og vil bli fulgt opp nærmere jul. Det tas sikte på å legge fram en framdriftsplan for utarbeidelse av strategi for kommunens innbygger- og brukermedvirkning til politiske møter i desember Økonomi Vedtatt budsjett Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) 2016 hittil hittil hittil hittil Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Lønn er tilnærmet i balanse. Det er nå avklart at alt tilskudd til Forbilde 2015 (omtalt i 1. tertial) har blitt utbetalt fra Buskerud Fylkeskommune, og at fordring ikke vil komme inn. Det har påløpt reparasjoner på gammel løypemaskin. Ved normal sesong kommende vinter, antas regnskapet å gå i balanse. Øvrige avvik på utgifter og inntekter henger i hovedsak sammen med periodiseringsavvik. Det er påløpt noe kostnader til innflytting i nye kontorer, hovedsakelig til helsefremmende tiltak. Prognose per : Antas å gå i balanse Nærvær År Tertial 1 Tertial 2 Tertial 3 Hele året ,2 % 91,9 % ,0 % 94,0 % 97,8 % 92,3 % Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 25 av 42

32 ,4 % 92,0 % 99,4 % 94,5 % Bemanningen er stabil og arbeidsmiljøet bra. Det er igangsatt flere trivselstiltak i seksjonen, og ny seksjonsleder har lagt vekt på inkluderende arbeidsprosesser. Seksjonen er liten, og dermed sårbar for enkeltstående sykefravær. 4.8 Helse og omsorg Ansvar 50. Helse og Omsorg består fra 2016 av følgende tjenesteområder: tjenester til funksjonshemmede, Eikertun Helsehus og Grevlingstien bofellesskap for personer med demens, tjenester til hjemmeboende, tjenestetildeling og samordning, psykisk helse- og rustjenesten og NAV (sosialtjeneste og flyktninger) Tiltak for 2016 Nye og gamle Eikertun er tatt i bruk med god og fleksibel kapasitetsutnyttelse basert på reelle brukerbehov (Mål 2.5.1) Tjenester for funksjonshemmede er grundig gjennomgått, nødvendige omstillingstiltak identifisert og satt i verk (Mål 2.5.1, 2.5.3) Kommunen har overtatt driften av rustjenesten i Haugvegen og iverksatt omstillingstiltak i rus og psykisk helsetjenesten som baserer seg på tverrfaglig samarbeid og kunnskapsbasert metodikk (Mål 2.5.1, 2.5.3, 2.5.5) Vedtaksmyndighet er samlet i Tjenestetildeling og samordning (Mål 2.5.1) Med ny organisering av vikarbruk har utgifter til variabel lønn relativt sett, gått ned Veksten i sosialhjelpsutgiftene er redusert, blant annet som effekt av at NAVkontorets gjeldsrådgivning er styrket (Mål 2.5.4) System som sikrer at tilgang på boliger reflekterer behov for og vedtak om tildeling av kommunal bolig, er etablert (Mål 2.5.5) Styringssystem som tydeliggjør roller, ansvar og ledelse knyttet til økonomi, fag og personell er etablert (Mål 2.1.3) Rapport på tiltak: Se nedenfor Økonomi Vedtatt budsjett Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) 2016 hittil hittil hittil hittil Utgifter Inntekter Netto driftsutgifter Omstilling i Helse- og omsorgsseksjonen fortsetter og tiltak gjennomføres. Driften reduseres der det er mulig med stram økonomistyring i alle tjenester. Noe innsparing er realisert og en rekke tiltak iverksatt (se RS 76/16, ). Imidlertid fortsetter økningen i brukerbehov som meldt i 1. tertialrapport (innen introduksjonsprogrammet for flyktninger, sosialhjelp, funksjonshemmede og hjemmetjenester). Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 26 av 42

33 Eikertun Helsehus er tatt i bruk etter planen, og det gamle bygget forbedres for å møte brukerbehovene og legge til rette for fleksibel utnyttelse av bygningsmassen. Drift i to bygg er imidlertid mer kostnadskrevende og innebærer blant annet økt behov for nattevakt. Tjenester til funksjonshemmede og etablering av nytt botilbud i Grevlingstien (se RS 16/16, ). Det har vist seg nødvendig med mer detaljert kunnskap om situasjonen i tjenesten, en kartlegging av tjenester og drift i hver enkelt bolig er derfor i gang. Arbeidet med etablering av botilbud i Grevlingstien pågår og målet er innflytting av inntil 5 beboere før nyttår. Botilbudet legges under Faasen. Økt budsjettbehov tas opp i budsjett Haugveien botilbud for rusavhengige: Kommunen ble saksøkt av tidligere tilsatte i Kirkens Sosialtjeneste ved Haugveien og det ble inngått forlik før sommeren. Innsparingen er likevel betydelig etter kommunal overtakelse. Prinsipper for helse- og omsorgstjenester og veileder for tjenestetildeling. Kommunestyret behandlet i sak PS 113/2016 ( ) veileder for tjenestetildeling og vedtok 4 prinsipper, blant annet BEON (Beste Effektive Omsorgs Nivå) som innebærer at det gis forsvarlig tilbud på riktig nivå i omsorgstrappen, og at innbyggerne skal kunne bo lengst mulig i eget hjem. Arbeidet som pågår i helse og omsorg med å innrette tjenestene etter disse prinsippene er avgjørende for å begrense kommunens fremtidige kostnader til pleie og omsorg. Kostnadskontrollen i tjenester til hjemmeboende er bedret, men tjenesten er betydelig underbudsjettert. Behov, kompleksitet og styringsutfordringer i tjenesten er store. Forberedelser pågår til samlokalisering av basene og innføring av arbeidslister på ipad. Utvidet dagtilbud for eldre er ikke mulig å realisere innenfor budsjett. Boligene i Haugveien for akutt bostedsløse er etablert og gjeldsrådgivning i NAV styrket. Utbetalingene til økonomisk sosialhjelp er gått noe ned de siste månedene sammenlignet med tilsvarende måneder i Unge (under 26 år) langtidsbrukere av sosialhjelp er fremdeles betydelig færre enn i fjor. Få familier og mange enslige flyktninger bosatt. Det innebærer større press på Flyktningetjenesten ift. bolig, individuell oppfølging, introduksjonsstønad og sosialhjelp, samt språkopplæring i Voksenopplæringen. Utvikling av boligsosialt program pågår. Øvre Eiker er tatt opp i Husbankens kommuneprogram og tildelt økonomisk støtte til prosjektledelse. En tverrfaglig prosjektgruppe er etablert. Forståelse for økonomi, roller og ansvar styrkes. Helse- og omsorg har etablert månedlig rapportering og gjennomgang av økonomi og styringsdata for alle ledernivå i seksjonen. Det er behov for å styrke og løfte frem ledernivået nærmest brukerne; avdelings-/daglig lederne. Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 27 av 42

34 Prognose per : Merforbruket anslås til 8,0 mill.kr inkl. ekstra kostnader til økt mottak av flyktninger Nærvær År Tertial 1 Tertial 2 Tertial 3 Hele året ,6 % 92,6 % ,0 % 91,7 % 91,2 % 90,0 % ,9 % 90,5 % 88,2 % 89,2 % Nærværet på arbeidsplassene i Helse- og omsorgsseksjonen er stabilt høyt. Dette er særdeles bra for tjenester med svært mange medarbeidere. Det er relativt stor variasjon mellom arbeidsstedene fra 75 % til 100 % nærvær. Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 28 av 42

35 VEDLEGG 1 Kapittel 2 i SATSINGSOMRÅDER Kommunestyret vedtok rullert Kommuneplan i sitt møte 2. september Dette dokumentet er handlingsprogrammet til kommuneplanen. Vi har forsøkt å knytte Kommuneplanens målsettinger tett sammen med de enkelte mål for Målene for 2016 er forsøkt formulert som effektmål altså det vi ønsker å oppnå for kommunens innbyggere. Samtidig er det ønskelig å kunne svare på om målene faktisk er oppnådd, så målformuleringene er forsøkt formulert på en slik måte at dette er mulig. Vi vil -formuleringene i de grønne boksene er fra Kommuneplanen, og er vedtatt tidligere. 2.1 Visjon, verdier og attraktivitet Visjon Visjonen Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker har i snart 20 år vært styrende for samfunnsutviklingen og tjenestene. Visjonen og det overordnede verdigrunnlaget videreføres i ny kommuneplanperiode. Dette grunnlaget skal utvikles videre og gis konkrete uttrykk i nært samspill med brukere, pårørende, innbyggere, lag, foreninger og næringsliv. Verdier Kommunens overordnede verdigrunnlag er sammenfattet i Verdimanifestet. Attraktivitet Attraktivitet og omdømme henger nært sammen og omfatter to dimensjoner: Hvordan Øvre Eiker, med byen, stedene og landskapet, oppfattes som sted å bo, arbeide og besøke. Hvordan organisasjonen Øvre Eiker kommune oppfattes som lokaldemokrati, samfunns-utvikler, tjenesteyter og arbeidsgiver. Øvre Eiker kommune fikk i 2014 Europarådets utmerkelse for godt lokalt styresett. Vurderingen som lå til grunn, viser at innbyggerne i stor grad har tillit til lokalt politisk arbeid og måten administrasjonen utfører sine oppdrag. Dette gir et godt grunnlag for fornyet innsats med basis i visjon og verdigrunnlag. For at kommunens visjon skal leve videre, må arbeidet med konkretisering stadig fornyes og revitaliseres. Det er derfor viktig at vi utvikler nye metoder for samarbeid med brukere og innbyggere og etablerer nye kanaler for engasjement. Vi vil Holde visjonen og verdigrunnlaget høyt og fornye det i takt med utviklingen i samfunnet. Styrke lokaldemokratiet ved god dialog og tillitsfullt samarbeid med innbyggere, lag, foreninger og næringsliv. Styrke og videreutvikle stedsutviklingsmodellen med nærdemokrati som bidrar til aktive og helsefremmende lokalsamfunn. Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 29 av 42

36 Utvikle kommuneorganisasjonen som profesjonell samfunnsutvikler, tjenesteyter og arbeidsgiver, med klar forankring i visjon og verdigrunnlag. Legge avgjørende vekt på omstilling for å sikre en bærekraftig kommuneøkonomi, med evne til å ivareta ønsket vekst og tjenester som innbyggerne etterspør. Mål for 2016: Det skal utvikles en strategi for innbygger- og brukermedvirkning som bygger på kommunens visjon. Samskaping av kommunens tjeneste- og samfunnsutvikling med innbyggere og brukere vil være et bærende element. Ansvar: Rådmann, Kultur Enda flere innbyggere finner det meningsfullt å delta i lokal-demokratisk arbeid, i frivillighet, i deltakelse i nærmiljøet og som deltaker i valg. Ansvar: Samfunnsutvikling, Kultur Nødvendige prosesser for å effektivisere og utvikle kommunedriften for framtidig økonomisk bærekraft er identifisert og igangsatt. Ansvar: Rådmann, Service og fellestjenester, øvrige seksjoner Øvre Eiker kommune er en attraktiv arbeidsplass preget av god ledelse, myndiggjorte medarbeidere, høy fagkompetanse og profesjonalitet. Ansvar: Service- og fellestjenester, alle seksjoner 2.2 Regional drivkraft Hokksund et sterkt regionalt senter og knutepunkt Øvre Eiker kommune og Hokksund by har en strategisk plassering langs hovedtransportårer, lokalisert mellom de tre øvrige byene i Buskerud: Drammen, Kongsberg og Hønefoss. Hokksund er et sterkt regionalt senter og knutepunkt. Dette er en status som er i samsvar med fylkeskommunens overordnede planer, og Areal og transportplan for Buskerudbyen. Buskerudbyen Prosjektet Buskerudbyen representerer en ny type samarbeidsregime, der statlige etater, Buskerud fylkeskommune og fem kommuner har inngått et forpliktende samarbeid om miljø, areal og transport i bybåndet fra Lier til Kongsberg. Grunnlaget er lagt for å kunne forhandle med staten om en samlet transportpakke for området. For Øvre Eiker kommune er det avgjørende å finne løsninger på styrket togtilbud og nødvendige investeringer i jernbane og det overordnede veinettet i området. Planlegging og bygging av ny trase for rv 35 fra Hokksund til Åmot har høy prioritet. Regionalt samarbeid Øvre Eiker kommune har et omfattende regionalt og interkommunalt samarbeid, og har samtidig solid tradisjon for å drive samfunnsutvikling og fornyelse av tjenestene i samarbeid Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 30 av 42

37 med nabokommuner og i regionale fora. Gjennom Samarbeidsalliansen for Osloregionen og Vestregionen er Øvre Eiker kommune knyttet til et samarbeid for å utvikle Hovedstadsområdet. Vi vil Bidra aktivt i det regionale samarbeidet og utnytte den regionale vekstkraften for å oppnå befolkningsvekst og næringsutvikling, og styrke knutepunktene og stedsutviklingen. Realisere en framtidsrettet areal- og transportpakke for bybåndet i Buskerudbyen. Arbeide med kommunereformen med utstrakt medvirkning slik at det velges løsninger som tjener innbyggerne og næringslivet. Hente impulser og bygge kompetanse gjennom økt samhandling med miljøer utenfor Norge Mål for 2016: Kommunereformen er konkludert på grunnlag av god medvirkning fra innbyggerne og dialog med nabokommunene. Ansvar: Rådmannen, Samfunnsutvikling Det er gjort vedtak om ei framtidsretta transportpakke for Buskerudbyen. Ansvar: Samfunnsutvikling Det er gjort nødvendige arealavklaringer for jernbaneutbygging mellom Drammen og Hokksund og det er avklart korridor for ny trase for rv 35 mellom Hokksund og Åmot. Ansvar: Samfunnsutvikling 2.3 By- og stedsutvikling Stedsutvikling Stedsutvikling er den styrende strategien for samfunnsutvikling i Øvre Eiker kommune. Modellen bygger på sterkt lokalt engasjement for utviklingen av stedene, og at det er nødvendig å ha en rekkefølge i prioritet mellom stedene. Skolene, og også barnehagene, er selve fundamentet for stedene. Gjennom behandlingen av skolebehovsplanen har kommunestyret stadfestet at alle stedene fortsatt skal ha sine skoler. Arbeidet med stedsutvikling bygger på at byen og stedene skal utvikle seg med et oppdrag og med trygg forankring i stedets historie og egenart. Kultur er en svært viktig del av stedsutviklingen. Samarbeidet med idretten har bidratt sterkt til at en helhetlig utbygging av skole, idrett og andre kulturaktiviteter er sett i sammenheng. Dette gjelder ikke minst byggingen av kunstgressbaner, samarbeidet om løypenettet og kjøring av skiløyper. Boligbygging Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 31 av 42

38 Øvre Eiker kommune har hatt en årlig befolkningsvekst på mellom 1 og 2 % i perioden Areal- og transportplanen for Buskerudbyen legger til grunn en befolkningsvekst i Øvre Eiker kommune på den neste 12 årsperioden. Det gir en årlig befolkningsvekst på ca. 1,8 %. Det er usikkerhet også nasjonalt om befolkningsutviklingen. Befolkningsutviklingen i Øvre Eiker har de siste 2 årene vært klart lavere enn dette. Kommuneplanen angir at en økende andel av nye boliger skal bygges i Hokksund og Vestfossen som de sentrale knutepunktene i kommunen. Det skal legges opp til betydelig utvikling i sentrumsområdene, samt tilrettelegging ved knutepunktet ved Darbu stasjon. Dette gir et økt fokus på tilrettelegging for boligbygging i gangavstand fra stasjonen. Til tross for prioritert stedsutvikling, har Skotselv hatt en svært lav nybygging av boliger de siste årene. Nå er flere områder klargjort for bygging, og det forventes en høyere takt i boligbyggingen og tilflytting de første årene i perioden. Det er et mål at byen og stedene skal kunne tilby attraktive boliger til alle innbyggere. Det betyr at en må tenke på ulike livsfaser og familiesituasjoner. Også i Øvre Eiker består et økende antall husholdninger av én person. Næringsutvikling Økt tilrettelegging for næringsutvikling i og omkring sentrumsområdene er en viktig del av by- og stedsutviklingsarbeidet. I næringsplanen er handels- og sentrumsnæringene i Hokksund definert som et eget innsatsområde i inneværende og kommende planperiode, mens til-rettelegging for kulturnæringene er en høyt prioritert del av stedsutviklingsarbeidet i kulturhovedstaden Vestfossen. Prioritering i stedsutviklingen Hokksund Det skal vedtas en byplan i Planarbeidet er samordnet med Jernbaneverket regulering av knutepunktet Hokksund stasjon. Næringsplanen prioriterer arbeidet med næringsutvikling, handel og aktiviteter i Hokksund sentrum. Tiltak vil bli prioritert i nært samarbeid md handelsstanden, gårdeierne og Næringsrådet. Nybygget på Eikertun skal ferdigstilles og tas i bruk, og det er samtidig lagt til rette for utvidelse av næringsområdet og trafikksikkerhet i området. Røren Forberedelse til bygging av fortauet langs fv 63 skal sluttføres og gjennomføres fra Avklaring av hva som skal gjøres med området langs Hoenselva hvis dammen skal rives, skal gjøres i nært samarbeid med grendeutvalg og naboer. Bygging i Roaskogen vil fortsette i 2016 og framover. Det blir tatt initiativ for regulering for boligbygging i Plommeveien. Vestfossen Arbeidet med Vestfossen Park vil bli sluttført i Skolene i Vestfossen står foran utbygging. Tempoet i denne utbyggingen skal endelig avklares i budsjettbehandlingen. Sanitæranlegg for båter og ny brygge er under planlegging i samarbeid med båtforeningen i Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 32 av 42

39 Vestfossen. Trafikksikker kryssing av sporene ved Vestfossen stasjon er et prioritert tiltak i Buskerudbysamarbeidet. Fiskum Fiskum har prioritet i stedsutviklingsarbeidet også Bygging av nedføringsveien vil starte i 2016 og det skal planlegges og gjennomføres etterbrukstiltak på avlastet veinett. Dette vil være et høyt prioritert tiltak i 2016 og Aktivitetsanleggene ved skolen er under arbeid og vil bli sluttført i Boligbygging i Prestegårdsskoen kan komme i gang i 2016, og det er ønskelig at grunneierne fortsetter tilrettelegging for å regulere boligområdet vest for skolen. Det forventes avklaringer om utvikling av Fiskum Næringspark. Den øremerkede bevilgningen til stedsutvikling er foreslått på kr. Bruk av midlene vil bli avklart i kommunestyret etter forslag fra Fiskum grendeutvalg. Skotselv Samarbeidet med Grendeutvalget vil bli konsentrert om å utnytte de tiltakene som er gjennomført i stedsutviklingsprosjektet. Rehabilitering av Bakke Kirke vil starte opp i Det vurderes et samarbeid om en kampanje for å markedsføre mulighetene for boligbygging. Trafikksikker gangforbindelse mellom Smedsvingen og butikken vurderes av Statens vegvesen. Det arbeides for å utnytte mulighetene som medlemskapet i nettverket Ring of European Cities of Iron Works gir. Ormåsen Ny Ormåsen SFO vil stå ferdig våren Det er varslet oppstart av reguleringsarbeid for boligområdet sørskolen og myra ved skolen. Øvre Eiker kommune legger til rette for trafikksikker atkomst til skolen, samt parkering. Det arbeides for oppgradering av bussholdeplassen som ledd i Buskerudbysamarbeidet. Vi vil Videreføre og styrke by- og stedsutviklingen som overordnet grep i samfunnsplanleggingen. Legge vekt på hvordan stedene i enda større grad kan stimulere til økt aktivitet og involvering av innbyggerne. Boligprogrammet skal styrke knutepunktene og legge til rette for miljøvennlig transport, samtidig som det skal sikres utvikling og vekst i alle kommunens tettsteder. Kulturlandskapet og dyrket mark skal ivaretas som sentrale verdier for våre innbyggere. Mål for 2016: Kommunestyrets langsiktige strategi for utvikling av Øvre Eiker kommune er konkludert gjennom vedtatt planstrategi. Ansvar: Samfunnsutvikling, alle seksjoner Prosjekt stedsutvikling Fiskum gjennomføres i nært samarbeid med grendeutvalget, i 2016 med prioritet på nedføringsvei, etterbrukstiltak og aktivitetsanlegg ved skolen. Ansvar: Samfunnsutvikling, teknisk Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 33 av 42

40 2.3.3 På Ormåsen er nye boligområder, aktivitetsområde og infrastruktur planlagt for gjennomføring som et helhetlig prosjekt. Ansvar: Samfunnsutvikling, Teknisk Vedtatt Byplan ivaretar Hokksund som regionalt knutepunkt og attraktivt kommunesenter. Ansvar: Samfunnsutvikling, Teknisk, Kultur I Kulturhovedstaden Vestfossen øker antallet kulturarbeidsplasser og det frivillige kulturlivet blomstrer. Ansvar: Kultur, Samfunnsutvikling, Teknisk 2.4 Barn og unge Barn og unge er vår fremste ressurs Satsingsområdet Barn og unge omtaler kommunens tjenester, tilbud og muligheter for aldersgruppa 0-18 år. Kommunen ønsker å presentere gode primærtjenester innenfor skole og barnehage, sammen med et kulturelt mangfold av aktiviteter på fritida. Supplerende støttefunksjoner innenfor familie og helseområdet skal også holde et godt faglig nivå, og fungere på en tilfredsstillende måte for alle. Barn og unge er kommunens fremste ressurs, og må foredles på beste måte for å utvikle Eiker-samfunnet videre. Kunnskap og kompetanse Grunnskolen og barnehagene i Øvre Eiker kommune har to relativt ferske visjoner som tydeliggjør og peker på kunnskap og kompetanse som den sentrale plattformen for å kunne leve et godt liv i dagens samfunn. Gjennomgående og gjennomgripende innsatser i tjenestene er rettet mot sosial kompetanse, anerkjennelse, mestring og personlig vekst både i barnehage og skole. Som ung innbygger skal du oppleve å bli hørt, sett og verdsatt og utvikle et positivt selvbilde. Gjennom Kompetanse for framtida som barnehagevisjon, og skolevisjonen Kunnskap gir muligheter, tilføres tyngde til skolens lokale hovedoppdrag. På individnivå er det avgjørende med et visst kunnskapsnivå for at du skal kunne velge deg det livet du ønsker, og det er nødvendig at læringsløpet fra 0-16 inspirerer elevene til å velge videregående-, fag- og høgskole- eller universitetsutdanninger. På ungdomstrinnet jobber elevene systematisk og individuelt i til sammen over 100 timer gjennom tre skoleår med faget utdanningsvalg, for å bli tryggere på egne yrkes- og utdanningsvalg. Den nye yrkes- og utdanningsmessa, som også er et viktig ledd i næringsplanen, tilbyr elevene et møte med yrker de er nysgjerrige på, og en rekke utdanningsinstitusjoner innen yrkes- og høyskolefagene. Det bør nevnes at 99 % av ungdommen som går ut av ungdomsskolen starter på videregående opplæring. Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 34 av 42

41 Volumet på barnehageplasser synes å være under kontroll i henhold til et sannsynlig behov. Det vil bli bygget en ny ikke-kommunal barnehage i Harakollen med antatt åpning høsten Skolekapasiteten utfordres kraftig i perioden frem til Kultur- og fritidstilbudet i Øvre Eiker kommune er allsidig om mangfoldig. Det prioriteres ressurser for at kommunen skal være kulturmessig attraktiv. Mye av aktiviteten skjer i frivillige lag og foreninger, og det legges vekt på å ytterligere utvikle samhandlingen mellom kommunen og disse. Kultur- og fritidstilbudene skal ha en lav terskel slik at alle har mulighet til å delta, samtidig som kvaliteten på tilbudene skal være så god at de blir valgt av barn og unge med ambisjoner. Vi vil At alle barn og unge trives, opplever mestring og har personlig vekst. At alle elever benytter sine ressurser for best mulig læringsutbytte. At fritidstilbudet innen kultur og idrett er attraktivt for barn og unge og inkluderer barn og unge fra alle grupper i samfunnet. Mål for 2016: Elevenes læringsresultater har en positiv utvikling. Ansvar: Skole og barnehage Andelen elever som trives, opplever mestring og medvirkning er høyere enn nasjonalt snitt. Ansvar: Skole og barnehage Revidert skolebehovsplan er vedtatt på bakgrunn av rullerte elevtalsprognoser og kommunens økonomiske handlingsrom. Ansvar: Skole og barnehage Alle barn skal bli sett og anerkjent, slik at det legges til rette for personlig vekst og utvikling. Ansvar: Skole og barnehage, Kultur, Alle seksjoner Barnehagene arbeider systematisk med språk i et tidlig innsats perspektiv Ansvar: Skole og barnehage, Kultur 2.5 Levekår og livskraft Som kommuneplanområde omhandler levekår og livskraft de overordnede linjer knyttet til mulighetene for å leve det gode liv i Øvre Eiker. Innbyggere i alle aldre skal gis muligheten til å velge det gode liv slik de selv definerer det. Den kommunale tjenesteproduksjonen rettet mot barn, unge og eldre har mestring som fundament for innretningen på tjenestene. Mestring er essensielt for ethvert menneskes trivsel og utvikling. I praksis betyr det at alle skal bli møtt som det unike mennesket de er. Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 35 av 42

42 Innenfor eldreomsorgen vil det komme en dreining fra fokus på kompenserende tiltak, til å ha fokus på menneskenes iboende ressurser. Det vil bety at tjenesten vil bli innrettet mot å sette innbyggeren i stand til å mestre eget liv så langt det er mulig. Kommunen skal spørre folk: Hva er viktig for deg, og tilnærmingen skal handle om hvilke ressurser som bor i folk, ikke hva som er i vegen med folk. Bo-form og aktivitetstilbud er viktige momenter i denne sammenhengen. Det antas at folk vil bo lengst mulig hjemme, og leve livet i vante omgivelser. Fra litt utpå 2020-tallet øker andelen eldre (+80) og kommunen må bruke tida fram til da på å omstille de tradisjonelle omsorgstjenestene. Det må utvikles nye og sammensatte tjenester for at det gode liv kan leves i eget hjem også i livets siste etapper. Øvre Eiker kommune sin folkehelseprofil forteller at det bør jobbes systematisk for å bedre folks folkehelse. Folkehelsa påvirkes av samfunnsforhold, men også kunnskaper og holdninger hos den enkelte. Kommunen må bygge allianser med innbyggerne, der begge parter tar ansvar og bidrar. Dette innebærer en dreining av folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv til et forebyggende og mestringsperspektiv. Alle kommunens virksomheter skal arbeide for å fremme helsen til innbyggerne i Øvre Eiker. Kommunen vektlegger å legge til rette for en god balanse mellom retten til å være individuell samtidig som fellesskapet blir ivaretatt. Det skal bygges videre på disse strategiene: Kommunen har et rikt frivillig organisasjonsliv der det er lav terskel for å delta. Kommunen sikter også mot å knytte frivilligheten tettere på tjenesteutviklingen: vi ønsker mer samskaping av tjenestene. Innbyggermedvirkningen i utviklingen av lokalsamfunnet videreutvikles gjennom arbeidet i grendeutvalgene, men andre kanaler for engasjement vurderes også gjennom ny strategi for innbygger- og brukermedvirkning. Kultur har en helt sentral plass i dette innsatsområdet. Samspillet mellom frivillig og kommunalt kulturliv må avstemmes, innrettes og koordineres på en slik måte at et godt og allsidig tilbud er tilgjengelig for innbyggerne. Et konkurransedyktig, bærekraftig næringsliv med vekstkraft bygger i stor grad på de samme verdiene som resten av lokalsamfunnet, og kommunens evner som tilrettelegger. Vi vil Øvre Eiker kommune har en gjennomgående positiv utvikling av folkehelseprofilen i planperioden. Kommunens andel av eldre innbyggere som lever det gode liv i eget hjem øker. Kultur-/idrettstilbudet oppfattes som attraktivt for kommunens innbyggere. Gjennomføre kulturstrategien og sluttføre kommunedelplan for kulturminner. Mål for 2016: Kommunens helse- og omsorgstjenester bidrar til at innbyggerne kan bo lengst mulig i eget hjem Ansvar: Helse- og omsorg Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 36 av 42

43 2.5.2 Det skal utvikles en helse- og velferdsplan med vekt på løsninger av fremtidens utfordringer i Øvre Eiker. Ansvar: Helse- og omsorg, Samfunnsutvikling Eikertun og øvrig bygningsmasse i omsorgstjenesten, er videreutviklet med fleksibel bruk for mange brukergrupper, med velferdsteknologi og samarbeid med frivillige. Ansvar: Helse- og omsorg, Teknisk Gjennomsnittlig stønadsperiode for mennesker som mottar økonomisk sosialhjelp har gått ned. Ansvar: Helse- og omsorg Øvre Eiker har et boligsosialt program som reflekterer behovene til ulike brukergrupper. Ansvar: Helse- og omsorg. Samfunnsutvikling 2.6 Miljø, klima energi og beredskap Klima- og energiplan for Øvre Eiker ble vedtatt i kommunestyret i Planen er fulgt opp spesielt med tiltak for redusert energibruk i kommunale bygg, samarbeidet om miljø, areal og transport i Buskerudbyen, og gjennom en aktiv skogbrukspolitikk. Økt og kraftigere nedbør er forhold som kommunene må ta hensyn til i stadig sterkere grad for å unngå flomskader, ras mv. Økt og kraftigere nedbør får også konsekvenser for vannavløpsanlegg som må dimensjoneres for å ivareta dette. Plan for håndtering av overvann vil være en sentral del av dette arbeidet. Det gir behov for investeringer framover. Vannforvaltning har vært et viktig område som oppfølging av EUs vanndirektiv. Forvaltningsplaner vil bli utarbeidet, og det vil bli et sentralt satsingsområde i årene framover å følge opp disse handlingsplanene lokalt. Bedre vannkvalitet i vassdragene er viktig for den lokale bruken og for folkehelsa. Øvre Eiker kommune har en mangfoldig og artsrik natur. Denne rikdommen skal forvaltes på en måte som ivaretar både bruk og vern. Utmarka og kulturlandskapet gir Øvre Eiker kommune særpreg og gir innbyggerne gode muligheter for friluftsliv og opplevelser. Laksefisket i Drammenselva er en stor verdi, og kommunen skal bidra til at det unike kultiveringsarbeidet kan videreføres. Våren 2015 ble det utarbeidet en ny, helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for Øvre Eiker kommune. 17 ulike områder ble vurdert. Seksjonene skal nå jobbe videre med anbefalte risikoreduserende tiltak. Flere av tiltakene krever samarbeid på tvers i organisasjonen. Internt beredskapsplanverk skal revideres i løpet av Helse- og omsorgsseksjonen er i gang med å lage en ny plan for Evakuering- og pårørendesenter (EPS). Det jobbes også for å øke kompetansen i bruk av krisestøtteverktøyet CIM. Vi har i dag en kriseledelse som består av rådmann, ordfører og Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 37 av 42

44 kommuneoverlege. Seksjonslederne tiltrer kriseledelsen ved behov. I tillegg har vi etablert en krisestab som kan bistå kriseledelsen. Krisestaben består av personalsjef, tjenesteleder IKT, kommunikasjonsrådgiver, politisk sekretær, beredskapskoordinator teknisk seksjon, og beredskapskoordinator personalavdelingen. Vi vil Rullere Klima- og energiplan og sette mål for dette arbeidet som støtter opp under nasjonale mål for reduserte utslipp av klimagasser. Utarbeide ny ROS-analyse parallelt med rulleringen av kommuneplanen. Gjøre vurdering av grunnforhold under marin grense. Innrette kommunale tjenester slik at en forebygger skader av flom og ras. Forvalte skogen slik at tilveksten binder minst tonn CO2/år Prioritere oppfølging av tiltaksplaner for vassdragene. Sikre naturressursene, det biologiske mangfoldet og økosystemene, og ivareta og gjøre tilgjengelig de gode kvalitetene i kultur- og naturlandskapet. Mål for 2016: Ny klima- og energiplan gir klare mål for bærekraftig forvaltning i Øvre Eiker kommune. Ansvar: Samfunnsutvikling, Teknisk, alle seksjoner Helhetlig plan for overvannsbehandling er vedtatt. Ansvar: Teknisk, Samfunnsutvikling Flere går og sykler. Ansvar: Samfunnsutvikling, Teknisk, Skole- og barnehage ROS-analyse og beredskapsplanverk er politisk behandlet Ansvar: Service og fellestjenester 2.7 Næringsliv, sysselsetting og kompetanse I kommuneplan for ble Strategisk Næringsplan for Øvre Eiker initiert, og næringsplanen ble vedtatt av kommunestyret i I ny kommuneplan videreføres kommunens næringspolitiske plattform under samme visjon som for kommuneorganisasjonen for øvrig: Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker. Det overordnede målet for næringsarbeidet videreføres: Øvre Eiker er den mest attraktive næringskommunen i Nedre Buskerud. Hovedmålene i næringsplanen legges til grunn også for den kommende kommuneplanperioden: Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 38 av 42

45 Innsatsen fokuseres omkring følgende tema (i alfabetisk rekkefølge): Arealkrevende næringer Dialog med næringer og bedrifter Gründere og etablerere Handels og sentrumsnæringene Kommunal service Kulturnæringer Landbruksnæringer Yrkeskunnskap og utdanning Det er vedtatt at næringsplanen skal rulleres tidlig i Vi vil Bygge næringspolitikken på å videreutvikle et nært samspill med næringer, bedrifter og grunneiere. Bidra til næringsutvikling i regionen og i Øvre Eiker kommune gjennom et aktivt og forpliktende regionalt samarbeid. Fortsette satsingen på stedsutvikling, tjenester og kommunal service som sentralt område for næringsutvikling. Videreføre satsing på næringsutvikling i landbruket og i kulturnæringene. Prioritere tilrettelegging av nye næringsarealer og dialog om utnyttelse av eksisterende arealer for næring Mål for 2016: Sluttbehandle ny og omforent strategisk næringsplan for , som er utviklet i nært samarbeid med lokalt næringsliv, samt by- og grendeutvalg. Ansvar: Rådmannen, Samfunnsutvikling Bedre tilbudet til etablerere og grundere gjennom et forpliktende og regionalt samarbeid om gründernettverk, veiledning og opplæring. Ansvar: Rådmannen, Samfunnsutvikling Bidra aktivt til synliggjøring av Hokksund som et attraktivt valg for handel, helsetjenester, aktiviteter og utdanning gjennom samarbeidskonseptet Opplev Hokksund ekte og personlig. Ansvar: Rådmannen, Samfunnsutvikling, Teknisk Søke muligheter i å videreutvikle kommunens anskaffelsesstrategi for innovasjon i tjenestene og vekst og verdiskaping i lokalt næringsliv Ansvar: Rådmannen, Service- og fellestjenester Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 39 av 42

46 Bidra til utvikling av nye næringer i landbruket, med vekt på produktutvikling og nye markedsførings- og salgskanaler, gjennom samarbeidskonseptet Ekte Eiker. Ansvar: Rådmannen, Samfunnsutvikling Bidra til økt profesjonalisering i kulturnæringene gjennom etablering av nettverk for kulturbedrifter og kunstnere, med vekt på produktutvikling og nye markedsførings- og salgskanaler. Ansvar: Rådmannen, Kultur, Samfunnsutvikling Legge til rette for ny virksomhet på eksisterende næringsarealer i nært samarbeid med grunneiere og andre interessenter. Ansvar: Rådmannen, Samfunnsutvikling, Teknisk Øvre Eiker kommune er etablert med en tydelig profil i sosiale medier. Ansvar: Service og fellesfunksjoner, alle seksjoner Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 40 av 42

47 VEDLEGG 2 Rapportering i henhold til finansreglementet Rapportering på finansområdet er angitt i Finansreglementet punkt 1.6: Rapportering til kommunestyret Rådmannen skal minst to ganger i året, ved hvert tertial, legge fram rapporter for kommunestyret som viser status for finansforvaltningen. I tillegg skal rådmann etter årets utgang legge frem en rapport for kommunestyret som viser status og utviklingen gjennom året. Rapporteringen for aktiva og passiva skal inneholde en beskrivelse og vurdering av: Sammensetning av aktiva og passiva Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva og passiva Løpetid på passiva og plasseringer Vesentlige markedsendringer Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Endringer i risikoeksponering Markedsrenter og egne rentebetingelser Status pr 2. tertial: Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Rammer i finansreglementet Pr Aktivaklasse Max Min Normal Plassering Mill.kr Bankinnskudd 100 % 50 % 60 % 100,00 % 74 Pengemarked 50 % 0 % 40 % Obligasjoner/obligasjonsfond 0 % 0 % 0 % Sum plassering 100,00 % 74 Rentebindingstid pengemarked 0,5 år 0,21 år Langsiktige finansielle aktiva unntatt driftsformål Rammer i finansreglementet Pr Investeringer Max Normalt Plassering Mill.kr Bank/Pengemarked 80 % 45 % 40,98 % 36,1 Obligasjonsmarked 80 % 45 % 55,00 % 48,4 Aksjemarked 20 % 10 % 4,02 % 3,5 Alternative plasseringer 20 % 0 % 0,00 % 0,0 Sum plassering 100,00 % 88,1 Durasjon (Gjn.snt forfallstid) 4 år 1,5 år 3,43 år Passiva Maks enkelt lån av samlet portefølje Min flytende rente Min fast rente Rammer i finansreglementet 40 % 1/3 1/3 Beregning pr ,1 % 50 % 50 % Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 41 av 42

48 Lånetype Rentebinding Lånebeløp mill.kr Startlån PT 109,7 Lån til investeringsformål PT 205,6 Lån til investeringsformål 3 mnd NIBOR 285,5 Lån til investeringsformål 6 mnd NIBOR 454,2 Lån til investeringsformål Fastrente 89,4 Lån til Eiker Omsorgsbygg AS Fastrente 37,2 Sum låneportefølje 1181,6 Rentebytteavtale Til Rentebytteavtale Til Rentebytteavtale Til Rentebytteavtale Til Avvik mellom faktisk forvaltning og referanse Faktisk avkastning Referanse Meravkastning Pengemarked 1,86 % 0,36 % 1,50 % Norske obligasjoner 3,90 % 0,96 % 2,94 % Globale aksjer -2,27 % -1,06 % -1,21 % Total avkastning 2,68 % 0,59 % 2,09 % Rapport 2. tertial 2016 Øvre Eiker kommune side 42 av 42

49

50

51 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Trude Andresen Saksmappe: 2016/ /2016 Arkiv: Utredningsoppdrag fra kommunestyret. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 69/16 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Kommunestyret vedtok i sitt møte oppdrag til rådmannen om å utrede samt beregne effekten av diverse tiltak i forbindelse med budsjettforslaget Begrunnelsen for utredningsoppdraget er at kommunen befinner seg i en anstrengt økonomisk situasjon. For å sikre en god utvikling av tilbudet til innbyggerne, også i fremtiden, er det helt nødvendig å utrede og gjennomføre tydelige strukturelle grep som gjør at Øvre Eiker Kommune har nødvendig økonomisk og faglig handlingsrom for å videreutvikle seg inn i fremtiden. Utredningsoppdraget var utformet i 17 punkter. Rådmann har valgt å svare ut alle 17 punktene i en samlet sak slik at Kommunestyret skal kunne vurdere helheten, og beklager at lengden på saken er i overkant lang. Rådmannen avgir følgende svar til utredningsoppdraget: 1. En utsettelse på investeringer i skolebehovsplanen i 6 år, altså en investeringsfrys i skoler frem til og med 2022 Rådmannen har valgt å besvare denne delen av utredningen ut i fra elevtallskapasitet. Det er i det politiske ordskifte tidligere stilt spørsmål om den midlertidige brakka på Hokksund barneskole skal benyttes i kapasitetsvurderinger som tilgjengelig kapasitet, og rådmannen har videreført tidligere praksis ved at kapasiteten i klasserommene i brakka er inkludert. Rådmannen gjør fortsatt sine vurderinger ut ifra elevtallsprognosen fra siste reviderte skolebehovsplan, der prognosene ble utarbeidet i januar Og det er fremdeles sånn at prognoser er prognoser. Effekten for skoledrifta av en utsettelse av all skoleutbygging fram til skoleåret 2024/2025 (ferdige skolebygg til det skoleåret) samlet sett vil generere flere parallelle utbygginger. I uprioritert rekkefølge ser det sånn ut for aktuelle skoler: Plassbehovet for Vestfossen barneskole, ut i fra elevtallsprognose, er omtrent nøyaktig det samme skoleåret 2024/2025 som det er inneværende skoleår. En eventuell utsettelse av utbygging er at skolen fortsetter å bruke spesialrom som ordinære klasserom gjennom hele perioden. Dette vurderes fortsatt som lite gunstig. Siste skolebehovsplan sier at Hokksund barneskole har kapasitet til skoleåret 2023/2024, og denne vurderingen gjelder fortsatt. Det betyr at en utbygging av elevtallskapasitet i opptakskretsen til nåværende Hokksund barneskole må innfris fra skoleåret 2024/

52 Neste rullering av elevtallsprognosene vil avklare om forutsetningene rundt utbygging i Harakollen er korrekte. En utsettelse av en skoleinvestering på Vestfossen barneskole i seks år vil også innebære en utsettelse av utbygging av Vestfossen ungdomsskole. Vestfossen ungdomsskole utfordres i økende grad på klasseromkapasitet fra 2020 og utover, og fra skoleåret 2021/2022 begynner det å bli svært krevende med tanke på klasseromskapasitet. Det vurderes som en lite holdbar løsning å eventuelt skulle beslaglegge flere spesialrom til vanlige klasserom på ungdomstrinnet. Under følger en oversikt over de økonomiske konsekvensene av en utsettelse av skoleinvesteringene. Forutsetning for beregningene: Utgangspunktet er rådmannens foreløpige forslag til investeringsbudsjett for perioden fra 2017 til 2022 iht. revidert skolebehovsplan i % lånefinansiering og 3 % rente All planlagt skoleutbygging er forskjøvet med 6 år Anslag investeringsnivå er identisk med beløpene i skolebehovsplanen fra Det er ikke foretatt noen prisjusteringer verken i budsjett eller for en 6 års utsettelse Beregningene sier ikke noe om konsekvensene ved en utsettelse på 6 år: o Må det etableres midlertidige løsninger i form av brakker el.l o Om det i det hele tatt er plass til elevene o Om en slik utsettelse medfører at flere skoler må bygges ut samtidig på et senere tidspunkt osv kr Sum Planlagt investering iht rådmannens foreløpige forslag fra og med Forskøvet rente- og avdragsbelastning dersom ingen skoleinvesteringer gjennomføres i perioden På bakgrunn av disse analysene anbefaler rådmann å ikke utsette investeringer i skolebygg til og med 2022, da behovet på dette tidspunktet vil være så prekært at svært mange investeringer vil måtte tas samtidig. 2. En vurdering av effekten av justeringer av skolekretser I Opplæringslovens 8-1 slås det fast at nærskoleprinsippet står sterkt. Det skal i utgangspunktet særlige grunner til, som eksempelvis trafikkfarlig vei, søsken på skolen, skoleslag i distriktskommuner etc. for å fravike nærskoleprinsippet. Det at en skole fylles opp gir i utgangspunktet ikke mulighet til å vedta endringer i lokal forskrift om skolekretser som gjør at denne ikke ivaretar nærskoleprinsippet. Fylkesmannen vil imidlertid i enkelte tilfeller kunne gi dispensasjon fra nærskoleprinsippet for en periode ved fullt utnyttet kapasitet ved en skole, og det foreligger en konkret plan om utvidelse. Rådmannen har vært i kontakt med Norconsult, og det vil være marginale effekter ved å grensejustere gjeldende skolekretser ved en hensyntagen av nærskoleprinsippet. Dagens skolekretsstruktur vurderes som funksjonell. Det som kan gi økonomisk effekt er en nedleggelse av Darbu skole, og innlemming av Darbu-elevene på en utbygd Vestfossen barneskole. Darbu skole har hatt en god utvikling i sine læringsresultater de senere årene, like fullt er sannsynligheten stor for at læringsutbyttet fortsatt vil være godt ved en overflytting til en utbygd Vestfossen barneskole. 2

53 Under arbeidene med skolebehovsplanen har rådmannen oppfattet at det har vært ønskelig å opprettholde alle dagens skolekretser, og har foreløpig ikke foretatt noen konkrete beregninger på hva en nedleggelse av Darbu skole vil innebære av innsparinger. Skulle denne vurderingen være endret vil rådmannen komme tilbake med konkrete tall på hva denne mulige endringen vil beløpe seg til i reduserte økonomiske kostnader. Darbu skoles rolle i utviklingen av lokalsamfunnet på Fiskum må også tas med i betraktning om dette spørsmålet skal tas opp til diskusjon. Når det gjelder øvrige muligheter knyttet til skolekretser vil det være mulig å legge ned ungdomstrinnet i Skotselv, og gjøre Hokksund ungdomsskole til nærskolen for ungdomsskoleelevene i Skotselv. Det faglige tilbudet til Skotselv-elevene ville ikke blitt forringet ved en slik endring. Bygningsmessig er situasjonen imidlertid sånn at det er god plass i Skotselv med dagens kretsinndeling, mens Hokksund ungdomsskole ville blitt full ved en overføring av Skotselv-elevene. Økonomisk sett vurderes en slik løsning som ikke gunstig for kommuneøkonomien. Rådmann anbefaler å ikke endre skolekretsene i kommunen, men å gjøre en grundigere vurdering av hva en nedleggelse av Darbu skole vil bety for kommunens økonomi og for lokalsamfunnet på Fiskum. 3. En økning i vann- avløpsgebyrene på 35%: VA-gebyrene reguleres etter selvkostprinsippet og beregnes ut fra tjenestenes faktiske kostnader. Kostnadene til produksjon av VA- tjenester påvirker ikke kommunebudsjettet, da dette dekkes direkte av abonnentene. Dette er regulert i Forurensningsforskriften 16-1 Rammen for gebyrene, Vann- og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren. Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsfornyelse har anbefalt en fornyelsestakt på nasjonalt nivå frem til 2040 på 1,2 % for vannledninger og 1,0 % for avløpsledninger. For Øvre Eikers VA- anlegg vil dette innebære årlig fornyelse av ca m for vann og ca. 1200m for avløp. Det har vært høy byggeaktivitet i kommunen de siste årene og mye av innsatsen har blitt fokusert på å tilrettelegge for private tiltak/prosjekter. Dette det har resultert i at det har vært lite resurser til å arbeide med nødvendig rehabilitering av ledningsnettet. Bemanningen er styrket den siste toårsperioden. Dette har gjort oss i stand til også å prioritere rehabiliteringsbehovet i eksisterende ledningsnett. Prognosene tilsier at vi har forhåpninger om å oppnå nasjonale mål for Dagens økonomiplan legger opp til en forsiktig økning av gebyrene i årene framover. Dersom utskiftingstakten skal økes ytterligere vil dette kreve økte investeringer og økt bemanning. Økt utskiftingstakt vil gjenspeiles i økte gebyrer. Reell gebyrøkning i perioden Iberegnet deflator for 2016 vil en dobling av utskiftingstakten resultere i gebyrøkninger på 30 40% over en treårsperiode. Under vises planlagt utvikling av gebyrsatser og fondsavsetninger. Det må understrekes at dette er prognoser som alltid vil endre seg når man detaljbudsjetterer. 3

54 Utflating av gebyrene skyldes etterslep i tidligere års investeringsplaner, som igjen medfører avsetning til fond. Vi er nå inne i en periode der fondene må reduseres. Avsetning til fond som skal benyttes etter generasjonsprinsippet (+- 5 år) 4

55 Prognose fremtidige finansieringskostnader. Rådmannen anbefaler en opptrapping av vann- og avløpsgebyrer i tråd med økonomiplan. 4. Å etablere et eiendomsaksjeselskap hvor Eikertun, rådhuset, barne- og ungdomsskolene, de kommunale idrettshaller samt teknisk sentral med tilhørende gjeld overdras. Selskapet får i oppdrag å drive disse byggene etter forretningsmessige prinsipper, samt å planlegge, finansiere og bygge fremtidige formålsbygg for kommunen. Kommunen forplikter seg til å leie byggene tilbake etter nærmere angitte vilkår. Prosjekt for å utrede fremtidig organisering av kommunens totale eiendomsmasse er etablert. Dagens oppdeling av eiendomsmassen med bolig og næringseiendommer organisert som AS og formålsbygg som kommunal enhet er utgangspunkt for å vurdere følgende problemstillinger: Er dagens organisering hensiktsmessig? Er skillet på type bygg (formålsbygg, boliger, næringsbygg) hensiktsmessig? Bør den totale eiendomsmassen håndteres under én ledelse? Fordeler og ulemper ved ulik selskapsform inkl. vurdering av mva- og skattemessige forhold ved endringer av dagens organisering: - Kommunal avdeling - Kommunalt foretak - Aksjeselskap - Kombinasjon som i dag Det ble avholdt et eiendomsseminar på Kongsberg 30.august der eierutvalget, administrasjon (inkl. medlemmene i prosjektgruppen), prosjektledelse fra EY og styret med administrasjon i Eiker Eiendomsutvikling AS deltok. I tillegg til presentasjon fra dagens eiendomsdrift ble Kongsberg Eiendom KF og Røyken Eiendom AS presentert. Prosjektets anbefaling fremmes til politisk behandling i siste møterunde i 2016, kommunestyrets behandling

56 Når organisering og selskapsform er vedtatt, vil driftsformene bli vurdert, herunder hvorvidt driftsoppgavene skal løses med egne ansatte eller som tjenestekjøp. Rådmann anser at det igangsatte Eiendomsprosjektet ivaretar Kommunestyrets oppdrag. 5. Å selge Øvre Eiker Stadion og Ungdomsskoletomta i markedet. Øvre Eiker Stadion: Det er ingen reguleringsplan for Gressbanen (Øvre Eiker Stadion). Ved siste rullering ble hele området igjen avsatt til idretts/friluftsformål i kommuneplanen. Salg ville derfor måtte forholde seg til dette formålet. Salg med tanke om annen bruk vil kreve en reguleringsplan. Rådmannen viser til at spørsmålet om framtida til Øvre Eiker stadion nylig ble drøftet ved rulleringen av kommuneplanen og at formålet for deler av området da ble endret tilbake til idretts/friluftsformål. Et eventuelt ønske om endret bruk av dette området skal drøftes med Idrettsrådet og eventuelt andre interessenter til anlegget. En slik prosess gjøres mest naturlig i en kommuneplanrullering. Dersom kommunestyret ønsker å gå videre med saken, anbefaler Rådmannen at spørsmålet tas opp i forbindelse med rulleringen av kommuneplanen. Ungdomskoletomta: Rådmann viser her til B-sak (u.off) i Kommunestyret Å selge kommuneskogen Salg av kommuneskogen ble utredet i Det ble gjennomført en verdivurdering som anslo verdien til ca. 8, 2 millioner kroner. Kommuneskogen består av 12 teiger med et samlet areal på ca dekar. Det antas at eventuelt salg må gjennomføres som salg av de enkelte teigene separat. Skogen er godt skjøttet. I hovedsak mener rådmannen at utredningen som ble gjort i 2005 fortsatt kan legges til grunn, med følgende justeringer: Kubikkmasse Verdivurdering 2005: m3 Takst 2008: m3 Framskrevet 2016: m3 (avvirket i gjennomsnitt 609m3 pr. år mindre enn netto tilvekst i perioden Netto tilvekst er brutto tilvekst red. med 20%) Tilvekst (brutto) Verdivurdering 2005: 2.216m3 Takst 2008: 2.720m3 Tømmerpriser Brukt i taksten 2005 kr. 355 (gjennomsnitt Ø. Eiker kr. 322) Gjennomsnitt Ø. Eiker i 2015( kr. 378) (2016 red. kr40-50) Verdivurdering i 2016 sammenlignet med vurderingen i 2005: I forhold til skogtilstanden/tømmerpriser Kubikkmassen har økt med ca. 6%, tilveksten har økt med ca. 20% og tømmerprisen i 2016 er om lag på samme nivå som i Verdivurderingen i 2005 ble gjort etter konsesjonslovens 6

57 bestemmelser, og vurdert på samme måte i år, ville gitt en økning i verdien på kommuneskogen på ca. 10%. Markedssituasjonen vedr. omsetning av skogeiendommer De siste årene har vurderingen av prisen i forbindelse med konsesjonsbehandlingen av landbrukseiendommer blitt vurdert mindre strengt, dvs. at høyere priser har blitt godkjent. I forslag til endringer av konsesjonsloven, som nå er på høring, foreslås det at rene skogeiendommer ikke skal prisvurderes i forbindelse med konsesjonsbehandlingen. Andre forhold som må vurderes ved et eventuelt salg - Det er gjort avtaler om bruk av hytter/arealer med lag og foreninger i enkelte av teigene (Hoensvannet, Fiskum m.fl.) - Kommuneskogen ivaretar i dag skjøtsel av en del offentlig eide (kommune/stat) friområder som del av oppdrag til skogbestyrer. - Vurdering av om det er behov for å sikre allmennhetens/friluftslivets interesser i f t skiløyper, badeplasser, rekreasjonsområder mv - Enkelte uavklarte forhold med Øvre Eiker Energi AS er under avklaring - Eventuelle behov for arealer til makeskifte Rådmannen vurderer det slik at utredning om eventuelt salg av kommuneskogen i det alt vesentlige er gjort. Rådmannen ser det slik at det å eie skog i seg selv ikke er en prioritert kommunal oppgave. Det er bruken og verdien for innbyggerne og lag og foreninger, samt at det har gitt rom for kommunale og ikke-kommunale anlegg i disse teigene som er de viktigste begrunnelsene for kommunalt eierskap. Areal for eventuelle makeskifter var også en begrunnelse for å beholde disse eiendommene sist spørsmålet ble behandlet av kommunestyret. Dersom kommunestyret ønsker å gå videre med salg, vil rådmannen komme tilbake med en nærmere vurdering av de enkelte teigene og i hvilken rekkefølge salget eventuelt skal gjennomføres. 7. Å konkurranse utsette vaktmestertjenesten og renholdstjenestene Se svar under punkt 4 dette ivaretas gjennom det etablerte prosjektet som gjennomgår eiendomsforvaltning og organisering. 8. Å avvikle/konkurranseutsette vaskeriet ved Eikertun. I konkurransegrunnlaget skal det legges til rette for at vernebedrifter kan forfordeles slik loven gir åpning for. Det har vært flere utredninger om vaskeriet på Eikertun, siste vedtak i kommunestyret var i PS 7/14 ( ). Oppdraget til rådmann var å se på mulighetene for å overdra vaskeritjenesten til Eiker Vekst AS. Saksutredningen viser at på det tidspunktet var det økonomisk lønnsomt og mer fleksibelt å beholde vaskeriet på Eikertun. Arbeidstreningsplasser var en del av saksutredningen. Rådmann vurderer i tillegg at vaskeriet er en meget nyttig arbeidsplass for språk- og arbeidspraksis. I forbindelse med språkopplæringen for flyktninger som del av introduksjonsprogrammet, eller andre grupper fra NAV med arbeidstreningsbehov, ønsker rådmann å kunne spille på vaskeriet som arbeidsplass. Rådmann mener at det ikke er grunnlag for en ny vurdering av vaskeriet på Eikertun, og ønsker heller å se på vaskeriet som en arbeidstreningsarena. 9. Å konkurranseutsette hjemmetjenesten og hjemmesykepleien, herunder korttidsavdelingene ved nye Eikertun Rådmannen mener det vil komplisere omstillingsarbeidet i helse og omsorg å konkurranseutsette 7

58 tjenesten til hjemmeboende nå. Det å konkurranseutsette deler av helse- og omsorgstjenesten gjør det betydelig vanskeligere å jobbe helhetlig med omsorgstrappa og utvikling av en helhetlig og sammenhengende tjeneste. Kommunestyret behandlet 21. september en sak om Prinsipper for helse- og omsorgstjenester i Øvre Eiker kommune, og vedtok der 4 prinsipper, blant annet BEON (Beste Effektive OmsorgsNivå) som innebærer at det gis forsvarlig tilbud på riktig nivå i omsorgstrappen og at innbyggerne skal kunne bo lengst mulig i eget hjem. Arbeidet som pågår i Seksjon helse og omsorg med å innrette tjenestene etter disse prinsippene er avgjørende for kommunens fremtidige kostnader til pleie og omsorg. Innsatsstyrt finansiering er derimot mulig. Røyken kommune har god erfaring med dette, og i henhold til KOSTRA-tallene driver Røyken en svært effektiv tjeneste. Helse- og omsorg har vært på studietur til Røyken og ser at vi kan lære mye av metodene de bruker. Vi kjenner ikke det reelle kostnadsnivået på den enkelte tjeneste godt nok i dag. Kommunen har jobbet for lite med analyse og kvalitetssikring av grunnlagsdata. Så å skulle sette en eller flere av helse- og omsorgstjenestene ut på anbud, ville forutsette et betydelig arbeid med tjenestenes grunnlagsdata. Dette skal vi i og for seg gjøre uansett, fordi det er en del av det å få kostnadskontroll i tjenestene. Men uten et slikt arbeid i forkant, ville konkurranseutsetting være svært risikabelt. I tillegg kommer, som nevnt ovenfor, også behovet for å bygge opp kompetansen på utforming og oppfølging av kontrakter med leverandørene herunder kvalitetskontroll av tjenesten som leveres. Rådmann anbefaler ikke en konkurranseutsetting av hjemmetjenesten og hjemmesykepleien nå. En konkurranseutsetting av deler av helse og omsorgstilbudet vil svekke den helhetlige tankegangen som nå er nødvendig for omstillingen som er i gang, og vil kreve en analyse- og bestillerkompetanse kommunen ikke per i dag har. 10. Å flytte demenstilbudet ved Grevlingstien til Eikertun innen Rådmann oppfatter oppdraget på følgende måte: Å vurdere muligheter og konsekvenser ved å flytte Grevlingstien bofellesskap for personer med demens fra Vestfossen og inn i E fløy på Eikertun Helsehus. Grevlingstien bofellesskap består i dag av tre bo-grupper med til sammen 20 beboere. Alle enhetene har adkomst til sansehage i atrium i Grevlingstien. Bygget er utformet med tanke på målgruppen og har høy funksjonalitet og god driftsøkonomi i og med at personalet går på tvers mellom bogruppene. Botilbudet er klassifisert som bolig med heldøgns omsorg, der beboerne betaler husleie. Innholdet i tjenestetilbudet er for øvrig helt sammenlignbart med institusjon. Eikertun helsehus, gamle delen E-fløy: Ved åpning av nye Eikertun og rokkeringer internt på gamle bygget er hele fløy E, både første og andre etasje, nå tom. Fløyen er den nyeste delen av det gamle bygget og er et tradisjonelt, men lyst og åpent sykehjem. Det er stor stue og store verandaer i begge etasjer. I første etasje E1 er det adkomst direkte til hage på sørvestsiden av Eikertun. Både E1 og E2 har 12 pasientrom. Begge etasjene har behov for oppgradering med maling, gulvbelegg med videre etter mange års bruk. Kompetansemiljø: Eikertun er kommunens kompetansesenter for demensomsorg, Grevlingstien har også god kompetanse på demens. En av sykehjemslegene fra Eikertun følger opp beboerne på Grevlingstien, i tillegg har disse beboerne fastlege. Muligheter ved Eikertun: Rådmann ser mulighet for å etablere 3 beboergrupper i E-fløya ved gamle Eikertun. Pasientrommene er fine, det samme gjelder fellesarealer, vaktrom, skyllerom og lager. 8

59 Det er store verandaer i forbindelse med fellesstue. Det kan også lages sansehage på sørvestsiden av bygget med relativt enkle midler. Det er videre et stort behov for å flytte kontorene i kjellergangen for å muliggjøre aktivitets- og trivselssenter for eldre i kjelleren på gamle Eikertun. Noen av pasientrommene kan omgjøres til kontorer. Ved senere økt behov for institusjonsplasser kan kontorer tilbakeføres. For å realisere mulighetene er det nødvendig med en del oppussing og noe ombygging. Muligheter ved Grevlingstien: Ved flytting av bofellesskapene til Eikertun vil det frigjøres gode lokaler i Grevlingstien. Det er foreløpig ikke utredet hvordan disse lokalene kan benyttes og hvilke bygningsmessige endringer som må foretas. Lokalene er imidlertid tilpasset personer med kognitiv svikt og har små enheter som gir mulighet for både privatliv og fellesskap. Det bør være mulig å tilpasse lokalene til andre målgrupper for eksempel funksjonshemmede. Dette må utredes nærmere. Konsekvenser: Det er behov for mer utredning og analyse av blant annet hvilket omfang av plasser med heldøgns omsorg kommunen vil ha behov for de nærmeste årene, samt hvilken målgruppe Grevlingstien er mest egnet for. Fordelene ved flytting er blant annet samling av kompetansen innen demensomsorg på Eikertun og muligheten for å bruke Grevlingstien til andre målgrupper med behov for bemannet botilbud. Flere enheter ved Eikertun gir også større spillerom og mulighet for differensiering mellom bogruppene ved Eikertun. Ulempene ved flytting er blant annet at dagens botilbud i Grevlingstien er meget godt egnet for heldøgns omsorg for personer med demens, og det vil innebære en belastning for beboere som flyttes. Rådmannen mener at ved å samle demensomsorgen ved Eikertun helsehus, vil den samlede kompetanse styrkes til fordel for den enkelte beboer. Utnyttelsen av den ledige fløyen E1 og E2 øker spillerommet for å sette sammen gode og differensierte bo-grupper. Ulempene ved flytting må tas på alvor og flere i personalet ved Grevlingstien har uttrykt tydelig bekymring og usikkerhet. Ved en eventuell gjennomføring må brukere, pårørende og personalet involveres på en god måte i prosessen. Det er nødvendig med en godt planlagt prosess, da informasjons- og involveringsbehovet er stort. Det viktigste er mulighetene som åpner seg i Grevlingstien for andre målgrupper med behov for heldøgns bemannet botilbud. Rådmannen anbefaler at det arbeides videre med dette. 11. Å konkurranseutsette drift av IKT-tjenesten, herunder blant annet, men ikke begrenset til, overflytting av data fra, og utfasing av egne servere og drift, til ekstern serverdrift Oppdraget er av en slik art at det krever ekstern konsulentbistand, organisert i et prosjekt, for å svare ut oppdraget på en fullverdig måte. Verken tidsaspektet eller økonomiske ressurser har gjort dette mulig. Vår vurdering av alternativ drift av IKT-tjenestene har derfor blitt avgrenset til å vurdere drift hos Drammensregionen IKT (D-IKT). Økonomisjefene i Røyken og Nedre Eiker kommuner, som er to av fem kommuner som deltar i D-IKT-samarbeidet, har blitt kontaktet, samt daglig leder i D-IKT. Basert på tilbakemeldinger fra disse kommunene og tilgang til dokumentasjon fra Nedre Eiker kommunes inntreden i D-IKT i 2013, er det overveiende sannsynlig at det ikke vil være økonomiske gevinster i å søke tilslutning til D-IKT. Kommunens IT-sjef kommer fra D-IKT og har tidligere vært IT-sjef i Nedre Eiker kommune. Av den grunn har vi hatt noe kunnskap om både D-IKT og Nedre Eiker kommune. Vi er kjent med at Nedre Eiker kommune fikk flere millioner kroner i engangsutgifter i 2012/2013 som følge av inntreden i samarbeidet i D-IKT. I tillegg vet vi at årlige eiertilskudd og 9

60 investeringstilskudd til D-IKT samt kostnader som blir igjen i kommunen (lisenser, serviceavtaler, telefonikostander, linjeleie mm.), langt overgår de kostnadene Øvre Eiker kommune har i dag. En grundigere analyse vil måtte omfatte eventuelle ikke-økonomiske gevinster, som for eksempel økt sikkerhet og økt kompetanse. Det er grunn til å tro at en tilslutning til D-IKT vil gi økt driftssikkerhet, større robusthet og bedre utviklingskraft. På den annen side; D-IKT har også sine driftsutfordringer. D-IKT krever for øvrig at man harmoniserer datasystemene og fagsystemene. Når det gjelder utfasing av egne servere, er det lite trolig at disse har en verdi i det åpne markedet. En av grunnene til dette er at vi har virtuelle servere. Rådmann er av den oppfatning at Øvre Eiker kommune bruker lite penger knyttet til IKT. IKT har gjennom en årrekke hatt lav prioritet. Bemanningen er på et minimumsnivå. IKT-kompetansen i kommunen generelt er for svak og det resulterer i belastning på IKT-avdelingen knyttet til elementære driftsoppgaver. IKT-avdelingen har driftskompetanse, men ikke nok utviklingskraft. Det har over tid vært brukt svært lite penger på kompetanseheving for de ansatte. Rådmannen vil allikevel påpeke at de ansatte til dels har svært god driftskompetanse innenfor enkelte IKTfagområder, men IKT er et fag i konstant utvikling og det krever løpende kompetanseutvikling. Rådmannens foreløpige konklusjon er at Øvre Eiker kommune ikke vil spare penger på å gå inn i D-IKT. Rådmannen er imidlertid av den oppfatning at utviklingskraft og digitalisering er viktig for kommunen i årene som kommer. Oppdraget fra Kommunestyret kan svares ut på en langt bedre måte ved å bruke mer tid og penger på en profesjonell vurdering i regi av et eksternt miljø, i samarbeid med våre egne fagfolk. Det vil gi kommunen et bedre beslutningsgrunnlag for valg av alternative modeller der både kostander og faglige gevinster inngår i analysen. Rådmann anbefaler likevel ikke at det i 2017 settes i gang et slikt omfattende utredningsarbeid. Det arbeides nå med en digitaliseringsstrategi og rådmann mener denne bør tre i kraft og virke i en periode før omfattende utredning og en eventuell ny tilknytningsform vurderes. 12. Å vurdere å konkurranseutsettelse av svømmehallene. I vurderingen må rådmannen vurdere om det er juridisk rom for å tilby svømmeklubben(e) å overta driften mot betaling. Det har vært gjennomført 3 møter med leder i Øvre Eiker Svømmeklubb. I tillegg har Norges Svømmeforbund vært involvert i møtene da disse sitter på mye erfaring fra klubber som har overtatt drift av svømmehaller. Svømmeklubbens vurderinger: Det er aktuelt for Øvre Eiker svømmeklubb å ta over driften av svømmehallene i Øvre Eiker hvis dette blir konkurranseutsatt. Det er kun aktuelt for klubben å ivareta det som er over gulvet. Service og vedlikehold på det tekniske anlegget (alt under gulvet) må gjøres av kommunen. Det er ikke et mål (eller veldig viktig) for svømmeklubben å drive svømmehallene selv. Det er ikke penger å spare på å konkurranseutsette driften av svømmehallene, men det er ganske sikkert at tilbudet til innbyggerne vil bli bedre enn i dag. Forutsetninger for drift er en driftsstøtte som dekker alle utgifter til drift og ansatte som betjener kunder i åpningstid. Billettinntekter vil i sin helhet tilfalle kommunen. Driften i åpningstid må basere seg på ansatte. Erfaringer fra andre svømmehaller er at det er mulig å frigjøre ressurser gjennom samarbeid og koordinering når svømmeklubben driver anlegget selv. Dette kan gi et bedre tilbud og bedre opplevelser til gjestene. 10

61 Konkurranseutsetting av svømmehall vil neppe medføre innsparinger. Ut fra prosesskostnader og erfaringer fra andre kommuner, mener Rådmann at konkurranseutsetting ikke er tilrådelig. Imidlertid bør det sees på helheten i driften av svømmeanleggene i samarbeid med lag og foreninger. På sikt vil det her kunne være et potensiale for en kvalitetsheving av tilbudet og for effektivisering. Imidlertid vil dette kunne forutsette investeringer i anleggene og kostnader forbundet med omlegging av driften. Rådmannen har derfor allerede satt i gang et avgrenset arbeid med å analysere driften av svømmeanleggene per i dag, for å identifisere muligheter. 13. Å redusere tilskuddet til stiftelsen Vestfossen Kunstlaboratorium med 5% Vestfossen kunstlaboratorium er et senter for samtidskunst i gamle Vestfos Cellulosefabrik. Vestfossen Kunstlaboratorium åpnet dørene for publikum første gang i Kunstlaboratoriet er i dag en stiftelse med daglig leder, og som driftes med midler fra Øvre Eiker kommune, Buskerud fylkeskommune og Kulturdepartementet. Vestfossen Kunstlaboratorium anses å være en viktig institusjon, lokalt og regionalt, men også nasjonalt. Fra oppstart i 2003 fikk Kunstlaboratoriet relativt små beløp fra kommunen og fylkeskommunen til drift. Resten av midlene som var nødvendig for å få prosjektet i gang, var dugnad fra kunstmiljøet selv. Til tross for at Kunstlaboratoriet fra 2007 fikk midler over statsbudsjettet, bidro staten med betydelig mindre enn det som opprinnelig var drøftet. Kunstlaboratoriet har således siden begynnelsen hatt betydelig mindre midler til drift og utvikling, enn det som ble skissert ved oppstart og det som er forventet av en institusjon av dette formatet. Stiftelsen leide og pusset opp nye lokaler og utvidet virksomheten i Det var behov for kontorer, formidlingslokaler for barn og unge og et konferanserom. I 2014 og 2015 var det imidlertid uventet 0 kroner i økning fra Kulturdepartementet. Kommunen har ikke økt driftsstøtten i disse årene. Det ble vurdert slik at Kunstlaboratoriet fikk en betydelig støtte ( ) fra 2007, og at det var riktig av kommunen kun å opprettholde dette nivået. Kommunen ga imidlertid stiftelsen i 2012 et rentefritt lån på 2 millioner kroner. Fylkeskommunen har økt driftstøtten fra til disse årene. Som følge av manglende økning i støtte fra staten, er stiftelsen per i dag i en krevende økonomisk situasjon. Det er et nytt styre på plass, styreleder er Preben Ellingsen, en lokal næringslivsleder. Det er to andre styremedlemmer i tillegg. Det nye styret arbeider nå med å finne alternativ finansiering av stiftelsens utviklingsaktivitet, fra private aktører, ideelle aktører og offentlige aktører. Rådmannen ser på støtten til Vestfossen Kunstlaboratorium som langsiktig kulturpolitikk, ikke bare for kommunen, men for hele regionen og for landet. Vestfossen Kulturlaboratorium er et unikt sted for samtidskunst i Norge og har positive ringvirkninger også for lokalsamfunnet, og har ført med seg etablering av nye næringer. Vestfossen har også blitt et arnested for unge kunstnere. Dette er det verdt å ta vare på. Et kutt i den krevende situasjonen kunstlaboratoriet er nå, vil være et svært negativt signal. Rådmannen tilrår derfor ikke et kutt i kommunens bevilgning til stiftelsen. 14. En årlig reduksjon av samlede investeringer på 10% hvert år frem til 2026 For å besvare spørsmålet må rådmannen beskrive noen forutsetninger: - Når økonomiplanen vedtas er 1. års budsjett bindende, mens de 3 siste år er retningsgivende - Investeringer som er lagt til grunn i beregninger for å vise et utfordringsbilde er befengt med forholdsvis stor usikkerhet både i forhold til behov og befolkningsutvikling. - Rådmann har i denne analysen lagt til grunn rådmannens foreløpige utkast til investeringer i og for perioden investeringsnivået som ble lagt til grunn ved beregninger i B-sak: Budsjett utfordringsbildet referert i kommunestyret 22.juni

62 - Beregningene viser besparelse i rente- og avdragsbelastning i driftsregnskapet under forutsetning av 100 % lånefinansiering og 3 % gjennomsnittlig rente. Tabellen viser kun beregninger i forhold til kostnader og sier ingenting om konsekvensene ved en reduksjon av investeringene. Deler av investeringene vil medføre reduserte driftskostnader på andre poster enn renter og avdrag. Rådmann anbefaler at investeringene de neste årene forholder seg til Kommunestyrets vedtak om størrelsen på låneopptak per innbygger, og at denne handlingsregelen holdes. 15. Å si opp leiekontrakten med EEU på Grevlingstien med virkning fra samt be EEU selge Grevlingstien til det private markedet fra samme dato Det er EEU som eier bygningsmassen i Grevlingstien, både «Trygdepensjonat-delen» og bofellesskapene for personer med demens. Kommunen leier bygget tilbake fra EEU og har tildelingsrett til alle bo-enhetene. EEU administrerer både drift av bygget og forvalter husleiekontraktene som de inngår med hver enkelt beboer. Leilighetene i Grevlingstien leies av den enkelte beboer etter ordinære privatrettslige regler. Rettet til tildeling har kommunen i opp mot 30 år (fram til maksimalt 2040), varierende for de ulike byggetrinnene i Grevlingstien. Kommunen har denne retten som følge av vilkårene fra Husbanken da de ga økonomisk støtte til investeringer i bygget. Ved endringer i eierforholdet, som medfører at kommunen ikke lenger kan praktisere tildelingsretten, vil med stor sannsynlighet Husbanken kreve tilbakebetalt hele eller deler av tilskuddene som er gitt. Kommunen leier også fellesarealer i «Trygdepensjonat-delen» av Grevlingstien, dvs kafeteriaen, samt kontorer og personalgarderober. Disse lokalene leier kommunen på ordinære vilkår. I forbindelse med samlokaliseringen av basene til Tjenester for hjemmeboende, er deler av kontorlokalene sagt opp. Rådmannen anbefaler ikke å si opp leiekontraktene med EEU slik at EEU kan selge bygget. For det første vil kommunen miste tildelingsretten, for det andre vil EEU måtte betale tilbake et millionbeløp til Husbanken og for det tredje vil sammensettingen av beboere raskt endres dersom den nye eieren ønsker å selge bygget og leilighetene videre på det åpne markedet. Se også de to påfølgende punktene nedenfor. 16. Å be EEU avhende boenhetene på trygdepensjonatet til beboerne, for deretter å si opp leiekontrakten på Trygdepensjonatet med EEU med virkning fra Dersom EEU selger boenhetene til beboerne vil de samme forholdene som nevnt over tre inn. Ved salg til den enkelte beboer vil kommunens tildelingsrett for fremtiden ikke kunne gjennomføres og Husbanken vil kunne kreve tilskudd tilbake. Sammensettingen av beboerne vil også over tid endres og driftsøkonomien i kommunens hjemmetjenester vil bli redusert (se neste punkt) Rådmannen anbefaler ikke at beboerne skal eie disse leilighetene selv fordi kommunens innbyggere har behov for omsorgsboliger av den type som tilbys i Grevlingstien. En endring av eierforholdet vil redusere kommunens muligheter til å gjøre faglige vurderinger og prioritere botilbudet ut fra behov for kommunale tjenester. Rådmannen gjør også oppmerksom på at det er under etablering et botilbud for personer med utviklingshemming i bygget. 12

63 17. Å fortsatt drive et kommunalt tilbud til beboerne på Trygdepensjonatet som har valgt å kjøpe sin leilighet I henhold til helse- og omsorgstjenesteloven har innbyggerne i Øvre Eiker krav på nødvendig helsehjelp og kommunen har plikt til å yte slik hjelp. Rettighetene og pliktene er uavhengig av bosted i kommunen, det er oppholdsprinsippet som gjelder. Innbyggerne har ikke krav på at kommunen stiller med bolig, med unntak av særskilte tilfeller. Kommunen har ikke anledning til ikke å yte helse- og omsorgstjenester selv om beboerne eier sine leiligheter selv. For den enkelte beboer vil med andre ord eierforhold ikke medføre endringer. En samlokalisering av omsorgsboliger har imidlertid flere fordeler. For det første gir det mulighet for sosialt fellesskap, for det andre er det enklere for kommunen å yte hjelp til beboere som er samlet på et sted og det gir dermed bedre driftsøkonomi. Kommunens tildelingsrett gir også helse- og omsorg mulighet til å prioritere ut fra faglige vurderinger hvem som har mest behov og nytte av et slikt samlokalisert botilbud. Ved en avhending av leilighetene til den enkelte beboer vil ikke kommunen lenger ha den samme retten til tildeling og beboersammensettingen vil over tid endres. Rådmannen mener dermed at dette punktet ikke er et aktuelt vurderingsspørsmål. 18. Nærmere om konkurranseutsetting Kommunene og fylkeskommunene står i dag relativt fritt til å velge mellom en rekke ulike organiseringsformer, og kan i all hovedsak selv velge om de ønsker å løse oppgavene alene eller sammen med andre kommuner eller kjøpe tjenestene. Hvis kommunen bestemmer seg for å kjøpe varer, tjenester eller bygge- og anleggsoppdrag fra andre enn kommunens egne virksomheter, må kommunen vurdere forholdet til anskaffelsesregelverket og i noen tilfeller regelverket om offentlig støtte og regelverket om arbeidsmiljø. For alle konkurranseformene, med unntak av benchmarking, vil anskaffelsesregelverket som hovedregel gjelde. Det politiske handlingsrommet ved bruk av konkurranse er størst i forberedelsesfasen og minst i gjennomføringsfasen. Forberedelsesfasen: For at kommunen skal få de tjenestene de ønsker/har behov for må det gjøres et grundig forarbeid. Flere forhold kan være viktige å vurdere når man vurderer å konkurranseutsette en tjeneste. Gjennomføringsfasen: Når konkurransen er utlyst skal de viktigste forholdene være låst i konkurransegrunnlaget. Anskaffelsesregelverket regulerer hvordan selve konkurransen skal gjennomføres. Regelverket stiller klare krav som ikke passer inn i en ordinær politisk behandling. Både evaluering av tilbudene og tildeling av kontrakt krever inngående innkjøpskompetanse og kompetanse i reglene i anskaffelsesregelverket. Feil gjennomføring kan påføre kommunen erstatningskrav. Oppfølgingsfasen: Når kontrakt er skrevet, er partene forpliktet til å overholde sine forpliktelser. I oppfølgingsfasen er det alminnelig kontraktsrett som regulerer forholdet mellom partene. For at kommunen skal få det de faktisk har inngått kontrakt om, må kommunen følge opp kontrakten skikkelig. Det krever at administrasjonen har tilstrekkelig ressurser (personell, kompetanse og tekniske verktøy). Hva er viktig ved vurdering av konkurranseutsetting? Behovsdefinering. Hvilke behov skal dekkes? Er de forankret i planverk og budsjettvedtak? Er det hensiktsmessig å definere overordnede krav til den enkelte anbudskonkurranse? Marked, regelverk og egen kompetanse. Hvor velfungerende er markedet i vårt område? Skal kommunen delta i konkurransen selv? Har kommunen kompetanse til å gjennomføre konkurransen og følge opp kontrakten? Hvilke endringer må vi gjøre i kommunens 13

64 organisasjon for å tilrettelegge for konkurranse på like vilkår? Hvilke krav stiller regelverket for offentlige anskaffelser? Hvilke føringer gir kommunens egne planer og retningslinjer? Innovasjon og nyskaping. En konkurranse kan gi nye løsninger det offentlige ikke har tenkt på. Det er viktig å legge til rette for en anskaffelse som er behovsrelatert og ikke «kjøpe det vi alltid har kjøpt og har erfaring med». Kvalitet. Konkurranse på kvalitet der pris på tjenesten er satt på forhånd, setter på en spesiell måte kvaliteten i høysetet. Utfordringene er å komme frem til hvilke kvalitetskriterier man skal legge vekt på i konkurransen, hva som kan kreves og hva som er realistisk å følge opp. Økonomi. Det er viktig å ha god kunnskap om eget kostnadsnivå i tjenesten. KS har sammen med NHO og Virke utarbeidet et eget beregningshefte for enhetskostnader i pleie- og omsorgstjenestene. Det er i tillegg en rekke forhold som må inkluderes i regnestykkene, slik som tid, ressurser og kompetanse til selve anbudsprosessen og oppfølging av kontrakten. Det kan også påløpe kostnader knyttet til omstilling for ansatte som eventuelt ikke følger med til ny leverandør. Dertil kommer at ulike pensjonsordninger kan ha betydning for prissettingen. Medbestemmelse. Hovedavtalen legger særskilte føringer på medbestemmelse. Arbeidstakerorganisasjonene eller forhandlingssammenslutningene skal være representert i utredninger om mulig konkurranseutsetting, og gis anledning til å uttale seg skriftlig for besluttende organ før vedtak om å konkurranseutsette en eller flere tjenester. Arbeidsvilkår. En rekke regler i arbeidsmiljøloven ivaretar medarbeidernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Utfordringene er særlig at de kommunale pensjonsordninger er annerledes enn hos private leverandører. For kommunen kan det oppleves som krevende å beholde medarbeidere som av ulike grunner ikke følger med til ny leverandør. Forskrift om offentlige kontrakter pålegger kommunesektoren å stille krav til lønns- og arbeidsvilkår hos leverandører og underleverandører gjennom kontraktklausuler. Oppdragsgivere er også forpliktet til å kontrollere at kontraktklausuler om dette etterleves av leverandører. Kjøp av tjenester innen bygg/anlegg, renhold og ved innleie fra bemanningsbyråer gjelder bransjespesifikke regelverk. Organisering. Hvis kommunen selv skal delta i konkurransen, bør kommunen ha et tydelig et skille mellom bestiller og utfører. Dette er særlig viktig ved gjennomføring av konkurransen. Utfordringene er særlig hvor mye myndighet som skal legges til bestillerfunksjonen. Skal bestillerfunksjonen ha budsjettmidlene også til de kommunale utførerne? Hvilke kontrollfunksjoner skal det eventuelt ha? Miljø- og samfunnsansvar. Forskrift om offentlig anskaffelser (FOA) stiller krav til at oppdragsgiver under planleggingen av anskaffelsen skal ta hensyn til livssykluskostnader (LCC), universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Kilde: KS oversiktshefte for folkevalgte og ledere: Kommunal velferdsproduksjon: organisering og konkurranse. Rambøll og Inventura har utarbeidet rapporten Kostnader, besparelser og effektivisering ved konkurranse (KS FOU 2014). Den sier blant annet: Det finnes per i dag ingen gode estimat på hva de reelle besparelsene for kommunesektoren er ved å gjennomføre konkurranser. Kostnadsbesparelser på flere titalls prosent kan oppnås i enkelte anskaffelser. I andre anskaffelser kan besparelsen være null. Besparelsespotensialet vil også kunne variere fra sektor til sektor. Analyser av besparelser ved konkurranseutsetting av helse- og sosialtjenester, eksempelvis drift av sykehjem, konkluderer med til dels betydelig besparelsespotensial. Potensialet skyldes bl.a. reduserte lønns- og pensjonsutgifter. Kommunesektoren har en ytelsesbasert pensjonsordning. De kommersielle leverandørene har som regel en innskuddsbasert pensjonsordning. Kostnadene ved de to pensjonsordningene er svært forskjellig for arbeidsgiveren. Kommunen vil imidlertid få en økt transaksjonskostnad ved å gjennomføre anskaffelsesprosesser. Det er ikke realistisk eller ønskelig at alle tjenester konkurranseutsettes. Det er nødvendig at det offentlige selv er utfører blant annet for å kunne være et korrektiv mht. prisnivå og tjenestekvalitet, og bidra til videre utvikling. For å kunne være en god bestiller - krevende kunde, må en ha 14

65 spisskompetanse også på tjenesteutførelsen. Undersøkelsen viser at små og (til dels) mellomstore kommuner har færre innkjøpsfaglige ressurser og færre muligheter til å drive kompetansebygging sammenlignet med store kommuner og innkjøpsnettverk. Kompetanse og ressurstilgang har også betydning for hvilke anbudsprosedyrer som velges. Lav regelverkskompetanse oppgis som forklaring for hvorfor kommunesektoren velger å ikke gjennomføre forhandlinger og markedsundersøkelser. Kommunesektoren vurderer også at de mangler gode rutiner og verktøy for å følge opp kontrakter, innkjøp/avrop på avtaler, fakturaer og leverandører. KS har utarbeidet et beregningshefte for enhetskostnader i pleie- og omsorgstjenester. Heftet viser hvilke faktorer som bestemmer enhetskostnadene, og hvordan kommunene kan beregne og vurdere enhetskostnader i sykehjems- og hjemmetjenesten. Dette må til for å finne ut hvor mye pleie man kan få ut av pengene man har til rådighet, og for å kunne foreta reelle sammenlikninger med seg selv over tid eller mellom egne sykehjem o.l. Det er utarbeidet tre regnearkmodeller som kommunene kan bruke til å foreta egne beregninger av tjenestenes enhetskostnader. Uten kjennetegn på kvalitet vil ikke kommunen kunne vurdere tjenestene i sin helhet. Beregningsheftet viser eksempler på kvalitetsindikatorer som vil være relevante. Det er først når kunnskap om kostnader og produktivitet kombineres med kvalitet at kommunen kan vurdere om ressursene virker etter ønsket hensikt. Beregningsheftet kan også brukes som et bidrag i en vurdering av konkurranseutsetting da det vil gi kommunene et bedre grunnlag for å vurdere kostnader ved egen drift i forhold til private leverandører. Et alternativ til konkurranseutsetting kan være å innføre friere brukervalg i hjemmetjenesten. En KS-rapport utarbeidet av Fürst og Høverstad, viser at mest mulig kontinuitet i hjelpen er viktigst for brukerne. Kontinuitet betyr færrest mulig hjelpere og helst de samme, som kommer til avtalt tid. Brukerne ønsker også innflytelse over hjelpens innhold. Med andre ord en viss fleksibilitet, som innebærer at hjelpen tilpasses brukerens ønsker og «dagsform». Små organisasjoner med forholdsvis få medarbeidere og brukere er ofte mer fleksible og kan sikre høy kontinuitet. Dette gjelder ikke bare små private leverandører, men også kommunale hjemmetjenester som har organisert sine tjenester i mindre enheter. Rådmannen mener det vil komplisere omstillingsarbeidet i helse og omsorg å konkurranseutsette tjenesten nå. Det å konkurranseutsette deler av helse- og omsorgstjenesten gjør det betydelig vanskeligere å jobbe helhetlig med omsorgstrappa og utvikling av en helhetlig og sammenhengende tjeneste. Rådmannen mener at økt kapasitet og kompetanse til innkjøp er helt nødvendig ved konkurranseutsetting og vil være en vesentlig del av økte transaksjonskostnader. Dette betyr flere innkjøpsfaglige ressurser med kunnskap om anskaffelsesregelverket, som kan sikre korrekte innkjøpsrutiner og ikke minst sikre tett og god kontrakts- og leverandøroppfølging. Etter rådmannens vurdering er kontroll-/oppfølging en undervurdert side ved konkurranseutsetting, som krever et betydelig fagmiljø i kommunen. Dersom Øvre Eiker kommune velger konkurranseutsetting som strategi, må kommunen først bygge opp et tilstrekkelig fagmiljø til å kunne håndtere alle sidene ved konkurransen. Kommunen har ikke denne kompetansen i dag. Rådmannen mener også at det er ytterligere krevende å utsette brukernære tjenester for konkurranse sammenlignet med f.eks vaskeri og IKT. Brukernære tjenester har et omfattende lovverk som må følges. Ved konkurranseutsetting er fremdeles kommunen juridisk ansvarlig for tjenestens leveranse, til tross for at tjenesten leveres av private. Det innebærer at kommunen må utvikle ytterligere rutiner og kompetanse for å følge opp kontraktene. Dette er et krevende arbeidsområde, det ser vi også gjennom erfaringene kommunen faktisk har fra oppfølging av private leverandører av BPA (brukerstyrt personlig assistent). 15

66 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling 1. Investeringer i skolebygg utsettes ikke til a) Skolekretsene endres ikke. b) Rådmannen bes om å beregne hva en nedleggelse av Darbu skole vil bety for kommunens økonomi og for lokalsamfunnet på Fiskum. 3. Vann- og avløpsgebyrene trappes opp i tråd med gjeldende økonomiplan. 4. Det igangsatte eiendomsprosjektet ivaretar behovet for utredning knyttet til utredningsoppdragets punkt Spørsmålet om framtida til Øvre Eiker stadion tas opp i forbindelse med rulleringen av kommuneplanen. 6. Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake med en nærmere vurdering av de enkelte teigene og i hvilken rekkefølge et salg av kommuneskogen skal gjennomføres Vaskeriet på Eikertun konkurranseutsettes ikke, men vurderes som arbeidstreningsarena i samarbeid med NAV. 9. Hjemmetjenesten og hjemmesykepleien konkurranseutsettes ikke. 10. Det arbeides videre med en samling av demensomsorgen ved Eikertun. 11. Det igangsettes ikke noen utredning i 2017 om å konkurranseutsette eller omorganisere IKTtjenesten. 12. Svømmehallene konkurranseutsettes ikke, men helheten i driften gjennomgås for å heve kvalitet og vurdere kostnader. 13. Støtten til Vestfossen Kunstlaboratorium opprettholdes på dagens nivå. 14. Investeringene de neste årene forholder seg til Kommunestyrets tidligere vedtatte handlingsregel knyttet til låneopptak per innbygger. 15. Leiekontraktene med EEU på Grevlingstien sies ikke opp. 16. Kommunestyret ber ikke EEU avhende boenhetene på Trygdepensjonatet 17. Begrunnelse Det er behov for omstilling i en rekke av kommunens tjenester, og kostnadene i alle deler av kommunen må vurderes. 16

67 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Lauvbu Saksmappe: 2016/ /2016 Arkiv: Planprogram for rv. 35 Hokksund - Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss til offentlig ettersyn. Saksordfører: Jørgen Firing Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 70/16 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Statens vegvesen har igangsatt arbeid med kommunedelplan for rv. 35 Hokksund Åmot og tilsvarende arbeid for fv. 287 Åmot Haugfoss. Kommunestyret har ved flere anledninger, senest i møtet , blitt orientert fra prosjektledelsen om framdrift i arbeidet. Siden fylkeskommunen er veieier for strekningen mellom Åmot og Haugfoss, blir prosedyren at forslag til planprogram skal behandles politisk både i fylkeskommunen og Modum kommune og Øvre Eiker kommune. Kommunene har forpliktet seg til å bidra til en rask framdrift av planarbeidet. Forslag til korridorer som skal utredes Forslaget til planprogram inneholder de korridorene for ny trase rv. 35 som Statens vegvesen mener skal konsekvensutredes i planprosessen. Det foreslås korridorer både på østsida og vestsida av elva, med ulike krysningsalternativer for Drammenselva. De ulike alternativene representerer varianter av disse hovedkorridorene. Kryssing øst eller vest for den sentrale bebyggelsen i Røren gir også flere alternative korridorer. Forslag til planprogram framstår dermed med 8 alternative korridorer. Figuren på side 3 illustrerer hvilke korridoralternativer som foreslås utredet. Alternative korridorer som Statens vegvesen ikke anbefaler inn i planprogrammet, framgår av silingsrapporten. Forslag til utredningsprogram for prissatte og ikke prissatte konsekvenser Statens vegvesen følger statens retningslinjer for hvilke temaer som skal utredes på dette stadiet i planprosessen. Utredningstemaene er sammenfattet på s i forslaget til planprogram. Prosess og framdrift Statens vegvesen legger opp til at høringen av planprogrammet skal gjøres i perioden fram til Fylkeskommunen og kommunene vil etter planen få planprogrammet til behandling våren Statens vegvesen har hatt en åpen prosess i planarbeidet. Kommunene og andre interessenter har fått innsyn og mulighet til å påvirke arbeidet. Det er et stort engasjement hos mange i Øvre Eiker i denne saken. I samarbeid med prosjektledelsen, har kommunen tatt initiativ til at det er opprettet ei bredt sammensatt interessentgruppe ( Oppgaveutvalg ) som skal gi råd og innspill i det videre arbeidet. Medlemmene i denne gruppa vil også ha en viktig oppgave i å bringe informasjon videre i sine organisasjoner, for på den måten å involvere flest mulig i denne viktige prosessen. 1

68 Vurderinger Rådmannen mener at Statens vegvesen har utarbeidet et solid og veldokumentert forslag til planprogram. Utredningstemaene følger statens retningslinjer. Rådmannen ser ikke at det er vesentlige mangler i det utredningsprogrammet som er foreslått. Det er mange kompliserte avveininger som skal gjøres på grunnlag av utredningene. Rådmannen mener det kan være grunn til å presisere at avlastning av Hokksund sentrum og atkomst til Skotselv er to forhold som Øvre Eiker kommune vil ha en spesiell oppmerksomhet på i det videre planarbeidet. Korridorene for ny trase for rv. 35 mellom Hokksund og Åmot som er foreslått utredet i planprogrammet, er framkommet gjennom en faglig og metodisk tilnærming som staten bruker i slike prosjekter. Innspill som er gjort i prosessen er vurdert og reflektert i det forslaget som fremmes. Rådmannen mener at Statens vegvesen har gjort en god jobb i denne fasen av utredningen. Rådmannen mener at Øvre Eiker kommune bør ta til etterretning at det vestligste av alternativene som er vurdert, ikke er en del av forslaget til planprogram. Konklusjonen fra modellberegningene er at en slik korridor ikke vil fange opp nok trafikk til å kunne møte målene for prosjektet, og at den derfor ikke kan bygges etter kravet om 4-felts vei, jf. departementets bestilling. Rådmannen ser at det kunne vært ønskelig at planprosesser for de store infrastrukturprosjektene på vei og jernbane kunne blitt planlagt i sammenheng. Realiteten er nok dessverre slik at dette ikke er mulig. Det foreligger ikke noe oppdrag om å planlegge for ny trase for E-134 gjennom Eiker, og det er heller ingen vedtak om planlegging på jernbanenettet, verken på Randsfjordbanen eller Sørlandsbanen fra Hokksund. Planarbeidet for rv. 35 er startet opp som resultat av lokale og regionale politiske initiativ. Dersom dette planarbeidet skal videreføres og resultere i prioritering av prosjektet i Nasjonal Transportplan, synes den eneste farbare veien å følge opp det oppdraget som departementet har gitt. Rådmannen anbefaler derfor at Øvre Eiker kommune gir tilslutning til at det foreslåtte planprogrammet vedtas lagt ut til offentlig ettersyn. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Forslag til planprogram og silingsrapport er lagt ut på politisk fellesområde. Rådmannens anbefaling Planprogram for rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot Haugfoss vedtas lagt ut til offentlig ettersyn. Begrunnelse Øvre Eiker kommune er svært tilfreds med at planarbeidet nå er kommet inn i en formell fase. Øvre Eiker kommune forutsetter at planarbeidet skal sikre en god atkomst til Skotselv og at ny vei skal bidra til avlastning av Hokksund sentrum. Planprogrammet ivaretar de interessene som Øvre Eiker kommune har for utredning av alternative korridorer for rv. 35 mellom Hokksund og Åmot. Statens vegvesen oppfordres til å videreføre den åpne og inkluderende arbeidsformen som er etablert i det forberedende arbeidet. 2

69 3

70 4

71 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Lauvbu Saksmappe: 2016/ /2016 Arkiv: Nærpolitireformen - Politidistriktets lokale struktur. Saksordfører: Anne Hov Hilleren Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 71/16 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Politidirektoratet ga i brev oppdrag til politimesterne i de 12 nye politidistriktene om Det nye politidistriktet vil bli delt inn i distrikter som får ansvaret for ressursbruk på nivået under politidistriktet. Foreløpig tyder mye på at Politimesteren vil foreslå å følge fylkesgrensene som hovedprinsipp. Det er uenighet om Telemark skal være en eller to GDE. Det legges til grunn at Drammen blir senter for GDE i vårt område. Tjenesteenhet Tjenesteenhetene er et politidistrikt eller lensmannsdistrikt. Tjenesteenheten skal ha ansvaret for hoveddelen av polititjenesten innenfor sitt område. Foreløpig opererer prosjektet med 9 tjenesteenheter i politidistriktet. For Buskerud antydes 4 tjenesteenheter, jf. forslaget om tjenesteenheter under: Drammen, Røyken og Hurum Kongsberg, Nore og Uvdal og Eiker Hønefoss og Modum Hallingdal Tjenestested Den effektiviseringen som ligger i oppdraget fra Politidirektoratet, har fokus på reduksjon av antallet lensmannskontor. I forslaget som ble lagt fram i styringsgruppas møte foreslås ett felles lensmannskontor for Eiker. For øvrig foreslås for Buskerud tjenestesteder i Drammen, Kongsberg, Vikersund, Hønefoss, Rødberg, Nesbyen, Gol og Geilo. Det er gitt et tydelig signal fra Politimesteren at politiets organisering skal følge kommunegrensene. Det betyr at Røyken og Hurum vil inngå i et annet politidistrikt. Kommunene i D5 har gitt høringssvar til prosjektet, jf. vedlegg 1. Øvre Eiker kommune har i en tidligere fase gitt eget innspill til arbeidet, jf. vedlegg 2. Neste møte i styringsgruppa er Det vil dermed være oppdatert informasjon til formannskapets møte Siden Politimesterens forslag ikke vil bli fremmet før , mener rådmannen det mest naturlige er å legge fram saken uten innstilling nå. Forslag til vedtak vil bli fremmet direkte til kommunestyret, med utgangspunkt i Politimesterens forslag. 1

72 Etter invitasjon fra Øvre Eiker kommune, vil Politimesteren orientere om arbeidet ved innledningen av kommunestyrets møte Vedlegg 1 Innspill til foreslått struktur i Sør-Øst Politidistrikt 2 Innspill til arbeidet med nærpolitireformen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Begrunnelse 2

73 Sør-Øst Politidistrikt Att. Sissel Hammer Postboks TØNSBERG Vår dato.: Deres referanse: Vår saksbehandler: Vår referanse: 2016/7414- Ann Sire Fjerdingstad 31268/2016 Innspill til foreslått struktur i Sør-Øst Politidistrikt Drammensregionens 5-kommunesamarbeid (D5) er en etablert regionstruktur med kommunene Drammen, Svelvik, Sande, Nedre Eiker og Øvre Eiker. Regionsamarbeidet er tuftet på at disse kommunene inngår i et naturlig felles bo- og arbeidsmarked rundt Drammen, jf. SSBs tettstedsavgrensninger. D5 er representert i styringsgruppa for Nærpolitireformen v. ordfører Tore Opdal Hansen, og med ordfører Ann Sire Fjerdingstad som vararepresentant. Flere av kommunene i D5 har sendt egne kommentarer til arbeidet i en tidligere fase i arbeidet. Med utgangspunkt i styringsgruppas møte og de foreløpige anbefalingene som arbeidsgruppa presenterte i møtet, ønsker ordførerne i D5-samarbeidet å gi følgende felles kommentarer til materialet: Materialet som er utarbeidet, gir et godt grunnlag for å gjøre de riktige valgene om struktur i Sør-Øst Politidistrikt. Vi understreker at det er en felles forventning fra kommunene i D5 at Drammen skal ha en sterk posisjon i det nye politidistriktet, og det legges til grunn at Drammen er hovedsetet for den geografiske driftsenheten for vårt område. Kommunene i D5 ser det derfor som en svært unaturlig og uheldig løsning at Eikerkommunene skal knyttes sammen med Kongsberg som tjenesteenhet. Begrunnelsen for denne vurderingen knytter seg blant annet til følgende forhold: Regionsamarbeidet er veletablert og følger naturlige bo- og arbeidsmarkedsgrenser, jf. SSBs tettstedsavgrensninger. Utredningene som ble gjort i arbeidet med kommunereformen underbygger at dette regionsamarbeidet dekker det naturlige området i arbeid og fritid. Området fra Lier til Hokksund er Øvre Eiker kommune Postadresse: Postboks 76, 3301 Hokksund Bankkonto: Ordfører Telefon: Bankkonto OCR: E-post: post@oeiker.no Org. nr.:

74 området som er gitt mulighet for å forhandle med staten om en samlet areal- og transportpakke (Buskerudbypakke2). Regionalt og interkommunalt samarbeid i tjenestene følger det samme mønsteret med retning Drammen. Røyken og Hurum blir en del av Asker kommune, og en del av et annet politidistrikt, derfor er Eiker kommunene viktige for Drammen Politidistrikt. Kongsberg er allerede i et etablert samarbeid med kommunene i Numedal og Telemark med Kongsbergregionen. Disse regionene underbygges av Fylkesmannen i Buskerud sin innstilling i kommunereformen. I beredskapsarbeidet er Drammen allerede etablert som navet i vårt område. Da er det helt naturlig at vi også er der med politi. Det oppleves som sterkt unaturlig for D5-kommunene å skulle bygge den nye polititjenesten på en tilknytning for Eiker til Kongsberg. En slik løsning vil ikke understøttes av noen andre viktige samarbeidskonstellasjoner. I en situasjon der befolkningen fortsatt vil øke sterkt, ca 40% befolkningsøkning de neste 30 årene iflg SSB, og behovet for polititjenester neppe vil bli mindre, vil dette være en svært dårlig løsning for forebygging og bekjempelse av kriminalitet, og for et naturlig og nødvendig samarbeid mellom politiet og kommunene. Med dette utgangspunktet mener D5 kommunene at fylkesgrensene må telle mindre enn det faktisk etablerte regionsamarbeidet når tjenesteenhetene skal fastsettes i politidistriktet, jf. forslagene til inndeling i geografiske driftsenheter. Med vennlig hilsen Tore Opdal Hansen Ordfører Drammen Leder Ann Sire Fjerdingstad Ordfører Øvre Eiker Nestleder Bent Inge Bye ordfører Nedre eiker Andreas Muri ordfører Svelvik Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift

75 Kopi til: DRAMMEN KOMMUNE Engene DRAMMEN NEDRE EIKER KOMMUNE Postboks MJØNDALEN SVELVIK KOMMUNE Postboks SVELVIK

76 Sør-Øst Politidistrikt Att. Sissel Hammer Vår dato.: Deres referanse: Vår saksbehandler: Vår referanse: 2016/7414- Morten Lauvbu 29531/2016 Innspill til arbeidet med nærpolitireformen Kommunestyret i Øvre Eiker har ved flere anledninger gitt støtte til regjeringens arbeid med politireformen, og det er forståelse i kommunestyret for at organisering og ressursbruk i politiet må vurderes i lys av endringer i kriminalitetsbildet. Øvre Eiker kommune har også forståelse for at det er mange krevende avveininger som skal gjøres i arbeidet med å finne den strukturen for tjenesteenheter og tjenestesteder som best bidrar til gode polititjenester og trygghet for våre innbyggere. Vi registrerer at det gjennomføres omfattende analyser som grunnlag for de forslagene som skal utarbeides, og vi har tillit til at det er lagt opp en beslutningsprosess som sikrer god lokal medvirkning. På dette stadiet i arbeidet ønsker Øvre Eiker kommune å presisere at det lokale lensmannskontoret er en svært viktig institusjon i vårt område. Vi har lang tradisjon for et nært samarbeid mellom politi og kommune på viktige områder. Dette gjelder ikke minst i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Lokalkunnskap og synlighet er viktige forutsetninger for å lykkes i dette arbeidet. Den tydelige nedgangen vi har hatt i mange kriminalitetsformer og særlig i ungdomskriminaliteten har en klar sammenheng med at politi og kommune har spilt hverandre gode. Dette samspillet må ivaretas når politiet nå skal reformeres. Et politi som sentraliseres, spesialiseres og organiserer seg bort fra kommunene vil kunne bryte ned dette samspillet. Vi skjønner at ikke alt kan løses av politigeneralister på et lokalt lensmannskontor. Men i den fasen reformen er nå, gjelder det å ikke kaste ut barnet med badevannet. Den gjentatte lokale kriminaliteten som i sum er langt mer omfattende enn de store dramatiske nasjonale hendelsene, vil sjelden få en oppmerksomhet som skulle tilsi en sterkere satsing på lokalt forebyggende arbeid og tilstedeværelse lokalt. Vi ber om at Rådmann Postadresse: Postboks 76, 3301 Hokksund Bankkonto: Seksjon samfunnsutvikling Telefon: Bankkonto OCR: E-post: post@oeiker.no Org. nr.:

77 dette huskes på i reformarbeidet. I Øvre Eiker kommune har vi nært i tid kunnet erfare betydningen av dette i kampen mot ny-nazistiske miljøer og organisert MCkriminalitet. Øvre Eiker kommune legger til grunn at de etablerte politistasjonene i Drammen, Kongsberg og Hønefoss vil bli videreført i den nye strukturen. For oss virker det naturlig å peke på at det er behov for en eller flere tjenesteenheter/tjenestesteder mellom disse tre byene. Selv om kravet til responstid kan ivaretas, vil det likevel flere forhold som vi vil anta at nyanserer dette bildet. Dette gjelder bl. a befolkningsvekst, næringsutvikling og infrastruktur i et område i betydelig vekst og utvikling. Øvre Eiker kommune er bekymret for at en rask og sterk sentralisering vil svekke politiets mulighet til å løse de prioriterte oppgavene. Forhold som lokalkunnskap, synlighet og kriminalitetsforebyggende arbeid er momenter som vi mener bør veie tungt i den endelige avveiningen. En nøkkelperson i den foreslåtte reformen særlig i de kommuner hvor tjenestestedene legges ned, er politikontakten som skal være et viktig kontaktpunkt mellom politiet, publikum og de ulike aktørene i kommunen. De skal være tilstede en eller flere dager i uka i kommunen. Hvis politikontakten skal være en god samspiller med kommunene, forutsetter det særlig at slike kontaktbetjenter har god lokalkunnskap om personer, grupper, geografi, sivilsamfunn og offentlig forvaltning. Denne type lokalkunnskap som jo er politiets kanskje viktigste verktøy må opparbeides over mange år. Vi forutsetter at disse stillingene besettes av erfarne folk som har tyngde både innad i politiet og i lokalsamfunnene. Dersom slike forhold tilsier tjenesteenheter/tjenestesteder i området mellom de tre andre byene i Nedre Buskerud, vil vi peke på følgende forhold som etter vår vurdering taler for å opprettholde et tjenestested i Hokksund: Øvre Eiker kommune er en vekstkommune, og et sentralt trafikalt knutepunkt i Nedre Buskerud. Planlagt utbygging av jernbane og vei vil styrke denne regionale funksjonen ytterligere i årene framover. Også avstandsmessig mener vi at lokalisering i Hokksund er gunstig i forhold til etablerte politistasjoner i Drammen, Kongsberg og Hønefoss. Lensmannskontoret i Hokksund har en langsiktig og gunstig leiekontrakt. Det er gode muligheter for videre utvikling av disse lokalene dersom det skulle være ønske om det. Lokalene ligger nært til knutepunktet og Tingretten. Øvre Eiker kommune ser fram til videre medvirkning og samarbeid om gjennomføringen av nærpolitireformen i vårt område. Vi bidrar gjerne med ytterligere dokumentasjon, hvis det er etterspurt fra prosjektets side. Med vennlig hilsen

78 Trude Andresen rådmann Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift

79 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kjersti Morseth Hallerud Saksmappe: 2016/ /2016 Arkiv: N00 Høring - Jernbaneverkets utredning om jernbaneutvikling Hokksund Kongsberg. Saksordfører: Svein Ludvig Larsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 72/16 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Jernbaneverket har gjennomført en utredning som vurderer muligheter og behov for fremtidig jernbaneutbygging mellom Hokksund og Kongsberg. Samferdselsdepartementet har bedt om en utredning som skal belyse hvordan jernbanens attraktivitet kan økes gjennom økt frekvens og redusert reisetid. Utredningen er sendt på høring, med høringsfrist Utredningen skal behandles både i Kongsberg kommune, Øvre Eiker kommune og Buskerud fylkeskommune. ATM-utvalget vedtok en felles høringsuttalelse i møtet samt i Buskerudbyen. Forslagene til vedtak er i utgangspunktet koordinert mellom de to kommunene og Buskerudbyen. Utviklingen av transportsystemet i Buskerudbyen er utarbeidet i Konseptvalgutredning (KVU) for Buskerudbypakke2, og Regjeringens beslutning om hovedlinjene for videreutvikling av transportnettet i Buskerud, er bakgrunnen for bestillingen fra Samferdselsdepartementet. KVU for Buskerudbypakke2 omhandlet hele transportsystemet både på veg og bane. Utredningen er bestilt av Samferdselsdepartementet slik at den kan inngå i det politiske arbeidet fram mot Stortingsmeldingen som legges frem våren Utbyggingen inngår ikke i transportetatens rangerte utbyggingsprosjekter. Utredningen om banen Kongsberg Hokksund er en av flere slike utredninger/kvu-er som ferdigstilles slik at de kan vurderes inn i Stortingsmeldingen. Arbeidet med kommunedelplan dobbeltspor Gulskogen Hokksund er igangsatt som en del av Regjeringens anbefaling for den videre utvikling av transportsystemet i Buskerudbyen. Dobbeltspor på denne strekningen er en premiss for å få økt frekvens på strekningen Hokksund Kongsberg. I dag går det ett regiontog per time i tillegg til ett godstog eller fjerntog per time i grunnruten. Verken frekvens eller reisetid er konkurransedyktig med veg, og gjør toget lite attraktivt som transportmiddel i retning Drammen/Oslo/Gardemoen. Det er behov for en konkurransedyktig jernbane mellom Kongsberg og Oslo-regionen (inkludert Oslo lufthavn) som kan gi innbyggerne i Buskerudbyen et effektivt kollektivtilbud. I tillegg er det gjennom utredningen identifisert behov for å begrense økt lokal- og regional miljøbelastning ved jernbaneutbygging, behov for å redusere klimautslipp fra transportsektoren og behov for konkurransedyktig godstransport på bane. 1

80 Utredningen vurderer prinsipielle løsninger for en attraktiv jernbane mellom Kongsberg og Hokksund. Planstrekningen er på 18 kilometer i luftlinje mellom Kongsberg og Hokksund stasjoner og går gjennom Kongsberg og Øvre Eiker kommuner. E134 ligger i nærheten av jernbanen på deler av strekningen i en betydelig kortere trasé enn dagens jernbane, henholdsvis 19,66 km veitrasè og 29,15 km jernbanetrasè. Konkurranseflaten mellom veg og bane er en meget relevant problemstilling på hele strekningen i Buskerudbyen fra Lier til Kongsberg, fordi det kan påregnes ytterligere utvidelse av vegkapasiteten på strekningen. 5 ulike utarbeidede konsepter Det er utarbeidet fem konsepter med undervarianter i tillegg til referansealternativet (dagens trase); 1: Minimumskonseptet, 2: Dobbeltspor i dagens korridor, 3: Kongsberg direkte, 4:Kombinasjonskonseptet og 5: Maksimumsalternativet. Konseptene er beskrevet i hovedrapporten med illustrasjon av mulig linje, stoppmønster, frekvens, reisetid og investeringskostnad. Konseptene skal gi grunnlag for framtidig planlegging der linjeføring vil avklares. Linjene vist i konseptene er kun illustrasjoner. Figur 18 i rapport s. 49: Oversikt over samtlige konsepter med underalternativer Med utgangspunkt i oppfyllelse av mål og krav anbefales kombinasjonskonseptet (K4) for videre utvikling av jernbanen mellom Hokksund og Kongsberg. Konseptet gir god oppfyllelse av mål og betingelser/krav, og bygger opp under samfunnsmålet om å utvikle jernbanen til å bli ryggraden i et konkurransedyktig kollektiv- og godssystem. Konseptet gir videre en fleksibel og robust infrastruktur for utvikling av person- og godstrafikk med tanke på økonomisk utvikling i området, fremtidig utvikling av jernbanesystemet på Østlandet, og med hensyn til hvilken rolle toget skal spille på strekningen. Reduksjon av reisetid mellom Kongsberg og Hokksund som gir betydelig redusert reisetid til Oslo fra Kongsberg, gjør at konseptet bygger oppunder ønsket om ytterligere verdiskapning, regional utvikling og regionforstørring. 2

81 Kommunen har annonsert arbeidet med utredningen, og bedt om innspill fra berørte parter. Vi har fått høringsuttalelser fra grendeutvalgene i Fiskum og Vestfossen, samt fra Øvre Eiker Næringsråd, jf. vedlegg. I tillegg har det kommet opp et spørsmål i Kommunestyrets spørretime. Felles for uttalelsene er at de støtter anbefalingen for konsept 4, men vektlegger behovet for stopp på Darbu. Anbefalt konsept, bygger på den felles regionale areal- og transportplanen for Buskerudbyen og gir god måloppnåelse forutsatt at hele strekningen Gulskogen Kongsberg kommer med i Stortingsmeldingen om NTP med økonomiske rammer. Da kan jernbanen styrke knutepunktutviklingen i Buskerudbyen, binde de prioriterte utviklingsområdene sammen og sikre at Buskerudbyen knyttes ytterligere til Osloregionen som felles arbeids-, bolig- og serviceregion. Øvre Eiker har i dag tre togstopp på strekningen Hokksund - Kongsberg. Kommunen har stor utpendling til Kongsberg både når det gjelder arbeidsreiser og ungdom som studerer og går på videregående skole på Kongsberg. Bygging av ny bane vil gjøre det enda mer attraktivt å bruke toget som alternativ til bilen, spesielt med tanke på at det innføres bompengebetaling når ny E134 gjennom Kongsberg åpner. Utbyggingen av banestrekningen er ikke samfunnsøkonomisk lønnsom dersom bare de prissatte virkningene av den samfunnsøkonomiske analysen legges til grunn. Det er imidlertid flere andre effekter som påvirker samfunnsnytten; slik som effekten for gods, effekten for næringslivet og næringsutvikling, og effekten av endringer i konkurranseforhold på grunn av utbyggingsmønster eller andre transportformer. Det er enighet om at Buskerudbysamarbeidet skal ha en viktig rolle i arbeidet i arbeidet med jernbaneutbygging og økt togtilbud i vårt område. Det har derfor vært gjort et felles arbeid med høringen, og ATM-utvalget vedtok felles høringsuttalelse i møtet Rådmannen legger denne felles uttalelsen til grunn i forslaget til vedtak. I ATM-utvalgets vedtak ligger det også en felles forståelse for at kommunene kan legge inn egne vedtakspunkter som tillegg til fellesuttalelsen. Det viktig å understreke at denne utredningen ikke behandler stoppmønster, men at Jernbaneverket selv understreker at anbefalt korridor ikke utelukker at nåværende stoppmønster kan videreføres etter utbyggingen. Stasjonsstruktur og stoppmønster er viktig for lokalsamfunnenes tilgang til togtilbudet, og Øvre Eiker har lagt opp til videre utvikling i både Hokksund, Vestfossen og Fiskum (Darbu). Jernbanetilbudet vil bli viktig blant annet for videre utvikling og vekst av Fiskum næringsområde. Rådmannen finner det naturlig å følge opp de lokale høringsuttalelsene med å ta inn et vedtakspunkt om at Øvre Eiker kommune vil arbeide for at nåværende stoppmønster videreføres også etter utbygging. Kongsberg kommune har valgt en annen form på uttalelsen som formannskapet nå har vedtatt som innstilling til kommunestyret. Etter rådmannens vurdering, tar Kongsberg kommune i sin uttalelse inn forhold knyttet til ønske om samtidig utbygging av strekningen Gulskogen Kongsberg, og forhold knyttet til godstrafikk mellom Oslo og Sørlandet, som ikke er utredet. Dette gjelder blant annet sammenknytning av Randsfjordbanen og Sørlandsbanen gjennom bygging av en tilsving i Hokksund. I likhet med det som framkommer i den felles uttalelsen fra Buskerudbyen, mener rådmannen at Jernbaneverket eventuelt må utrede disse spørsmålene, før det kan bli aktuelt for kommunene å ta stilling til det. Vedlegg 1 Innspill til høring - utredning Hokksund/Kongsberg 2 Uttalelse - utredning Kongsbergbanen - Kongsberg - Hokksund 3 Høringsuttalelse dobbeltspor Hokksund - Kongsberg 3

82 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Hovedrapporten fra Jernbaneverket Utredning Kongsberg Hokksund Kongsbergbanen august 2016 er lagt ut på politisk fellesområde. Rådmannens anbefaling 1. Anbefalt konsept, K4, støttes. 2. Øvre Eiker kommune viser til at Jernbaneverket selv understreker at K4 ikke utelukker at eksisterende stoppmønster for strekningen Hokksund Kongsberg kan videreføres. 3. Øvre Eiker kommune støtter Buskerudbysamarbeidets vurdering og ser det som avgjørende at jernbaneprosjektene i Buskerudbyen blir prioritert i St.meld. om NTP med økonomiske midler. Buskerudbysamarbeidet anbefaler at rammene til jernbaneutvikling økes. Utbygging av IC linje til Gulskogen og dobbeltspor for strekningen Gulskogen Hokksund må sikres ferdigstilling innen Arbeid med kommunedelplan for strekningen Kongsberg Hokksund må få prioritet for snarest mulig igangsetting. 4. Jernbaneverket viser i utredningen til flere tilstøtende prosjekter og planer som kan påvirke samfunnsnytten og som kan samordnes med strekningen Kongsberg Hokksund for å oppnå synergier i gjennomføringsfasen. Buskerudbysamarbeidet anbefaler at Jernbaneverket ser disse arbeidene i sammenheng, også når det gjelder godstrafikken. Øvre Eiker kommune understreker at det ikke er gjort eller igangsatt utredninger som gir grunnlag for å uttale seg om hvilke løsninger som kan være aktuelle for omlegging av godstrafikken. 5. Øvre Eiker kommune planlegger videre vekst og utvikling i både Hokksund, Vestfossen og Fiskum (Darbu). Stoppmønsteret på jernbanestrekningen er en viktig premiss for en slik utvikling. Øvre Eiker kommune vil derfor arbeide for at dette stoppmønsteret videreføres også etter utbygging av jernbanen på strekningen. Begrunnelse Økt frekvens og redusert reisetid på strekningen Kongsberg Hokksund vil gi et betydelig mer attraktivt jernbanetilbud, og vil kunne bidra til videre vekst og utvikling både når det gjelder boligbygging og næringsutvikling for hele kommunen. 4

83 Til Øvre Eiker kommune v/kjersti Morseth Hallerud Øvre Eiker Innspill til høring - Utredning jernbane Kongsberg/Hokksund Øvre Eiker Næringsråd viser til oversendt brev fra kommunen , og ønsker å komme med innspill til utredningen. Næringsrådet er positive til bedre infrastruktur, men ønsker å påpeke at det er viktig for næringslivet at det er regelmessighet, god frekvens i tilbudet og at toget stopper. For næringslivet i Øvre Eiker blir det derfor viktig å beholde de togstopp som finnes i kommunen i dag. Togstoppet på Darbu stasjon vil for eksempel ha betydning for den videre utviklingen for næringsområdet på Fiskum. Vi er også opptatt av at det tas hensyn til jordvern i forhold til valg av trasé for spor. Vennlig hilsen Øvre Eiker Næringsråd Bjørn Gjerstad Leder