ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 12:15 Program: Kl 10:45 - Kl 12:15 - Lunch og befaring på Hokksund Camping Ordinært møte settes Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 68/17 t.o.m. nr. 76/17 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 03. oktober 2017 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 68/17 Referat saker RS 52/17 Ny legevaktsordning i Øvre Eiker RS 53/17 Vedlikeholdsbehov på rådhuset RS 54/17 Digitalisering i kommunal sektor RS 55/17 Tertialrapport Øvre Eiker kirkelige fellesråd 2. tertial 2017 RS 56/17 Bekymringsfullt skolefravær - evaluering av veileder og retningslinjer for skolene i Øvre Eiker kommune RS 57/17 Kompetanseheving SFO RS 58/17 Høring av handlingsprogram for Statens vegvesen RS 59/17 Referat fra møte i koordineringsgruppa RS 60/17 Vestregionen - Referat fra møte i Styringsgruppen 15. juni 2017 RS 61/17 Rapport fra EØS-prosjektet Sunn og aktiv aldring 2016/2017 RS 62/17 Medvirkningsstrategi - orientering om høring RS 63/17 Årsrapport Buskerud teater 2016 RS 64/17 Vedlikehold av demningen i Hoensvannsløken PS 69/17 PS 70/17 PS 71/17 PS 72/17 PS 73/17 PS 74/17 PS 75/17 PS 76/17 PS 77/17 Rapportering 2. tertial Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Niklas Tokerud Digitaliseringsstrategi. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck Forslag til Gåstrategi for Buskerudbyen. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas Etablering av Trivsels- og mestringssenter og bruk av E-fløya ved Eikertun. Saksordfører: Svein Ludvig Larsen Partnerskapsavtale med Buskerud teater. Saksordfører: Brit-Tove Krekling/ Kjell Erland Grønbeck Endringer i ekteskapsloven - kommunale vigsler. Saksordfører: Jørgen Firing Helhetlig tilskuddspolitikk - tilskuddsmodeller og prinsipper. Saksordfører: Elisabeth Uggen Høring - forslag til ny normalpolitivedtekt. Saksordfører: Adrian Tollefsen Sykefravær - rapportering 2. tertial Saksordfører: Svein Ludvig Larsen

3 PS 68/17 Referat saker RS 52/17 Ny legevaktsordning i Øvre Eiker RS 53/17 Vedlikeholdsbehov på rådhuset RS 54/17 Digitalisering i kommunal sektor RS 55/17 Tertialrapport Øvre Eiker kirkelige fellesråd 2. tertial 2017 RS 56/17 Bekymringsfullt skolefravær - evaluering av veileder og retningslinjer for skolene i Øvre Eiker kommune RS 57/17 Kompetanseheving SFO RS 58/17 Høring av handlingsprogram for Statens vegvesen RS 59/17 Referat fra møte i koordineringsgruppa RS 60/17 Vestregionen - Referat fra møte i Styringsgruppen 15. juni 2017 RS 61/17 Rapport fra EØS-prosjektet Sunn og aktiv aldring 2016/2017 RS 62/17 Medvirkningsstrategi - orientering om høring RS 63/17 Årsrapport Buskerud teater 2016

4 RS 64/17 Vedlikehold av demningen i Hoensvannsløken

5 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: Rapportering 2. tertial Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Niklas Tokerud Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 69/17 Formannskapet /17 Eldreråd Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Driftsregnskapet Øvre Eiker har et lavt kostnadsnivå i tjenestene. KOSTRA-tall viser at pleie og omsorg, barnehage, administrasjon og grunnskole drives billig og billigere enn statens beregning av kommunens utgiftsbehov. Likevel klarer ikke de store seksjonene å holde seg innenfor vedtatte budsjettrammer. Det skyldes blant annet at inntektsnivået er blant de aller laveste i landet og at Øvre Eiker må drifte tjenestene enda lenger under landsgjennomsnittet enn i dag. Økning i skatteinntekter, og reduserte finanskostnader vil kunne dekke opp merforbruket i seksjonene også i år. Prognosen for 2017 viser derfor et årsresultat i balanse. Ideelt sett burde ekstra inntekter kunne bli satt av til fond for finansiering av fremtidige utfordringer og investeringer. Rådmannen mener at i en så krevende økonomisk situasjon som kommunen nå befinner seg i, er det nødvendig å holde fast på tre strategier lansert i rapporten for 1. tertial: 1. langsiktige utviklingsarbeid i alle seksjoner som vil gi god kvalitet, effektiv drift og framtidsretta tjenester 2. effektivisering 3. kutt nedleggelse eller nedskalering av tjenester/virksomhet/aktivitet Alle tre strategier er nødvendige samtidig for at kommunen framover skal kunne drive forsvarlig. Rådmannen er av den oppfatning at det drives mye riktig utviklings- og effektiviseringsarbeid i seksjonene, og at disse langsiktige investeringene som strategisk utviklingsarbeid er, vil gi gevinst for kommunen i løpet av økonomiplanperioden. Årsprognosen for 2017 viser balanse i regnskapsresultatet. Det er imidlertid mange endringer fra vedtatt budsjett og tabellen nedenfor viser alle forventede endringer og foreslåtte budsjettendringer: 1

6 Foreslåtte Justert Forventet endringer årsbudsjett årsavvik 2. tertial m/endr Tekst (alle beløp i tusen kr.) Frie disponible inntekter Skatt på formue og inntekt Rammetilskudd fra staten Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Finansinntekter og finansutgifter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmid Renteutgifter Avdrag på investeringslån Netto finansutgifter Avsetninger og bruk av avsetninger Til ubundne avsetninger Netto avsetninger Til finansiering av investeringer Til fordeling drift Fordelt til drift Merforbruk/ mindreforbruk Detaljerte beskrivelser foreligger i vedlagte tertial-rapport og nedenfor angis et sammendrag. Kommentarer til endringene: Normalt foreslår ikke rådmann endringer i skatt og inntektsutjevning utover det som fremkommer i statsbudsjett og Revidert nasjonalbudsjett. Nå er det imidlertid varslet en oppjustering av skatteanslaget for 2017 og rådmann foreslår å justere budsjettet omtrent tilsvarende regnskapet pr. 2. tertial. Økt antall familiegjenforeninger gir økt integreringstilskudd. Eiker Eiendomsutvikling AS har vedtatt å betale utbytte fra regnskapet i 2016 på 1,5 mill.kr. Renteutgiftene forventes redusert, delvis på grunn av lavere låneramme og senere låneopptak enn forventet i opprinnelig budsjett. I 2016 aktiverte kommunen infrastrukturanlegg fra private utbyggingsområder på 120 mill.kr. Anleggene overdras vederlagsfritt til kommunen, men de blir en del av avskrivningsgrunnlaget og i Øvre Eiker da også en del av avdragsvolumet. Rådmann foreslår å redusere avdragsvolumet med avskrivningene knyttet til disse anleggene. Samtidig foreslås beløpet avsatt til disposisjonsfond for å møte fremtidige utgifter knyttet til introduksjonsordningen for flyktninger. Til sammen gir dette en positiv effekt på inntektssiden på 12,1 mill.kr. Foreslåtte Justert Forventet endringer årsbudsjett årsavvik 2. tertial m/endr Tekst (alle beløp i tusen kr.) Fordelt til drift på ansvar 10 Rådmann, politisk og fellesområdet Service og fellestjenester Samfunnsutvikling Samfunnsutvikling - vann og avløp Teknisk - bygning Oppvekst Kultur Helse og omsorg Sum drift på ansvar Detaljerte beskrivelser foreligger i vedlagte tertial-rapport og nedenfor angis et sammendrag. 2

7 Kommentarer til merforbruk i seksjonene: - Samfunnsutvikling innføring av ny akuttmedisinforskrift for legevakta og usikkerhet knyttet til innføringsåret med selvkost for byggesak og oppmåling - Oppvekst Vanskelig å nå hele innsparingsmålet for barnevern - Helse og omsorg forventet merforbruk skyldes faktorer som bosetting av økt antall flyktninger, økte brukerbehov i de øvrige tjenestene og antall døgn med utskrivningsklare pasienter på sykehus. Investeringsregnskapet Det er stor aktivitet på investeringsprosjektene og mange er nå i avslutningsfasen. Av ulike årsaker ligger også noen etter planlagt fremdrift og finansieringen kan reduseres i år for så å bli finansiert opp igjen i Det gjelder noen vann- og avløpsanlegg. Gledelig er det også at enkelte anlegg blir rimeligere enn antatt og at finansieringen og tilsvarende låneopptak kan reduseres. Rådmann fremmer derfor forslag om å reduseres årets vedtatte låneopptak med 18,3 mill.kr. Følgende budsjettendringer foreslås: - 7 mill.kr omdisponeres fra prosjekt 6205 Fremtidens omsorgstjeneste til nytt prosjekt Trivselssenter - 2,33 mill.kr omdisponeres fra prosjekt Under prosjektering til nytt prosjekt Tollamoen vann- og avløpsnett - 8,3 mill.kr redusere prosjekt Under prosjektering fordi hovedandelen av anleggsbidrag til Fiskum Næringspark ikke påløper før i mill.kr redusere bevilgning til prosjekt Horgen vann og avløpsanlegg da anlegget blir rimeligere enn antatt i kostnadsoverslaget kr omdisponeres fra prosjekt Horgen vann og avløpsanlegg til Ledninger og kummer vann og avløp - 5 mill.kr redusere bevilgning Semsveien vann- og avløpsanlegg fordi anlegget blir rimeligere enn antatt i konsulentens kostnadsoverslag kr omdisponeres fra Semsveien vann- og avløpsanlegg til Ledninger og kummer vann og avløp kr omdisponeres fra prosjekt Strømbo vannverk til Ledninger og kummer vann og avløp kr omdisponeres fra prosjekt Maskiner og utstyr - vann og avløp til Ledninger og kummer vann og avløp Vedlegg 1 2. tertial rapport Øvre Eiker kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Rapport 2. tertial 2017 tas til orientering Følgende budsjettendringer vedtas: Driftsbudsjettet - 9 mill.kr økning skatteinntekter - 4 mill.kr reduksjon inntektsutjevning - 2,7 mill.kr økt integreringstilskudd - 1,5 mill.kr økning utbytte - 0,9 mill.kr reduserte renteutgifter - 3 mill.kr redusert avdrag 3

8 - 3 mill.kr avsetning til disp.fond kr redusert overføring til investeringsregnskapet vedr. egenkapitaltilskudd KLP - 2,5 mill.kr styrking av Samfunnsutvikling legevakt og oppmåling - 1 mill.kr styrking av Oppvekst bl.a. barnevern og endrede forskrifter barnehage kr styrking Kultur og Livskraft lavterskeltilbud flyktninger og innvandrere - 6,562 mill.kr styrking av Helse og Omsorg Investeringsbudsjettet - 7 mill.kr omdisponeres fra prosjekt 6205 Fremtidens omsorgstjeneste til nytt prosjekt Trivselssenter - 2,33 mill.kr omdisponeres fra prosjekt Under prosjektering til nytt prosjekt Tollamoen vann- og avløpsnett - 8,3 mill.kr redusere prosjekt Under prosjektering fordi hovedandelen av anleggsbidrag til Fiskum Næringspark ikke påløper før i mill.kr redusere bevilgning til prosjekt Horgen vann og avløpsanlegg da anlegget blir rimeligere enn antatt i kostnadsoverslaget kr omdisponeres fra prosjekt Horgen vann og avløpsanlegg til Ledninger og kummer vann og avløp - 5 mill.kr redusere bevilgning Semsveien vann- og avløpsanlegg fordi anlegget blir rimeligere enn antatt i konsulentens kostnadsoverslag kr omdisponeres fra Semsveien vann- og avløpsanlegg til Ledninger og kummer vann og avløp kr omdisponeres fra prosjekt Strømbo vannverk til Ledninger og Kummer vann og avløp kr omdisponeres fra prosjekt Maskiner og utstyr - vann og avløp til Ledninger og kummer vann og avløp Låneopptak til investeringer for 2017 reduseres med 18,3 mill.kr i forhold til vedtak PS 75/17 1. tertial rapportering ( ). Ny låneramme til investeringer for 2017 utgjør kr. Startlånsrammen beholdes uendret på 7 mill.kr. Begrunnelse Tertialrapporten gir et godt grunnlag for å vurdere kommunens økonomiske situasjon og hvilke utfordringer Øvre eiker kommune står overfor. 4

9 RAPPORT 2. TERTIAL 2017

10 INNHOLD 1. INNLEDNING SATSINGSOMRÅDER ØKONOMI SAMLET Innledning Revidert nasjonalbudsjett (RNB) for Driftsregnskapet Investeringsregnskapet SEKSJONENES TILTAK OG ØKONOMI FOR Rådmann, politisk og fellesområdet Service og fellestjenester Samfunnsutvikling Teknisk Oppvekst Kultur og livskraft Helse og omsorg...31 VEDLEGG 1 Kapittel 2 i SATSINGSOMRÅDER VEDLEGG 2 Rapportering i henhold til finansreglementet...43 Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 2 av 44

11 1. INNLEDNING Budsjett- og rapporteringsdokumentene er bygget over samme lest. Sammenhengen mellom satsingsområdene i kommuneplanen og målene for 2017 er beskrevet i kapittel 2. Ved budsjett og årsrapportering er kapittel 2 sentralt, men tertialrapportene tar kun for seg avvik i planlagte tiltak og avvik i økonomi. Avvikene omtales i kapittel 3 Økonomi samlet og kapittel 4 Seksjonene. Øvre Eiker har et lavt kostnadsnivå i tjenestene. KOSTRA-tall viser at pleie og omsorg, barnehage, administrasjon og grunnskole drives billig og billigere enn statens beregning av kommunens utgiftsbehov. Likevel klarer ikke de store seksjonene å holde seg innenfor vedtatte budsjettrammer. Det skyldes blant annet at inntektsnivået er blant de aller laveste i landet og at Øvre Eiker må drifte tjenestene enda lenger under landsgjennomsnittet enn i dag. Økning i skatteinntekter, og reduserte finanskostnader vil kunne dekke opp merforbruket i seksjonene også i år. Prognosen for 2017 viser derfor et årsresultat i balanse. Ideelt sett burde ekstra inntekter kunne bli satt av til fond for finansiering av fremtidige utfordringer og investeringer. Rådmannen mener at i en så krevende økonomisk situasjon som kommunen nå befinner seg i, er det nødvendig å holde fast på tre strategier lansert i rapporten for 1. tertial: 1. langsiktige utviklingsarbeid i alle seksjoner som vil gi god kvalitet, effektiv drift og framtidsretta tjenester 2. effektivisering 3. kutt nedleggelse eller nedskalering av tjenester/virksomhet/aktivitet Alle tre strategier er nødvendige samtidig for at kommunen framover skal kunne drive forsvarlig. Rådmannen er av den oppfatning at det drives mye riktig utviklings- og effektiviseringsarbeid i seksjonene, og at disse langsiktige investeringene som strategisk utviklingsarbeid er, vil gi gevinst for kommunen i løpet av økonomiplanperioden. Det er stor aktivitet på investeringsprosjektene og mange er nå i avslutningsfasen. Av ulike årsaker ligger også noen etter planlagt fremdrift og finansieringen kan reduseres i år for så å bli finansiert opp igjen i Det gjelder noen vann- og avløpsanlegg. Gledelig er det også at enkelte anlegg blir rimeligere enn antatt og at finansieringen og tilsvarende låneopptak kan reduseres. Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 3 av 44

12 2. SATSINGSOMRÅDER Kapittel 2 følger som vedlegg 1 til rapporten fordi det kun skal rapporteres på målene ved årsslutt. 3. ØKONOMI SAMLET 3.1 Innledning Dette kapittelet omhandler i hovedsak fellesinntekter og fellesutgifter i driftsregnskapets regnskapsskjema 1A. I tillegg presenteres investeringsregnskapet og oversikt over hvert enkelt investeringsprosjekt. Kommentarene vedrørende økonomi i den enkelte seksjon er beskrevet sammen med seksjonenes tiltak og økonomi i kapittel 4. Kolonnen forventet årsavvik i driftsregnskapet viser en realistisk vurdering pr. d.d. På grunn av usikkerheten som alltid er i en prognose, kan forslag til budsjettendringer likevel avvike fra forventet årsavvik. Det er i hovedsak de regnskapslinjene med forventede endringer eller avvik som omtales i tertialrapporten. 3.2 Revidert nasjonalbudsjett (RNB) for Statsbudsjettet Gangen i regjeringens informasjon vedrørende kommuneøkonomien: I mai måned legges kommuneproposisjonen for kommende år frem. Kommuneproposisjonen beskriver vekstanslag og vesentlige endringer i oppgaver og økonomi for neste år Forslag til statsbudsjett legges frem i begynnelsen av oktober. Budsjettet inneholder en status og nye anslag på inntekter og kostnader for inneværende år i tillegg til budsjett for kommende år. Statsbudsjettet blir vedtatt i Stortinget medio desember og rådmann må derfor bygge sitt budsjettforslag for Øvre Eiker kommune på forslaget til statsbudsjett. Revidert nasjonalbudsjett (RNB) legges frem i mai og beskriver endringer i forutsetningene fra statsbudsjettet for inneværende år Sammen med RNB legges kommuneproposisjonen for kommende år frem Endringene i RNB er omtalt mer utfyllende i 1. tertial rapport. Endringene i RNB 2017 er beregnet å ha følgende virkning for Øvre Eiker kommune (1000 kr): Redusert skatteinngang Redusert inntektsutjevning Reduksjoner i inntekt Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 4 av 44

13 Økt rammetilskudd - Økt innbyggertilskudd Pedagognorm barnehage 570 Økte inntekter Netto redusert skatt og rammetilskudd Reduksjonen i skatteinntektene med fradrag av økning i innbyggertilskuddet utgjør 1,9 mill.kr i reduserte frie inntekter. Reduksjonen i utgifter på grunn av redusert deflator beregnes til å utgjøre 1,3 mill.kr, altså et netto ekstra innsparingskrav på 0,6 mill.kr. 3.3 Driftsregnskapet Driftsregnskap (regnskapsskjema 1A og 1B) Oppr. Vedtatt Foreslåtte Justert vedtatt årsbudsjett Pr. 2. tertial 2017 Forventet endringer årsbudsjett Regnskap årsbudsjett m/endring årsavvik 2. tertial m/endr Tekst (alle beløp i tusen kr.) Regnskap Budsjett Avvik Frie disponible inntekter Skatt på formue og inntekt Rammetilskudd fra staten Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Finansinntekter og finansutgifter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmid Renteutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag på investeringslån Netto finansutgifter Avsetninger og bruk av avsetninger Til dekning av tidl års regnsk.messig merf Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års overskudd Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Til finansiering av investeringer Til fordeling drift Fordelt til drift Merforbruk/ mindreforbruk Oppr. Vedtatt Foreslåtte Justert vedtatt årsbudsjett Pr. 2. tertial 2017 Forventet endringer årsbudsjett Regnskap årsbudsjett m/endring årsavvik 2. tertial m/endr Tekst (alle beløp i tusen kr.) Regnskap Budsjett Avvik Fordelt til drift på ansvar 10 Rådmann, politisk og fellesområdet Service og fellestjenester Samfunnsutvikling Samfunnsutvikling - vann og avløp Teknisk - bygning Oppvekst Kultur Helse og omsorg Sum drift på ansvar Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 5 av 44

14 Administrative endringer i seksjonenes rammer utført i løpet av 1. tertial 2017: Rådmann Samfunnsutvikling Kultur og livskraft Helse og omsorg Vestfossen kunstlaboratorium Lønnskostnader seksjonsleder Kirkelig Fellesråd Livs- og trossamfunn Eiker Vekst - VTA-plasser (tilskudd) Tilskudd grendeutvalg Sum endring Rammeendringene medfører ingen endring av kommunens tjenester. Endringene er gjennomført og refereres her i henhold til Budsjettreglementets punkt 5.2. Avvik mellom regnskap og periodisert budsjett i 2. tertial kan ha mange årsaker. Administrasjonen foretar en vurdering av periodiseringen/fordelingen av budsjettet gjennom året når detaljbudsjettet legges. Periodiseringen foretas i stor grad på grunnlag av fjorårets belastning på de enkelte konti i regnskapet. Likevel skjer det alltid forskyvninger mellom forventningene og når utgiftene faktisk påløper. Det kan medføre til dels store avvik i tertialene uten at det får konsekvenser for resultatet pr Rådmann har valgt ikke å bruke administrative ressurser på å foreta hyppige budsjettendringer for å kunne lese eksakte resultater for hver periode. Det betyr at økonomiansvarlige rundt i organisasjonen kjenner detaljene og kan rapportere på forventet resultat pr Prognose pr : I driftsregnskapet ovenfor viser kolonnen forventet årsavvik balanse i regnskapet ved årets slutt. Forventede avvik er realistisk vurdert, men det ligger i sakens natur at det alltid vil være usikkerhet knyttet til prognosen. Økonomien pr seksjon omtales i kapittel 4. Rådmannen gir her kun et lite innblikk i årsakene til forventet merforbruk: - Samfunnsutvikling innføring av ny akuttmedisinforskrift for legevakta og usikkerhet knyttet til innføringsåret med selvkost for byggesak og oppmåling - Oppvekst Vanskelig å nå hele innsparingsmålet for barnevern - Helse og omsorg forventet merforbruk skyldes faktorer som bosetting av økt antall flyktninger, økte brukerbehov i de øvrige tjenestene og antall døgn med utskrivningsklare pasienter på sykehus. Øvrige seksjoner forventer budsjettbalanse eller mindreforbruk ved årets slutt. På grunnlag av oppsummeringen ovenfor og mer detaljerte beskrivelser fra hver seksjon i kapittel 4 foreslår rådmann å gjennomføre følgende budsjettendringer for seksjonene: - 2,5 mill.kr Samfunnsutvikling legevakt og feilvurdering ved tilrettelegging for selvkost på oppmåling - 1 mill.kr Oppvekst pedagognorm private barnehager og økte behov på grunn av økt antall flyktninger og familiegjenforeninger - 0,1 mill.kr Kultur og livskraft lavterskeltilbud til flyktninger og innvandrere - 6,6 mill.kr Helse og omsorg generell styrking av seksjonen Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 6 av 44

15 I 1. tertial lanserte rådmann 3 strategier som det er viktig å holde fast ved i den økonomisk krevende situasjonen som kommunen befinner seg i: For det første langsiktige utviklingsarbeid i alle seksjoner som vil gi god kvalitet, effektiv drift og framtidsretta tjenester. Eksempler på slikt utviklingsarbeid er Ett lag for god oppvekst, tverrfaglig arbeid, gode sammenhengende oppveksttjenester, Bo hjemme lengst mulig, bidra til hverdagsmestring og korttidsavlastning for eldre, Tett samhandling kjeden plan byggesak prosjekt vei/vann, Lederutvikling, fokus på ansattes mestring og god faglig og økonomisk styring samt oppfølging av sykefravær. For det andre effektivisering daglig jakt i alle seksjoner på nye, mer effektive løsninger, de samme (eller flere) tjenester for mindre penger, bruk av ansatte osv. Eksempler på effektivisering kan være å jakte på tidstyver, digitalisere, klassestørrelse, kortvakter i helse og omsorg, rett kompetanse på rett plass, effektiv bruk av lokaler og bygg, fortetting, avhending og organisasjonsstruktur, slå sammen enheter (små enheter er dyrere enn større). For det tredje kutt nedleggelse eller nedskalering av tjeneste/virksomhet/aktivitet. Økte brukerbehov og flere lovpålagte oppgaver gjør at vi må vurdere om tjenestenivå skal reduseres eller om tjenester som ikke er direkte pålagt skal skaleres ned eller kuttes ut. Dette må imidlertid gjøres på en måte som ikke går ut over langsiktige strategier Frie disponible inntekter Skatt og rammetilskudd Øvre Eiker kommune legger Kommunal og moderniseringsdepartementets anslag på skatteinntekter og rammetilskudd til grunn for budsjettet for disse inntektspostene. I RNB ble skatteanslaget redusert med 850 mill.kr. For kommunen medførte det en reduksjon i skatteanslaget på 1,2 mill.kr og en reduksjon i inntektsutjevningen på 1,2 mill.kr. Endringer i skattelovgivningen (bl.a. privat pensjonssparing) var årsak til noe at reduksjon og 160 mill.kr ble derfor kompensert med økning i rammetilskuddet, for Øvre Eiker kr. Ny vurdering av skatteanslaget for 2017 kommer først ved fremlegg av forslag til statsbudsjettet for 2018 i oktober I september annonserte Kommunal- og moderniseringsminister Sanner at skatteanslaget kom til å bli oppjustert med totalt 3 mrd.kr for kommunesektoren samlet. Dette passer godt med skatteinngangen i Øvre Eiker kommune. Pr. 2. tertial ligger skatteinngangen 10,4 mill.kr over budsjett, mens inntektsutjevningen ligger 4,1 mill.kr under budsjett. Rådmannen foreslår derfor budsjettendringer som forutsetter at netto økning i skatt og inntektsutjevning utgjør 5 mill.kr. I RNB ble tidligere øremerket tilskudd til ny pedagognorm i barnehagene ( kr) innlemmet i rammetilskuddet for Økningen i rammetilskuddet ble tilført Helse og omsorg, da det var usikkert om endringen i forskriftene ville få økonomiske konsekvenser for Oppvekst i Som varslet i 1. tertial kommer rådmann tilbake til dette og det er nå klart at ekstraoverføringene til de private barnehagene vil utgjøre 0,4 mil.kr for høstsemesteret Se også omtale i kapittel 4.5 Oppvekst. Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 7 av 44

16 Andre generelle statstilskudd Ved utarbeidelse av opprinnelig budsjett var det ikke fattet vedtak om antallet for mottak av nye flyktninger i Budsjettet ble derfor lagt på samme nivå som prognosen og resultatet ble i 2016, 26 mill.kr. Selv om vedtatt mottak er redusert, vil familiegjenforening gi større tilskudd i 2017 enn budsjettert. Prognosen ved 1. tertial viste en økning i integreringstilskuddet på 5,5 mill.kr og økningen ble i sin helhet tilført Helse og omsorg. Nå viser ny prognose at tilskuddet vil øke med ytterligere 2,7 mill.kr Finansinntekter og finansutgifter Renteinntekter og utbytte Styret i Eiker Eiendomsutvikling AS har foreslått et utbytte fra regnskapsåret 2016 på 1,5 mill.kr. Utbyttet var hensyntatt i prognosen ved 1. tertial, men rådmann foreslår først nå en budsjettendring. Utbyttet ble vedtatt i generalforsamlingen i juni. Renteutgifter For å ivareta Finansreglementets krav om at minimum 1/3 av låneporteføljen knyttet til investeringer skal ha fast rente er det inngått 4 rentebytteavtaler og et fastrentelån knyttet til investeringer. Fastrenteandelen utgjør pr. 31.august 48,4 %. Gjennomsnittlig fastrente er på 3,8 %. For den delen av låneporteføljen som ikke er bundet opp mot rentebytteavtaler og fastrente er det i budsjettet beregnet 2 % rente. På grunn av fortsatt lavt rentenivå og redusert låneopptak i 2017 viser prognosen en reduksjon på ca. 0,9 mill.kr. Avdrag på investeringslån I desember 2016 ble det overtatt vei- og VA-anlegg vederlagsfritt fra utbyggere til en verdi av ca. 120 mill.kr. Regnskapsreglene tilsier at slike anlegg blir utgiftsført som investeringer og finansiert ved tilsvarende anleggstilskudd, altså ingen netto investeringsutgift eller låneopptak for kommunen. Imidlertid er det bruttobeløpet som skal aktiveres i balansen og som danner grunnlag for avskrivninger. Det vil si at av de beregnede avskrivningene for 2017 utgjør justeringsanleggene 3 mill.kr. Det betyr en raskere nedbetaling av lån enn forutsatt ved innføring av dagens praksis. Dette ble omtalt også i 1. tertial og rådmann vil nå foreslå at avskrivningene fra infrastruktur-anlegg som overføres vederlagsfritt til kommunen ikke medregnes i avdragsvolumet. Øvre Eiker kommune betaler høyere avdrag enn minste tillatte avdragsvolum og denne endringen av handlingsregelen vil ikke medføre regelbrudd. Avsetning til ubundne fond Rådmann foreslår å avsette 3 mill.kr til disposisjonsfond. Bl.a. fordi stønadsordningene for flyktninger er slik at 1. års integreringstilskudd utbetales i sin helhet det året flyktningen ankommer, uansett når på året vedkommende kommer. Det betyr at i en del tilfeller vil utgiftene påløpe senere enn inntektsføring av tilskudd. I mange år var antallet stabilt og dette jevnet seg ut. I 2016 og 2017 har antall bosatte vært høyere enn tidligere. Når størrelsen på tilskuddene reduseres fra år 3 og kommunen fremdeles har høye utgifter knyttet til introduksjonsordningen oppstår det en uheldig periodiseringseffekt. Avsetning til fond i 2017 kan avhjelpe denne effekten som nå forventes å ha størst effekt i Til finansiering av investeringer Denne posten gjelder egenkapitaltilskudd til KLP og innbetalt tilskudd ble noe lavere enn budsjettert. Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 8 av 44

17 3.3.4 Rådmann, politisk og fellesområdet Aktivitet og økonomi for rådmann og politisk rapporteres i kapittel 4 og kun fellesområdet kommenteres nedfor. Pensjon KLP og Statens pensjonskasse (SPK) har levert ny prognose for 2017 i september. Det er ingen vesentlige endringer i pensjonskostnaden, men mindre justeringer medfører en forventet lavere inntektsføring i fellesområdet på ca kr. Rådmann foreslår ingen endring i budsjettet. Kalkulatoriske renter og avskrivninger fra VA Foreløpige beregninger tyder på at budsjetterte kalkulatoriske inntekter (renter og avskrivninger) fra VA blir omtrent som budsjettert. Gjennomføringstakten av VA-anleggene vil påvirke tallstørrelsene. Budsjettert beløp er i utgangspunktet er noe forsiktig Lønnskostnader samlet Regnskapet viser et mindreforbruk på lønn og lønnsrefusjoner på 0,2 mill.kr. eller 0 % for årets 8 første måneder. Diagrammet viser regnskap og budsjett for lønn og lønnsrefusjoner samlet. Ved periodisering av lønnsbudsjettet tas det hensyn til kjente ekstrakostnader ved f.eks. ferieavvikling. På grunn av sykefravær og vikarbruk vil sjelden periodiseringen av budsjettet stemme helt med regnskapet. Rådmann er godt fornøyd med at lønnsutgiftene samlet sett har ligget omtrent på budsjett hittil i Rapportering i henhold til finansreglementet Punkt 1.6 i reglementet for finansforvaltningen angir hva rapporteringen for aktiva og passiva skal inneholde. Rapporteringen ligger som vedlegg 2 i tertialrapporten. Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 9 av 44

18 3.4 Investeringsregnskapet Budsjetteringsrutine for investeringsprosjekter Midler til prosjektering og forundersøkelser budsjetteres i hovedsak på prosjekt Under prosjektering. Når prosjektet kan legge frem et godt anslag flyttes det ut til et eget prosjekt og endelig bevilgning foreslås. På denne måten vedtas prosjektene først når reelle kostnadsoverslag er utarbeidet. Generelt Nedenfor vises en oversikt over alle pågående investeringsprosjekter. Flere prosjekter har ubenyttet finansiering fra 2016 og denne er overført og innarbeidet i kolonnen justert budsjett Det er lagt inn et sett med standardkommentarer slik at den enkelte budsjettansvarlige ikke trenger å bruke mye tid på å kommentere det som går som planlagt. Det som ikke går som planlagt krever tilleggskommentarer og systematikken er vist nedenfor: Som planlagt: Avsluttes: Forsinket: Avventes: Merforbruk: Ikke som planlagt: Intet å rapportere utover planlagt fremdrift ingen kommentarer Prosjektet er ferdig og bruk av ubenyttede midler eller manglende finansiering foreslås kan kommenteres Gjennomføring er forsinket, men ikke andre endringer kan kommenteres Prosjektet står stille i påvente av andre avklaringer kan kommenteres Gjennomføring går som planlagt, men med forventet merforbruk som krever ny finansiering må kommenteres Prosjektet må vurderes på nytt med hensyn til gjennomføring og kostnad må kommenteres Investeringsprosjekter under beløpsgrensen for egne saker (5 mill.kr.) avsluttes løpende og innarbeides i de ordinære rapporteringene. Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 10 av 44

19 3.4.1 Investeringsprosjektene Justert budsjett Forbruk Ubenyttet Prosjekt- Kommentar Tekst (alle beløp i tusen kr.) Prosjekt 2017 hittil hittil ansvar Startlån til videreutlån Helse og omsorg Som planlagt Salg av eiendom Teknisk Som planlagt Påkostninger bygg Teknisk Som planlagt Bygningsmessig oppgradering rådhuset Teknisk Avventes Fremtidens omsorgstjeneste prosjektering Teknisk Forsinket Grunnerverv Teknisk Som planlagt Investeringer i kirker Rådmann Som planlagt Utstyr Omsorg + hj.middellager Helse og omsorg Som planlagt Under prosjektering Rådmann Forsinket IKT-investeringer i utstyr og programvare Service og fellestj. Som planlagt Utvikling og reguleringsprosjekter Samfunnsutvikling (SSU) Som planlagt SFO-hytte Ormåsen Teknisk Avventes Vestfossen barne- og ungdomsskole Teknisk Som planlagt Oppgradering sentrumsområder Vei og park, SSU Forsinket Oppgradering av bruer og veier Vei og park, SSU Som planlagt Vei og gatelys Vei og park, SSU Forsinket Maskiner og utstyr vei og parkanlegg Vei og park, SSU Som planlagt Trafikksikkerhet Vei og park, SSU Som planlagt Semsmoveien g/s-vei Vei og park, SSU Som planlagt Kryss Drammensveien-Støperigata Vei og park, SSU Forsinket Teknisk sentral ombygging Vei og park, SSU Forsinket Pendlerparkering Langebru Vei og park, SSU Som planlagt G/S-vei Drammensveien Vei og park, SSU Som planlagt Oppgradering større tiltak sykkelveiinspeksjo Vei og park, SSU Som planlagt Endeholdeplass buss Skotselv Vei og park, SSU Merforbruk Loesmoen vei/fortau Vei og park, SSU Forsinket Strømbo vannverk Vann og avløp, SSU Som planlagt Burud avfallsplass Vann og avløp, SSU Som planlagt Maskiner og utstyr - vann og avløp Vann og avløp, SSU Som planlagt Ledninger og kummer vann og avløp Vann og avløp, SSU Merforbruk Horgen vann- og avløpsnett Vann og avløp, SSU Som planlagt Ringveien/Villavaien Vann og avløp, SSU Som planlagt Semsmoveien vann- og avløpsanlegg Vann og avløp, SSU Som planlagt Fiskumlia/Nyborg vann- og avløpsanlegg Vann og avløp, SSU Som planlagt Rehab vannledning Vendelborg-Gevelt Vann og avløp, SSU Som planlagt Semsveien vann- og avløpsanlegg Vann og avløp, SSU Som planlagt Selvbetjent bibliotek Kultur og livskraft Som planlagt Sum investeringer og utlån Prosjekt 5101 Startlån til videre utlån Pr. utgangen av 2. tertial er status følgende: Utbetalt i startlån 6,98 mill.kr og ubenyttede midler 9,56 mill.kr. Det er imidlertid gitt forhåndsgodkjenning til lån omtrent tilsvarende de ubenyttede midlene. Forhåndsgodkjente låntakere leter nå etter bolig i en prisklasse de har muligheter for å kjøpe. Det er mange henvendelser fra nye søkere i målgruppen for startlån. Disse får nå beskjed om å søke neste år, fordi det ikke er mer tilgjengelige midler. Kommunens strenge kriterier sammen med meget lavt innlån av startlånsmidler, reduserer mulighetene til å dekke behov for lån til vanskeligstilte i kommunen. Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 11 av 44

20 Prosjekt 6005 Salg av eiendom Planlagt arbeid pågår og salgsprosesser tar tid, fordi salgene skal behandles iht. ulike lovverk og behandles administrativt ift. oppmåling og byggesak før sluttføring av salgene. Følgende eiendommer er klargjort salg fra kommunens side og venter kun på formelle sluttprosedyrer før salgene avsluttes og inntekten regnskapsføres: - Landbruksjord på Røren og i Skotselv - Tingstua avventer klargjøring av bankens bruk av eiendommen - Tilleggsareal, Kubberud - E-verks lokalene Vestfossen - «Markenskontoret» Vestfossen Følgende eiendommer er sluttført i 2017: - Barnehagen i Fabrikkgata, Vestfossen - «Kapphuset» ved båthavnen Vestfossen - Klekkeriet, Vestfossen mål med dyrket mark forskjellige steder i kommunen Prosjekt 6131 Påkostninger bygg Arbeidet med nye klasserom på Ormåsen er ferdigstilt. Utvendig malerarbeid og oppgradering på Darbu barneskole er ferdigstilt. Nytt skolekjøkken ferdigstilles i uke 41 ved Darbu. Byttet en del innvendige dører gamle bygget Darbu. Innvendig og utvendig oppgradering av Solbakken barnehage er ferdigstilt. Ferdigstilt bytting av ca. 60 vinduer ved Røren skole. Byttet vinduer og satt opp ny vegg fasade sør verksted teknisk sentral. Drenering utvendig samt ny asfalt ved lekeareal Smellhaugen barnehage pågår. Røren barnehage nytt gjerde pågår og bytting av en del innvendige dører pågår. Prosjekt 6134 bygningsmessig oppgradering rådhuset Mulighetsstudien for fremtidig bruk og vedlikehold/oppgradering av rådhuset pågår. Statusgjennomgang av rådhuset er utført og utlysning av konkurranse for konsulent til mulighetsstudiet pågår. Prosjekt 6205 Fremtidens omsorgstjeneste Det gjenstår noen tilpasninger og behov som er oppdaget gjennom prøvedriften, kjøp av P- plass og noen oppgraderinger iht. budsjett i eksisterende Eikertun. Det er påbegynt en mulighetsstudie med arkitekt og teknisk kompetanse for vurderinger av opprettelse av Trivselssenter og vedtatt flytting av Grevlingstien 1 til Eikertun. Det er gjennomført befaring med brann tekniker, men for å få god utnyttelse av ledige lokaler er det nødvendig med en større gjennomgang ved arkitekt og byggeteknisk ekspertise for å vurdere ulike løsninger, dette arbeidet er i gang. Det er ønskelig å benytte midler fra prosjektet til en slik gjennomgang og endring. Rådmann foreslår å opprette et nytt prosjekt Trivselssenter og overføre 7 mill.kr til formålet. Prosjekt 6400 Grunnerverv Vegvesenet forhandler på vegne av seg selv og Øvre Eiker kommune i Semsmoveien. Deler av kommunens forpliktelser er innfridd. Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 12 av 44

21 Administrasjonen jobber videre med sak vedørende utbedring av Grøslandveien i henhold til de signaler som ble gitt i B-sak PS 75/2016 (Fagkomiteen) og RS 202/2016 ( Kommunestyret). Fortau fra Sundmo-kiosken til Eikertun er ferdig, men mangler sluttoppgjør. Prosjekt Under prosjektering Buskerudbytiltak Haugveien Kirkealleen Det er etter forhandlinger med Opplysningsvesenets fond kommet til enighet om erverv av grunn. Anlegget påbegynnes i høst. G/S-vei og jernbanebru Vestfossen Prosjektering igangsettes etter avrop på rammeavtale. Anleggsbidrag til Arnebergtunet g/s-vei - Grunnerverv må foretas før prosjektert anlegg kan bygges, regulert trase er ikke gjennomførbar. Anlegget vil bli foreslått finansiert opp i økonomiplan. Prosjektering av vann- og avløpsanlegg: Smellhauggata vann- og avløpsanlegg (objekt ) Det er besluttet å gjøre et forsøk på å få overført veigrunn til Øvre Eiker Kommune. Det gjennomføres nå arbeider med grunnerverv. Innhenting av tilbud på utførelse av anleggsarbeidene avventes i påvente av avtaler med grunneiere. Loesmoen (objekt ) og Lerberg (objekt ) er noe forsinket i forhold til prognosen fra 1. tertial. Lerberg er første prioritert og oppstart av detaljprosjektering vil skje dette året. For Loesmoen så må det forventes at det går ut i 2018 før anlegget er klart for detaljprosjektering. Tollamoen - vann-og avløpsnett (objekt ) Prosjektet består av ny avløpsledning fra Tollamoen til Tregata. Dette for å kunne tilby boligene på Tollamoen tilknytning til offentlig nett. Det legges samtidig en ny vannledning, da den eksisterende ledningen er fra 1954 og er moden for utskifting. Anlegget har vært ute på anbud og planlagt anleggsstart er medio oktober. Tiltaket foreslås nå løftet ut i eget prosjekt. Tollamoen - vann-og avløpsnett opprettes og gjenstående finansiering på 2,33 mill.kr i 2017 foreslås overført til prosjektet. Kostnadsoverslaget tilsier at prosjektet må tilføres 11,5 mill.kr i Fiskum Næringspark - høydebasseng (objekt ) Det er inngått utbyggingsavtale med utbygger av næringsparken. For tiltak som gagner eksisterende abonnenter på Fiskum skal kommunen betale anleggsbidrag på 9,0 mill.kr. Hovedandelen påløper ikke før i 2018 og bevilgningen og låneopptaket kan derfor reduseres med 8,3 mill.kr i Prosjekt SFO-hytte Ormåsen Avventer ferdigstillelse av høydebasseng i forbindelse med trykk på brannvann. Brannhydrant på Ormåsen skole har blitt flyttet nærmere nytt NFO bygg, og er erstattet med brannkum. Prosjekt Vestfossen barne- og ungdomsskole Rådmannen vil fram mot budsjettbehandlingen arbeide for å framskaffe oppdaterte elevtalsprognoser og nye kostnadsestimat for utvidelse av skolekapasiteten på barnetrinnet i Vestfossen og Hokksund. Det tas sikte på å etablere et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 13 av 44

22 kunne fatte gode vedtak om framtidig skoleutbygging i forbindelse med budsjett 2018 og tilhørende langtidsbudsjett. Prosjekt Oppgradering sentrumsområder Noe arbeid i Hokksund og Vestfossen er forsinket, vil bli gjennomført tidlig vår Pågående arbeid med vann/avløp Sundhaugen, dels finansiert med tilskudd friluftsmidler Prosjekt Oppgradering bruer/veier Fiskumlia er forsinket og oppstart forventes i slutten av september. Gangbru Drammenselva/Tjuvøya er utsatt. Loe bru er forsinket, men klar for å sende ut på anbud. Overvannsarbeider kombinert med veiomlegging er ferdig gjennomført i Basarveien. Det er utført masseutskifting/oppgradering og sikring av sideterreng i Bermingrudveien og kryss Gorudveien/Rørenveien. Pågående arbeid i Kåsaveien med overvann, stikkrenner og sideterreng/skråning. Påbegynt forprosjekt med parkering mellom Storgata og Hammergata, Vestfossen. Kommer tilbake til dette i egen sak. Det vurderes tiltak mot utgliding på G/S-vei langs Drammenselva mellom Drammensveien og Thorstadbakken. Det igangsettes utbedring av Kreklingbakkene i løpet av september. Prosjekt Vei og gatelys Kontrakt med leverandør av belysningsutstyr er inngått medio september. Utskifting av kvikksølv-damplampearmatur igangsettes. Øvrige anlegg i samhandling med VA-prosjekter pågår. Prosjekt Trafikksikkerhetstiltak Ormåsen TS-tiltak/bussknutepunkt er ferdigstilt. TS-tiltak fortau i Storgata Vestfossen er påbegynt og fortsetter utover høsten. Prosjekt Kryss Drammensveien Støperigata Noen restarbeider gjenstår, men det er sannsynlig med mindreforbruk på prosjektet. Prosjekt Teknisk sentral ombygging Prosjektet er utsatt pga. manglende kapasitet. Prosjekt G/S-vei Drammensveien Restbeløp til mindre gjenstående arbeider langs g/s-veien. Prosjekt Oppgradering større tiltak sykkelvei-inspeksjoner Prosjektet inngår i opprusting av g/s-vei langs Semsveien, rekkverk. Prosjekt Endeholdeplass buss Skotselv Prosjektet er delvis finansiert av Buskerudbyen. Tiltaket var i utgangspunktet kostnadsberegnet for mer enn tilskuddet fra Buskerudbyen, i tillegg ble det merkostnader som følge av mer masseutskifting enn antatt. Merforbruket søkes dekket opp av Statens vegvesen og eventuelt omdisponering av midler innenfor eget budsjett under henvisning til varslet mindreforbruk på Prosjekt Kryss Drammensveien/Støperigata. Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 14 av 44

23 Prosjekt Loesmoen vei/fortau Gjelder nytt fortau strekning Drammensveien Terrassen samordnet med VA-anlegg. Prosjektet er noe forsinket. Grunnforhandlinger er pågående, anleggsarbeider igangsettes så snart dette er avklart. Prosjekt Strømbo og Eikern vannverk kr overføres til prosjekt Ledninger og kummer vann og avløp. Prosjekt Maskiner og utstyr - Vann og avløp kr overføres til prosjekt Ledninger og kummer vann og avløp. Prosjekt Ledninger og kummer vann og avløp Midlene er avsatt til å dekke strakstiltak på ledningsnettet og der private utbyggingsprosjekter initierer deltagelse fra VA-tjenestene. Støperigata kryss Drammensveien - Vann og avløp er utbedret fra Handletorget til andre siden av Nøsteelva. Fredfossgata VA-anlegg - Eksisterende VA-anlegg i Fredfossgata er forlenget med 300 meter, for å legge til rette for tilknytning av eksisterende og eventuelt nye boliger i Gommerudveien. Kostnadene til slike strakstiltak har blitt noe høyere enn antatt og det foreslås derfor å øke bevilgningen med 1,5 mill.kr. Finansieres med kr fra prosjekt Strømbo og Eikern vannverk, kr fra prosjekt Maskiner og utstyr - Vann og avløp, kr fra prosjekt Horgen vann og avløpsnett og kr fra prosjekt Semsveien - vann og avløpsanlegg. Prosjekt Horgen vann og avløpsanlegg På Horgen er samarbeidsprosjektet med Statens Vegvesen i hovedsak avsluttet og videreføringen mot Lerberg vil bli igangsatt om kort tid. Anleggskostnadene blir noe rimeligere enn antatt. Prosjektets bevilgning kan reduseres med 5,22 mill.kr. 5 mill.kr redusert låneopptak og kr overføres til prosjekt Ledninger og kummer vann og avløp. Prosjekt Semsveien vann og avløpsnett Anleggsarbeidene er ferdige. Det gjenstår sluttdokumentasjon og sluttoppgjør. Anleggskostnaden har vært rimelig i forhold til konsulentens kostnadsoverslag og bevilgningen kan reduseres med 5,06 mill.kr. 5 mill.kr redusert låneopptak og kr overføres til prosjekt Ledninger og kummer vann og avløp. Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 15 av 44

24 3.4.2 Investeringsregnskapet (regnskapsskjema 2A og 2B) Budsjettskjema 2A: Forbruk Justert budsjett Forslag endring Justert budsj etter Regnskap Tekst (alle beløp i tusen kr.) Ansvar 2. tertial tertial 2.tertial 2016 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuttering Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Budsjettskjema 2B: Fordelt til investering: Rådmann, politisk og felles Service og fellestjenester Samfunnsutvikling Samfunnsutvikling - VA eks mva Teknisk Oppvekst Kultur og livskraft Helse og omsorg Sum investeringer Rådmann foreslår å redusere budsjettet for VA-anlegg og tilsvarende låneopptak med 18,3 mill.kr for Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 16 av 44

25 4. SEKSJONENES TILTAK OG ØKONOMI FOR 2017 Generell kommentar. I dette kapittelet gis det en seksjonsvis rapportering. Strukturen i rapporteringen følger strukturen i budsjettdokumentet og alle seksjoner rapporterer avvik på gjennomføring av planlagte tiltak og økonomi. 4.1 Rådmann, politisk og fellesområdet Seksjonen omfatter rådmann, politisk ledelse og alle politiske styrer, råd og utvalg, politisk sekretariat, kjøp av tjenester fra og tilskudd til Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV), Vestviken 110 IKS, Buskerud kommunerevisjon IKS. I tillegg omfatter ansvaret fellesområdet som består av pensjon/premieavvik, seniortiltak og inntektsføring av kalkulatoriske renter og avdrag fra VA Tiltak for 2017 Sammen med seksjonene arbeider rådmannen for å nå målene i kapittel Økonomi Rådmann, politisk og fellesområdet Vedtatt budsjett Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) 2017 hittil hittil hittil hittil Utgifter % Inntekter % Netto driftsutgifter % Netto ramme for rådmann og politisk utgjør 23,9 mill.kr, mens fellesområdets ramme er en netto inntekt på 18,4 mill.kr. Fellesområdet består av utgifter til kommunens seniorpolitiske tiltak, håndtering av premieavviket (kapittel 3.3.4) og inntektsføring av kalkulatoriske renter og avskrivninger knyttet til VA-investeringene. Nedenfor kommenteres ansvaret som dekker rådmann og politisk virksomhet. Rådmann og politisk Vedtatt budsjett Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) 2017 hittil hittil hittil hittil Utgifter % Inntekter % Netto driftsutgifter % Av bevilgningen på 1,5 mill.kr vedrørende utredning av konkurranseutsetting av 3 ulike tjenester (vedtak 162/16, desember 2016) er det benyttet 1 mill.kr. Det vil påløpe kostnader til rekruttering av ny kommunalsjef for Oppvekst-seksjonen. For øvrig er det ikke kjente forhold nå som medfører usikkerhet knyttet til gjennomføring av oppgavene med økonomisk effekt utover budsjettert. Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 17 av 44

26 Prognose per : Det forventes et mindreforbruk på ca kr. Dette mindreforbruket vil finansiere tilsvarende endring i redusert inntektsføring vedrørende pensjon i fellesområdet, se omtale i punkt Finansinntekter og finansutgifter. 4.2 Service og fellestjenester Ansvar 11 kan kategoriseres som støtte i organisasjonen, samt systemansvar for en rekke områder. Seksjonen består av servicesenter, arkiv, personal, digitalisering, økonomi, innkjøp, kommunikasjon og skatteoppkrever. I tillegg har personalavdelingen ansvar for å koordinere beredskapsarbeidet i kommunen og ansvar for å koordinere arbeidet med våre 20 lærlinger Tiltak for 2017 Med utgangspunkt i kommunens satsingsområder og mål i kapittel 2, har seksjonen satt ned følgende tiltak for 2017 Følge opp resultatene av 10-faktor medarbeiderundersøkelse (2.1.4). Videreutvikle lederutvikling og lederopplæringsprogram, samt gjennomføre samlinger iht. fagplan (2.1.4). Implementere Lederplakaten (2.1.4). Gjennom HMS-planer på hver avdeling, sørge for at det settes avdelingsvise mål på sykefravær (2.1.4). Intensivere arbeidet med å følge opp sykemeldte på individnivå bla. gjennom etablert Team sykefravær (lederstøtte fra personalavdeling og Hovedverneombud) (2.1.4). Videreføre og avslutte arbeidet med ny arbeidsgiverpolitikk (2.1.3/2.1.4). Evaluere seniorpolitikk ref. politisk vedtak fra 2014 (2.1.3). Videreføre arbeidet med å systematisere samarbeid med NAV knyttet til praksisplasser innfri mål i avtale med NAV Øvre Eiker (2.1.1). Utarbeide nye varslingsrutiner (2.1.3). Gjennomføre praktisk øvelse hvor målet er å øve på etablering og drift av Evakueringog pårørendesenter på Eikertun (2.6.1). Svar ut vil fortløpende bli tatt i bruk i flere fagsystemer (2.1.3). Svar inn skal etableres (2.1.3). Systemansvar for utarbeiding og implementering av digitaliseringsstrategi (2.1.3). Veilede publikum i bruk av digitale skjemaer, enten via telefon eller på publikums-pc på rådhuset (2.1.2). Øke satsing på digitalisering (2.1.3). Videreutvikle KOSTRA-analyser som dokumentasjon og støttedokumenter til strategiske valg (2.1.3). Bidra til synliggjøring av effektivitetsmål (2.1.3). Øke andelen innkjøp via e-handelsplattformen (2.1.3). Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 18 av 44

27 Øke antall fortellinger om de gode historiene fra alle seksjonene, på hjemmesiden og i sosiale medier (2.1.2). Økt kompetanse på bruk av sosiale medier (2.1.2). Revidere kommunikasjonsplan (2.1.2). Rapportering på tiltak: Forslag til digitaliseringsstrategi blir fremmet som politisk sak i l a høsten. Arbeid med revisjon av kommunikasjonsplan jobbes videre med når digitaliseringsstrategien er vedtatt. Arbeidet med revidering av etiske retningslinjer, seniorpolitikk og varslingsrutiner gjennomføres i løpet av høsten, men vi rekker ikke å få frem alle sakene til politisk behandling til møterunden i desember. Arbeidsgrupper, bestående av arbeidsgiver og arbeidstakersiden, er nedsatt. Seksjonen er svært presset på tid. Når det gjelder varslingsrutiner, har vi avventet ny mal fra KS. Den ble lansert i september. Delta, Utdanningsforbundet og NSF har nye tillitsvalgte, i tillegg til at Fagforbundet har vikar for Sjulsen. Organisasjonene må få tid til å sette seg inn i arbeidsoppgaver og tematikk Økonomi Vedtatt budsjett Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) 2017 hittil hittil hittil hittil Utgifter % Inntekter % Netto driftsutgifter % Innstramming må skje gjennom effektivisering. Så langt det er forsvarlig erstattes ikke sykefravær med vikarer. Eventuelle ledige stillinger holdes vakant så lenge som mulig. Midler til kompetanseutvikling holdes på et minimumsnivå. Innad i seksjonen pågår det løpende et felles organisasjonsutviklingsarbeid for alle ansatte. Vernetjeneste og tillitsvalgt er inkludert. Det jobbes med felles forståelse av økonomiske rammebetingelser for hele kommunen, løpende oppfølging av regnskap, arbeidsmiljøutfordringer, kultur, teamarbeid, personlig utvikling, medarbeiderskap og lederskap. Dette er en viktig arena for nærværsarbeidet i seksjonen. Arbeidet ivaretar intensjonene i Hovedavtalen. Å trives på jobb er en viktig forutsetning for å yte gode tjenester. Seksjonen trenger ekstern bistand for å svare ut det politiske oppdraget knyttet til IKT. Konsulentbistanden forsøkes finansiert innenfor rammen. Minianbud er gjennomført og kontrakt inngås i begynnelsen av oktober Lederutvikling og sykefravær for hele kommuneorganisasjonen Rådmannen har besluttet at lederutvikling skal fortsette gjennom Gehør for ledelse. 2- åringprogram er avsluttet. Rådmann og personalavdelingen er sammen om planlegging og gjennomføring. Arbeid med sykefravær har stort fokus. Krever systematikk og kontinuerlig oppfølging. Samarbeid med NAV-kontorer og fastleger er en forutsetning for å lykkes med krevende Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 19 av 44

28 fraværssaker. Det er etablert et eget HMS-forum for vernetjenesten på rådmannsnivå. NAV Øvre Eiker, Arbeidslivssenteret og Bedriftshelsetjenesten trekkes inn i dette arbeidet. Prognose per : Seksjonen styrer svært stramt og forventes å holde seg innenfor vedtatt budsjettramme. 4.3 Samfunnsutvikling Seksjon samfunnsutvikling har ansvar for følgende tjenester: Forebyggende helsearbeid, folkehelsearbeid, legetjenesten, legevakt, miljørettet helsevern, fengselshelsetjenesten, fiske- og viltforvaltning, annen forvaltning av natur og miljø, næringsutvikling, landbruksforvaltning, kommuneskogen, stedsutvikling, fysisk planlegging og overordnet planlegging, kommuneadvokatkontor, geodata og byggesak. Forvaltning drift og vedlikehold av kommunens veger og grøntområder (Vei og park) og Vann og avløp ble organisert sammen med Seksjon samfunnsutvikling fra Tiltak i 2017 Med utgangspunkt i satsingsområder og mål i kapittel 2 har seksjonen prioritert følgende større tiltak i 2017: Forbedre saksflyt og effektivitet gjennom bedre samhandling og digitalisering (2.1.3). Starte rullering av kommuneplanen (2.3.1). Forberede gjennomføringen av Buskerudbypakke2 og bymiljøavtale for Buskerudbyen (2.2.2/2.2.3). Sikre framdrift og kommunens interesser i planlegging av riksvei 35 og jernbanen mellom Drammen og Kongsberg (2.2.2/2.2.3). Sluttføre Sentrumsplan for Hokksund (2.2.1/2.3.2/2.7.2). Tilrettelegge for god samhandling og Sammen med prosjekter med by- og grendeutvalg og andre frivillige krefter (2.1.2/2.3.4). Planlegge for videre sentrumsutvikling i Kulturhovedstaden Vestfossen (2.3.3/2.7.3). Videreutvikle barne- og ungdomsprofil og generelt lavterskeltilbud i virksomheten til Aktiv Eiker (2.1.1 / 2.4.8). Gjennomføre vedtatt oppdrag om fremtidig løsning for legevakta (2.2.4). Utrede ressursbruk og organisering av kommunal legetjeneste tilpasset de øvrige tjenestenes behov og kommunens økonomi (2.5.2). Handlingsprogram for folkehelse skal innarbeides i alle tjenester (2.5.8). Følge opp handlingsplanen for belønningsordningen i Buskerudbyen og kommuneplanens trafikksikkerhetsplan, med vekt på tiltak som bidrar til økt gange og sykkelbruk, tilrettelegging for kollektivtransport og parkering (2.3.4). Plan for overvannsbehandling er vedtatt (2.6.1). Videreføre arbeidet med kartlegging av grunnforhold under marin grense (2.6.1). Utarbeide aktsomhetskart og simuleringer som grunnlag for beredskapsplanlegging og tiltak (2.6.1). Utarbeide atomberedskapsplan (2.6.1). Rullere helseberedskapsplanen (2.6.1). Utarbeide tiltaksplan for rehabilitering av vann- og avløpsanlegg (2.6.1/2.6.2). Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 20 av 44

29 Revidere grunnlaget for klima- og energiplanen, og foreslå strategi for klimaarbeidet (2.6.2). Stimulere aktiviteten med etablering og stell av ungskog for å opprettholde skogens evne til å binde CO2 og for å produsere klimavennlig råstoff (2.6.2). Gjennomføre prioriterte tiltak i forvaltningsplan for Eikern (2.6.2). Fullføre overføring av arkiv for byggesak, geodata, plan, landbruk, vann og avløp til søkbar digital løsning (2.1.3). Innføre selvkost for tjenester i byggesak og geodata fra , og gjøre nødvendige tilpasninger i løpet av året (2.1.3). Styrke tilsynsvirksomheten i byggesaker (2.1.3). Opprettholde innsats for å forebygge forsøpling og rydde opp i deponier (2.6.2). Gjennomføre prioriterte tiltak i næringsplanen (2.7.1). Ungt entreprenørskap og faget utdanningsvalg vurderes som elementer i tilbudet til elevene i grunnskolen (2.7.4) Verne mest mulig av dyrka mark gjennom god planlegging, og bidra til at dyrka mark erstattes med andre områder dersom det må gjøres omdisponering (2.7.1). Kommunen skal stimulere til samarbeid mellom faglagene og foreningen Ekte Eiker for å øke matproduksjonen og for å ta hånd om en større del av verdikjeden knyttet til jord- og skogbruk (2.7.1). Rapportering på tiltak: Det kan rapporteres tilfredsstillende oppfølging av vedtatte tiltak. Det meldes ingen nye avvik utover rapport for 1. tertial. Bedre saksflyt i kjeden fra planlegging til ferdig prosjekt, er hovedoppdraget for Seksjonen. Samarbeidet i Buskerudbyen og arbeidet med Buskerudbypakke2/byvekstavtale er forsinket med minst et år, og det er til behandling et forslag til en revidert prosess. Det er i tillegg startet opp en byutredning som vil være et viktig grunnlag for det dette arbeidet. De store statlige planprosessene for riksvei 35 og jernbanen er også sterkt forsinka, og har en usikker framdrift. Dette bidrar til en presset situasjon for administrasjonen, fordi det også er mange private og kommunale reguleringsplaner til behandling. Ved kommunestyrets behandling av budsjettet for 2017, ble det gjort vedtak om at rådmannen skulle komme tilbake med en sak om hvordan dette overordnede planarbeidet skulle finansieres. Rådmannen vil komme tilbake til dette oppdraget i forslaget til budsjett for Økonomi Samfunnsutvikling (uten vann og avløp) Vedtatt budsjett Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) 2017 hittil hittil hittil hittil Utgifter % Inntekter % Netto driftsutgifter % Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 21 av 44

30 Rammene for den nye seksjonen er stramme. Innsparingsmuligheter vurderes og gjennomføres løpende, og det arbeides med tiltak for effektivisering og reduserte kostnader. Flere av tjenestene har store inntektsposter som skal ivaretas. Det er svingninger gjennom året som gjør at det fortsatt er usikkerhet om årsresultatet. For de aller fleste tjenestene i Seksjonen rapporteres driftsregnskapet i samsvar med budsjett. Det knyttes kommentarer til følgende tjenester: Legevakt Kommunestyret har gjort vedtak om framtidig organisering av legevakta, jf.ps 55/17 ( ). Det er et omfattende arbeid å få på plass den nye organiseringen med overføring av natt til Kongsberg interkommunale legevakt. Det har vært krevende avklaringer med avtaler for den nye ordningen. Det legges nå opp til at den nye organiseringen kan gjennomføres fra Det er en utfordrende driftssituasjon ved legevakta. Rådmannen har lagt til grunn at vi skal innrette den delen av legevakttilbudet som fortsatt skal skje i egen regi, til kravene i akuttmedisinforskriften. Det blir en svært krevende vaktturnus for fastlegene, og det er samtidig vanskelig å sette en rasjonell turnus for sykepleierne. For legevakt på natt vil dette være ivaretatt når driften overføres til Kongsberg interkommunale legevakt. Det er derfor fortsatt usikkerhet om resultatet for året. Rådmannen anslår ut fra dette at prognose fra 1. tertial om en økt kostnad fra opprinnelig budsjett på opp mot 2 mill.kr for 2017, opprettholdes. Selvkostområdene Byggesak og Oppmåling Selvkost for områdene Byggesak og Oppmåling innføres i 2017 som et prøveår. For 2018 og videre skal alle relevante kostnader i organisasjonen knyttet til disse tjenestene finansieres via gebyrene. Også for 2017 er det betydelige felleskostnader som belastes de to selvkostområdene. I budsjettet varslet rådmannen at det er usikkert om det kan oppnås balanse i selvkost allerede i prøveåret. I rapport 1. tertial ble det varslet at det kom til å bli krevende å nå inntektsmålene. Det er likevel slik at aktiviteten varierer gjennom året, og rådmannen valgte derfor ikke å varsle avvik på de to selvkostområdene så tidlig i året. Situasjonen ved 2. tertial viser at det blir vanskelig å nå inntektsmålene, spesielt for Oppmåling. Det har vært forsinkelser i byggesaksbehandlingen som gjør at færre saker er klargjort for oppmåling. Det har heller ikke vært større feltutbygginger. Det er naturlige variasjoner i oppdrag mellom år for oppmåling. Når selvkost er fullt etablert, vil slike variasjoner kunne utjevnes over år. Gjennom prøveåret skal det også gjøres en vurdering av gebyret for ulike sakstyper som grunnlag for forslag om gebyrsatser for Prognosen er fortsatt usikker og vanskelig å beregne. Det anslås en mindreinntekt for de to selvkostområdene på kr for 2017, hovedsakelig på selvkostområdet oppmåling Geodataavdelingen har tjenester som ikke tilhører selvkost. Slik det ble opplyst i rapporten for 1. tertial ble alle lønnsutgiftene i avdelingen ved en feil overført til selvkostområdet. I Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 22 av 44

31 praksis innebærer det et ekstra innsparingskrav for seksjonen på ca kr, utover kommunestyrets budsjettvedtak. Vei og park På grunn av foreløpig ubesatt stilling og langtidssykemelding, har kapasiteten i avdelingen vært betydelig redusert over noe tid. Dette har spesielt gått ut over administrativt arbeid og fakturering av investerings- og VA-prosjekter. Nytt brøyteanbud innhentes og kan gi noe økte kostander på slutten av året. Dersom ikke noe annet uforutsett skjer, styrer avdelingen mot balanse i årsregnskapet. Ved behandlingen av budsjettet i kommunestyret ble det vedtatt at det skulle gjøres en mulighetsstudie for hele eller deler av området Vei og park om samarbeid med interesserte nabokommuner. Etter dialog med fagkomite 1 følger tjenesten opp de mulige samarbeidsområdene. Samarbeidet i Veinettverket i Drammensregionen er gitt prioritet. Prognose per : Det anslås en merkostnad på 2 mill.kr for drift av legevakt for 2017, med gjennomføring av den nye organiseringen fra Det anslås videre et avvik på kr for de to selvkostområdene Byggesak og Oppmåling. Seksjonen ser ingen mulighet til å klare det uforutsette innsparingskravet som oppstod som følge av en feil ved overføring av lønnsutgifter til selvkostområdet oppmåling kr. Det meldes om et merforbruk på 3,1 mill. kr. i Vann og avløp Vedtatt budsjett Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) 2017 hittil hittil hittil hittil Utgifter % Inntekter % Netto driftsutgifter % VA- gebyrene reguleres etter selvkostprinsippet og beregnes ut fra tjenestenes faktiske kostnader. Kostnadene til produksjon av VA- tjenester dekkes direkte av abonnentene. Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsfornyelse har anbefalt en fornyelsestakt på nasjonalt nivå frem til 2040 på 1,2 % for vannledninger og 1,0 % for avløpsledninger. Det er en målsetning å sørge for at denne anbefalingen etterleves. Det kan rapporteres at målsetningen allerede er innfridd for Det er igangsatt et forprosjekt for å kartlegge alternativer for å redusere innholdet av jern og mangan i vannet fra Grunnvannsverket. Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 23 av 44

32 Det har vært noe langtidsfravær i avdelingene. Mye tyder nå på at dette er på tur til å rette seg opp og at vi nå går mot en periode med høyere nærvær. I kommunestyrets budsjettbehandling ble det gjort vedtak om en mulighetsstudie om mulig samarbeid med andre kommuner for VA. Det er gjennomført et dialogmøte med fagkomite 1, der oppdraget ble diskutert. Fagkomiteen anbefalte at de aktuelle temaene ble konkretisert i et notat som kan danne grunnlaget for videre beslutninger i mulighetsstudiet. Rådmannens anbefaling ble oversendt ordfører i form av et notat. Notatet ble behandlet i kommunestyret i møtet Det ble i 1. tertial varslet et merforbruk på 0,5 mill. Dette har vi så langt klart å justere inn ved å holde driftsutgiftene så lave som mulig. Høy aktivitet i egne prosjekter gjør at mer av avdelingenes lønnsutgifter er belastet investeringsprosjektene Vi har også fått hjelp av at avskrivninger har blitt noe lavere enn forventet. Prognose per : Det styres mot et regnskap i balanse. 4.4 Teknisk Seksjonen omfatter forvaltning, drift, renhold og vedlikehold av alle kommunale bygg og svømmehaller Tiltak for 2017 Med utgangspunkt i kommunens satsingsområder og mål i kapittel 2, har seksjonen satt ned følgende tiltak for 2017: Bidra til en god gjennomføring av Prosjekt Organisering av eiendomsmassen (2.1.3). Fullføre eventuelle endringer som følge av ovennevnte prosjekt (2.1.3). Starte arbeidet med en systematisk vedlikeholdsplan av formålsbyggene (2.3.4). Mulighetsstudie for fremtidig utnyttelse av rådhuset (2.3.4) Avklare nødvendige og mulige tiltak for å bedre inneklima på rådhuset (2.3.4) Gjennomføre forarbeider og prosjektering av utbyggingen av Vestfossen barneskole. Skolen skal være klar til bruk fra skolestart 2019 (2.4.7). Rapportering på tiltak: Organisering av eiendomsmassen og vedlikeholdsplan er satt på vent i lys av den pågående saken om organisering av seksjonen. Forarbeider og prosjektering av utbygging av Vestfossen barneskole er ikke iverksatt Økonomi Vedtatt budsjett Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) 2017 hittil hittil hittil hittil Utgifter % Inntekter % Netto driftsutgifter % Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 24 av 44

33 Prognose per : Seksjonen styrer mot et underforbruk på kr. En av årsakene til at dette er mulig, er forsikringsutbetaling i 2017 for en skade oppstått i Seksjonen har i tillegg svært stram økonomistyring. 4.5 Oppvekst Seksjonen omfatter: Ordinært grunnskoletilbud, særskilt tilrettelagt skoletilbud for multifunksjonshemmede, skolefritidsordning (SFO), musikk og kulturskolen, voksenopplæringen, pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT), ordinært barnehagetilbud (både kommunale og private), tilrettelagt barnehagetilbud (tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne), familiesenteret og barnevernet Tiltak for 2017 Dette budsjettet er debuten for seksjon Oppvekst. En helhetlig tilnærming til oppveksttjenestene, og det å utvikle funksjonelle tverrfaglige samhandlingsarenaer er hovedgrepet for den nye seksjonen. Om det lykkes øker sannsynligheten for at noen flere barn og familier i Øvre Eiker får en litt bedre livskvalitet. Skole (Mål 2.4.3, 2.4.4, 2.4.5, 2.4.7, 2.5.7) I tillegg til å videreutvikle tverrfaglige samhandlingsarenaer mellom tjenestene, vil det fortsatt være viktig å fokusere på de langsiktige strategiene. Skoleresultatene har en stabil og god utvikling, og det er viktig å holde fast i innsatsene som gir resultater. Resultatene kan imidlertid ikke bli en sovepute, og prinsippet om forsiktig fornyelse legges til grunn for videre skoleutvikling. Det er fortsatt et potensial å videreutvikle skolene som lærende organisasjoner. På skoleeiersida er det nye ledelsesgrepet Lærende vandringer, etter inspirasjon fra professor Beverley Freedman fra Canada. Det er et av bidragene til å utvikle en kollektiv skolekultur. I kortform handler dette om at skoleledelsen er inne i klasserommene i korte tidsrom, og deler det de har sett av god praksis i læringsfellesskapet. I tillegg testes det ut bruk av nettbrett i undervisningen, hovedsakelig i begynneropplæringa fra 1. til 4. trinn i lesing og skriving. Dette for å gjøre egne erfaringer på bruk av nettbrett i undervisningen. Vestfossen ungdomsskole og Skotselv skole ble valgt ut til det to-årige Læringsmiljøprosjektet i regi av Utdanningsdirektoratet. Hovedmålet med prosjektet er å forbedre læringsmiljøet og redusere mobbing på skolene i kommunen. Skoleeier og PPT er viktige samarbeidspartnere, og skolene får veiledning fra ansatte ved Læringsmiljøsenteret. Two teachers er et lese-prosjekt som går over fire år for elever som denne høsten startet i 1. klasse. Her får den ene klassa på trinnet 8 timer ekstra i uka med pedagog for å øke leseferdigheten. Dette er et forskningsprosjekt som skal avdekke hvorvidt 8 timer ekstra med pedagog i uka i 4 år har effekt på leseopplæringa. Voksenopplæringa, i samarbeid med NAV og Helse- og omsorg, flytter deler av virksomheten sin knyttet til språkopplæring ut i bedrifter, og vil teste ut denne modellen på Eikertun i I tillegg vil det å bidra til å utvikle samhandlingen med NAV innenfor området Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 25 av 44

34 introduksjonsprogram/flyktninger ha prioritet slik at deltakerne opplever å møte sammenhengende tjenester. Forutsatt bevilgning i kommunestyre iverksettes det planlegging av utbygging av Vestfossen barneskole tidlig i Barnehage (Mål 2.4.1, 2.4.3, 2.4.6) De kommunale barnehagene i Øvre Eiker har fokus på kvalitet, samtidig med at de har en av landets laveste bemanningsnormer. De kommunale barnehagenes fremste oppgave i 2017 vil bli å opprettholde den etablerte kvaliteten. Dernest vil oppmerksomheten rettes mot videreutvikling av URT (Utvidet RessursTeam møteplass for barnehage, PPT, barnevern og Familiesenter), som er den viktigste samhandlingsarenaen innenfor oppvekst sett fra barnehagens ståsted. I tillegg vil det også i 2017 satses på kompetanse i ansattgruppene, med kompetanseheving rettet mot de sårbare barna, mobbing og utestenging. Det vurderes også som nødvendig å opprettholde noe satsing på ledelse i barnehage for styrere og pedagogiske ledere. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) (Mål 2.4.1, 2.4.3, 2.4.4, 2.4.5) PP-tjenesten har krav/mål om å utarbeide sakkyndige vurderinger på barn og elever som har behov for spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning i løpet av 10 uker. I 2014 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 4 mnd. og i mnd. Over 50 % av de nye sakene i PP-tjenesten har psykososiale vansker som henvisningsgrunn, og behovet for gode tverrfaglige arenaer i et forebyggende perspektiv er påkrevd. Dette for å komme inn i en tidlig fase med et tverrfaglig blikk. Et av tiltakene er systematiseringen av de tverrfaglige URT-teamene i alle skoler og barnehager. I tillegg har PPT månedlige kontaktmøter med barnehagene og skolene, hvor det blant annet gis veiledning på tilpasset opplæring. Forholdet mellom tilpasset opplæring (TPO) og spesialundervisning er komplementær. Når den ordinære opplæringa er god, er det mindre behov for spesielle tiltak, og når den ordinære opplæringa er mangelfull, øker behovet for spesielle tiltak. Dette gjelder både i barnehager og skoler. Skjæringspunktet mellom TPO og spesialundervisning er diffust og varierer fra skole til skole og barnehage til barnehage, alt avhengig av rammebetingelser, ressurser og kompetanse. Tettere samhandling, veiledning og videreutvikling av rutiner mellom skole og PPT for å legge bedre til rette for barn og unge med særskilte behov, vil få økt oppmerksomhet i Dette vil i noen sammenhenger bidra til færre enkeltvedtak på spesialundervisning, mer fleksible ressurser til tilpasset opplæring på skolene og bedre læringsutbytte for elevene. Seksjon Oppvekst har redigert gjeldende veileder for forebygging og håndtering av skolefravær for skolene i Øvre Eiker. Den nye veilederen har meget tydelige grenser for hva som er bekymringsfullt skolefravær. Det er laget en Fraværsplakat bestående av 3 trinn som beskriver grenser for bekymringsfullt fravær, og ansvar og oppgavefordeling i de ulike trinnene. Det er etablert et fraværsteam bestående av 4 representanter med ulik kompetanse fra de tre støttetjenestene i seksjonen; Familiesenteret, Barneverntjenesten og Pedagogisk psykologisk-tjeneste (PP-tjenesten). Teamet skal jobbe tett med skole, elev og foresatte i en 3 måneders periode med mål om å normalisere skolehverdagen for eleven det gjelder. Fraværsteamet er organisert som en del av PP-tjenesten. Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 26 av 44

35 Barneverntjenesten (Mål 2.4.1, 2.4.2, 2.4.3) Forebyggende arbeid med risikoutsatte barn og unge er et uttalt satsningsområde på nasjonalt plan, og en slik tenkning er faglig godt fundamentert. Temaet er viktig både teoretisk, juridisk og sett fra den praktiske hverdagen i barnevernet, skolen og helsevesenet. Det er imidlertid helt avgjørende for barneverntjenesten med et godt samarbeid internt i kommunen, og at alle bidrar til å nå denne målsetningen. Øvre Eiker kommune har mange saker med omsorgsovertakelse, og det er behov for å utvikle tjenesten mer i retning av et forebyggende barnevern. Et forebyggende barnevern er ressurskrevende, da det er nødvendig at tjenesten forplikter seg i et tverrfaglig arbeid med andre instanser. Arbeidet må være preget av helhet, langsiktighet og sammenheng, der det legges vekt på samarbeid og samordning av tiltak og programmer. BUF-DIR (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) jobber i dag med utviklingen av et eventuelt pakkeforløp som nettopp skal forplikte de ulike tjenestene i saker der barn/unge/familier er i behov av bistand fra ulike tjenester. I dette arbeidet er det uttrykt bekymring rundt at barneverntjenesten blir sittende igjen med mye ansvar, uten å kunne imøtekomme ansvaret ressursmessig. For å lykkes i dette arbeidet må det være tilgjengelig nok ressurser og tid for å kunne imøtekomme det behovet som vil tillegges tjenesten, og ikke minst en felles kommunal investering på det forebyggende arbeidet. På denne måten kan kommunen opprettholde en helhetlig innstilling til forebyggende arbeid som ivaretar både primærforebygging (generelt forebyggende arbeid) og sekundærforebygging (forebygge alvorlige problemer for barn og unge som er i risikogrupper) parallelt. Det er imidlertid rådmannen sin klare mening at et slikt arbeid vil lønne seg på sikt. Både faglig og økonomisk. Dersom flere risikoutsatte barn og unge fanges opp på et tidligere tidspunkt enn i dag, vil flere få riktig hjelp til riktig tid, noe som igjen vil kunne forebygge mange av de mest alvorlige sakene vi har. Dette er saker som både er alvorlige og vanskelige for familiene det gjelder, og som også er svært kostbare for kommunen. Familien er den viktigste rammen om barns oppvekst, og foreldrene har hovedansvaret for sine barn. Barnevernet skal i tråd med barnevernlovens formål sikre at utsatte barn og unge får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid og yte forebyggende innsats som kan bidra til trygge oppvekstsvilkår, hindre problemutvikling og unødige omsorgsovertakelser. Disse oppgavene forplikter oss som kommune med hensyn til samarbeid, forebyggende innsats og felles målsetning. Familiesenteret (Mål 2.4.1, 2.4.2, 2.4.3, 2.4.6) Familieteamets hovedoppgave er å styrke og følge opp barns psykiske helse og jobbe ut mot barn fra spedbarn til 16 år. Familieteamet tar saker som avsluttes i barnevernet hvor kommunen har et oppfølgingsansvar, eller det er hensiktsmessig at kommunen følger opp. Saker som tidligere var i BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) følges nå av familieteamet, herunder problematikk som lettere angst og depresjoner. Familiesenteret har en nyansatt kommunepsykolog. Hun kan gi individuell veiledning til - barnevernstjenesten - ved behov. Kommunepsykologen bruker mye av sine ressurser på barnehage, både på kompetanseheving psykologisk førstehjelp og foreldremøter. Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 27 av 44

36 Sammen med ovennevnte er det å styrke foreldrerollen/foreldreferdighetene det nye hovedinnsatsområdet på Familiesenteret. To familieterapeuter og helsesøster vil jobbe ut mot foreldre med nyfødte barn. Dette kan enten bli som en forsterking av barselgruppetilbudet som gis til alle, eller som en del av svangerskapskurset. Familiesenteret gir generelle tilbud om foreldreveiledningskurs, og det startes et kurs som retter seg mot foreldre med engstelige barn. Kommunepsykologen har en sentral rolle i disse tilbudene. Familiesenteret og barnevernstjenesten har et tett og godt samarbeid, og som nå i større grad smelter sammen og spisser seg inn mot den forebyggende arenaen. Tiltak i 2017 Igangsette læringsmiljøprosjektet på ungdomstrinnet i Skotselv og Vestfossen. Gjennomføre lærende vandringer som ledelsesgrep for å påvirke pedagogisk praksis. Teste ut nettbrett i undervisningen for å utvide erfaringsgrunnlaget for å kunne foreta kvalifiserte vurderinger av effekten av nettbrett i undervisningen. Øke foreldrekompetansen gjennom frivillige kurs til førstegangsforesatte. Manifestere URT som den viktigste forebyggende arenaen i barnehage. Skolefraværsplakaten og skolefraværsteamet fungerer som planlagt. Prioritere ressursinnsatsen i barnevernet med egne tiltak inn i hjemmene. Prioritere flere ressurser mot utadrettet barnevern. Prioritere kompetanse- og lederutvikling i barnehagene. Prioritere de tverrfaglige møtearenaene. Rapportering på tiltak: Det foreligger ikke grunnlag for å rapportere om avvik på nåværende tidspunkt Økonomi Vedtatt budsjett Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) 2017 hittil hittil hittil hittil Utgifter % Inntekter % Netto driftsutgifter % Det kan meldes fra seksjonen for 2. tertial at arbeidet i all hovedsak følger planen. Samtlige skoler og barnehager har pr god økonomisk kontroll på drifta si, og det samme gjelder PPT og Familiesenteret. Arbeidet med omstilling i barnevernet er godt i gang, og rådmann ser effekter av arbeidet. Tjenesten drar med seg en stor faktura for siste kvartal 2016 inn i 2017 på kjøp av statlige plasser. Omfanget av kjøp av plasser har imidlertid gått ned, og effekten av dette vil synes gjennom hele året. Barnevernet har opprettet tverrfaglig tiltaksteam som jobber ut fra iverksatte barnevernsvedtak, slik at disse tjenestene ikke lengre kjøpes eksternt. Barnevernet har etablert intern barnevernberedskapsvakt i egen tjeneste. Denne ordningen er etablert innenfor rammen i budsjettet. Det foreligger flere uavklarte faktorer som kan påvirke resultatet negativt. For skole sin del gjelder det i hovedsak forholdet mellom antallet gjesteelever/ fosterhjemsplasserte for Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 28 av 44

37 høsten 2017, og kostnader til elever hjemmehørende i Øvre Eiker med skoleplass i andre kommuner. Seksjonen vil ha full oversikt over disse inntektene/utgiftene i november/ desember. Rådmannen mener likevel det vil være mulig å oppnå økonomisk balanse ved årets slutt for skoleområdet. Som alltid er det en viss spenning til hvorvidt deflator vil kompensere for det reelle lønnsoppgjøret. På barnehageområdet er det også stor usikkerhet rundt kostnader til barn med barnehageplass i andre kommuner, og tilsvarende inntekter. Det som er klart, er at antallet årsverk i det spesialpedagogiske teamet må utvides med 1,5 fra nytt barnehageår. Det oppleves en kraftig økning i henvisninger til PPT på barn i barnehagealder, og flere enkeltvedtak som konkluderer med behov for spesialpedagogisk hjelp. Det er for første gang på flere år venteliste på inntak i PPT. Rådmannen har foreløpig ikke vurdert å øke kapasiteten i PP-tjenesten, men har ikke andre valg enn å tilsette pedagoger til å effektuere vedtakene. Det er tilsatt en person i det spesialpedagogiske teamet, og seksjonen er i en prosess med å ansette en ny i disse dager. Det arbeides mot å innarbeide de økte kostnadene i barnehagebudsjettet. Nedleggelsen av åpen barnehage ga kr mer i innsparing enn budsjettert. Regjeringen legger opp til en styrking av barnehagelærerbemanningen gjennom endret pedagognorm, og forskriften er ute på høring frem til 16. oktober Kommunen er tildelt midler til å håndtere endret pedagognorm. Øvre Eiker ble tilført kr i RNB for å starte opptrappingen i både private og kommunale barnehager. Disse midlene ble i 1. tertial ikke tilført rammen til oppvekst. Seksjonen må utbetale et ekstra tilskudd til de private barnehagene allerede for høstsemesteret 2017 som ledd i opptrapping til økt pedagognorm. Dette er en rett de private barnehagene har, og er ikke søknadsbasert. Denne ordningen forutsettes å være en overgangsordning frem til det innlemmes i ordinær beregning av tilskudd til ikkekommunale barnehager i Pedagogbemanningen i kommunale barnehager økes ikke før det eventuelt blir en skjerpet pedagognorm i barnehageloven. I budsjettet 2017 ble det avsatt 2 mill.kr til økt tilskudd Harakollen FUS barnehage, som følge av fullt belegg i barnehagen fra august Ny beregning av tilskudd i august 2017 (jmf forskrift om tilskudd til ikke-kommunale barnehager) viser en mindre økning enn budsjettert. Økt innsparing ved nedleggelse av Åpen barnehage og lavere tilskudd enn budsjettert ved utvidelsen i Harakollen gir et samlet mindreforbruk på 1 mill.kr på barnehageområdet pr PPT og Familiesenteret vil med stor sannsynlighet gå i balanse. Områdene er relativt oversiktlige og med en stor grad av forutsigbarhet. Familiesenteret har fått til dels betydelige økte kostnader knyttet til flyktninger herunder familiegjenforeninger. Barneverntjenesten har for 2017 et innsparingskrav på om lag 15 %, ca. 5,7 mill.kr i forhold til regnskap Som nevnt innledningsvis er arbeidet med å omstille tjenestene godt i gang. Antall plasseringer har gått til dels betydelig ned, tiltak i fosterhjem har gått ned, og familieråd/nettverk-metodikk er igangsatt for å lete etter omsorgsressurser i nær tilknytning til familiene. På sikt vil dette sannsynligvis ha god effekt. Et tettere samarbeid med Familiesenteret, gjør at flere barnevernssaker avsluttes og følges opp med tiltak og gode Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 29 av 44

38 overganger til Familieteamet. Barnevernet har i tillegg kuttet alt på eksterne konsulenttjenester. Rådmannen ser imidlertid at det vil bli for krevende å komme i mål med hele innsparingskravet i 2017, og melder pr 2. tertial om et forventet merforbruk ved årets slutt på 2,5 mill.kr. Prognose per : 1,5 mill.kr i merforbruk. Omstillingen i barnevernet tar lengre tid enn forventet, en vil se effekt av alle tiltakene som nå er iverksatt i barnevernstjenesten i løpet av Kultur og livskraft Seksjonen omfatter kulturfaglige aktiviteter for barn og unge, idrett, frivillighet, bibliotek, kulturarv, kultur og næring, tilskudd til museer, Øvre Eiker kirkelige fellesråd og andre trosog livssynssamfunn, samt systemansvar for bruker- og innbyggermedvirkning, innovasjon og samskaping Tiltak for 2017 Med utgangspunkt i kommunens satsingsområder og mål i kapittel 2 samt fokusområdene i Kulturstrategien, har kommunen følgende overordnede tiltak for 2017 innen seksjon for kultur og livskrafts arbeidsområde. Tiltakene er konkretisert i handlingsplan for kultur og livskraft. Sammen med innbyggere og brukere utarbeide og iverksette strategi for samskaping og medvirkning, hvor dimensjonene brukermedvirkning, innbyggermedvirkning og myndiggjøring står sentralt (2.1.2/2.5.9). Omorganisere aktivitetstilbud til barn og ungdom med sikte på bedret kvalitet og koordinering (2.4.8). Gjennomgå og samle forvaltningen av de fleste kulturbevilgninger og -tiltak i seksjon for kultur og livskraft, med sikte på helhet, likebehandling og gjennomsiktighet (2.5.9/2.5.10) I samråd med frivilligheten vurdere om tilskudd til frivilligheten gis best som drifts- og vedlikeholdskostnader av lokaler eller som direkte tilskudd (2.5.10). Legge til rette for bredere deltakelse i aktiviteter for de med lave inntekter og de med funksjonshemninger (2.1.1) Gi underskuddsgaranti til Spelet om Hoenskatten (2.5.10). Øke tilskuddet til Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum for å kompensere for bortfall av annet tilskudd (2.5.10) Videreutvikle bibliotektilbudene til kommunens befolkning i alle aldre, gjennom å styrke fokuset på aktiv formidling (2.1.2/2.4.8) Søke tilskudd for utvikling av en plattform/app for digital formidling av Øvre Eikers kulturminner og aktivitet i kultur, frivillighet og næringsliv (2.1.2/2.5.9) Gjennomgå organisering av Frivilligsentralen i lys av bortfall av statlig tilskuddsordning (2.5.10). Rapportering på tiltak: Som varslet ved forrige rapportering ble det søkt om FORKOMMUNE-midler fra Forskningsrådet om et forprosjekt om innovasjon rundt fangst av innbyggeres og ansattes Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 30 av 44

39 ideer for utvikling av tjenester. Søknaden ble avslått, men kommunen ble oppfordret til å søke om innovasjonsprosjekt. På bakgrunn av tilbakemeldinger er det sendt ny søknad om forprosjekt til en ny søknadsfrist i september Aktivitetskoordinator for ungdom har startet i tråd med plan, og arbeider med behovskartlegging og uttesting av mindre justeringer av ungdomstilbudet. Det tas sikte på å iverksette endringer i tilbudet høsten Administrasjonen er i dialog med Telemarksforskning, aktører på fylkeskommunalt nivå og andre kommuner om muligheten for å søke tilskudd til et bibliotekutviklingsprosjekt knyttet til de enkelte stedene i kommunen. For øvrig vises det til rapportering for 1. tertial Økonomi Vedtatt budsjett Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) 2017 hittil hittil hittil hittil Utgifter % Inntekter % Netto driftsutgifter % Det vises i hovedsak til rapportering for 1. tertial Situasjonen er uendret, med høyere inntekter som følge av sykelønns- og permisjonsrefusjoner og økte kostnader knyttet til husleie på grunn av forsinket omstilling. Seksjonen har også håndtert noen engangskostnader knyttet til omstillings- og utviklingsarbeid innenfor rammene. Prognose per : Seksjon Kultur og livskraft ventes å gå med balanse per Helse og omsorg Seksjonen består av følgende tjenesteområder: Tjenestetildeling og samordning, Tjenester til funksjonshemmede, Eikertun Helsehus og Grevlingstien bofellesskap for personer med demens, Tjenester til hjemmeboende, Psykisk helse- og rustjenesten og NAV (sosialtjeneste og flyktninger) Tiltak for Det er utviklet mål og tiltak for kompetanse-, tjenesteutvikling og effektivisering i alle tjenestene innen helse- og omsorg (mål og 2.1.4). 2. Tydelige lederroller, gode styringsdata og tilstrekkelig støtte har bedret styring og kontroll med driften i helse- og omsorg (mål 2.1.3) 3. Helse- og velferdsplan er utviklet på grunnlag av kunnskap om innbyggernes behov for helse- og omsorgstjenester og kommunens muligheter for å møte behovene (mål 2.5.1). Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 31 av 44

40 4. Demensplan 2020 for Øvre Eiker er vedtatt og inngår som ledd i ny helse- og velferdsplan (mål 2.5.1). 5. Omsorgstjenestene har forbedret styringsinformasjonen i Profil og etablert system for måling av tid brukt til direkte brukerkontakt (mål 2.5.2). 6. Trivselssenter for eldre er etablert i tilrettelagte lokaler, med dagplasser etter vedtak hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven for personer med somatiske lidelser og personer med demens. Det tilbys også åpne aktivitetsgrupper for seniorer og senteret drives med utstrakt samarbeid med frivillige (mål og 2.5.3). 7. Det gis et mer differensiert aktivitetstilbud for personer med utviklingshemming (mål 2.5.3). 8. Velferdsteknologiprosjektet i samarbeid med Kongsberg og Nedre Eiker er videreført, opplæring i velferdsteknologiens ABC og pilotering av noen produkter er gjennomført. Dette har dannet grunnlaget for utvikling av strategisk plan for velferdsteknologi (mål 2.5.4). 9. Det er vurdert hvordan alle heldøgns bemannede botilbud for personer med demens kan samles ved Eikertun (mål 2.5.5). 10. Bemannet botilbud for funksjonshemmede i Grevlingstien er etablert med inntil 10 beboere og det er prosjektert ytterligere bemannede botilbud for funksjonshemmede i tråd med boligsosialt program (mål 2.5.5). 11. En trygg bolig er grunnleggende for hverdagsmestring, mulighet for bedring og opplevelse av å være Helt innafor. Det gis tverrfaglig oppfølging til personer som av ulike grunner strever med å bo (mål 2.5.6). 12. For unge under 30 år er alle andre tiltak forsøkt før sosialhjelp. Aktivitetsplikt for yngre mottakere av sosialhjelp er innført med tverrfaglig innsats (lovpålagt fra ) (mål 2.5.6). 13. Som del av introduksjonsprogrammet er det etablert språk-klasser for flyktninger ved Eikertun helsehus. Midler fra introduksjonsordningen bidrar til å opprettholde driften av kaféene ved Eikertun og Grevlingstien, samt vaskeriet (mål 2.5.7). Rapportering på tiltak: Se omtale under økonomi Økonomi Vedtatt budsjett Regnskap Justert budsjett Avvik Avvik i % (beløp i 1000 kr.) 2017 hittil hittil hittil hittil Utgifter % Inntekter % Netto driftsutgifter % Omstilling til en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 32 av 44

41 Situasjonen i helse- og omsorg beskrevet i 1. tertial rapport vedvarer. Innbyggernes behov for helse- og omsorgstjenester er store. Det er stort press på tjenester og høye krav til omstilling. En rekke tiltak for utvikling, effektivisering og innsparing gjennomføres. Alle avdelingsledere i tjenestene til hjemmeboende, funksjonshemmede og institusjon har fått tydeligere rolle som tjenesteleder på samme organisasjonsnivå som barnehagestyrere og rektorer, med ansvar for økonomi, personal og fag. Lederne over dem har fullt trykk på utvikling og omstilling av virksomhetene. Tydelige lederroller er avgjørende for å lykkes i omstillingen av en så stor og kompleks seksjon som Helse- og omsorg. Den politisk vedtatte saken Omstilling til en mer bærekraftig og mestringsorientert helseog omsorgstjeneste forventningsavklaring mellom innbyggere og kommune (PS/85/17 Kommunestyret 22.6), er et meget viktig grunnlag for langsiktig dreining av Helse- og omsorgsseksjonens praksis for tildeling av tjenester. Rådmannen ser med en viss bekymring at rekrutteringsproblemene øker i helse- og omsorg. Endel sykepleiere og vernepleiere har sluttet i det siste. Kommunen ligger lavere lønnsmessig enn mange av kommunene vi konkurrerer om høgskolegruppene med. Det er vanskelig å rekruttere avdelingsledere. To slike stillinger står ledige etter forsøk på rekruttering. Lønnsnivå og ansvar står ikke i forhold til hverandre. Gode fagmiljø med kompetent personell er avgjørende for tilstrekkelig kvalitet på tjenestene og stabil driftsøkonomi på sikt. Budsjettrammene er blitt mer realistiske på en del driftsområder, men på langt nær alle. Det er også gjort noen feilvurderinger knyttet til størrelsen på økning i fastlønn som følge av store hopp på lønnsstigen knyttet til ansiennitet, samt feil for tilleggene for ubekvem arbeidstid. Det jobbes kontinuerlig med å forbedre budsjettering av kostnader knyttet til turnus, ansiennitetsstiger og tariffavtalens bestemmelser om tillegg som er krevende å få korrekt. Høyt tempo i drift og omstilling Presset på institusjonsplasser vedvarer og per dato ligger 9 personer med vedtak om langtidsplass på korttidsavdeling. For å avhjelpe situasjonen er det tatt i bruk to ekstrarom i det gamle bygget og 5 dobbeltrom i nybygget benyttes i varierende grad. Det er også flere situasjoner der beboere har meget omfattende tjenestebehov. De ansatte strekker seg langt for å effektivisere driften og håndtere flere pasienter. Ekstra innleie av personell er i perioder ikke til å unngå. Hittil i år har kommunen betalt 0,95 mill.kr til helseforetaket for utskrivningsklare pasienter, allerede 50 % over budsjett. Det er også tidvis nødvendig å kjøpe privat korttidsplass på sykehjem, fordi Eikertun Helsehus er helt fullt. Behovene varierer, men prognosen er ca. 1,0 mill.kr over budsjett. Hjemmetjenestene arbeider målrettet med bedre styring og effektivisering i alle ledd. Distriktene i hjemmetjenesten har nå realistiske budsjett og holder rammen. Det er en gledelig utvikling. 8 nye el-biler er leaset til hjemmetjenesten. Innløsing av gamle biler ble en Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 33 av 44

42 betydelig større kostnad enn forventet pga skader på bilene, samtidig gir el-biler reduserte bensinutgifter. Hverdagsmestring er en stor satsing i alle deler av omsorgstjenesten. Kommunen har mottatt tilskudd til å frikjøpe 5 endringsagenter som skal motivere sine kolleger og arbeide systematisk for at alle i tjenesten bidrar til at brukerne klarer mest mulig selv. Kommunen deltar i effektiviseringsnettverk i regi av KS og vil få inspirasjon og kunnskap fra andre kommuner og eksperter på området. Målet er bedre pasientforløp og reduserte reinnleggelser på korttidsavdeling og sykehus. Middagen ved Eikertun helsehus er flyttet til klokken Dette innebærer en stor endring i hverdagen for beboere og ansatte. Det ser ut til å gå meget bra og ernæringsmessig er det ikke tvil om at det er helt riktig med bedre tid til 4 måltider og redusert nattfaste. Hjemmetjenesten bistår de som må ha hjelp med middag og ikke lenger får dette tilkjørt fra Eikertuns kjøkken. Vekst i etterspørsel etter BPA (Brukerstyrt personlig assistent) er kostbart og gir grunn til bekymring. Det er etablert 5 nye ordninger med til sammen ca. 150 timer per måned. Dette gir en forventet økt kostnad i år med over én million kroner. Det er nødvendig å se på om kommunen kan etablere mindre kostbare løsninger for personlig assistanse. Trivselssenter blir ikke etablert i 2017, men det pågår for fullt planlegging for etablering i 2018 og politisk sak legges fram i oktober. Tjenester til funksjonshemmede har mer realistisk budsjett og bedret budsjettdisiplin. Samtidig er brukerbehovene store og det skjer omlegginger innen avlastning, aktivitet og botilbudene. Bemannet botilbud i Grevlingstien 5 er etablert. Det tar lenger tid enn forventet å bli enig med aktuelle verger/pårørende/beboere om innflytting. Innen utgangen av 2017 vil 8 personer med bistandsbehov ha sitt bosted her. Prosjektering av flere botilbud må sees i sammenheng med nylig vedtatt flytting av avlastningstilbudet til Grevlingstien 1 (PS 115/17 Kommunestyret 20.9). Det er ikke ressurser til å etablere mer differensierte tilbud om aktivitet til funksjonshemmede. Planene baserte seg på samarbeid med Nedre Eiker kommune. Dette har stoppet opp som følge av kommunereformen. Nedre Eiker har sagt opp avtalen om Eiker aktivitetssenter og det vil bli gradvis nedtrapping fram mot Dette gir kommunen mulighet til å utvikle tilbud i Eiker aktivitetssenter for egne innbyggere. Vedtak om å åpne avlastningsboligen på søndager og bevegelige helligdager er planlagt gjennomført fra nyttår det tar tid å legge om turnuser for ansatte og brukere (PS 34/17 Kommunestyret 29.3). Helt innafor Tverrfaglig bo-veiledning er under etablering. Kommunen har mottatt tilskudd til prosjekt Helt innafor som legger vekt på betydningen av en trygg bolig og skal særlig følge opp barnefamilier og flyktninger. Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 34 av 44

43 Øvre Eiker-hjelpa er etablert. Det innebærer omstilling av tilbudet til personer med psykiske vansker, til mer vekt på lavterskel hjelp og systematiske tilbakemeldinger fra brukerne. Tjenesten er redusert med to årsverk. Det er gitt anledning til å utlyse en stilling som psykolog, der staten bidrar med 0,4 mill.kr i tilskudd, forventet mottatt i 3 år. Utbetalingene til sosialhjelp er gått noe ned sammenlignet med Det er færre yngre mottakere og de unge er kortere tid på sosialhjelp. Systematisk arbeid med ungdom, gjeldsrådgivning og aktivitetsplikt er virksomme tiltak. Aktivitetsplikt ved mottak av sosialhjelp ble lovpålagt for personer under 30 år fra nyttår. Kommunen har i flere år benyttet en rekke virkemidler for aktivitetsplikt. Nytt av året er at kommunen i sommer etter anbud har inngått kontrakt med Kirkens Sosialtjeneste om levering av tiltak for aktivitetsplikt til personer som strever med rus og psykisk helse. Den tidligere avtalen med Kirkens Sosialtjeneste om oppfølging er inkludert i dette, slik at arbeidet de gjør for vanskeligstilte i kommunen kan videreføres. Språkklasse for flyktninger er prøvd ut ved Eikertun. Språkpraksis krever en del oppfølging av fast personalet og har ikke bidratt til å redusere kostnader ved drift av kafeteriaene. Det er fremdeles svært mange flyktninger på introduksjonsprogram og mange familiegjenforente. Det har konsekvenser for kostnader til introduksjonsprogram og gir utslag på sosialhjelp ved etablering med utstyr, klær osv. Statens tilskudd er også økt. Prognose per : Prognose for merforbruk er 8,0 mill.kr, 3,4 % i forhold til seksjonens samlede budsjett. Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 35 av 44

44 VEDLEGG 1 Kapittel 2 i SATSINGSOMRÅDER Satsingsområdene følger kommuneplanens samfunnsdel. Ved hvert mål er det angitt hvilken seksjon som har hovedansvaret for å nå målet. Andre seksjoner kan også ha en rolle i måloppnåelsen uten at det nødvendigvis er etablert egne tiltak i alle samarbeidende seksjoner. 2.1 Visjon, verdier og attraktivitet Visjon Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker. Kommunen har hatt samme visjon i 20 år, visjonen er kjent og den brukes av både innbyggere, folkevalgte, ledere og ansatte i kommunen. Vi videreutvikler kommunen ved bruk av vår visjon, og vil ha oppmerksomhet på begrepene sammen og livskraftig i 2017 gjennom partssamarbeid med innbygger- og brukerinvolvering. Verdier Kommunens verdigrunnlag er sammenfattet i Verdimanifestet. Attraktivitet Øvre Eiker oppfattes som et godt sted å bo, arbeide og leve på fritida. Øvre Eiker kommune som tjenesteyter, samfunnsutvikler, demokrati og arbeidsplass er i stadig utvikling og forbedring for å løse utfordringene vi står i og som kommer i åra framover. Mål for 2017: Det er iverksatt prosjekter i alle deler av den kommunale organisasjonen under paraplyen Helt innafor for å motvirke utenforskap hos våre innbyggere. Flertallet av prosjektene skal involvere innbyggere. Ansvar: Rådmann og alle seksjoner Øvre Eiker kommune er en utadvendt, inviterende og synlig aktør i lokalsamfunnet og har i 2017 tydeliggjort sin rolle i møte med innbyggere og frivillighet. Ansvar: Rådmann, alle seksjoner Kommuneorganisasjonen kjenner sine utfordringer og løsningsalternativer gjennom analysearbeid og sammenligninger med andre kommuner, og har iverksatt tiltak for effektivisering, kvalitetsheving, kunnskapsheving og læring. Ansvar: Kultur og livskraft, alle seksjoner Øvre Eiker kommune har ledere som skaper kultur for mestring og utvikling. Vi har ansatte som mestrer jobben sin, får tilbakemelding på jobben de gjør og har synkende sykefravær. Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 36 av 44

45 Ansvar: Service- og fellestjenester, alle seksjoner 2.2 Regional drivkraft Mål for 2017: Hokksund planlegges og utvikles som en livskraftig by og regionalt knutepunkt for administrasjon, tjenester og kollektivtrafikk og er klar til å ta i mot 2 tog i timen. Ansvar: Samfunnsutvikling Kommunen bidrar til gjennomslag for regionale prioriteringer av vei, jernbane og Buskerudbypakke2 i Nasjonal transportplan. Ansvar: Samfunnsutvikling Kommunen ivaretar overordna planlegging av infrastruktur for vei og jernbane i kommunen og regionen. Ansvar: Samfunnsutvikling Det er lagt til rette for politisk avklaring av kommunens deltakelse i og prioritering av interkommunalt, regionalt og internasjonalt samarbeid. Ansvar: Rådmann 2.3 By- og stedsutvikling Boligbygging Øvre Eiker kommune har hatt en befolkningsvekst på 13 % i perioden 2007 til 2015 (2100 flere innbyggere). Areal- og transportplanen for Buskerudbyen legger til grunn en befolkningsvekst i Øvre Eiker kommune på den neste 12 årsperioden. Det er usikkerhet nasjonalt om befolkningsutviklingen, men tallene for Øvre Eiker hittil i 2016 tyder på en vekst i tråd med anslaget. Kommuneplanen angir at en økende andel av nye boliger skal bygges i Hokksund og Vestfossen som de sentrale knutepunktene i kommunen. Det skal legges opp til betydelig utvikling i sentrumsområdene. Det er nå utbyggingsklare boligarealer i alle tettstedene. Det er et mål at byen og stedene skal kunne tilby attraktive boliger til alle innbyggere. Det betyr at en må tenke på ulike livsfaser og familiesituasjoner. Også i Øvre Eiker består et økende antall husholdninger av én person. Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 37 av 44

46 Større tiltak knyttene til stedene i 2017: Hokksund Sentrumsplan for Hokksund skal ferdigstilles Planlegging av dobbeltspor og Hokksund stasjon Regulering av undergang under jernbanen; Haugveien Tangengata Flere spennende og utfordrende bolig- og næringsprosjekter seiler opp. Oppgradering av uteområder i Hokksund sentrum prioriteres. Spelet om Hoensskatten framføres. Det skal komme et ungdomsklubbtilbud i Hokksund i samarbeid med brukerne. Oppgradering av VA anlegg på Lerberg og deler av Loesmoen. Oppgradering av VA anlegg og gang- og Sykkelvei fra Langebru til Semsporten ferdigstilles. Vestfossen Forberedelse for utbygging av Vestfossen barneskole Elementer i sentrumsplan skal på plass. Det bygges nytt fortau i forlengelse av Storgata mot Jutebrua. Nytt VA anlegg fra Hestehagan til Fiskumlia. Utreding av gang- og sykkelvei Semsporten Toresspæren er gjennomført som siste ledd i den sammenhengende ruta mellom Vestfossen og Hokksund. Fiskum Nedføringsveien er ferdig. Tiltak for etterbruk i Gamle Kongsbergvei og Bygdegata er avklart. Flerbruksanlegget ved skolen er ferdigstilt Det bygges nytt høydebasseng i forbindelse med Fiskum næringspark. Sikrer vann til ny og eksisterende boligbebyggelse. Ormåsen Anlegg med trafikksikkerhet, parkering og bussholdeplass er ferdigstilt. Det bygges nytt høydebasseng som sikrer stabilt vanntrykk. Det bygges boliger på de nye feltene sør for skolen. Oppfyllinga av myra bak skolen er startet opp. Røren Fortau og ny belysning langs fv. 61 er ferdig. Stor fornyelse av overvannssystemet og delvis utskifting av VA-ledninger er gjennomført. Det er avklart hvordan Dam Hoen skal saneres og hvordan området skal legges til rette og brukes framover. Skotselv Det bygges nytt VA anlegg fra Tollamoen til Tregata. Bussholdeholdeplassen i Sentrum ferdigstilles tidlig på året. Det bygges boliger i Tregata/Toppenhaug. Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 38 av 44

47 Mål for 2017: Rulleringen av kommuneplanen er forberedt Ansvar: Samfunnsutvikling Byutvikling i Hokksund er drevet fram gjennom god og inkluderende planlegging Ansvar: Samfunnsutvikling Flere kunstnere og kulturvirksomheter har etablert seg i Kulturhovedstaden Vestfossen Ansvar: Kultur og livskraft Program for stedsutvikling er gjennomført med vekt på samarbeid om tjenesteutvikling og livet i stedene Ansvar: Samfunnsutvikling, alle seksjoner 2.4 Barn og unge Ambisjonen er en helhetlig tilnærming til oppveksttjenestene, ett lag for god oppvekst. Å utvikle nye og funksjonelle samhandlingsarenaer er hovedgrepet for den nye oppvekstseksjonen. Om det lykkes øker sannsynligheten for at noen flere barn og familier i Øvre Eiker får en litt bedre livskvalitet. Dersom flere risikoutsatte barn og unge fanges opp på et tidligere tidspunkt enn i dag, vil flere få riktig hjelp til riktig tid, noe som igjen vil kunne forebygge mange av de mest alvorlige sakene Mål for 2017: Flere barn, i barnehagealder, og deres familier, får hjelp på en tverrfaglig arena. Ansvar: Oppvekst Foreldrekompetansen heves slik at flere barn og unge kan leve livet sitt i sin naturlige omsorgssituasjon. Ansvar: Oppvekst Flere barn og unge vurderer egen psykisk helse som god. Ansvar: Oppvekst og Helse og Omsorg Elevenes faglige og sosiale læringsutbytte øker. Ansvar: Oppvekst Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 39 av 44

48 2.4.5 Andelen elever som fullfører videregående opplæring på normert tid øker. Ansvar: Oppvekst Andelen minoritetsspråklige barn som benytter barnehage øker. Ansvar: Oppvekst Prosjektering for utbygging av Vestfossen barneskole er iverksatt. Ansvar: Teknisk Kommunen har godt koordinerte aktiviteter og tilbud av, for og med barn og unge og som holder gjennomgående god kvalitet. Ansvar: Oppvekst og Kultur og livskraft 2.5 Levekår og livskraft Det er i 2016 vedtatt prinsipper for tildeling av helse- og omsorgstjenester. Prinsippene gir en tydelig retning mot hjemmebaserte tiltak, vektlegging av hverdagsmestring og riktig bruk av omsorgstrappen. Det dreier seg om å legge mer vekt på brukernes mulighet til å mestre hverdagen. Det betyr at brukerens muligheter for mestring og bedring skal være styrende for den arbeidskulturen i helse- og omsorgstjenestene vi ønsker å utvikle. Samlokalisering av basene i hjemmetjenesten er gjennomført i 2016 og rådmann har forventninger om resultater i form av bedre styring, mer enhetlig tjenestetilbud og bedre bruk av kompetanse. Eikertun Helsehus er tatt i bruk. Drift i to bygg er mer kostnadskrevende og innebærer blant annet økt behov for nattevakt. Pleiefaktor for institusjonsplassene er svært lav sammenlignet med andre kommuner. Rådmannen foreslår å etablere et helt nytt trivselssenter for hjemmeboende eldre som skal inneholde lavterskel seniorsenter, dagtilbud for personer med somatiske plager, samt utvide dagsenteret for personer med demens. Trivselssenteret er tiltak i kommunens satsing på Helt innafor og har som målsetting å redusere ensomhet, styrke sosial tilhørighet og mestring, gi avlastning for pårørende og trygghet for den enkelte bruker. Senteret blir en del av Eikertun Helsehus. Seksjon Kultur og livskraft i Øvre Eiker kommune skal etablere seg som kommuneorganisasjonens utøvende ledd for kultur- og idrettsaktiviteter, samt ha systemansvar for innbygger- og brukermedvirkning, samskaping med innbyggere og brukere, innovasjon, frivillighet, råd og utvalg og være fødselshjelper for nye tverrfaglige arenaer. Mål for 2017: Det er utviklet en helse- og velferdsplan mot 2030 som viser hvordan innbyggerne kan sikres kostnadseffektive helse-, sosial- og omsorgstjenester med riktig kvalitet, kapasitet og rettssikkerhet i en tid der brukerbehovene er økende. Ansvar: Helse og omsorg Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 40 av 44

49 2.5.2 Sammensettingen av tjenestetilbudene i omsorgstrappen styrker innbyggernes mestring og mulighet til å bo lengst mulig i eget hjem. Ansvar: Helse og omsorg Flere personer er gitt mulighet til å være helt innafor gjennom etablering av trivselssenter for eldre ved Eikertun Helsehus og utvidet aktivitetstilbud for personer med utviklingshemming. Ansvar: Helse og omsorg Strategisk plan for bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorg er vedtatt. Ansvar: Helse og omsorg, Service og fellestjenester Et boligsosialt program som reflekterer behovene til ulike brukergrupper er vedtatt. Iverksetting av programmet er påbegynt gjennom fleksibel bruk av dagens bygningsmasse. Ansvar: Helse og omsorg Andelen innbyggere som kan forsørge seg selv ved eget arbeid øker, det gis særlig oppmerksomhet mot unge. Ansvar: Helse og omsorg Introduksjonsprogrammet, inkludert språkopplæringen, for flyktninger er arbeidsrettet og 60 % av flyktningene er etter 2 års botid i kommunen i jobb eller under utdanning. Ansvar: Helse og omsorg, Oppvekst Folkehelsearbeidet er forankret i alle kommunens tjenester Ansvar: Samfunnsutvikling, alle seksjoner Kommunen har en helhetlig og systematisk tilnærming til samskaping, innovasjon og medvirkning og har styrket sin kompetanse på feltet. Ansvar: Kultur og livskraft, alle seksjoner Kommunen støtter og motiverer innbyggere som selv vil skape, framfor selv å være en aktør innen voksenkultur. Ansvar: Kultur og livskraft, alle seksjoner 2.6 Miljø, klima, energi og beredskap Økt og kraftigere nedbør er forhold som kommunene må ta hensyn til i stadig sterkere grad for å unngå flomskader, ras mv. Økt og kraftigere nedbør får også konsekvenser for vann- og Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 41 av 44

50 avløpsanlegg som må dimensjoneres for å ivareta dette. Plan for håndtering av overvann vil være en sentral del av dette arbeidet og vil løpende bli lagt til grunn for planlegging og tiltak. Det gir behov for investeringer framover. Internt beredskapsplanverk er revidert. Helse- og omsorgsseksjonen har laget ny plan for Evakuering- og pårørendesenter (EPS). Kommunen har hevet sin kompetanse i bruk av krisestøtteverktøyet CIM og vil fortsette dette arbeidet. Mål for 2017: Det overordnede beredskapsarbeidet er systematisert i tråd med kommuneplanen og ROSanalysen. Ansvar: Service og fellestjenester, alle seksjoner Faktagrunnlaget for energi- og klimaplanen som grunnlag for valg av innsatsområder er oppdatert. Ansvar: Samfunnsutvikling 2.7 Næringsliv, sysselsetting og kompetanse Kommunestyret vedtok ny strategisk næringsplan i september Flere av kommunens tjenester er sentrale i dette arbeidet og det er tett samarbeid med næringsråd og aktører i det lokale næringslivet. Mål for 2017: Prioriterte tiltak i Strategisk næringsplan er gjennomført i nært samspill med den politiske styringsgruppa. Ansvar: Samfunnsutvikling Næringsplanens prioriteringer om en omforent og helhetlig sentrumsplan for Hokksund er ivaretatt. Planen tilrettelegger for et kompakt og innholdsrikt sentrum, som knytter alle typer trafikanter til/fra byen sammen, samt næringsområdene rundt sentrum. Ansvar: Samfunnsutvikling Det er tilrettelagt for en samarbeidsplattform for Vestfossen sentrum, som koordinerer og videreutvikler innholdet i Kulturhovedstaden Vestfossen, og bygger opp under handels- og sentrumsnæringene, utøvende kunstnere og andre kreative næringer, samt lokale matprodusenter. Ansvar: Samfunnsutvikling, Kultur og livskraft Kommunen har oppmerksomhet på næringslivets behov for kompetanse, og den enkelte innbyggers mulighet til å utvikle kompetanse som næringslivet trenger. Ansvar: Samfunnsutvikling, Oppvekst Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 42 av 44

51 VEDLEGG 2 Rapportering i henhold til finansreglementet Rapportering på finans- og gjeldsområdet er angitt i Finans- og gjeldsforvaltnings reglementet punkt 1.6: Rapportering til kommunestyret Rådmannen skal minst to ganger i året, ved hvert tertial, legge fram rapporter for kommunestyret som viser status for finans- og gjeldsforvaltningen. I tillegg skal rådmann etter årets utgang legge frem en rapport for kommunestyret som viser status og utviklingen gjennom året. Rapporteringen for aktiva og passiva skal inneholde en beskrivelse og vurdering av: Kommunens finansielle risiko Sammensetning av aktiva og passiva Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva Løpetid på passiva og verdien av lån som forfaller og må refinansieres innen 12 måneder Vesentlige markedsendringer og endringer i kommunens finansielle risiko Markedsrenter og egne rentebetingelser Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Status pr 2. tertial: Kommunen har en lav finansiell risiko, og har alle likviditet plassert i bankinnskudd og over 90 % av den langsiktige aktiva plassert i pengemarkedet eller i norske obligasjonsfond. Kommunen har heller ingen lån som krever refinansiering de neste 12 månedene, og ca. 50 % av låneporteføljen er bunnet opp i fastrente eller rentebytteavtaler. Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Rammer i finansreglementet Pr Aktivaklasse Max Min Normal Plassering Mill.kr Bankinnskudd 100 % 50 % 60 % 100,00 % 107 Pengemarked 50 % 0 % 40 % Sum plassering 100,00 % 107 Rentebindingstid pengemarked 0,5 år 0,21 år Langsiktige finansielle aktiva unntatt driftsformål Rammer i finansreglementet Pr Investeringer Max Normalt Plassering Mill.kr Bank/Pengemarked 100 % 40 % 41,16 % 36,7 Norske obligasjonsfond - Inv. grad 100 % 40 % 52,40 % 50,6 Obligasjonsfond - High yield 15 % 10 % 0,00 % 0,0 Aksjemarked 20 % 10 % 6,44 % 3,4 Sum plassering 100,00 % 90,7 Durasjon (Gjn.snt forfallstid) 4 år 2,5 år 3,52 Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 43 av 44

52 Passiva Maks enkelt lån av samlet portefølje Min flytende rente Min fast rente Rammer i finansreglementet 40 % 1/3 1/3 Beregning pr ,7 % 52 % 48 % Lånetype Rentebinding Lånebeløp mill.kr Startlån PT 104,1 Lån til investeringsformål PT 246,8 Lån til investeringsformål 3 mnd NIBOR 537,7 Lån til investeringsformål 6 mnd NIBOR 164,9 Lån til investeringsformål Fastrente 86,2 Lån til Eiker Omsorgsbygg AS Fastrente 36,2 Sum låneportefølje 1175,9 Rentebytteavtale Til Rentebytteavtale Til Rentebytteavtale Til Rentebytteavtale Til Vesentlige markedsendringer og endringer i kommunens finansielle risiko Refinansieringsrisiko Rammer i finansreglementet Pr Max Min Normal Mill.kr Andel Lån som må refinansieres innen 12 måneder 1/ % Kommunen har ingen lån som må refinansieres de neste 12 månedene, som betyr ingen vesentlig endring i risikoen på gjeldsforvaltningen. Rentemarkedet har vært forholdsvis stabilt i 2.tertial med en liten nedgang i margin på NIBO. Alt i alt er det ingen vesentlige markedsendringer siden nyttår. Avvik mellom faktisk forvaltning og referanse Faktisk avkastning Referanse Meravkastning Pengemarked 1,27 % 0,34 % 0,92 % Norske obligasjonsfond - Inv. grade 2,99 % 1,13 % 1,86 % Obligasjonsfond - High yield 0,00 % 0,00 % 0,00 % Aksjer -0,35 % 2,55 % -2,91 % Total avkastning 2,44 % 0,86 % 1,38 % Rapport 2. tertial 2017 Øvre Eiker kommune side 44 av 44

53 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Anita Kjensli Rydgren Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: 027 Digitaliseringsstrategi. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 20/17 Partsammensatt-utvalg /17 Formannskapet /17 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Med bakgrunn i bestilling fra kommunestyret, PS 76/2017, legger rådmann frem digitaliseringsstrategi for Øvre Eiker kommune for perioden Punkt 3 i vedtaket: Det er nødvendig med videre utvikling av IKT-området. Et strategisk arbeid bør iverksettes og kommunestyret ber rådmannen snarest legge fram en strategi for digitalisering, en risikoanalyse av sårbarhet knyttet til kompetanse og bemanning og en vurdering av om Øvre Eiker bør inngå samarbeid med andre kommuner og/eller private aktører på området. Rådmannen anser vedtak av en digitaliseringsstrategi for å være et steg på veien. Rådmannen jobber imidlertid langs flere akser samtidig. Det er nødvendig å knytte til seg ekstern bistand for å gjennomføre en risikoanalyse av kommunens IKT-arbeid samt få en vurdering av om kommunen bør samarbeide med andre kommuner og /eller private aktører. Minikonkurranse er gjennomført og det blir skrevet kontrakt med vinner av konkurransen i oktober. Arbeid med sondering knyttet til samarbeid med andre kommuner er påbegynt i regi av rådmann. Behov for digitaliseringsstrategi De fleste tjenester som brukes i offentlig sektor er kommunale tjenester. Dette betyr at økt digitalisering i kommuner langt på vei er nøkkelen til at Norge skal nå sine mål for digitalisering. Teknologiutvikling og digitalisering er en drivkraft for hvordan kommunal sektor organiserer, utvikler og leverer tjenester. Samtidig oppstår nye organisatoriske og styringsmessige utfordringer. Digitale løsninger må endres i takt med at teknologien og samfunnet endrer seg. Digitalisering dreier seg i stor grad om endring og fornyelse av tjenester, prosesser og arbeidsmåter. Ledelse, kultur og holdninger står sentralt i dette arbeidet. Digital Agenda for Norge Regjeringens overordnede IKT-poltikk fremgår av Stortingsmelding 27 ( ) Digital Agenda for Norge. Regjeringen har høye ambisjoner om å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor, samtidig som innbyggere og næringsliv har forventninger om en enklere hverdag. Bruk av IKT og bevisst utnyttelse av digitaliseringens muligheter gjør at det er mulig å oppnå begge deler. I tillegg må de digitale tjenestene være en del av digitale arbeidsprosesser i virksomheten. Av stortingsmeldingen 1

54 fremgår at offentlig sektor har mye å hente på ytterligere digitalisering av arbeidsprosesser og å drive virksomhetsutvikling gjennom digitalisering. KS KS inviterer alle sine medlemmer til å delta med et engangsbeløp på henholdsvis 20 kroner per innbygger for kommuner og 5 kroner per innbygger for fylkeskommuner. Formålet med ordningen er å utvikle flere nye felles digitale løsninger for kommunal sektor. Kommuner som bidrar med engangssummen, vil få tilgang til alle løsningene som blir utviklet gjennom ordningen. Det er opp til hver enkelt kommune hvilke løsninger man vil ta i bruk. Rådmann kommer tilbake til denne saken i budsjettfremlegget for Strategi Den vedlagte digitaliseringsstrategien er et godt gjennomarbeidet dokument. Den bygger på ny mal fra KS. Vi er en av de første kommunene i Norge som tar i bruk denne malen. Organisasjonene har vært invitert med i arbeidet og enkeltpersoner med kompetanse på området har vært viktige bidragsytere. Økonomiske konsekvenser Kostnadsperspektivet er ikke en del av den digitaliseringsstrategien som er utarbeidet. Bevilgninger og prioriteringer mellom ulike satsninger gjøres per år i de ordinære budsjettprosesser. Vedlegg 1 Digitaliseringsstrategi for Øvre Eiker kommune Vedlegg 1. digitaliseringsarbeidet frem til Vedlegg 2. kildehenvisning - Digitaliseringsstrategi for Øvre Eiker kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Rådmannen anbefaler at digitaliseringsstrategi for perioden vedtas. Begrunnelse Vi digitaliserer for å oppnå: flere og bedre tjenester en åpen og tilgjengelig kommune bedre ressursbruk bedre beslutninger Digitalisering er samspillet mellom organisasjon, prosesser og teknologi. For å lykkes med digitaliseringen må det være en klar forståelse for at digitalisering ikke er det samme som bruk av ITsystemer. Digitalisering er ledelse. Der IT har blitt betraktet som en støttefunksjon, vil digitalisering være en kjernefunksjon for etablering av prosesser og tjenester gjennom smart bruk av teknologi. 2

55 Digitaliseringsstrategi for Øvre Eiker kommune

56 DIGITALISERINGSSTRATEGI Digitaliseringsstrategi for Øvre Eiker kommune Innholdsfortegnelse Generell del Innledning Digitalisering i Øvre Eiker kommune Forankring Brukeren i sentrum IKT som innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet Styrket digital kompetanse og deltakelse Effektiv digitalisering av offentlig sektor Godt personvern og god informasjonssikkerhet Våre satsningsområder Oppvekst Helse og omsorg NAV Samfunnsutvikling Kultur og livskraft Service og fellestjenester Vedlegg Seksjonenes digitaliseringsarbeid til nå Kildehenvisning

57 DIGITALISERINGSSTRATEGI Innledning Det er en nasjonal målsetting i Norge at digitale tjenester skal være førstevalg for innbyggerne. Det betyr at den foretrukne kommunikasjonskanalen mellom kommunens innbyggere/næringsliv og det offentlige skal være digital. Digitalisering i Øvre Eiker kommune Digitalisering innebærer å forbedre og gjøre tjenester tilgjengelig ved bruk av informasjons - og kommunikasjonsteknologi (IKT). Digitalisering er samspillet mellom prosesser og teknologi i organisasjonen. Digitalisering bidrar til å effektivisere. Digitale løsninger kan gå på tvers av sektorer og nivåer, og gir en bedre arbeidsflyt som bidrar til økt produktivitet. Økt produktivitet frigir tid for medarbeidere og gir muligheter for å øke kvaliteten på tjenestene. I Stortingsmeldingen Digital agenda for Norge sammenliknes kostnadene per henvendelse til det offentlige via ulike kanaler: Per brev eller e-post: kr. 110 Personlig fremmøte: kr. 80 Per telefon: kr. 40 Selvbetjening: kr. 3 Disse tallene underbygger at digitalisering over tid frigjør ressurser som kan bidra til å øke kvaliteten på tjenestene. Skal kommunen lykkes med digitalisering, kreves en helhetlig tilnærming på tvers av seksjoner og tjenestesteder. For Øvre Eiker kommune er digitalisering avgjørende når vi skal planlegge for gode tjenester i fremtiden. Skal kommunen lykkes med utviklingen av de digitale tjenestene, må vi ha en langsiktig satsing og en tydelig strategi for digitalis eringsarbeidet. Øvre Eiker kommune skal styre digitaliseringsarbeidet sentralt for å sikre en helhetlig og koordinert prioritering av de ulike prosjektene. Det skal utarbeides målsettinger og planer for å nå målene i perioden. En prosjektgruppe skal ivareta behovet for kontroll med styringsdokumentets gjennomføring i organisasjonen. Forankring Dette dokumentet er utarbeidet i tråd med overordnede styringsdokumenter, lover, forskrifter og Øvre Eiker kommunes verdier. «Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker» er visjonen til Øvre Eiker kommune. Kommuneplanen definerer fem satsningsområder som underbygger denne: Å holde visjonen og verdigrunnlaget høyt og fornye det i takt med utviklingen i samfunnet Å styrke lokaldemokratiet ved god dialog og tillitsfullt samarbeid med innbyggere, lag, foreninger og næringsliv Å styrke og videreutvikle stedsutviklingsmodellen med nærdemokrati som bidrar til aktive og helsefremmende lokalsamfunn

58 DIGITALISERINGSSTRATEGI Å utvikle kommuneorganisasjonen som profesjonell samfunnsutvikler, tjenesteyter og arbeidsgiver, med klar forankring i visjon og verdigrunnlag Å legge avgjørende vekt på omstilling for å sikre en bærekraftig kommuneøkonomi, med evne til å ivareta ønsket vekst og tjenester som innbyggerne etterspør. For å nå disse målene må vi jobbe målrettet med digitalisering. KS sin digitaliseringsstrategi ( ) har følgende visjon: Gode og tilgjengelige digitale tjenester styrker dialogen med innbyggere og næringsliv og gir gode lokalsamfunn.. KS sin digitaliseringsstrategi formulerer fem hovedprioriteringer for den nasjonale IKT-politikken, som også er gyldige for kommunal sektor. Øvre Eiker kommune prioriterer de samme satsingsområdene: Brukeren i sentrum: Offentlige tjenester skal oppleves som sammenhengende og helhetlige for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor. Forvaltningen skal gjenbruke informasjon i stedet for å spørre på nytt. IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet: Næringslivet og samfunnet skal kunne utnytte mulighetene som digitaliseringen gir. Myndighetene skal legge til rette for økt digital innovasjon. Styrket digital kompetanse og deltakelse: Gjelder fra grunnopplæringen og gjennom alle faser i livet. Digitale tjenester skal være lette å forstå og lette å bruke for alle. Avansert IKT-kompetanse og IKT-forskning er en forutsetning for digitalisering av Norge. Effektiv digitalisering av offentlig sektor: Offentlige digitaliseringsprosjekter skal planlegges og gjennomføres profesjonelt. Gevinster skal realiseres. Markedet skal brukes når det er hensiktsmessig. Stat, kommune og ulike sektorer bør benytte fellesløsninger for å dekke like behov. Godt personvern og god informasjonssikkerhet: Personvern og informasjonssikkerhet skal være en integrert del av utviklingen og bruken av IKT. Den enkelte innbygger skal i størst mulig grad ha råderett over egne personopplysninger. Informasjonssikkerhet skal ivaretas med utgangspunkt i risikovurderinger basert på trussel- og sårbarhetsinformasjon, og følges opp gjennom god internkontroll. Brukeren i sentrum De fleste arbeidsprosessene som utføres i kommunen er en del av et tjenestetilbud til enten innbyggere, organisasjoner og næringsliv eller medarbeidere. Mange av prosessene vil oppnå økt kvalitet ved at de digitaliseres og automatiseres. Tjenesteområder som henger sammen bør automatisk kunne utveksle informasjon digitalt, der taushetsplikt eller annen lov ikke er til hinder for dette. Fagsystem på ett tjenesteområde bør i mange tilfeller generere en aktivitet i fagsystem på andre tjenesteområder. Gode digitale løsninger setter brukerens behov i sentrum. For å lykkes med god digital forvaltning, trenger vi digitale selvbetjeningsløsninger som er forståelige og enkle å ta i bruk. Hjemmesiden er en av Øvre Eiker kommunes viktigste kommunikasjonskanaler. Den skal

59 DIGITALISERINGSSTRATEGI gi en god oversikt over informasjon og tjenester, og gi mulighet til dialog og innsyn. Universell utforming av IKT-system skal gjøre kommunens digitale kanaler tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjonsevne. Øvre Eiker kommune kan på flere områder utnytte mulighetene ved bruk av digital dialog i større grad enn i dag. Dette gjelder både dialog med innbyggere, næringsliv og offentlig forvaltning. Bærende kommunikasjonskanaler i dag er telefon, papirbasert kommunikasjon og e-post. I begrensede tilfeller har manuelle prosesser gått over til å bli halv- og helelektroniske, blant annet via hjemmesiden. Brukervennlige hjemmesider er en forutsetning for digitalisering, og disse er i kontinuerlig utvikling og integrasjon med Øvre Eiker kommunes kanaler i sosiale medier. Sosiale medier har blitt den digitale møteplassen der informasjon deles på en enkel og rask måte, og de er viktige kommunikasjons- og beredskapskanaler. For å nå de som ikke er digitalt aktive, er det likevel viktig å ha alternative kanaler. Vi vil at: Øvre Eiker kommune skal ta i bruk digital dialog med publikum Øvre Eiker kommune skal ha en brukervennlig, universelt utformet hjemmeside som fungerer bra på tvers av skjermstørrelser og enheter Øvre Eiker kommune skal ha et klart og forståelig språk i alle digitale kanaler Øvre Eiker kommune skal bruke digitale kanaler for å fremme dialog, øke informasjonsspredning, krisekommunikasjon og for å styrke lokaldemokratiet Øvre Eiker kommune skal ha gode samhandlingsløsninger for effektiv arbeidsflyt i organisasjonen IKT som innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet IKT-avdelingen har en bærende rolle i digitaliseringsarbeidet. IKT-avdelingen skal bistå seksjonenes strategiske arbeid med digitalisering på en slik måte at helheten i kommunens arbeid blir ivaretatt og prioriteringene settes inn på riktig sted og i riktig rekkefølge. IKT-avdelingen skal støtte seksjonene i valg av løsninger, slik at de eksisterende fagsystemene seksjonene bruker er kartlagt for mulige løsninger før eventuell annen programvare anskaffes. Der ny programvare må anskaffes for å oppnå ønskede mål innen digitaliseringsarbeidet, bistår IKT-avdelingen seksjonene med utarbeidelse av kravspesifikasjon for blant annet å kunne ivareta muligheten for integrasjon mellom fagsystemene, informasjonssikkerheten og personvernet. Vi vil at: Øvre Eiker kommune skal ta i bruk teknologi som bidrar til tjenesteinnovasjon og effektive tjenester Øvre Eiker kommune skal utrede de uutnyttede mulighetene i eksisterende fagsystemer, herunder også i forhold til integrasjon mellom fagsystemene

60 DIGITALISERINGSSTRATEGI Styrket digital kompetanse og deltakelse Digital kompetanse er viktig for utvikling av moderne forvaltning. Bruk av IKT krever rett kompetanse på alle nivåer i kommunen. Politisk og administrativ ledelse trenger kompetanse for å kunne ta gode strategiske valg. Kompetansen til kommunens medarbeidere er viktig for å levere gode tjenester, jobbe effektivt og imøtekomme innbyggernes forventninger til utviklingen av en moderne digital forvaltning. I dag oppleves brukerkompetansen blant medarbeidere og ledere i Øvre Eiker kommune som varierende. Det blir viktig for framtiden å stimulere til egen kompetanseutvikling og ønske utvikling av IKT-verktøy velkommen. Leverandørmarkedet lanserer også fortløpende nye produkter og løsninger, mens teknologien er i stadig utvikling. Kommunen skal ha kompetanse til å navigere i dette omskiftende terrenget. Kunnskap om de teknologiske mulighetene koblet sammen med kunnskapen om kommunens oppgaver og tjenester er en viktig forutsetning for gode og kostnadseffektive valg. Vi vil at: Øvre Eiker kommunes medarbeidere skal ha rett IKT- og digitaliseringskompetanse til å løse samfunnsoppdraget Øvre Eiker kommune tilbyr e-læring til ansatte og folkevalgte, også på temaet digitalisering Øvre Eiker kommune skal ha kompetanse på prosjekt- og porteføljestyring, slik at vi når våre digitale ambisjoner Øvre Eiker kommune skal ha IT-teknisk kompetanse som sikrer stabil drift og videreutvikling av kommunens fagsystemer og IKT-infrastruktur Den tekniske IKT-kompetansen skal være tilgjengelig for fagenhetene og inngå i utviklingsog digitaliseringsarbeidet Øvre Eiker kommune skal bidra til å øke innbyggernes digitale kompetanse Øvre Eiker kommune skal vurdere tverrfaglig samarbeid med andre kommuner for å kunne bredde kompetansen og forståelsen i digitaliseringsprosessen Effektiv digitalisering av offentlig sektor Det er et nasjonalt mål at offentlige digitaliseringsprosesser skal gjennomføres profesjonelt. For å oppnå effektiv digitalisering, er det avgjørende å ha fokus på gevinstrealisering i gjennom hele prosessen. Gevinstrealisering er de aktivitetene som leder til at ønskede og planlagte gevinster blir realisert. Det er et nasjonalt mål at offentlige virksomheter benytter felleskomponenter- og løsninger i tjenesteutviklingen. Altinn er et eksempel på et slikt system. Per i dag finnes det en rekke felles ITløsninger som Øvre Eiker kommune allerede benytter. Vi vil at: Det skal lages handlingsplaner med fokus på gevinstrealisering for alle større digitaliseringstiltak som igangsettes i Øvre Eiker kommune Gjenbruk av eksisterende, offentlige IKT-løsninger skal være førstevalget der det er mulig

61 DIGITALISERINGSSTRATEGI Øvre Eiker kommune tar i bruk nasjonale felleskomponenter etter hvert som de lanseres, og stiller som pilot der det er mulig og ønskelig Godt personvern og god informasjonssikkerhet En forutsetning for at Øvre Eiker kommune skal kunne utøve offentlig myndighet og tilby tjenester er sikker behandling av personopplysninger. Personvernlovgivningen endres og stiller nye krav til det offentlige fra våren Teknologi med økt kompleksitet stiller høye krav til informasjonssikkerhet i kommunen. God informasjonssikkerhet og god internkontroll bidrar til å sikre at kommunen behandler personopplysninger lovlig, sikkert og forsvarlig. Det er en løpende utfordring å balansere behovet for skjerming av personopplysninger og medarbeideres tjenstlige behov for tilgang og samarbeid på tvers. Øvre Eiker kommune ønsker et økt fokus på viktigheten av gode og ryddige prosesser innenfor personvern og dokumenthåndtering. Vi vil at: Informasjonssikkerheten skal ivaretas som en integrert del av hele kommunens virksomhet. Felles IKT-løsninger i Øvre Eiker kommune skal være effektive, robuste og ivareta sikkerheten, slik at opplysninger brukes til riktige formål og ikke kommer på avveie Alle personopplysninger skal behandles i samsvar med personvernbestemmelser i lover og forskrift Våre satsningsområder Skole og barnehage Skoleeier skal ha en plan for innkjøp og forvaltning av digitale læremidler, samt planer for kompetanseutvikling for lærere knyttet til bruken av læremidlene. Skoleeier må legge til rette for egenstyrt læring og læring i grupper på tvers av klasser, klassetrinn og skoler. Skolene skal ta i bruk løsninger for digital vurdering. Rammeplanen for barnehager (2017) har et kapittel om Barnehagens digitale praksis : «Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. ( ) Ved bruk av digitale verktøy skal personalet være aktive sammen med barna. ( ) Barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier.» Barnehagene skal handle i tråd med retningslinjene i denne planen. Familiesenteret, PPT og barnevern Familiesenteret skal ta i bruk digital dialog med brukerne så snart den tekniske løsningen enheten benytter seg av tillater det. PP-tjenesten skal ta i bruk digital dialog med sine brukere, samt utføre saksbehandling elektronisk. Barnevern skal i løpet av 2018 innføre elektronisk arkiv, og ønsker på sikt å kunne ta i bruk systemet «Mobilt barnevern» for å blant annet kunne bedre rettssikkerheten for barnevernvakta, samt ta i bruk saksbehandling i skyen når dette blir tilgjengelig i Visma Familia. Vi vil at: Lærerne bruker digitale læremidler og verktøy i den daglige undervisningen Skolene lærer av andre kommuners arbeid med heldigitalisering av lese- og skriveopplæringen

62 DIGITALISERINGSSTRATEGI Barnehageansatte skal legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer Digitale læringsmedier og digital opplæring blir strategisk og aktivt benyttet til voksenopplæring ved introduksjonssenteret Helse og omsorg Øvre Eiker kommune er i ferd med å øke bruken av velferdsteknologi, og planlegger implementering av digitale løsninger for helse- og omsorgssektoren i tråd med nasjonale anbefalinger. Kommunen skal fortsette samarbeidet om velferdsteknologi med andre kommuner for å kunne utarbeide felles metoder og ha nytte av hverandres erfaringer og kompetanse. Det finnes i dag digitale verktøy for planlegging og gjennomføring av tjenesten som kommunen skal vurdere å ta i bruk. Bruk av gode digitale kartleggingsverktøy gir rask og ofte bedre informasjon som utgangspunkt for tjenesteproduksjon. Medarbeidere i hjemmetjenesten har i dag med seg en arbeidsliste på nettbrett, og muligheten for å kunne utføre flere prosedyrer med dette arbeidsverktøyet skal utredes. NAV Det lokale NAV-kontoret i Øvre Eiker vil vi få på plass en elektronisk versjon av brukernes aktivitetsplan, og bedre muligheter for direkte kommunikasjon mellom veileder og bruker via direkte innlogging på på nav.no. Videre jobbes det med en rekke løsninger på nav.no, hvorav enkelte av dem som kommunene forventes å kunne koble seg på etter hvert (blant annet elektronisk sosialhjelpssøknad). Vi vil at: Øvre Eiker kommune skal tilby velferdsteknologiske løsninger som gjør at folk kan bo hjemme lenger og oppleve god livskvalitet Øvre Eiker kommune skal benytte digitale verktøy for planlegging og gjennomføring av tjenesten der det er mulig og bidrar til effektivisering Helsepersonell og andre tjenesteutøvere skal ha tilgang til relevant informasjon digitalt for utøvelse av tjenesten Brukere og pasienter skal kunne komme i kontakt med vakthavende helsepersonell når det passer for dem, via ulike digitale kanaler Samfunnsutvikling Samfunnsutvikling skal ha en effektiv digitaliseringsprosess med fokus på brukerreiser, felleskomponenter, implementering av felles standarder og grensesnitt, felles krav til sikkerhet og felles kravspesifikasjoner knyttet til hvordan fagsystemer integreres med fellesløsninger og grunndataregistre. Vi vil at: Helautomatiske prosesser innen rutineoppgaver og saksbehandling tas i bruk, som for eksempel digitalisering og automatisering av byggesaksbehandling

63 DIGITALISERINGSSTRATEGI Kultur og livskraft Kultur- og fritidstjenester er avhengig av god formidling, profilering og markedsføring. Kompetanse på, og aktiv bruk av, digitale hjelpemidler på ulike plattformer og i ulike digitale kanaler forventes av mange målgrupper og er av avgjørende betydning for suksess i arbeidet. Digitalisering og informasjonsarbeid henger tett sammen, og det er for eksempel en suksessfaktor med tydeliggjøring av hjelp til selvhjelp. Vi vil at: Seksjon kultur og livskraft skal ha digitale løsninger for formidling, profilering og markedsføring Kultur samordner aktiviteter i kommunen i forhold til innhenting av brukermedvirkningsdata IKT og kommunikasjon IKT-avdelingen forvalter grunnmuren til all IKT-bruk og digitalisering i Øvre Eiker kommune. IKTavdelingen ønsker å legge til rette for digitalisering, økt verdiskaping, innovasjon og økt produktivitet. I strategiperioden vil fokus være å støtte seksjonene i deres arbeid for å fornye, forenkle og forbedre tjenester. Kommunikasjonsavdelingen skal støtte oppom digitaliseringsarbeidet og informasjonen rundt dette i kommunen for øvrig. Servicesenteret, økonomi, arkiv og personal Servicesenteret bistår innbyggerne med veiledning i digitale selvbetjente løsninger. Arkivet skal ta i bruk SvarINN for digital dialog med innbyggerne, og kommunen skal videre utarbeide rutiner for elektronisk arkivering for alle enheter. Kommunen skal ta i bruk e-læring fra KS læring som en supplerende læringsarena, der personalavdelingen skal ha systemansvar. Lønningsavdelingen skal jobbe mot at ansatte benytter elektroniske løsninger for innsending av skjema som timelister, permisjoner og feriesøknader. Økonomi har som mål å utnytte automatiske prosedyrer i regnskapssystemet i større grad enn i dag. Vi vil at: Søknadsskjemaer og følgende saksbehandlingsprosess fulldigitaliseres Øvre Eiker kommune tar i bruk Twitter for bruk i risiko- og krisesituasjoner Øvre Eiker kommune tar i bruk en mer moderne intranettløsning som legger til rette for kompetanse- og informasjonsdeling mellom alle ansatte Medarbeiderne i Servicesenteret utvikles til å bli digitale verter for å kunne yte bistand til innbyggere som ikke selv mestrer de digitale løsningene som er tilgjengelige

64 Vedlegg 1 - Digitaliseringsstrategi Øvre Eiker kommune Seksjonenes overordnede arbeid med digitalisering frem til 2017 Oppvekst Skole Opptaket i barnehage, skole og SFO er fullt digitalisert i samme portal, herunder i form av søknad fra foresatte (som logger seg på med MinID), behandling av søknad og svar tilbake. Digitale ferdigheter er nedfelt i læreplanverket som en av de fem grunnleggende ferdigheter i skolen, og skal være integrert i alle fag. Barnehagen og skolen skal utvikle barnas digitale kompetanse slik at de blir bedre rustet til å bruke digitale verktøy, medier og ressurser. Digitale læremidler er digitale ressurser utviklet for et læringsformål. Digitale læremidler gir store muligheter for individuelle tilpasninger. Barnehage Barnehagene tar i løpet av høsten 2017 i bruk et digitalt kommunikasjonsverktøy for å bedre informasjonsflyt og kommunikasjon med foresatte. Dette verktøyet ivaretar det daglige behovet for å gi praktiske beskjeder samt at planer for barnehagen formidles. PPT PP-tjenesten tar i løpet av høsten 2017 i bruk det helelektroniske saksbehandlingssystemet PPT Flyt fra Visma. Med dette vil også dagens fysiske saksmapper bli elektroniske mapper. Barnevern Barnevern bruker i dag Visma Familia som et rent saksbehandlingsverktøy. Forvaltning, drift og vedlikehold (tidligere teknisk seksjon) Renhold har gjort en rekke grep innenfor digitalisering de seneste årene, som for eksempel digitalt stoffkartotek på Eco online for å kunne finne frem til de minst skadelige rengjøringsproduktene, bestilling av utstyr via nett, innføring av rengjøringsprogrammet Jonatanclean og kursing av de ansatte i digital sykemelding hos NAV. I tillegg har alle renholdere nå fått tilgang til e-post og PC. Samfunnsutvikling Plan, bygg og geodata har ansvar for at plan- og byggesaksprosesser bygger på grundige analyser, at saksbehandlingen er åpen og at det er tilrettelagt for innsyn og medvirkning i prosessene. Dagens system dekker digitale arealplaner, digitalt planregister og matrikkel internt og på web. Innbyggere og næringsliv forventer at kommunen legger til rette for en utvikling som sikrer optimalisert arealbruk og bebyggelse. Vann og avløp og Veg og park har ansvar for at drift og vedlikehold av vann- og avløpsanlegg, veger, parker er effektivt organisert og har kvalitetsmessig høy standard. Oppdatert informasjon om

65 DIGITALISERINGSSTRATEGI arbeider og tiltak skal være lett tilgjengelig og gi en god og effektiv kommunikasjon med publikum i forbindelse med avvik og henvendelser. Tjenestene landbrukskontoret tilbyr overfor landbruket som går på tvers av forvaltningsnivå er i stor grad digitalisert. Landbrukskontoret skal fortsatt legge til rette for at målgruppen i landbruket i Øvre Eiker benytter de digitale tjenestene på nett. De fleste arkiv/programmer/systemer hos kommunelegen er digitalisert. Det brukes elektronisk saksbehandlingsarkiv, vurderer om mer kunne lagres der. Det jobbes med enkelte nasjonale systemer. Service- og fellestjenester IKT IKT-avdelingen støtter øvrige seksjoner i sitt drifts-, utviklings- og vedlikeholdsarbeid innen IKT og digitalisering. IKT-avdelingen legger til rette for at nye løsninger kan tas i bruk. IKT-avdelingen deltar med kompetanse i forbindelse med Velferdsteknologi, innføring og bruk av Norsk Helsenett og innlemming av nasjonale komponenter i alle seksjoner. I tillegg deltar avdelingen i nasjonale grupper, kurs og seminarer i regi av for eksempel DIFI og KS, og søker å følge de føringer som gis sentralt. Arkiv Arkiv har fullelektroniske arkiver i systemene ephorte, Profil og Velferd, med digital postforsendelse i ephorte og Velferd. Videre har de over 40 elektroniske skjemaer med skjermdialog, men potensiale for flere. Arkivet har tatt i bruk tjenesten SvarUT, for digital postforsendelse til innbyggerne. Økonomi Økonomiavdelingen har i senere tid tatt i bruk en rekke digitale verktøy med hensikt å effektivisere driften, som for eksempel BI (Business Intelligence), en ny modul som er utviklet i samarbeid med Visma, Web-rapport som bistår blant annet virksomhetslederne med å effektivisere regnskap- og økonomiarbeidet, automatisert betalingsrutine (Autopay), mottak av og utsendelse av fakturaer på filformatet EHF til profesjonelle parter og utsendelse av e-faktura nettbank til private personer, digitalt system for oppfølging av låneporteføljen og elektronisk verktøy for gjennomføring av konkurranser i henhold til Lov om offentlige anskaffelser (Mercell). Servicesenteret Servicesenteret bidrar til å veilede publikum til å ta i bruk digitale flater, både per telefon, e-post og manuelt via publikums-pcen på rådhuset. Personal Personalavdelingen har tatt i bruk elektronisk personalmelding.

66 DIGITALISERINGSSTRATEGI Kommunikasjon Kommunikasjon har ansvar for (videreutviklingen av) intranett, hjemmeside og sosiale medier. Hjemmesiden ble oppgradert våren 2017, for å øke brukervennlighet, redusere antall klikk og øke nedlastingshastighet. Alle sidene på hjemmesiden har fått en tilbakemeldingsfunksjon som samtlige besøkende kan bruke. På Facebook ble det innført direktesending av kommunestyremøtene våren Møtene kan dermed følges direkte av alle som ønsker det, også ikke-brukere av Facebook. Instagram har blitt tatt i bruk i senere tid, Google + brukes også noe, primært til YouTube for innbygging av video på hjemmesidene. Helse- og omsorg Helse og omsorgstjenestene Fagsystemet Profil benyttes for planlegging, dokumentasjon (elektronisk pasientjournal), aggregering og rapportering av pasient- og brukeropplysninger. Bruk av SvarUt-tjenesten i Profil er under planlegging. Det benyttes analoge og digitale trygghetsalarmer i samme varslingsnett. HO har elektroniske nøkkelbokser i hjemmetjenesten og arbeidslister på IPad. Elektroniske meldinger går mellom helseforetak og HO, og er under utrulling mot fastlegene. Det er tatt i bruk elektroniske medisindispensere og sporingsteknologi (GPS). Dør-, fall- og epilepsialarmer mv benyttes. Alarmene går direkte til mobil i tjenestene. Eikertun Helsehus har sykesignalanlegg. Strategi for bruk av velferdsteknologi er under utarbeidelse. Det gjennomføres kursing av mange medarbeidere i Velferdsteknologiens ABC og kommunen er del av det Nasjonale programmet for velferdsteknologi. Innen psykisk helse og rus tas nå i bruk FIT (Feedback Informerte Tjenester) et digitalt tilbakemeldingssystem på IPad for brukerne. Det elektroniske kvalitetssikringssystemet QM+ er tilgjengelig for ansatte for oversikt over kvalitetsrutiner og internkontroll, og registering og håndtering av avvik og meldinger. Ansatte i helse- og omsorg har elektronisk tilgang til praktiske prosedyrer for sykepleie (VAR Helse) og obligatorisk legemiddelkurs gis som e-læring (Ambio Helse) Sosiale tjenester og flyktningetjenesten i NAV NAV.no har en rekke løsninger for digital dialog og saksgang. Disse løsningene er foreløpig forbeholdt denne nettsiden, og derfor kan brukerne oppleve NAV som «splittet» i en sentral og en kommunal del. NAV i Øvre Eiker har som første NAV-kontor i Buskerud tatt i bruk SvarUT, og 1/3 av de lokale sosialhjelpsmottakerne leser posten i Altinn innen to dager. NAV Øvre Eiker ønsker likevel benytte seg av en tilsvarende løsning på nav.no dersom dette lanseres, ettersom brukergrensesnittet på nav.no regnes for å være enklere enn på Altinn.no. Sosialtjenestene i NAV benytter fagsystemet Velferd.

67 Vedlegg 2 - Digitaliseringsstrategi Øvre Eiker kommune Kilder og inspirasjon KS digitaliseringsstrategi for : Stortingsmeldingen Digital agenda for Norge: ( dddpdfs.pdf) Handlingsplan for nasjonale felles komponenter og løsninger i offentlig sektor 1. halvår 2016: e-strategi for Sørum kommune: Digitalisering i Skien kommune: Digitalisering i Bergen kommune: ( Digitaliseringsstrategi for Drammen kommune: ( dokid= &kom=drammen&version=1&reserved=0&variant=p&name=digitaliseringsstrategi %20for%20Drammen%20kommune%20&fext=PDF&pageID=2882&digest=oyvrmowUYge9qpapzrIA ewgg) Difi veileder i gevinstrealisering av anskaffelsesprosesser: Direktoratet for IKT og forvaltning: Gjøvik kommune sin digitaliseringsstrategi og IKT-styringsstrategi (ikke publisert på nett)

68 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Lauvbu Saksmappe: 2014/ /2017 Arkiv: N00 Forslag til Gåstrategi for Buskerudbyen. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 71/17 Formannskapet /17 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Etter oppdrag fra Buskerudbysamarbeidet og som grunnlag for tiltaksområde gange i Buskerudbypakke2, utarbeidet Asplan Viak i 2014 to rapporter om gåing: 1. Kunnskapsgrunnlag gange i Buskerudbyen Rapport av 11. februar Rapporten kommer med anbefalinger om videre arbeid og har vedleggsrapporter for hver kommune med; Kart som viser dagens tilrettelegging for gange, gangtrafikkpotensiale, rekkeviddekart for gange og forslag til hovednett gang, samt Detaljkartlegging av utvalgte tiltak i de fem kommunene. Det er videre utarbeidet metode for kartlegging. 2. Utvidet kunnskapsgrunnlag gange. Rapport av 25. april Med fokus på gangveinettet i en radius på 1 km fra kollektivknutepunkter/større holdeplasser. Arbeidet omhandlet identifisering av strekninger som har dårlig tilrettelegging for gående med forslag til tiltak, identifisering av viktige snarveier med forslag til tiltak for å sikre / utbedre disse, identifisering av større barrierer med forslag til tiltak for å forbedre forholdene for gående og identifisering av de viktigste krysningspunktene med forslag til utbedringstiltak. Med bakgrunn i disse rapportene har Asplan Viak våren 2017 vært engasjert med å bistå Buskerudbyen med å utarbeide en felles gåstrategi der: a) strategidelen med innsatsområder er utarbeidet som en felles strategi for hele Buskerudbyområdet b) og med lokale tillegg som viser hovedsatsing gange med kart og tiltak i hver kommune. Det er avholdt møter med representanter fra kommunene, fylkeskommunen, Statens vegvesen, fylkesmannen og sekretariatet for å gi innspill i strategiarbeidet. Forslag til strategi er sendt kontaktpersoner hos partnerne i flere runder for tilbakemeldinger. ATM-utvalget behandlet forslaget i møtet , og anbefaler forslag til Gåstrategi for Buskerudbyen for videre behandling i kommunestyrer og fylkesting, jf. vedlegg. Forslag til kart over gangnett for kommunene Drammen, Kongsberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker og 1

69 Lier er oppdatert og forslag tiltak, utstrekning av tiltakene og kostnad er grovt vurdert i tiltakslistene (flere større tiltak som noen bruer etc. er utelatt fra oversikten). Oppsummert disse viser tiltakslistene et anslag på behov for midler på ca. 750 millioner kr. Tiltaksområdet Gange er foreslått med 200 mill. kr. i opprinnelig Buskerudbypakke2. Kart og tiltakslister for Øvre Eiker kommune er vedlagt. Både fysisk tilrettelegging for gåing og holdningsskapende arbeid i befolkningen er viktige virkemidler i arbeidet med å få flere til å gå og å utvikle en gåkultur i ulike befolkningsgrupper. Gjennom utarbeidelse av felles gåstrategi tydeliggjøres tiltaksområdet gange og det legges felles grunnlag for iverksetting av gåtiltak. Gåstrategien omfatter hele Buskerudbyen og beskriver felles mål og innsatsområder for å nå målene. Det foreslås ikke en felles prioritering av tiltakene i denne saken, men tiltakslistene vil danne et grunnlag for kommunene og fylkeskommunens videre arbeid med gåtiltak i BBP1 og BBP2. Det anbefales videre at det utarbeides forslag til et handlingsprogram innenfor innsatsområde gåkultur når Gåstrategien er politisk behandlet. Rådmannen legger stor vekt på at fysisk tilrettelegging for gåing og holdningsskapende arbeid i befolkningen er viktige virkemidler i arbeidet med å få flere til å gå og å utvikle en gåkultur på tvers av ulike befolkningsgrupper. Dette er viktig folkehelsearbeid, og det er viktig at gåing gis prioritet i det samlede arbeidet med Buskerudbypakke2 og eventuell byvekstavtale. Forslag til Gåstrategi for Buskerudbyen gir et godt grunnlag for å tilrettelegge bedre for å gå. Kart og tiltakslister som er utarbeidet, kan være et godt grunnlag for videre planlegging i den enkelte kommune. Vedlegg 1 Gåstrategi Buskerudbyen 2 Øvre Eiker tiltaksliste med kart Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Gåstrategi for Buskerudbyen vedtas. Begrunnelse Gåstrategien gir et godt grunnlag for videre planlegging og gjennomføring av tiltak for å legge til rette for at flere går. Dette er viktig folkehelsearbeid, og kan bidra til mindre bilbruk, spesielt i de sentrumsnære områdene. 2

70 Buskerudbysamarbeidet Gåstrategi Buskerudbyen Utgave: 1 Dato:

71 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Buskerudbysamarbeidet Rapporttittel: Gåstrategi Buskerudbyen Utgave/dato: 1/ Filnavn: Gåstrategi Buskerudbyen.docx Arkiv ID Oppdrag: Rammeavtale rådgivingstjenester Buskerudbyen Gåstrategi for Oppdragsleder: Erik Sivertsen Avdeling: Analyse og utredning Fag Samordnet areal og transportplanlegging Skrevet av: Erik Sivertsen Kvalitetskontroll: Anne Merete Andersen Asplan Viak AS Buskerudbysamarbeidet Asplan Viak AS

72 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Buskerudbysamarbeidet for å lage Gåstrategi for Buskerudbyen. Gun Kjenseth har vært oppdragsgivers kontaktperson for oppdraget. Trond Berget, Harald Kvifte, Øyvind Dalen og Anne Merete Andersen har deltatt i arbeidet. Erik Sivertsen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Sandvika, Erik Sivertsen Oppdragsleder Anne Merete Andersen Kvalitetssikrer Buskerudbysamarbeidet Asplan Viak AS

73 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD TIL FOTS I BUSKERUDBYEN Status for gåing og gående i dag Tilrettelegging for gange Gåing nyttig for samfunnet og smart for den enkelte Gåarbeid/-strategi til nå MÅLENE HVORDAN NÅR VI MÅLENE - INNSATSOMRÅDER Gåkultur Sammenhengende gangveinett By- og tettstedsutvikling Stedskvalitet attraktive omgivelser for gående Helårsdrift og vedlikehold Buskerudbysamarbeidet Asplan Viak AS

74 4 1 FORORD I felles areal- og transportplan Buskerudbyen og forslag til Buskerudbypakke 2 er gange et eget strategi og tiltaksområde. For å tydeliggjøre og legge felles grunnlag for iverksetting av gåtiltak er det utarbeidet et eget dokument, kalt gåstrategi for Buskerudbyen. Denne gåstrategien omfatter hele Buskerudbyen og beskriver felles mål og innsatsområder for å nå målene. Det er et mål at gåstrategien følges opp med lokale handlingsplaner i den enkelte kommune. I prinsippet bør man kunne gå overalt, men det kan være viktig å fastsette et gangnett som omfatter de viktigste forbindelsene for gående og lenker med stort potensial for gående som grunnlag for prioritering av tilrettelegging for gående. Gangnett og prioritering av tiltak fastsettes i den enkelte kommune. Det er etter innspill fra kommunene laget tiltakslister samt kart over gangnett for Kongsberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker og Lier. Både tilrettelegging for gåing og holdningsskapende arbeid i befolkningen er like viktige virkemidler i arbeidet med å få flere til å gå og å utvikle en gåkultur på tvers av ulike befolkningsgrupper. 2 TIL FOTS I BUSKERUDBYEN 2.1 Status for gåing og gående i dag 19 % av alle reiser blant befolkningen i Buskerudbyen over 12 år skjer til fots i henhold til tilleggsutvalg til den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/2014. Bilpassasjer 9 % Annet 1 % Til fots 19 % Sykkel 4 % Kollektivtransport 8 % Bilfører 59 % Til fots Sykkel Kollektivtransport Bilfører Bilpassasjer Annet Figur 1: Reisemiddelfordeling i Buskerudbyen (Kilde: Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14). Tabellen nedenfor viser prosentvis andel av daglige reiser hvor gange er hovedtransportmiddel. Andelen av disse reisene til fots har gått ned de siste årene. Andelen reiser til fots er størst i byområdene. Buskerudbysamarbeidet Asplan Viak AS

75 5 Tabell 1: Andel av daglige reiser til fots («gangandeler») i kommunene i Buskerudbyen. Kilde: Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14. Kommune Gangandel 2009 Gangandel 2013/14 Drammen 24 % 23 % Kongsberg 24 % 20 % Øvre Eiker 17 % 12 % Nedre Eiker 18 % 17 % Lier 17 % 15 % For Drammen og Kongsberg er reisevanedataene også fordelt i områder. Gangandelen er størst i sentrumsområdene. Figur 2: Transportmiddelfordeling fordelt på soner (%) (Kilde: Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14). Bortsett fra reiser der det gås hele veien, er det først og fremt i forbindelse med kollektivreiser vi går. I gjennomsnitt innebærer en reise med buss, trikk, bane eller tog ca. 670 meter gåing i hver ende til sammen, inkludert overgang til andre ruter. I reisemiddelfordelingene i de nasjonale reisevaneundersøkelsene er det hovedtransportmiddelet på reisen som presenteres, slik at disse korte gangturene ikke fremkommer. De fleste gangturer er korte. 38 % er kortere enn 1 km, og til sammen er nesten 80 % av gangturene under 3 km. Mange av de korte reisene til fots gjøres i nærmiljøet der folk bor. Dette er turer som starter eller ender hjemme og rundturer i nærmiljøet, og som ikke overstiger 2 kilometer. I 2013/14 foregikk 52 prosent av disse turene på landsbasis til fots. Hvis gåing i tilknytning til bruk av andre transportmidler regnes med, er det få som ikke går i det hele tatt. De fleste går imidlertid ikke veldig langt. På landsbasis går halvparten av befolkningen mindre enn 500 meter per dag. Andel gange for ulike reiseformål i Buskerudbyen er vist i tabellen nedenfor. Buskerudbysamarbeidet Asplan Viak AS

76 6 Tabell 2: Gangandel fordelt på reiseformål (Kilde: Reisevaner i Buskerudbyen 2013/14). Reiseformål Gangandel 2013/14 Arbeid 10 % Skole 36 % Tjeneste 15 % Handel 17 % Omsorg 9 % Besøk 12 % Øvrig fritid 42 % Tabeller og grafer under viser antall bosatte i gangavstand fra ulike knutepunkt. Gangavstand er beregnet langs korteste veg, med ganghastighet 5 km/t. Grunnlaget er antall bosatt pr. adresse fra Tabell 3: Oversikt over antall bosatte med fem og ti minutters gangtid langs veg til og fra utvalgte knutepunkt. Kommune Drammen Lier Nedre Eiker Øvre Eiker Kongsberg Knutepunkt 5 min 10 min Bragernes torg Brakerøya st Gulskogen st Konnerud Strømsø st Lier st Lierbyen Buskerud storsenter Mjøndalen st Steinberg st Darbu st Hokksund sentrum Hokksund st Vestfossen st Kongsberg st Teknologiparken Buskerudbysamarbeidet Asplan Viak AS

77 7 Antall bosatte i gangavstand langs veg min min Bragernes torg Brakerøya st Gulskogen st Konnerud Strømsø st Lier st Lierbyen Buskerud storsenter Mjøndalen st Steinberg st Darbu st Hokksund sentrum Hokksund st Vestfossen st Kongsberg st Teknologiparken Drammen Lier Nedre Eiker Øvre Eiker Kongsberg 2.2 Tilrettelegging for gange I kommunene i Buskerudbyen er det i ulik grad tilrettelagt for gående og det er ikke naturlig med et sammenhengende gangnett i alle områder. I Buskerudbyen er det flere store barrierer som gir utfordringer mht. å få et attraktivt gangnett uten store omveier. Dette gjelder bl.a. elvene, jernbanelinjer og større veier. Eksisterende gateløp og byrom gir mange steder begrensede muligheter for å få plass til gode løsninger for gående. En kartlegging av utvalgte deler av gangnettet i kommunene i 2014 viste at det er et relativt bredt tilbud til gående, men at tilbudet mange steder ikke er gjennomgående og enhetlig. Mye av tilbudet er av eldre art, ofte med ujevnt dekke. Mange steder er det et etterslep på vedlikeholdet av fortau og gangveier. Krysningspunktene for fotgjengere er flere steder registrert som problemsoner med f.eks. mørke underganger og utflytende kryss. Drammen har et velutviklet sammenhengende gangnett inkludert sildresoner i sentrum der gående skal ha forrang fremfor andre typer trafikk. Det er ønske om flere og bedre gangforbindelser på tvers av elva. I Lier gjør bosettings- og bebyggelsesstrukturen det mindre aktuelt med et finmasket gangnett for hele kommunen. Gangnettet er konsentrert til tettstedene, men mangler noen sammenhenger enkelte steder. I Nedre Eiker er det et godt utviklet gangnett i sentrum av Mjøndalen, men det mangler tilrettelegging på enkelt strekninger inn mot sentrum og stasjonsområdet. En ny og bedre gangbru over elva vil kunne gi en effektiv og attraktiv forbindelse mellom Krokstadelva og Mjøndalen. Øvre Eiker har et gangnett i Hokksund og på Vestfossen, men flere forbindelser har behov for tilrettelegging. Her er det også ønske om ny bru over Drammenselva. I Kongsberg mangler det tilrettelegging av deler av hovedgangnettet, spesielt fra nord. Buskerudbysamarbeidet Asplan Viak AS

78 8 En stor del av tiltakene som er gjort for å tilrettelegge for gange er også for syklende ved at det er bygget gang- og sykkelveier. For å øke attraktiviteten for både gående og syklende er det ønskelig å få en høyere standard på anleggene og separere gående og syklende for å unngå konflikter mellom trafikantgruppene. 2.3 Gåing nyttig for samfunnet og smart for den enkelte Fysisk inaktivitet er et økende problem, både blant barn og unge og i den voksne befolkningen. Det er ikke bare et problem for den enkelte, men også for samfunnet som helhet. Selv om treningssentre rapporterer om stadig flere medlemmer og dagspressen har en omfattende dekning av det vi kan kalle «treningsstoff», har vi de siste tiårene sett at det som kan kalles generell fysisk aktivitet i hverdagen er på vikende front. Samtidig ser man også en økning i andelen overvektige både blant barn og voksne. I nyere tall fra Helsedirektoratet ser man for eksempel at det kun er 34 % av kvinner og 29 % av menn i aldersgruppen år som oppfyller Helsedirektoratets minimumsanbefaling for fysisk aktivitet. Helsedirektoratet anbefaler minst 30 minutter aktivitet for voksne og 60 minutter for barn om dagen. Dette er ikke mye. Det vi vet, er at det ikke er nødvendig å trene hardt på treningssenter for å få bedre helse små grep i hverdagen kan ha stor betydning. Den såkalte hverdagsaktiviteten er selve grunnpilaren i en god folkehelse. Gåing er den kanskje viktigste delen av hverdagsaktiviteten vår, og i et folkehelseperspektiv kan man si at gåing forebygger sykdom, skader, forlenger livet og generelt fremmer god helse. Den enkleste måten å oppnå den anbefalte aktivitetsmengden på, er altså å legge inn aktiviteten i hverdagen som å gå til og fra daglige gjøremål. Å få flere barn til å gå til skolen har mange fordeler. På skoleveien lærer barn og unge om trafikksikkerhet og samspillet mellom trafikanter og skoleveien blir mer trafikksikker når færre blir kjørt til skolen. Å gå til skolen gir også barna mosjon og elevene er mer opplagte etter en gåtur før skoledagen. Skoleveien er også en viktig arena hvor barna utvikler sosiale ferdigheter og får mulighet til å utforske nærmiljøet. Gange har også en rekke andre positive samfunnseffekter. Med økt gange kan biltrafikken reduseres og det blir færre trafikkulykker og bedre miljø. Flere gående og færre bilturer bidrar også til mer attraktive, levende og trygge nærmiljøer. Man kan derfor si, at å legge til rette for gående og økt gåing gir en rekke store gevinster både for samfunnet og for enkeltmennesker. Gåing er en enkel, effektiv, billig og miljøvennlig transportform. 2.4 Gåarbeid/-strategi til nå Buskerudbyen har allerede definert mål for gåing og jobbet med å kartlegge aktuelle tiltak for å nå målene. I gjeldende Areal- og transportplan Buskerudbyen er en overordnet gåstrategi vedtatt med mål og strategier for økt gåing. Buskerudbysamarbeidet Asplan Viak AS

79 9 Figur 3: Areal- og transportplan Buskerudbyen , vedtatt av de fem kommunene og Buskerud fylkesting. Figur 4: Mer om strategi for gåing og utgangspunkt for arbeidet med gåstrategi fra Areal- og transportplan Buskerudbyen Buskerudbyen har også en strategi om en mer konsentrert by- og tettstedsutvikling i Arealog transportplanen. Dette bygger opp om gåing som viktigere transportform, på deler av eller hele reisen. I tillegg er det mål om å stille strengere kvalitetskrav for en mer konsentrert tettstedsutvikling. På den måten blir områdene mer attraktive og kan bidra til at folk ønsker å bevege seg i større grad til fots. Det ble i 2014 utarbeidet et kunnskapsgrunnlag med forlag til overordnet gangnett og forslag til fysiske tiltak for gående i de fem kommunene i Buskerudbyen. Det er også laget forenklede kostnadsoverslag og forslag til kriterier for prioritering mellom de ulike tiltak i kommunene. I forslag til Buskerudbypakke 2 er det det satt av 200 mill. kr til egne tiltak for gående i de fire kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker og Øvre Eiker. 3 MÅLENE Målene fra Areal- og transportplanen er videreført i gåstrategien, mål nr. to er konkretisert. 1. Det skal være attraktivt å gå for alle 2. Andelen gående skal øke til 25 % innen % av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen Det første målet innebærer at alle grupper i befolkningen skal oppleve at det er attraktivt å gå, og at det er lagt til rette for at de kan gå mer i hverdagen. Dette er en viktig forutsetning for at man skal kunne lykkes med å øke andelen gående. For å vurdere måloppnåelse kan det gjennomføres spørreundersøkelser. Buskerudbysamarbeidet Asplan Viak AS

80 10 Det andre målet innebærer at flere av befolkningens totale reiser skal gjøres til fots og at alle befolkningsgrupper skal gå mer i hverdagen. Dette er helt nødvendig for å nå det nasjonale målet om at veksten i persontransport i byområder skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange. Målet gjelder gange som hovedtransportmiddel på reisen. Måloppnåelse måles ved reisevaneundersøkelser. Målet for andel gående er konkretisert til 25%. De fem forskjellige kommunene er forskjellige mht. de sentrale områdenes tetthet. Målet er enklere å oppnå i Drammen og Kongsberg enn i Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker. Det tredje målet er knyttet til skolereiser og Buskerudbyen har tilsvarende mål i felles sykkelplan for Buskerudbyområdet. Måloppnåelsen kan måles ved reisevaneundersøkelser/registreringer på skolene. 4 HVORDAN NÅR VI MÅLENE - INNSATSOMRÅDER 4.1 Gåkultur Kulturen og samfunnet rundt oss påvirker om vi velger å gå eller ikke. Det kan være nødvendig å påvirke folk direkte for å få dem til å gå mer. For å få flere til å gå må man motivere, bryte vante rutiner og vaner og få befolkningen til å se fordelene ved å gå. Gåing i hverdagen må få økt status. For å få økt gåing må det fokuseres på grupper som går lite som f.eks. menn og alle i yrkesaktiv alder. Dersom flere personer med høy husholdningsinntekt går mer vil det bidra til å heve statusen av å gå. Det er viktig at voksne går foran som gode forbilder. Barna bør ikke kjøres til skole og fritidsaktiviteter, men heller gå, eller følges til fots. Et virkemiddel for å redusere bilkjøring til skolene er å etablere bilfrie soner rundt skolene. Når flere går på de korte turene i nærmiljøet bidrar det til sosialt liv og sosial kontroll og er viktige for trivsel der folk bor og der folk ferdes. For å få flere til å gå hver dag og til å velge å gå fremfor å kjøre bil på kortere turer kan det gjennomføres holdningskampanjer for å påvirke reisemiddelvalg. Dette kan være aksjoner/kampanjer rettet mot ulike målgrupper som f.eks. «Gå til skolen»- kampanjer/konkurranser, «Aktiv til jobben» mv. «Gåambassadører», lokale ambassadører som kan gå foran som gode eksempler, kan også bidra i kartleggingsarbeid og ha en viktig rolle for bevisstgjøring av gange som transportform. For å få flere til å velge å gå kan det være behov for å synliggjøre hvordan en kommer seg fram til fots via kart. Et enkelt tiltak kan være å indirekte oppfordre til å komme seg til målpunkter på andre måter enn ved bil ved å informere om nærmeste kollektivholdeplass (evt. med ruteinformasjon) og gangruter derfra Tiltak Informere bedre om hvordan ta seg fram enkelt til fots f.eks. via kart og apper Gjennomføre kampanjer for å påvirke folks reisemiddelvalg Gjennomføre kampanjer som stimulerer til økt gåing i hverdagen Gjennomføre aksjoner/konkurranser og andre typer tiltak rettet mot bestemte målgrupper: o Barn o Ungdom o Voksne Buskerudbysamarbeidet Asplan Viak AS

81 11 o Eldre Partene i Buskerudbyen, som utgjør store arbeidsplasser, kan gå foran som gode forbilder ved å tilrettelegge og oppmuntre til gåing, bl.a. ved å redusere parkering for å gjøre det mindre attraktivt å velge bil. 4.2 Sammenhengende gangveinett I planretningslinjene til «Areal- og transportplan for Buskerudbyen » (vedtatt 7. februar 2013), fastslås det at: «I byer og tettsteder skal det utvikles et sammenhengende og finmasket gangnett med vekt på framkommelighet, sikkerhet, attraktivitet og universell framkommelighet. Særlig skal det vektlegges å ha gode gangforbindelser til kollektivknutepunkter.». Det bør også vektlegges gode gangforbindelser til og fra skoler og lokale målpunkt. Andre kommuner i Norge som har utarbeidet gåstrategier, som bl.a. Trondheim, har fokusert på snarveier. Snarveier er en type tiltak som er særskilt for gående. Snarveier bør utvikles som en del av gangveinettet for de ulike kommunene i Buskerudbyen. For å kartlegge snarveier og planlegge nye er det viktig å få til god medvirkning. I en masteroppgave, «Vet du om en snarvei?, 2014», om snarveier i Holmestrand, vises bl.a. mulige fremgangsmåter for å kartlegge behov og bruk Tiltak Videreutvikle gangveinettet ved å kartlegge folks gangruter, inkludert snarveier Kartlegge behov for oppgradering og tiltak på eksisterende gangnett Regulere og etablere snarveier og manglende ganglenker Gjennomføre tiltak på gangnettet til kollektivknutepunkter og holdeplasser Gjennomføre tiltak på gangnettet til alle lokale målpunkt Gjennomføre tiltak på gangnettet rundt skolene for å sikre attraktive og trygge skoleveier Etablere attraktive kryssinger av store barrierer 4.3 By- og tettstedsutvikling For at det skal være attraktivt å gå, sykle og reise kollektivt må by- og tettstedsstrukturer utvikles med gangavstand mellom daglige gjøremål og kollektivtransport. I denne sammenhengen er det viktig at byer og tettsteder utvikles med høy utnyttelse, funksjonsblanding og høy tetthet av beboere og besøkende i og nær sentrum samt i knutepunkter Tiltak Innarbeide mål om hensyn til gående ved revisjon av kommuneplanen Tilrettelegging for gående og gåing bør legge føringer for lokalisering av funksjoner, arealutvikling, transportnett og utforming, og dette bør fanges opp i kommuneplanens arealdel Forholdene for gående bør vurderes i alle innsendte plansaker Basere arealutviklingen på gangavstand til daglige gjøremål Legge til rette for høy utnyttelse og funksjonsblanding i sentrum/knutepunkter/lokalsentre Buskerudbysamarbeidet Asplan Viak AS

82 12 Styre lokalisering av offentlige og private funksjoner som er viktige for allmennheten slik at de kan nås til fots Gjennomføre fartsreduserende tiltak i byer og tettsteder o Redusert fartsgrense o Utforming for lav kjørefart (som oppstramming av utflytende veiareal og kryss) Etablere sikre og attraktive krysningspunkter av vei for gående Gateløsninger med høyere prioritet for gående ved utbygging og ombygging av gater i byer og tettsteder Innføre parkeringsrestriksjoner som gjør det mindre attraktivt å kjøre bil 4.4 Stedskvalitet attraktive omgivelser for gående Man kan hevde at et godt fysisk miljø bidrar til høy livskvalitet. Vi føler oss vel i gode omgivelser og føler ubehag når det er uoversiktlig og stygt rundt oss. Kvaliteten på våre omgivelser og hvordan vi opplever dem har altså betydning for hvor vi går og hvor vi liker å oppholde oss. Byrom som møtesteder må ha gode kvaliteter, være inviterende og oppleves som meningsfylte steder. Det må være plass til både målrettet gangtrafikk og til møteplasser og aktiviteter. Sammen med bebyggelsen gir det grunnlag for sosialt liv. Det er kommunenes planlegging etter plan- og bygningsloven som gir rammene for utviklingen av lokalsamfunnene, byer og hvordan det fysiske miljøet og landskapet blir forvaltet, fornyet og formet. Arealplanlegging spiller derfor en avgjørende rolle og bestemmer også om uheldig miljøpåvirkning kan unngås gjennom lokalisering av potensielle støy- og utslippskilder, utforming av trafikksikre veisystemer, sikring av vegetasjon og grønnstruktur, vern av kulturminner, kulturmiljøer og naturområder, samt grad av universell utforming. Det er med andre ord viktig at man tar hensyn til gående i arealplanleggingen og planlegger attraktive og varierte gateløp og byrom. Variasjon i bybildet er stimulerende for gående. Et viktig virkemiddel for å skape tiltalende og levende byrom er aktive fasader i første etasje mot fortau/gate Tiltak Stille kvalitetskrav i planer for utbygging som gir gående tilstrekkelig kvalitet, komfort og beskyttelse Begrense biltrafikken i by- og tettstedsområder med mange gående Inspirere eiere av bygninger i sentrum til aktive fasader i første etasje mot viktige gangforbindelser og byrom 4.5 Helårsdrift og vedlikehold Drift og vedlikehold av det eksisterende tilbudet til gående er helt avgjørende for at folk skal velge gange foran bil som transportmiddel. Drift og vedlikehold av fortau og gang- og sykkelveier er mange steder for dårlig i dag. Når det gjelder drift, gjelder dette kanskje særlig om vinteren. Drift og vedlikehold av anlegg for gående skal være minst like god som på tilstøtende vei. Det vil si at dersom veien har strategi bar vei så må også anlegget for gående ha strategi bar vei. De strekninger som er definert som hovednett for myke trafikanter bør være de strekningene hvor driften og vedlikeholdet i første rekke intensiveres. Buskerudbysamarbeidet Asplan Viak AS

83 Tiltak Sikre god drift og godt vedlikehold av gangarealer ved at veiholderne implementerer krav til drift og vedlikehold Prioritere gangarealer ved brøyting, strøing og annen vinterdrift Ha spesiell fokus på belysning og vegetasjonsrydding for å gi bedre sikt og sosial kontroll Det er også viktig å ta hensyn til drift i planleggingen av nye anlegg for gående, slik at driften kan utføres så effektivt som mulig. Hvordan anleggene uformes har stor innvirkning på hvordan anleggene kan driftes. Det er blant annet viktig at anleggene har en bredde tilpasset utstyret som benyttes ved drift, at det er satt av nok areal til snølagring, at det er tilstrekkelig fri høyde i underganger og at nye anlegg blir driftet med utstyr som er tilpasset. Buskerudbysamarbeidet Asplan Viak AS

84 NOTAT Oppdragsgiver: Buskerudbysamarbeidet Oppdrag: Gåstrategi for Buskerudbyen Dato: Skrevet av: Anne Merete Andersen Kvalitetskontroll: Erik Sivertsen TILTAKSLISTE ØVRE EIKER OMRÅDER SOM ER VURDERT I ØVRE EIKER Tiltakslisten inneholder tiltak for gange som er identifisert inntil 1 km radius rundt disse knutepunktene og målpunktene: Darbu stasjon Vestfossen stasjon Hokksund stasjon Lerberg Tiltakene er hovedsakelig identifisert i forbindelse med arbeid med kartlegging av behov for tiltak i gangnettet i 2014 og tiltak som ikke lenger er aktuelle er fjernet fra listen i Opprinnelig nummerering av tiltakene er beholdt. Tiltakene er markert på kart som henholdsvis strekningstiltak på hovedgangnettet (H), snarveistiltak (S), barrieretiltak (B) og krysstiltak (K). Kartene viser også hovedgangnettet med heltrukken blå linje der det er tilrettelagt for gange, heltrukken rød linje for strekninger som inngår i gangnettet, men som ikke er spesielt tilrettelagt, og stiplet rød linje for strekninger som er ønsket som framtidig del av gangnettet. Forslag til tiltak, utstrekning av tiltakene og kostnad er grovt vurdert i tiltakslistene.

85 NOTAT Side 2 av 7 STREKNINGSTILTAK PÅ HOVEDGANGNETTET Tabell 1: Aktuelle strekningstiltak på hovedgangnettet i Øvre Eiker (innenfor 1 km radius fra definerte knutepunkt). Angitte kostnadsoverslag er inkludert rigg, drift og byggherrekostnader, men uten mva. Nr Sted/gate/beskrivelse Lengde Beskrivelse av tiltak. Planstatus. Forholdet til andre planer Kostnad / forutsetninger H1 Rv.35 - Kirkealleen (Kirkeveien- Haugveien) Manglende fysisk skille mellom kjørevei og gs-vei gir uønsket kjøring og parkering. 360 m Rekkverk el. Hovedsykkelrute 0,5 mill. kr Forutsetter 1500 kr/lm H2 Rv.35 - Vestre Brugate (Haugveien- Stasjonsgata) Mye fortaussykling, behov for å skille fotgjengere og syklister. 750 m Fortau i dag, krever oppgradering. Alternativer må utredes. Hovedsykkelrute. 15 mill. kr Forutsetter kr/lm H3 Alt 1 Rv.35 - Hokksund bru Gs-veien er svært smal (2 m) 240 m Fortau på østsiden fjernes og kjørebanen skyves noe mot øst. Frigjør bredde til gsveien. Hovedsykkelrute. 2,4 mill. kr Forutsetter kr/lm H3 Alt 2 Rv.35 - Hokksund bru breddeutvidelse Problem som over 240 m Bruutvidelse gir rom for sykkelvei med fortau. Fortau (2m) henges utenfor eks bruprofil. Hovedsykkelrute. 14,4 mill. kr Forutsetter kr/m 2 H3 Alt 3 Rv.35 - ny gang og sykkelbru Problem som over 230 m Ny gs-bru i 5 m bredde anlegges, uavhengig av eks bru. Hovedsykkelrute. 34,5 mill. kr Forutsetter kr/m 2 H4 Rv.35 - Østre Brugate (Plassen-skolen) 280 m Oppgradering av dekke. 0,3 mill. kr Store setninger i dekket. Hovedsykkelrute. Forutsetter 1000 kr/lm Buskerudbysamarbeidet Asplan Viak AS

86 NOTAT Side 3 av 7 Nr Sted/gate/beskrivelse Lengde Beskrivelse av tiltak. Planstatus. Forholdet til andre planer Kostnad / forutsetninger H5 Kv - Plassen (Sundg-Bekkelyv) 140 m Fortau anlegges. 2,1 mill. kr Mangler fortau. Lokal sykkelrute Forutsetter kr/lm H6 Kv - Strømshauggata Mangler fortau 170 m Fortau anlegges fra V. Brugt til Eiker vgs 2,6 mill. kr Forutsetter kr/lm H7 Kv - Loesmoveien 870 Fortau anlegges østover til Drammensveien. 13 mill. kr Mangler fortau øst for Lyngveien Lokal sykkelrute. Forutsetter kr/lm H8 Kv - Prestebråtan 370 m Fortau Bråtan-Prestebråtan. 5,5 mill. kr Mangler fortau v/bråtan Lokal sykkelrute. Forutsetter kr/lm H9 Kv - Gang og sykkelvei bak 200 m Frittliggende gs-vei/turvei er regulert 3,0 mill. kr Hokksund u-skole Lokal sykkelrute. Forutsetter kr/lm H10 Kv - Sagveien (Vestfossen) Fortau mangler 380 m Fortau anlegges 5,7 mill. kr Forutsetter kr/lm H11 Kv - Storgata (Vestfossen) 80 m Fortausutvidelse, sikre kryssing. 0,8 mill. kr Smale fortau, vanskelig kryss Hovedsykkelrute. Forutsetter kr/lm H12 Kv - Fredfossgata (Vestfossen) Fortau mangler 410 m Fortau fra Smørgravveien til H. N. Hauges gate 6,2 mill. kr Forutsetter kr/lm Buskerudbysamarbeidet Asplan Viak AS

87 NOTAT Side 4 av 7 Nr Sted/gate/beskrivelse Lengde Beskrivelse av tiltak. Planstatus. Forholdet til andre planer Kostnad / forutsetninger H13 Fv Skarragata-Jernbanegata Smale fortau, vanskelig kryssing 115 m Fortausutvidelse over brua og ned til stasjonen Lokal sykkelrute 1,8 mill. kr Forutsetter kr/lm H15 Fv Verksgata, Pilterudsv.- butikken (Skotselv) 60 m Gang- og sykkevei i ved-tatt regulering («bygde-gata»). Lokal sykkelrute. 1,2 mill. kr Forutsetter kr/lm H16 Kv/Pv - Forslag til nye traseer langs elva på begge sider Ideen har to kryssinger av Drammenselva, to kryssinger av Vestfosselva og en ut til øy i Drammenselva. - Dette vil være et tilbud for mange, som vil være attraktivt til rekreasjon/fritidsturer, men også som del av jobb/skoletur. Tiltaket er ikke nærmere vurdert - SUM 110 mill. kr (+ H16) SNARVEIER Tabell 2: Aktuelle snarveitiltak på hovedgangnettet i Øvre Eiker (innenfor 1 km radius fra definerte knutepunkt). Angitte kostnadsoverslag er inkludert rigg, drift og byggherrekostnader, men uten mva. Nr Sted/gate/beskrivelse Lengde Beskrivelse av tiltak, strakstiltak og evt tiltak på lengre sikt. Planstatus. Kostnad (kr) / forutsetninger S1 Sementveien - Moveien Eksisterende snarvei trenger oppgradering. 240 m Utbedre dekke og belysning. Del av sammenhengende turvei. Knytter seg til regulert gangbru over jernbanen. 1,2 mill. kr Forutsetter 5000 kr/lm Buskerudbysamarbeidet Asplan Viak AS

88 NOTAT Side 5 av 7 Nr Sted/gate/beskrivelse Lengde Beskrivelse av tiltak, strakstiltak og evt tiltak på lengre sikt. Planstatus. Kostnad (kr) / forutsetninger S2 Moveien - Gartneriveien Eksisterende snarvei trenger oppgradering. 35 m Utbedre dekke og belysning. Del av sammenhengende turvei. Knytter seg til regulert gangbru over jernbanen. 0,2 mill. kr Forutsetter 5000 kr/lm S3 S4 Gartneriveien-Spikerveien Eksisterende snarvei trenger oppgradering. Travbanev-Lyngv-Stubben Sti med lav standard. Eksisterende snarvei trenger oppgradering. 175 m Utbedre dekke og belysning. 0,9 mill. kr Forutsetter 5000 kr/lm 530 m Utbedre dekke. 2,1 mill. kr Forutsetter 4000 kr/lm S5 Snarvei i Vestfossen (mellom Røkebergveien og Hans Nielsen Hauges vei). 40 m Det er en eksisterende snarvei, men denne kan oppgraderes og bør driftes. 0,2 mill. kr Forutsetter 4000 kr/lm SUM 4,6 mill. kr Buskerudbysamarbeidet Asplan Viak AS

89 NOTAT Side 6 av 7 BARRIERER Tabell 3: Aktuelle tiltak for å redusere barrierer på hovedgangnettet i Øvre Eiker (i 1 km radius fra definerte knutepunkt). Angitte kostnadsoverslag er inkludert rigg, drift og byggherrekostnader, men uten mva. Nr Sted/gate/beskrivelse Beskrivelse av tiltak, planstatus, forhold til andre planer Kostnad (kr) / forutsetninger B1 Kv/BaneNOR - Haugveiens forlengelse (ved jernbanen) Ny kjørevei og gs-vei i kulvert under jernbanen. Regulering pågår. 10 mill. kr (antatt andel gsv) Jernbanen er barriere gjennom Hokksund. Er del av lokal sykkelrute (ev hovedrute). B2 Kv/ BaneNOR - Plankryssing Moveien (jernbanen) Eks planovergang stengt pga. ulykkesrisiko. Gs-bru regulert over sporene, mellom Moveien og Prestebråtan. 140 m lengde Lokal sykkelrute. 16,8 mill. kr Forutsetter kr per m 2 B3 Kv/ BaneNOR - Plankryssing Linjev-Kantumv (jernbanen) Plankryssing i dag Planskilt kryssing med nedramping på begge sider. 160 m lengde. 5,2 mill. kr kr per lm B4 Kv/ BaneNOR - Vestfossen stasjon Jernbanen er en barriere. Trappetårn eller gs-bru (130 m) mill. kr B5 Kv/ BaneNOR - Darbu stasjon Jernbanen er en barriere og det foregår mye ulovlig kryssing. Det foreligger vedtatt reguleringsplan for undergang, men det er behov for å endre denne noe mill. kr SUM mill. kr Buskerudbysamarbeidet Asplan Viak AS

90 NOTAT Side 7 av 7 KRYSSNINGSPUNKTER Tabell 4: Aktuelle tiltak i krysningspunkter på hovedgangnettet i Øvre Eiker (i 1 km radius fra definerte knutepunkt). Angitte kostnadsoverslag er inkludert rigg, drift og byggherrekostnader, men uten mva. Nr Sted/gate/beskrivelse Beskrivelse av tiltak, planstatus, forhold til andre planer Kostnad (kr) / forutsetninger K1 Kv - Rådhusgata forbi u-skolen Miljøgatetiltak/shared space el l. Hovedsykkelrute. 2,2 mill. kr Stor trafikk forbi skolen Forutsetter 2500 kr/m 2 K2 Kv - Busstorvet / Hokksund stasjon Utflytende arealer Bedre definisjon av arealer for gående og kjørende, kryssinger mv. Møtepunkt for sykkelruter. 1,5-3,0 mill. kr Prosjekt ikke definert K3 Rv.35 - ved Rådhusgata og Strømshauggata Stor trafikk, mye skole-ungdom Sikrere kryssinger av Vestre Brugate. Møtepunkt mellom hovedsykkelrute (rv. 35) og lokal sykkelrute. Også tiltak i sykkelplan. 0,5 mill. kr Prosjekt ikke definert K4 Kv - Krysset Ø Brugate / Plassen Vanskelig kryssing, mange skolebarn Ny kryssutforming, lavere fart ønsket 0,3 mill. kr Prosjekt ikke definert K5 Fv.35 - Bruksgata / Møllergata mv Vanskelig kryss Ny kryssutforming, lavere fart ønsket. Hovedsykkelrute. Planlegges ifm. sykkeltiltak. 1,0 mill. kr Prosjekt ikke definert K6 Fv.68 - Skarragata/Sagveien mv Utflytende kryss, vanskelig kryssing Strammere kryssutforming og bedre definert forgjengerkryssing ønsket Lokal sykkelrute. 0,5 mill. kr Prosjekt ikke definert SUM 6-7,5 mill. kr Buskerudbysamarbeidet Asplan Viak AS

91 Øvre Eiker Gangnett med tiltaksområder og tiltak Skotselv Skotselv Tiltaksområder Vegnettet Hovednett med tilrettelegging Hovednett uten tilrettelegging H15 Fremtidig ønsket hovednett Strekninger med tiltak (H) Snarveier (S) Barrierer (B) Krysningspunkt (K)! ( Knutepunkt! ( Andre viktige målpunkt! ( H5 G Barnehage K4 H4 Barneskole Ungdomsskole B3 G H6 H2 K1! ( H9? B1 H16! ( H1 K2 S4 S1 H8! ( S2 B2 H7 S3? Vestfossen Darbu B5?! ( K6 H13 B4?! ( K5 H10 H11 S5 G! ( K3 G? H3 G Videregående skole G G? H Meter

92 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg Saksmappe: 2015/ /2017 Arkiv: G00 Etablering av Trivsels- og mestringssenter og bruk av E-fløya ved Eikertun. Saksordfører: Svein Ludvig Larsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 72/17 Formannskapet /17 Fagkomite 4: Omsorg /17 Eldreråd /17 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Fram mot 2040 vil behov for pleie- og omsorgstjenester øke betydelig. Kommunen må planlegge for en forventet dobling av antall brukere, behov for plasser og årsverk. Økningen er størst fra 2025 og utover, men allerede nå merker helse- og omsorgstjenesten stort press i alle ledd. Institusjonsplass er høyt i omsorgstrappa og kostbart. Kommunens strategi er å bidra til at innbyggerne mestrer hverdagen og kan bo hjemme lengst mulig. Det er velkjent at tiltak som aktivitetstilbud på dag og kveld og avlastning, tidlig i omsorgstrappa, er nødvendig 1. Eikertun har en bygningsmasse med kapasitet til å romme flere aktiviteter og funksjoner enn i dag. Denne saken dreier seg om etablering av et Trivsels- og mestringssenter på Eikertun og behovet for investering i ombygging. Etablering av Trivselssenter ble vedtatt i økonomiplan (162/16, ). Planleggingen av senteret foregår i år og selve etableringen ønskes startet opp i Saken dreier seg også om behov for ombygging/oppgradering, som følge av vedtak om å flytte tilbudet for personer med demens i Grevlingstien 1 til E-fløya på Eikertun, samt opprettholde 20 plasser ved flyttingen (PS 115/17 Kommunestyret 20.9). På Eikertun helsehus tilbys i dag et avgrenset dagtilbud for to grupper á 6-7 plasser på hverdagene. Tilbudet gis etter vedtak til personer med demens og til somatisk syke. For begge gruppene kan tiltaket innvilges på bakgrunn av brukers behov, eller som avlastning for pårørende. Øvre Eiker kommune tilbyr per i dag ikke lavterskel eldresenter. Kommunen har imidlertid et blomstrende organisasjonsliv og mange frivillige pensjonister som gjør en stor innsats på Eikertun og andre steder i bygda. Et byggeteknisk firma sammen med et arkitektfirma, har fått i oppdrag å lage en mulighetsstudie med kostnadsoverslag for et trivsels og mestringssenter, samt gjenbruk av E-fløya til beboere. Det planlegges en presentasjon for fagkomite 4 i forbindelse med framlegging av denne saken. Trivsels- og mestringssenter på Eikertun I senteret skal spørsmålet Hva er viktig for deg? være viktigst. Hensikten er å gjøre det vi kan for å opprettholde den enkeltes ressurser og bidra til hverdagsmestring på tross av utfordringer som 1 1

93 følger av sykdom eller alder. Trivsels - og mestringssenteret planlegges med utvidet aktivitetstilbud på dag og kveld, samt mulighet for døgntilbud for personer med demens som avlastning. Trivsels og mestringssenteret skal ikke minst være en åpen møteplass for sosialt liv med aktiviteter, livsglede og frivillighet. Det kan være trim eller turgrupper, grupper som stimulerer mental aktivitet som bridge, litteratur og lokalhistorie, kreative verksteder med mulighet til snekring og maling eller grupper som møtes til felleskap rundt et middagsbord. Brukernes ønsker og behov skal være styrende. Trivsels- og mestringssenteret skal drives i utstrakt samarbeid med frivillige, og de frivilliges interesser vil påvirke og forme tilbudet. Det planlegges gradvis opptrapping av aktiviteter og tilbud. Målet skal være samskaping i praksis. Helse- og omsorgstjenesten i Øvre Eiker kommune har lang tradisjon for samarbeid med frivillige. Hovedvekten av frivillig innsats er rettet mot beboere på institusjonen. En forutsetning for å øke kapasitet på aktivitetstilbudene for hjemmeboende er at frivillige bidrar for brukere og i aktiviteter. Rekruttering av frivillige, opplæring og veiledning er sentrale områder som må ivaretas av ansatte. Det er velkjent at pårørende yter en kjempeinnsats for sine mens de bor hjemme. Forskere har kartlagt at 90 % av personer med demens mottar hjelp fra pårørende. De yter timer pr. måned hjemme, men etter innleggelse i institusjon faller bistanden til 7 timer pr. måned. En av grunnene til fall i bistanden kan være at pårørende er utslitt. For å avlaste pårørende, slik at de kan stå lenger i omsorgsoppgavene, trengs gode og forutsigbare tilbud dag, kveld og i ferier. Det forutsetter en styrking av aktivitetstilbudet. Trivsels og mestringssenteret skal romme: aktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens tildelt etter vedtak aktivitetstilbud til hjemmeboende med somatiske lidelser tildelt etter vedtak møteplass for innbyggerne med ulike aktiviteter og grupper, i hovedsak driftet av frivillige velværesenter som kan benyttes av innbyggere og institusjonsbeboere Mulighetsstudie Trivsels- og mestringssenter på Eikertun, her A-fløya 1. etasje. Ved Frost Arkitekter AS og First PA. Et aktivitetstilbud til personer med demens etter vedtak 2

94 Det anslås at om lag 300 innbyggere i Øvre Eiker kommune har demens i dag. Antallet vil nesten bli fordoblet fram mot Mange personer med demens bor i eget hjem sammen med pårørende. De pårørende gir uttrykk for at de ønsker å ha sin ektefelle eller samboer boende hjemme, men etterspør flere tiltak som gir avlastning i det daglige og forutsigbarhet i forhold til planlegging av ferie og fri. I dag er kommunens tilbud hjemmetjeneste og et fåtall har dagsenter inntil to dager pr. uke. Noen får også korttidsopphold i institusjon som avlastning. Dagsenteret gir per nå daglig tilbud til 7 personer og totalt får 15 personer tilbud én til to dager i uken. Etter ombygging planlegges økning til 12 bruker på dagtid, og 6 brukere på kveldstid. Samt en økning fra 1-2 dager til inntil 5 dager pr uke. Det vil bli vurdert mulighet for om 1-2 institusjonsplasser kan tilbys til overnatting. Dette vil styrke avlastningstilbudet til pårørende. De praktiske forholdene ligger til rette etter ombygging og etablering av et trivsels- og mestringssenter. Pårørende Hjemmetjenestene Bruker Dag/kvelds -tilbud Frivillige Et aktivitetstilbud etter vedtak til innbyggere med somatiske lidelser Den andre gruppen som skal tilbys utvidet aktivitetstilbud, er innbyggere med somatiske lidelser og/eller behov for sosialt fellesskap. Ved et utvidet tilbud kan det bli rom for differensierte aktiviteter og tilbud ut fra behov og interesser. Fellesskap rundt næringsrike måltider vil være sentralt. Samarbeid med frivillige, som kan bistå i ulike aktiviteter, forberede måltider eller bistå enkeltpersoner i ulike aktiviteter, vil bli vektlagt. Øvre Eiker kommune har fått støtte fra Fylkesmannen til satsingen: Samhandling for hverdagsmestring, med oppmerksomhet på gode pasientforløp fra overgang mellom sykehus og kommune og fra Eikertun helsehus og tilbake i hjemmet. Tankesettet i hverdagsmestring er at personalet retter oppmerksomheten mot brukernes ressurser og evne til å mestre til tross for sykdom og plage. Som del av denne satsningen er fem mestringsagenter i hjemmetjenestene frikjøpt én dag i uken til å utvikle tjenesten med nye rutiner og lede arbeidet i hver sin enhet. En av mestringsagentene sa følgene: å ta ansvar for, er ikke å ta ansvar fra I dette utsagnet ligger utfordringen og muligheten til et endret fokus både hos ansatte og brukere av tjenesten. Aktivitetstilbudet gis i dag til 6-7 personer pr. dag. Til sammen 24 personer har vedtak knyttet til tilbudet. Noen få har to dager pr. uke, de fleste kun én dag. Etter ombygging vil dette kunne tilbys til 12 personer pr. dag, og noen bør få tilbud om flere dager i uken tilpasset deres behov. I de sårbare fasene, etter opphold i sykehus eller ved Eikertun helsehus, vil et tilbud ved aktivitetssenteret bidra til å opprettholde den fysiske og psykiske helsen. De fysiske forholdene i lokalene ligger etter ombyggingen også til rette for at tilbudet kan tilbys på kveldstid og i helger ved behov. Transport De fleste som får tildelt tjenester på trivsels- og mestringssenteret, gjennom vedtak, er avhengig av transporttjeneste. Kommunen leaser i dag to minibusser til transport til og fra dagsenteret. Minibussene kjøres av ansatte i helse- og omsorg. Utgifter til bilene er høye og utgjør med dagens aktivitetsnivå årlig ca. 0,5. mill. kroner. Øvre Eiker kommune har en krevende geografi når det gjelder å få brukere transportert til og fra aktivitetstilbudet. For å løse transportutfordringen vil administrasjonen vurdere ulike modeller for organisering av tilbudet, muligheter for å gruppere 2 Behovsanalyse for helse og omsorg Øvre Eiker kommune, Agenda Kaupang AS

95 brukerne etter geografi, frivillige og pårørende som bistår, m.v.. Er det hensiktsmessig å fortsette med leasingavtaler eller bør det vurderes avtale med transportfirma, eller egen transporttjeneste i kommunen? Bilene vi i dag leaser, kan kjøres av ansatte med ordinært førerkort. Ved utvidelse vil vi trenge busser med flere seter som krever utvidet sertifikat. Administrasjonen har innhentet erfaringer fra andre kommuner og ser at det finnes ulike modeller. En nabokommune benytter taxiselskap for kjøring til alle dagtilbudene. De benytter 18 seters biler. De opplever noen utfordringer knyttet til ukjente sjåfører og språkutfordringer. En annen nabokommune har etablert egen transportenhet med fire tilsatte sjåfører og 4 18 seters busser, som i tillegg tar alle interne oppdrag til sykehus, lege, kjøring av blodprøver, post og utkjøring av hjelpemidler. Helse- og omsorgsseksjonen har tilsvarende behov for transporttjeneste også til tjenester til funksjonshemmede, utkjøring av hjelpemidler og annen transport. Det samlede transportbehovet og mulige løsninger må vurderes nærmere. Uansett hvilken løsning som velges vil kostnader til transport måtte påregnes. Velværesenter Ved Eikertun er det i dag tilbud om frisør og fotpleie fra selvstendig næringsdrivende. For å bidra til at flere kan benytte tilbudet mens de er på aktivitetstilbudet eller på korttidsopphold, ønskes det utvidet til flere dager pr. uke. Andre tilbud som hudpleie, manikyr, massasje mv., ønskes velkommen. Det legges til rette for at brukerne kan avtale samtaler med fagpersoner innen demens, kreft, velferdsteknologi og fysio-/ ergoterapi. Senteret planlegges også med ett eller flere stillerom for refleksjon, ro og hvile. Noen hjemmeboende får i dag dusj og stell på Eikertun Helsehus av hjemmetjenesten fordi hjemmet ikke er tilrettelagt eller har tilfredsstillende hygieniske forhold. Flere kan få et slikt tilbud i helsehusets to eksisterende velværebad. Det planlegges også et helserom hvor sykepleiertjenesten kan utføre oppdrag som sårstell, injeksjoner, stell av stomier, dren og kateter samt undersøkelse av brukere, når de er på aktivitetstilbud eller kommer for å benytte trivsels- og mestringssenteret. En trivelig møteplass Trivsels- og mestringssenteret skal være en åpen møteplass hvor alle innbyggere kjenner seg velkommen og trives. Kafeen planlegges videreutviklet både som serveringssted og nav i aktivitetene i bygget. Her er alle som har time hos frisør, barselgrupper i nabolaget, institusjonens beboere og pårørende, deltakere i ulike aktiviteter og frivillige velkommen. I kafeen kan de drikke kaffe, lese avisen, spise lunsj eller middag, kanskje ta et glass vin. Her kan man vente på avtalt time på velværetilbudet eller gruppen man skal delta i, eller møte noen til middag. Festsalen i underetasjen vil som før huse alt fra kurs, til filmkveld, pub, dans og moro. Det etableres kjøkken i underetasjen som kan benyttes av frivillige og flere rom som kan brukes til ulike aktiviteter fra maling og snekring til sjakk eller samtale. Særlig kafeen og underetasjen tenkes som et åpent senter, der alle som vil kan komme og gå, ikke så ulikt onsdagene når Frivillighetskorpset har aktiviteter, bare mer tilrettelagt og med mulighet for flere deltakere og flere varierte aktiviteter hele uka. Aktivitetsnivået i denne delen av senteret er helt avhengig av frivilligheten selv. Mange kommuner har lang tradisjon og gode erfaringer med slike seniorsenter som de ofte kalles. Administrasjonen har invitert frivillige til idédugnad og flere muligheter for felles idémyldring og planlegging vil komme. Kostnadsoverslag for ombygging - investering Arkitekten har forslag til løsninger i eksisterende bygningsmasse. Gamle Eikertun åpnes opp og knyttes sammen på nye måter, jamfør skissen foran. Arkitektene ser også på endringer som må til i E-fløya når Grevlingstien 1 skal flytte inn. Blant annet er det nødvendig med en del overflatebehandling etter mange års bruk og det må legges til rette for sansehage i direkte utgang fra 1. etasje mot sør-vest. 4

96 Vedtaket den 20.9 (PS 115/17) som innebærer 20 plasser i E-fløya krever tilrettelegging for bruk av alle 12 beboerrommene i første etasje. Det er behov for å dele avdelingen i 2 enheter med (6 + 6 beboere). Hver av enhetene må ha et fellesrom. Kostnadsberegning av dette alternativet var ikke klart til skrivefristen men blir presentert for fagkomite 4, 11. oktober. Rehabiliteringen av bygget er planlagt ut fra prinsippet om mest mulig nøkternhet og gjenbruk. Totalt anslås en kostnad på kr. 10,8 mill. fordelt slik: - etablering av nye utearealer; kr. 0,5 mill.. - trivsels og mestringssenteret kr. 7,6 mill.. - gjenåpning av E-fløya, med 8 beboere i hver etasje kr. 2,7 mill. (ytterligere økning ved 12 beboere, nytt kostnadsoverslag presenteres i fagkomite 4) For fløy E planlegges det med enkleste oppgradering med gulvbelegg og maling, mens det i A-fløya og underetasjen vil være både oppgradering og ombygginger.. Driftskostnader til trivsels- og mestringssenteret En god drift av trivsels- og mestringssenteret inkluderer både ansatte og frivillige. Rekruttering av frivillige, opplæring, veiledning og god oppfølging er en suksessfaktor for at trivsels- og mestringssenteret skal ha den hensikten det er tiltenkt; å bidra til at eldre kan bo hjemme lengst mulig. Dagtilbudene har i dag 3 tilsatte. Et mer omfattende Trivselssenter skal ta i mot brukergrupper på dag og kveld, og være en åpen møteplass, med aktiviteter og trivselstiltak for innbyggerne. Det er nødvendig med en egen leder for å utvikle og koordinere aktivitetene og to nye medarbeidere for å håndtere økt brukermengde og utvidet åpningstid. Det er nødvendig med økte utgifter til transport. Totalt, uten åpningstid på kveld, anslås økte årlige driftskostnader til 2,3 mill. kr. Tilbudet vil bli gradvis trappet opp etter ombygging og midler til drift foreslås i budsjett Vurdering Trivselssenteret skal bidra til å utsette behov for sykehjemsplass og er en investering for å redusere framtidige kostnader i helse- og omsorgstjenestene. Til orientering vil en ny sykehjemsavdeling ved Eikertun helsehus koste mill. kroner i årlige driftsutgifter. Investeringsregnskapet for nye Eikertun Helsehus har mindreforbruk og rådmannen foreslår i 2. tertialrapport å benytte 7,0 mill. kr. til nytt prosjekt med formål å etablere Trivselssenter på Eikertun. Ut fra langsiktige behov for flere plasser i institusjon og økonomisk gode driftsløsninger, ønsker rådmannen å vurdere muligheter for ombygging av første etasje E-fløy til to enheter á 6 beboere. Investeringskostnaden til dette vil legges fram i rådmannens forslag til budsjett for Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Det etableres et trivsels- og mestringssenter ved Eikertun etter en nøktern rehabilitering og ombygging av underetasje og A-fløy. Trivsels- og mestringssenteret skal tilby økt omfang av dager og antall plasser for aktivitet- og avlastning for hjemmeboende personer etter vedtak. Senteret skal også romme et lavterskeltilbud åpent for alle med mangfoldige aktiviteter gjennomført i nært samarbeid med frivillige. 5

97 Begrunnelse Et trivsels- og mestringssenter som tilbyr dagtilbud, avlastning og møte mellom mennesker skal bidra til forebygging og hverdagsmestring slik at eldre kan bo lengst mulig i eget hjem. 6

98 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Christer Best Gulbrandsen Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: C33 Partnerskapsavtale med Buskerud teater. Saksordfører: Brit-Tove Krekling/ Kjell Erland Grønbeck Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 73/17 Formannskapet /17 Fagkomite 3: Næring-, miljø og kultur Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Buskerud Teater har oversendt forslag til partnerskapsavtale mellom dem og samarbeidende kommuner. Prosessen er initiert av Buskerud fylkeskommune. Avtaledokumentet legger blant annet opp til en forutsigbarhet i Buskerud Teaters finansiering ved å sikre at finansiering fra kommunene i avtaleperioden ikke endres vesentlig. Avtalen inneholder også bestemmelser om øvrig samarbeid mellom kommuner og teateret. Rådmannen mener avtaleforslaget er godt, men at det fra Øvre Eiker kommunes side bør tas forbehold om at egenandel/tilskudd for 2018 vil bli fastsatt i tråd med kommunens helhetlige tilskuddspolitikk, som vil bli behandlet i forbindelse med budsjett 2018, og at det derfor ikke kan påregnes videreføring av tidligere års tilskudd. Det vil være tilskuddet 2018 som vil være utgangspunkt for tilskuddsnivå fra Øvre Eiker kommune i avtaleperioden. Vedlegg 1 Forslag til partnerskapsavtale med Buskerud Teater 2 Partnerskapsavtale BT - kommuner Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen. Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune inngår partnerskapsavtale med Buskerud Teater i tråd med vedlagte forslag, men med forbehold om at egenandel/tilskudd for 2018 fastsettes i forbindelse med kommunens budsjettbehandling. Begrunnelse Buskerud Teater er avhengig av en forutsigbar finansiering og avklarte rammer for samarbeidet med kommunene. Teateret er og kan være en viktig ressurs for lokale teatre. 1

99 Fra: Einar Sendt: :03:48 Til: Per Aimar Carlsen; Tone Ulltveit-Moe; Gulbrandsen, Christer Best; Regina Moen; Lill Samuelsen; Jorunn Larsen; Tor Even Lysfjord; Kristin Hammershaug; Marit Huso; Linda Gurvin; Marja Lyngra Høgås; Håvar Austgard; Jon Endre Røed Olsen; Jon Sletto; Irene Bjørnnes; Hilde Bjørnsvik; Ingeborg Rivelsrud; Grethe Utvei; Hilde Teksle Gundersen; Ingeborg Ane Lund; Anita Larsen; Gunhild Gåsvik; Kristian Thowsen; Heidi Hesselberg Løken Kopi: Jo Vestly Tittel: Forslag til partnerskapsavtale med Buskerud Teater Forslag til partnerskapsavtale Vedlagt vårt forslag til Partnerskapsavtale med Buskerud Teater, som er ment å ligge til grunn for vårt videre samarbeid med alle kommunene. Denne prosessen har vært ønsket/initiert fra Buskerud fylkeskommune, men vi mener det er i alle parters interesse å legge til rette for en forutsigbarhet i det langsiktige arbeidet. Vårt avtaleforslag legger ingen føringer mht størrelsen på kommunenes tilskudd/egenandeler, men legger til grunn at de videreføres på det nivået de har ligget de senere årene. Vi ber om at dette forslaget legges inn i kommunens saksbehandling. Mvh Einar Breian fungerende daglig leder Einar Breian Fungerende daglig leder Kunstnerisk leder Midtfylket PB GOL E-post: einar@buskerudteater.no Tel.:

100 v. 7 PARTNERSKAPSAVTALE mellom KOMMUNER I BUSKERUD og STIFTELSEN BUSKERUD TEATER Org. nr Avtalepartnere Denne avtalen er inngått mellom og Stiftelsen Buskerud Teater. kommune 2. Formålet med avtalen Partnerskapsavtalen skal bidra til å: Sikre og heve det teaterfaglige nivået blant amatørteatrene og andre lokalteatre i Buskerud fylke, bekrefte et gjensidig ønske om å tilby amatør- og lokalteatrene profesjonell støtte gjennom instruksjonstjenester som regi og koreografi, produsent og andre styringsfunksjoner i tilknytning til teateroppsetninger, etter avtalt behov, videreføre samarbeidet mellom kommuner, fylkeskommune og Buskerud Teater på amatørteaterfeltet der staten også tar en tilskuddsrolle, gi forutsigbare rammebetingelser for driften av Buskerud Teater. Buskerud Teater skal: være et kvalitetssikrende ledd i arbeidet med de prosjektene som stiftelsen blir tilknyttet, yte assistanse til amatørteaterensembler i alle kommuner som har inngått partnerskapsavtale med Buskerud Teater, skape møteplasser for amatørteateraktive i Buskerud. 3. Engasjement Buskerud Teater kan engasjeres til prosjekter av teaterlag eller kommune. Buskerud Teater kan også forestå egne selvstendige produksjoner eller coprodusere med andre instanser dersom de involverer amatørteateraktive i fylket. Side 1 av 3

101 Buskerud Teater er tilknyttet et riksdekkende nettverk av organisasjoner gjennom partnerskapsforeningen SceneFolk, finansiert av Kulturdepartementet. Buskerud Teater skal kunne benyttes som rådgivende instans for kommuner og fylkeskommune i teaterfaglige spørsmål, og særlig knyttet til det frivillige kulturområdet. Buskerud Teater kan forestå kursvirksomhet etter behov. 4. Finansieringforhold Driften av den sammenslåtte Stiftelsen Buskerud Teater er basert på årlige tilskudd fra fylkeskommunen og staten, egenandeler fra kommunene og honorering fra det enkelte prosjekt. Denne avtalen innebærer en fortsatt overføring fra den enkelte kommune av egenandel/tilskudd til Buskerud Teater etter mønster fra senere år. Egenandelen overføres Buskerud Teater, konto , hvert år innen 1. mars. Avtalen forutsetter stadig et engasjement fra fylkeskommune og stat etter årlige søknadsprosedyrer. 5. Forpliktelser Dersom kapasiteten blant Buskerud Teaters fast ansatte er utilstrekkelig for å dekke behovet for medvirkning og assistanse, vil Buskerud Teater søke å leie inn supplerende medarbeidere for enkeltprosjekter. Buskerud Teater bærer ansvaret for at denne bemanningen holder fullt profesjonelt nivå. Ved sykdom eller andre komplikasjoner hos medarbeidere, plikter Buskerud Teater å sette inn erstattende personale. Samarbeid mellom Buskerud Teater og amatør-/lokalteaterlagene skal være regulert i særlige avtaler. Buskerud Teater utformer utkast til slike avtaler. 6. Varighet Avtalen gjelder fra og med budsjettåret 2018 og i fire budsjettår. Prolongering av denne eller inngåelse av revidert avtale søkes gjennomført innen utgangen av Endrede premisser Dersom ny kommune/regionstruktur skulle inntre i avtaleperioden, reforhandles/justeres denne avtalen med de involverte områder. Side 2 av 3

102 8. Rapportering Buskerud Teater skal sende årlig årsrapport med revidert regnskap til partnerskapskommunen så fort disse foreligger. Buskerud Teater skal likeledes sende kommunene sitt årsbudsjett. Sted, dato Gol, dato kommune Stiftelsen Buskerud Teater Postboks GOL Side 3 av 3

103 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Majken Røsnes Skjelbred Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: C84 Endringer i ekteskapsloven - kommunale vigsler. Saksordfører: Jørgen Firing Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 74/17 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Stortinget har gjennom lovvedtak 106 ( ) vedtatt endringer i ekteskapsloven som innebærer at vigselsmyndighet overføres fra notarius publicus (dommere ved tingrettsembetet) til ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet. Lovendringen trer i kraft , jf. Beslutning i statsråd Det er forutsatt at kommunene omgående starter arbeidet med å planlegge det kommunale tilbudet. Dette med sikte på å kunne gjennomføre vigsler i kommunal regi fra og med årsskiftet 2017/ Lovendringen innebærer en lovfestet plikt til å ha et kommunalt vigselstilbud for egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge. Det er tilstrekkelig at én av brudefolkene er bosatt i kommunen for at plikten gjelder. Kommunen kan velge å tilby vigsler også for brudefolk bosatt i andre kommuner. Hvem som anses å være bosatt i kommunen følger av de alminnelige regler om folkeregistrering av bostedsadresse, jf. Folkeregisterloven med forskrifter. Ekteskapsloven bygger på en forutsetning om at de som oppfyller vilkårene for inngåelse av ekteskap og kravene til prøving, har krav på vigsel i Norge. Det gjelder også personer som bare oppholder seg midlertidig i landet. Kommunens tilbud om borgerlig vigsel gjelder også for utenlandske brudefolk og for norske statsborgere som er bosatt i utlandet. Disse gruppene skal også få benytte seg av vigselstilbudet i kommunen, uten å måtte betale for dette. En slik ordning er videreføring av praksis fra borgerlige vigsler i domstolene. Kommunen kan selv bestemme om de vil tilby vigsler for andre kommuners innbyggere. Dagens vigselstilbud i Øvre Eiker Eiker, Modum og Sigdal tingrett (før )/ Kongsberg og Eiker tingrett gjennomfører vigsler mandag til fredag, mellom klokken 09:00 15:00. I tillegg har de tilbud 1 til 2 lørdager om sommeren. En ansatt med vigselsmyndighet har også foretatt vigsler utenfor Tinghuset. I 2015 ble det foretatt totalt 124 vigsler mens det i 2016 ble foretatt 103 vigsler (gjelder alle kommunene som tingretten dekker). Det er ikke spesifisert hvor mange av disse som tilhørte Øvre Eiker, men man kan anslå at det kan være mellom 20 og 30 vigsler i året. Økonomi Forskrift om kommunale vigsler har bestemmelser om betaling for vigsler. 1

104 Det følger av forskriften 2 at vigselstilbudet skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap her. Men kommunen kan ta betaling for nødvendige merkostnader dersom kommunen tilbyr vigsel ut over det vanlige tilbudet om tid og sted. Det følger av forskriften 3 at dersom kommunen tilbyr vigsel for andre enn de som er nevnt i 2 (egne innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge), kan kommunen ta betaling for nødvendige kostnader til vigselen. Kostnader som kan kreves dekket av kommunen etter forskriftens 2 og 3 er f.eks. utgifter for vigsler, transport og oppvarming av lokale. Det er ikke anledning for kommunen å ta betaling ut over dekning av nødvendige merkostnader. Krav om betaling for vigsler etter forskriften 2 andre ledd og 3, bør fastsettes i egne bestemmelser, jf. forskriften 4. Slike bestemmelser bør angi at det kan tas betaling, hvilke type kostnader betalingen skal dekke og hvilke satser som gjelder for de enkelte kostnadene. I tilfelle det åpnes for vigsler utenfor ordinær åpningstid på rådhuset og på lørdager vil det være en kostnad forbundet med det. Vigselsmyndighet i kommunen Lovendringen innebærer at ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet skal gjennomføre vigsler. Ordførere og varaordførere får en direkte myndighet etter loven. I tillegg kan kommunestyret gi vigselsmyndighet til personer som er ansatt eller folkevalgt i kommunen. Med ansatt menes både fast ansatt og midlertidig ansatt. Beslutningen om hvem som skal ha vigselsmyndighet, i tillegg til ordfører og varaordfører, skal tas av kommunestyret selv og kan ikke overlates til andre. Kommunen må vurdere hvem som er egnet for oppgaven. Det er ikke krav om særlig kompetanse eller erfaring. I lovforarbeidene blir det uttalt at det kan være hensiktsmessig at det også tilbys vigslere som er politisk nøytrale. En kommunal vigsler kan gjennomføre en vigsel i hele landet. Uansett hvor vigselen gjennomføres, handler vigsleren på vegne av den kommunen han er folkevalgt eller ansatt i, for eksempel når det gjelder regler for dekning av merutgifter for vigsleren. Vedlegg 1 Rundskriv om kommunale vigsler 2 Forskrift om endring i forskrift om registrering og melding av vigsel 3 Forskrift om kommunale vigsler Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Kommunestyret må beslutte hvorvidt det skal delegeres vigselsmyndighet til andre enn ordfører og varaordfører som har direkte myndighet etter loven. Det fastsettes slike rammer for det kommunale vigselstilbudet: - Kommunale vigsler kan finne sted i kontortiden (09:00 15:00) mandag fredag. Vigselstidspunktet fastsettes etter dialog mellom brudefolket og vigsler. - Kommunale vigsler utenom ovennevnte tider må avtales med vigsler, og da senest 2 måneder før vigslen. 2

105 Vigsler i kommunal regi finner sted på rådhuset: Det åpnes for at vigsler kan utføres annet sted etter særskilt avtale med vigsler. Dersom annet vigselssted medfører økte kostnader må disse dekkes av brudeparet. Det administrative ansvaret for vigselsordningen delegeres til rådmannen. Rådmannen gis i oppgave å tilrettelegge for at vielsene kan finne sted innenfor verdige rammer. Begrunnelse Det er forutsatt at kommunene omgående starter arbeidet med å planlegge det kommunale tilbudet. Dette med sikte på å kunne gjennomføre vigsler i kommunal regi fra og med årsskiftet 2017/

106 Rundskriv Nr. Dato Q-11/ september 2017 Kommunale vigsler Kort om inngåelse av ekteskap Ekteskap blir inngått ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede skal de erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk. Før ekteskapet kan inngås må ekteskapsvilkårene prøves. Det vil si at det skal kontrolleres at de som skal gifte seg oppfyller vilkårene i ekteskapsloven. Det er folkeregistermyndigheten (skattekontoret) som prøver at ekteskapsvilkårene er oppfylt. Lovendring Fra 1. januar 2018 overtar kommunene ansvaret for borgerlige vigsler. Bestemmelsene om inngåelse av ekteskap følger av ekteskapsloven kapittel 3. Lovendringene som er vedtatt er (endringer i kursiv): 12 Vigslere Vigslere er: a) prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap. b) ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet. c) utsendt utenrikstjenestemann, jf. utenrikstjenesteloven 14. d) Sysselmannen på Svalbard. Sysselmannen kan delegere vigselsmyndighet til tjenestemenn ved sysselmannskontoret. e) særskilt vigsler oppnevnt av departementet i tilfeller der det er behov for det på grunn av lange avstander eller av andre grunner. Oppnevningen gjelder for fire år.